AU! Kan det fikses?

– Klart det kan! Det svarer Byggmester Bob, men også Fremtiden i våre hender og forfatteren Marte Ulltveit-Moe. Padlespesialisten i Arendal sier det samme: – Klart vi kan!

Alle fire jobber på ulike måter når det kommer til reparasjon. Bob hamrer og slår. Fremtiden i Våre henger gransker dem som kaster brukbare varer. Marte Ulltveit-Moe har nettopp kommet ut med en bok som skal gjøre Norge til det hun kaller et reparatørsamfunn. Padlespesialisten i Arendal har i ny og ne reparert både kajakker og kanoer, men det var først i april i fjor, 2023, de kunne tilby et dedikert verksted tilpasset padlere. 

Plaster på såret og epoxy i bunn

– Vi er nok de eneste i landet som har dette tilbudet. Dette sier Johan Heffermehl fra Padlespesialisten i Arendal. Johan modererer uttalelsen litt: – Å fikse en plastkajakk det kan de fleste gjøre, men vi tar også båter av glassfiber og karbon. Gutta på verkstedet har merket seg det faktum at padlerne dette landet er blitt flere og flere. For dem resulterer dette at de nå er på jakt etter en ny lærling. De klarer rett og slett ikke å holde tritt. – Innen dette faget er det ingen utdannelse, forklarer Johan, – man ha det i hendene og være flink med laminat og epoxy.

Tre reparasjoner
Fra venteværelset: Tre kajakker venter spent på å bli satt på vannet igjen. Foto: Padlespesialisten Arendal

Fremtiden er å reparere

Forrige uke varslet fremtiden i Våre hender om en sportsbutikk som hadde fylt en hel container med ski. Butikkeieren påsto at varene var ubrukelige. Fremtiden i våre hender mener likevel at handlingen bokstavelig talt var forkastelig. Mange av skiene var helt nye og hadde fremdeles prislappen på.

Noe slikt opplever Paldespesialisten sjeldent, en Johan kan fortelle at noen kunder kommer inn med den gamle kajakken sin for å reparere den, dette med øye for å selge den videre og dermed se sitt snitt til å kjøpe en ny til seg selv. – Men de må kjøpe noe som holder, oppfordrer han.

Padlespesialisten innrømmer at også de selger plastkajakker, men sier det rett ut:

 Disse har kortere levetid! Plastkajakker kan du bare hive når de er brukt opp!

 

Kajakkkvern

Johan Heffermehl er enig i at disse kajakkene tåler nesten alt, aberet er at de ikke fikses! Eksperten har hørt om muligheter for å kverne disse vrakede båtene opp til mindre plastpartikler. I prinsippet skal de kunne resirkuleres og bli til noe annet, kanskje til og med en ny kajakk, men denne prosessen krever ikke bare energi, men også transport. I følge Johan går ikke regnestykket opp. Han konkluderer dermed med at det er mer gunstig både for miljøet og for padleren å legge mellom 2000 – 4000 kroner mer i et kjøp. Dermed kan kunden få en bedre padleopplevelse og også en båt som både varer lengre og eventuelt også kan repareres.

Johan Heffermehl sier det slik:

 Det hender seg at kunder velger å reparere en kajakk til 20 000 kroner i stedet for å kjøpe seg en ny for den doble prisen. På dette viset sparer vi verden for mer skrot og eieren sparer penger.

– Vi ser bare skinnende blanke overflater og en prislapp. Dette skriver Marte Ullstein-Moe i sin blogg. Hun spør: – Kan tingen repareres? Og har arbeiderne fått skikkelig lønn? Dette er en del av isberget som vi som konsumenter ikke ser!

Hva vi ser: Det vi får representerer mindre enn halve sannheten. Her fra boka Kan det fikses? Illustrert av Elise Motalli

Over dette isberget beveger padlerne seg. Av dem blir det flere og flere. Men også mange ødelagte skrog. Fikse, eller kjøpe ny? Svaret fra Padlesialistene i Arendal er entydelig. – Fikses! Klart det kan!

 

Typiske skader på kano og kajakker:

1.Brudd på kompositt (glassfiber/carbon). Årsak: Har mistet båten mens den er på land, på taket av bil eller  de gått på grunn. Utfallet er gjerne hull og sprekker i båten som må fikses – alt fra små roser i overflaten til større skader.

2. Skifting av ror og styresystemer. Det kan være eldre pedalsystemer som byttes ut med moderne standard, fiks av gamle pedalbrett eller bytte av ror hvor det gamle fjernes og erstattes med et nytt moderne smarttrack-system.

3. Skifte av liner og polering, tetting av skott som lekker mer vann enn de skal, tilpassing av ryggstøtte ect.

Til info: Padlespesialisten i Arendal melder at de så langt hatt inne god og vel 40 år gamle kajakker, men de fleste er av nyere modeller.

Nye liner
Rødt ska være rødt: Kajakken har fått polering og nye snorer. Foto: Padlespesialisten Arendal

Nordland på lista til National Geographic

Nordland er nå på lista over steder som anbefales av Naturmagasinet National Geographic.Padler og kajakkinstruktør Kristin Nordhus Karlsen er ikke overrasket.

Kristin Nordhus Karlsson startet å padle i 2004. Hun kjenner fylket sitt fra Andenes i nord til Gutvika i sør. Fra hjemmet hennes i Rana, og ut til den fantastiske kysten beregner hun cirka en times kjøring med bil. På taket har hun selvfølgelig kajakk. Den siste tiden har hun vekslet mellom kajakk og kitesurfing. Havet og kysten her i nord er en stor vakker lekeplass, men været og naturforholdene må møtes med respekt og evnen til å tenke sikkerhet.

Nordland
Ut av disen: Nordland med sin levende kultur og utfordrende natur er nå oppdaget av naturmagasinet National Geographic. Foto: Kristin Nordhus Karlsson

Fylket byr på en genuin variasjon av både eksponert og skjermet farvann. Ved store deler av kyststripen finner man tusenvis av øyer, holmer og skjær. Her kan man padle et helt liv og oppdage nye vakre plasser. Kristin som til daglig arbeider som psykiatrisk sykepleier er mer enn villig til å dele padle-eldoradoet med både erfarne og nye padlere, men informerer om at mange av de fineste destinasjonene ligger ute på øyene. For å komme dit må du ta hurtigbåt eller ferge. Eventuelt kan du starte padleturen fra fastlandet og la denne transport etappen bli en del av turen.

-En spennende padledesinasjon er øy-været ute på Træna med eksempel øya Sanna. Stedet er kjent for Trænafestivalen. Her slår storhavet inn med sine råe variasjoner, og gir spennende og eksponerte forhold. Å padle her er ikke for amatører!

 

Bodø er kåret til europeisk kulturhovedstad i 2024 og naturen beskrive av National Geographic som voldsom.

 

Nordland, Sanna
Helt Sanna. Øya Sanna i Træna kommune er et yndet turmål, men ligger langt ute i havgapet. Foto: Kristin Nordhus Karlsson

Hittil har Kristin Nordhus Karlsson tilbydd sine padletjenester til arrangører som Rana Spesialsport, Meløy Adventure og Støtt Brygge, men vurderer etter hvert å starte for seg selv. I padlestigen, er hun på trinnet -Videregående Hav og har de siste årene avholdt grunnkurs og teknikk-kurs i kajakk samt guidet i ulike farvann. Når National Geographic nå lokker på flere turister, både norske og utenlandske, er positiv, men minner om at dette fordrer til at både de ulike kommunene, lokalbefolkningen og reiselivsnæringen er godt forberedt. Blant annet nevner hun nok og tilgjengelige sanitetstilbudene, avfalshåndtering og en god langtidsplan for å unngå unødvendig slitasje på terrenget.

– Både de tilreisende og besøksstedet har et ansvar her, sier hun. Videre sier Kristin -Når det kommer til selve turmålet og aktiviteten må turistene oppfordres til å lese seg opp og selv vurdere om de er kapable og har det utstyret som trengs i møte med en natur som National Geographic med rette beskriver som voldsom.

Fin fjord, Nordland
Fin fjord: Velg gjerne skjærgården eller fine fjorder når du skal padle i nord. Foto: Alexander Kuhn

Å padle til en musikkfestival

Det finnes mange padlefestivaler i Norge. Noen musikkfestivaler kan man også ankomme i kajakk. Blink deg ut Trænafestivalen 2024!

En, to, tre, fire, fem, ja hele 15 kajakkar henger på veggen utenfor Kaffekollektivet på øya Træna. Kollektivet driftes av Moa Börnson og Anders Budde. Det er Anders som eier selve brygga. Stedet er sentralt for dem som ønsker en kaffekopp, kaker og service, og også for dem som ønsker å leie seg en kajakk. – Jeg har tørrdrakter også, forsikret Anders. Han har ikke tatt tempen på havet, men stort mer enn 8- 10 grader er det nok ikke. Så er det heller ikke på grunn av badevannet man besøker Træna og Helgelandskysten. Det er på grunn av menneskene, naturen, fjellene, havet og ikke minst Trænafestivalen.

