Flott lørdagstur over åpent hav

Slå til når været er der

For det første er det «langt» å reise dit fra Bergen. Først til Austrheim, så med fergen til Fedje, hvis man vil angripe Holmengrå på kortest mulig måte. Eller man må ta den på direkten, avspasere fra jobben om nødvendig og slå til når været er der. Ikke vente til helg, ferie eller sommer, men velge en periode da man er sikkert på at været er helt stabilt.

Det dreier seg om eksponert landskap; åpent hav. På ett eller annet vis har Holmengrå fyr fremstått som uoppnåelig. Ingen jeg kjenner hadde padlet ut dit, ikke engang de som har hytte eller hus på naboøyene til Fedje. Men det betyr ikke at ingen ikke har padlet ut dit. Jeg sjekket etter turen, og fikk treff på første henvendelse; den gikk til Merethe og Arne Eikefet. Men de hadde ikke vært i land.

Kanskje dette blir første ilandstigning fra kajakk? Umulig å vite.

 

Holmengrå med en nybegynner

Det hadde lenge vært godt vær på Vestlandet, høytrykk i tidlig i oktober og spak vind. På slutten av uken ble det mest avspasering, og etter en padletur et par dager før, hadde jeg bestemt meg. Lørdag skulle det bli Holmengrå. At ingen kunne være med, bekymret meg lite. Fredagen fikk jeg melding fra Kari Kløve som ønsket informasjon om en tur i Lindås.

-Hva med Holmengrå, spurte jeg?

Ingen nøling, Kari hadde tatt kurs og kjøpt kajakk noen måneder tidligere og regnet seg som nybegynner, men har vært seiler i alle år, er DNT-turleder og erfaren fjelldame, og innehar de urnorske gener, altså stål i bein og armer. Så vi dro til fergeleiet i Sæveråsvåg, lastet av kajakker og dresset oss opp. Vi la inn telefonnummeret til trafikksentralen på Fedje sånn i tilfelle, de har raske losbåter der, la en enkel plan om å gå nordover langs skjærene og så peile oss mot den grå stabben i det fjerne.

Les også: Kjøpeguide for førstegangskjøpere

 

Daffe dønninger

Havblikk, muligens noen små krusninger, daffe dønninger og varm sol. Ingen lang historie, vi padlet av gårde, og dreide fort nordvestover. Det skulle være ca. 12 km ut til holmen. Det ble ren kosepadling hele veien. En småbåt lå og duvet, tankskipene som trafikkerer oljeraffineriet på Mongstad hadde tatt siesta. Det var kun oss utpå der, i hver vår av disse fascinerende, små farkostene som kommer frem overalt der det er vann.

 

Læringskurven

Om Kari utfordret komfortsonen, nybegynner som hun var? Ikke. -Det er greit med bratt læringskurve, mente hun. For øvrig ble hun raskt rekruttert til vinter- og mørkepadling, til klubbtur til Solund/Utvær, og sommeren etter var hun på padletur til Grønland. Halvannen time senere fikk vi «landkjenning ». Jeg ville i land, og undersøkte mulighetene. Med min kajakk, som er rundt fem meter lang, var det akkurat nok plass mellom leideren og fast fjell til at jeg kunne komme meg opp fra cockpiten uten for mange skraper i lakken. Noen hadde lagt ut fendere, også, men jeg tror jeg skubbet dem unna fordi kajakken da kom ut til holmen. Det ble ren kosepadling hele veien. En småbåt lå og duvet, tankskipene som trafikkerer oljeraffineriet på Mongstad hadde tatt siesta. Det var kun oss utpå der, i hver vår av disse fascinerende, små farkostene som kommer frem overalt der det er vann.

 

Nærkontakt med Holmengrå

Men først inspiserte vi hele holmen, så etter alternative ilandstigningssteder og fotograferte fyret fra alle vinkler. Leideren, støpt inn i betongkaien, var nok beste mulighet. En av oss måtte holde kajakken mens den andre gikk opp. Kari fikk tilbudet først. Men hun var rett og slett ikke så interessert i å ta Holmengrå fyr i nærmere øyesyn, ville heller ligge utpå og nyte. Så hun tok ansvaret for kajakken og jeg slet meg opp leideren med fotoapparatet rundt halsen. Leideren er 90 grader og man må holde grepet for ikke å ramle uti. Tankene gikk til mine dager som sportsdykker, da vi skulle entre båten med fullt utstyr. Det var tungt.

 

Grønne gressbakker

Det viste seg å være en fin holme, med frodige grønne flekker mellom knausene, en litt sliten vokterbolig og et flott fyrtårn. Boligen kunne trengt litt omsorg. Holmengrå står ikke på listen over verneverdige fyr; det burde det være. Med mer egnede ilandstigningsfartøy er holmen tilgjengelig, nå som den gang det var folk der. Og det er et viktig fyr. Sammen med Hellesøy fyr på Fedje har det «ansvar» for store mengder tank- og lastebåttrafikk. Folk langs kysten (og vi andre) er mest redd for ulykker med tankbåtene, da er perspektivene skremmende.

 

Seiersrusen bobler liksom ikke over. Og selfie med en arm i været er utelukket når alderen snurrer rundt 60. Men jo; det er jo gøy å endelig ha kommet ut dit, ha vært på Holmengrå. Og jeg kommer gjerne igjen. Jeg håpet bildene ble bra nok til at jeg kunne legge på face. Speilrefleksen lå i lasterom på returen. Jeg labbet litt rundt på holmen, tok bilder og grublet litt på hvordan det måtte være å bo her ute. Holmengrå er i så måte ikke enestående. Det var nok mange ensomme timer her ute i uvær og tåke, selv om man hadde familien med. Men sannelig måtte det har vært fantastisk på slike solskinnsdager!

 

Svartskjera

Kajakkpasser Kari lå der tålmodig ute på havet og ventet. Hun kom bort til leideren og plasserte båten min slik at den var mulig å entre, selv med en hofte som var på vei over i historien. Hun var sulten, og vi pekte ut lunsjsted sør ved Svartskjæra. Fuglefredningstiden var over for i år. Der var det forsiktig sagt aldeles idyllisk. Tangen duvet så vidt i dragene, vi fløt like over sandbunn, måsen og skarven rørte seg ikke, solen sto rett på, det var helt stille; nærmere paradis kommer man ikke på våre trakter. Kari tok seg en svipptur inn på en holme, jeg hadde svippet meg på Holmengrå, og så gumlet vi i oss skivene mens vi langsomt drev mellom skjærene.

