Lyssetting av kajakk på mørkepadling. Slik gjør du det!

Hva sier egentlig Sjøveisreglene (Forskrift om forebygging av sammenstøt på sjøen) om kravene til lanterneføring på kajakk? På oppfordring sendte Sjøfartsdirektoratet hvilke regler i Sjøveisreglene som særlig omhandler oss kajakkpadlere når det kommer til å være synlig. En kajakk omfattes av Regel 25 og 43 i Sjøveisreglene.

Regelverket
«Regel 25 Fartøy som blir rodd»:
«Et seilfartøy på mindre enn 7 meters lengde skal, hvis praktisk mulig, vise de lanternene som er foreskrevet i denne regel (rød lanterte på babord, grønn lanterne på styrbord. Red. anm). Hvis det ikke gjør det skal det ha klart for hånden en elektrisk lykt eller en tent lanterne med hvitt lys som skal vises i så god tid at sammenstøt forebygges».

«Regel 43 Små fartøy»:

«Et fartøy som bli rodd som i henhold til Regel 23c eller 25d, bare fører eller viser en lanterne med hvitt lys, skal når det nærmer seg andre fartøy eller det ser andre fartøy nærme seg, manøvrere med forsiktighet, gå med redusert fart og om nødvendig stoppe farten. Slike fartøy skal holde godt av veien for andre fartøy».

Med dette i bakhodet går vi gjennom bruk av ulike lykter, og plassering av reflekser, plassering:

I praksis: når du skal lese kart
Har du et hvitt kart foran deg på dekket og skal kikke på dette underveis i mørkepadlingen, så er det fint med et hvitt lys, men det vil redusere nattesynet ditt for noen minutter. Det kan derfor være smart å ha en hodelykt med rødt lys istedet. Da kan du lese kart og samtidig unngå å bli blendet. Vær imidlertid oppmerksom på at alt som er skrevet eller merket med rødt i kartet vil bli usynlig når vi benytter rødt lys. Hvitt lys fra for eksempel en hodelykt trenger ikke by på store problemer, fordi man ikke kikker så ofte på kartet. Man kan også skjerme lyset med hånden når man lyser ned på kartet.

 

Snø på mørkepadling er eksotisk! Legg merke til hvit lanterne, hodelykt klar på hodet, reflekser på årene, vesten og armen. Og nedsnødd kompass på fotografens kajakk! Foto: Laila Reigstad.

I praksis: bli sett med refleks!
Lys og lanterne er viktig, men reflekser kan være vel så viktig. Med refleksene blir du nemlig synlig på flere hundre meters avstand, og kan bli sett lenge før du tror at du er sett. Plasser refleksene smart. Reflekser på vesten bør være høyt oppe slik at de ikke forsvinner dersom du padler i bølger, eller om du velter og ligger i sjøen. Kanskje fungerer det med refleks på lue og hjelm, eller bruke en reflekslue. Videre er reflekser på årebladene smart siden de beveger seg og vil skape oppmerksomheten til de som ser de. Og så er det lurt å feste reflekser på selve kajakken. Padlere som bruker refleksvest utenpå padlevesten viser veldig godt.

I praksis: bli sett med lykt!
En ting er at du ser andre fartøy, lykter, fyr, broer, bydeler, RIBer og Danskebåten, men spørsmålet er alltid: Ser de deg? Som kajakkpadler bør du alltid gå ut ifra at båtene ikke har sett deg, og det gjelder virkelig ved mørkepadling. Det er få båtførere som i det hele tatt tenker på at det er kajakkpadlere ute etter mørkets frembrudd! Så du må gjøre deg synlig. Og det både forfra og bakfra. På samme måte som småbåter, forplikter kajakker å føre lys, fra solnedgang til soloppgang. Som du ser i Regel 25 over, så er det ikke påbudt med røde og grønne sidelanterner, men du «skal ha klart for hånden en elektrisk lykt eller tent lanterne med hvitt lys som skal vises i så god tid at sammenstøt forebygges». Du skal altså ha klar en tent, hvit rundtlysende lanterne, eller en elektrisk lykt/lommelykt.

