Ledelse for kursholdere og turledere. Del 3: Uønskede hendelser!

I de to forrige artiklene så vi på hvordan vi foretar forberedelser for turen ved å både samle inn og gi ut relevant informasjon til deltakerne. Huskeregelen SHEETS kan være èn måte å gjøre dette på. Denne informasjonen er vesentlig å bruke taktisk ved eventuell delegering av oppgaver i løpet av turen, slik at rett person blir satt på jobben. Vi så også på hvordan CLAP kan være en nyttig modell å anvende til praktisk turledelse.

I denne artikkelen skal vi se på hvordan vi systematisk kan tilnærme oss uønskede hendelser som for eksempel velt, skadet utstyr eller padler.

Hvordan skal man tilnærme seg en stressende og tilsynelatende kaotisk situasjon?

Som en del av briefingen bør man gå gjennom hva deltakerne skal gjøre ved uønskede hendelser. Her kan STOP være en nyttig og enkel huskeregel for deltakerne.

STOP:
Stopp all aktivitet og snu kajakken opp mot vinden/bølgene/strømmen. Avvent beskjed fra turlederen.
Tenk på om du selv er trygg, hvis nei, gjør noe med det. Tenk så på om resten av gruppa er trygg, tenk til slutt på om den som trenger hjelp er trygg.
Observer mot turlederen og avvent beskjed.
Praktiser beskjeden fra turlederen hvis du vurderer dette som trygt.

STOP skal hindre adrenalin-styrte reaksjoner hos deltakerne. For å unngå at andre stuper inn i en allerede kaotisk situasjon, er det viktig at du som turleder har kontroll og dirigerer redningen. Ved å fysisk og mentalt stoppe opp og snu kajakken opp mot rådende forhold, aktiviseres deltakerne slik at de unngår å passivt drive av gårde. Det kan hende du trenger de andre deltakerne til å løse oppgaver, så det å ha de  i nærheten er helt vesentlig.

Som turleder bør du være kjent med effekten av adrenalin og hvordan du kan hindre at dette påvirker deg og deltakerne

Som turleder må du prioritere egensikkerhet først, deretter de som ikke er direkte involvert i den uønskede hendelsen og så til slutt den som er direkte involvert. Dette er ikke så intuitivt, men veldig logisk da du og andre kun kan hjelpe når dere selv er trygge.

Som turleder kan man bruke SAFER som en huskeregel eller prinsipp ved uønskede hendelser. SAFER står for:
Stop: Stopp all aktivitet, be deltakerne snu baugen opp mot rådende forhold.

Assess: Vurder hva som har skjedd og hva som må gjøres. Vurder egensikkerhet, gruppas sikkerhet og sikkerheten til den som trenger hjelp. Kan den som trenger hjelp løse dette selv? Må du bruke noen av deltakerne? Hvis ja, hvem? Trenger du ekstern hjelp?

Formulate: Formuler en plan. I noen tilfeller trenger du en kortsiktig mikroplan for umiddelbar redning og en langsiktig makroplan for transport til land. Disse to planene kan ofte iverksettes samtidig. Det å delegere en scoop av person med skulder ute av ledd, kan iverksettes samtidig som to deltakere forbereder tauing og en tredje melder i fra til nødtjenestene.

Execute: Iverksett mikroplan og makroplan samtidig. Deleger oppgaver og unngå detaljarbeid for å beholde ledelsen. I det øyeblikket du begynner med detaljarbeid har du i prinsippet mistet kapasitet til å lede og holde oversikt. Din jobb er først og fremst å produsere oversikt, kontroll og ledelse. Mikroplanen bør bestå av en gradvis økende kompleksitet i måten redningen blir utført på. Dette betyr at man først forsøker den enkleste formen for redning. Hvis dette ikke fungerer kan man gradvis øke bruken av ressurser (deltakere + utstyr) for å utføre redningen. Dette gjøres for å unngå ytterligere uønskede hendelser da komplekse redninger har et større potensiale til å feile enn enkle redninger.

 

Kommunikasjon kan forenkle og tidlig løse problemet.

