Stikkord: Matt SKuse

Mange av oss øver for lite på redning, både egen- og kameratredning. Noen øver ikke i det hele tatt. Og om man øver har det en tendens til å være under lite krevende forhold. Og kanskje mest om sommeren. Har du tenkt på hva som skjer om du velter og ikke kommer deg opp igjen? Vi har snakket med Redningsselskapets Matt Skuse. Han kan dette!

De fire fasene

-Den påvirkningen kaldt vann har på deg deler vi inn i fire faser, innleder Skuse. Han er direktør av Akademiet i Redningsselskapet, som driver opplæring og trening av alle operative ansatte og frivillige. Med 25 år bak seg i den britiske marinen, tidligere konkurransepadler både på flattvann og surfski, som lager kanostigen til NPF, som er kursholder i bushcraft, sea survival og ekspedisjonskunnskap, er dette en mann som har både kunnskap og direkte erfaring med nedkjøling. Han vet, og i tillegg sitter han på statistikken over drukninger i Norge, som Redningsselskapet fører månedlig.

Om du velter i kajakk og ikke kommer deg opp igjen er det mange faktorer som påvirker hvor godt du håndterer det kalde vannet, forteller Skuse. Dette går både på det mentale og det fysiske. Noen faktorer som virker inn her er bekledning, vekt, forbrenning, kjønn, din mentalitet og eventuell tidligere erfaringer. De fire fasene man kan risikere å havne i ved opphold i kaldt vann er kaldtvannssjokk, kaldtvannslammelse, hypotermi og redningskollaps.

 

Kaldtvannssjokk

Om du velter i kajakken er det første som skjer et kaldtvannssjokk. Du kjenner det sikkert fra vinterbading eller det første sjøbadet på forsommeren. Kroppen blir overrasket, du mister kontroll over pusten og det er vanskelig å snakke. Dette er egentlig en kompleks medisinsk tilstand, som delvis er psykologisk og delvis psykisk. Og som heldigvis går over etter et minutt for de fleste av oss. Da får vi atter kontroll over pusten, og får roet kroppen.

Men, det skal også nevnes at personer kan dø på grunn av dette kaldvannssjokket, opplyser Skuse. Om man kaver mye kan man begynne å svelge sjøvann, og det skal overraskende lite sjøvann til for å drukne, kanskje så lite som 500 milliliter. I tillegg kan kaldtvannssjokk lede til hjertestans via andre mekanismer enn drukning. Det som kan være avgjørende her er påkledningen. Det er stor forskjell på å være i vannet iført bikini versus å ha på seg tørrdrakt!

 

 

Kaldtvannslammelse

Kaldtvannslammelsen er fasen som mange omtaler som “utmattelse”, og her dreier det seg om reaksjonen på muskler og vev når kroppen er nedsenket i kaldt vann. Kroppen fungerer aller best ved 37 grader, så når man opplever kaldt vann, for eksempel rundt 5-6 grader, skjer det noe med motorikken. Prosessen begynner med det samme. Etter få minutter merker du at fingre og hender ikke fungerer som vanlig, og kort tid etterpå begynner den grove motorikken og svikte også, for eksempel styrken og mobiliteten i armene og skuldrene, som er viktig når du skal prøve å entre kajakken igjen.

Skuse minner oss på noe viktig her, nemlig at i siste del av denne fasen så har en standard padlevest ikke nok og/eller riktig balansert oppdrift til å holde hodet ditt over vannet.

Padlevestens svakheter

For det er nemlig slik at hverken padlevester eller flytevester gir deg nok oppdrift eller nok støtte til at du klarer å ha hodet over vannet i denne fasen av nedkjølingen. En oppblåsbar eller «foam» redningsvest derimot, har en stor krage som gir nakkestøtte og kan både snu deg og holde hodet ditt over vannet. Under kaldtvannslammelsen får du altså problemer med å holde hodet over vannet, noe som resulterer i at du svelger mer og mer sjøvann.

Tørrdrakt gir deg tid!

Hvordan og når kaldtvannslammelsen inntreffer er svært avhengig av bekledning din. Har du vanlige klær og ble våt helt inntil kroppen da du veltet, så inntreffer kaldtvannslammelsen etter kanskje 6-10 minutter når vanntemperaturen ligger på 5-6 grader, som den er mange måneder i året. Herifra tar det fra 1 time til noen få timer før du mister bevisstheten. Med vanlige klær har du altså veldig kort tid på deg før både kroppen og hodet svikter.

Men, nå kommer Skuse med den gode informasjonen for oss padlere, nemlig tørrdrakt!

