Måned: april 2012

Oppmøte var fredag morgon i Flåm. Deltakarane fekk informasjon om turen, og fekk utdelt utstyr dei trong. Det var åtte deltakarar, i tillegg til turleiar Ervin Merja frå Njord, og eg. Det var fire frå Frankrike, to amerikanarar og to tyskarar. Etter informasjonsøkta, var det i gong med grunnleggjande padleteknikk og redningskurs.

 

Køyrer kurs før start

Alle deltakarane måtte i vatnet, og dei fekk prøve å redde kvarandre med doble kajakkar. Det var nokre som kvidde seg for dette, men alle klarte seg fint. Og alle kom seg oppatt i kajakkane, utan problem. Dei fekk også oppleve kva som kan skje viss ein ikkje er nøyaktig med å stengje lukene skikkeleg. Det er flott at Njord køyrer eit slikt kurs på starten av ein slik tur. Alle får trene på å gå rundt og kome seg opp att, under trygge forhold. Og frykta for å tippe rundt i løpet av dei tre neste dagane, vert redusert. Deltakarane kan også få utdelt våttkort etter denne økta om dei ynskjer det. Det som vart gjennomgått på redningskurset, er pensum på introkurset til Norges padleforbund.

 

 

På veg ut Aurlandsfjorden.

 

Etter redningsøvinga, var det på land att for å fordele bagasjen som skulle vere med. Ervin fortalde litt om pakking i kajakk og deltakarane måtte sjølve fordele tinga som skulle vere med. Allereie no var det klart at samarbeid og omsyn til dei andre, var viktige moment under heile turen.

 

Til Otternes

Så var det berre å starte padlinga. For deltakarane gjekk den første delen av Aurlandsfjorden med til å finne ut av dette med ror, svinging og samarbeid i dobbel kajakk. Etter ei stund hadde dei fleste ein god retning på båtane. Første stopp på vegen ut fjorden, var ved Otternes bygdetun. Eit tun som består av i alt 27 småhus i ei tett klynge. Dei eldste husa er heilt tilbake frå 1700- talet.

 

 

På veg mot Bakka.

 

Vidare bar padlinga utover fjorden preg av ro, og ein tanke om at opplevingane skulle synke inn i kvar einskild, utan alt for mykje informasjon og meldingar frå turleiar. Turleiaren brukte denne første delen til å observere gruppa. Etterkvart som vi kom forbi Aurland, vart det ein ganske trolsk stemning på fjorden. Skyene og skoddedottane hang nedover fjellsidene. Veret på turen var svært skiftande, noko som gav interessante lystilhøve.

 

Vakre Undredal

Fossane nedover fjellsidene var ein sjølvsagt stopp for turistane. ”Norwegian waterfalls” er jo noko som ein turist MÅ sjekke ut. Etter ei stund fekk vi Undredal på venstre side. Der var ny stopp, og informasjon om staden, ei bygd der det er fleire geiter enn menneske. Undredal er kjend for produksjon av geitost. Det siste stykket mot Stokko, som var leirstaden vår den første natta, vart padla i bra tempo. Folk var no klare til å kome seg i land.

 

 

Undredal.

 

Etter at kajakkane vart dregne opp, starta deltakarane med å setje opp telta. Ervin gjekk i gong med matlaginga. Han hadde med mat til ti personar, for tre dagar. Frukost, lunsj og middag. Dagens rett var kylling med grønsaker og ris. Med saus og diverse krydder, vart dette ein festrett.

 

Velsmakande mat

Det var imponerande å sjå korleis han hadde førebudd alle måltida. Grønsaker var ferdigkutta, og pakka i lufttette posar. Og menyen vart tilpassa haldbarheita til dei ulike matvarene. I tillegg var alt av utstyr, organisert i pakksekkar med ulike fargar. På denne måten var det raskt å finne fram det ein skulle ha. Maten var variert og smakte svært godt. Det var også rikeleg, slik at alle kunne ete seg mette. Etter maten måtte deltakarane hjelpe til med opprydning og oppvask. Det var viktig for turleiaren at leirstaden skulle forlatast i den stand den var då vi kom. Alt søppel vart samla opp, og teke med.

 

 

Middagslaging på Stokko.

 

Det vart tend bål på staden, som raskt vart ein naturleg samlingsstad. Praten gjekk om turen og om livet elles. På desse turane møtes menneske frå heile verda. Og sjølv om nokre ulikskapar kjem fram, er det fint å sjå kor like vi menneske eigentleg er, trass alt. Ved bålet den kvelden, vart det teke ei avgjerd om at det skulle verta fjelltur til Beitelen neste dag. Gruppa var klar for dette.

 

 

Ervin trylla fram mykje god mat på turen.

 

Opp til Beitelen

Neste dag stod vi opp klokka seks, for å få tid nok til fjellturen. Etter frukost, padla vi det vesle stykket bort til Stigen.  Vi fortøyde kajakkane, og gjekk opp forbi Stigen og vidare opp til Beitelen. Vegen opp til Stigen er ein attraksjon i seg sjølv, der den buktar seg oppover dei stupbratte fjellsidene. Etter ein liten matpause på garden Stigen, gjekk vi vidare oppover til Beitelen, som ligg på 675 moh. På toppen kunne vi sjå inn Nærøyfjorden, og ut Aurlandsfjorden. Utsikta var fantastisk! Og det var artig å tenkje på at vi skulle padle der nede, om berre nokre få timar.