Fra redningstjenester i Norge og internasjonalt kan vi lære at huskeregelen Preach, Throw, Reach, Go kan benyttes:

Preach: Forsøk først å snakke personen ut av problemet. Svarer personen på muntlig kommunikasjon? Hvis ja, kan personen selv komme seg ut av det farlige området? Hvis personen ikke svarer på muntlig kommunikasjon, er personen ved bevissthet? I alle uønskede hendelser vil det være nyttig å først forsøke å opprette kommunikasjon med den som trenger hjelp. Dette tar noen sekunder og nytten av dette kan være at man unngår å engasjere andre deltakere i en redning. Ved å først snakke med personen kan man hjelpe personen til å orientere seg om hvor det er trygt å være. En stresset person som ligger i vannet kan ha tunnelsyn og begrenset synsfelt på grunn av at øynene er 10 cm over vannoverflaten. Du som sitter i kajakken har bedre oversikt, så det å fortelle i hvilken retning personen skal bevege seg i er helt klart nyttig. Ved å alltid først bruke muntlig kommunikasjon, finner du raskt ut om personen selv kan svømme ut med kajakken og utføre en egenredning. Hvis ja, så er hendelsen over og en debrief vil være det eneste som gjenstår å gjøre.

Throw: Hvis preach ikke fungerer kan man gå et steg opp og øke kompleksiteten. Det å bruke en kasteline for å nå personen kan være en løsning. Å kaste fra kajakken er dessverre ganske begrenset da mange kun greier å kaste to-tre meter foran baugen på egen kajakk. Å kaste fra land er mer effektivt men det fordrer selvsagt at man makter å trygt lande på land eller at man allerede har satt opp sikkerhet på land.

Reach: Hvis ovenfor tiltak ikke fungerer kan man forsøke å fysisk nå personen. Her kan man sende inn en padler eller svømmer for å utføre en ekstraksjon. Det å feste en line på denne personen vil være en måte å øke sikkerheten og garantere at du får personen ut igjen. Den som blir sendt inn i kajakk bør i mange tilfeller rygge inn slik at han/hun har oversikt over rådende forhold og god padlekraft til å padle forover og ut av det farlige området. I krevende forhold kan en god svømmer være tryggere enn å sende inn en padler. Svømmeren blir ikke påvirket av brytende bølger og vind på samme måte som en kajakk. Svømmeren bør i alle tilfeller ha en line festet på seg slik at han/hun kan få dra-hjelp ut igjen.

Go: I de tilfellene preach, throw og reach ikke er mulig må ekstern hjelp tilkalles. To av de mer vanlige måter å tilkalle hjelp på er å ringe 120 for å tilkalle nødhjelp på sjøen eller å bruke «mayday» som nødsignal på VHF.

– Review: Evaluer mikro og makroplanen kontinuerlig. For å unngå en rekke beslutningsfeller bør man være kritisk til egen plan og hele tiden spørre seg selv om nå-situasjonen er den beste mulige eller om det finnes bedre måter å gjøre ting på. Etter at hendelsen er over er det nyttig for alle at du går gjennom hendelsen i kronologisk rekkefølge. Deltakerne må også få tid og mulighet til å si det de ønsker i forbindelse med hendelsen. På denne måten kan du som turleder der og da formidle til alle hva som faktisk skjedde, samt ta giften ut av eventuelle sterke følelser hos deltakere. En slik debrief handler om ærlighet, fakta og rom for kommunikasjon.

Hyppig og korte øvelser på konkrete prosedyrer og prinsipper leder til at ferdigheter utvikles og holdes ved like.

 

Noen uønskede hendelser har potensialet til å øke stress, adrenalin og der-tilhørende reduksjon av kognitiv tankekraft. Du som turleder bør være kjent med effekten av adrenalin og ha en prosedyre som fungerer under stress. Det er derfor nyttig å gjøre seg kjent med velprøvde prosedyrer og å øve på disse. Uten øving blir resultatet i en reel situasjon med reelt stress ofte dårlig.  Alle disse huskereglene jeg beskriver er laget for å assistere brukeren til å samle tankene og prioritere gjøremål i en stresset situasjon. De er også nyttige for å konkretisere prosedyrer. Denne konkretiseringen er vesentlig slik at vi kan snakke sammen om temaet på en fornuftig måte.  De er ikke ment å begrense deg som turleder. Denne artikkelen gir deg kun ett perspektiv på temaet og det finnes garantert andre måter å se på dette temaet. I alle «skarpe» yrker hvor risiko og stress kan være en del av arbeidet, benyttes ulike huskeregler for å bistå og hjelpe. Det vi har sett på i denne artikkelen må øves på for å ha god effekt. Hyppig og kortvarige øvelser er bedre enn sjeldne og langvarige øvelser. Bruk heller noen få minutter på et konkret tema og gjør det ofte.

 

Som turleder er det nyttig å ta kurs innen livredning og førstehjelp for å forstå hvordan grunnleggende ferdigheter utgjør en stor forskjell.

