Spennende padleområde i Troms

Turen startet en augustkveld fra Mikkelvika på Ringvassøya. Vi krysset Skagøysundet, hvor man får Rebbenesøya på venstre side. Så forsatte vi utover på vestsiden av Hersøya. Her er det grunne og smale sund med mange holmer og skjær, og i perioder kraftig havstrøm. Men med vindstille og perfekt vær var dette ikke noe problem.

 

 

Vi overnattet i telt på Berntskogstranda, på Hersøya vestside.

 

Vest for Hersøya ligger Toftefjorden. Våren 1943 kom Jan Baalsrud inn hit fra Shetland med fiskeskøyta ”Brattholm”. Han tilhørte en gruppe skulle utføre sabotasjeoppdrag mot tyske installasjoner i Nord-Norge. Rett etter ankomst ble båten angrepet av tyske soldater. En ble drept, to hardt skadet og åtte tatt til fange og senere skutt. Jan Baalsrud greide å rømme, og ble den eneste av de 12 som overlevde. Etter to måneders intens og strabasiøs flukt fra tyskerne greide endelig Jan Baalsrud å nå sikkerhet i Sverige. Denne hendelsen er foreviget i filmen ”Ni liv”. Det står et minnesmerke i Toftefjorden til minne om de 11 som døde i forbindelse med ”Brattholm” tragedien.

 

Men tilbake til nåtiden. Etter en uforglemmelig solnedgang overnattet vi på Berntskogstranda, vest på Hersøya. På stranda fant vi tilstrekkelig med rekved til et bra bål. Mens vi varmet oss i solnedgangen ble det tussmørke. Vi koste oss med spekemat, potetsalat og god drikke. Å mimre om gamle og nye turer hører med. Neste morgen forsatte padleturen nordover.

 

 

Vi passerer gården Lille Måsværet som ligger på Nordkvaløyas vestside.

 

Underveis padlet vi forbi Hersøygård og flere andre veiløse gårder. Hersøya har mange gårder men fikk aldri noen vei. I dag benyttes bebyggelsen som fritidshus. Vi krysset Bårdsundet over til Nordkvaløya. Ved Laukvika, lengst vest på Nordkvaløya, finnes det rester av en kai. Det gamle fiskebruket er helt borte. Også på Nordkvaløya er det mange fraflyttede hus og gårder og ingen vei. Vi forsatte mot nord. Man legger godt merke til den imponerende gården i Lille-Måsværet. Vest for Nordkvaløya ligger Store Måsværet, Lille Måsværet og kanskje hundre store og små holmer og skjær.

 

Området rundt Måsvær og Nordkvaløya er rikt på sjøfugl, egg, dun og sel, og farvannet byt på mange grunne områder med vanndybde på noen få meter. Det er i perioder kraftig strøm i sundene. Derfor er dette et skummelt farvann i dårlig vær. Derfor er denne kajakkturen en typisk ”godværstur”.

 

 

Topptur til Skjerviktinden på Nordkvaløya.

 

Etter to timers padling fra Hersøya gikk vi på land i Hermannsfjorden på Nordkvaløya. Her la jeg merke til den intense, grønne fargen oppover fjellsidene. Dette er bilder jeg husker best fra Skottland og Shetland. Været var perfekt og en fjelltur passet godt. Etter noen timer i kajakk er det godt å strekke på beina. Når man kommer høyere opp får man en helt annen oversikt av området. Vi gikk opp på Skjerviktinden (672 moh). Fra denne toppen kunne vi se mot de nordlige Lyngsalpene i øst, mot Lopphavet i nord og mot øyriket rundt Måsvær. Vi hadde ”panoramautsikt” mot kirkestedet på Helgøya, tre-fire kilometer lengre øst.

 

På ettermiddagen padlet vi tilbake mot sør og til Lille-Måsværet. For meg er det obligatorisk med en liten stopp i Lille-Måsværet” obligatorisk. Dette er et utrolig spennende øyrike som får fantasier om tidligere tider i gang. Jeg la merke til at hovehuset hadde to solide stålvaiere fra taket og ned i bakken. Her er det nok lurt å være sikret mot ekstremvær fra nord eller vest.