Anders Budde
Fikser: Anders Budde fikser det meste, også kajakkuleie. Foto: Marte Østmoe

Første mann til årene

Hvert år siden 2003 har festivalen bitt arrangert. Dette skjer på naboøya Sanna. I dag har øya kun to fastboende, to brødre, men historiske funn sier at det her har bodd mennesker her i hele 6000 år. Bosetningen var samlet i, eller i nærheten av den hellige hula kalt Kirkhellaren. Det er nettopp i munningen av denne at Trænafestivalens artister får æren av å opptre.

– Half the word away! Sangen fra den norske, men internasjonale artisten, Aurora, smyger seg mellom molteblomstene, over tuer, svinger seg langs stiene, følger bekkene, legger seg flat over myrene, hopper fra klopp til klopp og stryker til havs som så mange fiskebåter har gjort før den. Ikke overraskende er det fiske som er hovednæringen her ute. I dag er det oppdrettsnæringen som gjelder. Arbeidere fra fjern og nær trekkes hit – men det gjør også artister. Mari Boine, Susanne Sundfør, Girl in Red, Sondre Justad, Tommy Cash, Manu Chao og mange, mange flere. Store navn av året var Aurora, Bigbang og Kjartan Lauritzen. Store er artistnavnene, men øya er liten, og i motsetning til eksempelvis Stavernsfestivalen som i år tok nye rekorder og samlet 26.000 mennesker under konserten med Carpe 8. juli, selges det til Trænafestivalen kun 2000 eksklusive billetter.

– One of the best festivals in Europe that you probably never heard of.

The Guardian

Aurora
Aurora: Denne gangen ikke Borealis, men nesten like magisk. 

 

 

 

De fire årstider

Siden Sanna ligger i Træna kommune, er den døpt til sitt rettmessige navn. Hit er det over 1 ½ time med hurtigbåt og drøye to timer med ferge. Fra øya Træna og til Sanna er det cirka 15 minutter med hurtigbåt, men hit kan man altså like gjerne padle. Skjønt. Kanskje er det litt optimistisk å si at ruta er enkel. Vær er det nemlig nok av her ute. – Four season in one day, synger den Australske gruppa Corowded House og på Træna er tittelteksten virkelig betegnende. I tillegg til sjøsprøyten kan det regne, blåse eller legge seg ei tykk tåke over landskapet. Like etter skjer en lyseksplosjon og sola krever sin plass. Bølgene kan være kjappe, komme fra både vest og øst, nord og sør. Skulle du være så uheldig å velte, våker du garantert. Ikke desto mindre er det en helt egen opplevelse å komme padlende til en av landets kanskje mest avsidesliggende festival. En festival omringet av havet – en festival du, ved god hjelp av Anders Budde og hans kajakker, kan glede deg til å delta på – og padle til.

kaffekollektivet kajakkutleie
Frihet i en liten kajakk: På Træna leier du kajakk hos Anders Budde. Foto: Marte Østmoe

Oppfordring: Bli en mer allsidig padler!

Padlings lesere er stort sett godt kjent med minst én måte å padle på. For de fleste dreier dette seg om padling i havkajakk eller i turkano. Innenfor padlingen finnes det imidlertid mange andre grener og spesialiteter som bør prøves, både for variasjonens skyld og fordi ulike padlegrener gjør deg til en bedre padler på mange måter.

I det store og hele dreier padling seg om å kunne komme seg effektivt framover i vannet, styre farkosten forbi hindringer til dit man vil, holde seg trygt i farkosten og kunne redde seg selv eller andre om noe skulle skje noe uventet. For mange dreier det seg også om å kjenne litt på adrenalin og mestringsfølelse, mens det for andre handler om å senke skuldrene.

Effektiv framdrift

Det finnes få måter som er bedre til å trene fremdriftstak på enn å sette seg i en flattvannskajakk og bli med på en organisert trening. I denne eliminerer du stort sett alle andre faktorer, bortsett fra fremdrift og balanse. Et tegn på at du skal jobbe med fremdriftstaket ditt er dersom du aldri klarer helt å følge med de du padler sammen med, eller om du er veldig stiv i armer og skuldre etter en padletur. Et dårlig fremdriftstak kjennes godt dersom man tauer en annen båt over lengre distanse. Mange havpadlere vil også kunne ha godt av å prøve å padle SUP eller kano alene, fordi dette vil øke forståelsen for hvordan årens isett og bevegelse svinger båten.

Håndtering av båten

-Jeg har ror på båten min, så håndtering av båten går fint, sier du kanskje. Javel, men hva da hvis ror-linen ryker? Eller hva om du blir nødt til å navigere inn i et trangt, steinete sund med bølger i ryggen? Realiteten er at de aller fleste av oss har mye å forbedre på styretak og kanting av båt. Og hvordan får du så forbedret dette? Det enkle svaret er å oppsøke de mest tekniske måtene å padle på. Ta på deg hjelmen, meld deg på grunnkurs elv, oppsøk bølgene rundt holmer og skjær eller kom deg på kajakkpolo-treningen.

Et stalltips for de som vil bli gode havpadlere er først å melde seg på grunnkurs hav i våttkortstigen, deretter ta grunnkurs elv for så å gå tilbake og ta teknikkurs hav. På den måten slipper du å måtte avlære deg mange uvaner, som du tillærer deg på flatt vann senere, når du oppsøker vann i bevegelse.

Holde deg stabil i båten

Det å holde seg stabil i båten handler om grunnleggende balanse og å vite hva du skal gjøre med åre og kropp når noe uventet skjer. Den grunnleggende balansen er det flere måter å få på plass. Flattvannspadling med rank båt er kanskje det som raskest avslører mangel på- og som trener opp den grunnleggende balansen. Padling av SUP gjør også underverker på balansen. Men annen type lek, som det å reise seg opp i kajakken eller å balansere på line. vil gjøre underverker.

Men dette er bare første steg. Steg to er selvfølgelig også å utfordre seg selv ved å oppsøke elv, surf og brått. Dette er den eneste måten å innøve reflekser for å håndtere bølger og andre ting som vil vippe deg rundt. Det hjelper ikke å ha lært om støttetak på et grunnkurs om ikke refleksen sitter når du trenger den.

Redning

Se for deg følgende scenario: Du har øvd på åreposeredning i viken ved hytten, og det gikk ganske bra. Du legger åreposen bak setet og padler en tur ut til de ytterste skjærene utenfor hytten for å se på solnedgangen. Plutselig er solgangsbrisen der med ti sekundmeter vind og skvalpesjø på toppen av de halvmeter store dønningene, som var der fra før. I et uoppmerksomt øyeblikk blir du tippet rundt av en skarp bølge. Du er nå desorientert, litt kald, må finne fram åreposen, blåse den opp og komme deg opp i båten i de samme bølgene som veltet deg over ende. Hvordan tror du det går?

Redningsteknikker er ferskvare og må trenes i realistiske omgivelser. Både grunnkurs hav, elv og kano har redning innbakt i kursene. Det samme har sikkerhetskurs elv/kano og teknikkursene. Det finnes i tillegg en lang rekke kurs utenfor våttkortstigen som hjelper deg til å bli bedre på redning. Men kursene er bortkastet om du ikke øver videre i realistiske forhold. Den beste måten å gjøre dette på, er igjen å oppsøke elv, surf og brått sammen med andre som er mer kompetente enn deg.

Adrenalin og mestring

I norsk barneidrett står begrepet lek sentralt for å utvikle ferdigheter. Men må man være barn for å kunne leke? På ingen måte. Det er ikke bare lov for voksne å leke, det er også lurt. Stå opp og balanser i båten. Se om det går an å padle stående. Kan man også stå på hodet? Klarer man å surfe den bølgen baklengs, eller den som treffer steinen med kastelina får en sjokoladebit.

Jo mere du leker, jo mer kan du utforske videre. Plutselig rutsjer du ned fra svaberget i kajakken din uten å velte, og du padler Normalen i Sjoa uten å svømme. Fortsett denne utviklingen resten av padlekarrieren. Ta en tur med rafting. Øv på rullen i bølger. Meld deg på det elvepadlekurset som går. Surf de bølgene på stranda. Bare lek og kos deg og flytt grensene litt og litt videre.