 

 

 

 

 

 

                    

 

Kajakk-kadaveret!

Brudd i skroget, brudd i dekket, skadet kjølkasse, sprekkdannelse på over en meters lengde mellom skrog og dekk, for å nevne noe. I denne artikkelen ser man i praksis hvor imponerende sterk en glassfiberkajakk kan være selv når bølgene løfter den opp og kaster den førerløst ned i berget gang etter gang!

Kajakken hadde en 1-meter lang sprekk mellom skrog og dekk. Her kunne man stille hånden inn! Foto: Vidar Aasgård.

Hva skjedde?
Når man får levert et kadaver av en kajakk med forespørsel om den kan repareres så spør jeg alltid hva som har skjedd? Hvordan klarte du dette? Skal innrømme at denne kajakken ikke var det vakreste synet da den ankom hjem til meg, så spørsmålene denne gangen dreide seg også om hvordan det hadde gått med padleren som satt i kajakken!
Da kursgjengen på et ISKGA Incident Management kurs skulle øve under røffe forhold ved Bramskjæra nær Nevlunghavn i oktober i fjor ble de under gjennomføringen overrasket av noen ekstra høye sett med bølger. Bølgene slo inn i en smal bukt der det var flere kajakker og personer. Det var et planlagt velt, men de tette settene med rundt 2 meter høye bølger gjorde at å redde den velta padleren ikke var mulig fra sjøsiden. Tross heftige bølger kom padleren seg i land, men uten å få med kajakken. Kajakken var fylt med vann, og ble gang etter gang løftet rundt to meter opp i luften for så å bli kastet mot bergene. Ved noen anledninger ble den kastet ned i en kløft der den ble hengende på baugen og akterenden, mens bunnen var fri.

Skadeomfanget
Da padleren fikk kajakken opp på land, ble diverse skader tapet og kajakken padlet hurtigst mulig til land. Det lakk da inn vann flere steder. Status var at spissen i både baug og akter var knekt 20-30 centimeter innover mot sittebrønnen. Skroget under setet var knust. Det var hull gjennom skroget på den ene siden bak på kajakken, og det var en rundt 1 meter lang sprekk i overgangen mellom skroget og toppdekket. Og dekket hadde fått striper etter skraping. Du ser det for deg, ikke sant?

Det var skader og brudd i begge ender av kajakken. Foto: Vidar Aasgård.

Heldigvis var den i glassfiber!
Som nevnt, det var ikke den peneste kajakken jeg har sett der den låg med alle sine skavanker og sår på biltaket. Et ordentlig kajakk-kadaver av en ny NDK Romany Surf. Padleren stod ved siden av og var spent på om kadaveret bare skulle kjøres rett til søppelplassen eller om det var noe jeg kunne gjøre noe med!
Mange sier at plastkajakker er best til den typen padleaktivitet, fordi de skal tåle så mye i forhold til glassfiber og at man må være så forsiktig med glassfiber, men etter å ha jobbet i 30 år med fibre innen marin sektor, så ble jeg faktisk glad for at kajakken var i glassfiber! Det er nemlig slik at det meste av ting bygget i fiber går an å fikse.

Ikke mye utstyr, bare tid. MASSE TID!
Da vi hadde tatt kajakken ned fra biltaket og fått studert den litt, så jeg straks at her var det lys i tunellen selv om det denne gang var langt frem til lyset! Det var ikke så mye utstyr eller mange nye deler som skulle til for å reparere, men det ville ta tid. Masse tid!

Mye å ta tak i! Foto: Vidar Aasgård.

Hvordan griper vi an dette?
Først av alt var det å demontere hele kajakken for dekksutstyr, luker og skegg. Deretter måtte jeg få tilbake integriteten til kajakken slik at den var mulig å jobbe med på skikkelig måte. Her måtte jeg rette opp skrog og dekk så dette var linjert og ikke skrudd, slipe alle bruddflater for så å lime alle delene sammen igjen, del for del. Etter at alt var limet til en hel del, måtte jeg merke opp områdene som hadde brudd, slipe ned laminat og starte den møysommelige prosessen med å bygge opp nye laminater. Der det var hull i skroget laget jeg en forskaling med kombinasjonen av tape og sidene i en spylervæskeplastkanne.

