Lyssetting av kajakk på mørkepadling. Slik gjør du det!

Hva sier egentlig Sjøveisreglene (Forskrift om forebygging av sammenstøt på sjøen) om kravene til lanterneføring på kajakk? På oppfordring sendte Sjøfartsdirektoratet hvilke regler i Sjøveisreglene som særlig omhandler oss kajakkpadlere når det kommer til å være synlig. En kajakk omfattes av Regel 25 og 43 i Sjøveisreglene.

Regelverket
«Regel 25 Fartøy som blir rodd»:
«Et seilfartøy på mindre enn 7 meters lengde skal, hvis praktisk mulig, vise de lanternene som er foreskrevet i denne regel (rød lanterte på babord, grønn lanterne på styrbord. Red. anm). Hvis det ikke gjør det skal det ha klart for hånden en elektrisk lykt eller en tent lanterne med hvitt lys som skal vises i så god tid at sammenstøt forebygges».

«Regel 43 Små fartøy»:

«Et fartøy som bli rodd som i henhold til Regel 23c eller 25d, bare fører eller viser en lanterne med hvitt lys, skal når det nærmer seg andre fartøy eller det ser andre fartøy nærme seg, manøvrere med forsiktighet, gå med redusert fart og om nødvendig stoppe farten. Slike fartøy skal holde godt av veien for andre fartøy».

Med dette i bakhodet går vi gjennom bruk av ulike lykter, og plassering av reflekser, plassering:

I praksis: når du skal lese kart
Har du et hvitt kart foran deg på dekket og skal kikke på dette underveis i mørkepadlingen, så er det fint med et hvitt lys, men det vil redusere nattesynet ditt for noen minutter. Det kan derfor være smart å ha en hodelykt med rødt lys istedet. Da kan du lese kart og samtidig unngå å bli blendet. Vær imidlertid oppmerksom på at alt som er skrevet eller merket med rødt i kartet vil bli usynlig når vi benytter rødt lys. Hvitt lys fra for eksempel en hodelykt trenger ikke by på store problemer, fordi man ikke kikker så ofte på kartet. Man kan også skjerme lyset med hånden når man lyser ned på kartet.

 

Snø på mørkepadling er eksotisk! Legg merke til hvit lanterne, hodelykt klar på hodet, reflekser på årene, vesten og armen. Og nedsnødd kompass på fotografens kajakk! Foto: Laila Reigstad.

I praksis: bli sett med refleks!
Lys og lanterne er viktig, men reflekser kan være vel så viktig. Med refleksene blir du nemlig synlig på flere hundre meters avstand, og kan bli sett lenge før du tror at du er sett. Plasser refleksene smart. Reflekser på vesten bør være høyt oppe slik at de ikke forsvinner dersom du padler i bølger, eller om du velter og ligger i sjøen. Kanskje fungerer det med refleks på lue og hjelm, eller bruke en reflekslue. Videre er reflekser på årebladene smart siden de beveger seg og vil skape oppmerksomheten til de som ser de. Og så er det lurt å feste reflekser på selve kajakken. Padlere som bruker refleksvest utenpå padlevesten viser veldig godt.

I praksis: bli sett med lykt!
En ting er at du ser andre fartøy, lykter, fyr, broer, bydeler, RIBer og Danskebåten, men spørsmålet er alltid: Ser de deg? Som kajakkpadler bør du alltid gå ut ifra at båtene ikke har sett deg, og det gjelder virkelig ved mørkepadling. Det er få båtførere som i det hele tatt tenker på at det er kajakkpadlere ute etter mørkets frembrudd! Så du må gjøre deg synlig. Og det både forfra og bakfra. På samme måte som småbåter, forplikter kajakker å føre lys, fra solnedgang til soloppgang. Som du ser i Regel 25 over, så er det ikke påbudt med røde og grønne sidelanterner, men du «skal ha klart for hånden en elektrisk lykt eller tent lanterne med hvitt lys som skal vises i så god tid at sammenstøt forebygges». Du skal altså ha klar en tent, hvit rundtlysende lanterne, eller en elektrisk lykt/lommelykt.

I praksis: lommelykt lite egnet!
For padlere er det lite egnet å hente frem en lommelykt, både fordi at en båt kan komme raskt mot deg (for eksempel en RIB eller vannscooter) mens du sliter med å huske om lommelykten lå i dagluken, i lommen i vesten eller i en tørrpose somewhere. Og samtidig kommer du kanskje til å kludre med hanskene, som innimellom må av for at du skal få åpnet dagluken eller lommen på vesten. Og har du en lommelykt liggende permanent i vesten, så er det ikke sikkert den fortsatt har batteri som virker, eller kanskje den har rustet og er ødelagt etter sist du øvet redning uten at den ble skylt i ferskvann etterpå.
Og finner du lommelykten, men situasjonen fordrer at du må padle, ja så må du bruke tid på å feste lommelykta på dekket slik at den fortsatt lyser dit den skal og ikke inn i baugen av kajakken eller inn i det andre du har liggende på dekket din. Du kan også padle mens du holder lykten med munnen, men da kan du plutselig verken snakke eller rope til de du padler sammen med, noe som går ut over gruppedynamikken.
En rundtlysende hvit lanterne på bakdekket sparer deg for alle disse eventualitetene med lommelykten og er løsningen både for å oppfylle regelverket med belysning, og for å bli sett.

I praksis: hvit, rundtlysende lanterne
Den hvite rundtlysende lanternen er veldig praktisk for oss som padler. Den festes på bakdekket og du blir synlig bakfra. Lanternen festes enten ved å skru dens feste inn i skroget, eller ved å skru dens feste til en treplanke eller lignende, som du så igjen fester under strikk og stropper bak sittebrønnen. Det finnes lavere stativ med sugekopper som sitter godt på glassfiber- og glatte plastkajakker. Du kjenner sikkert også til at det finnes lykter der det er magnet bakpå lykten, slik at du legger en magnet under dekket i bakluken din sånn at de to magnetene møtes og lykten henger fast. Dersom du gjør det på denne måten og du har en kajakk med banan/rocker-form (for eksempel en NDK Romany) vær oppmerksom på at da forsvinner både lykt og lyset fra den når man ser kajakken rett bakfra. Du har altså montert lykt, men du ses ikke på grunn av skrogets form. I tillegg vil lanterner som er plassert så lavt ikke gjøre deg særlig synlig dersom du padler i bølger. Disse hvite rundtlysende lanternene bør derfor monteres på et høyt stativ, eller et teleskopstativ, da er du synlig uansett skrogform, og i bølger.

En meget synlig og munter gjeng på mørkepadling, der alle sprudde sin hodelykt opp på maks styrke. Padler nummer to fra venstre har hodelykt med 200 lumen. Foto: Laila Reigstad.