 

 

Fra Skjerviktiden mot Helgøy i øst. Lengre bak sees Ringvassøya og nordlige deler av Lyngsalpene.

 

Etter noen kopper kaffe og litt sjokolade fortsatte turen sørover Bårdsetsundet. Vi kom inn på Hersøya’s østside. Neste stopp var på Engholmen. Vi laget en god middag fra Fjordland (enkelt med poser som raskt kan kokes i sjøvann), og fortsatte deretter sørover mellom Gårdsholmen og Hersøya. I lett østlig bris krysset vi Skagøysund over til Mikkelvika. Vi var inne om kvelden, samtidig som det begynte å mørkne. Da hadde vi padlet rundt 35 kilometer på rundturen vår.

 

 

Fra Hermannsfjorden på Nordkvaløya.

 

En utvidet turrapport med flere bilder finns på hjemmesiden min: www.ryggsekk.net

 

 

Viktor med Lille Måsværet bak.

 

Tidsforbruk:

Kjøreturen fra Tromsøya til Mikkelvika på Ringvassøya er ca 80 kilometer
(ca 1,5 timers rolig kjøring med bil).

 

Padleturen fra Mikkelvika til Bertskogstranda, vest på Hersøya er ca 6,5 kilometer

(ca 1 times padletur).

 

Padleturen fra Bertskogstranda til Hermmansfjorden på Nord-Kvaløya er ca 11 kilometer (ca 2 timers padletur).

 

Gåturen fra Hermannsfjorden på Nord-Kvaløya til Skjerviktinden (672 moh) er ca 5 kilometer, ca 1.5 time opp. Ca 1 time ned.

 

Padleturen fra Hermannsfjorden på Nord-Kvaløya via Måsvær, rundt Hersøya’s østside og til Mikkelvika er ca 17 kilometer (3 timers padletur).

 

 

Finer høstfarger på vei ned fra Skjerviktinden.

 

Langtur for kreftsaken

Aktiv mot Kreft jobber via sitt Pusteromprosjekt med å opprette lav-terskel treningstilbud for kreftpasienter. Aktivitet og trening er ett tilbud som forsvinner når man havner på sykehus, og hyppige og mange sykehusinnleggelser kan bli starten på en nedadgående spiral for mange kreftpasienter. Ove Karl Bertin Hatlem ønsker å bruke sin egen helse, og trang til eventyr til å bidra til et bedre treningstilbud for kreftpasienter ved norske sykehus. Han er selv sykepleier av yrke, og han har opplevd kreftsykdom i nær familie, med tragisk utfall.

Hatlem har relativt bred padlebakgrunn fra to solo padleturer langs Norges kyst. I 2004 padlet han i løpet av to måneder fra Lofoten til Bergen. Sommeren etter gikk turen fra Bergen med Oslo som mål. Men grunnet dårlig vær ble turen avbrutt i Kristiansand. I 2006 ble nok en tur planlagt, denne gang fra Surnadal i Møre til Bergen. Men denne gangen ble det full stopp når meldingen kom om at hans far, som var en aktiv mann, var rammet av kreft i en alder av 55. Det gikk bare to år før kreften tok overhånd og farens liv ble fullført vinteren 2008.

Nå ønsker Ove Karl Bertin Hatlem å slå et slag for kreftsaken, og som aktiv padler og klatrer gjør han dette på sitt spesielle vis, ved å padle Norge på langs. Det er verdt å merke seg at rundt 25 prosent av alle ny krefttilfeller kan forebygges gjennom økt fysisk aktivitet og bedre kosthold. Og stiftelsen ”Aktiv mot Kreft” jobber nettopp med denne tematikken, og med det faktum at det å behandle kreft, ikke bare handler om å gjøre noen mindre syk, men også om å gi helse og å skape overskudd til å kunne leve.