Stygge sår i kajakkdekket! Foto: Vidar Aasgård

Viktige momenter!
Det er et par områder som er svært viktige når man holder på med noe såpass omfattende. Det viktigste momentet er å gjenopprette kajakkens interne styrke slik at den holder rett fasong under sammensettingen av delene. Videre er det å sjekke at kajakken ikke har fått en vridning i skroget under herjingen. En vridning i skroget vil påvirke kajakkens retningsstabilitet under padling.
Det er nok mulig at denne jobben med oppretting av en kajakk som er så mye deformert ikke er den enkleste «dette fikser du selv»-saken, men dersom man kan bruke en laser eller en snor langs senter av skrog og dekk, så kommer en nok i fra dette også. Ser vi ellers vekk fra akkurat dette punktet så er alle de andre prosessene helt innafor å gjøre hjemme, med en del tålmodighet og struktur!

Kajakken var uten padler, men full av vann da bølgene løftet den rundt 2 meter opp for så å smelle den ned i berget. Dette ble resultatet på undersiden! Foto: Vidar Aasgård.

Beskrivelse av jobb
Kajakken ble fikset fra både innside og utside. Grunnen til at jeg også måtte ta deler av fiber-reparasjonene fra utsiden er at det er få av oss som kommer seg fysisk inn i en rund luke fra NDK, og i tillegg skal kunne utføre arbeidsoppgavene når du først er på innsiden.
Utfordringen med å ikke kunne ta alt fra innsiden er at en kan risikere og få for liten høydeforskjell mellom nytt laminat og toppen på gammel gelcoat. Dette vil, når en begynner å slipe ned gelcoaten en har lagt på skaden, kunne gi fargenøyanser siden gelcoaten ikke blir tykk nok der reparasjon er foretatt.
Det finnes alltid løsninger for å unngå dette, men spørsmålet er om dette er verd kostnaden og arbeidet? Setter du vekk arbeidet så vil du fort nærme deg kostnaden av en ny kajakk. Padlerens valg falt på å leve med de fargenyansene, som han omtaler som minimale, minnerike og sjarmerende!

Alternativ løsning
Skulle vi fått denne kajakken til å se 100 % ut som en ny, så ville nok en lakkering vært det rette valget.

Tøffeste skuta i klassen!
Kajakk-kadaveret, som kajakken har fått som kallenavn etter hendelsen, har en spesiell historie å fortelle. Det er jo ekstremsport den har vært igjennom! Om det vises litt etter reparasjonene så er vel det helt ok, for hva er vel tøffere enn å kunne underbygge historien med å vise til reparerte skader på skroget?!
Jeg vil foretrekke å kalle Kajakk-kadaveret for «Tøffeste skuta i klassen», for det skal noe til å stå imot de kreftene den er blitt utsatt for!
Jeg ønsker «Tøffeste skuta i klassen» masse lykke til på alle verdens hav og nok en gang promotere at «er det gjort i fiber er det (nesten) alltid håp».

God som ny! Foto: Laila Reigstad.

Reparasjonsspalten vår har blitt veldig populær! Det ser vi på hvor mye den er lest her på nett. I tillegg har Vidar Aasgård fått en del henvendelser fra dere padlere der ute. Det er flott med dialog!

Vidar anbefaler at du har kjølstripe på kajakken din.
Her kan du lese hvorfor og hvordan du får satt på, eller skiftet ut den gamle, kjølstripen på kajakken din!

Her er de 10 finalebildene!

Gjennom året har vi hatt fotokonkurranse gående i magasinet Padling, og dermed også her på nettsidene. Det er kommet inn rundt 80 bilder og vi kan røpe at de fleste av disse er mobilbilder som er tatt for å beskrive stemningen der og da. Akkurat slik det er når man er på padletur og omgivelsene gjør at man blir betatt, salig og glad!

32 utvalgte bilder
Av de rundt 80 bildene som dere padlere har sendt inn, har redaksjonen i magasinet Padling fortløpende valgt ut bilder. Noen av disse bildene er havnet i årets fire magasiner, og noen er kommet inn etter at septembermagasinet gikk i trykken. Tilsammen har vi da 32 utvalgte bilder!

Vår mann innen film og foto på padletur!
Om du leser magasinet Padling, eller om du leser mest her digitalt på Padlesiden, så kjenner du til at en fast spalte nå i 2022, har vært film og fotospalten til Tomasz Furmanek. Han har gjennom året lært oss om smart bruk av mobiltelefonkamera, GoPro, 360-kameraer og speilreflekskameraer, samt allskens artige tilbehør til disse, som passer for oss som er i nærheten av (salt)vann. Vi sendte Tomasz de 32 bildene og ba han om plukke ut 10 av dem som skulle videre til en semifinale.
Det viste seg å være litt vanskelig, så han valgte ut 16 bilder til semifinalen!