I praksis: lommelykt lite egnet!
For padlere er det lite egnet å hente frem en lommelykt, både fordi at en båt kan komme raskt mot deg (for eksempel en RIB eller vannscooter) mens du sliter med å huske om lommelykten lå i dagluken, i lommen i vesten eller i en tørrpose somewhere. Og samtidig kommer du kanskje til å kludre med hanskene, som innimellom må av for at du skal få åpnet dagluken eller lommen på vesten. Og har du en lommelykt liggende permanent i vesten, så er det ikke sikkert den fortsatt har batteri som virker, eller kanskje den har rustet og er ødelagt etter sist du øvet redning uten at den ble skylt i ferskvann etterpå.
Og finner du lommelykten, men situasjonen fordrer at du må padle, ja så må du bruke tid på å feste lommelykta på dekket slik at den fortsatt lyser dit den skal og ikke inn i baugen av kajakken eller inn i det andre du har liggende på dekket din. Du kan også padle mens du holder lykten med munnen, men da kan du plutselig verken snakke eller rope til de du padler sammen med, noe som går ut over gruppedynamikken.
En rundtlysende hvit lanterne på bakdekket sparer deg for alle disse eventualitetene med lommelykten og er løsningen både for å oppfylle regelverket med belysning, og for å bli sett.

I praksis: hvit, rundtlysende lanterne
Den hvite rundtlysende lanternen er veldig praktisk for oss som padler. Den festes på bakdekket og du blir synlig bakfra. Lanternen festes enten ved å skru dens feste inn i skroget, eller ved å skru dens feste til en treplanke eller lignende, som du så igjen fester under strikk og stropper bak sittebrønnen. Det finnes lavere stativ med sugekopper som sitter godt på glassfiber- og glatte plastkajakker. Du kjenner sikkert også til at det finnes lykter der det er magnet bakpå lykten, slik at du legger en magnet under dekket i bakluken din sånn at de to magnetene møtes og lykten henger fast. Dersom du gjør det på denne måten og du har en kajakk med banan/rocker-form (for eksempel en NDK Romany) vær oppmerksom på at da forsvinner både lykt og lyset fra den når man ser kajakken rett bakfra. Du har altså montert lykt, men du ses ikke på grunn av skrogets form. I tillegg vil lanterner som er plassert så lavt ikke gjøre deg særlig synlig dersom du padler i bølger. Disse hvite rundtlysende lanternene bør derfor monteres på et høyt stativ, eller et teleskopstativ, da er du synlig uansett skrogform, og i bølger.

En meget synlig og munter gjeng på mørkepadling, der alle sprudde sin hodelykt opp på maks styrke. Padler nummer to fra venstre har hodelykt med 200 lumen. Foto: Laila Reigstad.

I praksis: ta med en god hodelykt!
Hodelykt er noe av det viktigste du må ha med på mørkepadlingen. Dersom det blir en velt så må man kunne lyse opp området slik at den i vannet ser både kajakken og åren, og gjerne andre saker som lå på dekk og som løsnet ved velten. Å ligge og kave i sjøen i mørket gir heller ingen god følelse. Dersom noen må i land i mørket så er det viktig å kunne lyse opp svaberget slik at man finner et sted det er mulig å gå i land, og for å trygge landstigningen. Og ikke minst, trenger dere hjelp og noen skal finne dere, så er det lettere å bli sett når området er opplyst.
Om man skal padle med hodelykten tenkt, er et omdiskutert tema. Mange mener man blir blendet av medpadlernes lykt, at alle mister nattesynet. Andre mener at alle bør ha lykt når man padler slik at man er synlig. Permanent bruk av hodelykt på mørkepadling er kanskje en smakssak. Som ansvarlig for utallige mørkepadlinger i områder der det ikke bor noen og der det er få lykter å orientere seg etter, er det min erfaring at det svært lett å telle at alle padlerne er med dersom alle har lykt. Da er man også synlig umiddelbart dersom det kommer en båt rundt en holme og rett mot kajakkflokken.
Med hvit rundtlysende lanterne på bakdekket og hodelykt som lyser fremover, er du synlig både forfra og bakfra!