 

Over Fedjefjorden

I oktober blir dagene kortere, og vi valgte å ikke gå innom Fedje havn. Vi ville være ferdig lastet før det ble mørkt. Vi padlet sørover langs fluer og skjær nord for hovedøyen, og tok sikte på leden der fergen går. Her traff vi også på klubbkamerat Vigdis, som disponerte sted med kajakk på Fedje. Hun var ute og nøt solen hun også. Det bar i jevnt tempo rett over Fedjefjorden og tilbake til kaien og utset-tingsstedet på Sævrøy fergekai. Vi fikk plassert kajakkene på taket og alt utstyret, knapt vått, i baljer i bilen og kjørte hjem. Turen var slutt.

Turen ble en eneste lang opplevelse som særlig går inn i historien som Karis første padletur ytterskjærs. Og så var det et faktum at ingen av «gutta» i klubben halvannet år etter hadde kopiert oss. På padleklubbens høsttur til Fedje noen uker senere, blåste det for mye til å være forsvarlig å prøve seg på Holmengrå. Men om man ikke alltid når Holmengrå fyr, så er Austrheim, der vi gikk ut fra, et av landets mest varierte områder for padling, med sine mange holmer, skjær, viker, strender, kystkultur og friluftsområder utmerket egnet for telting. Og stabben Holmengrå og fyret ligger der. Er man vant til å padle litt og gjerne flere i selskap er den et oppnåelig mål selv på dager med litt mer vær enn det vi hadde.

Les mer: Flott langs nasjonale turistveier på Vestlandet

Rockpool Taran 18

Med en tidevannsforskjell på rundt åtte meter, sterke tidevannsstrømmer med store bølger og mye hardt vær, er kajakkene godt tilpasset krevende forhold. Rockpool Taran 18 har noen år på baken nå. Den er en av markedets raskeste hav- og turkajakker, og har blant annet blitt padlet rundt Storbritannia og rundt Irland på rekordtider. Baugen er designet som en surfski, mens akterenden er som en tradisjonell havkajakk. Dette kombinerer gode fartsegenskaper med kontroll i røff sjø. Passer til like bra til dagsturer, ekspedisjoner, treningsturer og surfing på store dønninger.

Fakta

Lengde 549 cm
Bredde 52 cm
Vekt ca 24,5 kg i standardutgave.

Les også: Verdens raskeste havkajakk?

Rockpool

Rockpool Alaw Bach

Alaw Bach revolusjonerte segmentet Ocean Playboats når den ble introdusert for noen år siden. I dag har utviklingen gitt oss enda mer lekne, svingbare og spesialiserte havkajakker som utmerker seg i brottpadling og annen leik, men Alaw Bach byr fremdeles på en av markedets mest spennende kombinasjoner av svingbarhet, sjødyktighet og gode allroundegenskaper for havpadling. Passer like bra til dagsturer, lengre overnattingsturer, padlekurs og frisk brottpadling. Fasongen har knekkspanter og en svakt V-formet bunn, noe som gir en markant sekundærstabilitet og gode muligheter til presise svinger på inner- og ytterkant. Stor rocker (”bananfasong”) gjør at den passer til surfing og padling i store bølger.

Fakta

Lengde 521 cm
Bredde 53 cm
Vekt 24,5 kg

 

En ultimat allrounder

«Kajakken» kan sees på som en begynnersurfski, men det er kanskje mer fruktbart å se på den som den ultimate allrounder, men med en liten vri, fordi den har en uvanlig sittebrønn. Padlespesialisten, som er forhandler, beskriver den som en allsidig farkost:

«Stellar S16S er en hybrid surfski/sit-on- top for tur og trening. S16S er stabil, er lett å svinge, og har et meget lettdrevet skrog. En skikkelig allrounder som gir padleglede fra første tak. «Surfskikonseptet» med en åpen og komfortabel cockpit gjør inn- og utstigning til en drøm – samtidig er det en svært sikker løsning. Cockpiten er selvdrenerende, og man slipper å tømme kajakken etter et velt eller badestopp. S16S har to luker slik at det er pakkplass nok til korte overnattingsturer.»

 

Stellar – et globalt firma

Stellar kayaks & surf skis har produsert kajakker og surfski siden 2009 og beskriver seg som et «Global company» der designgruppen kommer fra Nord-Amerika og Tyskland, og båtene blir produsert i Kina.

Imotsetningtilendelandreprodusenter,er de åpne om hvor og hvordan produksjonen foregår ned på et ganske detaljert nivå, der de på nettsiden sin presenterer selskapene og fabrikkene de samarbeider med i Kina. Stellar har fått ord på seg for å være meget velbygde kajakker.

Lettdrevet og stabil surfski.
Lettdrevet og stabil surfski.

 

Kort surfski eller rask kajakk?

Stellar S16S er en relativt kort og bred surfski, eller du kan se den som en veldig rask og lett sit-on-top. Den bryter litt med konvensjonene for hvordan en kajakk skal være her i Norge. Fordekket er spisst og høyt, og bakdekket er bredt og lavt. Setet og sittebrønnen er ganske standard for en surfski. Skroget har svakt svensk form med spisst forskip og størst bredde bak. Ulikt en typisk surfski har Stellar S16S sleperor fra Smartrack. Det er ingen redningsliner på dekk, men gode håndtak i endene og på midten, og strikk i kryss rett bak setet.

I tillegg er det feste for drikkeflaske mellom knærne, og et solid feste for sikkerhetssnor om du skal ut i vind. Surfskien har lasterom foran og bak, men disse er forkortet i forhold til skroget slik at det er ca. halve skroget bak setet og halve foran setet som kan lastes. Dette er nok gjort for å stive av skroget.

 

Veldig god kvalitetsfølelse

Stellar S16S har mange fine detaljer som man ikke finner på billigere modeller. Sparkebrettet er pålimt friksjonsbelegg av en kraftig type for godt grep, og dette sammen med stroppene rundt føttene gir god kontroll over kajakken, på tross av at man ikke har støtte for lårene slik man har i en tradisjonell havkajakk. I tillegg har sparkebrettet tre fester i motsetning til to som stort sett alle andre surfskiprodusenter bruker. Det gjør det litt mer tungvint å flytte sparkebrettet, men resultatet er at når det er innstilt sitter det meget stabilt.

Hullene der vannet suges ut i fart har noen dråpeformer bak som øker effektiviteten, dette er noe jeg kun har sett på kvalitetssurfski. Det er også to hull som gjør at den tømmes raskere, og som en fin bieffekt gjør dette at den ligger stødigere når den ligger på flatt underlag på land. Det eneste som trekker litt ned er at proppene som man kan stenge lensehullene med er lett å komme borti og løsne når man skyver foten inn i fotreimen. Lukene er vellaget og rommene inni ser fine ut. Kvaliteten på glassfiberarbeidet og sømmen mellom dekk og skrog er helt i toppklasse.