I praksis: ta med en god hodelykt!
Hodelykt er noe av det viktigste du må ha med på mørkepadlingen. Dersom det blir en velt så må man kunne lyse opp området slik at den i vannet ser både kajakken og åren, og gjerne andre saker som lå på dekk og som løsnet ved velten. Å ligge og kave i sjøen i mørket gir heller ingen god følelse. Dersom noen må i land i mørket så er det viktig å kunne lyse opp svaberget slik at man finner et sted det er mulig å gå i land, og for å trygge landstigningen. Og ikke minst, trenger dere hjelp og noen skal finne dere, så er det lettere å bli sett når området er opplyst.
Om man skal padle med hodelykten tenkt, er et omdiskutert tema. Mange mener man blir blendet av medpadlernes lykt, at alle mister nattesynet. Andre mener at alle bør ha lykt når man padler slik at man er synlig. Permanent bruk av hodelykt på mørkepadling er kanskje en smakssak. Som ansvarlig for utallige mørkepadlinger i områder der det ikke bor noen og der det er få lykter å orientere seg etter, er det min erfaring at det svært lett å telle at alle padlerne er med dersom alle har lykt. Da er man også synlig umiddelbart dersom det kommer en båt rundt en holme og rett mot kajakkflokken.
Med hvit rundtlysende lanterne på bakdekket og hodelykt som lyser fremover, er du synlig både forfra og bakfra!

I praksis: Vanntett, ekstra batteri og lumen
Det finnes veldig mange gode hodelykter å ta med seg, og de fleste holder det de lover, inntil det begynner å bli kaldt i lufta og de blir utsatt for sjøsprøyt eller kommer helt under sjøen ved velt. Gå derfor for noe som er vanntett, selv om det koster. Heller det enn å kjøpe flere lykter som blir ødelagt fordi de ikke er vanntette. Sjekk at du har fulladet batteri får du går hjemmefra. Og nevner også kort her at mørket på havet sluker lyset i hodelykten din. En lykt med 200 lumen i styrke vil bare forsvinne. Skal du skaffe deg lykt til mørkepadling, uansett om du vil bruke den hele tiden eller ei, så anbefales lykt fra 800 lumen og oppover, og en som du kan regulere styrken på. Lykter med 2-3000 lumen er ikke noe man skal lyse rundt med i en gruppe på padletur, men heller ha tilgjengelig dersom noe skulle skje. Ikke alle i padlegruppen trenger å ha med lys av denne styrken.

Hodelykt eller ei, husk at du på mørkepadling må bruke lys for å bli sett, kanskje mer enn for å se.

 

Den store surfski guiden!

Surfskien begynte sin historie med livreddere i Australia. Surfskiene ble raskt tatt i bruk i stedet for større båter fordi de var raskere og enklere å manøvrere både i og innenfor brottsonen. Denne kajakktypen har også den enorme fordelen at den er trygg og sjødyktig også når sittebrønnen blir fylt av vann. I forhold til en tradisjonell kajakk er den enklere å komme seg oppi etter en velt og det er også lett å komme seg raskt ut av den. Dette gjør den til et godt tilpasset redskap for livredning der ting må gå fort.

Sikkerhet
Surfskipadlere oppgir gjerne sikkerhet som en viktig grunn for valg av kajakk, men også følelsen av sikkerhet er et svar som går igjen. Selv om du sitter mer utsatt til for elementene, er surfskien enkel å entre om du velter og faller i vannet. Det er heller ikke nødvendig med tømming – vannet renner ut av lensehullet i bunn når du padler. Padlere i klassiske havkajakker kan føle seg innestengt i en kajakk og kjenner på følelsen at man «sitter fast» under spruttrekket, men denne følelsen er helt borte i en surfski. I tillegg er kontakten med sjøen og naturen enda større i en surfski enn i en havkajakk.

For havkajakkpadlere er farten man oppnår i surfski en pur nytelse! Foto: Laila Reigstad

Enklere enn havkajakk?
Enkelhet er også noe som går igjen, surfskien er en enkel farkost. Selv om det er noe mekanikk i pedaler og rorsystemet, oppleves surfskien ofte av brukerne som enklere enn en havkajakk. Dette er kanskje fordi surfski som oftest ikke har noe lasteluke, og du derfor blir tvunget til å tenke enkelt i bruken. Det er gjerne strikk på bakdekket og litt plass foran føttene til en vanntett sekk, men drikkeflaske og en sportsbar er som regel det man har med på padleturen. Det finnes også modeller med lasteluker, men da mister du noe av surfskiens enkelhet og vektfordel.

 

10-15 kilo
En ting jeg setter veldig stor pris på er at surfskiene er lette. En surfski i kompositt, det vil si glassfiber, kevlar eller karbon, veier ofte mellom 10 og 15 kilo. De tyngste er billigst og mest solide, de letteste er dyrere og bør behandles mer forsiktig. Om du er vant med en havkajakk på nesten 30 kilo, blir det en helt ny verden å bære en 12 kilos surfski med håndtak på midten. Det finnes også surfski i plast. Disse veier gjerne rundt 20 kilo. Det er mindre enn en plastkajakk og de vil ha alle fordelene til en lettere surfski, bortsett fra vekten. Disse er også betraktelig mer solide.

I motsetning til havkajakk, så sitter man åpnet til i en surfski. Foto: Hallvard Torp.

Ulemper med surfski kontra havkajakk?
Joda, et par «ulemper» er det, men de overkommer du. Først ut er at du sitter mer utsatt til for vannsprut og vind i surfski versus havkajakk. Dette er ofte et mye mindre problem enn man skulle tro. Jeg og mange andre padler surfski hele året og jeg er fristet til å si at det er mer behagelig med vinterpadling i surfski kontra havkajakk. Det er lettere å få brukt beina og dermed får man bedre blodgjennomstrømming og fryser mindre. Bekledningen er stort sett den samme, med små enkle tilpasninger. Norge har et barskt klima, men nordmenn har også god økonomi, og en tørrdrakt eliminerer de fleste gode argumenter mot surfskipadling hele året.

En annen «ulempe» er roret, som er montert under kajakken. Dette kan ikke flippes opp som på mange havkajakker fordi det er montert under kajakken. Dette kan være et problem ved utsetting og padling i grunne områder. En løsning er å bytte til et mindre dyptstikkende ror eller ved å kjøpe en surfski med sleperor, som feller seg opp ved bunnkontakt. Vi tar med en tredje «ulempe», nemlig det at en lett surfski på 12-15 kilo er mindre solid enn en typisk havkajakk på opp mot 30 kilo.

 

Tre hovedtyper surfski

-Korte og stabile surfski

De korteste og mest stabile modellene er glimrende alternativer til havkajakker eller turracere for folk som vil ha en kajakk på hytten eller til trening og kortere dagsturer. De er lettere enn en havkajakk og dermed mye enklere å bære og frakte. Mange modeller har bærehåndtak på midten slik at den enkelt kan bæres alene. Typiske mål er lengde på 5-5,5 meter og bredde på 52-58 centimeter.

-Lange, smale og middels raske surfski

De middels raske surfskiene tiltaler nok padlere som har padlet litt. Her snakker vi om å utfordre balansen og få betalt med god fart, og ikke minst gode surfer på havdønninger eller vindbølger innaskjærs. De ligger i vektområdet 12-16 kilo og typiske mål er lengde på 5,5-6 meter og bredde på 47-52 centimeter.