Senke skuldrene

Ok, så handler det ikke bare om å føle mestring og ha adrenalin til over ørene. Kanskje handler det for deg om å senke skuldrene, oppleve naturen og være sammen med andre, komme seg til den fine teltplassen og fange torsken til middag på veien dit? Men du har faktisk flere muligheter enn du tror. Havkajakken og kanoen er jo åpenbare alternativer. SUP og Yoga har blitt to aktiviteter som ofte er koblet sammen de siste årene. Men hva med bare å duve ned en rolig elv uten stryk i en raft? Eller gjøre det samme i en packraft?

På de neste sidene får du en oversikt over en rekke muligheter som finnes i padleverden. Kanskje du skulle teste en av disse det neste året?

Havpadling

Havkajakken er som fjellsko for havet. Med over hundre tusen kilometer kystlinje, er det kanskje ikke så rart at salget av havkajakker i Norge har eksplodert. Havpadling gjøres i ulike former, fra padling i skjermet farvann til mer eksponert padling, og fra dagsturer til ekspedisjoner. En tradisjonell havkajakk har ett eller flere vanntette skott, senkekjøl eller ror for å kunne holde kursen i vind og strøm. Dessuten har den dekksliner og mulighet for å montere tettsittende spruttrekk. De fleste havkajakker som selges i dag har mulighet for låse fast knærne til skroget.

Hvorfor teste havpadling?

  • Havpadling kan gi deg flotte naturopplevelser i alle slags farvann.
  • Du får en større aksjonsradius enn ved bruk av for eksempel kano
  • Muligheter for rask mestring ved litt kyndig veiledning
Havpadling er en fantastisk sport. Her et bilde fra en padletur på Øst-Grønland. FOTO: EDMUND MONGSTAD.

Kajakksurfing og bråttpadling

Den lange kystlinjen vår kan benyttes til langt mer enn bare å padle tur fra A til B. Bølger og skjær gjør kystlinjen vår til en ypperlig lekeplass i kajakk. Har du først kjent på følelsen av å bli dyttet av gårde av en bølge, er det lett å bli hektet. Bråttpadling innebærer at man leker rundt holmer og skjær der bølgen bryter eller skvalper over skjærene. Kajakksurfing ligner på tradisjonell surfing hvor man bruker et større område hvor bølgene bygger seg opp fra et dypt til et grunt område. Både bråttpadling og surfing kan gjennomføres med helt vanlige havkajakker, særlig kajakker av britisk type, som har litt bananform. I kajakkjungelen finnes det selvfølgelig også båter som er spesielt egnet for surfing og bråttpadling, og disse har gjerne ekstra mye bananform, mer volum i front og er litt bredere og/eller er flatere under sittebrønnen enn tradisjonelle havkajakker. I tillegg finnes det egnede surfekajakker som i praksis ser ut som en elvekajakk montert oppå et surfebrett.

Hvorfor teste bråttpadling og surfing?

  • Man blir aldri for gammel til å leke litt.
  • Du får bruk for og får testet ut alle teknikkene som du lærer på kurs, men som du normalt ikke bruker. Dette inkluderer ulike støttetak, styretak, eskimorulle og rett som det er ulike redningsteknikker.
Jan Flohr skyter fart i en rask flattvannskajakk. FOTO: MALIN STRAND.
Jan Flohr skyter fart i en rask flattvannskajakk. FOTO: MALIN STRAND.

Flattvannspadling

Med flattvannspadling menes i denne sammenheng bruk av flattvanskajakker som er mer laget for fart enn havkajakkene, og hvor man sitter med knærne løst i båten. Mens havkajakken er fjellskoene, er flattvannskajakken mer som joggeskoene i kajakkverdenen. Mange havpadlere er skeptiske til flattvannskajakkene. Noen synes båtene oppleves ustabile, mens andre ser det som en unødvendig begrensning at båtene ikke egner seg like godt i bølger som havkajakkene. Det fines imidlertid mange grunner til å sette seg i en flattvannskajakk litt oftere. Følelsen av flyt i en flattvannskajakk med slankere og rettere skrog, er en helt annen enn i en tradisjonell havkajakk. De er også bedre egnet for trening enn bruk av havkajakker, fordi topphastigheten er langt høyere.

Hvorfor teste flattvannspadling?

  • Du får effektivisert fremdriftstaket ditt
  • Du får bedre balanse
  • Skulle du ikke egentlig hatt litt bedre kondis og mindre bilring?
Knut Holmann utfordrer bølgene utenfor Bygdøy i Oslo. FOTO ANN KARIN ØVERGAARD.
Knut Holmann utfordrer bølgene utenfor Bygdøy i Oslo. FOTO ANN KARIN ØVERGAARD.

Surfski

Surfskier karakteriseres med at de oftest er lengre enn både flattvanskajakker og havkajakker. De har et skrog som en flattvannskajakk under vannlinjen, mye volum i skroget foran, og har en åpen cockpit som er selvlensende. Disse båtene kan du selvfølgelig bruke som en hvilket som helst treningskajakk, men de kommer virkelig til sin rett når de padles i dønninger. Det lange skroget egner seg godt til å surfe de lange, slake bølgene som du ofte vil slite med å få surf på i en havkajakk.

Hvorfor teste Surfski?

  • Du oppnår den samme treningseffekten som ved en flattvannskajakk.
  • Du kjenner sommerfuglene i magen når bølgene dytter deg framover. Iiiiii-haaaaa!
  • Enkelt å komme oppi igjen om man faller ut.
Elvepadling som dette er actionfylt og krever mye trening og god teknikk. FOTO: RON FISHER.
Elvepadling som dette er actionfylt og krever mye trening og god teknikk. FOTO: RON FISHER.

Elvepadling

Elvepadling dreier seg i stort om padling i rennende vann med stryk. For mange kan dette virke skremmende, men elver finnes i alle kategorier. Det er lurt å starte elvepadlekarrieren med å ta grunnkurs elv i våttkortstigen til Norges Padleforbund, og det er en rekke klubber rundt om i landet som har organiserte elvepadlingsaktiviteter. Elvepadlere utvikler oftest tekniske padleferdigheter raskere enn havpadlere, fordi man i elva får mye raskere svar om man gjør noe feil. I tillegg har man kontinuerlig behov for styretak og støttetak. Innenfor elvepadling finnes det flere ulike grener, herunder turpadling, slalåmpadling og freestyle (bruk av bølger til å surfe og gjøre triks).

Hvorfor teste elvepadling?

  • Spenning og mestringsfølelse
  • Du blir en teknisk bedre padler.
  • Du får oppleve natur og naturkrefter på en annerledes måte.
Kanopadling med barn gir minner for livet. FOTO: ØYSTEIN VEA.
Kanopadling med barn gir minner for livet. FOTO: ØYSTEIN VEA.

Kanopadling

De fleste er kjent med kanopadlingen gjennom tradisjonelle turkanoer. Disse egner seg godt for å dra på tur på innsjøer og vannsystemer, og er svært familievennlige. De er også fine å fiske fra. Men kanopadling har også sin ekvivalent i nær sagt alle grener hvor man driver med kajakkpadling. Det finnes kanoer for elvepadling og for konkurransepadling på flattvann. Ekvivalenten til surfskiene finnes i det som kalles «outrigger canoes.»

Hvorfor teste kanopadling?

  • Noen liker to åreblad, andre like ett.
  • Senk skuldrene og ha dype samtaler med kona, barna og myggen.
  • Lastekapasiteten er ofte enorm, så du får fint plass til både lavvo og et par sixpacks.
Stand Up Paddling (SUP) har blitt stadig mer populært de siste årene. FOTO: EDMUND MONGSTAD.
Stand Up Paddling (SUP) har blitt stadig mer populært de siste årene. FOTO: EDMUND MONGSTAD.

Sup

SUP står for «Stand up paddle boarding», og utføres på et stort surfebrett som padles stående med en lang åre med ett blad. Padlemåten ble utviklet av surfere på Hawaii for å kunne tilbakelegge en større distanse enn det som er praktisk med et normalt surfebrett. Brettene kommer nå i ulike former og fasonger. De er enten oppblåsbare eller laget i fast materiale som et surfebrett. Med et brett laget for fart, kan du benytte SUP’en omtrent som du ville brukt en kajakk i rolige farvann. Om du detter av brettet, er det bare å krabbe oppå igjen og forsøke på nytt. Det finnes også noen som bruker SUP til elvepadling.

Hvorfor teste SUP?

  • I en kajakk ser du maksimalt 60-70 cm opp fra vannet. I en SUP ser du i full stå-høyde.
  • En oppblåsbar SUP tar svært liten plass. Ta den med på sykkeltur eller pakk den i bagasjen på flyet.
  • Glem situps. Du trenger ikke å ta dem lenger. Ikke balanseøvelser heller, for den sakens skyld.
Rafting er en sosial aktivitet og kan padles på alle vanskelighetsgrader i elv. FOTO: ØYSTEIN VEA.
Rafting er en sosial aktivitet og kan padles på alle vanskelighetsgrader i elv. FOTO: ØYSTEIN VEA.