Dette er jo snakk om en relativt lett farkost, men padlere jeg har snakket med som har brukt Stellarkajakker i lengre tid, bekrefter inntrykket av at de er meget velbygde og tåler mer enn den lette vekten skulle tilsi. Testeksemplaret er i kvaliteten «Advantage» som betyr at den ifølge forhandleren er «laget i vakuumstøpt glassfiber sandwich med Soric kjernemateriale, som gir den aller beste allround kajakken for hverdagsbruk.»

 

Stabil og rask

Sittekomforten er en vanskelig sak i surfski. Setet omslutter bakenden og har større innvirkning på komforten enn et vanlig kajakksete. Dette setet passet meg ikke like bra som andre surfski jeg har prøvd (mange), men det er en helt individuell sak, så her er det viktig å prøve før kjøp. Setet kan også paddes ut med skumplast, noe som kan være aktuelt da det ikke finnes så mange tilsvarende kajakker på markedet. Stabiliteten derimot er udiskutabelt interessant og bra. Primærstabiliteten er livlig, men det skal ikke mye kanting til før du møter en bombesikker sekundærstabilitet. Jeg vil påstå det er umulig å velte denne kajakken uten å ville det. Men følelsen av en livlig kajakk er absolutt til stede under padling.

Nybegynnere kan fint klare S16S, men vil kanskje trenge noe tilvenning til den livlige følelsen når man sitter i vater. Stellar S16S har et meget bra sleperor som er lettbetjent. Fordelen med dette er at kajakken er lett å legge fra seg på land og at roret ikke brekker om man padler over en grunne. Ulempen er at virkningen er mye dårligere enn underliggende surfskiror. I forhold til en kajakk med ror er det imidlertid ingen særlig forskjell på virkningen av roret. Jeg synes også kajakken er litt vinglete under padling, og det kommer nok delvis av den korte lengden og at den er ganske flat under.

Nøytral og myk i sjøen

Stallar S16S går mykt i bølger alle veier, og føles stabil selv i rotete sjø. Den kan være litt vinglete i lengderetningen, men det er nok et resultat av den korte lengden. Den blir lite påvirket av vind, og under testperioden fikk jeg prøvd den i opp til 10 m/s og fjordbølger, og den gikk fint og nøytralt i alle retninger i forhold til vind og sjø. Det eneste jeg må pirke på er at jeg tror øverste padlervekt vil ligge rundt 90 kg, særlig om man skal padle i litt bølger og ha med litt last. Idealvekten tror jeg er mellom 60-80 kg uten å være bombastisk.

Det som overrasket mest ved denne kajakken er nok fartspotensialet. Jeg klarte fint å holde 9-9,5 km/t eller 4,8-5 knop i snittfart over en time. Den går riktignok ikke så mye fortere før den graver seg ned, men for en kajakk i denne klassen er det overraskende bra. Kosefart der man gjerne ligger i 3,5 knop i en havkajakk, vil nok resultere i en halv til en knop raskere i Stellar S16S med samme kraftbruk.

 

Egenredning – ingen problem

En sit-on-top er vanskelig å rulle. Til gjengjeld er den veldig lett å entre fra sjøen, faktisk i en slik grad at kameratredning blir overflødig. Om man er litt svømmedyktig skal det ikke være noe problem å sparke fra med beina og plassere baken i setet i en bevegelse. Håndtakene midskips gjør dette enda enklere. Denne kajakken er så stødig at det er meget enkelt å redde seg selv om man skulle velte. Tømming er heller ikke noe problem. Det er bare å padle så renner vannet ut.

 

Konklusjon

Stellar S16S er uten tvil en kvalitetskajakk. Den er veldig allsidig, og kan brukes til nesten alt, noe som også gjør at den ikke har noen spisskompetanse. Den passer kanskje best for førstegangskjøperen eller som en kajakk flere i familien skal bruke, som treningskajakk til mor, fiskekajakk til tenåringen, fin barnekajakk, kosekajakk til far osv. Lasterommene gjør den veldig fleksibel, men den rommer ikke like mye som en vanlig havkajakk. Det skulle likevel være mulig å pakke for overnattingstur i sommerhalvåret. Om den har et område der den virkelig skinner, er det fartspotensialet; den er utrolig rask for lengden, og er meget stabil. Det er heller ingen ulempe at den er en god del lettere enn kajakker flest.

 

Fakta

Lengde: 488 cm
Bredde: 58,1 cm
Anbefalt vekt padler: 60-120 kg
Anbefalt høyde padler: 1,5-2m
Lastekapasitet: 145 kg
Oppgitt vekt: 16 kg
Veid av oss: 15,2 kg
Pris 25 999,-Finnes i billigere og dyrere utgaver, avhengig av byggemetode, materiale og vekt.

Importør/forhandler: Padlespesialisten, www.padlespesialisten.no

 

Pluss

Lav vekt
Fart og stabilitet
Gode bærehåndtak
Lasterom

 

Minus

Dreneringspluggene
Sittekomfort
Retningstabiliteten
Begrenset lastekapasitet

 

Test av Dag RTM Ysak

Solid historie

Grønlandske kajakken, eller brit-style om du vil. Her i Norge forbinder vi ofte denne kajakktypen med Storbritannia, men etter en ferie i Bretagne for et par år siden skjønte jeg at Frankrike er et fantastisk padleland med et blomstrende miljø for havpadling. Biscayabukten er beryktet for mye vær og voldsomme forhold på havet.

Med dette som bakteppe har Rotomod (RTM) laget kajakker siden 1973. De har slått seg sammen med DAG og kaller seg nå DAG RTM. Kajakkene blir produsert i Frankrike. Jeg har testet denne kajakken som en havkajakk som kan brukes til alt; dagstur, lek i brott, trening med god fart, rulling og langtur.

Les vår test om turkajakken Frej 534 (for abonnenter)

Ny importør

Hekta På Tur er fra 2017 importør av DAG RTM og sier dette om Ysak:

«Ysak har god benplass, og lange padlere finner seg godt til rette her. Kajakken er svært retningsstabil og leveres med både ror og kjøl. Den har meget teknisk padling og lek i store bølger. Likevel har Ysak en imponerende høy marsjhastighet og byr på kvaliteter du vanligvis bare finner i langt mer kostbare kajakker. Den har to store vanntette luker, god dekksrigg og kraftige bærehåndtak forut og akter. V-bunn og markert spring».

Velbygget plastkajakk

Ysak er en elegant kajakk med fine stevner, og særlig er baugen høy. Dette innbyr til padling i bølger og friske forhold! Den er veldig godt utstyrt med liner og strikk på dekk, slik en god havkajakk skal være. Håndtakene i endene er gode til både bæring og redning. Sittebrønnen er bred og romslig og kajakken har et enkelt og solid sete. Lårstøttene er nettopp det – lårstøtter. De er integrert i sittebrønnskanten og ser litt små ut ved første øyekast. Men de gir veldig bra støtte og kontroll.