I praksis: Vanntett, ekstra batteri og lumen
Det finnes veldig mange gode hodelykter å ta med seg, og de fleste holder det de lover, inntil det begynner å bli kaldt i lufta og de blir utsatt for sjøsprøyt eller kommer helt under sjøen ved velt. Gå derfor for noe som er vanntett, selv om det koster. Heller det enn å kjøpe flere lykter som blir ødelagt fordi de ikke er vanntette. Sjekk at du har fulladet batteri får du går hjemmefra. Og nevner også kort her at mørket på havet sluker lyset i hodelykten din. En lykt med 200 lumen i styrke vil bare forsvinne. Skal du skaffe deg lykt til mørkepadling, uansett om du vil bruke den hele tiden eller ei, så anbefales lykt fra 800 lumen og oppover, og en som du kan regulere styrken på. Lykter med 2-3000 lumen er ikke noe man skal lyse rundt med i en gruppe på padletur, men heller ha tilgjengelig dersom noe skulle skje. Ikke alle i padlegruppen trenger å ha med lys av denne styrken.

Hodelykt eller ei, husk at du på mørkepadling må bruke lys for å bli sett, kanskje mer enn for å se.

 

Padlegruppe krysset foran 180 meter langt lasteskip!

Det handler om å være bevisst på at vi padlere er små og lite synlige, både visuelt og på radar. Og det handler om å forstå at større fartøy bruker flere kilometer på å stoppe, og at det ikke alltid er mulig for disse å manøvrere unna både på grunn av andre fartøy og at det er for smalt. Denne julidagen i Sognefjorden i 2021 da Espen Johnsen var los ombord i det 180 meter lange lasteskipet, var det heldigvis plass til å manøvrere unna!

Hvordan oppleves det fra broen på et stort fartøy?
-En navigatør på et stort fartøy innenskjærs i Norge er hovedsakelig opptatt av to ting: navigere trygt i farvannet og å holde oversikten over trafikkbildet rundt seg, sier Espen Johnsen, som både er los mellom Haugesund og Ålesund, og havkajakkpadler. Når det gjelder trafikkbildet så er man hovedsakelig opptatt av andre skip i nærheten. En kajakkpadler blir veldig liten og vanskelig å få øye på fra broen på større skip. Hvordan man bedømmer farvannet blir også veldig annerledes på et skip i forhold til en kajakkpadler. For oss på store skip så oppleves nok mye av norskekysten som trang selv om det ikke fremstår sånn for en kajakkpadler eller fritidsbåt.

Lang tid og strekning for å stoppe!
Vissheten om at et stort fartøy vil bruke flere kilometer på å stoppe og tiden det tar fra en rorordre blir gitt og til fartøyet har begynt å svinge skikkelig kan være opp til et halvt minutt eller lengre, opplyser Johnsen. Dette gjør at vi liker dårlig annen trafikk som har kurs foran baugen vår. For tiden fra fartøyet har begynt å svinge skikkelig og til man faktisk har svingt så mye at man har avverget en nærsituasjon, er enda lengre, kanskje flere minutter. Hadde kajakkpadlere flest visst dette hadde nok de færreste beveget seg foran baugen på et skip i fart.

Sognefjorden er landets lengste fjord og mange store skip og båter trafikkerer på daglig basis. Gult merke viser stedet der kajakkene kom på kollisjonskurs med lasteskipet. Rød linje viser den meget populære padlestrekningen fra Flom til Gudvangen i Nærøyfjorden/Aurlandsfjorden. Foto: Google Maps.

På tur inn Sognefjorden
Sognefjorden er Norges lengste og dypeste fjord. Med en lengde på 205 kilometer er den også verdens tredje lengste fjord. Det går kontinuerlig større frakteskip inn og ut fjorden.
– Jeg opplevde en unødvendig nærsituasjon på vei inn Sognefjorden i fjor sommer, forteller Johnsen. Dette skjedde like ved Frønningen, ikke så langt fra Sogndal flyplass og der Aurlandsfjorden kommer ut. I dette området er Sognefjorden rundt 2,5 kilometer bred, og oversiktlig. Det er mandag formiddag og lasteskipet Johnsen fører er på 180 meters lengde, på vei innover i fjorden, og seiler jevnt i 10-12 knop. Det er midt på sommeren og været er delvis skyet med mye blå himmel, solskinn og lite vind.