-Raske elite-surfski

Om du vurderer en slik er det nok ikke mye nytt å hente for deg i denne artikkelen. De er gjerne over 6 meter lange og 42-44 centimeter brede og med relativt rund bunn. De er allikevel betraktelig mer stabile og sjødyktige enn en racerkajakk. Vekten ligger ofte på 10-13 kilo, der typiske mål er lengde på 6-6,5 meter og bredde på 42-45 centimeter.

Det finnes tre hovedtyper surfski, finn ut hvilken type som passer deg best! Foto: Hallvard Torp

Her er din 10-PUNKTS GUIDE til surfski-jungelen!

1 Sittebrønn
Det er forskjeller i støping av sittebrønnen som kan gi store forskjeller i komfort. Alle kropper er ulike og selv om endel kan justeres med skumbiter og teip, er det en fordel å kjøpe en surfski som passer så godt som mulig uten justeringer. Er du lang er også lengden på sittebrønnen viktig. Et godt gammelt råd: den beste kajakken er den du sitter best i.

2 Stabilitet før fart
Jo smalere og mer ustabil en surfski er, jo høyere er fartspotensialet. Men du får ikke høy fart av å være ustabil. Det er viktig å velge en ski man mestrer i de forholdene man skal padle.

3 Åreisett
Et smalt og godt åreisett er viktig for et godt framdriftstak og god teknikk. Her er det store forskjeller hvor bra designerne har løst dette.

4 Håndtak i endene og i sidene
Om du skal bære og løfte mye er det en fordel med gode håndtak. Ligger den i naustet rett ved vannet er det mindre viktig.

5 Flaskeholder
En nyttig detalj er flaskeholder, men overraskende få surfski har dette.

6 Lensetype
Det enkleste lensesystemet er et hull i bunn, men det finnes også enveisventil og ventiler som kan åpnes og lukkes med foten.

7 Bekledning og vest
Du klarer deg med vanlige padleklær, men det er deilig med litt lettere bekledning for økt bevegelighet og rotasjon. En myk enkel vest øker også bevegeligheten. Ofte er surfskivestene fluoriserende oransje, for økt synlighet.

8 Åre og leash
Surfski padles vanligvis med en relativt liten vingåre. I tillegg bør man ha en leash, altså en sikkerhetsline mellom kropp og surfski slik at den ikke blåser bort fra deg ved velt. Det kan nemlig lett skje fordi den veier så lite.

9 Materiale, vekt, pris
Lette surfski er en fryd å padle, men jo lettere, jo dyrere. En superlett surfski kan koste deg opp mot 45 000 kroner.

10 Forhandler
Seriøse forhandlere lar deg prøvepadle før kjøp, og gir deg gode råd i valg av surfski. Jeg har også opplevd å få bytte surfski som har vist seg å ikke passe meg. Surfski må som regel hentes i butikken da forhandler ofte ikke ønsker sende dem pga mulighet for transportskader.

 

Lære mer om surfski?
Det finnes både grunnkurs og teknikkurs i surfski innenfor Norges Padleforbund. Sjekk terminlisten og informasjon om Teknisk komite Surfski HER.
Det finnes onlinekurs der noen av verdens beste i surfski, brødrene Dawid og Jasper Mocke, har laget onlinekurs både for begynnere, og for de som vil lære bølgesurfing. HER kan du sjekke det.

 

PACKRAFT?
Er heller packraft din greie?
Les gjerne vår store Packraftguide HER!

 

Fikk opplevt premien fra Fotokonkurransen 2021!

Det var Vått og Vilt som gav premien i fjorårets fotokonkurranse, og nå har vinneren Katrin Wiegmann fra Ringsaker dratt til Voss og nytt to dager i elva!

 

Vinnerbildet 2021
-Jeg var så heldig å vinne konkurransen i fjor og premien var elvepadling, skriver Katrin. Det ble et 2 dagers grunnkurs elv med Mads Rio, elvepadlepioneren og driveren av Vått og Vilt på Voss.

Frostrøyk og ettermiddagssol over Mjøsa ble vinnerbildet i Fotokonkurransen i fjor! Foto: Katrin Wiegmann.
Fra hav til elv!
-Takk for to lærerike dager i fantastiske omgivelser, fortsetter Katrin. For meg ble overgangen fra hav til elv stor, men med oppdagende læring og god veiledning av Mads Rio, er dette et kurs som er både lærerikt og gøy. Jeg vil anbefale det på det sterkeste!
Katrin Wiegmann og Mats Rio i elva på Voss under grunnkurset i elvekajakk! Foto: SK Øen. Fremsidefoto: Mads Rio.

Årets fotokonkurranse

-Takk også til magasinet Padling som motiverer mange padlere til å dele blinkskudd fra unike padleopplevelser i magasinet, skriver Katrin. Ønsker lykke til i årets konkurranse!

Vil du med i årets Fotokonkurranse?
Del ditt beste padlebilde og bli med i Fotokonkurransen 2022. Frist er 1. november.
Premien har en verdi på over 10 000 kr og er gitt av Eian Fritid. Vinneren kårer vi i en livesending fra Eian Fritid i Mjøndalen 11. november!
Send ditt bilde til padling@aboservice.no.
Gleder oss til å se bilder!

Hvordan fikse ødelagt skegg-kasse?

Skegg, skeg eller skag. Alle disse ordene blir brukt om senkekjølen på en kajakk. Senkekjølen er en forlengelse av kajakkens kjøllinje og skal holde kajakken retningsstabil når det blåser. Hvor langt du slipper skeggen ned i sjøen avhenger av hvor mye påstand vinden gir båten. Her ser du hvordan du kan reparere en skegg-kasse etter å ha vært «bittelitt» uheldig!

UPS! På hjemveien virket kajakken litt baktung. Da den kom opp på brygga etter padleturen rant det vann ut av bakluken! Foto: Laila Reigstad.

-Kan det fikses?
Spørsmålene fra redaktøren var som følger: -Hva gjør jeg nå? Kan det fikses? Under padleturen hadde skeggen på et eller annet vis blitt trykket gjennom skegg-kassen, slik at lasterommene ble fylt med sjøvann. I beste byggmester Bob stil, og med overbevisning i stemmen, ble svaret fra meg: Klart det kan!

Her titter du ned i bakre lasteluke. Skeggen har blitt slått opp i skegg-kasse og laget et stort hull slik at luken fylles helt opp med sjøvann! Foto: Vidar Aasgård.

Reparere eller skifte ut?
Kajakken, en NDK Romany Classic, ser ut til å være produsert i en tid der skegg var en opsjon. Det så ut til at skeggen og kassen, begge i ABS-plast, hadde blitt montert inn i glassfiberskroget etter produksjon. Det var to løsninger på utfordringen. Enten bygge en ny skegg-kasse eller reparere den som stod i. Valget falt til slutt på det siste alternativet, som også er det som tar kortest tid. I ettertid har jeg snakket med flere som har måtte reparere sine skeggkasser, og velger derfor å gi en gjennomgang på dette temaet nå i høstutgaven.

Demontering

  1. Skegg ble demontert og tatt ut av skegg-kassen.
  2. Hele skegg-kassen ble vasket ned med Acetone og mattet ned med P120 korning sandpapir utvendig (inne i lasterom).

