oktober 2018 - PadleSiden

Flott lørdagstur over åpent hav

Posted on 2018-10-192021-06-04 by administrator

Slå til når været er der

For det første er det «langt» å reise dit fra Bergen. Først til Austrheim, så med fergen til Fedje, hvis man vil angripe Holmengrå på kortest mulig måte. Eller man må ta den på direkten, avspasere fra jobben om nødvendig og slå til når været er der. Ikke vente til helg, ferie eller sommer, men velge en periode da man er sikkert på at været er helt stabilt.

Det dreier seg om eksponert landskap; åpent hav. På ett eller annet vis har Holmengrå fyr fremstått som uoppnåelig. Ingen jeg kjenner hadde padlet ut dit, ikke engang de som har hytte eller hus på naboøyene til Fedje. Men det betyr ikke at ingen ikke har padlet ut dit. Jeg sjekket etter turen, og fikk treff på første henvendelse; den gikk til Merethe og Arne Eikefet. Men de hadde ikke vært i land.

Kanskje dette blir første ilandstigning fra kajakk? Umulig å vite.

Holmengrå med en nybegynner

Det hadde lenge vært godt vær på Vestlandet, høytrykk i tidlig i oktober og spak vind. På slutten av uken ble det mest avspasering, og etter en padletur et par dager før, hadde jeg bestemt meg. Lørdag skulle det bli Holmengrå. At ingen kunne være med, bekymret meg lite. Fredagen fikk jeg melding fra Kari Kløve som ønsket informasjon om en tur i Lindås.

-Hva med Holmengrå, spurte jeg?

Ingen nøling, Kari hadde tatt kurs og kjøpt kajakk noen måneder tidligere og regnet seg som nybegynner, men har vært seiler i alle år, er DNT-turleder og erfaren fjelldame, og innehar de urnorske gener, altså stål i bein og armer. Så vi dro til fergeleiet i Sæveråsvåg, lastet av kajakker og dresset oss opp. Vi la inn telefonnummeret til trafikksentralen på Fedje sånn i tilfelle, de har raske losbåter der, la en enkel plan om å gå nordover langs skjærene og så peile oss mot den grå stabben i det fjerne.

Les også: Kjøpeguide for førstegangskjøpere

Daffe dønninger

Havblikk, muligens noen små krusninger, daffe dønninger og varm sol. Ingen lang historie, vi padlet av gårde, og dreide fort nordvestover. Det skulle være ca. 12 km ut til holmen. Det ble ren kosepadling hele veien. En småbåt lå og duvet, tankskipene som trafikkerer oljeraffineriet på Mongstad hadde tatt siesta. Det var kun oss utpå der, i hver vår av disse fascinerende, små farkostene som kommer frem overalt der det er vann.

Læringskurven

Om Kari utfordret komfortsonen, nybegynner som hun var? Ikke. -Det er greit med bratt læringskurve, mente hun. For øvrig ble hun raskt rekruttert til vinter- og mørkepadling, til klubbtur til Solund/Utvær, og sommeren etter var hun på padletur til Grønland. Halvannen time senere fikk vi «landkjenning ». Jeg ville i land, og undersøkte mulighetene. Med min kajakk, som er rundt fem meter lang, var det akkurat nok plass mellom leideren og fast fjell til at jeg kunne komme meg opp fra cockpiten uten for mange skraper i lakken. Noen hadde lagt ut fendere, også, men jeg tror jeg skubbet dem unna fordi kajakken da kom ut til holmen. Det ble ren kosepadling hele veien. En småbåt lå og duvet, tankskipene som trafikkerer oljeraffineriet på Mongstad hadde tatt siesta. Det var kun oss utpå der, i hver vår av disse fascinerende, små farkostene som kommer frem overalt der det er vann.

Nærkontakt med Holmengrå

Men først inspiserte vi hele holmen, så etter alternative ilandstigningssteder og fotograferte fyret fra alle vinkler. Leideren, støpt inn i betongkaien, var nok beste mulighet. En av oss måtte holde kajakken mens den andre gikk opp. Kari fikk tilbudet først. Men hun var rett og slett ikke så interessert i å ta Holmengrå fyr i nærmere øyesyn, ville heller ligge utpå og nyte. Så hun tok ansvaret for kajakken og jeg slet meg opp leideren med fotoapparatet rundt halsen. Leideren er 90 grader og man må holde grepet for ikke å ramle uti. Tankene gikk til mine dager som sportsdykker, da vi skulle entre båten med fullt utstyr. Det var tungt.