Tomasz Furmanek, vår mann med fast spalte om film og foto på padletur i magasinet Padling, har valgt ut semifinalistene i Fotokonkurransen 2022! Foto: Laila Reigstad

Finalebildene
Vi henvendte oss derfor videre til Hege Eian i Eian Fritid, fordi det nettopp er Eian Fritid som har gitt den gjæve premien, nemlig en Ursuit tørrdrakt til en verdi av 9900 kroner!
Hege kikket gjennom bildene og var helt enig med Tomasz; bildene skildrer alle sammen gode stemninger på padleturer, om det er solnedgang, snøvær, brottpadling, møte med seler, om det er stemningen i teltleiren etter en dag i kajakken, eller om det er et kaldt og nedrimet landskap du glir gjennom med kajakken. Men, Hege gjorde jobben, og nå sitter vi her med 10 finalebilder! Nedenfor ser du alle de 10 finalistbildene inkludert hvem som har tatt de og hvor de er tatt.

Hege Eian i Eian Fritid valgte ut de 10 bildene som går til finalrunden i magasinet Padlings Fotokonkurranse 2022. Se finalen live på FB Padlesiden fredag 11. november kl 19. Foto: Laila Reigstad.

Livesending fredag 11. november kl 19
Disse 10 bildene tar vi med oss når vi i magasinet Padling fredag 11. november drar til Eians butikk i Mjøndalen. Vinneren skal kåres på en livesending som vi starter kl 19.

Følg med på Facebook!
Livesendingen sendes på vår Facebook-side PADLESIDEN. Der vil du møte Hege Eian og du vil få se hvilken Ursuit-drakt som er premien og høre om hvorfor Eian har nettopp denne drakten i sitt sortement. Og så kårer vi vinneren, og forhåpentligvis klarer vi å ringe live til vedkommende!

Dette er premien, en Ursuit tørrdrakt i din størrelse, til verdi av 9900 kroner, gitt av Eian Fritid! Foto: produsent.

Kom til Eian Fritid!
Dersom du er i nærheten, eller har lyst på en liten tur, så kom gjerne til Eian Fritid i Mjøndalen! Butikken har ekstra gode tilbud fra klokken 12 til klokken 20. Da får du også møte oss i redaksjonen.

Abonnenttilbud
Vi vil gjerne høre hva du synes om magasinet og padlesiden.no sitt nye innhold i dette året etter at det kom ny redaktør, ny type innhold, og nye samarbeidpartnere. Hører gjerne også fra deg om det er noe du vil lese mer om, eller noe nytt du har lyst at vi skal skrive om. Vi går et nytt år i møte med nye muligheter. Dere som kommer til butikken, eller som følger oss på livesendingen, vil også få det beste tilbudet på å bli abonnent på magasinet Padling og padlesiden.no. Standard pris er 549, men du får det til 399 kr i butikken denne dagen og altså om du følger livesendingen. Dette abonnementet inkluderer allr trykte magasiner i 1 år, alle digitale utgaver av magasinet helt tilbake til 2013, og tilgang til alt det nye stoffet som kommer her på nettsiden, mye av det kommer aldri i magasinet. Og ja, så får du også dette:
Som ny abonnent får du GRATIS med boken «Alt nybegynneren trenger å vite om havkajakk», et oppslagsverk om alt rundt det å være ny eller litt erfaren innen havkajakkpadling. Tegner du abonnement ila morgendagen på Eian Fritid, så får du boken med deg rett i hånden fra kl 18ish og utover til kl 20.

Vi gleder oss til vi ses i morgen, fredag!

I mellomtiden, scroll deg gjennom de ti finalebildene nedenfor!
Vi ønsker alle lykke til under kåringen i morgen kl 19 sammen med Hege på Eian Fritid!

1. FINALEBILDE
Innsender: Stefan Bracke

Her lufter Stefan grønlandskajakken etter vinterlagringen, og det motstrøms i sjøslusene på Lindås nord for Bergen! Her kan strømmen komme opp i 8 knop!

 

2. FINALEBILDE
Innsender: Cari Jeanine Knutsen

«-Er ikke dette et herlig øyeblikk?» skriver Cari, som foreviget det kyssende SUP-paret en sommerkveld i øyene vest for Bergen!

 

3. FINALEBILDE
Innsender: Vidar Aasgård

«-Hvor ble havet av?!» spør Vidar her!

 

4. FINALEBILDE
Innsender: Trine E.B. Lona

Dette stemningsfylte bildet tok Trine av sin 73 år gamle mor da de padlet og teltet på Søndre Årøy i Færder i oktober!