Rafting

Rafting er en form for elvepadling som utføres med en oppblåsbar flåte. Padlerne sitter på sidetubene i båten og padler på samme måte som i en kano. Fordi flåten er bred, kreves det mindre balanse hos deltakerne enn ved bruk av elvekajakk. Rafting tilbys som opplevelse av en rekke kommersielle aktører, samt av enkelte padleklubber, som Oslo Elvesportklubb og Kongsberg padleklubb. Rafting åpner for at personer med ulik erfaring og padleferdighet kan padle i den samme båten. Rafting er også en adrenalinfylt konkurranseidrett.

Hvorfor teste rafting?

  • Kjenn på adrenalinet når vannet skyller rundt deg.
  • Få den gode lagfølelsen når hele båten klarer stryket uten å flippe.
  • Konkurranserafting gir både utholdenhet og styrke i hele kroppen

Dragebåt

En dragebåt er, for alle praktiske formål, en stor kano hvor det er plass til 10-20 personer. De er utstyrt med et dragehode i front og en hale bak, og sporten kommer opprinnelig fra Kina. Padlerne sitter to og to på hver tofte, og båten har en dedikert styrmann akter. I konkurranser sitter det i tillegg en trommeslager i front som sørger for at alle i båten padler i takt. Dragebåtmiljøet i Norge er mikroskopisk, men Oslo Dragebåtklubb har båter nok til å sette ca. 80 personer på vannet samtidig.

Hvorfor teste dragebåtpadling?

  •  Godt trening for hele kroppen.
  • Veldig sosialt.
  • Vi har alle en liten kineser i oss.

Sit-on-top og rekreasjonskajakker

Dette er en samlebetegnelse på kortere, bredere båter som er designet for å være stødige og lettsvingte. I denne kategorien finner du også spesialutviklede fiskekajakker, som ofte blir uglesett av både havpadlere, flattvannspadlere og elvepadlere. Men de har ofte et ufortjent dårlig rykte. Rekreasjonskajakkene er som ofte kortere og bredere enn havkajakkene. De er ideelle å benytte i sakteflytende elver hvor elva uansett dytter deg nedover. Grensen mellom en rekreasjonskajakk og en kajakk som egner seg til bråttpadling og bølgelek er ikke alltid så lett å definere. I tillegg er disse båtene godt egnet for de som trenger en ekstra stødig kajakk.

Hvorfor teste en sit-on top eller rekreasjonskajakk?

  • De er ofte billige
  • Kortere lengde gjør båtene enklere å snu og manøvrere i sakteflytende elver.
  • Passer godt sammen med turkanoen.
Packraften åpner for utforsking. Ta båten på ryggen og finn nye steder å padle. FOTO: SVEIN BJARNE SÆTRE.
Packraften åpner for utforsking. Ta båten på ryggen og finn nye steder å padle. FOTO: SVEIN BJARNE SÆTRE.

Packraft

Packraftene er noe av det siste som har inntatt padleverden med storm. Kategorien består av små, oppblåsbare båter som er ekstremt lette. Dette gjør det enkelt å frakte dem i sekken, eller ferdig oppblåst utenfor sekken, når du er på tur. Der du tidligere måtte gå flere turer med både kano og ryggsekker, tar du nå alt i en tur. Det finnes båter som er tilpasset både flattvann og elver, og du får dem både med og uten spruttrekk. Ikke forvent den helt store padlefarten. Til det er båtene for korte.

Hvorfor teste packraft?

  • Du og Monsen. Dere hører til i villmarka, dere.
  • Enkelt å få padlet utenfor allfarvei.
  • Lett å bære og plasseffektiv oppbevaring.

____________________________________________

Livet med packraft er herlig! Her har gjengen nettopp padlet ned Akerselva. Foto: Laila Johanne Reigstad

Ny i packraft? les vår flotte introduksjonsartikkel til nettopp livet med packraft og hva du bør tenke på til nettopp ditt type tur!
Den finner du HER!

_______________________________________________________________________

Kajakkpolo

Kajakkpolo utøves som vannpolo, bortsett fra at man sitter i en kajakk. Hvert lag har fem båter på vannet, og det spilles med en ball som skal inn i motstanderens mål. Med en bane på 35X23 meter er det ikke vanskelig å forstå at det lett kan gå hardt for seg i et spill, og det er ikke uten grunn at båtene har polstret tupp, og at spillerne kler seg i hjelm med visir. I fjorårets NM stilte det lag fra Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger, så på disse stedene finnes det aktive miljøer å trene i.

Hvorfor teste kajakkpolo?

  • Adrenalinfylt lagidrett.
  • Svært god kondisjons- og styrketrening.
  • Du lærer deg å få båten raskt opp i fart og finmanøvrere, og du vil garantert se behovet for å øve inn eskimorulle.

___________________________________________

Vi i redaksjonen i magasinet Padling dro til Oslo kajakklubb og fikk et innblikk i kajakkpoloens verden, med fokus på poloverdenen i Norge! HER blir du kjent med polo!
Vi dro også på bassengtrening i Oslo! HER ser film fra polotreningen på Norges Idrettshøyskole rett før jul!
_______________________________________________________________________

Andre padleaktiviter

Denne listen er selvfølgelig ikke komplett. Vi kunne skrevet om flere padlekategorier og kajakktyper som luftkajakker, origamikajakker, pedaldrevne kajakker og uthulede gresskar. At en aktivitet eller båt-type ikke er nevnt her, betyr ikke at du ikke skal bruke, eller teste den. Det betyr bare at du har enda flere muligheter til å utfolde deg på vannet med deg selv eller naturkreftene som motor.

«Kajakkpodden», -Norges eneste padlepodkast!

-Alle jeg har spurt har sagt ja til å prate på Kajakkpodden, så nå har jeg laget 26 episoder og fått mange nye padlevenner underveis, forteller Reidar Sether!

Ingen sier nei!
De siste årene har jeg hørt mye på podcaster, og etter hvert har det bygget seg opp et ønske om å lage en norsk padlepodcast, begynner Sether. Vi har så mange interessante padlere å snakke med her i landet. Padlere som brenner for et spesielt tema og som gjerne stiller. Faktisk så er det ingen av de jeg har spurt som har takket nei!

Aktivitetsleder Hav
Reidar Sether holder til i Klæbu like ved Trondheim, og jobber til daglig ved Kongsberg Maritime der han holder på med sensorer og utstyr for større skip. -Etter å ha vokst opp med båtliv på sjøen så solgte jeg båten min i 2017 og kjøpte min første kajakk, forteller Sether. Siden det har det blitt både Grunnkurs, Teknikkurs og Aktivitetslederkurs. I tillegg til Kajakkpodden driver jeg i dag nettsiden Utikajakk.no og jeg holder Intro- og Grunnkursene til Norges Padleforbund. Det meste av tiden padler jeg i Trondheimsfjorden, men innimellom blir det turer til Hitra for å smake på havet gjennom brottpadling!

Padleren Reidar Sether startet Kajakkpodden i 2020 og ville bidra med kunnskapsøke for nybegynnerpadleren. Foto: Reidar Sether/Privat.

Svare på det folk spør om
-Utgangspunktet for Kajakkpodden var å prøve å gi svar på de spørsmålene jeg opplevde at folk lurer på, forsetter Sether. Jeg så at mange spørsmål gikk igjen, både på sosiale media og når man var ute i kajakken. Kajakkpodden skulle derfor ha som mål å svare på mye av dette, kanskje spesielt med fokus på typiske nybegynnerspørsmål. Dette stemmer for så vidt, men gjennom Kajakkpodden får man mulighet til å lytte til de erfarne, og kan derfor lære mye uansett om man er helt nybegynner eller ikke!

Ikke kommersialisere
-Jeg har til nå laget 26 episoder siden oppstarten i mai 2020, fortsetter Sether, og legger til at episodene har kommet med ujevne mellomrom. -Livet går i rykk og napp, og slik blir det derfor med podkast-episodene også. Jeg ønsker ikke å kommersialisere Kajakkpodden, men målet er at det er et prosjekt som skal gå i null. Jeg har hatt noen sponsorer, som jeg presenterer i starten av podkasten, før episodens tema starter. Dette dekker bare faste kostnader for prosjektet og det er slik jeg har tenkt det. Dersom jeg skulle kommersialisere så måtte jeg komme ut med episoder oftere og med bestemte mellomrom, men selv om jeg tror potensialet for Kajakkpodden er større, så ønsker jeg å holde det på dagens nivå.

Du finner oftes Reidar Sether i Trondheimsfjorden, men innimellom blir det brottpadling på Hitra! Foto: Reidar Sether/Privat.