Grønne gressbakker

Det viste seg å være en fin holme, med frodige grønne flekker mellom knausene, en litt sliten vokterbolig og et flott fyrtårn. Boligen kunne trengt litt omsorg. Holmengrå står ikke på listen over verneverdige fyr; det burde det være. Med mer egnede ilandstigningsfartøy er holmen tilgjengelig, nå som den gang det var folk der. Og det er et viktig fyr. Sammen med Hellesøy fyr på Fedje har det «ansvar» for store mengder tank- og lastebåttrafikk. Folk langs kysten (og vi andre) er mest redd for ulykker med tankbåtene, da er perspektivene skremmende.

Seiersrusen bobler liksom ikke over. Og selfie med en arm i været er utelukket når alderen snurrer rundt 60. Men jo; det er jo gøy å endelig ha kommet ut dit, ha vært på Holmengrå. Og jeg kommer gjerne igjen. Jeg håpet bildene ble bra nok til at jeg kunne legge på face. Speilrefleksen lå i lasterom på returen. Jeg labbet litt rundt på holmen, tok bilder og grublet litt på hvordan det måtte være å bo her ute. Holmengrå er i så måte ikke enestående. Det var nok mange ensomme timer her ute i uvær og tåke, selv om man hadde familien med. Men sannelig måtte det har vært fantastisk på slike solskinnsdager!

Svartskjera

Kajakkpasser Kari lå der tålmodig ute på havet og ventet. Hun kom bort til leideren og plasserte båten min slik at den var mulig å entre, selv med en hofte som var på vei over i historien. Hun var sulten, og vi pekte ut lunsjsted sør ved Svartskjæra. Fuglefredningstiden var over for i år. Der var det forsiktig sagt aldeles idyllisk. Tangen duvet så vidt i dragene, vi fløt like over sandbunn, måsen og skarven rørte seg ikke, solen sto rett på, det var helt stille; nærmere paradis kommer man ikke på våre trakter. Kari tok seg en svipptur inn på en holme, jeg hadde svippet meg på Holmengrå, og så gumlet vi i oss skivene mens vi langsomt drev mellom skjærene.

Over Fedjefjorden

I oktober blir dagene kortere, og vi valgte å ikke gå innom Fedje havn. Vi ville være ferdig lastet før det ble mørkt. Vi padlet sørover langs fluer og skjær nord for hovedøyen, og tok sikte på leden der fergen går. Her traff vi også på klubbkamerat Vigdis, som disponerte sted med kajakk på Fedje. Hun var ute og nøt solen hun også. Det bar i jevnt tempo rett over Fedjefjorden og tilbake til kaien og utset-tingsstedet på Sævrøy fergekai. Vi fikk plassert kajakkene på taket og alt utstyret, knapt vått, i baljer i bilen og kjørte hjem. Turen var slutt.

Turen ble en eneste lang opplevelse som særlig går inn i historien som Karis første padletur ytterskjærs. Og så var det et faktum at ingen av «gutta» i klubben halvannet år etter hadde kopiert oss. På padleklubbens høsttur til Fedje noen uker senere, blåste det for mye til å være forsvarlig å prøve seg på Holmengrå. Men om man ikke alltid når Holmengrå fyr, så er Austrheim, der vi gikk ut fra, et av landets mest varierte områder for padling, med sine mange holmer, skjær, viker, strender, kystkultur og friluftsområder utmerket egnet for telting. Og stabben Holmengrå og fyret ligger der. Er man vant til å padle litt og gjerne flere i selskap er den et oppnåelig mål selv på dager med litt mer vær enn det vi hadde.

Les mer: Flott langs nasjonale turistveier på Vestlandet

Klippfisk, en fisk med tradisjoner

Posted on 2018-10-192019-09-30 by administrator

Rød bacalao på padletur — Rød bacalao – med aroma- og smaksforsterkninger i form av fersk timian og chilipepper.

Klippfisk er tørket fisk med stort potensiale

Det føles muligens som en terskel for mange av oss når vi hører at vi må vanne ut fisken for å redusere saltinnholdet og gjøre den klar for matlaging. Men når vi først har gjort oss denne erfaringen, så vil det ikke være så stort tiltak neste gang.

Benevnelsen klippfisk forklares ved at man tidligere tørket fisken på svaberg og klipper – en metode som var annerledes enn for tørrfisk, som eksisterte enda tidligere. Tørrfisk var eksportvare allerede fra mellomalderen, men denne var uten salt og mer sårbar i forhold til holdbarhet. Når fisken – og det dreide seg for det meste om torsk og sei – ble både saltet og tørket, kunne den vare mye lenger.