Pedalene er lette å justere via en pinne, selv om du sitter i setet. De er behagelige å hvile beina på og fungerer også. Det er ganske tydelig både utfra utseendet og spesifikasjonene at dette er en typisk allbruks-havkajakk med røtter i den god sekundærstabilitet og er godt egnet til som rorkontroll med en vippemekanisme. Kajakken har standard lukearrangement fotografering og redning går som en lek.

Jeg må poengtere at det er god plass til med en rund luke foran, en liten rund dagsluke på høyre side bak sittebrønnen og en stor oval luke bak. Alle lukene er lett nedsenket i dekket. Lasterommene er av god størrelse så denne kajakken kan brukes til langtur. Senkekjølen opereres med tau. Kajakken har også et ror som er lett å ta av og på. Dette kan også vippes opp ved hjelp av et tau. Skruene til dekkslinefestene er forseglet på innsiden, så der blir det ingen lekkasjer.

Snur vi kajakken ser vi at skroget har en svakt v-formet bunnprofil med generøst volum ut i kantene. Baugen er spiss med konkave sider. Det er en fin, skarp kant mellom skrog og dekk slik at kajakken får et fint helhetsinntrykk. Kajakken har noe spring, men er ikke ekstrem i så måte.

plastjakk Dag RTM Ysak

Perfekt stabilitet

På vannet har kajakken solid stabilitet. Primærstabiliteten er meget god og solid uten antydning til nykker, og sekundærstabiliteten er like så. Denne kajakken kan godt kantes aggressivt uten at man havner i vannet. Det er også lett å slappe av i setet, og aktiviteter som fiske, fotografering og redning går som en lek. Jeg vil si at stabilitetsmønsteret er et av høydepunktene på denne kajakken. Den er forutsigbar og stabil, men ikke kjedelig. Setet er enkelt med enkel polstring og av typen man ikke tenker så mye over. Det gjør jobben utmerket. Ryggstøtten er også enkel og funksjonell, men et minus her er en litt for høy sittebrønnkant, som også er litt for tett på ryggen. Dette plager meg ikke ved padling, men ved rulle hindrer den meg i å legge hodet i bakdekket.

Lårstøttene er fint integrert i kanten og gjør ikke så mye ut av seg visuelt, men de gjør jobben veldig bra. Pedalene er enkle å stille inn med hendene, mens man sitter i kajakken. Fra setet når man også kontrollen for senkekjølen enkelt på venstre side, og kontrollen for å slå roret opp eller ned på høyre side. Sittebrønnen er litt kort for meg med mine lange bein. Jeg klarer ikke å få beina ut eller inn sittende i setet, men må heise baken helt opp på bakdekket for å få komme meg inn og ut. Andre som har prøvd kajakken som er litt lavere enn meg hadde ingen problem med dette. Greit å være oppmerksom på om man er 180 centimeter og oppover. lange bein inne i kajakken, det er kun det å komme seg lett ut og inn som eventuelt kan være et problem. 

Åreisettet er ganske gjennomsnittlig. Ikke noe problem med at årene dunker borti dekket når man drar på litt, men heller ikke slik at jeg tenker at dette er noe designeren har løst på en fantastisk måte. Roret kan være greit å ha om du padler mye i vind, om du trives best med ror eller om du vil lære å padle uten å måtte tenke på for mye av gangen. Roret er av helt grei kvalitet og fungerer uten problemer.

Tåler røff behandling

Plastkvaliteten er fin, med trelags polyetylen. Den er ikke spesielt myk, heller litt i den stive enden av skalaen for plast. Testeksemplaret hadde litt bulker i bunnen uten at det virket som om dette hadde noe å si for egenskapene. Skottene er av mykplast, og som det ofte gjør med plastkajakker, kommer det litt vann inn i lasterommene. Dette er som sagt ikke uvanlig og det er heller ikke noe verre enn mange andre i samme materiale, men greit å være observant på. Kvaliteten på arbeidet med detaljene er fin og jeg fant ingen unoter med denne kajakken. Alt virket som det skulle. Som sagt padlet jeg denne modellen en uke i Kroatia i fjor, og det var en veldig vanlig kajakk blant utleiere der. De fikk røff behandling og ble oppbevart i solen hele året, men klarte seg bra. At det er en populær utleiekajakk må jo være en god attest!

plastjakk Dag RTM Ysak

En uværskajakk

Ysak går fint og mykt i bølger og sjø. Jeg har prøvd den en dag i ganske røffe forhold på havet med bølger på to-tre meter og vind på opptil 15 m/s. Den oppfører seg veldig forutsigbart og greit i disse forholdene. Interessant nok for en kajakk som leveres med både senkekjøl og ror vil jeg påstå at den ikke trenger noen av delene. Den er så vindnøytral som det går an å få en kajakk. Dette er en fantastisk egenskap som gjør kajakken enkel å ha med å gjøre under nesten alle forhold, samtidig som det gir en enorm sikkerhet. Før eller siden svikter mekanikken, men med Ysak spiller det ingen rolle – i alle fall om du har litt padleerfaring.Roret er langt, og typisk for slike kajakker er virkningsområdet plassert langt bak. Det virker som det skal, men kajakken klarer seg utmerket uten. Jeg padlet denne modellen i Kroatia virkelig god å rulle, men den er heller i en uke og der hadde de sveiset igjen senkekjølåpningen. Ingen i gruppen savnet senkekjøl eller ror, og da må jeg få legge til at vi i løpet av den uken kom ut for den sterkeste vinden jeg har opplevd i kajakk. Ysak har moderat spring i skroget i lengderetningen. Den reagerer fint på kanting, men noen fullblods lekekajakk er dette ikke. Derimot er den et meget godt kompromiss mellom lekne egenskaper og turegenskaper.

Les Vinterpadling i hvalens rike

Kajakk med fin turfart

Ysak har bra fartspotensiale for å være en plastkajakk. Den er merkbart tregere enn min NDK Greenlander pro (som veier det samme). Dette ble tydelig da jeg padlet en tur der vi var to som byttet mellom disse kajakkene. På en 30 kilometer lang tur, der jeg prøvde å holde bra fart, ble snittet 4,2 knop. Så jeg tror vi kan si den har et intervall mellom 4-4,2 knop, og er rimelig lettdrevet. Treningsfart, der jeg gir på med en hastighet jeg kan holde opp mot en time, ble 4,5 knop. Noe særlig raskere enn dette så bare graver den sjø.