Ingen fysiske møter
Sether gjør intervjuene over nett, og han har per dags dato ikke hatt et eneste fysisk intervju. Han har software som tar opp lyden i samtalen, og han stiller inn slik at man får ut to lydfiler, der det i den ene bare er intervjuobjektets lyd som inngår. -Da kan man enklere redigere i klippene, og unngår at jeg og intervjuobjektet snakker i munnen på hverandre, ler Sether.

Regn på biltaket og måkeskrik!
Det er en del jobb med redigeringen av lydfilene. -Lyden blir for eksempel ikke alltid bra når den jeg snakker med sitter i bilen og regnet trommer på biltaket, eller når den jeg snakker med sitter utendørs og måkeskrikene hviner gjennom samtalen, deler Sether. Men, det meste lar seg rette opp til noe brukbart bare man bruker litt tid på det. Bare en eneste av podkastene måtte jeg gi opp på grunn av dårlig lydkvalitet.

Topp saker
Totalt har de 26 podkastepisodene blitt lastet ned rundt 25 000 ganger! De mest populære enkeltepisodene er lastet ned opp nærmere 2000 ganger. Disse mest nedlastede episodene handler om hvilken kajakk og hvilket utstyr man bør velge, om sikkerhet og pakking av kajakk, samt intervjuet med Joachim Larssen om Norge på Langs tur/retur.

Flest menn
Sether følger med på statistikken over hvem som lytter på episodene hans. De fleste som lytter er fra Oslo, Trøndelag og Rogaland, og er i aldersgruppen 45-59 år. Interessant nok så er det hele 75 prosent menn blant Kajakkpoddens lytterne!

Hør på podden!
Her hører du Kajakkpodden.

Tre anbefalinger!
Reidar Sethers topp tre anbefalte padlepodcaster (foruten sin egen!):

  • Paddling The Blue Podcast
  • Expedition Kayak Podcast
  • Kayak Hipster Podcast

FOTOKONKURRANSEN 2022

Redaksjonen har valgt ut seks flotte vinterbilder blant dere som har sendt inn til padling@aboservice.no. Alle de innsendte bildene som kommer på trykk, pluss de som også legges på nettsiden vår, er med i konkurransen om premien. Vi kårer vinneren i butikken til Eian Fritid i Mjøndalen fredag 11. november kl 19! Der blir det livesending rett i FB padlesiden. Vi gleder oss til det!

Premien!
Premien er en Ursuit AWS 4-Tex tørrdrakt til en verdi at 9900 kroner, gitt av Eian Fritid, pluss boken «Alt nybegynneren trenger å vite om havkajakk»! Altså en verdi på over 10 000 kr!

6 bilder
Redaksjonen plukker ut 6 bilder i forkant av hver magasinutgivelse.
De bildene som nå er videre ble send inn til oss i tidsrommet januar til og med mars og temaet var vinterpadlebilder.

Hvordan kåre vinneren?
Av alle bildene som blir valgt ut, vil vi i desember velge ut 5 bilder som går til en superfinale. Disse fem bildene velges ut av en som har peiling på padlebilder.
Hvem som vinner av disse fem, ja det blir spennende, for vi TREKKER vinnerbildet! Og er du en av de som går til denne superfinalen, så får du vite det slik at du kan følge med under trekningen!

Livesending!
Dersom alt går etter planen så trekker vi nemlig vinnerbilder under en livesending!
Livesendingen vil forhåpentligvis skje fra butikken til Eian Fritid i Mjøndalen, som har gitt tørrdrakten som premie! Lenge til desember, men vi i Padlings redaksjon gleder oss allerede!

Våryr padling
Neste magasin går i trykken tidlig i mai, og temaet nå er «VÅRYR PADLING».
Vil du være med så send inn ditt beste padlebilde som dekker stemningen nå i vår. Bildet kan sendes inn nå i slutten av mars og ut april. Send ditt bilde til padling@aboservice.no og merk eposten med «Fotokonkurranse».

Vi gratulerer til dere seks padlere som nå er med i konkurransen! 

Og her har du bildene, i vilkårlig rekkefølge!

 

Drammenselva!

Tor Olav Olsen har padlet i den blåe, fine tida rett etter at et lag av nysnø la seg over landskapet rundt Drammenselva!

 

Vest for Svinesund!

Jim Egil Lindquist nøt vintersolen på den stille Singlefjorden vest av Svinesund!

 

Mjøsa!

Øivind Johan Krogrud venter på sommer på noen av de små skjærene som dukker opp når vannstanden i Mjøsa reguleres. Ryktet sier at det var minus 17 grader på denne padleturen!

 

Skjervøy!

Lill Hege Konst padlet til Storsandnes på Kågen i Skjerøy kommune. Fantastiske vinterkulisser i nord!

 

Hustadvika!

Jørn Roald Warholm tok dette bildet i det familien på 5 skulle ut på årets første vinterpadletur! Bildet er tatt ved Bud, med den ellers så famøse Hustadvika like utenfor.

 

Se det på film!

Luftig! Roger Uggedal har foreviget padlekompis Øystein i en helt spesiell kajakkvinkel nær Alnes lykt, vest av Ålesund by! Vi lurer på hva som skjedde sekundene etter og padler Øystein Pilskog forteller at i et forsøk på å surfe bakover, viste det seg å være grunnere enn antatt slik at bakenden huket i sanden og da reiste kajakken seg rett opp! -Det føltes som jeg satt fast, men falt rolig til siden da bølgen rullet videre, forteller padler Øystein Pilskog til Padling. Du kan se det hele på film HER!

LYKKE TIL I FOTOKONKURRANSEN 2022!

 

Flott lørdagstur over åpent hav

Slå til når været er der

For det første er det «langt» å reise dit fra Bergen. Først til Austrheim, så med fergen til Fedje, hvis man vil angripe Holmengrå på kortest mulig måte. Eller man må ta den på direkten, avspasere fra jobben om nødvendig og slå til når været er der. Ikke vente til helg, ferie eller sommer, men velge en periode da man er sikkert på at været er helt stabilt.

Det dreier seg om eksponert landskap; åpent hav. På ett eller annet vis har Holmengrå fyr fremstått som uoppnåelig. Ingen jeg kjenner hadde padlet ut dit, ikke engang de som har hytte eller hus på naboøyene til Fedje. Men det betyr ikke at ingen ikke har padlet ut dit. Jeg sjekket etter turen, og fikk treff på første henvendelse; den gikk til Merethe og Arne Eikefet. Men de hadde ikke vært i land.

Kanskje dette blir første ilandstigning fra kajakk? Umulig å vite.

 

Holmengrå med en nybegynner

Det hadde lenge vært godt vær på Vestlandet, høytrykk i tidlig i oktober og spak vind. På slutten av uken ble det mest avspasering, og etter en padletur et par dager før, hadde jeg bestemt meg. Lørdag skulle det bli Holmengrå. At ingen kunne være med, bekymret meg lite. Fredagen fikk jeg melding fra Kari Kløve som ønsket informasjon om en tur i Lindås.

-Hva med Holmengrå, spurte jeg?

Ingen nøling, Kari hadde tatt kurs og kjøpt kajakk noen måneder tidligere og regnet seg som nybegynner, men har vært seiler i alle år, er DNT-turleder og erfaren fjelldame, og innehar de urnorske gener, altså stål i bein og armer. Så vi dro til fergeleiet i Sæveråsvåg, lastet av kajakker og dresset oss opp. Vi la inn telefonnummeret til trafikksentralen på Fedje sånn i tilfelle, de har raske losbåter der, la en enkel plan om å gå nordover langs skjærene og så peile oss mot den grå stabben i det fjerne.

Les også: Kjøpeguide for førstegangskjøpere

 

Daffe dønninger

Havblikk, muligens noen små krusninger, daffe dønninger og varm sol. Ingen lang historie, vi padlet av gårde, og dreide fort nordvestover. Det skulle være ca. 12 km ut til holmen. Det ble ren kosepadling hele veien. En småbåt lå og duvet, tankskipene som trafikkerer oljeraffineriet på Mongstad hadde tatt siesta. Det var kun oss utpå der, i hver vår av disse fascinerende, små farkostene som kommer frem overalt der det er vann.

 

Læringskurven

Om Kari utfordret komfortsonen, nybegynner som hun var? Ikke. -Det er greit med bratt læringskurve, mente hun. For øvrig ble hun raskt rekruttert til vinter- og mørkepadling, til klubbtur til Solund/Utvær, og sommeren etter var hun på padletur til Grønland. Halvannen time senere fikk vi «landkjenning ». Jeg ville i land, og undersøkte mulighetene. Med min kajakk, som er rundt fem meter lang, var det akkurat nok plass mellom leideren og fast fjell til at jeg kunne komme meg opp fra cockpiten uten for mange skraper i lakken. Noen hadde lagt ut fendere, også, men jeg tror jeg skubbet dem unna fordi kajakken da kom ut til holmen. Det ble ren kosepadling hele veien. En småbåt lå og duvet, tankskipene som trafikkerer oljeraffineriet på Mongstad hadde tatt siesta. Det var kun oss utpå der, i hver vår av disse fascinerende, små farkostene som kommer frem overalt der det er vann.