Det var utenlandske kjøpmenn og investorer som først forsto hvilket kommersielt potensial denne råvaren og konserveringsmetoden hadde, men utover 1700-tallet kom også norske investorer og kjøpmenn til, og da ble det sving på sakene langs vestlandskysten. Primærnæringene har generelt gått nedover i moderne tid, men klippfisk er fremdeles en viktig eksportvare for kyst-Norge.

Likevel har vi stort sett bare to varianter av klippfisk – den kokte med poteter, smør og bacon, og det vi nordmenn kaller bacalao – en tomatpurébasert variant som kjennetegnes av den rød-oransje fargen. Men på spansk betyr bacalao simpelthen torsk, så navnet vi har gitt denne tomatiserte klippfiskretten forteller jo egentlig ikke så veldig mye.

Utvanning nødvendig

Som nevnt, utvanning er helt nødvendig for å kunne tilvirke råvaren til noe som er spiselig. Ekspertene tilrår ett døgn per centimeters tykkelse på fisken i tørket tilstand. Ulike deler av klippfisken har ulik tykkelse; buk og spor er tynnest og ryggpartiet tykkest, og en ryggfilet krever derfor lenger utvanningstid enn resten.

Bacalao - tomatisert klippfisk — Den klassiske røde, tomatiserte bacalaoen er nordmenns favoritt når det kommer til klippfisk, men flere og flere av oss prøver oss nå på andre klippfiskretter. Finn din egen variant og overrask deg selv så vel som padlekompisene dine!

Bytt vann hver 10. time

Saltet som frigjøres fra fisken gjør vannet saltholdig. Når saltinnholdet i vannet stiger vil utvanningseffekten reduseres; da må det friskt vann til for å kunne fortsette prosessen med å ta salt ut av råvaren. Når utvanningen først er gjort, finnes det utallige muligheter til å lage både noe sunt og smakfullt med klippfisk som hovedingrediens – ikke bare middagsretter, men også snack og ulike småretter – eller tapas, som vi liker å kalle det.

For å si litt om mangfoldet av klippfiskretter i Portugal, så skulle en kvinne kunne minst 365 forskjellige for å være gifteklar! Poteter, løk, paprika, cherrytomater, tomatpuré, chili, purre, squash og sukkererter er en kombinasjon av ingredienser som vi kan finne i den klassiske røde bacalaoen – klippfiskretten som er blitt så populær her til lands.

Det som er avbildet her er min egen variant av de nevnte råvarene, som jeg litt flåsete kaller «klippfisk surprise». Men den smaker himmelsk – så mye kan jeg røpe!

Klippfisk er en fin rett som metter flere på tur

En bacalaogryte kan lages for et stort antall personer, om du vil, men ved å «stjele» litt råvarer fra gryta og kombinere med noen andre grønnsaker og råvarer, får man plutselig en ny variant – eller kanskje en helt ny rett? Variasjonsmulighetene er nærmest uendelige. Søk gjerne etter oppskrifter på nettet, men det aller mest spennende er når du finner din egen spesielle «vri».

Det er da du kan inspirere andre – og deg selv – i søken etter den ultimate oppskriften. Ja, finnes den egentlig?

Se andre matretter

Flott langs nasjonale turistveier på Vestlandet

Posted on 2018-10-182021-06-04 by administrator

Det er 18 nasjonale turistveier i Norge. Det er gode padlemuligheter langs dem alle. I Padling 3 i fjor fortalte jeg om opplevelsene langs to turistveier i Finnmark. Denne gangen står Atlanterhavsveien, Geiranger-Trollstigen og Gamle Strynefjellsveien på Vestlandet for tur. De nasjonale turistveiene er veistrekninger som innbyr til hyppige stopp, for å besøke attraksjoner av ymse slag, oppleve vakker natur, eller begge deler.

Statens vegvesen har brukt mye tid og penger på å plukke ut i alt 18 slike strekninger og gitt dem status som Nasjonale turistveger. Strekningene har delvis blitt rustet opp, fått enhetlig skilting og ikke minst en lang rekke flott tilrettelagte, raste- og utsiktsplasser. Noen av punktene har også fått installasjoner og kunstverk som i seg selv er gode grunner til å besøke turistveiene. For alle dem som har med seg kajakk på Norgesferie har de dessuten en annen viktig kvalitet. Det er gode muligheter for å padle langs alle de nasjonale turistveiene.

I forbindelse med at jeg for noen år siden fikk i oppdrag å skrive en bok om disse veiene ble jeg virkelig klar over dette. Jeg hadde som vanlig med meg kajakk på biltaket da jeg kjørte rundt for å samle stoff til boka, og kajakken ble brukt mye. Å legge opp Norgesferien som en kombinert bil og padletur langs de nasjonale turistveiene, er derfor et turforslag jeg gjerne deler med leserne.