Tillaging av deler

  1. Det ble tatt mål av sidene og fronten på skegg-kassen. Ut i fra dette ble det støpt et egnet laminat i polyester og glassfiber (ca 4 mm tykt), ned på en glatt plate (i mitt tilfelle et forskalingsflak med folie på).
  2. Dag 2: Laminatet ble pusset for hånd med et sandpapir P120 korning slik at alle fliser ble borte.
  3. De tre delene ble så målt opp: 1 stk venstre side, 1 stk høyre side og 1 stk til fronten.
  4. Når delene var kappet til og prøvetilpasset pusset jeg alle overflatene på laminatet samt alle kanter med P120 korning sandpapir. Til sist ble alt tørket over med Acetone.

    Laminat av polyester og glassfiber, rundt 4 mm tykt, ble tilpasset til å legge utenpå den ødelagte skegg-kassen. Foto: Vidar Aasgård.

Klargjøring og liming av delene til skegg-kassen

  1. Påførte et jevnt lag på ca 0,5 mm med lim. Brukte her Araldite 2051 fra Lindberg & Lund AS. Det er viktig å vite hvilket lim en skal bruke for å få en skikkelig innliming, dette kan en finne ut på vedlagt plansje, men en må da ha kontroll på hva skegg-kassen i er laget av.
  2. Delen ble så tatt en etter en og lagt på den gamle skegg-kassen. De ble så satt i press med et stivt pappstykke/trelist eller noe annet egnet materiale.
  3. Overskuddet av lim ble fint tørket vekk, og oppsettet stor til tørk i rundt 2 timer ved 20o

    Det er viktig å vite hvilket lim en skal bruke for å få en skikkelig innliming, men en må da ha kontroll på hva skegg-kassen er laget av. Tabell: Lindberg & Lund AS.

Rengjøring av limte deler og montering av skegg

  1. Etter limingen ble fliser og klumper med lim pusset bort. Her var det viktig å sjekke at vi hadde fått en god liming som er helt tett mot gammel skegg-kasse. Er det huller her, kan vann kan trenge inn. Skulle det likevel være en sprike som er åpen så fyller man den med samme typen lim og la det tørke på nytt.

    Hullet er tettet! Nå mangler kun et lag med hvit topcoat så er alt godt som nytt! Foto: Vidar Aasgård.
  2. Alt så fint ut, så vi malte på et lag med topcoat over laminat og lim. Dermed ble jobben flott presentert!
  3. Da var det bare å montere tilbake den opprinnelige skeggen i den skegg-kassen og kajakken og redaktøren var atter klar for nye eventyr!
Ferdig skegg-kasse, og kajakken er atter klar for nye eventyr! Foto: Vidar Aasgård

 

Dette er en jobb jeg tror dere alle vil kunne klare å komme fra på en god måte.
Trikset er å være nøye og bruk nødvendig med tid. Da blir resultatet godt.
Lykke til !

Skifte kjølstripe?
Er det tid for å skifte kjølstripe på kajakken din? Eller vil du sette på en for å beskytte kajakken din bedre?
Her finner du Vidars gjennomgang av hvordan du gjør det, steg for steg!

Eller har du stygge riper i dekket på glassfikberkajakken?
Har du lyst på et skinnende fint kajakkdekk? Uten disse ripene?
Da klikker du deg rett inn hit!

Trenger du kniv på padleturen?

Det første vi må vurdere er om kniven er en del av sikkerhetsutstyret, eller om kniven skal være et nytteredskap med bredt bruksområde. Deretter må vi tenke litt på hvor mye penger vi vil bruke på kniven. Jo mer spesialisert behov vi har, jo mer penger er vi normalt villige til å bruke på kniven.

Kniv som sikkerhetsutstyr
Elvepadlere, brottpadlere og havpadlere har taueline eller kasteline som standard utrustning. All bruk av line krever at du har en kniv lett tilgjengelig slik at du raskt kan kutte linen dersom det skulle bli nødvendig. En slik kniv er en del av sikkerhetsutstyret. Den blir her omtalt som padlekniv. Den må kunne festes på vesten slik at den er raskt tilgjengelig i en kritisk situasjon, og den må ha egenskaper som gjør at den lett kan kutte liner.

Kniv som turkompis
Turpadling, rekreasjonspadling og padling for trim og trening betyr som regel at man ikke har taueline som del av utrustningen. Da er ikke kravet om en raskt tilgjengelig kniv relevant. Imidlertid kan det være greit å ha en kniv for andre behov på en tur. Spikke fliser til opptenning av leirbål, skjære opp mat, sløye fisk, åpne en kråkebolle, eller reparere småsaker og andre ting underveis på turen.

En padlekniv som er en del av sikkerhetsutstyret ditt, skal være spesielt egnet til å raskt å kunne kutte tau og liner. Pilot Knife fra NRS (øverst) er et eksempel på en kniv som har en god lås som er enkel å operere med kalde fingre eller med tynne padlehansker. Hikos padlekniv (midten) ligger godt i hånden, men har en lås som jeg opplever som for svak. Kniven løsner lett fra sliren hvis den blir utsatt for ytre påvirkning. En foldekniv (nede) tar liten plass og bladet er beskyttet når kniven er foldet sammen. Det er mer mekanikk som må vedlikeholdes og smøres. Bladet bør være 8 cm eller lenger. Dette kan være et meget godt alternativ for friluftsliv. Foto: Christian Harstad

 

Padlekniv for actionpadleren
Du som driver med elvepadling, brottpadling eller havpadling har helt sikkert allerede en favorittkniv, eller du vet hvilken kniv du ønsker deg. Du som har tenkt du vil prøve deg på disse typene padling har muligens begynt å se etter en egnet kniv som del av sikkerhetsutstyret ditt.
Det er mange padlekniver som er laget spesielt for elvepadling, brottpadling eller havpadling. Felles for disse knivene er at de har serratert knivegg slik at tau og liner lett kan kappes dersom man skulle havne i en situasjon der det er nødvendig. Videre har slike kniver et butt blad. Det er bra, for et spisst og skarpt knivblad øker faren for å kutte hull i drakt og vest, og faren for personskade.

Tenk over dette før du kjøper padlekniv!
Padlekniver skal ha en hard plastslire med en lås som hindrer at kniven løsner utilsiktet. Flere av de knivene jeg har sett har dårlig lås. Jeg anbefaler derfor at du gjør en ekstra vurdering av dette. Låsen skal holde padlekniven på plass, også når du øver redning, og den må kunne betjenes selv om man er våt og kald på hendene, gjerne også med hansker.
Personlig liker jeg godt NRS sin «Pilot knife», men det er mange alternativer. Det viktigste er at du finner en padlekniv som du føler passer i hånden din, og som er egnet for det du skal bruke den til. Videre må du tenke på at padlekniven har en slireløsning med lås som er lett å løse ut, og samtidig holder kniven på plass inntil du skal bruke den.

Noen vester har forberedt feste for padlekniven. Mange foretrekker at kniven er festet på skulderstroppen, noe som ofte krever kreative løsninger med velcro og Gaffatape. Det er uansett lurt å ha en tynn line som ekstra feste på padlekniven dersom den skulle løsne fra sliren. Foto: Christian Harstad.

