Bli inspirert: Vakker vinterpadling med teltovernatting!

Vi lot ikke det stoppe oss og værutsiktene så bra ut. Men som så ofte stemmer ikke alltid det som blir spådd på forhånd, så vi la ut fra kai i øsende regn. Vi hadde pakket bilen dagen i forveien, og dro rett fra jobb. Det blir tidlig mørkt om vinteren, så da alt var pakket over i kajakkene var det i tillegg helt mørkt. Heldigvis er det godt merkede teltplasser på kartet, så det var bare å padle langs land og la hodelyktene jobbe.

Rim på bakken, elv i forteltet!

Det ble noen grunnstøtinger i front mens hodelyktene for det meste var rettet inn mot land, og man kan trygt si at lyden av stein mot glassfiber låter betraktelig verre i vintermørke enn en deilig varm sommerdag. Det er da heller ikke like overraskende når man ser hvor man padler. Til slutt fant vi det vi tenkte var en brukbar plass og gikk i land. Det var blitt sent, vi var småkalde og ville komme oss i teltet. Teltet ble satt opp i en myr, men det fikk holde. Det var ikke noe bedre sted på denne øyen uansett, og det var beksvart. Vel ute av tørrdraktene og inne i soveposene fikk vi fort varmen i oss.

Regnet ga seg utover natten og vi våknet til klarvær. Det var rimfrost på bakken utenfor teltet, mens i ytterteltet hvor skoene stod rant det en liten bekk. Solen kom ikke fram over trærne på en god stund enda, så vi benyttet tiden til å drikke kaffe og spise frokost. Vi ville gjerne tørke opp teltet litt før vi pakket det sammen, så det ble flyttet ytterst på svaberget så snart solen traff land.

Blåtimen: Både gradestokken og lyset skiftet fra rødt til blått.
Blåtimen: Både gradestokken og lyset skiftet fra rødt til blått.

Prioriter soloppgangen!

Et nyttig tips når man camper om vinteren er å tenke mer på soloppgang enn solnedgang. «Varmen» fra solen er kjærkommen på vinterdager, både for kropp og sjel – og ikke minst trivselen. Vel ute på vannet igjen, var det en nydelig tur i klart og fint vintervær. Det var kaldt, men likevel flott. På flatt vann og i vindstille gled vi lydløst bortover og kunne observere et yrende fugleliv og en og annen fisk som hoppet. Vannet var krystallklart og vi så bunnen flere meter under oss. Vi padlet mellom holmer og skjær mens vi så oss om etter et passende sted å gå i land. Etter litt manøvrering gjen- nom en sterk strøm i sikksakk, fant vi en liten vik hvor vi tok lunsjen i solen før vi padlet videre.

På kartet var det merket av en teltplass litt lengre nord så vi padlet på. Heldigvis for oss bommet vi på den, og fant i stedet en flott liten strand med en gressbakke bak. Vi slepte kajakkene på land og slo opp teltet. Deretter gikk vi en liten runde på øyen og kunne beundre en nydelig solnedgang fra en høyde like ved. Det var kaldt og klart ute, så vi inntok kveldsmaten foran bålet ved teltet og satt i noen timer og så på stjernene før vi gikk tom for drivved og vi måtte komme oss i teltet.

Det var fint å kunne sette teltet opp i dagslys og utnytte siste rest av solstråler til litt opptørking. Det var nesten som om vi kjente varmen.
Det var fint å kunne sette teltet opp i dagslys og utnytte siste rest av solstråler til litt opptørking. Det var nesten som om vi kjente varmen.

Omringet av sauer

Da vi stod opp om morgenen oppdaget vi at vi slettes ikke var alene på øyen. Teltet var omringet av et tjuetalls sauer. De var svært så nysgjerrige, men i godt humør. Vi hadde denne gangen slått leir på et sted hvor morgensolen kom relativt tidlig, så frokosten ble fortært utenfor mens rimet slapp taket i teltduken.

Det gikk enda noe tid før vannet hadde rent av nok til at vi ville pakke det ned, så det ble en kaffe til mens vi planla neste etappe. Vi skulle ha en natt til ute, men tenkte det var dags for å komme oss litt nærmere bilen. Været var flott og vi fant en plass på kartet som virket å være strategisk plassert. Vi skulle padle igjennom de sagnomsuste Lindåsslusene og innover i noen trange sund og kanaler.

En deilig morgen i isfri led. Heldigvis var vi ikke frosset inne, og kunne fint sette kursen hjemover.
En deilig morgen i isfri led. Heldigvis var vi ikke frosset inne, og kunne fint sette kursen hjemover.

Halvtykt islag

Det var blikkstille og padlingen gikk strålende, kun forstyrret av en og annen motorsag på land. Foruten det, var våre åretak i vannet det eneste vi hørte av lyder, og praten som gikk lystig! Det var inntil kajakkene traff isen. Lyden av glassfiber som skjærer gjennom et halvtykt islag kan få det til å gå kaldt nedover ryggen når man ikke er forberedt. Når man er forberedt er det kun ubehagelig, og man lurer på når det kalde vannet skal trenge inn i skroget.