Ser du de ni kajakkene? Dette er slik styrmannen og losen så padlerne fra skipets bro. Kajakkene er her 1,5-2 kilometer fra skipet. Foto: Espen Johnsen, los.

-Something in front of us!
Den filippinske styrmannen står med kikkerten og kikker fremover. Plutselig sier han til los Johnsen at det er noe fremfor båten. Det kan godt hende at det er refleksjoner fra sola, men han er usikker. Johnsen tar frem kikkerten. Da blir han overrasket. -Under 2 kilometer fremfor skipet ser jeg en gruppe kajakkpadlere, forteller Johnsen. De kommer fra nordsiden av fjorden og er helt tydelig i ferd med å krysse over til sørsiden. Altså rett fremfor lastebåten jeg nå står i. Gruppen padler nokså tett samlet, og er nå mindre enn 1/3 uti nordre delen av fjorden. De viser ingen tegn til å stoppe, endre kurs eller sende signaler til lasteskipet.

20 grader babord
-Det er åpenbart at de har tenkt å krysse foran baugen på oss, fortsetter Johnsen. Vi ligger i en fart på 10-12 knop, har gjort det i mange kilometer, og har vært synlig like lenge. Lasteskipet vil bruke 4-5 kilometer på å stoppe, og flere hundre meter på å svinge. Jeg vurderer situasjonen raskt, og gir rormannen ordre om å svinge raskt 20 grader til babord.

Selv om en kajakk er rundt 5 meter lang og vi padler i gruppe på ni stykker så er vi lite synlig. Pilen viser gruppens padleretning på tvers av lasteskipets retning. Foto tatt fra skipets bro: Espen Johnsen, los.

Et par hundre meter
Det er spent stemning på broen. -Tiden det tar fra rorordren blir gitt og til man ser at en nærsituasjon er unngått kan være nervepirrende, opplyser Johnsen. Vi legger oss på en kurs så vi passerer padlegruppen cirka 100-200 meter på vår styrbord side. Hadde vi ikke oppdaget padlerne med kikkerten, svingt så kraftig og så raskt, så hadde en påkjørsel funnet sted.

Samling
-Vi puster lettet ut, forteller los Johnsen litt oppgitt. Vi har nå padlerne på vår styrbord side og kan telle at de er ni stykker i gruppen. Det er bare 100-200 meter avstand mellom dem og skipet. I det vi passerer så stopper gruppen opp fordi den ene setter åren opp og signaliserer til samling.

Her har padlerne akkurat passert lasteskipet etter at skipet svingte hardt 20 grader babord flere hundre meter tidligere. Avstanden fra skipets baug til padlerne var 100-200 meter da deres vei krysset foran skipets baug. Like etter bildet ble tatt så samlet gruppen seg. Foto: Espen Johnsen, los.

Så nok ikke problemet!
-Både som padler og navigatør på større skip så blir man ganske så oppgitt av en hendelse som dette, fortsetter Johnsen. Det ser ikke ut som at padlegruppen hverken har sett eller forstått problemet! Når man starter en fjordkryssing på 2,5 kilometer, og vi som er et lasteskip på 180 meter, har vært synlig over mange kilometer, så må man ta for gitt at padlerne både har sett oss, og sett farten vi beveger oss med. Da vi oppdager padlerne, så er de mindre enn 1/3 uti fjorden og kunne både ha stoppet og gitt signal til oss om at de venter der slik at vi kan passere først. Det gjør de ikke. Padlegruppen gjør ingenting annet enn å fortsette krysningen foran baugen vår.

-Rett ut i gata!
-Du går ikke rett ut i veien foran en trailer i fart, sier Johnsen, spesielt ikke hvis det er glatt og du skjønner at traileren verken vil klare å stoppe eller å svinge unna. Dette er en god sammenligning med hvordan det er på sjøen. Sånn som reglene er på sjøen så er det ikke fotgjengerfeltet, hvor andre skal stoppe for deg, man går ut i heller, men faktisk rett ut i gata.

Espen Johnsen er både los mellom Haugesund og Ålesund, og en ivrig padler! Han begynte som turpadler, men nå går det stort sett i brottpadling! Foto: Heidi Grimnes.