Her fester du padlekniven!
Et annet aspekt er å finne en padlekniv som kan festes der du liker å ha den. Kniven bør festes slik at den er lett tilgjengelig, og at tilgangen ikke er hemmet av annet utstyr vi har på oss. Jeg liker at padlekniven er festet på skulderstroppen av padlevesten. Da er den ikke i veien, samtidig som den er lett tilgjengelig. Jeg har ikke funnet en padlekniv som er veldig godt tilpasset for plassering på skulderstroppen. Her må vi derfor være litt kreative og lage en løsning som passer. Velcrobånd og/eller en kraftig armert tape kan gi en god løsning. Det er også viktig at du fester en ekstra line i padlekniven slik at om den skulle falle ut av sliren, så har du et ekstra festepunkt.

Kniv for turpadleren
For deg som bruker kajakken til trening, rekreasjon og rolige turer så har du som regel ikke med deg taueline eller kasteline, så da vil både foldekniver og kniver med fast blad være gode alternativer. Jeg anbefaler en foldekniv med minst 8 cm langt blad, eller en fast kniv med en god slire av nylon eller plast. En foldekniv har mer mekanikk enn en fast kniv, og krever mer vedlikehold. En fast kniv tar noe mer plass, men er enklere å vedlikeholde. Det viktigste kriteriet er at du velger en kniv med et skjefte som ligger godt i hånden.
Hvor du oppbevarer kniven er opp til deg, men det er fint om den har et fast sted der den er lett tilgjengelig. Det kan være i dagluken, i en lomme på vesten, i en tørrpose som henger i skuldrestroppen på vesten.

Rust og korrosjon
Padling er en aktivitet som medfører at vi oppholder oss i et fuktig miljø. Rust og korrosjon er et problem for alt metall vi bruker i nærheten av saltvann. Man kan kjøpe kniver som ikke er like utsatt for korrosjon, men disse knivene er dyre og ofte vil også de over tid bli skadet av saltvann. Det beste er derfor å venne seg til enkelt vedlikehold som beskytter kniven.

Slik beskytter du kniven mot rust og korrosjon!
Uansett kniv, vedlikehold trengs. Skyll kniven i ferskvann etter padleturen, la den tørke og smør den inn med et beskyttende lag silikon eller olje. Silikonspray anbefales. Hvis man gjør dette til en vane kan man ha kniven lenge uten at den ruster eller korroderer. Silikonspray kan også brukes til mye annet vedlikehold, som å beskytte karabinkroker mot korrosjon, og smøre innsiden av lokkene til lastelukene slik at de er lettere å få på.

Hold kniven skarp
Hvor lenge kniven holder seg skarp avhenger av hvor mye den brukes, og kvaliteten på stålet. Dyre kniver har som regel bedre stål, der eggen holder seg skarp lengre og tåler mer bruk og belastning. For vanlig turbruk kan man fint klare seg med en rimelig kniv, og heller slipe eggen litt oftere.

Septembermagasinet gikk i trykken i dag!

Norge er et langt og variert land både når det kommer til geografi og til klima, så høst- og vintersesongen i kajakken fortoner seg veldig ulikt alt etter hvor du bor. På et tidspunkt fortalte jeg en venn i Nord-Norge at jeg skulle vinterpadle. Min vinterpadling her blant øyene vest for Bergen er som regel snøfri og en 8-10 grader i lufta. Da lo nordlendingen høyt og utbrøt: «Det dær høres ut som sommerpadlinga vårres!»

Fellesnevnerer for vinteren!
I septembermagasinet forbereder vi høst- og vinterpadlingen, for selv om vi har ulike vintre så er det fellesnevnere. Det er mørkt om kveldene, sjøen er kald, andre trafikanter på sjøen forventer ikke at det kommer en gjeng kajakkpadlere, tørrdrakten må på, lanterner og lys må tas med, batteri må lades opp, og kroppen må holdes tørr og varm. Her ser du litt av det du kan lese om i septembermagasinet:

I magasinet kan du lese regler og tips til både å se og bli sett på mørkepadlingene! Foto: Laila Reigstad

Vi starter ut med mørket!
Vi har lest Sjøveisreglene og funnet ut hva som gjelder for lyssetting av kajakk og padler. Det finnes noen regler, men mye er opp til hver og en av oss. Vi vet at her er det delte meninger, og det er lov. Mye avhenger av hvor du padler, hvor mange som padler sammen, været, skydekket, båttrafikk, lys fra land og erfaringen til dem som padler. Tenk igjennom at det både er viktig ha lys for å bli sett, men også viktig å ha lys for å se. I tillegg har vi fått vår faste skribent Hallvard til å guide oss i hvordan man navigerer i mørket.

 

Velkjente padlere har omtalt sine favoritt-tørrdrakter!

20-siders kjøpsguide på tørrdrakter!
De aller fleste av oss bruker tørrdrakt med ull under om vinteren, men det er jo en jungel av tørrdrakter å velge mellom! For å hjelpe deg på vei, enten det er din første tørrdrakt du skal kjøpe, eller om du må ha deg en ny en, så har vi kontaktet 9 erfarne, velkjente og dyktige padlere innen ulike grener, for å be de komme med omtaler av sin favoritt tørrdrakt.
VI stiller krav til hvilke drakter som skulle omtales:
Draktene må være i salg her i landet og ikke være en utgående modell,
må komme fra en anerkjent produsent,
må være til salgs flere steder,
dekke ulike prisklasser,
og være brukt over tid av den som omtaler drakten!
Padlerne leverte tilbake ærlige vurderinger av draktene, både det de liker og det de savner, hvordan draktene oppfører seg til deres bruk, og hvor holdbar de har vært over tid. Dermed foreligger en 20-siders kjøpsveiledning til deg der du får konkrete tips basert på hva du skal bruke drakten til og hva du har lyst å bruke av peng. God tur inn i jungelen!

Vi har testet Garmins InReachMini! Foto: Laila Reigstad

Og det kommer mer praktisk stoff!
Hva med kniv, må man egentlig ha det med på padletur?
Vi dveler over temaet.

Og hva med kommunikasjon når mobilen ikke har dekning?
Du kan lese vår test av Garmins InReachMini, som vi har hatt med på øde turer i 2 år.

Hvordan ta unike bilder?
Vår faste spaltist innen foto, Tomasz, har allerede testet ut tre plattformer til ditt actionkamera slik at du lett finner hva du trenger for å ta de unike padlebildene du drømmer om!

Tør man jakte sjøfugl fra kajakk?

Vår padlende jeger Tore, guider deg til hvordan å lykkes på sjøfugljakt fra havkajakk.

Og hva med oss som har smadret skegg-kassen?

Har du også bumpet litt hardt med kajakken så trenger kanskje du også hjelp fra Vidar til å fikse skegg-kassen?

Og så får du tips til noe helt nytt på matfronten på padleturen!
I matspalten lager vi saftig 2-håndsburger og steiker pommes frites på svaberget for første gang. Det endret måltidet!

Pommes frites på padleturen? Det var første gang for oss også! Foto: Laila Reigstad.