 

Nærkontakt med Holmengrå

Men først inspiserte vi hele holmen, så etter alternative ilandstigningssteder og fotograferte fyret fra alle vinkler. Leideren, støpt inn i betongkaien, var nok beste mulighet. En av oss måtte holde kajakken mens den andre gikk opp. Kari fikk tilbudet først. Men hun var rett og slett ikke så interessert i å ta Holmengrå fyr i nærmere øyesyn, ville heller ligge utpå og nyte. Så hun tok ansvaret for kajakken og jeg slet meg opp leideren med fotoapparatet rundt halsen. Leideren er 90 grader og man må holde grepet for ikke å ramle uti. Tankene gikk til mine dager som sportsdykker, da vi skulle entre båten med fullt utstyr. Det var tungt.

 

Grønne gressbakker

Det viste seg å være en fin holme, med frodige grønne flekker mellom knausene, en litt sliten vokterbolig og et flott fyrtårn. Boligen kunne trengt litt omsorg. Holmengrå står ikke på listen over verneverdige fyr; det burde det være. Med mer egnede ilandstigningsfartøy er holmen tilgjengelig, nå som den gang det var folk der. Og det er et viktig fyr. Sammen med Hellesøy fyr på Fedje har det «ansvar» for store mengder tank- og lastebåttrafikk. Folk langs kysten (og vi andre) er mest redd for ulykker med tankbåtene, da er perspektivene skremmende.

 

Seiersrusen bobler liksom ikke over. Og selfie med en arm i været er utelukket når alderen snurrer rundt 60. Men jo; det er jo gøy å endelig ha kommet ut dit, ha vært på Holmengrå. Og jeg kommer gjerne igjen. Jeg håpet bildene ble bra nok til at jeg kunne legge på face. Speilrefleksen lå i lasterom på returen. Jeg labbet litt rundt på holmen, tok bilder og grublet litt på hvordan det måtte være å bo her ute. Holmengrå er i så måte ikke enestående. Det var nok mange ensomme timer her ute i uvær og tåke, selv om man hadde familien med. Men sannelig måtte det har vært fantastisk på slike solskinnsdager!

 

Svartskjera

Kajakkpasser Kari lå der tålmodig ute på havet og ventet. Hun kom bort til leideren og plasserte båten min slik at den var mulig å entre, selv med en hofte som var på vei over i historien. Hun var sulten, og vi pekte ut lunsjsted sør ved Svartskjæra. Fuglefredningstiden var over for i år. Der var det forsiktig sagt aldeles idyllisk. Tangen duvet så vidt i dragene, vi fløt like over sandbunn, måsen og skarven rørte seg ikke, solen sto rett på, det var helt stille; nærmere paradis kommer man ikke på våre trakter. Kari tok seg en svipptur inn på en holme, jeg hadde svippet meg på Holmengrå, og så gumlet vi i oss skivene mens vi langsomt drev mellom skjærene.

 

Over Fedjefjorden

I oktober blir dagene kortere, og vi valgte å ikke gå innom Fedje havn. Vi ville være ferdig lastet før det ble mørkt. Vi padlet sørover langs fluer og skjær nord for hovedøyen, og tok sikte på leden der fergen går. Her traff vi også på klubbkamerat Vigdis, som disponerte sted med kajakk på Fedje. Hun var ute og nøt solen hun også. Det bar i jevnt tempo rett over Fedjefjorden og tilbake til kaien og utset-tingsstedet på Sævrøy fergekai. Vi fikk plassert kajakkene på taket og alt utstyret, knapt vått, i baljer i bilen og kjørte hjem. Turen var slutt.

Turen ble en eneste lang opplevelse som særlig går inn i historien som Karis første padletur ytterskjærs. Og så var det et faktum at ingen av «gutta» i klubben halvannet år etter hadde kopiert oss. På padleklubbens høsttur til Fedje noen uker senere, blåste det for mye til å være forsvarlig å prøve seg på Holmengrå. Men om man ikke alltid når Holmengrå fyr, så er Austrheim, der vi gikk ut fra, et av landets mest varierte områder for padling, med sine mange holmer, skjær, viker, strender, kystkultur og friluftsområder utmerket egnet for telting. Og stabben Holmengrå og fyret ligger der. Er man vant til å padle litt og gjerne flere i selskap er den et oppnåelig mål selv på dager med litt mer vær enn det vi hadde.

Les mer: Flott langs nasjonale turistveier på Vestlandet

Rockpool Taran 18

Med en tidevannsforskjell på rundt åtte meter, sterke tidevannsstrømmer med store bølger og mye hardt vær, er kajakkene godt tilpasset krevende forhold. Rockpool Taran 18 har noen år på baken nå. Den er en av markedets raskeste hav- og turkajakker, og har blant annet blitt padlet rundt Storbritannia og rundt Irland på rekordtider. Baugen er designet som en surfski, mens akterenden er som en tradisjonell havkajakk. Dette kombinerer gode fartsegenskaper med kontroll i røff sjø. Passer til like bra til dagsturer, ekspedisjoner, treningsturer og surfing på store dønninger.

Fakta

Lengde 549 cm
Bredde 52 cm
Vekt ca 24,5 kg i standardutgave.

Les også: Verdens raskeste havkajakk?

Rockpool

Rockpool Alaw Bach

Alaw Bach revolusjonerte segmentet Ocean Playboats når den ble introdusert for noen år siden. I dag har utviklingen gitt oss enda mer lekne, svingbare og spesialiserte havkajakker som utmerker seg i brottpadling og annen leik, men Alaw Bach byr fremdeles på en av markedets mest spennende kombinasjoner av svingbarhet, sjødyktighet og gode allroundegenskaper for havpadling. Passer like bra til dagsturer, lengre overnattingsturer, padlekurs og frisk brottpadling. Fasongen har knekkspanter og en svakt V-formet bunn, noe som gir en markant sekundærstabilitet og gode muligheter til presise svinger på inner- og ytterkant. Stor rocker (”bananfasong”) gjør at den passer til surfing og padling i store bølger.

Fakta

Lengde 521 cm
Bredde 53 cm
Vekt 24,5 kg

 

En ultimat allrounder

«Kajakken» kan sees på som en begynnersurfski, men det er kanskje mer fruktbart å se på den som den ultimate allrounder, men med en liten vri, fordi den har en uvanlig sittebrønn. Padlespesialisten, som er forhandler, beskriver den som en allsidig farkost:

«Stellar S16S er en hybrid surfski/sit-on- top for tur og trening. S16S er stabil, er lett å svinge, og har et meget lettdrevet skrog. En skikkelig allrounder som gir padleglede fra første tak. «Surfskikonseptet» med en åpen og komfortabel cockpit gjør inn- og utstigning til en drøm – samtidig er det en svært sikker løsning. Cockpiten er selvdrenerende, og man slipper å tømme kajakken etter et velt eller badestopp. S16S har to luker slik at det er pakkplass nok til korte overnattingsturer.»

 

Stellar – et globalt firma

Stellar kayaks & surf skis har produsert kajakker og surfski siden 2009 og beskriver seg som et «Global company» der designgruppen kommer fra Nord-Amerika og Tyskland, og båtene blir produsert i Kina.

Imotsetningtilendelandreprodusenter,er de åpne om hvor og hvordan produksjonen foregår ned på et ganske detaljert nivå, der de på nettsiden sin presenterer selskapene og fabrikkene de samarbeider med i Kina. Stellar har fått ord på seg for å være meget velbygde kajakker.

Lettdrevet og stabil surfski.
Lettdrevet og stabil surfski.

 

Kort surfski eller rask kajakk?

Stellar S16S er en relativt kort og bred surfski, eller du kan se den som en veldig rask og lett sit-on-top. Den bryter litt med konvensjonene for hvordan en kajakk skal være her i Norge. Fordekket er spisst og høyt, og bakdekket er bredt og lavt. Setet og sittebrønnen er ganske standard for en surfski. Skroget har svakt svensk form med spisst forskip og størst bredde bak. Ulikt en typisk surfski har Stellar S16S sleperor fra Smartrack. Det er ingen redningsliner på dekk, men gode håndtak i endene og på midten, og strikk i kryss rett bak setet.