Selv om kajakkene virket å tåle det, gav vi opp planen om den originale teltplassen og fant en som lå litt nærmere. Fortsatt inne i en trang kanal fant vi en fin plass mellom noen trær. Det var litt styr å få kajakkene opp på land, men det gikk til slutt og vi fant en dugende flate på baksiden av vår lille holme. Så etter noen turer fram og tilbake med utstyr, var alt klart for å lage middag. Denne gangen disket Silje opp med skikkelig god lammefilet, stekt på primusen. Tilbehøret var en herlig avocadosalat. Vi var litt bekymret for at isen skulle fryse til og stenge oss inne i løpet av natten, men da vi lå inne i teltet og hørte regnet slå mot duken forsvant den tanken og vi sovnet godt.

Morgenen bød på et flott lag med rim på både båt og åre. Det tok heldigvis ikke så lang tid før solen tinte det bort, og tanken på å komme seg utpå ble litt lettere.

Avsluttet i duskregn

Vi våknet til regn og susing fra vinden i tretoppene. Men nede på bakken var det vindstille og vi fikk i oss både frokost og kaffe inne i teltet, før vi pakket sakene og gikk i skytteltrafikk fram og tilbake gjennom skogen til båtene. Vi fikk pakket båtene nesten helt uten uhell, kun en sovepose som trillet på vannet, og vi padlet ut av det isfrie sundet i duskregnet. Greit at vi skulle hjem, da det tar litt tid å tørke sovepose i kaldt regnvær.

Da vi rundet neset og satte kursen mot bilen, var det sterk motvind og hvite skumtopper på sjøen. Padlingen holdt oss i det minste varme, selv om fingrene kunne hatt det bedre. Relativt surt vær på de siste kilometerne satte motivasjonen på prøve, men vi bestod med glans, og selv med litt knoting med kalde kropper og fingre som skulle åpne luker og pakke i bilen i regnet, fikk vi det til. Men da alt var på plass og vi satt i bilen, kom varmen fort tilbake. Vi stoppet innom en egnet plass for en skikkelig god burger, og motivasjonskontoen var fylt opp. Vi hadde rett og slett hatt en nydelig vintertur på vannet!

Møt padlerne: Fri fant i Bergensmiljøet!

-Jeg trives med å være på sjøen, på den levende vannflaten, den fleksibiliteten og den nærheten til elementene og naturen som kajakken gir, forklarer 68-åringen om hvorfor han er så glad i å padle kajakk. Vi møter ham en solskinnsdag på familiehytten på Kvamskogen, et fjell- og utfartsområde en times kjøring fra Bergen. Her har han åreverkstedet sitt.

Båtliv

Det begynte som med mange andre; med familien der faren var ivrig fisker og båtinteressert. Om sommeren tok han sønnene med på fisketurer til øyene rundt Bergen, på moped. Senere fikk familien båt, og forholdet til sjøen var etablert. Som ungdom fulgte han utforskertrangen og laget en pram sammen med en kamerat, som fløt. Da han var 18 kom faren hjem med en veltepetter av en kajakk, som utfordret balansen til sønnen. Men Thor Mittet var ung og sterk, og padleinteressen ble vekket.

Deretter fulgte studietid i Oslo. Sammen med venner dro han på kano- og telttur på Hardangervidda, og øvde seg på elvepadling i Sørkedalselven på Røa. Han har padlet fra Bygdøy til Nesodden i elvekajakk; viktigst var å være på sjøen.

Åreverkstedet er på hytten på Kvamskogen. Her et utvalg årer klare for testing, og noen for levering.

Slutt på ungkarslivet

– Da jeg var 33 ble slutt på ungkarslivet, og konen var absolutt ikke interessert i verken padling eller ekstremt friluftsliv. Padling og barn går heller ikke så godt sammen. Men min kone lot meg dra avgårde. Hun så at jeg trivdes bedre når jeg var jevnlig på tur.

Sin første grønlandskajakk kjøpte han hos Nemo i Bergen. Han fikk et godt forhold til eieren Eivind Kjellevold og fikk prøve mange kajakker, heriblant en grønlandsmodell.

Men en grønlandskajakk måtte jo ha grønlandsåre. Det var det eneste riktige.

Thor Mittet i fint driv i en av sine mange kajakker. Dette en polsk båt.
Thor Mittet i en av sine mange kajakker.  Dette er en Kitiwec, portugisisk, modellen ble laget for en ekspedisjon fra Nordkapp til Bretagne!

Grønlandsåren

Han satte så smått i gang med å lage sine egne årer. Nå er vi kun 10-11 år tilbake i tid, og grønlandsårer var ikke så vanlig i havkajakkmiljøet. Siden har det vært en sterk økning i interessen.

– Folk jeg møtte ble nysgjerrig på årene. Jeg laget dem i furu, farget noen brune, minnet om mahogni. Min venn i Nemo ville gjerne vise og selge årene mine, men jeg var ikke helt komfortabel med det etter litt, jeg ville selv ha kontroll på tilpassingen overfor bruker.