Og, aldri et magasin uten turinspirasjon!
Vi har packraftet hele Akerselva, fra Maridalsvannet til Munchmuseet, og vi digget denne urbane og varierte turen.
Du kan også bli med inn i padledrømmen til Eivind, og la deg fasinere over hvorfor han lenge har kjent draget mot Skomvær, det lille fyret rundt 75 kilometer sør for Å i Lofoten.
Eller hva med å la deg flyte med når den ærlige Daniel forteller om mentale og fysiske aspekter da han i sommer padlet hele Norskekysten. Alt gikk ikke helt som planlagt!

VI brukte 5 timer ned Akerselvas 10 kilometer lengde, fra Maridalsvannet til Munchmuseet! Foto: Laila Reigstad.

 

Redningsselskapet og Padleforbundet runder av bladet, der du blant annet kan lese om hvorfor Padleforbundet nå overtar hoveddelen av aktivitetene på Bølgefestivalen i Nevlunghavn!

Vi gleder oss til å snart kunne sende ut septembermagasinet til dere!

Ned Akerselva i packraft -fra professor Drøvel til øl på Sørenga!

Elva var full av WOW-opplevelser! Fra en uventet og ytterst idyllisk brødrene Dahl-stemning i øverste del, via heftige fosser i Nydalen, og bæring av packrafter over fotgjengeroverganger i ekte Beatles-stil, til Oslos første grafittivegg, møte både med en høyst levende skarv og en spesiell svane, til siste etappen i tunell under OsloS, og vipps så passerte man Munchmuseet og badstuene, og satt plutselig på Sørenga og skålte for en fantastisk tur!

Forberedelsene
Vi forberedte oss egentlig ikke så mye til turen ned Akerselva. Vi fant ut hvor vi kunne parkere bilen og starte turen, vi sjekket hvor lang elven var, talte og lokaliserte de skumle fossene slik at vi visste hvor vi måtte bære, samlet en gjeng, pumpet opp packraftene og så var vi i gang! Man føler at man kjenner Oslo, men gjør man egentlig det?

Litt fakta
Akerselva starter altså i drikkevannskilden Maridalsvannet. Den løper så gjennom bydelene Nordre Aker, Sagene, Grünerløkka, Sentrum og Grønland før den renner ut ved Munchmuseet i Bjørvika. Elven er 10 kilometer lang, og dermed høres ut som man kan padle ned på kort tid, men siden den har et fall på rundt 150 meter og hele 20 fossefall, så kommer man til en rekke store fosser der man ikke kan padle, men man må ut av elven og bære rundt. Mye industri og et annet syn på miljøvern enn nå, i sum rundt 150 års industri- og kloakkutslipp, gjorde at elven lenge var svært forusenset, både på land og i vann, men iherdig innsats over tid gjør nå at elven fremstår stort sett som ren. Elva har nå både ørret, ørekyt og laks. Oppsett av laksetrapp gjør at fisken i dag kan vandre nesten 3 kilometer opp i elven, inntil de når Øvre Foss på Grünerløkka. Da vi padlet ned, var det faktisk fiskekonkurranse i nedre del av elven!

Grønvolddammen, også kalt Kjelsåsfallet, viser hvor lite vann det var i øvre del av Akerselva. Foto: Laila Reigstad.

Starten: Pur idyll!
Akerselva starter altså ved Maridalsvannet. Vi padlet nå i sommer så elva var nok litt tørrere enn man hadde ønsket seg. Det gjorde at elva i de øverste områdene var ekstra grunn og fløt rolig nedover. Vi måtte derfor bære en del i dette området. For det meste bar vi i elven, som for eksempel under Grønvolddammen, men det går også en fin gangvei langs elven. Etter hvert kom vi til den store badeplassen ved Brekkedammen, og her måtte vi ut av elven for første gang, for å bære over den flotte Brekkefossen, med sitt 6 meter fall. Det som slo oss disse første kilometerne var freden som lå over elven. Det var så stille, så rent, så idyllisk. Det ble padling under trær som hang utover vannet, vi passerte lengre strekker med blomstrende iris og møtte på masse ender. Og vi følte at nå kunne professor Drøvel dukke opp når som helst!

Brekkefossen, med sitt 6 meter fall, er den første fossen man må bære rundt. Foto: Laila Reigstad.

 

Bæring i Nydalen
Langs Nydalen var det ikke alltid like lett å gå ut av elven der den ble for grunn for padling, for her finner man bratte erosjonsskrenter. Dette er morenemasser etter isen som lå her for nesten 10 000 år siden. Padlingen i dette området bød på fasinerende og flotte mursteinshus som før var industribedrifter, bland annet Christiania Spigerverk, men som nå er omgjort til kontorbygninger. Rart å tenke på at her lå det en tekstilfabrikk med 450 ansatte! Her måtte vi også bære packraftene en del da det er flere fosser innimellom husene, blant annet den høye Grandalsfossen, samt at elva går dels skjult og dels åpent mellom de rehabiliterte byggene. Vi fikk likevel med oss padling ned en liten foss, ved gangbroen rundt Gjerdrumsvei 10. Endelig litt adrenalin i blodet!

Usikre på packraftens skjebne!
Etter det lille fossefallet fikk vi rafte nedover og kom til et flatt og behagelig stykke av elven, men det varte bare rundt 100 meter. Da kom vi rett inn i et område med mye fall i høyden på et kort strekke. Hele seks fossefall ligger i løpet av strekningen fra broen over Ring 3, videre under Riksteateret, under Gullhaug bro, og forbi Nydalen utepark. Et par av disse fallene var fristende å prøve seg på for det var ikke spesielt mye trykk på vannet, men det var noen dropp der vi var usikre på packraftens skjebne ved landing! Nedenfor fossefallene, omtrent ved Nydalen badeplass, kunne vi entre elven igjen. Derifra var det deilig å atter kunne sette seg i raftene og bare flyte nedover mellom trærne og under Kristoffer Aamots Bro, Badebakken Bro og Idun Bro. Ja, inntil nytt høyt fossefall dukket opp og buldret imot oss så kraftig at vi hoppet i land under den brede bilbroen i Treschowsgate på Sagene. Vi startet da på en lang bæreetappe!

I øvre del av Akerselva ble det en del bæring da elva var delvis under jorden, hadde bratte fosser, og lukket adkomst på grunn av bygninger. Foto: Laila Reigstad.

3 timer til Jerusalem
Vi hadde nå vært 3 timer på tur, var småsulten og usikker på hvor mange av de 20 fallene vi hadde passert. I bæreetappen prøvde også elva å lure oss! Vi kom opp på Treschowsgate og elven forsvant nå innimellom bygninger. Logisk sett, i alle fall når man er småsulten og har beveget seg 8 kilometer uten at Bjørvika er 2 kilometer unna, så antok vi at elva fortsatte lett østover. Neida! Rett nedenfor Treschowsgate tar elven en 90-graders sving midt i den høye buldrende fossen før den lurer seg i sørvestlig retning innimellom de høye husene til gamle Bjølsen Valsemølle, som stenger både utsikten og veien ned til elven. Vi fant imidlertid elven igjen ved Jerusalem bro, som er Bydel Sagenes tusenårsprosjekt fra 1999, der navnet stammer fra et småbruk som lå der i år 1699!

Det ble mye latter og lav puls nedover elva! Foto: Laila Reigstad.