Ysak har et litt høyt bakdekk til å bli ikke noe spesielt tungrullet. Om du ikke er avhengig av å lene deg godt tilbake ved rulling er Ysak fin å rulle. Den er heller ikke av de aller enkleste å entre ved egenredning, heller midt på treet. Stabiliteten hjelper godt til selv om bakdekket er litt høyt. Jeg har for lange bein til å kunne sitte i setet og få beina inn i sittebrønnen, så selv om kajakken har oppgitt padlervekt opptil 95 kilo, kan dette være greit å sjekke om du er i området 180 centimeters høyde og oppover, spesielt om du har lange bein.

Konklusjon

Dette er en ordentlig allbrukskajakk, en havkajakk med stor H. Stabiliteten gjør den egnet også til nybegynnere, men viderekomne padlere vil sette pris på denne egenskapen ved padling i ruskevær, uten at jeg synes den på noen måte blir kjedelig i rolige forhold. Jeg vil si stabilitetsmønsteret er det beste med denne kajakken, sammen med det at den er så vindnøytral. De eneste virkelige negative punktene er vekten og at den ikke vil passe lange personer på grunn av kort sittebrønnsåpning. Om dette er viktig for deg, kan bare du avgjøre.

Jeg liker Kajakken veldig godt, og vil si at vi i DAG RTM Ysak nærmer oss kajakkenes hellige gral, som forhandleren sier. «Kajakken er svært retningsstabil… Den har meget god sekundærstabilitet og er godt egnet til teknisk padling og lek i store bølger. Likevel har Ysak en imponerende høy marsjhastighet». Dette er ikke så langt unna sannheten, men det er nå en gang slik at en kajakk som er god til mye heller aldri vil briljere i noe. Om du skal ha en kajakk som skal brukes til det meste er Ysak en av de beste i denne prisklassen. Jeg vil gå så langt som å si at DAG RTM Ysak kanskje er det nærmeste vi kommer en referansekajakk i plast fra det europeiske fastlandet.

plastjakk Dag RTM Ysak

Fakta

Lengde: 506 cm
Bredde: 57 cm
Sittebrønnsåpning: 81×46 cm Anbefalt vekt padler: inntil 95 kg Lastekapasitet: 120 kg
Oppgitt vekt: 26 kg
Veid av oss: 30,1 kg
Pris: 10 999,-
Importør/forhandler: Hekta på tur

Pluss
Stabilitetsmønster Nøytral i vind Allsidig kajakk Leken

Minus
Tung
Ikke tette skott
Kort cocpitåpning
Høy kant bak setet

Klassiskhavkajakk med høy baug. Dette gjør Ysak enkel å padle i bølger.
Frej 534 ber om å bli kantet. Dette er en fin kajakk å øve teknikk i.
Et fantastisk stabilitetsmønster gjør kanting veldig enkelt

 

Les mer om havkajakker

Test av NZ Supreme: Plastkajakk med fart i

North Zone Supreme er en kajakk som de har designet selv og så fått produsert i 3-lags HDPE plast eller polyetylen, som er den vanlige kajakkplasten. Hvor den er produsert har jeg ikke fått opplyst, men designere er Kajakk og fritid AS v/ Eirik Stærkeby Jelstad & Sveinung Kristiansen.

Bra design på framdekket gir tettere åreisett en det som er vanlig på denne typen kajakker.
Bra design på framdekket gir tettere åreisett en det som er vanlig på denne typen kajakker.

Om testen

De sier selv at «Supreme dekker et bredt spekter av padlere. Dette er en ny og stødig havkajakk designet for norske forhold.» De spesifiserer ikke noe spesielt bruksområde, men sier det er en «Brit style» kajakk, så jeg tillater meg å teste denne som en typisk allroundkajakk. Det vil for meg si dagsturer på flatt vann og i havgapet. Det er normalt god plass til bagasje i Supreme, men jeg har ikke testet den fullastet.

Klassisk profil, men litt utfallende skrogvegger og lett v-bunn gjør den ikke helt nybegynner-stabil.
Klassisk profil, men litt utfallende skrogvegger og lett v-bunn gjør den ikke helt nybegynner-stabil.

Typisk britisk design

På nettsiden til Kajakk og fritid introduseres Supreme slik: «…525 cm lang og 54 cm bred. Kajakken er smal, men en slak v-formet bunn i kombinasjon med rocker (bananform) og en markert knekkspant i skroget, gjør kajakken trygg både på rolig vann og i bølger. Dekket foran cockpit er gjort smalere for å kunne padle mer energieffektivt. Skrogformen gjør den rask, lettpadlet, manøvrerbar og god i bølger uten at det går på bekostning av stabiliteten. Den leveres med senkekjøl for å opprettholde god retningsstabilitet.

Supreme er en gjennomtenkt og godt oppbygd modell. Den har en fullverdig dekksrigging for den kresne og fire lasteluker. Den er laget i beste HDPE plastkvalitet i en 3-lags sandwichkonstruksjon. Dette gjør den til en av de aller stiveste, letteste og mest slitesterke kajakkene på markedet i sin klasse. Vekt er kun 27 kg.

Jeg anser meg i aller høyeste grad som «den kresne» så dette skal bli spennende! Jeg må si førsteinntrykket var veldig bra. Til 6600 kroner hadde jeg forventet en kajakk med grove støypekanter og pinlig enkle detaljer. Det var ikke slik. Kajakken ser velbygd ut for å være plastkajakk, ikke helt i klasse med de dyreste, men heller ikke langt unna. Skrogform er typisk britisk og dekk og sittebrønn ser ut til å være funksjonelt og gjennomtenkt. Målene borger for en standard allround havkajakk, litt på den smale siden av skalaen.

Ikke så veldig mye spring (rocker) i dette skroget. Den går derimot ganske snorrett på den linjen du velger.
Ikke så veldig mye spring (rocker) i dette skroget. Den går derimot ganske snorrett på den linjen du velger.

God sittebrønnsergonomi

Setet er lett polstret og med fin nøytral fasong. Ikke noe ekstremt i noen retning, og egentlig tenkte jeg ikke på setet i hele testperioden, noe som betyr at det gjør jobben uten ubehageligheter av noe slag. Ryggstøtten like så, den er enkel og grei og gjør det den skal. Lårstøttene er integrert i kanten og har litt padding på undersiden, og er akkurat stive nok til at en kraftig kar kan spenne godt imot. Pedalene er i plast og kan enkelt stilles inn ved å vri på noen stenger når du sitter i kajakken. Alt fungerer fint. Det eneste jeg vil pirke på er at bakre dekkskant er litegrann høy så jeg tar borti når jeg lener meg bakover.

Enkel og grei senkejøl som virker solid, men litt vanskelig å finjustere.
Enkel og grei senkejøl som virker solid, men litt vanskelig å finjustere.