Det dreier seg om størrelse på hender, kropp og ulike styrker med mere. Bladbredder, lengder, tykkelse på åren, hvilken båt man bruker; alt bør tilpasses brukeren, da blir de mest fornøyd, og det finnes ingen åpenbar fasit, slår Thor fast. Han nevner en episode for et par år siden, da han hadde laget åre til sønnen til en padlekompis. Han fikk video av første turen, og så at det var full klaff.

– Dette funker jo, utbrøt guttungen Jesper Husa. Slike tilbakemeldinger gir pur glede, og tårene sitter løst da, når ungene får det til.

Jesper Husa (11) fikk åre av Thor Mittet da han var åtte år. Med denne knekket Jesper padlekoden på første taket.
Jesper Husa (11) fikk åre av Thor Mittet da han var åtte år. Med denne knekket Jesper padlekoden på første taket.

Treverk fra New Zealand

Treverket betyr også noe for kvaliteten på en åre. Gran, furu, annet?

– Kvistfritt treverk er viktig for styrken. Jeg brukte furu inntil jeg ble kjent med eieren av en trevarebedrift som blant annet importerer treverk fra New Zealand. Dette treslaget i furufamilien er rettvokst, har stor styrke, er lett og passer godt til padleårer. Eieren ble interessert og ville involvere en datastyrt fres om jeg ville.

– Vi legger åreprofildata inn i programmet og skjærer til lengde, bredde og nøyaktige skuldre. Vi freser 10-20 emner, og så tar jeg de med på årebua og lager ferdig årene der, mye høvling og pussing må til. Når de så blir satt inn med olje kommer skjønnheten i treverket frem. Det er gøy dette, gliser han.

Per nå i november 2022, sliter jeg/min leverandør fortsatt med tilgang på egnet treverk, mye har blitt irregulært i denne koronatiden, og det er temmelig frustrerende å ikke kunne levere bestilte årer som noen har ventet på i lang tid!

Dette er Thor Mittet der han liker seg best, i kajakken i solskinn blant holmer og skjær like utenfor Bergen.
Dette er Thor Mittet der han liker seg best, i kajakken i solskinn blant holmer og skjær like utenfor Bergen.

Populær turdeltaker

Ryktene om Thors padleårer har spredt seg i padlemiljøene. Han er med i klubbene for både å presentere årene, og bli med på tur. Han er en habil padler og liker å prate med folk – hvis de vil. Sånn litt stille og rolig, litt anonymt, treffer han stadig nye folk, det begynner gjerne med at de er nysgjerrige på disse årene. Termos fylt med te og en rungende latter gjør det enda enklere å bli kjent med alle slags mennesker.

Enkemann

Han har vært enkemann i syv år, han pensjonerte seg da konen fikk kreft. Hun døde etter to år med sykdommen, og hun var klar på at Thor sitt liv måtte gå videre, at han måtte kose seg og treffe nye mennesker. Det gjør han når det passer ham, spesielt altså, hvis de padler kajakk.

Gnager ikke på skjærene!

– Jeg stiller på alle slags turer, vil ikke låse meg til et miljø, selv om jeg har medlemskap i en av klubbene. Padlemiljøet er åpent og inkluderende her i Bergen, og det er godt å være frifant og padle med flere klubber. Det er en fordel å være allrounder, men jeg blir ikke med ut og gnager på skjærene, smiler han.

Denne stripsbygget kajakken er også et restaureringsprosjekt; Thor reparerte en skade, forsterket bunnen og pusset det hele møysommelig opp.
Denne stripsbygde kajakken er også et restaureringsprosjekt; Thor reparerte en skade, forsterket bunnen og pusset det hele møysommelig opp.

– Din favorittur?

– Ingenting kan måle seg med en speilblank Hardangerfjord, uansett årstid. Fra hytten på Kvamskogen er det kort tur til Norheimsund og Øystese, eller et vann på Hardangervidda. Jeg setter gjerne ut fra Øystese når fjellene med snø og bre speiler seg i sjøen, når blomstringen er på fullt og det grønnes i fjellsidene. Jeg padler langs fjorden og kanskje en tur innover mot Fyksesund og Botnen.

Milde og øyene vestom er mitt nærområde hjemme, Glesvær og Algrøy i Øygarden kommune, og områdene rundt Herdla, er også steder jeg liker meg godt. Jeg koser meg med det meste. Det viktigste er å kjenne kajakken på levende sjø, sier Thor Mittet.

Han er en helt vanlig kjendispadler i Bergen, som liker å være på padletur og blir alltid med hvis han ikke har andre gjøremål, som å passe barnebarn, for eksempel, ta dem med på Kvamskogen og sette dem i kajakk på et vann i nærheten!

Artikkelen on Thor Mitter ble skrevet av Torill Refsdal Aase, og stod på trykk i semtember 2020.
Artikkelen er oppdatert i november 2022.

Zegul Greenland GT
Thor nevnte grønlandskajakk i artikkelen over, er du interessert i å lese mer om de?
Sjekk Hallvard Torps test av den vennlige grønlandsinspirerte Zegul Greenland GT HER!

Slank kajakk i typisk Østgrønlandsk stil.
Les den grundige testen av Zegul Greenland GT, som er en slank kajakk i typisk Østgrønlandsk stil. Foto: Hallvard Torp/Privat.