 

5. FINALEBILDE
Innsender: Tor Olav Olsen

Tor Olav padlet i Drammenselva i den blåe, fine tida rett etter at nysnø hadde lagt seg over landskapet!

 

6. FINALEBILDE
Innsender: Kim van Groningen

Kim tok dette bildet ved Helgøya i Mjøsa, et bilde som viser at det var svært lite vann i Mjøsa i år. Dermed så man vesentlig mer av bunnen og vannet var krystallklart!

 

7. FINALEBILDE
Innsender: Øystein Pilskog

«-Luftig!» skriver Øystein om denne opplevelsen der bildet er tatt ut av filmen fra hjelmkameraet til Roger Uggedal!

 

8. FINALEBILDE
Innsender: Merete Kvalsund

Merete tok dette stemningsfulle bildet i Hjørundfjorden en stille morgen i juni.

 

9. FINALEBILDE
Innsender: Rune Morten Hansen

Vinter? Vår? Sommer? Høst? Under brottpadling er det meste av utstyret det samme året rundt!

 

10. FINALEBILDE
Innsender: Liz Palm

Liz tok dette bildet fra stranden på Lista, en tur hun benevner som årets høydepunkt!

_____________________________________________________________________

Og hvem vant?

Jo, det kan du lese HER!

Her er vinneren av vår Fotokonkurranse 2022, iført premien han fikk overlevert i helga som var!

 

 

Septembermagasinet gikk i trykken i dag!

Norge er et langt og variert land både når det kommer til geografi og til klima, så høst- og vintersesongen i kajakken fortoner seg veldig ulikt alt etter hvor du bor. På et tidspunkt fortalte jeg en venn i Nord-Norge at jeg skulle vinterpadle. Min vinterpadling her blant øyene vest for Bergen er som regel snøfri og en 8-10 grader i lufta. Da lo nordlendingen høyt og utbrøt: «Det dær høres ut som sommerpadlinga vårres!»

Fellesnevnerer for vinteren!
I septembermagasinet forbereder vi høst- og vinterpadlingen, for selv om vi har ulike vintre så er det fellesnevnere. Det er mørkt om kveldene, sjøen er kald, andre trafikanter på sjøen forventer ikke at det kommer en gjeng kajakkpadlere, tørrdrakten må på, lanterner og lys må tas med, batteri må lades opp, og kroppen må holdes tørr og varm. Her ser du litt av det du kan lese om i septembermagasinet:

I magasinet kan du lese regler og tips til både å se og bli sett på mørkepadlingene! Foto: Laila Reigstad

Vi starter ut med mørket!
Vi har lest Sjøveisreglene og funnet ut hva som gjelder for lyssetting av kajakk og padler. Det finnes noen regler, men mye er opp til hver og en av oss. Vi vet at her er det delte meninger, og det er lov. Mye avhenger av hvor du padler, hvor mange som padler sammen, været, skydekket, båttrafikk, lys fra land og erfaringen til dem som padler. Tenk igjennom at det både er viktig ha lys for å bli sett, men også viktig å ha lys for å se. I tillegg har vi fått vår faste skribent Hallvard til å guide oss i hvordan man navigerer i mørket.

 

Velkjente padlere har omtalt sine favoritt-tørrdrakter!

20-siders kjøpsguide på tørrdrakter!
De aller fleste av oss bruker tørrdrakt med ull under om vinteren, men det er jo en jungel av tørrdrakter å velge mellom! For å hjelpe deg på vei, enten det er din første tørrdrakt du skal kjøpe, eller om du må ha deg en ny en, så har vi kontaktet 9 erfarne, velkjente og dyktige padlere innen ulike grener, for å be de komme med omtaler av sin favoritt tørrdrakt.
VI stiller krav til hvilke drakter som skulle omtales:
Draktene må være i salg her i landet og ikke være en utgående modell,
må komme fra en anerkjent produsent,
må være til salgs flere steder,
dekke ulike prisklasser,
og være brukt over tid av den som omtaler drakten!
Padlerne leverte tilbake ærlige vurderinger av draktene, både det de liker og det de savner, hvordan draktene oppfører seg til deres bruk, og hvor holdbar de har vært over tid. Dermed foreligger en 20-siders kjøpsveiledning til deg der du får konkrete tips basert på hva du skal bruke drakten til og hva du har lyst å bruke av peng. God tur inn i jungelen!

Vi har testet Garmins InReachMini! Foto: Laila Reigstad

Og det kommer mer praktisk stoff!
Hva med kniv, må man egentlig ha det med på padletur?
Vi dveler over temaet.