Godt og gjennomtenkt dekk

Dekksutformingen er forbilledlig, med fire luker, der de tre vanlige har gummilokk mens en fjerde luke rett foran sittebrønnen har skrulokk. Gummilokkene sitter bra og er lette å få av. De holder lasterommene stort sett tørre, men bittelitt vann kommer det inn ved bølger og velt. Den lille luken med skrulokk kunne like gjerne vært sløyfet. I prinsippet er en slik luke fantastisk å ha til småting, men når «lasterommet» består av en tynn nylonpose som henger slapt ned mellom beina og lokket er umulig å skru løst kunne plassen på fordekket vært brukt bedre.

Redningslinene rundt dekket er gode og akkurat passe slakke. Det er godt med strikk. På framdekket er det en ny vri på grunn av luken, og det fungerer i grunnen greit når man har en slik luke. Bæreknottene i endene er greie, men kanskje litt vanskelige å bruke om man ligger i sjøen, da kan man lett klemme fingrene. Mekanismen til senkekjølen er bra plassert på venstre side.

Noe av det beste med Supreme er utformingen på dekket ved åreisettet. Den skrår mer ned enn vanlig på havkajakker av denne typen, slik at du får et tettere åreisett. Veldig bra! Ellers er dekket litt kantete, men det er mer en smaksak om man liker det eller ikke, litt uvanlig og nytt. Det er i alle fall et funksjonelt dekk på denne kajakken.

Padling går grundig til verks, her testområde for hardtest, både bølger, vind og ikke minst ilandstigning på svabergene.
Padling går grundig til verks, her testområde for hardtest, både bølger, vind og ikke minst ilandstigning på svabergene.

 

Livlig skrog

Lunchpause på en av testturene, her ved siden av NDK Pilgrim Expedition, som har omtrent samme dimensjoner.
Lunchpause på en av testturene, her ved siden av NDK Pilgrim Expedition, som har omtrent samme dimensjoner.

Forhandleren sier at «slak v-formet bunn i kombinasjon med rocker (bananform) og markert knekkspant i skroget gjør kajakken trygg både på rolig vann og i bølger. Skrogformen gjør den rask, lettpadlet, manøvrerbar og god i bølger uten at det går på bekostning av stabiliteten. Den leveres med senkekjøl for å opprettholde god retningsstabilitet.»

Dette er vanlig kajakkreklamesjargong og som regel viser det seg at enkelte ting skiller seg positivt ut mens andre kanskje er mer fraværende. Bunnprofilen er slak v-formet, men noe knekkspant i den vanlige betydningen av ordet finner vi ikke på denne kajakken. Men en liten kant mellom bunn og side er det på midten av skroget. Sammenlignet med andre kajakker i denne kategorien har den heller ikke utpreget mye rocker. Den har derimot litt utfallende sider som kan antyde at dette er en kajakk med litt fart i skroget.

På vannet merker jeg fort at Supreme nok er på den mer livlige siden. Den har en noe lav primærstabilitet, men ligger trygt noen grader på siden. Om du kanter mer aggressivt blir den vanskelig igjen. Du har liten stabilitet før velt, og jeg måtte ut med endel støttetak om jeg ville kante godt for å svinge raskt. Det er vanskelig å ligge på kant og slappe av, og punktet der du plutselig bikker over kommer litt før du tror. Det er ikke så dramatisk som det kan høres ut til, men bunnsolid sekundærstabilitet er det langt ifra. Det du vinner er fart.

Myk i bølger

Solide lårstøtter og generelt god ergonomi i sittebrønnen for middels store personer.
Solide lårstøtter og generelt god ergonomi i sittebrønnen for middels store personer.

Kajakken er veldig myk og fin i bølger. Store bølger, rotete bølger, krappe bølger, surfebølger, alt er en fryd. Den slår ikke, men går mykt i bølgene. Her merker jeg lite til den noe livlige sekundærstabiliteten. Det som derimot er kajakkens andre ulempe er at den har relativt lite rocker kombinert med en nærmest innebygd kjøl i akterenden, slik at den er ganske treg å svinge selv ved aggressiv kanting. Igjen, du vinner fart, men du får ikke alt (her heller).

«…en av de aller stiveste, letteste og mest slitesterke kajakkene på markedet i sin klasse. Vekt kun 27 kg!» Jeg mener plastkvaliteten er helt grei. Den utmerker seg ikke på noen måte, men har de egenskaper en plastkajakk som regel har; tung, litt for myk og tåler «alt». Plast får lett riper selv om den tåler mye mishandling.

Nøytral i vind

Senkekjølkontrollen viser seg å være litt slarkete. Den glipper innimellom slik at finjustering er litt så som så. Det er nesten så jeg tenker at det er nå godt det går an å merke at de har spart på noe på denne kajakken. Forøvrig er Supreme av den mer vindnøytrale typen, så noe stor katastrofe er dette heller ikke. Den går svakt opp mot vinden, men det går fint å kontrollere kajakken uten senkekjølen (testet opp til 15 m/sek). Mekanismen ved kjølen er enkel og grei, en fjær som presser ut kjølen og som glir inn om du møter på noen hindringer.

Plast med fart

Supreme har meget godt fartspotensiale. I en spurt på en kilometer mot en kamerat gikk den helt likt med min Greenlander Pro, som er en ganske rask turkajakk. Gps´en viste 4,9 knop i snitt. I typisk turfart over noen timer er den ganske normal og havner på 4 knop uten å anstrenge meg i det hele tatt. En times padling med litt mer kraft i takene gir resultatet 4,4 knop, fremdeles uten å bli andpusten. Så 4 til 4,5 knop er mulig å få ut av dette skroget uten for mye arbeid. Det er veldig bra for en plastkajakk av denne typen. Om du skal ha den til å gå raskere enn det, så skal du få jobbe godt.

Ny vri på strikkene, men det fungerte fint.

Rulle og redning

Kajakken får godkjent på rulling, men på grunn av litt høyt bakdekk blir den ingen rullemaskin. Jeg klarer ikke å legge hodet på bakdekket uten å heise baken godt opp av setet. Under redning er den grei å tømme og bakveggen i sittebrønnen er plassert slik at kajakken tømmes ganske bra. Ved egenredning er bakdekket en smule høyt, men ellers går det greit med stabilitet, og det er lett for meg å få beina inn i sittebrønnen. Er du lengre enn 185 kan det bli et problem.