Vi var med på kajakkpolo-trening!

Denne søndagsmorgenen i november ble vi i redaksjonen invitert til sesongens første bassengtrening for Oslo Kajakklubbs polomiljø. Jon Anders Berthelsen er spillende trener for kajakkpolo-laget i klubben og forteller at de trener her i bassenget på Norges Idrettshøgskole stort sett hver uke gjennom vintersesongen.

Lagoppsett og kamp
Det er fem spillere på hvert lag, og man kan ha opptil tre innbyttere. Disse kan rullere fortløpende. Kampene spilles i to runder a ti minutter, med tre minutters pause imellom. Videoen under er fra treningen søndag 14. november og der ser du hvordan kampen startes.

Slik startes polokampen. Oslo kajakklubbs polotrening søndag 14. november 2022. Film: Laila Reigstad.

Rekruttering
-Vi er rundt 20 i polomiljøet i klubben, men bare rundt halvparten av disse er aktive hele året, forteller Jon Anders. Det kommer alltid noen nye fjes på innetreningene i vintersesongen, og mange av de blir også med ut og spiller på vår kajakkpolo-bane like ved bryggen i klubben. Nå håper vi at vi får med oss både de som var med ute i sommer, pluss flere nye fjes. Vi har i tillegg kontaktet elvepadlemiljøet og tre elvepadlere er med her i dag!

Treningskampen er i gang i bassenget på Norges Idrettshøyskole! Kajakkpolo er energisk padling, flott manøvrering, raske vendinger og action! Foto: Laila Reigstad.

8 kajakkpolomiljøer
Kajakkpolo startet opp som en sideaktivitet i noen av landets største klubber på slutten av 1990-tallet. I 2002 opprettet Norges Padleforbund Teknisk Komite Polo, TK Polo. -Det er åtte miljøer i landet som driver med kajakkpolo, opplyser Jon Anders. Disse finner man i Oslo, Larvik, Bergen, Stavanger, Trondheim, Bodø, Tromsø og på Svalbard.

De 10 spillerne på banen kjører på i treningskampen! Film: Laila Reigstad

Artikkelen fortsetter under!

_______________________________________________

Vil du lære mer om kajakkpolo?
Kontakt en av miljøene nevnt ovenfor, og les gjerne vårt intervju
med Oslo kajakklubbs spillende trener Jon Anders Berthelsen HER!

Jon Anders Berthelsen er spillende kajakkpolotrener i Oslo kajakklubb og i denne artikkelen gir han deg et blikk inn i kajakkpolo og miljøet i Norge! Foto: Laila Reigstad.

____________________________________________

Nytt polomiljø starter opp!
En gledelig nyhet er at det har blitt startet opp et nytt kajakkpolo-miljø det siste halve året, deler Jon Anders. Det er Kristiansand kajakklubb som startet opp nå på sensommeren. I tillegg skal Norges Padleforbund snart lage film og for å promotere kajakkpolo ytterligere!

Kajakkpolo defineres som kontaktsport og alt skjer hurtig! Her ser det ut som at spilleren velter, men nei, det er en kontrollert snuing av kajakken når man er i høg fart. Foto: Laila Reigstad.

3 x Norgesmestre
Under NM i kajakkpolo i Skien i juni vant Oslo Kajakklubb finalen og tok dermed sitt tredje NM gull på rad. På 2. Plass kom Larvik, 3. Plass gikk til Trondheim, og på 4. Plass kom Bergen/Puddefjorden.
Klikk HER og se film og fanfare fra premieutdelingen i Skien i slutten av juni!

Vil du lære mer om kajakkpolo eller se på kajakkpolo?
Da har du flere muligheter.
-For å få en oversikt over sporten og miljøet, les  vårt intervju med Oslo kajakklubbs spillende trener Jon Anders Berthelsen HER!
-Ta kontakt med et av kajakkpolo-miljøene nevnt overfor.
-Kikk på livesendingen fra treningen 14. november i år. Klikk deg inn HER!
-Sjekk informasjon inne på sidene til Norges Padleforbund. Her kommer også oversikt over NM og Norges Cuper 2023!

Samling under treningen i bassenget på Norges Idrettshøgskole. Foto: Laila Reigstad.

-Stor biceps, liten rumpe!

Rett før 17. mai startet de to oldemødrene Bergliot Strøm og Ilene Chanon på sin padletur fra Bergen til Kvalsund i Troms og Finnmark.
De var på tur i 75 dager, men 19 av dagene lå de værfast. Deres antagelser om at turen skulle være rundt 1800 kilometer lang kom til å stemme særdeles bra, for ved ankomst Kvalsund 27. juli hadde de tilbakelagt 1835 kilometer! Det ble 32.7 kilometer i snitt per dag.

De innrømmer at de var litt irritert på hverandre innimellom, men var nødt til å bli venner igjen for den ene hadde telt og soveposer i sin kajakk, mens den andre hadde maten!

-Vår tur bestod av totalt mellom 900,000-1.100,000 padletak, noe som resulterte i store biceps og mindre rumper, forteller det to sprudlende damene inne på sin blogg! Bildet er tatt av damene selv.

