Ledelse for kursholdere og turledere. Del 3: Uønskede hendelser!

I de to forrige artiklene så vi på hvordan vi foretar forberedelser for turen ved å både samle inn og gi ut relevant informasjon til deltakerne. Huskeregelen SHEETS kan være èn måte å gjøre dette på. Denne informasjonen er vesentlig å bruke taktisk ved eventuell delegering av oppgaver i løpet av turen, slik at rett person blir satt på jobben. Vi så også på hvordan CLAP kan være en nyttig modell å anvende til praktisk turledelse.

I denne artikkelen skal vi se på hvordan vi systematisk kan tilnærme oss uønskede hendelser som for eksempel velt, skadet utstyr eller padler.

Hvordan skal man tilnærme seg en stressende og tilsynelatende kaotisk situasjon?

Som en del av briefingen bør man gå gjennom hva deltakerne skal gjøre ved uønskede hendelser. Her kan STOP være en nyttig og enkel huskeregel for deltakerne.

STOP:
Stopp all aktivitet og snu kajakken opp mot vinden/bølgene/strømmen. Avvent beskjed fra turlederen.
Tenk på om du selv er trygg, hvis nei, gjør noe med det. Tenk så på om resten av gruppa er trygg, tenk til slutt på om den som trenger hjelp er trygg.
Observer mot turlederen og avvent beskjed.
Praktiser beskjeden fra turlederen hvis du vurderer dette som trygt.

STOP skal hindre adrenalin-styrte reaksjoner hos deltakerne. For å unngå at andre stuper inn i en allerede kaotisk situasjon, er det viktig at du som turleder har kontroll og dirigerer redningen. Ved å fysisk og mentalt stoppe opp og snu kajakken opp mot rådende forhold, aktiviseres deltakerne slik at de unngår å passivt drive av gårde. Det kan hende du trenger de andre deltakerne til å løse oppgaver, så det å ha de  i nærheten er helt vesentlig.

Som turleder bør du være kjent med effekten av adrenalin og hvordan du kan hindre at dette påvirker deg og deltakerne

Som turleder må du prioritere egensikkerhet først, deretter de som ikke er direkte involvert i den uønskede hendelsen og så til slutt den som er direkte involvert. Dette er ikke så intuitivt, men veldig logisk da du og andre kun kan hjelpe når dere selv er trygge.

Som turleder kan man bruke SAFER som en huskeregel eller prinsipp ved uønskede hendelser. SAFER står for:
Stop: Stopp all aktivitet, be deltakerne snu baugen opp mot rådende forhold.

Assess: Vurder hva som har skjedd og hva som må gjøres. Vurder egensikkerhet, gruppas sikkerhet og sikkerheten til den som trenger hjelp. Kan den som trenger hjelp løse dette selv? Må du bruke noen av deltakerne? Hvis ja, hvem? Trenger du ekstern hjelp?

Formulate: Formuler en plan. I noen tilfeller trenger du en kortsiktig mikroplan for umiddelbar redning og en langsiktig makroplan for transport til land. Disse to planene kan ofte iverksettes samtidig. Det å delegere en scoop av person med skulder ute av ledd, kan iverksettes samtidig som to deltakere forbereder tauing og en tredje melder i fra til nødtjenestene.

Execute: Iverksett mikroplan og makroplan samtidig. Deleger oppgaver og unngå detaljarbeid for å beholde ledelsen. I det øyeblikket du begynner med detaljarbeid har du i prinsippet mistet kapasitet til å lede og holde oversikt. Din jobb er først og fremst å produsere oversikt, kontroll og ledelse. Mikroplanen bør bestå av en gradvis økende kompleksitet i måten redningen blir utført på. Dette betyr at man først forsøker den enkleste formen for redning. Hvis dette ikke fungerer kan man gradvis øke bruken av ressurser (deltakere + utstyr) for å utføre redningen. Dette gjøres for å unngå ytterligere uønskede hendelser da komplekse redninger har et større potensiale til å feile enn enkle redninger.

 

Kommunikasjon kan forenkle og tidlig løse problemet.