 

 

På veg opp til Stigen.

 

Så bar det ned att til kajakkane, og padlinga heldt fram rundt Beitelen og innover mot Dyrdal. Vi kryssa fjorden i tett formasjon nokre gonger for å vise turistane den mest interessante sida av fjorden, men også for å vere mest mogleg ut av vegen til småferjene og andre båtar. Sikkerheita var godt ivareteken på heile turen. På denne turen var det folk som aldri hadde padla før, og dei hadde all grunn til å kjenne seg trygge undervegs. Turistane fekk det privatlivet dei ville ha, samstundes som dei vart passa godt på av turleiaren.

 

Portal til verdensarv

Lunsj vart innteke på fjorden ved Solaløyse, ein stad der sola aldri skin uansett kvar den står på himmelen. Vi danna ein flåte, og Ervin serverte mat frå sin eigen kajakk. Etter ein fjelltur og ein par timars padletur, smakte det godt med mat no. Det siste stykket til leirstaden Odnes, vart padla med flott landskap som kulissar. No var vi ved portalen til den mest spektakulære og trongaste delen av Verdsarvområdet; Nærøyfjorden.  Namnet ”Nærøy” kjem frå havguden Njord, og er eit område med unik geologi, biologi og landskap. Stein- og snøras er vanleg i dette området, og då særleg på vinteren og våren.

 

 

Turfølgje med Aurlandsfjorden i bakgrunnen.

 

Leirstaden på Odnes er perfekt for padlarar. Ei fin strand og flat mark, godt eigna til telting. Telta vart sett opp, og nokre av dei modigaste tok seg ein dukkert i sjøen. Ervin var allereie i gong med maten. Eigenkomponerte potetkaker med ost og tomat til forrett, og laks og pasta til hovudrett. Bål vart tent også her, og det vart ein kveld med mykje prat. No var deltakarane begynt å bli godt kjende med kvarandre. Ei roleg stemning rådde i heile turfølgjet.

 

Søndag vart det ein fantastisk morgon med sol og nokre få skydottar som hang att nedover fjella. Etter ein frukost med egg, bacon og toast, var det tid for litt oppvarming. Vi samla oss på marka og hadde diverse leikar.

 

Fasinerande fjord

Så var det rydding og pakking, før vi starta padlinga att. Den siste delen inn mot Gudvangen, er kanskje den mest fasinerande av alle. Vi kryssa over til Bakka, og fekk fortalt historier frå eldre tider frå denne staden. Etterkvart fekk vi problem med roret på eine doble kajakken, noko som gjorde den vanskeleg å styre for dei som padla den. Etter litt forsøk på reperasjonar, fann vi ut at det beste var å slepe denne innover. Det var heldigvis berre eit par kilometer att til målet vårt.

 

 

Morgonstund ved Odnes.

 

Så var turen over. Liselotte frå Njord møtte oss i Gudvangen med bil og hengar. Utstyret vart lasta på hengaren, og turen gjekk tilbake til Flåm. I bilen vart det servert lunsj til alle. Etter ei evalueringsøkt og utdeling av våttkort, var den flotte tredagarsturen i Aurlandsfjorden og Nærøyfjorden over. Litt vemodig å seie farvel til folk du har vore tett saman med i tre dagar.

 

 

Stigen gard.

 

 

Kven passar denne turen for?

Dei fleste som er med på slike turar er turistar frå USA og mellom-Europa. Men dette er ein tur som kan passa fint for nordmenn også. Spesielt for dei som kvir seg for å gje seg i kast med ein slik tur åleine. I prisen du betalar er det med all mat og padleutstyr for tre dagar. Det einaste deltakarane treng å ta med, er liggeunderlag, sovepose, sko og klede. Etter å ha delteke på redningskurset i starten av turen, får du utdelt våttkort frå NPF. På turen får du oppleve mykje i lag med andre menneske frå andre land. ”Fjord Explorer” er ein tur som inneheld ein fjelltur også. Noko eg syns var spesielt interessant. Du kan sjå kongeørn og sjøpattedyr som oter og sel, i løpet av turen.  Padleturen går stort sett i roleg sjø, men noko bølgjer frå anna båttrafikk, må ein rekne med. Meir info om Njord, og om denne turen finn du her: http://www.njord.as/

 

 

Ervin hjelper deltakarane over elva.

Med så mange medlemmer er det ikke til å unngå at klubben drives av en ganske liten hard kjerne, mens det er mange som er innom først og fremst for å delta på et av de populære kursene som arrangeres av klubben.

 

Nå satses det på å gjøre et løft i sørvest, og klubben har store ambisjoner om å øke aktiviteten på sjøen, aktivisere flere ungdommer og holde enda flere kurs. Etter mange år med drift av klubben gjennom stor dugnadsinnsats er det nå satt i gang en prosess for å ansette en daglig leder. Tanken er at en ansatt skal ta seg av de mange administrative og praktiske oppgavene som må utføres for å holde hjulene i sving.

