Det handler om å være bevisst på at vi padlere er små og lite synlige, både visuelt og på radar. Og det handler om å forstå at større fartøy bruker flere kilometer på å stoppe, og at det ikke alltid er mulig for disse å manøvrere unna både på grunn av andre fartøy og at det er for smalt. Denne julidagen i Sognefjorden i 2021 da Espen Johnsen var los ombord i det 180 meter lange lasteskipet, var det heldigvis plass til å manøvrere unna!
Hvordan oppleves det fra broen på et stort fartøy?
-En navigatør på et stort fartøy innenskjærs i Norge er hovedsakelig opptatt av to ting: navigere trygt i farvannet og å holde oversikten over trafikkbildet rundt seg, sier Espen Johnsen, som både er los mellom Haugesund og Ålesund, og havkajakkpadler. Når det gjelder trafikkbildet så er man hovedsakelig opptatt av andre skip i nærheten. En kajakkpadler blir veldig liten og vanskelig å få øye på fra broen på større skip. Hvordan man bedømmer farvannet blir også veldig annerledes på et skip i forhold til en kajakkpadler. For oss på store skip så oppleves nok mye av norskekysten som trang selv om det ikke fremstår sånn for en kajakkpadler eller fritidsbåt.
Lang tid og strekning for å stoppe!
Vissheten om at et stort fartøy vil bruke flere kilometer på å stoppe og tiden det tar fra en rorordre blir gitt og til fartøyet har begynt å svinge skikkelig kan være opp til et halvt minutt eller lengre, opplyser Johnsen. Dette gjør at vi liker dårlig annen trafikk som har kurs foran baugen vår. For tiden fra fartøyet har begynt å svinge skikkelig og til man faktisk har svingt så mye at man har avverget en nærsituasjon, er enda lengre, kanskje flere minutter. Hadde kajakkpadlere flest visst dette hadde nok de færreste beveget seg foran baugen på et skip i fart.
På tur inn Sognefjorden
Sognefjorden er Norges lengste og dypeste fjord. Med en lengde på 205 kilometer er den også verdens tredje lengste fjord. Det går kontinuerlig større frakteskip inn og ut fjorden.
– Jeg opplevde en unødvendig nærsituasjon på vei inn Sognefjorden i fjor sommer, forteller Johnsen. Dette skjedde like ved Frønningen, ikke så langt fra Sogndal flyplass og der Aurlandsfjorden kommer ut. I dette området er Sognefjorden rundt 2,5 kilometer bred, og oversiktlig. Det er mandag formiddag og lasteskipet Johnsen fører er på 180 meters lengde, på vei innover i fjorden, og seiler jevnt i 10-12 knop. Det er midt på sommeren og været er delvis skyet med mye blå himmel, solskinn og lite vind.
-Something in front of us!
Den filippinske styrmannen står med kikkerten og kikker fremover. Plutselig sier han til los Johnsen at det er noe fremfor båten. Det kan godt hende at det er refleksjoner fra sola, men han er usikker. Johnsen tar frem kikkerten. Da blir han overrasket. -Under 2 kilometer fremfor skipet ser jeg en gruppe kajakkpadlere, forteller Johnsen. De kommer fra nordsiden av fjorden og er helt tydelig i ferd med å krysse over til sørsiden. Altså rett fremfor lastebåten jeg nå står i. Gruppen padler nokså tett samlet, og er nå mindre enn 1/3 uti nordre delen av fjorden. De viser ingen tegn til å stoppe, endre kurs eller sende signaler til lasteskipet.
20 grader babord
-Det er åpenbart at de har tenkt å krysse foran baugen på oss, fortsetter Johnsen. Vi ligger i en fart på 10-12 knop, har gjort det i mange kilometer, og har vært synlig like lenge. Lasteskipet vil bruke 4-5 kilometer på å stoppe, og flere hundre meter på å svinge. Jeg vurderer situasjonen raskt, og gir rormannen ordre om å svinge raskt 20 grader til babord.
Et par hundre meter
Det er spent stemning på broen. -Tiden det tar fra rorordren blir gitt og til man ser at en nærsituasjon er unngått kan være nervepirrende, opplyser Johnsen. Vi legger oss på en kurs så vi passerer padlegruppen cirka 100-200 meter på vår styrbord side. Hadde vi ikke oppdaget padlerne med kikkerten, svingt så kraftig og så raskt, så hadde en påkjørsel funnet sted.
Samling
-Vi puster lettet ut, forteller los Johnsen litt oppgitt. Vi har nå padlerne på vår styrbord side og kan telle at de er ni stykker i gruppen. Det er bare 100-200 meter avstand mellom dem og skipet. I det vi passerer så stopper gruppen opp fordi den ene setter åren opp og signaliserer til samling.
Så nok ikke problemet!