Og hva med kommunikasjon når mobilen ikke har dekning?
Du kan lese vår test av Garmins InReachMini, som vi har hatt med på øde turer i 2 år.

Hvordan ta unike bilder?
Vår faste spaltist innen foto, Tomasz, har allerede testet ut tre plattformer til ditt actionkamera slik at du lett finner hva du trenger for å ta de unike padlebildene du drømmer om!

Tør man jakte sjøfugl fra kajakk?

Vår padlende jeger Tore, guider deg til hvordan å lykkes på sjøfugljakt fra havkajakk.

Og hva med oss som har smadret skegg-kassen?

Har du også bumpet litt hardt med kajakken så trenger kanskje du også hjelp fra Vidar til å fikse skegg-kassen?

Og så får du tips til noe helt nytt på matfronten på padleturen!
I matspalten lager vi saftig 2-håndsburger og steiker pommes frites på svaberget for første gang. Det endret måltidet!

Pommes frites på padleturen? Det var første gang for oss også! Foto: Laila Reigstad.

Og, aldri et magasin uten turinspirasjon!
Vi har packraftet hele Akerselva, fra Maridalsvannet til Munchmuseet, og vi digget denne urbane og varierte turen.
Du kan også bli med inn i padledrømmen til Eivind, og la deg fasinere over hvorfor han lenge har kjent draget mot Skomvær, det lille fyret rundt 75 kilometer sør for Å i Lofoten.
Eller hva med å la deg flyte med når den ærlige Daniel forteller om mentale og fysiske aspekter da han i sommer padlet hele Norskekysten. Alt gikk ikke helt som planlagt!

VI brukte 5 timer ned Akerselvas 10 kilometer lengde, fra Maridalsvannet til Munchmuseet! Foto: Laila Reigstad.

 

Redningsselskapet og Padleforbundet runder av bladet, der du blant annet kan lese om hvorfor Padleforbundet nå overtar hoveddelen av aktivitetene på Bølgefestivalen i Nevlunghavn!

Vi gleder oss til å snart kunne sende ut septembermagasinet til dere!

Oslo Rullefestival 2022

Oslo Rullefestival byr lørdag på rulleoppvisning i verdensklassen, og søndag blir det oppvisning i tau. På festivalen kan du melde deg på rullekurs, lytte til foredrag, bli inspirert, og nyte det å være sammen med andre rullere en hel sensommerhelg!

Breivoll Gård
-Vi har vurdert ulike steder å arrangere Oslo Rullefestival, forteller primus motor og formell arrangør Einar Knutsen. Festivalen bli holdt på Breivoll Gård, som tilhører DNT Oslo og omegn ved Breivoll friområde. Breivoll ligger rundt 20 kilometers kjøring sør for Oslo sentrum. Her blir det teltleir, eller hengekøyeovernatting, på anvist sted.

Non-profit arrangement
Oslo Rullefestival er et non-profit arrangement så deltakeravgiftene er lagt til et minimum. Dersom man ønsker så kan man melde seg på nybegynnerkurs i rulling, eller dersom du kan rulle allerede, så er det kurs for viderekomne der du kan videreutvikle deg og lære helt nye ruller. I utgangspunktet tar deltakerne med egne kajakker, men det vil være mulig å leie noen rullekajakker på kursene.

Det er noe fredelig over å se på folk som kan rulle! Det får du sjangsen til på Oslo Rullefestival. Foto: Laila J Reigstad

Fire ildsjeler
Den formelle arrangøren bak Oslo Rullefestival er Einar Knutsen, kjent som Eventyrpadleren.  -For å få dette til så har jeg med meg tre ildsjeler, deler Knutsen. Det er Jon David Jenssen, Inge Hanche-Olsen, og Fredrik Lindland. Vi gleder oss!

Rulle for hvalrossangrep!
Knutsen oppfordrer festivaldeltakerne til å komme fredag ettermiddag for å etablere teltleiren. Selve festivalprogrammet starter lørdag. Da blir det rulleoppvisning som inkluderer 32 ulike ruller, inkludert de mer avanserte rullene som for eksempel hvalrossangrep! Den som gir oppvisning er norske Jon David Jenssen, som er både grønlandsk-, nordisk-, svensk-, og norges-mester i rulling!

Det finnes over 50 ulike ruller som er navnsatt. Her har du de vanligste! Foto: Laila J Reigstad

Bygg-kajakk-konkurranse
Lørdag byr også på underholdning i form av en kajakkbyggekonkurranse av og med deltakerne. Den ferdige kajakken skal være sjødyktig med en padler ombord, kunne padles et visst antall meter, og til sist kunne rulles. På kvelden samles man rundt grillen og utveksler dagens læring! I tillegg blir det foredrag lørdag kveld.