Atlanterhavsveien er en perle

Et åpenbart valg for kombinasjonen av bil- og padleferie er denne turistveien. På få år har den drøye åtte kilometer lange strekningen som knytter sammen kommunene Averøy og Eide på Nordmøre blitt en skikkelig turistmagnet. Hvert år kommer turister i titusenvis fra inn- og utland for å oppleve den elegante veien med sine mange broer over en serie øyer ytterst mot Hustadvika. Det er dessuten ikke bare de drøye åtte kilometerne med den opprinnelige strekningen som har blitt turistvei.

Nasjonal turistveg Atlanterhavsvegen starter i det tradisjonsrike fiskeværet på Bud og fortsetter gjennom et rikt kystkultur-landskap langs den barske Hustadvika som har utfordret sjøfolk gjennom alle tider. Underveis er det mange gode grunner til å stoppe og ta avstikkere. For de historisk interesserte er for eksempel både Bud, Hustad kirke og området rundt, samt Nerland vel vært å dvele med. Ved de stedene som turistveiprosjektet har anlagt rasteplasser og utsiktspunkter er det også lurt å stoppe opp.

For de padleinteresserte er småbåthavna i Bud et godt utgangspunkt for en tur. Hvis været er godt er fiskeværet Bjørnsund et spennende turmål. Det er også flott å padle sørover langs Harøyfjorden. Selve Hustadvika kan være svært utsatt, men for en padler er det gode muligheter for å finne smult farvann på innsiden av øyer og skjær. Et alternativ er for eksempel det langstrakte sundet på innsiden av øya Dråga. Lenger nordover ligger Kvitholmen fyr. Det kan være et godt turmål om været er skapelig. Fyret har en driftig venneforening som tilbyr overnatting for besøkende i den gamle assistentboligen. Et greit sted å sette kajakken på vannet er Gjengstøa.

Høydepunktet på Atlanterhavsveien er likevel de vel åtte kilometerne mellom, Vevang og Kårvåg. Der er det mange gode grunner til å stoppe opp underveis, enten du bare vil nyte utsikten eller padle. Et opplagt turmål for oss padlere er Håholmen. Det er et gammelt fiskevær og handelssted fra 1700-tallet hvor Håholmen havstuer nå tilbyr mat og overnatting i restaurerte hus. Et greit utgangspunkt for padlere er fra rasteplassen på Geitøya. Øyverdenen lenger østover har også gode padlemuligheter, men da er det nok greit å velge et utgangspunkt utenfor turistveien. Blant annet er Hestskjæret fyr et fint turmål fra Honningsøya.

Høyt og lavt fra Geiranger til Trollstigen

Den lengste turistveien i Møre og Romsdal starter ved Langvatnet i Skjåk, så vidt over fylkesgrensa til Oppland. Den strekker seg 104 km nordover langs FV63 og ender ved Sogge bru ved E136 like ved Åndalsnes. Underveis passerer den det travle turiststedet Geiranger, og går over fjellet til Eidsdal. Etter en fergetur over Norddalsfjorden fortsetter bilturen opp vakre Valldalen og til fjells igjen forbi bratte Romsdalsfjell og ned den utrolige veistrekningen Trollstigen. Med så mange høydepunkter er det ikke rart mange bilturister velger denne ruta.

Også for padlere finnes det imidlertid mange muligheter. Det går an å starte med en padletur på Langvatnet, men det er ikke spesielt spennende. Det er derimot Geirangerfjorden. Riktignok kan det være utrolig mange mennesker i turistbygda, og som regel ligger det minst et par cruiseskip der, men utover fjorden avtar turiststøyen. Jeg har både rodd og padlet Geirangerfjorden og husker det som store opplevelser. Det å ta seg utover fjorden langs de stupbratte fjellsidene og se flere praktfulle fosser på nært hold var kjempeflott. Men nesten enda finere var det å besøke høydegårdene som klorte seg fast høyt og lavt langs fjorden. Det er mange år siden det bodde folk fast på disse, men driftige kulturvernere, blant annet i Storfjordens venner, har vært flinke til å ta vare på flere av gårdene.