-Både som padler og navigatør på større skip så blir man ganske så oppgitt av en hendelse som dette, fortsetter Johnsen. Det ser ikke ut som at padlegruppen hverken har sett eller forstått problemet! Når man starter en fjordkryssing på 2,5 kilometer, og vi som er et lasteskip på 180 meter, har vært synlig over mange kilometer, så må man ta for gitt at padlerne både har sett oss, og sett farten vi beveger oss med. Da vi oppdager padlerne, så er de mindre enn 1/3 uti fjorden og kunne både ha stoppet og gitt signal til oss om at de venter der slik at vi kan passere først. Det gjør de ikke. Padlegruppen gjør ingenting annet enn å fortsette krysningen foran baugen vår.
-Rett ut i gata!
-Du går ikke rett ut i veien foran en trailer i fart, sier Johnsen, spesielt ikke hvis det er glatt og du skjønner at traileren verken vil klare å stoppe eller å svinge unna. Dette er en god sammenligning med hvordan det er på sjøen. Sånn som reglene er på sjøen så er det ikke fotgjengerfeltet, hvor andre skal stoppe for deg, man går ut i heller, men faktisk rett ut i gata.
Sjøveisreglene
Sjøveisreglene er «trafikkreglene» på sjøen og noe som alle navigatører på skip kjenner godt til. Johnsen er los i området mellom Haugesund og Ålesund, men han også aktivitetsleder hav, er en del av padlegruppen Færder Brott Kru og holder padlekurs i ny og ne. -Alle på sjøen bør kunne Sjøveisreglene, men jeg har forståelse for at ikke alle kajakkpadlere er eksperter på dette, sier Johnsen. Det er derimot viktig at de som padler i områder der større skip trafikkerer og i hvert fall de som leder andre på padletur, kursholdere og guider, har et bevisst forhold til Sjøveisreglene. Man har ikke forkjørsrett som kajakkpadler.
Regel 43. Små fartøy.
Johnsen trekker frem Regel 43, som omhandler «små fartøy», som den mest relevante for kajakker. «Et fartøy som blir rodd, et maskindrevet fartøy og et seilfartøy som i henhold til regel 23 (c) eller 25 (d), bare fører eller viser en lanterne med hvitt lys, skal når det nærmer seg andre fartøy eller det ser andre fartøy nærme seg, manøvrere med forsiktighet, gå med redusert fart og om nødvendig stoppe farten. Slike fartøy skal holde godt av veien for andre fartøy». Vi padlere faller inn under denne kategorien da vi er definert som «små fartøy», da vi har et «fartøy som blir rodd», og da vi er så korte at vi bare har plikt til «én lanterne med hvitt lys» fra solnedgang til soloppgang. Med dette i bakhodet skal man som padler i et lite fartøy som blir rodd, holde tilbake, og altså om nødvendig stoppe helt opp.
Andre relevante regler
Regel 44, som omhandler ansvar mellom fartøy, er også relevant: «Lystfartøy og åpne båter som drives frem med årer, seil eller maskin, skal mest mulig holde av veien for større fartøy, rutegående ferger og annen nyttetrafikk, når de passerer et trangt farvann, en sterkt beferdet lei eller et havneområde». Her blir det en vurderingssak fra tilfelle til tilfelle. Lasteskipet var ikke i et trangt farvann, eller i havneområde, men i en sentral skipsled inn og ut av Norges lengste fjord, som blir brukt av mange store skip, og lasteskipet er definert som nyttetrafikk. I denne sammenhengen kommer også Regel 5 om utkikksplikten inn: «Regel 5. Utkikk: Ethvert fartøy skal alltid holde ordentlig utkikk ved syn og hørsel så vel som ved alle tilgjengelige midler som er brukbare under de rådende omstendigheter og forhold for å kunne foreta en fullstendig vurdering av situasjonen og faren for sammenstøt». Denne julidagen i Sognefjorden var det så absolutt fare for sammenstøt mellom kajakk og nyttetrafikk.
Ikke hensikten å henge ut
-Det er ikke min hensikt å henge ut denne gruppen med padlere, opplyser Johnsen. Mitt ønske er å sette fokus på at hvis man padler i områder med større fartøy så må man sette seg inn i Sjøveisreglene, og man må skjønne at store skip bruker mange kilometer på å stanse opp, og gjerne mange hundre meter på å svinge, dersom det i hele tatt er plass til å svinge unna både med tanke på annen skipstrafikk eller topografien i området. Som padler må man holde utkikk i alle retninger, og ha i bakhodet at store skip beveger seg nokså stille, tross stor størrelse. Det nytter altså ikke bare å lytte etter motordur, man må se seg omkring, hele tiden. Og skal man krysse, ja så må man først vurdere trafikksituasjonen nøye.
Bruk tydelig kommunikasjon!
To smarte huskeregler å ta med seg er at du alltid bør ta utgangspunkt i at ingen av skipene eller båtene som du ser, har sett kajakken og deg. Og videre at dersom du er i tvil om du skal krysse foran et større skip, ja så er du i tvil. Da krysser man ikke.
Hvordan skal vi oppføre oss?
HER finner du los og padler, Espen Johnsens ønsker om hvordan vi padlere skal oppføre oss og kommunisere med store lasteskip!