I tillegg er det feste for drikkeflaske mellom knærne, og et solid feste for sikkerhetssnor om du skal ut i vind. Surfskien har lasterom foran og bak, men disse er forkortet i forhold til skroget slik at det er ca. halve skroget bak setet og halve foran setet som kan lastes. Dette er nok gjort for å stive av skroget.

 

Veldig god kvalitetsfølelse

Stellar S16S har mange fine detaljer som man ikke finner på billigere modeller. Sparkebrettet er pålimt friksjonsbelegg av en kraftig type for godt grep, og dette sammen med stroppene rundt føttene gir god kontroll over kajakken, på tross av at man ikke har støtte for lårene slik man har i en tradisjonell havkajakk. I tillegg har sparkebrettet tre fester i motsetning til to som stort sett alle andre surfskiprodusenter bruker. Det gjør det litt mer tungvint å flytte sparkebrettet, men resultatet er at når det er innstilt sitter det meget stabilt.

Hullene der vannet suges ut i fart har noen dråpeformer bak som øker effektiviteten, dette er noe jeg kun har sett på kvalitetssurfski. Det er også to hull som gjør at den tømmes raskere, og som en fin bieffekt gjør dette at den ligger stødigere når den ligger på flatt underlag på land. Det eneste som trekker litt ned er at proppene som man kan stenge lensehullene med er lett å komme borti og løsne når man skyver foten inn i fotreimen. Lukene er vellaget og rommene inni ser fine ut. Kvaliteten på glassfiberarbeidet og sømmen mellom dekk og skrog er helt i toppklasse.

Dette er jo snakk om en relativt lett farkost, men padlere jeg har snakket med som har brukt Stellarkajakker i lengre tid, bekrefter inntrykket av at de er meget velbygde og tåler mer enn den lette vekten skulle tilsi. Testeksemplaret er i kvaliteten «Advantage» som betyr at den ifølge forhandleren er «laget i vakuumstøpt glassfiber sandwich med Soric kjernemateriale, som gir den aller beste allround kajakken for hverdagsbruk.»

 

Stabil og rask

Sittekomforten er en vanskelig sak i surfski. Setet omslutter bakenden og har større innvirkning på komforten enn et vanlig kajakksete. Dette setet passet meg ikke like bra som andre surfski jeg har prøvd (mange), men det er en helt individuell sak, så her er det viktig å prøve før kjøp. Setet kan også paddes ut med skumplast, noe som kan være aktuelt da det ikke finnes så mange tilsvarende kajakker på markedet. Stabiliteten derimot er udiskutabelt interessant og bra. Primærstabiliteten er livlig, men det skal ikke mye kanting til før du møter en bombesikker sekundærstabilitet. Jeg vil påstå det er umulig å velte denne kajakken uten å ville det. Men følelsen av en livlig kajakk er absolutt til stede under padling.

Nybegynnere kan fint klare S16S, men vil kanskje trenge noe tilvenning til den livlige følelsen når man sitter i vater. Stellar S16S har et meget bra sleperor som er lettbetjent. Fordelen med dette er at kajakken er lett å legge fra seg på land og at roret ikke brekker om man padler over en grunne. Ulempen er at virkningen er mye dårligere enn underliggende surfskiror. I forhold til en kajakk med ror er det imidlertid ingen særlig forskjell på virkningen av roret. Jeg synes også kajakken er litt vinglete under padling, og det kommer nok delvis av den korte lengden og at den er ganske flat under.

Nøytral og myk i sjøen

Stallar S16S går mykt i bølger alle veier, og føles stabil selv i rotete sjø. Den kan være litt vinglete i lengderetningen, men det er nok et resultat av den korte lengden. Den blir lite påvirket av vind, og under testperioden fikk jeg prøvd den i opp til 10 m/s og fjordbølger, og den gikk fint og nøytralt i alle retninger i forhold til vind og sjø. Det eneste jeg må pirke på er at jeg tror øverste padlervekt vil ligge rundt 90 kg, særlig om man skal padle i litt bølger og ha med litt last. Idealvekten tror jeg er mellom 60-80 kg uten å være bombastisk.

Det som overrasket mest ved denne kajakken er nok fartspotensialet. Jeg klarte fint å holde 9-9,5 km/t eller 4,8-5 knop i snittfart over en time. Den går riktignok ikke så mye fortere før den graver seg ned, men for en kajakk i denne klassen er det overraskende bra. Kosefart der man gjerne ligger i 3,5 knop i en havkajakk, vil nok resultere i en halv til en knop raskere i Stellar S16S med samme kraftbruk.

 

Egenredning – ingen problem

En sit-on-top er vanskelig å rulle. Til gjengjeld er den veldig lett å entre fra sjøen, faktisk i en slik grad at kameratredning blir overflødig. Om man er litt svømmedyktig skal det ikke være noe problem å sparke fra med beina og plassere baken i setet i en bevegelse. Håndtakene midskips gjør dette enda enklere. Denne kajakken er så stødig at det er meget enkelt å redde seg selv om man skulle velte. Tømming er heller ikke noe problem. Det er bare å padle så renner vannet ut.

 

Konklusjon

Stellar S16S er uten tvil en kvalitetskajakk. Den er veldig allsidig, og kan brukes til nesten alt, noe som også gjør at den ikke har noen spisskompetanse. Den passer kanskje best for førstegangskjøperen eller som en kajakk flere i familien skal bruke, som treningskajakk til mor, fiskekajakk til tenåringen, fin barnekajakk, kosekajakk til far osv. Lasterommene gjør den veldig fleksibel, men den rommer ikke like mye som en vanlig havkajakk. Det skulle likevel være mulig å pakke for overnattingstur i sommerhalvåret. Om den har et område der den virkelig skinner, er det fartspotensialet; den er utrolig rask for lengden, og er meget stabil. Det er heller ingen ulempe at den er en god del lettere enn kajakker flest.

 

Fakta

Lengde: 488 cm
Bredde: 58,1 cm
Anbefalt vekt padler: 60-120 kg
Anbefalt høyde padler: 1,5-2m
Lastekapasitet: 145 kg
Oppgitt vekt: 16 kg
Veid av oss: 15,2 kg
Pris 25 999,-Finnes i billigere og dyrere utgaver, avhengig av byggemetode, materiale og vekt.

Importør/forhandler: Padlespesialisten, www.padlespesialisten.no

 

Pluss

Lav vekt
Fart og stabilitet
Gode bærehåndtak
Lasterom

 

Minus

Dreneringspluggene
Sittekomfort
Retningstabiliteten
Begrenset lastekapasitet

 

Test av Dag RTM Ysak

Solid historie

Grønlandske kajakken, eller brit-style om du vil. Her i Norge forbinder vi ofte denne kajakktypen med Storbritannia, men etter en ferie i Bretagne for et par år siden skjønte jeg at Frankrike er et fantastisk padleland med et blomstrende miljø for havpadling. Biscayabukten er beryktet for mye vær og voldsomme forhold på havet.

Med dette som bakteppe har Rotomod (RTM) laget kajakker siden 1973. De har slått seg sammen med DAG og kaller seg nå DAG RTM. Kajakkene blir produsert i Frankrike. Jeg har testet denne kajakken som en havkajakk som kan brukes til alt; dagstur, lek i brott, trening med god fart, rulling og langtur.

Les vår test om turkajakken Frej 534 (for abonnenter)

Ny importør

Hekta På Tur er fra 2017 importør av DAG RTM og sier dette om Ysak:

«Ysak har god benplass, og lange padlere finner seg godt til rette her. Kajakken er svært retningsstabil og leveres med både ror og kjøl. Den har meget teknisk padling og lek i store bølger. Likevel har Ysak en imponerende høy marsjhastighet og byr på kvaliteter du vanligvis bare finner i langt mer kostbare kajakker. Den har to store vanntette luker, god dekksrigg og kraftige bærehåndtak forut og akter. V-bunn og markert spring».

Velbygget plastkajakk

Ysak er en elegant kajakk med fine stevner, og særlig er baugen høy. Dette innbyr til padling i bølger og friske forhold! Den er veldig godt utstyrt med liner og strikk på dekk, slik en god havkajakk skal være. Håndtakene i endene er gode til både bæring og redning. Sittebrønnen er bred og romslig og kajakken har et enkelt og solid sete. Lårstøttene er nettopp det – lårstøtter. De er integrert i sittebrønnskanten og ser litt små ut ved første øyekast. Men de gir veldig bra støtte og kontroll.

Pedalene er lette å justere via en pinne, selv om du sitter i setet. De er behagelige å hvile beina på og fungerer også. Det er ganske tydelig både utfra utseendet og spesifikasjonene at dette er en typisk allbruks-havkajakk med røtter i den god sekundærstabilitet og er godt egnet til som rorkontroll med en vippemekanisme. Kajakken har standard lukearrangement fotografering og redning går som en lek.

