Skuses fem små ønsker!

Vi snakker så klart om Matt Skuse, en person med meget bred erfaring innen alskens padling, friluftsliv, overlevelse og redning på sjøen.

-Vi i Redningsselskapet fører drukningstatistikken i Norge, begynner Matt. Det gjør at vi har veldig god oversikt over utfordringene personer som driver med kajakk, kano og annen vannsportaktivitet møter og hvorfor de trenger hjelp. Redningsselskapet gjør rundt 7000 aksjoner hvert år og heldigvis utgjør ulykker i kajakk og kano bare en liten fraksjon av dette.

300 000 havkajakker

-Det antas å være 300 000 havkajakker i bruk her i landet og siden 2018 har Redningsselskapet virkelig begynt å ta myke trafikanter på alvor, fortsette Matt. Vi jobber stadig med å bli flinkere for å kunne bidra mer effektivt ved padleulykker og er blant annet i dialog med Norges Padleforbund om hva som er viktig at vi i Redningsselskapet kan om ulykker med folk uten «båt».

Det er selvfølgelig viktig at Redningsselskapets mannskap øver på havkajakkredning, men det er også viktig at vi i Redningsselskapet og dere padlere snakker samme språk. Nøkkelen her er at vi i Redningsselskapet må lytte til dere padlere. Og ikke bare til havpadlere, folk bruker sjøen på en helt annen måte nå enn tidligere. Nå er det havkajakker og jetski, snart får vi elektriske fritidsbåter og automatiserte skip!

Fem små!

Basert på rednings- og drukningsstatistikken, har Matt fem små ønsker til oss som er myke trafikanter på sjøen, uansett årstid:

1. Si ifra hvor du skal padle og når du planlegger kommer hjem igjen.

Det er ofte at padleruten endres litt undervegs, men at noen på land vet sånn omtrent hvor du padler, kan være helt avgjørende dersom du ikke kommer hjem til tiden og din bekymrede familie ringer 112, og vi må ut å lete etter deg.

2. Du må kunne kommunisere med noen på land. Er ikke det logisk?

Jeg ønsker meg at du tenker igjennom hvordan du kan komme i kontakt med noen på land dersom du trenger hjelp. Her må du tenke på hva som er relevant kommunikasjonssystem for deg. Er det dekning for mobiltelefon der du padler? Har du en fløyte på padlevesten din? Er pyroteknikk en smart ting å ha for deg? Har du nødappen «113» lastet ned på din mobil? Kanskje vil det være veldig raskt å få hjelp fra båter nær deg dersom du har en VHF? Det kan jo være at du vil ha en GPS-tracker med deg, for eksempel Garmin InReach eller Spot slik at de der hjemme kan se din posisjon i tilnærmet sanntid? Finn systemet som passer deg.

Få med deg fem tips for at din padletur blir pur lykke. Foto: Laila Reigstad.

3. Vet du egentlig hvor kaldt det er i sjøen?

Norskekysten er lang og vanntemperaturene varierer fra sør til nord, men fellesnevneren er at sjøtemperaturen er lav det meste av året. Faktisk er det i store deler av landet under ti grader i sjøen i januar, februar, mars, april, mai og juni, pluss i oktober, november og desember. Så når hovedsesongen for padling begynner og lufttemperaturen innbyr til padling i shorts og t-skjorte, så er det fortsatt overraskende kaldt i sjøen. Jeg tror ikke folk tenker så mye på det, men det burde man, for faller du uti har vanntemperaturen og din bekledning mye å si for utfallet.

Mål selv vanntemperaturen eller få oversikten over dit område i Norge ved å klikke deg rundt inne på sjøtemperatur- websider, for eksempel World Water Temperature, Sea Temperatures.

4. Merk kajakken din!

Merk kajakken din slik at om noen finner den drivende på sjøen så kan vi ringe deg opp og finne ut om kajakken bare er på driv, eller om du faktisk skulle sittet i den på padletur akkurat nå! Da finner vi i Redningsselskapet raskt ut om det er behov for å starte et søk, eller om vi heller kan bruke ressursene på å redde noen som faktisk trenger det. Nettopp på grunn av dette har vi i Redningsselskapet gjort det enkelt for deg.

Vi har registrert små fritidsbåter i mange år og dette er den beste og raskeste måten å garantere at vi som skal redde får korrekt informasjon med det samme. Redningsselskapets registrering er nå tilgjengelig for kajakker, kanoer, surfbrett og supbrett. Vi anbefaler refleksklistremerker. Under redningsaksjoner bruker vi lyskastere og vi har i praksis sett at har du reflekstape på sidene bakerst på din kajakk, så ser vi deg!

5. Bruk lavterskeltilbudet!

Vi i Redningsselskapet har to supre lavterskeltilbud til dere!
-Først, gratisappen «RS SafeTrx» der du blant annet kan planlegge turen din, logge hvor du er til enhver tid undervegs på turen, du kan sende meldinger, og du kan melde nød via posisjonen din direkte. Så om du har tenkt at din mobiletelefon er en del av din plan for kommunikasjon til noen på land, så er denne appen veldig god å ha.
-Det andre lavterskeltilbudet er et medlemsskap for dere myke trafikanter på sjøen. Det er “RSAktiv». Et slikt medlemsskap bidrar til at du får et sikkerhetsnettverk på sjøen, også når det ikke er livstruende hendelser, og du vil bidra i dugnaden til å gjøre sjøen til et tryggere sted å ferdes.