Sjøveisreglene
Sjøveisreglene er «trafikkreglene» på sjøen og noe som alle navigatører på skip kjenner godt til. Johnsen er los i området mellom Haugesund og Ålesund, men han også aktivitetsleder hav, er en del av padlegruppen Færder Brott Kru og holder padlekurs i ny og ne. -Alle på sjøen bør kunne Sjøveisreglene, men jeg har forståelse for at ikke alle kajakkpadlere er eksperter på dette, sier Johnsen. Det er derimot viktig at de som padler i områder der større skip trafikkerer og i hvert fall de som leder andre på padletur, kursholdere og guider, har et bevisst forhold til Sjøveisreglene. Man har ikke forkjørsrett som kajakkpadler.

Regel 43. Små fartøy.
Johnsen trekker frem Regel 43, som omhandler «små fartøy», som den mest relevante for kajakker. «Et fartøy som blir rodd, et maskindrevet fartøy og et seilfartøy som i henhold til regel 23 (c) eller 25 (d), bare fører eller viser en lanterne med hvitt lys, skal når det nærmer seg andre fartøy eller det ser andre fartøy nærme seg, manøvrere med forsiktighet, gå med redusert fart og om nødvendig stoppe farten. Slike fartøy skal holde godt av veien for andre fartøy». Vi padlere faller inn under denne kategorien da vi er definert som «små fartøy», da vi har et «fartøy som blir rodd», og da vi er så korte at vi bare har plikt til «én lanterne med hvitt lys» fra solnedgang til soloppgang. Med dette i bakhodet skal man som padler i et lite fartøy som blir rodd, holde tilbake, og altså om nødvendig stoppe helt opp.

Andre relevante regler
Regel 44, som omhandler ansvar mellom fartøy, er også relevant: «Lystfartøy og åpne båter som drives frem med årer, seil eller maskin, skal mest mulig holde av veien for større fartøy, rutegående ferger og annen nyttetrafikk, når de passerer et trangt farvann, en sterkt beferdet lei eller et havneområde». Her blir det en vurderingssak fra tilfelle til tilfelle. Lasteskipet var ikke i et trangt farvann, eller i havneområde, men i en sentral skipsled inn og ut av Norges lengste fjord, som blir brukt av mange store skip, og lasteskipet er definert som nyttetrafikk. I denne sammenhengen kommer også Regel 5 om utkikksplikten inn: «Regel 5. Utkikk: Ethvert fartøy skal alltid holde ordentlig utkikk ved syn og hørsel så vel som ved alle tilgjengelige midler som er brukbare under de rådende omstendigheter og forhold for å kunne foreta en fullstendig vurdering av situasjonen og faren for sammenstøt». Denne julidagen i Sognefjorden var det så absolutt fare for sammenstøt mellom kajakk og nyttetrafikk.

Ikke hensikten å henge ut
-Det er ikke min hensikt å henge ut denne gruppen med padlere, opplyser Johnsen. Mitt ønske er å sette fokus på at hvis man padler i områder med større fartøy så må man sette seg inn i Sjøveisreglene, og man må skjønne at store skip bruker mange kilometer på å stanse opp, og gjerne mange hundre meter på å svinge, dersom det i hele tatt er plass til å svinge unna både med tanke på annen skipstrafikk eller topografien i området. Som padler må man holde utkikk i alle retninger, og ha i bakhodet at store skip beveger seg nokså stille, tross stor størrelse. Det nytter altså ikke bare å lytte etter motordur, man må se seg omkring, hele tiden. Og skal man krysse, ja så må man først vurdere trafikksituasjonen nøye.

Bruk tydelig kommunikasjon!
To smarte huskeregler å ta med seg er at du alltid bør ta utgangspunkt i at ingen av skipene eller båtene som du ser, har sett kajakken og deg. Og videre at dersom du er i tvil om du skal krysse foran et større skip, ja så er du i tvil. Da krysser man ikke.

Hvordan skal vi oppføre oss?
HER finner du los og padler, Espen Johnsens ønsker om hvordan vi padlere skal oppføre oss og kommunisere med store lasteskip!