Padling i Draculas Transilvania

-Ved første øyekast trodde jeg vi var i Sveits, på grunn av de frodige dalene og de høye fjellene med rester av snø på toppen, men vi var i Romania, skriver Kim og Harald!

Padle i klatreparadis!
Etter å ha kjørt flere timer i flott fjellandskap på kronglete, smale veier, ankom vi Ceahlau, en liten bygd ved innsjøen Bicaz, på foten av Ceahlau Mountain, som er blant de høyeste fjellene i Karpatene. Ceahlau National Park er hyppig besøkt av turgåere og klatrere, men vi ønsket selvfølgelig å padle på innsjøen. Ved første øyekast trodde jeg vi var i Sveits, på grunn av de frodige dalene og de høye fjellene med rester av snø på toppen. Vi hadde lyst å padle her to dager med teltovernatting og nyte naturen og stillheten.

For mye søppel!
Dessverre så vi raskt resultatet av det kraftige regnværet som har vært. Først en plastflaske, så enda flere. Og det luktet veldig spesielt der også. Vi saumfarte innsjøen og fant mange plastflasker som ble fraktet nedover innsjøen med strømmen. Da bestemte vi oss for droppe hele teltturen og heller ta en kveldstur på innsjøen. Det var ikke så veldig fristende å padle to dager i søppel.

Lakul Bicaz. Søppel i vannet så langt øyet kan se. Merkelig opplevelse å padle gjennom det.
Lakul Bicaz. Søppel i vannet så langt øyet kan se. Merkelig opplevelse å padle gjennom det.

Dette var den mest spesielle padleturen jeg noensinne har hatt med fantastisk flotte omgivelser og vakker og storslått natur, og søppel, overalt! Først trodde vi at det kun var plastflasker og at et plastdepot hadde blitt revet med vannmassene. Men så fant vi en sko, sofa, klær og til med noen døde griser, derav den spesielle lukten… Ufattelig trist å se. Fattige mennesker som hadde mistet sitt, og flott natur som har blitt forsøplet. Skulle deltaet til Danube, altså Donau, være like forurenset? Vi krysset fingre for at det ikke var tilfellet og satte kurs østover igjen mot deltaet.

På vei tilbake til Murighiol beundrer Harald froskene som hviler på liljebladene.
På vei tilbake til Murighiol beundrer Harald froskene som hviler på liljebladene.

4 dagers padletillatelse
Og vi var heldig! Vi så ingen tydelige tegn på oversvømmelse i Donau-deltaet, og kunne derfor lage en padleplan for de neste dagene. På informasjonssenteret i Tulcea ordnet vi en «permit» som tillot oss å være i deltaet fire dager. Her samlet vi også informasjon om de forskjellige rutene vi kunne padle og hvor lange avstander det er mellom mulige overnattingssteder. Vi fant en passende rute som skulle være 48 kilometer, totalt over to døgn, akkurat passe. Vi kjøpte inn nok mat og drikke, pakket og var klar til å starte turen morgen etter.

Harald prøver å finner ut hvor smal kanalen kommer til å bli. Klarer vi å padle gjennom den?
Harald prøver å finner ut hvor smal kanalen kommer til å bli. Klarer vi å padle gjennom den?

Motstrøms, motvinds og i stekende sol
Allerede tidlig om morgen stekte sola og vannet reflekterte varmen. Vi startet med å padle ut av kanalen ved havnen og krysset Saint George Branch, en av Donaus mange hovedårer. Det var motstrøms, motvinds og i stekende sol. Allerede da kjente jeg at hodepinen forverret seg; jeg takler ikke varmen så godt. Heldigvis nådde vi Uzlina, ei lita bygd allerede etter fem kilometer, og vi fikk lov å komme i land ved et hotell som hadde kald drikke og smertestillende!

Da har vi kommet til Crişan hvor vi skal overnatte. Vi trenger bare å padle motstrøms på Sullinaarmen. Det viste seg å være tøffere enn antatt.
Da har vi kommet til Crişan hvor vi skal overnatte. Vi trenger bare å padle motstrøms på Sullinaarmen. Det viste seg å være tøffere enn antatt.

Et eventyr i vakker natur
Etter en forfriskende pause fortsatte vi vårt eventyr inn i deltaets vakre natur. Vi padlet fortsatt motstrøms, men det merket vi lite til siden elveutløpet besto av mange trange kanaler. Og jo lengre vi padlet, jo trangere og stillere ble det. Det var ingen motorbåter som valgte å kjøre her, så vi var alene i den storslåtte naturen. Det var lett å forstå hvorfor Donau delta står på Unesco’s World Herritage liste.
Vi padlet mellom liljene hvor mange frosker hvilte, og hvor ibiser fisket side om side med hegrer og isfugler. Noen passasjer var så trange at vi så vidt klarte å navigere kajakken vår mellom høye siv, for det så åpnet igjen til en bredere kanal som gikk over til en diger innsjø. Her var det et yrende fugleliv og vi padlet stille og rolig forbi mektige pelikaner som stirret på oss like mye som vi stirret på dem. For et syn!