 

Les om redningsaksjonen!
Vi i magasinet Padling samarbeider med Redningsselskapet. Det betyr at om du tegner et årsabonnement på magasinet, så får du et år gratis medlemsskap i RSAktiv! Smart, ikke sant?
HER kan du lese om en av Redningsselskapets redningsaksjon av kajakkpadler i 2022.

Redningsselskapet og vi i magasinet Padling ønsker dere alle en god, trygg og gjennomtenkt padletur!

 

 

-Jeg trykket på nødknappen!

Da været ble tøffere kom personene i padlegruppen fra hverandre. En av padlerne, Ketil Smith, velter, men klarer ikke å redde seg selv. Kreftene forsvinner. Å trykke på nødknappen ble løsningen for Smith!

En gruppe i surfski
51-åringen fra Kristiansand begynte å padle i fjor, og har sammen med en gjeng erfarne padlere øvet og prøvd seg fram det siste året. Han padler en surfski. -Vi skulle ut og surfe på bølger, utfordre oss selv og ha det gøy, forteller Smith. Det å ramle av surfskien er en del av gamet, og noe vi i gjengen øver på ofte. Denne lørdagen startet fint. Vi dro ut til Søgne, og skulle padle tilbake til Flekkerøya. Padleforholdene ble gradvis verre, og vennegjengen kom etter hvert bort fra hverandre på grunn av de mer krevende forholdene.

Ketil Smith bestemte seg for å trykke på nødknappen dag surfskigruppen kom fra hverandre og han veltet, men ikke klarte å komme seg opp i kajakken igjen. Foto: Ketil Smith/privat.

Lar seilbåtene passere
Uten å ha noen padlevenner rundt seg velter Smith i surfskien. Etter å flere ganger ha prøvd å komme seg opp i båten, blitt slått ned og veltet, ligger Smith på tvers av kajakken og peser og puster og vurderer hvilke muligheter han har. Flere seilbåter passerer, men han er optimist og tenker han vil klare det selv. Likevel merker han etter halvannen time padling og noen re-entry at kreftene er slutt. Han kommer seg rett og slett ikke opp i båten igjen. – Selvinnsikten stod ikke i stil til selvtilliten, innrømmer Smith. Jeg trodde jeg var bedre enn det jeg var, og ble utslitt. Han mener det ligger mye selverkjennelse i opplevelsen.

Jeg har jo klart det før, så hvorfor ikke nå?

 

-Surfskipadler Ketil Smith da han ikke klarte å komme opp i kajakken igjen-

Makspuls og utslitt
Smith forstår alvoret da han ser ned på GPSen, som også viser pulsen hans. Han har makspuls, og vet at han er utslitt og må hvile. Det er rundt 2 kilometer til land og 10 grader i vannet. Han vet ikke hvor kald han vil bli. -Hvor galt skal det være før man trykker? tenker Smith. Med RS Aktiv-medlemskap i Redningsselskapet bruker han appen «RS SafeTrx» til å spore turen, og har også en nødknapp hengende på vesten. Om han trykker på denne vet han at han varsler Hovedredningssentralen om at han er i fare.

Redningsskøyta har trent på redning av kajakkpadlere og kajakker. Her ligger Smiths kajakk festet på dekk etter redningsaksjonen i mai i år. Foto: Redningsselskapet.

Trykker på nødarmbåndet
Liggende og kave i sjøen, utstyrt med RS Aktiv nødknappen, bestemmer Smith seg for å trykke på nødknappen, og får med det varslet Hovedredningssentralen, som blant annet får varslet redningsskøyta «Bendt R. Rasmussen». – Fra jeg trykket på knappen brukte jeg tiden på å svømme så godt jeg kunne, og tenke at jeg ikke måtte bli skylt rett på svaberget, men komme meg bak et skjær eller en holme, forteller Smith.

Skryter av profesjonelt mannskap
Så fort han runder skjæret hører han sirenene fra brannbåten. Han blir først tatt om bord der, før han blir overført til redningsskøyten for videre transport til land. Der venter ambulanse og medpadlerne. Smith forteller at det var en stor lettelse da han kom om bord på redningsskøyta. Først da innså han at han var mer utslitt enn forventet. Et par uker etter hendelsen skryter han av jobben mannskapet i Redningsselskapet gjorde den dagen. –For det første var det den gjengen som kom dønn rolige og profesjonelle. Det var heller ikke noe bebreidelse på hvorfor jeg skulle padle i det været, forteller Smith.

Anbefaler å padle sammen
Styrmann på redningsskøyta, Arild Mulder, var på vakt da de ble kalt ut av Hovedredningssentralen. Han forteller at situasjonen løste seg fint denne gangen, og at Smith var i nokså fin form da de kom inn til land. Mulder mener det var en lur avgjørelse av padler Smith å trykke på nødknappen i denne situasjonen. Samtidig oppfordrer han padlere til å holde sammen på sjøen under litt røffere forhold. – Hadde de vært samlet hadde han ikke hatt samme behov for å trykke på knappen, sire Mulder. Padlere er flinke til å være sammen for tiden, og tipset er å prøve å holde øye med hverandre, avslutter han.

Arild Muller er kaptein på redningsskøyta «Bendt R. Rasmussen», som reddet surfskipadleren. Foto: Redningsselskapet.

 

Redningsselskapet (RS) samarbeider med oss i magasinet Padling og har sin faste spalte i hvert av årets magasinutgaver. RS bestemmer selv innholdet i spalter. Spalten flagges derfor som annonsørinnhold.