 

Dropp dette området!
Fra Jerusalem bro er det tre fosser man må bære utenom før man kommer til Myra og broa under Marcus Thranes gate. Egentlig er dette området av elva ganske rufsete med både Hjulafossen, den kraftige fossen ved Beierbrua og så de stilige Vøyenfallene. Vi anbefaler derfor å gå ut av elven ved nevnte bro, eller kanskje tidligere, for så å komme på igjen nedenfor Vøyenfallene. Da har du 500 meter med fredelig elv inkludert Mølleparken og noen morsomme småhvite partier du bare glir gjennom med smil om munnen! Stopp før du kommer til Åmot bro, for under den renner elva over i et solid fossefall i to etasjer.

Fra Øvre Foss til Nedre Foss
Dette solide fossefallet heter Øvre Foss og herifra og ned til Munchmuseet i Bjørvika brukte vi rundt 2 timer på de drøye 4 kilometrene med rafting, bæring og latter. Vi lekte litt i nederste del av Øvre Foss, mens det stod turister på LoveLock-broen og ristet muntert på hodene! Så gled vi nedover gjennom Kuba park og under Kuba bro, og fikk med oss to små hvite steder før vi måtte ut av elva for ikke å havne i Nedre Foss. Vi gikk ut på vestsiden og det var fin asfaltert gangvei langs elven, slik at vi krysset over Anne Holsens bro, og kunne fortsette padlingen nedover. På 1200-tallet tilhørte Nedre Foss Cisterciensermunkene ved klosteret på Hovedøyen, som drev med maling av korn.

Leking i fallet etter Øvre Foss! Foto: Laila Reigstad.

«Svanekuken»
Herifra og nedover til Bjørvika var vi aldri ute av packraftene. Området er fornøyelig å gli rolig gjennom. Elven tok dessuten en litt annen form. Det ble mye søppel lang bredden, steder med madrasser og rot der man kunne anta at folk overnatter. Kontrasten til elvens øvre løp er enorm. Vi ble overrasket over at en skarv holdt til like ovenfor Grunerbrua, og det begynte å bli lattermildt da vi oppdaget neste fugl på vår ferd, nemlig den famøse Svanekuken! Denne såkalte penissvanen er laget ved Strykejernet kunstskole og er forankret utenfor utestedet Blå!

Vi så både skarv og «Svanekuken». Sistnevnte ble født på Strykejernet kunstskole og var forankret ved utestedet Blå! Foto: Christian Harstad.

Nedre del: I tunnel!
Turen fortsatte under den majestetisk Ankerbrua, deretter Nybrua og Elgbroa, før den stilige Hausmannsbro. Like ovenfor Hausmannsbro, på vestsiden av elven, har man det som visstnok skal være Oslos første ordentlige graffitivegg. Etter å ha passert Akerselva padleklubb går elva rett inn i en tunell som går under OsloS. Tunellen på rundt 350 meters lengde, er egentlig en kulvert som ble laget i 1966. Den er opplyst, og leder deg helt ut i dagslyset like ved Munchmuseet. Vi fortsatte langs badstuene og ut til Sørenga, der vi kunne skylle raftene på DNTs brygge og hadde kort vei til restaurant der vi kunne markere gjennomføringen vår mest urbane packrafttur ever!

Like over Nedre Foss fant vi dette fine røret, men passasjen nedenfor var dessverre ikke bred nok for en packraft. Foto: Laila Reigstad/privat.

Oppsummert
Akerselva sies å være knappe 10 kilometer lang, men med padling og bæring ble vår distanse rundt 12 kilometer. Under de gitte forhold brukte vi drøye 5 timer fra Maridalsvannet til Munchmuseet. Turen ble gjort sommeren 2022, da det var tørt og elven hadde lav vannstand. Det er ingen tvil om at Akerselva vil være en annerledes opplevelse ved høyere vannføring. Vi ber deg derfor om å sjekke områdene før du selv padler nedover, og ta vår gjennomgang om forslag til hvilke områder som er rolige og hvilke som er krevende, som en generell veileder i planleggingsfasen. Vær særdeles oppmerksom på lokalitetene til de totalt 20 fossene du må passere og at du går i land i god tid før du kommer til dem, da høyere trykk på vannet ved høyere vannstand vil skape dragsug som du opplever veldig godt om du sitter i en packraft som nesten ikke veier noe.
Vi hadde en fantastisk sommertur ned hele Akerselva og sitter igjen med et inntrykk av å ha blitt bedre kjent med Oslo, både fortid og nåtid! Og du verden for en variert tur!

Turen fra Maridalsvannet til Sørenga tok drøye 5 timer i packraft ved lav vannføring. Veldig kult å ha jobbet seg nedover Oslos historiske vannvei! Foto: Laila Reigstad.

Lese mer om padling i storbyer?
Vi har padlet i Tokyo. Helt absurd! Les om opplevelsen HER!

 

Er det bra eller dårlig når gassboksen rimer utenpå?

Matlaging med gassboks er så enkelt! Ta den frem, koble til på sekunder, og lag mat. Men, når man sitter der i naturen og koker, så begynner man å tenke på gassboksens liv. Er det væske inne i gassboksen? Hvorfor blir det plutselig rim utenpå boksen? Og hvorfor setter noen folk gassboksen opp ned når de lager mat?

Hvorfor er det væske inni gassboksen?
Du har sikkert ristet på gassboksen for å kjenne hvor mye det er igjen i den. Har du da lagt merke til at det er væske inne i gassboksen? Det stemmer. Gass kan være i både fast, flytende og gassform, og i gassboksen vi har med på turer er det en blanding av gass og væske.

Å bruke gass til matlaging er enkelt. Det er raskt å montere og lett og organisere, selv med mange steikepanner og steikeovner i sving samtidig. Her lages det varm lunsj til 8 personer ved Folgefonna 900 meter over havet i august i år. Kokken er redaktøren for magasinet Padling og padlesiden.no Foto: Britt Iren Spjeld

Hvorfor er det rim på utsiden av gassboksen?
Dersom boksen står på bakken med ventilen opp, vil gassen ligge øverst og væsken nederst. Etter hvert som vi bruker av denne gassen på toppen, så damper det av mer gass fra væskefasen under, slik at det er gass nok til å drive brenneren. Det blir mindre og mindre væske igjen i gassboksen. Når gassen går fra væskeform til gassform kreves det energi. Energien blir tatt fra væskefasen, og da faller temperaturen i væskefasen og hele gassboksen blir kald. Du kan se at det dugger, eller til og med dannes rim på gassboksen! Det er fordi at temperaturforskjellene mellom luften og den kalde boksen er så stor siden det går så mye energi med til å få væske over i gassfase! Når det dugger og rimer på boksen betyr det at trykket i boksen er redusert og da går effekten ned, noe du vil merke som tregere matlaging. Vi ønsker derfor ikke dugg og rim på gassboksen.

Er det bra eller dårlig når det dannes rim på gassboksen? Foto: Laila Johanne Reigstad


Hjelper det på effekten å ha gassboksen opp ned når det er kaldt?