 

3 på topp anbefalt videre lesning:

1) Les oldemødrenes blogg HER!
Avisa Nordland gjorde et intervju med de spreke oldemødrene to uker før de kom frem til målet. Les intervjuet HER (krever abo).

2) Og glem ikke Daniel Salbu, som nettopp har fullført sin padletur fra svenskegrensen til Grense Jakobs Elv, og samlet inn over 100 000 kroner til Redningsselskapet! HER kan du lese hans blogg!
Salbu vil snart fortelle om sin imponerende tur her i Padling!
3) Norge på langs. Les HER vår artikkel fra forsommeren om seks personer som har padlet Norge på langs, om hva de planlagte og hvordan det gikk i praksis! Om de startet i sør eller nord og alt det uventede som skjedde underveis!

 

Havet ein ser frå havet

Havet sett frå havet er eit anna hav enn det ein ser frå land

Eg bestemmer meg for å gå til jobben i dag.

Eg legger merke til namnet på fjæra er passerer, at grågjessene er komne. Snart beiter dei saman med sauane i sola.

Vinden har vore ekstrem i vinter. Kajakken har lege opp ned, utandørs, surra fast med stramme tau til eit understell av tre.

Elles hadde den blåse bort, seier husverten. I dag kom lyset tidlegare enn det gjorde i går. Eg stoggar litt ved kajakken, stryk ei hand over den kvite buken, stripene og arra, seier

 

i dag skal vi ta ein tur.

 

Etter jobb, tilbake ved kajakken er eg i tvil. Skal eg halde løftet eg gav i dag tidleg? Det bles 7 m/s, og viss eg først skal ut i ukjent farvatn, vil eg ut i havet.

Som vanleg, når eg er i tvil, pakkar eg først for å sjå om det går. Om pakkinga er ein aktivitet som fører til eit sluttpunkt.

Eg kjenner på ei stor glede, er altoverskyggande rastlaus i det eg dreg på meg tørrdrakta, triv padlesekken og lukkar døra bak meg. Løyser kajakken frå taua sine, og ber henne ned, dei få metrane til det glitrande vatnet.

Denne farkosten, som også ofte er mitt framkomstmiddel i draume.

 

Eg padlar gjennom ein smal passasje, mot sola som blendar havet, der bølgene driv i ei retning, mot nord, langs utsida av øya, framfor horisonten. Ei setning står i hovudet;

 

Havet sett frå havet er eit anna hav enn det ein ser frå land.

 

Denne setninga er tenkt før, den står i det siste boka mi «Rapportar frå havet».
Det hindrar ikkje, at den er ny i dag.

_____________________________________________________________________

 

Hildegunn Dale er Bergenspoet. Blant de sju poesibøkene hennes finner du tema vi padlere kan kjenne oss igjen i, som i den nyeste «Rapporter fra havet». Hildegunn har padlet i 20 år med blant annet Bergen-Tromsø på merittlisten. Redaksjonen i Padling huket tak i henne og spurte om hun ville gi oss et skråblikk på padlingen. Sette ord på den mentale dybden vi alle kjenner på under padleturen, men som er så vanskelig å beskrive. Padlepoeten vil i denne faste spalten komme med helt nye tekster, skrevet kun til oss i Padling. De skrives underveis i året, og vil derfor påvirkes av det som skjer rundt oss og inni oss, så verken vi eller #padlepoeten aner hvor disse mentale padleturene vil gå!

Les også #padlepoetens forrige dikt «TUNGEN SOM BALANSESTAV» her!

Padlesamarbeid på tvers av klubber!

På Norges Padleforbunds regionsmøte for Vestlandet i november 2021 tok leder i BSI kajakklubb i Bergen, Rune Birkeland, opp ideen om å se utenfor egen klubb og etablere en padlegruppe på tvers av klubbene i regionen. Denne gruppen kunne ha som fokus å utvikle og stimulere flere padlere opp på et høyere nivå, og å få flere trygge og kunnskapsrike turledere og kursholdere i regionen.

Overveldende respons!
Tilbakemeldingene var svært positive, og flere klubber uttrykte utfordringer med å rekruttere medlemmer, heve kompetanse og dermed fremme sikkerhet og padleglede i egen klubb. Dette kunne bli et godt samarbeidsprosjekt!

Fem klubber deltar
BSI padleklubb i Bergen har rundt 240 medlemmer, deriblant rundt 50 aktivitetsledere og 8-10 som har tatt Videregående Hav og Veileder. Klubben har økende aktivitet og bredde grunnet mange solide, aktive padlere med bred kompetanse og ulike interesseområder. Etter et par kvelders planlegging, var strategien klar: Vi samlet den kompetente gjengen i BSI for å høre om de vil være bidragsytere, og vi sendte forespørsel til lederne i andre klubber i Bergensregionen. Responsen var overveldende. Til sammen ble vi en god gjeng med over 10 instruktører fra fem ulike klubber: Njørd Ro og Kajakklubb, Nordhordland Padleklubb, Os Padleklubb, Puddefjorden Kajakklubb og BSI.