Innsamling av midler via ”Padletak mot Kreft” skal skje ved hjelp av sponsorstøtte fra bedrifter. Alle sponsorkroner som kommer inn vil gå rett til stiftelsen, og utgiftene i forbindelse med padleturen vil Hatlem selv finansiere. Videre vil han tilby Grunnkurs i havpadling etter NPF, hvor inntektene går til kreftsaken, samt samle inn penger online gjennom mittbidrag.no og SMS ordning. Når det gjelder sponset utstyr på turen, fra padlebutikken God Tur i Bergen og andre, så vil det bli auksjonert bort etter turen. Inntektene fra dette vil også gå til ”Aktiv mot Kreft”.

Fasinerande padletur i djupe fjordar

Oppmøte var fredag morgon i Flåm. Deltakarane fekk informasjon om turen, og fekk utdelt utstyr dei trong. Det var åtte deltakarar, i tillegg til turleiar Ervin Merja frå Njord, og eg. Det var fire frå Frankrike, to amerikanarar og to tyskarar. Etter informasjonsøkta, var det i gong med grunnleggjande padleteknikk og redningskurs.

 

Køyrer kurs før start

Alle deltakarane måtte i vatnet, og dei fekk prøve å redde kvarandre med doble kajakkar. Det var nokre som kvidde seg for dette, men alle klarte seg fint. Og alle kom seg oppatt i kajakkane, utan problem. Dei fekk også oppleve kva som kan skje viss ein ikkje er nøyaktig med å stengje lukene skikkeleg. Det er flott at Njord køyrer eit slikt kurs på starten av ein slik tur. Alle får trene på å gå rundt og kome seg opp att, under trygge forhold. Og frykta for å tippe rundt i løpet av dei tre neste dagane, vert redusert. Deltakarane kan også få utdelt våttkort etter denne økta om dei ynskjer det. Det som vart gjennomgått på redningskurset, er pensum på introkurset til Norges padleforbund.

 

 

På veg ut Aurlandsfjorden.

 

Etter redningsøvinga, var det på land att for å fordele bagasjen som skulle vere med. Ervin fortalde litt om pakking i kajakk og deltakarane måtte sjølve fordele tinga som skulle vere med. Allereie no var det klart at samarbeid og omsyn til dei andre, var viktige moment under heile turen.

 

Til Otternes

Så var det berre å starte padlinga. For deltakarane gjekk den første delen av Aurlandsfjorden med til å finne ut av dette med ror, svinging og samarbeid i dobbel kajakk. Etter ei stund hadde dei fleste ein god retning på båtane. Første stopp på vegen ut fjorden, var ved Otternes bygdetun. Eit tun som består av i alt 27 småhus i ei tett klynge. Dei eldste husa er heilt tilbake frå 1700- talet.

 

 

På veg mot Bakka.

 

Vidare bar padlinga utover fjorden preg av ro, og ein tanke om at opplevingane skulle synke inn i kvar einskild, utan alt for mykje informasjon og meldingar frå turleiar. Turleiaren brukte denne første delen til å observere gruppa. Etterkvart som vi kom forbi Aurland, vart det ein ganske trolsk stemning på fjorden. Skyene og skoddedottane hang nedover fjellsidene. Veret på turen var svært skiftande, noko som gav interessante lystilhøve.

 

Vakre Undredal

Fossane nedover fjellsidene var ein sjølvsagt stopp for turistane. ”Norwegian waterfalls” er jo noko som ein turist MÅ sjekke ut. Etter ei stund fekk vi Undredal på venstre side. Der var ny stopp, og informasjon om staden, ei bygd der det er fleire geiter enn menneske. Undredal er kjend for produksjon av geitost. Det siste stykket mot Stokko, som var leirstaden vår den første natta, vart padla i bra tempo. Folk var no klare til å kome seg i land.

 

 

Undredal.

 

Etter at kajakkane vart dregne opp, starta deltakarane med å setje opp telta. Ervin gjekk i gong med matlaginga. Han hadde med mat til ti personar, for tre dagar. Frukost, lunsj og middag. Dagens rett var kylling med grønsaker og ris. Med saus og diverse krydder, vart dette ein festrett.