Særlig kjent er Skageflå og Knivsflå, men også høydegården Blomberg, litt lenger ute i fjorden, er absolutt verdt noen hundre høydemeter med klyving i bratt Vestlandsterreng. Tilbake på turistveien er neste opplagte stoppested for padlere Norddalsfjorden. Det går an å starte både fra Eidsdal og Norddal,men jeg synes nesten Valldal var flottest. Der startet jeg turen østover mot Tafjord langs en imponerende bratt fjellvegg og rundet Honeset og Selstokkneset før jeg svingte over på sørsiden av Tafjorden. Videre langs FV63 kan nok Valldøla være interessant for elvepadlere, men for oss flattvannspadlere er nok Åndalsnes et bedre utgangspunkt. Jeg startet fra Veblungsnes og padlet innover Isfjorden. Forresten fikk jeg meg også en tur på Rauma – det var ikke så verst det heller.

Norges grønneste vann

Den siste turistveien jeg tar for meg denne gang går ikke langt fra der den forrige startet, på Strynefjellet. I tillegg til den moderne RV15 over fjellet går det nemlig en eldre variant. Den gamle Strynefjellsveien går mellom Grotli i Skjåk og Videsæter i Stryn kommune i Sogn og Fjordane. Den er 27 kilometer lang og bygget med hakke og spade mellom 1881 og 1884. Om hjelpemidlene var enkle må anleggsarbeiderne ha kunnet sine ting. Gedigne tørrsteinsmurer av stein av anselig størrelse og lange rekker av stabbesteiner preger veistrekningen over fjellet.

Veien ble bygget for hest og kjerre, men er fullt brukbar i våre dager også. I 1997 ble den turistvei, og mange kjører denne ruta som et alternativ til den moderne veien hvor store deler av strekningen går i tunnel. Ved starten i Bismo går turistveien forbi det store Breidalasvatnet. Den regulerte innsjøen er absolutt et alternativ for en padletur, og det går greit å sette utpå i østenden.

Vil du imidlertid bare velge ett sted å padle på turen over fjellet foreslår jeg imidlertid at du venter til du kommer til Langvatnet (ja, det ligger et her også). Det strekker seg langs veien over grensa til Stryn kommune, og er det grønneste vannet jeg har padlet i. Elver som kommer fra breer bringer vanligvis med seg utallige ørsmå stein- eller leirepartikler. Når disse slår seg til ro i en innsjø og sola skinner ser vannet ofte grønt ut på grunn av lysbrytningen i alle de små partiklene. Når breelver fyller et vann kan det bli derfor fremstå grønt, irrgrønt eller til og med nesten turkist i det rette lyset.

Vannet var selvfølgelig iskaldt, men du verden hvor flott det kan være å padle der knappe 1100 meter over havet i nydelig sommervær. Bare det å være utpå et turkis vann omgitt av stupbratte nakne fjellsider ispedd en og annen breklatt og stort sett uten et grønt strå i sikte, er en stor opplevelse. Bilturen videre langs den slyngete veien videre ned i Hjelledalen er også en stor opplevelse som jeg gjerne anbefaler. For ikke å snakke om en padletur på Oppstrynsvannet nede i dalen, men da har du strengt tatt forlatt turistveistrekningen.

DE NASJONALE TURISTVEGENE

De 18 strekningene som har blitt utpekt til nasjonale turistveier er fordelt fra den karrige, men naturskjønne Varangerhalvøya i nordøst til yttersiden av Norges beste jordbruksland på Jæren i sørvest. Tar du turen langs turistveiene vil du få med deg både frodige fjordopplevelser i indre Hardanger, og langs Sognefjorden og over Gaularfjellet. Du vil også få med deg noen flotte fjelloverganger som Norges høyeste over Sognefjellet, en av de eldste over Strynefjellet, en av de mest kjente over Valdresflya og en av de lengste over Hardangervidda.

Veien gjennom en av de vakreste fjelldalene, Atndalen øst for Rondane har også blitt turistvei. Langs turistveiene vil du også oppleve mange spektakulære kyststrekninger som Atlanterhavsveien i Møre og Romsdal, og Helgelandskysten, Lofoten og Andøya i Nordland. Både kyst og fjell vil du få oppleve på Senja i Troms og lengst nord på veien til Havøysund i Finnmark. Vil du ha med deg noen flere fjelloverganger, imponerende daler og en dasj eller to med fjordnatur bør både Aurlandsfjellet, Ryfylke og turistveien mellom Geiranger og Trollstigen settes på ferieplanen snarest mulig. Langs alle turistveiene er det altså i tillegg padlemuligheter.

Totalt strekker de 18 Nasjonale turistvegene seg 2136 kilometer høyt og lavt gjennom landet og inneholder så mye interessant at de fleste vil ha opplegg for mange ferier i sitt nærmeste ferieland. For ytterligere info se: «Norges vakreste bilturer», Lauritzen, NAF, 2014/16, eller www.nasjonaleturistveger.no

Logg Inn