Her underviser Stian Anfinsen noen av de 15 deltakerne i prosjektet. Alle foto i artikkelen: Svein Dortin Viken, Nordhordland Padleklubb.

Samlet instruktørene
Før prosjektoppstart lagde vi en felles plan sammen med instruktørene som bidro fra de fem klubbene. Planen hadde utgangspunkt i Norges Padleforbunds kursbeskrivelse for aktivitetslederkurset. Målet var å få løfte flest mulig opp på et høyere padlenivå, fremme  padleglede, trygghet og mestring gjennom lek, læring og oppdagelse. Dette skulle skje ved å padle sammen i gruppe, med instruktører som hadde planlagt hva som skulle gjennomgås. Tidlig i vinter satte vi opp både teknikk- og aktivitetslederkurs som skulle bli holdt i april 2022, slik at dette kunne være mål å strekke seg mot for deltakerne. For noen deltakere ville dette være et oppnåelig mål allerede i april 2022, for andre et mulig mål litt frem i tid.    

 

En drivkraft for meg er å bidra til andres padleglede. Å få være en ressurs og samtidig få utvikle meg er verdifullt, og uten de gode rammene vi har for sikker padling og trygghet til hverandre, hadde ikke dette vært mulig.

-Bernt Solheim, Njørd Ro og kajakklubb, instruktør i omtalte prosjekt-

 

Felles plattformer på Facebook
De to som har hatt hovedansvar for innhold, prosess og organisering er Trond Blumenfeldt og Lise Amundsen, med støtte fra klubbleder Rune Birkeland. Vi opprettet to grupper på Facebook. Instruktørene hadde egen Facebookgruppe der vi planla neste samling og fordelte hvem som hadde hovedansvar. Så ble det opp til den ansvarlige å planlegge lokasjon, innhold, samt dele teori til deltakerne. Flere ulike instruktører har bidratt, og dermed gitt deltakerne ulike erfaringer, måter å uttrykke, utøve og veilede på. Dette bidro til god arbeidsflyt og -fordeling. På noen arrangement, spesielt i oppstart, var mange instruktører tilstede. Og jammen har mange dratt lasset! Det har vært et veldig bra engasjement og oppslutning! I tillegg til Facebookgruppen for instruktørene, opprettet vi en Facebookgruppe for deltakerne. Her kunne alle deltakerne dele erfaringer, invitere til egentrening og dialog. I denne deltakergruppen ble det lagt ut arrangement for hver samling med beskrivelse av tema, målsetting, lokasjon og varighet.

15 padlere fra 6 klubber
Padlere som ønsket dette kunnskapsløftet, meldte seg på og det har vært rundt 15 padlere med i prosjektet, derav tre uten Teknikkurs. De representerte seks ulike klubber i regionen. Deltakerne hadde ulikt ferdighetsnivå og ulik padleerfaring, men ønsket seg egenutvikling som havpadlere. De ønsket å bli tryggere padlere og bidra i egen padleklubb. Totalt har det blitt gjennomført syv økter på vannet, i tillegg til to videoøkter. Den ene videoøkten handlet om selve aktivitetslederkurset, og den andre om turledelse og gruppedynamikk.

Hele 15 padlere fra 6 ulike klubber i Bergensregionen deltok i samarbeidsprosjektet om å heve kompetanse og spre padleglede som ringer i vann! Alle foto i artikkelen: Svein Dortin Viken, Nordhordland Padleklubb.

Oppsummering
Dette har vært et spennende og lærerikt prosjekt for klubber, instruktører og deltakere. Nye vennskap og kontakter er knyttet, instruktører og deltakere uttrykker gjensidig glede og nytte av erfaringsutveksling og samarbeid. Gruppen har vist både modning, økt trygghet, initiativ og padleglede gjennom vinteren og våren. Sammen er vi dermed blitt en større gjeng aktive og kunnskapsrike padlere. I april ble fem nye aktivitetsledere godkjent og to har gjennomført Teknikkurs. I tillegg er det 4-5 padlere som skal ta     aktivitetslederkurs på Padlefestivalen i slutten av mai. Så snart står nye kompetente aktivitetsledere og padlere med teknikkurs klare for å bidra i sine klubber. Vi har fått mange gode tilbakemeldinger fra både deltakere og instruktører. Muligheter og grunnlag for videre samarbeid i regionen er kanskje lagt, nå gjenstår evaluering og oppsummering.

Varmt i luften, men hvor kaldt er det i sjøen?

Det har blitt mai og nå starter hovedsesongen for padling!
Sommervarmen er på vei, fuglene ligger på rede ute i holmene, og padlefarkostene dukker atter opp på sjøen og ferskvann. Det er en herlig tid, men denne tiden er også litt vanskelig når det kommer til padlebekledning. Det kan føles for varmt med tørrdrakt og ull, men det er kaldt med våtdrakt!

Vanntemperaturen har mye å si for hvor fristende det er å øve redning, og hvor lenge du holder ut dersom du skulle falle ut i og må redde deg selv.

Hvor kaldt er det egentlig i sjøen nå?
Du kan måle selv, eller du kan bruke gratis online-tjenester.
Dataene du finner online er temperaturer på overflatevannet. Målingene kommer fra tusenvis av målelokaliteter, som for eksempel målebøyer som flyter rundt på alle verdenshavene, værstasjoner og målinger via satellitt.