Kim klarer å komme tett inn på pelikanene på Lakul Isac. Den hvite pelikanen er et symbol på Danube delta. Mer enn halvparten av bestanden befinner seg her.
Kim klarer å komme tett inn på pelikanene på Lakul Isac. Den hvite pelikanen er et symbol på Danube delta. Mer enn halvparten av bestanden befinner seg her.

Fant campen utslitt, men fornøyd!
Etter å ha padlet 24 km ankom vi Crişan hvor vi skulle overnatte. Først måtte vi løfte kajakken over veien, for så å padle 800 meter motstrøms på Sulinaarmen.

Her var det mye båttrafikk, og de tok ikke noe hensyn til oss! Jeg ga alt jeg hadde av krefter, men følte fortsatt ikke at jeg beveget meg oppover elven i det hele tatt! Sulten, utslitt men fornøyd fant vi campingplassen vår. Vi satte opp telt, lagde mat og nøt et glass rødvin mens vi lyttet på froskenes sang under stjernehimmelen.

Nesten for varmt
Dagen etterpå padlet vi en lang og variert strekning tilbake til havnen i Murighiol. Ut fra kartet vi fikk i Tulcea, skulle turen være på omtrent 24 kilometer. Igjen startet vi i stekende sol og prøvde å padle mest mulig i skyggen. Det ble en del dukkerter underveis for å kjøle oss ned og vi padlet rolig for ikke å bli overopphetet. Den verste strekningen var midt på dagen, hvor landskapet åpnet seg og hvor det nesten ikke var noe skygge å finne.

Strømmen var for sterk!
Etter mange kilometer på vannet begynte vi å lure på når vi skulle være fremme. Vi hadde jo padlet sånn 20 kilometer allerede, og visste at siste strekningen var fem kilometer motstrøms på hovedåren Saint George. Hvor ble det av den? På GPS`en viste det seg at det fortsatt var rundt ti km igjen før vi nådde den. Heldigvis hadde vi nok mat og drikke med oss, og etter en god pause fikk vi blodsukkernivået opp igjen og vi padlet videre i et nesten tropisk landskap.

Vi padler inn i Lakul Isac med sitt yrende fugleliv.
Vi padler inn i Lakul Isac med sitt yrende fugleliv.

 

Endelig, etter 33 kilometer, kom vi til hovedåren. Klokka var 18 og kveldssola farget himmelen rosa. Hva nå? Klarer vi å padle fem km til motstrøms tilbake til havnen? Sannsynligvis ikke før mørket faller inn. Vi ga det et ærlig forsøk, men strømmen var for sterk, vi var slitne og mørket kom for fort. Da søkte vi hjelp hos noen rumenere som jobbet med å bygge et hotell ved elvebredden. Eieren ønsket oss velkommen på land og bestilte vanndrosje til oss. Det viste seg å være ti kilometer igjen til havnen, så det hadde vi uansett ikke klart. Mens vi ventet fikk vi kald vann, hjemmelaget suppe og brød, og attpåtil en flaske hjemmelaget likør i gave fra vertinnen!

Flotte, hjertevarmende Rumener som ga oss mat og drikke mens vi ventet på vanndrosje.
Flotte, hjertevarmende rumenere gav oss mat og drikke mens vi ventet på vanndrosjen!

Avsluttet med vanndrosje!
Så kom vanndrosjen, og full av varme følelser og takknemlighet føk vi av gårde mot havnen. Vi hadde padlet 58 kilometer på to dager i stekende varme. Sliten, men stappet med flotte minner av storslått natur, ramlet vi inn i bobilen vår. Et glass likør på sengekanten gjorde susen og vi sov som Tornerose!
Hvis du noensinne reiser østover, så må du bare prioritere en tur på Donau-deltaet!

Utlandet leverer!
Nå på seinhøsten kan du lese mange reisebeskrivelser av padleturer i utlandet, skrevet av magasinet Padlings lesere, samt den nye redaktøren, for å gi nettopp deg inspirasjon til den kommende sommers utenlandspadling! Klikk på fanen «Inspirasjon fra Utlandet» øverst i denne artikkelen, så popper det opp en hel haug av inspirernde  utenlands padleturer!
HER kan du lese hvordan Instagram gjorde at Kristoffer padlet i Kuwait!

Takket være en følger på Instagram, fikk Kristoffer Vandbakk muligheten til å padle i Kuwait! Foto: Kristoffer Vandbakk/privat.