 

Velsmakande mat

Det var imponerande å sjå korleis han hadde førebudd alle måltida. Grønsaker var ferdigkutta, og pakka i lufttette posar. Og menyen vart tilpassa haldbarheita til dei ulike matvarene. I tillegg var alt av utstyr, organisert i pakksekkar med ulike fargar. På denne måten var det raskt å finne fram det ein skulle ha. Maten var variert og smakte svært godt. Det var også rikeleg, slik at alle kunne ete seg mette. Etter maten måtte deltakarane hjelpe til med opprydning og oppvask. Det var viktig for turleiaren at leirstaden skulle forlatast i den stand den var då vi kom. Alt søppel vart samla opp, og teke med.

 

 

Middagslaging på Stokko.

 

Det vart tend bål på staden, som raskt vart ein naturleg samlingsstad. Praten gjekk om turen og om livet elles. På desse turane møtes menneske frå heile verda. Og sjølv om nokre ulikskapar kjem fram, er det fint å sjå kor like vi menneske eigentleg er, trass alt. Ved bålet den kvelden, vart det teke ei avgjerd om at det skulle verta fjelltur til Beitelen neste dag. Gruppa var klar for dette.

 

 

Ervin trylla fram mykje god mat på turen.

 

Opp til Beitelen

Neste dag stod vi opp klokka seks, for å få tid nok til fjellturen. Etter frukost, padla vi det vesle stykket bort til Stigen.  Vi fortøyde kajakkane, og gjekk opp forbi Stigen og vidare opp til Beitelen. Vegen opp til Stigen er ein attraksjon i seg sjølv, der den buktar seg oppover dei stupbratte fjellsidene. Etter ein liten matpause på garden Stigen, gjekk vi vidare oppover til Beitelen, som ligg på 675 moh. På toppen kunne vi sjå inn Nærøyfjorden, og ut Aurlandsfjorden. Utsikta var fantastisk! Og det var artig å tenkje på at vi skulle padle der nede, om berre nokre få timar.

 

 

På veg opp til Stigen.

 

Så bar det ned att til kajakkane, og padlinga heldt fram rundt Beitelen og innover mot Dyrdal. Vi kryssa fjorden i tett formasjon nokre gonger for å vise turistane den mest interessante sida av fjorden, men også for å vere mest mogleg ut av vegen til småferjene og andre båtar. Sikkerheita var godt ivareteken på heile turen. På denne turen var det folk som aldri hadde padla før, og dei hadde all grunn til å kjenne seg trygge undervegs. Turistane fekk det privatlivet dei ville ha, samstundes som dei vart passa godt på av turleiaren.

 

Portal til verdensarv

Lunsj vart innteke på fjorden ved Solaløyse, ein stad der sola aldri skin uansett kvar den står på himmelen. Vi danna ein flåte, og Ervin serverte mat frå sin eigen kajakk. Etter ein fjelltur og ein par timars padletur, smakte det godt med mat no. Det siste stykket til leirstaden Odnes, vart padla med flott landskap som kulissar. No var vi ved portalen til den mest spektakulære og trongaste delen av Verdsarvområdet; Nærøyfjorden.  Namnet ”Nærøy” kjem frå havguden Njord, og er eit område med unik geologi, biologi og landskap. Stein- og snøras er vanleg i dette området, og då særleg på vinteren og våren.

 

 

Turfølgje med Aurlandsfjorden i bakgrunnen.

 

Leirstaden på Odnes er perfekt for padlarar. Ei fin strand og flat mark, godt eigna til telting. Telta vart sett opp, og nokre av dei modigaste tok seg ein dukkert i sjøen. Ervin var allereie i gong med maten. Eigenkomponerte potetkaker med ost og tomat til forrett, og laks og pasta til hovudrett. Bål vart tent også her, og det vart ein kveld med mykje prat. No var deltakarane begynt å bli godt kjende med kvarandre. Ei roleg stemning rådde i heile turfølgjet.