Kalde fakta!
Vi brukte online-informasjon og sjekket raskt rundt i landet i dag mandag 9. mai 2022.
Her er temperaturene på overflatevannet i noen større byer:

Oslo: 10,1 grader
Kristiansand: 9,0 grader
Risør: 9,5 grader
Stavanger: 8,5 grader
Bergen: 7,8 grader
Florø: 7,9 grader
Ålesund: 7,1 grader
Trondheim: 6,9 grader
Brønnøysund: 5,9 grader
Bodø: 5,0 grader
Svolvær: 4,6 grader
Tromsø: 3,4 grader
Skjervøy: 3,7 grader
Hammerfest: 3,7 grader
Alta: 3,8 grader
Mehamn: 3,8 grader
Vardø: 3,4 grader

Overraskende kaldt?
Norges Padleforbund guider deg litt på veien med tanke på bekledning og andre tips til padleturene nå på våren. Her kan du lese forbundets anbefalinger i artikkelen de nettopp har kommet med:
«Padling når vannet er kaldt og solen steker».

Når blir du så kald at det er farlig?
Les gjerne vårt intervju med Redningsselskapets Matt Skuse, om de ulike fasene innenfor nedkjøling, og hvor det begynner å bli farlig, eller direkte livstruende. Her leser du artikkelen
«Når blir du livstruende kald?».

God lesning og god tur!

 

 

Møt Tore, vår spaltist innenfor jakt og fiske fra kajakk!

Vi er stolte over å kunne presentere våre nye faste spaltister!
Det er den padlende superfotografen Tomasz Furmanek,
den padlende duden som kan reparere alt, Vidar Aasgård,
padlepoeten Hildegunn Dale,
og den padlende jegeren Tore Njøten!

Hagle, Hawaii-slynge, fiskestang og kamera!
I dag møter du den padlende jegeren Tore Njøten, som bor på en øy rett vest for Bergen og dermed har Nordsjøen og eksponert farvann rett for sine føtter.
Tore bygger klatrevegger, er snekker og gullsmed (!), og altså jeger. I fritiden finner du han oftest i kajakken, på jakt. Utstyrt med hagle, Hawaii-slynge, fiskestang eller kamera.

Tore Njøten er Padlings faste spaltist innen jakt og fiske fra kajakk. Denne mannen får fangst, både med Hawaii-slynge, lysingsgaffel, hagle og kamera! Foto: privat

 

Hele året, hele døgnet!
Tore padler hele året og har en forkjærlighet for vinter og nattpadling. Han har erfaring fra turpadling, både som gruppeleder og kursholder, men har per i dag mest glede av å padle alene. Han er utpreget nysgjerrig og alltid på søken etter nye opplevelser og lærdom. Og han padler gjerne om natten, også da på jakt!
I marsutgaven av Padling kan du lese om hvordan han fisker i mørket etter torsk, med Hawaii-slynge og hodelykt. Senere i år vil du også være med på jakt fra kajakken, så her har vi mye artig i vente!

Møt Tomasz, vår spaltist innen foto på padletur!

Vi er stolte over å kunne presentere våre nye faste spaltister!
Det er padlepoeten Hildegunn Dale,
den padlende duden som kan reparere alt, Vidar Aasgård,
den padlende jegeren Tore Njøten,
og den padlende superfotografen Tomasz Furmanek,

Ta gode bilder på padletur!
Vi har hanket inn selveste Tomasz Furmanek for å få eksperthjelp innen hvordan man tar fantastiske bilder på padleturene våre. Hans 83 tusen følgere på Instagram tar ikke feil, denne mannen kan foto av/fra kajakk!

Havkajakk, packraft, og elvekajakk
Tomasz er født i Polen, men oppvokst i Bergen. Han begynte å padle havkajakk i 2004.
På dagtid finner du han ved Havforskningsinstituttet i Bergen, der han jobber med bioinformatikk og programmering. På ettermiddager og helger kan du lett møte han i kajakken, egentlig over hele landet.  Og det både i havkajakk, packraft og elvekajakk. Han samarbeider med GoPro, NRS, AquaBound, WIG kayaks.

Vår faste spaltist innen foto på padletur er Tomasz Furmanek! Her får du eksperthjelp! Foto: Laila Reigstad

Hvilket kamera tar jeg med på padleturen?
Valg av kamera for padlebilder er avhengig av mange faktorer som vær, padleforhold, om du er alene på tur, og hvilken type bilder du ønsker å ta. Actionkameraer er små, vanntette og alltid klar, men de egner seg ikke til alt. Systemkamera med flere linser gir de beste bildene, men er mye vanskeligere å bruke i et vått miljø. I hans faste spalte i mars-utgaven guider Tomasz hvilket type kamera han anbefaler å ha med utifra hva og hvor du skal ta bilder.

I trykken!