Basert på både erfaring fra felt og øvelser opplyser han at om du har våtdrakt, eller enda bedre, tørrdrakt med ull under, så hopper du over både kaldtvannssjokket og vil samtidig forsinke kaldtvannslammelsen! Med tørrdrakt på får du nemlig kanskje en hel time på deg før kaldtvannslammelsen begynner å påvirke motorikken din. Det betyr altså at du har en time på deg til redning og varsling, heller enn rundt 10 minutter dersom du er uten tørrdrakt. Tørrdrakt gir deg altså tid, kanskje livsviktig tid!

Grad av bevissthet

Etter kaldtvannslammelse tar det altså fra rundt en time til flere timer før man mister bevisstheten. I dagligtale snakker mange om at enten er man bevisst eller så er man bevisstløs, et slags enten eller. Men Skuse opplyser at det ikke er så svart/hvitt.

-Det finnes faktisk en skala på bevisstløshet, begynner ham. Hvor en person ligger på denne bevisstløshetskalaen vurderes ut ifra øyeåpning, verbal og motorisk respons. Det betyr at en tilsynelatende bevisstløs person plutselig kan fortelle deg sitt navn dersom du spør, eller at personen du tenker er bevisstløs begynner å hjelpe til å forflytte seg i det du drar personen opp fra vannet. Det tar altså overraskende lang tid å bli helt bevisstløs på grunn av hypotermi, fortsetter Skuse.

Hypotermi

Og da er vi over på hypotermi, den tredje fasen av det som skjer når du har kroppen nedsenket i kaldt vann. Definisjonen på hypotermi er at en person har en kjernetemperatur på 35 grader eller lavere. Ut ifra kjernetemperatur deles så hypotermien inn i fire alvorlighetsgrader: mild, moderat, alvorlig, og dyp hypotermi. På padletur har man ikke med utstyr til å måle en persons kjernetemperatur, så da må vi heller bruke bevissthet, skjelving, og pust når vi skal rapportere til AMK.

I tabellen ser du kjennetegnene på ulike stadier av hypotermi som du kan ta utgangspunkt i når du ikke har mulighet å vite personens kjernetemperatur. Man kan altså være hypotermisk, men fortsatt bevisst. Felles for alle fire alvorlighetsgradene av hypotermi er at hjertestans kan inntreffe, og at det er særdeles viktig å kontinuerlig overvåke personen.

Redningskollaps

Fjerde og siste fase i hva som kan skje med kroppen når den er nedsenket i kaldt vann, er redningskollaps. Dette er en meget uforutsigbar, komplisert og kritisk tilstand. Hjertets arbeid reduseres, og pulsen går ned. Kjernetemperaturen kan fortsette å gå nedover. Blodet sirkulerer saktere og har lav temperatur. Dette gjør at faren for blodpropp øker, samtidig som man har en betydelig økning i risikoen for hjertestans. Derfor SKAL kalde personer behandles så forsiktig som mulig og ligge så horisontalt som mulig, samt overvåkes kontinuerlig inntil helsepersonell overtar.

1 minutt. 10 minutt. 1 time.

Skuses største ønske er at du bruker dette du nettopp har lest til din fordel! Vannet langs store deler av norskekysten er kaldt, omtrent hele året. Huskeregelen «1 minutt-10 minutt-1 time» er god å kjenne til, og hjelper deg med å huske de tre første faser og omtrent tiden du har i hver fase før du begynner å miste bevisstheten eller bli hypotermisk. Kaldtvannssjokket varer i 1 minutt så det lar du bare passere uten å få panikk, så bruker du de neste 10 minuttene til å planlegge og begynne å handle. Ikke gi opp, du har et tidsvindu før kaldtvannslammelsen inntreffer og hode og kropp ikke fungerer lengre. Men bruk det godt. Husk altså at bruker du tørrdrakt med ull under, så hopper du over kaldtvannssjokket og vil betydelig forsinke lammelsen av fin- og grovmotorikk!

Varmetap i vann

Kroppsvarme tapes 25 ganger raskere i vann enn i luft ved samme temperatur. Dersom du begynner å svømme i det kalde vannet kan varmetapet økes med en faktor opp mot 10.

Svømme eller ikke svømme til land?

De fleste av oss overestimerer hvor langt og hvor raskt man kan svømme i kaldt vann. Dersom du ikke klarer egenredning må du velge om du vil bli ved kajakken eller om du skal svømme til land. Her er padlere ulike. For flattvannspadlere er det ofte en kort svømmetur før man er i land, men i havkajakk ut mot det åpne hav, gjelder det å få varslet og så vente på redning. I mange tilfeller er det ikke så logisk hva du skal gjøre, men mye vil ha med hvor forberedt du er. Tenk gjennom velting, bekledning, bruk av vest, rutevalget ditt, værmeldingen, temperaturen i sjøen, og lag for all del en kommunikasjonsplan!