I noen ruller bruker du ikke åren, men du har istedet med deg en stein på 5-7 kilo! Foto: Laila J Reigstad

Uhøytidlig
-Oslo Rullefestival 2022 blir den første i sitt slag i hovedstaden og vi starter rolig og uhøytidelig opp, forteller Knutsen. Det er en festival for de som er fasinert av rullen, de som ønsker å lære å rulle, og for de som kan rulle og som vil henge i miljøet, lære mer og få inspirasjon. Det kommer informasjon om påmelding, priser og program på Facebooksiden Oslo Rullefestival.

Magasinet Padling kommer til å være tilstede på festivalen.

Eventyrpadleren, Einar Knutsen, er primus motor for denne aller første Oslo Rullefestival! Han ønsker velkommen til Breivoll Gård 19-21. august! Foto: Eventyrpadleren.

Vinn en tørrdrakt i fotokonkurransen 2022!

Og det er enkelt å bli med: send oss ditt beste padlebilde i denne sesongen, gjerne med både folk og farkoster på!
Vi trekker ut bilder som kommer på trykk i årets fire magasiner, i tillegg til at bildene kommer her på nettsiden. Første magasin kommer i slutten av mars.

Premien trekkes i desember og har en verdi på 10 149 kr!

Vinneren får en tørrdrakt fra finske Ursuit gitt av Eian Fritid i Mjøndalen, og havkajakkboken «Alt nybegynneren trenger å vite om havkajakk»!

Les mer om den flotte premien under bildet!


Tørrdrakten Ursuit AWS 4-Tex

Kvalitetstørrdrakten Ursuit AWS 4-Tex har et enkelt og rent design med fokus på komfort og bevegelighet. Den kommer i forskjellige størrelser og du kan selv velge om du vil ha unisex- eller damemodellen. Drakten har mansjetter i 2,5 mm neopren i hals og på håndledd. Glidelåsen er plassert fremme, drakten er forsterket i sete og knær, og detaljer som lomme og refleks er inkludert. Drakten er gitt av Eian Fritid i Mjøndalen og har en verdi på 9900 kr!

 

«Alt nybegynneren trenger å vite om havkajakk»

Kanskje har du Våttkortet fra Introkurs eller Grunnkurs i havkajakk, eller kanskje har du ikke tatt noen padlekurs i det hele tatt. Boken «Alt nybegynneren trenger å vite om havkajakk» kom ut høsten 2021 og fungerer som ditt oppslagsverk der du får konkrete svar på alt fra utstyr, smart padleteknikk og trafikkregler på sjøen, til nyttige apper, hvor mye vind du tåler, og hav du trenger som sikkerhetsutstyr. Se på boken som en forlenget versjon av padleinstruktøren du hadde, rett hjem til deg! Boken har en verdi på 249 kr.

Så nå er det bare å lete frem ditt beste vinterpadlebilde, sende det til padling@aboservice.no.
Merk eposten med Fotokonkurranse.
Vi gleder oss til å se alt dere opplever under padling på denne tiden av året!
Lykke til!

Fiske fra kajakk om natten med lys og Kong Neptuns gaffel!

Bli med Tore Njøten når han jakter torsk fra kajakken, om natten!
Våpenet er Kong Neptuns tre-taggede gaffel.

Redaksjonen i Padling har vært med på Njøtens nattlige fisketurer og ble mektig imponert over denne mannens treffsikkerhet, både på valgt lokalitet, og den lynraske avstands- og vinkelbedømmelsen da det gjalt å kaste gaffelen mot torsken!

Er dette lov?
Legg merke til at torskefiske med lys og gaffel er forbudt i deler av landet!
Og for hele landet er det forbudt å bruke lys og gaffel mot laksefisk.
Og fiske av torsk har i tillegg et minstemål på størrelse.
Minstemålet gjelder også når du fisker med lys og gaffel!
Sjekk derfor reglene for der du bor.

Her kan du lese Njøtens nattfiskeartikkel

https://padlesiden.no/verdt-a-vite/pa-jakt-etter-torsk-med-lyst-og-slynge/

Ta kontakt!
Om du også er en habil kajakkfisker eller kajakkjakter, så ta gjerne kontakt!
Noen som går på andejakt eller skarvejakt der ute?
Du når oss på padling@aboservice.no
Velkommen som bidragsyter til Padling og padlesiden.no 🙂