 

-Jeg tror vi er kommet til et punkt der vi ikke klarer å utvikle klubben videre bare med frivillige krefter, slitasjen på de frivillige blir bare for stor, sier styreleder Preben Falck.

 

 

Bilde fra en tur ut fra klubbhuset, fra det nære padleområdet rundt Buøyene. Foto: Marit K. Nilsen.

 

Ved å få en administrativt ansatt som kan bistå frivillige instruktører og turledere håper han på å kunne utvide aktivitetstilbudet til dagens medlemmer, samtidig som det gjøres et løft for å videreutvikle tilbudet til barn og ungdom. Etterspørselen etter kurs og andre aktiviteter er svært stor, utfordringen for klubben er å finne ressursene til å kunne levere alle de aktivitetene som klubbens medlemmer ønsker seg.

 

Blant de mange oppgavene en daglig leder skal ta fatt på, er klubbens mangeårige drøm om et skikkelig klubbhus. I dag drives klubben ut fra kummerlige og saneringsmodne lokaler i Bjergsted, lokaler som kan blir ombygd til hotell om ikke så lenge og dermed gjør klubbens havpadlere husløse. Kjell Hauge, som sitter i huskomiteen og som har jobbet med klubbhusplanene i årevis, er oppgitt, men likevel optimist.

 

 

Bilde fra en klubbtur på Lysefjorden. Dette er en årlig, tradisjonell tur som klubben har kjørt i en årrekke. Foto: Marit K. Nilsen.

 

-Vi trodde vi var i ferd med å få en løsning etter at kommunen vedtok å tildele oss en tomt. Den ligger ved det beste utgangspunktet for padleturer i hele kommunen, Lundsvågen på Hundvåg. Dette prosjektet har nå grunnstøtt på et skjær av kommunalt byråkrati i forbindelse med omregulering av tomten. Om vi kommer videre med dette er usikkert, og vil i beste fall ta tid, sier Kjell.

 

En annen av klubbens ivrige havpadlere er Marit Karin Nilsen. Hun er opptatt av å få rekruttert flere turledere, slik at klubben kan tilby enda flere turer i lokalområdet, for både nybegynnere på flatt hav og for ivrige rockhoppere. Etter at en lokal turarrangør ble holdt ansvarlig for en ulykke for noen år siden, har mange i padlemiljøet vegret seg for å påta seg ansvar for organiserte turer.

 

 

Idylisk tur i regi av Stavanger kajakklubb. Foto: Marit K. Nilsen.

 

-Folk setter seg i bilen og tar med passasjerer til tross for at de vet at de kan bli holdt ansvarlig dersom noe skulle gå galt. Slik er det innen alle områder i samfunnet. Å være turleder innebærer et ansvar, men ikke noe mer enn det man ellers kan bli møtt med dersom man skulle opptre uaktsomt, sier Marit. Hun understreker samtidig at klubben nå jobber med å få oppdaterte og bedre rutiner som skal sikre at all padling i klubbens regi skjer innen trygge rammer.

 

Til sommeren vil Stavangerpadlerne arrangere sin første padlesamling, på det nedlagte forsvarsanlegget på Fjøløy. Herfra er det kort vei til det beste Ryfylke har å by på, så det kan være en god anledning for Padling sine lesere til å gjøre seg kjent med et område som kanskje ikke er kjent av så mange.

 

Bygg en bølge

 

Elvepadlerne i Stavangerområdet har mange fine muligheter i elvene i distriktet. De har ulike typer elver å leke seg i, men mangler en stabil og god valse eller bølge som duger til freestyle-padling.

 

Etter å ha reist litt rund og sett hvor moro andre klubber har det med lokale lekebølger, har Stavangerpadlerne funnet ut at eneste måten å få dette til her, er å ta fatt og bygge en bølge selv. Dette er sikkert en vill idé som høres ut som den har kommet opp på et sent nachspiel, men i det store utland er faktisk dette ganske vanlig. De fleste freestylekonkurranser avholdes på bølger som er bygget kunstig, eller til og med helt kunstige elver. Også her til lands arbeides med slike prosjekter i Kongsberg og Hønefoss. Etter å ha vurdert diverse alternativer, har Stavanger kajakklubb nå kastet øynene på en lav betongdam/terskel i Figgjoelva, like ved Kongeparken på Ålgård.

 

 

Mange i klubben er interessert i elv og bølger, og målet er å få laget en kunstig bølge. Foto: Preben Falck.

 

-Dette håper vi kan være det som trengs for å få fart på freestyle/elvepadlemiljø i Rogaland. Men vi tenker også på andre, og planlegger å bygge slik at brettsurfere kan ha glede av anlegget, og at det kan bli en morsom badeplass på lite vann om sommeren, sier initiativtaker Preben Falck.

 

I disse dager venter klubben på de første tegningene fra en bølgedesigner i Østerrike. Deretter gjenstår et omfattende arbeid med offentlig godkjenning, finansiering og bygging, før klubben håper at en bølge kan stå klar til høsten 2013.