Fra redningstjenester i Norge og internasjonalt kan vi lære at huskeregelen Preach, Throw, Reach, Go kan benyttes:

Preach: Forsøk først å snakke personen ut av problemet. Svarer personen på muntlig kommunikasjon? Hvis ja, kan personen selv komme seg ut av det farlige området? Hvis personen ikke svarer på muntlig kommunikasjon, er personen ved bevissthet? I alle uønskede hendelser vil det være nyttig å først forsøke å opprette kommunikasjon med den som trenger hjelp. Dette tar noen sekunder og nytten av dette kan være at man unngår å engasjere andre deltakere i en redning. Ved å først snakke med personen kan man hjelpe personen til å orientere seg om hvor det er trygt å være. En stresset person som ligger i vannet kan ha tunnelsyn og begrenset synsfelt på grunn av at øynene er 10 cm over vannoverflaten. Du som sitter i kajakken har bedre oversikt, så det å fortelle i hvilken retning personen skal bevege seg i er helt klart nyttig. Ved å alltid først bruke muntlig kommunikasjon, finner du raskt ut om personen selv kan svømme ut med kajakken og utføre en egenredning. Hvis ja, så er hendelsen over og en debrief vil være det eneste som gjenstår å gjøre.

Throw: Hvis preach ikke fungerer kan man gå et steg opp og øke kompleksiteten. Det å bruke en kasteline for å nå personen kan være en løsning. Å kaste fra kajakken er dessverre ganske begrenset da mange kun greier å kaste to-tre meter foran baugen på egen kajakk. Å kaste fra land er mer effektivt men det fordrer selvsagt at man makter å trygt lande på land eller at man allerede har satt opp sikkerhet på land.

Reach: Hvis ovenfor tiltak ikke fungerer kan man forsøke å fysisk nå personen. Her kan man sende inn en padler eller svømmer for å utføre en ekstraksjon. Det å feste en line på denne personen vil være en måte å øke sikkerheten og garantere at du får personen ut igjen. Den som blir sendt inn i kajakk bør i mange tilfeller rygge inn slik at han/hun har oversikt over rådende forhold og god padlekraft til å padle forover og ut av det farlige området. I krevende forhold kan en god svømmer være tryggere enn å sende inn en padler. Svømmeren blir ikke påvirket av brytende bølger og vind på samme måte som en kajakk. Svømmeren bør i alle tilfeller ha en line festet på seg slik at han/hun kan få dra-hjelp ut igjen.

Go: I de tilfellene preach, throw og reach ikke er mulig må ekstern hjelp tilkalles. To av de mer vanlige måter å tilkalle hjelp på er å ringe 120 for å tilkalle nødhjelp på sjøen eller å bruke «mayday» som nødsignal på VHF.

– Review: Evaluer mikro og makroplanen kontinuerlig. For å unngå en rekke beslutningsfeller bør man være kritisk til egen plan og hele tiden spørre seg selv om nå-situasjonen er den beste mulige eller om det finnes bedre måter å gjøre ting på. Etter at hendelsen er over er det nyttig for alle at du går gjennom hendelsen i kronologisk rekkefølge. Deltakerne må også få tid og mulighet til å si det de ønsker i forbindelse med hendelsen. På denne måten kan du som turleder der og da formidle til alle hva som faktisk skjedde, samt ta giften ut av eventuelle sterke følelser hos deltakere. En slik debrief handler om ærlighet, fakta og rom for kommunikasjon.

Hyppig og korte øvelser på konkrete prosedyrer og prinsipper leder til at ferdigheter utvikles og holdes ved like.

 

Noen uønskede hendelser har potensialet til å øke stress, adrenalin og der-tilhørende reduksjon av kognitiv tankekraft. Du som turleder bør være kjent med effekten av adrenalin og ha en prosedyre som fungerer under stress. Det er derfor nyttig å gjøre seg kjent med velprøvde prosedyrer og å øve på disse. Uten øving blir resultatet i en reel situasjon med reelt stress ofte dårlig.  Alle disse huskereglene jeg beskriver er laget for å assistere brukeren til å samle tankene og prioritere gjøremål i en stresset situasjon. De er også nyttige for å konkretisere prosedyrer. Denne konkretiseringen er vesentlig slik at vi kan snakke sammen om temaet på en fornuftig måte.  De er ikke ment å begrense deg som turleder. Denne artikkelen gir deg kun ett perspektiv på temaet og det finnes garantert andre måter å se på dette temaet. I alle «skarpe» yrker hvor risiko og stress kan være en del av arbeidet, benyttes ulike huskeregler for å bistå og hjelpe. Det vi har sett på i denne artikkelen må øves på for å ha god effekt. Hyppig og kortvarige øvelser er bedre enn sjeldne og langvarige øvelser. Bruk heller noen få minutter på et konkret tema og gjør det ofte.

 

Som turleder er det nyttig å ta kurs innen livredning og førstehjelp for å forstå hvordan grunnleggende ferdigheter utgjør en stor forskjell.