Konklusjon

Dette er helt utrolig mye kajakk for pengene. Utrolig mye! Når det er sagt er det som er enda mer utrolig at byggekvaliteten på skrog og detaljer er på et veldig bra nivå, og det som trekker ned burde være enkelt å forbedre uten at prisen skulle lide. Det som hadde løftet denne kajakken opp på nivå med de virkelig gode er en revidering av enkelte av egenskapene som er bygget inn i skroget. Jeg mener kajakken hadde hatt godt av en gjennomgang av stabilitetsmønsteret og mer rocker for manøvrering. Den har tross alt senkekjøl om man vil ha kjøl bak.

Det er likevel en godkjent kajakk som jeg mener passer padlere av middels størrelse (60-80 kg), litt forbi begynnerstadiet og om du legger vekt på tur. Til teknisk padling og brottpadling synes jeg den er for treg å manøvrere. Prisen er det få som kan slå i denne klassen – North Zone Supreme er en fullverdig havkajakk til superpris.

Pluss

prisen

åreisett

sittebrønnen dekksriggen

Minus

vekt

den lille luken foran treg å svinge stabiliteten

Fakta

Lengde: 525 cm Bredde: 54 cm Cockpit, innvendig: 77×42 cm Anbefalt padler: 50-95 kg

Oppgitt vekt: 27 kg

Veid av oss: 28 kg

Pris 6599,-

Importør/forhandler: kajakk og fritid AS www.kajakk-fritid.no

Test av Venture Jura MV, P&H Scorpio LV og MV

Hovedbildet over: Venture Jura er litt enklere rigget. Den mangler dessuten dagluke foran sittebrønnen. Merete Kallestad (bildet) ble så begeistret for Venture Jura at hun kjøpte den før testen var avsluttet.

Tekst og foto: Jan Fjelde

Den engelske produsenten Venture/P&H har klekket ut en finurlig kombinasjon av skeg (senkekjøl) og rudder (ror), noe som dermed skulle bli «skudder». Foreløpig kan «skudderet» leveres til de forskjellige utgavene av Scorpio og Jura. De to testobjektene fra P&H er fremstilt av en tolags polyetylen som de har valgt å kalle Corelight. I følge produsenten skal materialet gjøre kajakkene stivere og lettere enn andre utgaver i polyetylen. At de er stivere enn gjennomsnittet kan godt være, men vekten på de to Corelightmodellene er nær tretti kilo. Det er ikke akkurat sensasjonelt lett, om noen spør meg. Jura er en noe enklere utrustet båt og veier samtidig tre kilo mindre.

dscn2810

P&H Scorpio LV har typiske havkajakklinjer. Kjølen er forholdsvis strak.

Går fri

Hvordan fungerer egentlig et «skudder» i praksis? Se for deg en helt alminnelig senkekjøl. Istedenfor at den er festet i et punkt helt foran i senkekjølsboksen, er kjølbladet presset på plass i enden av en tykk roraksling. Når kjølbladet senkes helt ut, går det fri fra senkekjølsboksen, slik at bladet kan dreies som et underliggende ror. Rorarmen, som ligger beskyttet under dekselet på bakdekket, er presset på plass i akslingens topp og sikret med strikk. Nå høres kanskje systemet med strikk litt billig ut, men poenget med et fleksibelt oppheng av rorarm og rorblad, er nokså smart. Ved en eventuell grunnstøting, er det meningen at det hele skal bøye av, istedenfor å knekke og bli ødelagt.

 

Våre tre testobjekter faller inn under kategorien havkajakker. Scorpio MV (medium volume) har spesielt trygge sjøegenskaper og laster dessuten mye. Den mindre LV (low volume) egner seg spesielt bra for litt lettere personer, og i enda større grad for dem som gjerne lar seg friste av lek og moro i bølgene. Venture Jura MV har form, funksjon og komfortfasiliteter som medfører at den stikker seg ut som en flott langturskandidat. Felles for testobjektene er at de i særlig grad appellerer til utøvere som ser verdien av et rorsystem med flere innstillingsvalg.

dscn2814

Dekksriggen er rik på detaljer. Foran fremre luke er det utsparinger for skaftene til en delt reserveåre. Det er plass for kompass og feste for seil.

Ulike skrog

Selv om Scorpio MV bare er ubetydelig lengre og bredere enn LV, har den markant mer volum. Avrundingen mellom bunn og skrogsider er skarp, uten at den tenderer mot ren knekkspant. Derfor reagerer den godt på kanting. Selve bunnen har moderat v-form. Skrogsidene er bratte og bredden i vannlinjen er god. Kjøllinjen er nokså strak fra midten og bakover. Forskipet har noe spring og mye løft.

 

Scorpio LV er ikke en nedskalert utgave av MV. Bunnen er mer avrundet enn V-formet, og overgangen mot skrogsidene er langt mykere (soft chines). Skrogsidene på denne er også bratte. Soft chines medfører at kantingsegenskapene ikke er like skarpe som på MV. Kjøllinjen er derimot identisk. Venture Jura har en svært avrundet overgang mellom bunn og skrogsider. Selve bunnen er svakt v-formet. Skrogsidene heller noe innover slik at vannlinjen blir smalere. Kjøllinjen er i likhet med de to andre, forholdsvis strak. Alt nå kan jeg røpe at Jura er den raskeste av de tre testobjektene.

dscn2840

 Scorpio MV er noen centimeter større enn LV i alle retninger.

Matt overflate

Detaljene på dekk imponerer på kajakkene. At skrogene har en matt overflate forteller meg om konstruktører med innsikt. I redningsøyemed er det en stor fordel at en kajakk har en overflate som ikke er så glatt. Vi fikk selv erfare, ved T-redning der kajakken dras på tvers over redderens kajakk, at det var langt lettere å få et godt tak rundt et skrog med en slik overflate. Likeledes når padleren skal opp eller ut av kajakken. Hendene plantes på dekket bak sittebrønnen, og blir værende der nå man skyver ifra.

 

Dekksriggen på de to Scorpioene er like som to tvillinger. Dimensjonering og innfestninger er uten lyte. Alt fremstår som gjennomtenkt og godt organisert. Bare at det er utsparinger for skaftene til en delbar reserveåre på fordekket, vitner om sans for detaljer. Her fremme er det også fester for produsentens tilpassede seilutrustning (ja, du leste rett). Jura er enklere rigget både fremme og bak. Selv foretrekker jeg at strikkene i forkant av sittebrønnen kan ha et litt tettere mønster. Jura har heller ingen dagluke her fremme. Båtens akterdekk kan også virke noe åpent rigget, for her ligger ikke en delbar reserveåre godt nok sikret.

dscn2843

Ingen tvil om at begge Scorpioene er søsken. Likheten på dekk er slående.

 

Potte tette luker

Hovedlukene på de tre kajakkene er potte tette. Dette gjelder også de gode daglukene like bak sittebrønnen. Lokkene sitter såpass klistret at de blir vanskelig å betjene dersom de ikke jevnlig settes inn med silikon. Den ruglete overflaten i båtenes integrerte lukechassis medfører at silikon slites vekk hurtigere. Derfor ville jeg nok ha pusset lukechassisene forsiktig med vannslipepapir som har korning høyere enn 600.