Hurra!!! Årets første utgave av magasinet PADLING er nå i trykken!
Vi er inne i 20-årsjubileet til magasinet Padling og dette er et år der vi tar tak!
Ny redaktør, nye nettsider, ny type innhold, nye faste spaltister og nye samarbeidspartnere!
Selv om mye har skjedd siden 2002 så er det noe som er det samme nå som da: Padling er det eneste magasinet i Norge dedikert i sin helhet til padling!

Vi i Padling søker å ta pulsen på det som rører seg fra sør til nord, rapportere fra padlefestivaler, gi deg oversikt over sommerens padlearrangementer slik at du kan legge opp ferien deretter, møte klubber på hjemmebane, inspirere til padlesteder og aktiviteter, ta opp tyngre tema, og passe på at vi alle lærer noe nytt og utvider padlehorisonten!

 

Nytt innhold i magasinene!
Når det gjelder magasinet, så vil det komme fire utgaver i år. De kommen nå om 1,5 uke, og i mai, juni og september. Hvert magasin vil ha et overordnet tema med bidrag både fra redaksjonen og fra frilansere. Temaet i dette første magasinet er bredden i PadleNorge. Det betyr at du kan få inspirasjon og gjerne lære noe nytt innen kajakkpolo, packraft, surfski, parapadling, utriggerpadling og brottpadling!

Her er glimt fra noe av det du kan lese om i årets første utgave av padling: Brusende brottpadling, stille nattfiske med Hawaiislynge, hygge i Blindleia, actionfylt kajakkpolo og en stor guide til packraft!

Ny redaktør!
Den nye redaktøren Laila Johanne Reigstad, er aktivitetsleder hav og helårspadler, med base i Øygarden vest for Bergen. Hun har bidratt med artikler i Padling siden 2015, og ble i januar i år ansatt i 50 prosent stilling som redaktør for magasinet og nettsidene du er inne på akkurat nå.
Kanskje kjenner du til «Alt nybegynneren trenger å vite om havkajakk», en lettlest oppslagsbok for nybegynneren, som Reigstad gav ut sammen med MedieVekst AS, eieren av magasinet Padling, høsten 2021.
Reigstad har bakgrunn som forsker ved Universitetet i Bergen og har doktorgrad i kreftrelatert molekylærbiologi. I tillegg til å være redaktør, driver Reigstad eget friluftsforetak på syvende året, der padling på helårsbasis er hovedaktiviteten. Magasinet du snart kan holde i hånden er hennes første, og hun gleder seg til å lede videreutviklingen av både magasin og nettsider!

Den nye redaktøren Laila Johanne Reigstad, er aktivitetsleder hav og helårspadler, og holder til ved Nordsjøens bredder i Øygarden vest for Bergen. Hun ble i januar i år ansatt i 50 prosent stilling som redaktør for magasin og nettsider.

Nye faste spaltister!
Vi har fått på plass nye faste spaltister! De er alle spesialister innen sitt felt, og deler velvillig sin kunnskap helt ned på detaljnivå. Du vil møte den padlende poeten Hildegunn Dale, den padlende superfotografen Tomasz Furmanek, den padlende jegeren Tore Njøten, og den padlene byggmester Bob som hjelper deg til å fikse kajakk og utstyr, Vidar Aasgård. Du møter de alle når du nå begynner å bla deg gjennom det første magasinet!

Nye nettsider!
Her på nettsidene har det allerede skjedd mye nå i jubileumsåret! Det kommer nytt stoff flere ganger i uken så om du vil bli oppdatert på det som skjer i PadleNorge så er det bare å klikke seg innom jevnlig. Her finner du nyheter, intervjuer, artikler, tips og råd fra eksperter, inspirasjon, underholdning, og nytt fra samarbeidspartnerne. Her på nettsiden vil du også finne nyhetsrelatert stoff som ikke havner i magasinene.

Nye samarbeidspartnere!
Høsten 2021 startet vi opp samarbeid med tre nye aktører, som alle er opptatt av trygg padleglede! Først ut er Norges padleforbund, vårt øverste organ og som ønsker seg gode læringsmiljø i robuste klubber. De er helt klart en naturlig samarbeidspartner, som vi er svært glade for å ha med! Redningsselskapet har lagt merke til at vi myke trafikanter har øket veldig i antall og er en naturlig samarbeidspartner ettersom de i 130 år har reddet folk i nød på havet, og nå har tilpasset både medlemskap og redningsteknikker for oss som padler. Både Padleforbundet og Redningsselskapet har egne faste spalter i alle årets magasiner.
Vi har startet samarbeid med Garmin, som leverer oss trygghet gjennom satellittkommunikasjon med nødknapp når vi padler steder der mobil ikke strekker til.

 

Ta kontakt!
Vi vil holde deg oppdatert og for å kunne det så er det veldig hyggelig om nettopp du sender oss en epost om det som rører seg i din padlehverdag! Det kan være at klubben din skal arrangere en padlesamling og dere har lyst å få denne inn i Padlings oversikt over sommerens padlearrangementer, det kan være at du har padlet et spennende sted og har lyst å fortelle om det eller selv skrive en artikkel om det, det kan være nyheter fra din padlekrets, eller du kan sende oss forespørsler om temaer du har lyst til å lese og lære om. Redaktøren når du på laila.reigstad@gmail.com. Gleder oss til å høre fra deg!