 

Søndag vart det ein fantastisk morgon med sol og nokre få skydottar som hang att nedover fjella. Etter ein frukost med egg, bacon og toast, var det tid for litt oppvarming. Vi samla oss på marka og hadde diverse leikar.

 

Fasinerande fjord

Så var det rydding og pakking, før vi starta padlinga att. Den siste delen inn mot Gudvangen, er kanskje den mest fasinerande av alle. Vi kryssa over til Bakka, og fekk fortalt historier frå eldre tider frå denne staden. Etterkvart fekk vi problem med roret på eine doble kajakken, noko som gjorde den vanskeleg å styre for dei som padla den. Etter litt forsøk på reperasjonar, fann vi ut at det beste var å slepe denne innover. Det var heldigvis berre eit par kilometer att til målet vårt.

 

 

Morgonstund ved Odnes.

 

Så var turen over. Liselotte frå Njord møtte oss i Gudvangen med bil og hengar. Utstyret vart lasta på hengaren, og turen gjekk tilbake til Flåm. I bilen vart det servert lunsj til alle. Etter ei evalueringsøkt og utdeling av våttkort, var den flotte tredagarsturen i Aurlandsfjorden og Nærøyfjorden over. Litt vemodig å seie farvel til folk du har vore tett saman med i tre dagar.

 

 

Stigen gard.

 

 

Kven passar denne turen for?

Dei fleste som er med på slike turar er turistar frå USA og mellom-Europa. Men dette er ein tur som kan passa fint for nordmenn også. Spesielt for dei som kvir seg for å gje seg i kast med ein slik tur åleine. I prisen du betalar er det med all mat og padleutstyr for tre dagar. Det einaste deltakarane treng å ta med, er liggeunderlag, sovepose, sko og klede. Etter å ha delteke på redningskurset i starten av turen, får du utdelt våttkort frå NPF. På turen får du oppleve mykje i lag med andre menneske frå andre land. ”Fjord Explorer” er ein tur som inneheld ein fjelltur også. Noko eg syns var spesielt interessant. Du kan sjå kongeørn og sjøpattedyr som oter og sel, i løpet av turen.  Padleturen går stort sett i roleg sjø, men noko bølgjer frå anna båttrafikk, må ein rekne med. Meir info om Njord, og om denne turen finn du her: http://www.njord.as/

 

 

Ervin hjelper deltakarane over elva.

Stavanger kajakklubb – Ny satsing i vest

Med så mange medlemmer er det ikke til å unngå at klubben drives av en ganske liten hard kjerne, mens det er mange som er innom først og fremst for å delta på et av de populære kursene som arrangeres av klubben.

 

Nå satses det på å gjøre et løft i sørvest, og klubben har store ambisjoner om å øke aktiviteten på sjøen, aktivisere flere ungdommer og holde enda flere kurs. Etter mange år med drift av klubben gjennom stor dugnadsinnsats er det nå satt i gang en prosess for å ansette en daglig leder. Tanken er at en ansatt skal ta seg av de mange administrative og praktiske oppgavene som må utføres for å holde hjulene i sving.

 

-Jeg tror vi er kommet til et punkt der vi ikke klarer å utvikle klubben videre bare med frivillige krefter, slitasjen på de frivillige blir bare for stor, sier styreleder Preben Falck.

 

 

Bilde fra en tur ut fra klubbhuset, fra det nære padleområdet rundt Buøyene. Foto: Marit K. Nilsen.

 

Ved å få en administrativt ansatt som kan bistå frivillige instruktører og turledere håper han på å kunne utvide aktivitetstilbudet til dagens medlemmer, samtidig som det gjøres et løft for å videreutvikle tilbudet til barn og ungdom. Etterspørselen etter kurs og andre aktiviteter er svært stor, utfordringen for klubben er å finne ressursene til å kunne levere alle de aktivitetene som klubbens medlemmer ønsker seg.