Jeg må poengtere at det er god plass til med en rund luke foran, en liten rund dagsluke på høyre side bak sittebrønnen og en stor oval luke bak. Alle lukene er lett nedsenket i dekket. Lasterommene er av god størrelse så denne kajakken kan brukes til langtur. Senkekjølen opereres med tau. Kajakken har også et ror som er lett å ta av og på. Dette kan også vippes opp ved hjelp av et tau. Skruene til dekkslinefestene er forseglet på innsiden, så der blir det ingen lekkasjer.

Snur vi kajakken ser vi at skroget har en svakt v-formet bunnprofil med generøst volum ut i kantene. Baugen er spiss med konkave sider. Det er en fin, skarp kant mellom skrog og dekk slik at kajakken får et fint helhetsinntrykk. Kajakken har noe spring, men er ikke ekstrem i så måte.

plastjakk Dag RTM Ysak

Perfekt stabilitet

På vannet har kajakken solid stabilitet. Primærstabiliteten er meget god og solid uten antydning til nykker, og sekundærstabiliteten er like så. Denne kajakken kan godt kantes aggressivt uten at man havner i vannet. Det er også lett å slappe av i setet, og aktiviteter som fiske, fotografering og redning går som en lek. Jeg vil si at stabilitetsmønsteret er et av høydepunktene på denne kajakken. Den er forutsigbar og stabil, men ikke kjedelig. Setet er enkelt med enkel polstring og av typen man ikke tenker så mye over. Det gjør jobben utmerket. Ryggstøtten er også enkel og funksjonell, men et minus her er en litt for høy sittebrønnkant, som også er litt for tett på ryggen. Dette plager meg ikke ved padling, men ved rulle hindrer den meg i å legge hodet i bakdekket.

Lårstøttene er fint integrert i kanten og gjør ikke så mye ut av seg visuelt, men de gjør jobben veldig bra. Pedalene er enkle å stille inn med hendene, mens man sitter i kajakken. Fra setet når man også kontrollen for senkekjølen enkelt på venstre side, og kontrollen for å slå roret opp eller ned på høyre side. Sittebrønnen er litt kort for meg med mine lange bein. Jeg klarer ikke å få beina ut eller inn sittende i setet, men må heise baken helt opp på bakdekket for å få komme meg inn og ut. Andre som har prøvd kajakken som er litt lavere enn meg hadde ingen problem med dette. Greit å være oppmerksom på om man er 180 centimeter og oppover. lange bein inne i kajakken, det er kun det å komme seg lett ut og inn som eventuelt kan være et problem. 

Åreisettet er ganske gjennomsnittlig. Ikke noe problem med at årene dunker borti dekket når man drar på litt, men heller ikke slik at jeg tenker at dette er noe designeren har løst på en fantastisk måte. Roret kan være greit å ha om du padler mye i vind, om du trives best med ror eller om du vil lære å padle uten å måtte tenke på for mye av gangen. Roret er av helt grei kvalitet og fungerer uten problemer.

Tåler røff behandling

Plastkvaliteten er fin, med trelags polyetylen. Den er ikke spesielt myk, heller litt i den stive enden av skalaen for plast. Testeksemplaret hadde litt bulker i bunnen uten at det virket som om dette hadde noe å si for egenskapene. Skottene er av mykplast, og som det ofte gjør med plastkajakker, kommer det litt vann inn i lasterommene. Dette er som sagt ikke uvanlig og det er heller ikke noe verre enn mange andre i samme materiale, men greit å være observant på. Kvaliteten på arbeidet med detaljene er fin og jeg fant ingen unoter med denne kajakken. Alt virket som det skulle. Som sagt padlet jeg denne modellen en uke i Kroatia i fjor, og det var en veldig vanlig kajakk blant utleiere der. De fikk røff behandling og ble oppbevart i solen hele året, men klarte seg bra. At det er en populær utleiekajakk må jo være en god attest!

plastjakk Dag RTM Ysak

En uværskajakk

Ysak går fint og mykt i bølger og sjø. Jeg har prøvd den en dag i ganske røffe forhold på havet med bølger på to-tre meter og vind på opptil 15 m/s. Den oppfører seg veldig forutsigbart og greit i disse forholdene. Interessant nok for en kajakk som leveres med både senkekjøl og ror vil jeg påstå at den ikke trenger noen av delene. Den er så vindnøytral som det går an å få en kajakk. Dette er en fantastisk egenskap som gjør kajakken enkel å ha med å gjøre under nesten alle forhold, samtidig som det gir en enorm sikkerhet. Før eller siden svikter mekanikken, men med Ysak spiller det ingen rolle – i alle fall om du har litt padleerfaring.Roret er langt, og typisk for slike kajakker er virkningsområdet plassert langt bak. Det virker som det skal, men kajakken klarer seg utmerket uten. Jeg padlet denne modellen i Kroatia virkelig god å rulle, men den er heller i en uke og der hadde de sveiset igjen senkekjølåpningen. Ingen i gruppen savnet senkekjøl eller ror, og da må jeg få legge til at vi i løpet av den uken kom ut for den sterkeste vinden jeg har opplevd i kajakk. Ysak har moderat spring i skroget i lengderetningen. Den reagerer fint på kanting, men noen fullblods lekekajakk er dette ikke. Derimot er den et meget godt kompromiss mellom lekne egenskaper og turegenskaper.

Les Vinterpadling i hvalens rike

Kajakk med fin turfart

Ysak har bra fartspotensiale for å være en plastkajakk. Den er merkbart tregere enn min NDK Greenlander pro (som veier det samme). Dette ble tydelig da jeg padlet en tur der vi var to som byttet mellom disse kajakkene. På en 30 kilometer lang tur, der jeg prøvde å holde bra fart, ble snittet 4,2 knop. Så jeg tror vi kan si den har et intervall mellom 4-4,2 knop, og er rimelig lettdrevet. Treningsfart, der jeg gir på med en hastighet jeg kan holde opp mot en time, ble 4,5 knop. Noe særlig raskere enn dette så bare graver den sjø.

Ysak har et litt høyt bakdekk til å bli ikke noe spesielt tungrullet. Om du ikke er avhengig av å lene deg godt tilbake ved rulling er Ysak fin å rulle. Den er heller ikke av de aller enkleste å entre ved egenredning, heller midt på treet. Stabiliteten hjelper godt til selv om bakdekket er litt høyt. Jeg har for lange bein til å kunne sitte i setet og få beina inn i sittebrønnen, så selv om kajakken har oppgitt padlervekt opptil 95 kilo, kan dette være greit å sjekke om du er i området 180 centimeters høyde og oppover, spesielt om du har lange bein.

Konklusjon

Dette er en ordentlig allbrukskajakk, en havkajakk med stor H. Stabiliteten gjør den egnet også til nybegynnere, men viderekomne padlere vil sette pris på denne egenskapen ved padling i ruskevær, uten at jeg synes den på noen måte blir kjedelig i rolige forhold. Jeg vil si stabilitetsmønsteret er det beste med denne kajakken, sammen med det at den er så vindnøytral. De eneste virkelige negative punktene er vekten og at den ikke vil passe lange personer på grunn av kort sittebrønnsåpning. Om dette er viktig for deg, kan bare du avgjøre.

Jeg liker Kajakken veldig godt, og vil si at vi i DAG RTM Ysak nærmer oss kajakkenes hellige gral, som forhandleren sier. «Kajakken er svært retningsstabil… Den har meget god sekundærstabilitet og er godt egnet til teknisk padling og lek i store bølger. Likevel har Ysak en imponerende høy marsjhastighet». Dette er ikke så langt unna sannheten, men det er nå en gang slik at en kajakk som er god til mye heller aldri vil briljere i noe. Om du skal ha en kajakk som skal brukes til det meste er Ysak en av de beste i denne prisklassen. Jeg vil gå så langt som å si at DAG RTM Ysak kanskje er det nærmeste vi kommer en referansekajakk i plast fra det europeiske fastlandet.

plastjakk Dag RTM Ysak

Fakta

Lengde: 506 cm
Bredde: 57 cm
Sittebrønnsåpning: 81×46 cm Anbefalt vekt padler: inntil 95 kg Lastekapasitet: 120 kg
Oppgitt vekt: 26 kg
Veid av oss: 30,1 kg
Pris: 10 999,-
Importør/forhandler: Hekta på tur

Pluss
Stabilitetsmønster Nøytral i vind Allsidig kajakk Leken

Minus
Tung
Ikke tette skott
Kort cocpitåpning
Høy kant bak setet

Klassiskhavkajakk med høy baug. Dette gjør Ysak enkel å padle i bølger.
Frej 534 ber om å bli kantet. Dette er en fin kajakk å øve teknikk i.
Et fantastisk stabilitetsmønster gjør kanting veldig enkelt

 

Les mer om havkajakker