Du har sikkert sett det, noen padlere setter gassboksen på hodet når de lager mat, og i tillegg finnes det gassbrennere på markedet der gassboksen skal monteres på hodet. Når boksen står på hodet så kommer væskefasen ned til ventilen, og gassen stiger opp i bunnen på gassboksen. Forklaringen på hvorfor dette er bedre er todelt. Gass tar mer plass enn væske, så når vi har boksen opp ned og vi bruker av væskefasen, så er det mindre volum av drivstoffet som må gå fra væske til gass for at vi skal ha samme trykket under matlagingen. Da brukes det mindre energi enn om boksen står rett vei. Derfor kjøles ikke gassboksen ned i samme grad når den står opp ned. Den andre grunnen til at det er mest effektivt å ha gassboksen opp ned når det er kaldt, har med gass-sammensetningen å gjøre. Gassen i boksen er en blanding av propan, butan og isobutan. De gasskomponentene som har lavest kokepunkt, altså isobutan og propan, svirrer mest rundt i gassfasen, mens de med høyere kokepunkt, som butan, er i væskefasen. Når gassboksen står på hodet, bruker vi derfor av væskefasen der gasskomponentene med høyt kokepunkt er. Under matlagingen med gassboksen på hodet, vil det i gassfasen dermed øke prosentvis andel av isobutan og propan, noe som opprettholder høyt trykk i gassboksen og dermed høy effekt under steking og koking. Oppsummert kan man si at i kaldt vær så er det smart å la gassboksen stå på hodet fordi trykket i boksen beholdes i større grad enn om gassboksen står med ventilen opp.

Vil du ha inspirasjon til å lage mat på tur?
Her på sidene finner du mange forslag til 2-retters måltider som du kan lage på svaberget underveis på padleturen.
Hva med pepperonikuler som fingermat til hovedrett, etterfulgt av popcorn til dessert? Da er sjansen større for å få med ungdommene på padletur! Klikk HER for oppskrift!

 

15 500 medlemmer og opp mot 10 innlegg om dagen!

I dag er KajakkNorge landets største online padlefellesskap med over 15 500 medlemmer og i sommersesongen kommer det over 10 innlegg om dagen!

En side i utvikling
Lindland startet siden med ønske om at det skulle være en delingsplattform som hadde noe å gi nybegynneren innen kajakkpadling. -KajakkNorge har utviklet seg og kompetansen har økt, noe man ser på svarene og kommentarene som legges inn, begynner Lindland. Jeg vil si at det er en slags todeling av innholdet på siden, der den ene gjengen er litt sånn «jeg er fersk og trenger hjelp», mens den andre delen er mer «se så flott det er her jeg padler»!

Nye medlemmer året rundt
-Da jeg startet siden i 2014 måtte jeg skape interesse for den, måtte få folk til å forstå at man trengte et nettfellesskap for alle oss som er interessert i kajakk, fortsetter Lindland. Jeg kontaktet 30-40 klubber og kajakkgrupper rundtom i landet, og fikk dermed padlerne til å melde seg inn i gruppen. Siden den gang har det tikket inn medlemmer jevnt og trutt. Det kommer nye medlemmer hele året, men er alltid et oppsving i overgangen mars-april. Tror folk er i kjøpsmodus på våren, og dette starter mange utstyrssamtaler! Nå på sommer og høst er det mest innlegg fra folk som legger inn bilder fra padleturer og dermed sprer inspirasjon og padleglede!

Fredrik Lindland er mannen bak KajakkNorge-siden, landets største nettforum for kajakkpadling! Foto: Lindland/privat.

Må moderere innlegg
-KajakkNorge skal gi informasjon og konkrete tips, men det er ikke ment å være en markedsplass eller ha kommersielt innhold, fortsetter Lindland. Det skal ikke være et sted som reklamerer for den og den butikken. Jeg følger med på siden og må inn å moderere en god del. Modereringen består i å fjerne reklame og spam, og å fjerne kommentarer der folk faktisk gir farlige råd.

Det verste rådet!
-Det verste rådet var vel en som anbefalte at man kunne lage sin egen årepose ved å tape sammen to tomme vindunkballonger, sukker Lindland. Den verste tråden var noe med bruk av rifle fra kajakken. Her var den mange som var interessert i temaet, men også mange som var helt imot jakt fra kajakk. Her var det mye rart i tråden!

Glad inni!
På spørsmål om hva han tenker om suksessen med KajakkNorge-siden, svarer Lindland kontant. -Jeg blir så glad inni meg. Jeg har fått til et nettmiljø, et sted som ikke eksisterte da jeg var ny i kajakken. Et sted man kan dele informasjon, spørre om hjelp og få inspirasjon om alt fra padlesteder til hvor man kan parkere! Dette er mitt bidrag til et enklere padleliv, avslutter Lindland.

Menn som fikser!
Fredrik Lindland fra Oslo startet altså KajakkNorge fordi han savnet et norsk nettforum for kajakkpadlere.
Reidar Sether fra Klæbu savnet en norsk padlepodkast, så han startet opp Kajakkpodden, norges første og eneste padlepodcast! KLIKK OG LES HER om KAJAKKPODDEN!

 

Møtes vi på Oslo Rullefestival i helgen?

Oslo Rullefestival dras igang lørdag 20. og søndag 21. august og stedet er friluftsområdet på Breivoll Gård, rundt 20 kilometer sør for Oslo sentrum.

Det er første gang festivalen arrangeres og primus motor bak festivalen, Einar Knutsen aka Eventyrpadleren, har hatt en travel tid med å få alt i boks.
-Det er en del jobb med mye som må ordnes, både i god tid i forveien og nå dagen før det braker løs, forteller Einar Knutsen på telefon til Padling. For å få dette til så har jeg med meg tre ildsjeler, Jon David Jenssen, Inge Hanche-Olsen, og Fredrik Lindland. Vi gleder oss!

Knutsen anbefaler alle å ankomme lørdag morgen, sette opp teltet og være klar til den offisielle åpningen lørdag kl 10. Lørdag klokken 11 blir det rulleoppvisning i verdensklasse. Da kommer norske Jon David Jenssen, som er både grønlandsk-, nordisk-, svensk-, og norges-mester i rulling. Han vil demonstrere alt fra enkle ruller til de mer krevende og eksotiske rullene.
Dette etterfølges av rullekurs i ulike ferdighetsklasser frem til lunsj.

 

Programmet for Oslo Rullefestivals 20-21. august. Skjermdropp fra FB Oslo Rullefestival.

Lørdag klokken 16 blir det oppvisning i rulling i tau, som nok er noe mange av oss aldri tidligere har sett!
Etter sosialisering og grilling lørdag kveld, blir det rullekurs søndag formiddag. Klokken 13 braker det løs med en uhøytidlig og meget publikumsvennlig konkurranse!

Møt oss!
På Oslo Rullefestival kan du også møte oss i magasinet Padling. Vi har stand på festivalen der du kan bla i både årets utgaver av magasinet Padling, og boken «Alt nybegynneren trenger å vite om havkajakk», som ble gitt ut på høsten i fjor. Vi stiller såklart med supertilbud på abonnement på magasinet, og gir også noen årsabonnement på magasinet som premier i festivalkonkurransene!
Vi prøver også å sende live fra festivalen, og komme med noen intervjuer!

Vi gleder oss til helgen og håper å treffe på deg der!

HER leser du mer om Oslo Rullefestival 2022!