 

Blant de mange oppgavene en daglig leder skal ta fatt på, er klubbens mangeårige drøm om et skikkelig klubbhus. I dag drives klubben ut fra kummerlige og saneringsmodne lokaler i Bjergsted, lokaler som kan blir ombygd til hotell om ikke så lenge og dermed gjør klubbens havpadlere husløse. Kjell Hauge, som sitter i huskomiteen og som har jobbet med klubbhusplanene i årevis, er oppgitt, men likevel optimist.

 

 

Bilde fra en klubbtur på Lysefjorden. Dette er en årlig, tradisjonell tur som klubben har kjørt i en årrekke. Foto: Marit K. Nilsen.

 

-Vi trodde vi var i ferd med å få en løsning etter at kommunen vedtok å tildele oss en tomt. Den ligger ved det beste utgangspunktet for padleturer i hele kommunen, Lundsvågen på Hundvåg. Dette prosjektet har nå grunnstøtt på et skjær av kommunalt byråkrati i forbindelse med omregulering av tomten. Om vi kommer videre med dette er usikkert, og vil i beste fall ta tid, sier Kjell.

 

En annen av klubbens ivrige havpadlere er Marit Karin Nilsen. Hun er opptatt av å få rekruttert flere turledere, slik at klubben kan tilby enda flere turer i lokalområdet, for både nybegynnere på flatt hav og for ivrige rockhoppere. Etter at en lokal turarrangør ble holdt ansvarlig for en ulykke for noen år siden, har mange i padlemiljøet vegret seg for å påta seg ansvar for organiserte turer.

 

 

Idylisk tur i regi av Stavanger kajakklubb. Foto: Marit K. Nilsen.

 

-Folk setter seg i bilen og tar med passasjerer til tross for at de vet at de kan bli holdt ansvarlig dersom noe skulle gå galt. Slik er det innen alle områder i samfunnet. Å være turleder innebærer et ansvar, men ikke noe mer enn det man ellers kan bli møtt med dersom man skulle opptre uaktsomt, sier Marit. Hun understreker samtidig at klubben nå jobber med å få oppdaterte og bedre rutiner som skal sikre at all padling i klubbens regi skjer innen trygge rammer.

 

Til sommeren vil Stavangerpadlerne arrangere sin første padlesamling, på det nedlagte forsvarsanlegget på Fjøløy. Herfra er det kort vei til det beste Ryfylke har å by på, så det kan være en god anledning for Padling sine lesere til å gjøre seg kjent med et område som kanskje ikke er kjent av så mange.

 

Bygg en bølge

 

Elvepadlerne i Stavangerområdet har mange fine muligheter i elvene i distriktet. De har ulike typer elver å leke seg i, men mangler en stabil og god valse eller bølge som duger til freestyle-padling.

 

Etter å ha reist litt rund og sett hvor moro andre klubber har det med lokale lekebølger, har Stavangerpadlerne funnet ut at eneste måten å få dette til her, er å ta fatt og bygge en bølge selv. Dette er sikkert en vill idé som høres ut som den har kommet opp på et sent nachspiel, men i det store utland er faktisk dette ganske vanlig. De fleste freestylekonkurranser avholdes på bølger som er bygget kunstig, eller til og med helt kunstige elver. Også her til lands arbeides med slike prosjekter i Kongsberg og Hønefoss. Etter å ha vurdert diverse alternativer, har Stavanger kajakklubb nå kastet øynene på en lav betongdam/terskel i Figgjoelva, like ved Kongeparken på Ålgård.

 

 

Mange i klubben er interessert i elv og bølger, og målet er å få laget en kunstig bølge. Foto: Preben Falck.

 

-Dette håper vi kan være det som trengs for å få fart på freestyle/elvepadlemiljø i Rogaland. Men vi tenker også på andre, og planlegger å bygge slik at brettsurfere kan ha glede av anlegget, og at det kan bli en morsom badeplass på lite vann om sommeren, sier initiativtaker Preben Falck.

 

I disse dager venter klubben på de første tegningene fra en bølgedesigner i Østerrike. Deretter gjenstår et omfattende arbeid med offentlig godkjenning, finansiering og bygging, før klubben håper at en bølge kan stå klar til høsten 2013.