 

Siden fullstendig tette luker etterhvert begynner å bli vanlig på kvalitetskajakker, bør det på sedvanlig vis bores et syltynt hull midt på skottene slik at luften får evakuere. De små daglukene på Scorpioene sitter like foran sittebrønnssargen. Disse er ikke tilfredsstillende tette under rulling. Jura er uten en slik dagluke i front. I likhet med de to andre, har den en rommelig dagluke på bakdekkets styrbord side.

dscn2820

Alle kajakkene har glimrende seter.

Nesten helt identiske

Sittebrønnenene på de to Scorpioene er tilnærmet identiske. Selv om jeg aldri hørte klager fra de andre brukerne i testperioden, synes jeg at avstanden fra ryggstøtten og frem til sittebrønnssargen er en anelse snau. Setenes overflater er fint polstret og sittekomforten er upåklagelig. Ryggstøttene har grei passform og de kan justeres via bånd og klemmer på baksiden. De todelte pedalene fra SmarTrack er enkle å regulere mens man er om bord.

 

Lårstøttene befinner seg i den litt eleverte divisjonen. De støtter godt og holder virkelig padleren på plass. Rent personlig synes jeg at avstanden mellom lårstøtter og dørk er i grenseland for hva jeg applauderer. Det er mulig at jeg har sære krav, men noen ekstra centimeter i høyden hadde ikke skadet. Våre kvinnelige medtestere syntes på den annen side at Scorpios sittebrønner var glimrende, så her handler det mye om personlige preferanser.

dscn2828

Lårstøttene er kjempeeffektive. De kan fjernes om ønskelig.

Høyner komforten

Avstanden mellom dørk og lårstøtter er større på Venture Jura. Dermed kan padleren sitte med en mer markert knevinkel. Selv synes jeg at slikt er med på å høyne komforten. Ryggstøttens strammemekanisme lokaliseres på toppen av hver lårstøtte. Ved å løsne spruttrekket kan ryggstøtten finjusteres underveis. To små jekker med utløsermekanisme gjør operasjonen til en lek. At de vesle mothakene stikker noen millimeter inn mot cockpiten, er derimot ikke å foretrekke. Ved heel-hook-redning, eller annen mer røff ombordstigning, har taggene en tendens til å berøre nedre del av padlebekledningen. Nå er ikke taggene spesielt skarpe, men jeg synes likevel ikke at anmerkningen skal forbigås i stillhet.

 

Ulikt stabilitetsmønster

Den voluminøse MV, med sin nokså markerte overgang mellom dørk og skrogsider, briljerer med høy primær- og sekundærstabilitet. Sistnevnte stabilitet trer inn med markert pondus og stritter godt i mot helt til sluttstivheten når sitt vippepunkt. Personer som ikke blir fortrolige med et slikt solid og betryggende krengningsmønster, bør kanskje satse på en ren rekreasjonskajakk hvor fart og sjødyktighet må vike plass for ekstra høy stabilitet.

 

Jura har et mer sammenhengende krengningsmønster, uten noen merkbar overgang mellom sin medium-pluss primær- og sekundærstabilitet. De samlede stabilitetsparameterne er noe lavere, men likevel mer enn tilstrekkelig for de aller fleste. Av de tre testobjektene har Scorpio LV det mest «riktige» stabilitetsmønsteret sett gjennom brillene til en som har padlet havkajakk i noen sesonger. Medium primær- og sekundærstabilitet er flott integrert i hverandre. Båten blir på en måte en mer homogen part av fartøy og utøver.

dscn2830dscn2831

Rorarmen er spent fast til akslingen med regulerbare strikk. Dermed blir opphenget fleksibelt.

Tung og bestemt

Samtlige testobjekter har blitt testet i forhold som har vekslet mellom stille vær og frisk bris på 11 sekundmeter. Scorpio MV oppleves som en fjellstø krysser som tåler det meste. Den reagerer samtidig best på kanting av disse tre. Selv ulastet, går den med mine 94 kilo, tungt og bestemt gjennom moderate bølger. Mye oppdrift i baugen gjør at den viser vilje til å klatre over bølger som øker i størrelse. Gitt at en erfaren padler sitter om bord, burde den kunne tåle en storm. Med bølger forfra og fra siden, synes det knapt å være noen grenser, for skroget sitter som støpt i sjøen. Noen vil elske oppførselen, samtidig som andre vil føle at en kajakk med slike takter blir rimelig forutsigbar.

 

Med frisk bris inn aktenfor tvers opplever jeg dessverre at retningsstabiliteten ligger noe under forventet nivå. Uten senkekjølen i bruk, girer skroget mye, og det blir hele tiden nødvendig å styre med åren. Siden den reagerer så godt på kanting, blir det gjerne snakk om en kombinasjon av styretak og carving. Dersom senkekjølen felles ut, bedrer det seg noe, men jeg blir liksom aldri helt fornøyd. Med «skudderet» operativt, fungerer båten godt, men det forutsetter at man er nokså proaktiv med pedalene dersom været trykker på. Styretak kan fremdeles påregnes, men nå i betydelig mindre grad. Surfeegenskapene er veldig gode og fartapotensialet er høyt i gjeldende gren. Rulleegenskapene oppleves som gjennomsnittlige., mens cowboyredning fungerer veldig bra. Selv i en del sjø gikk det kjapt å ta seg om bord.

dscn2836
Pedalene må stå beint for at roret skal kunne trekkes inn i kjølkassen.

I sitt ess

Den kortere og mindre voluminøse Scorpio LV er i sitt ess når vinden og størrelsen på sjøene tiltar. Sideveis aksjonshastighet er riktignok en smule høyere enn hos sin storebror. Den bruker altså ørlite grann kortere tid på og nå sitt endelige vippepunkt. Til gjengjeld er det nok en overvekt av litt røffere havpadlere som leter etter båter med nettopp et slikt reaksjonsmønster. I likhet med den større MV, oppleves sjøegenskapene som virkelig solide. Samtidig føles skroget noe mer tettsittende og mer på hugget. For lettvektere mellom 50 og 80 kilo, med lek i brytende sjø på agendaen, tipper jeg at denne vil være et enda riktigere valg enn Scorpio MV, ikke fordi MV på noen måte oppleves som tam eller tilbakeholden, men fordi den faktisk kan føles noe diger for lettbygde padlere.

 

Samtidig synes jeg at minstemann byr på ekstra mye av seg selv. Nå vil jeg ikke villede leserne til å tro at Scorpio LV ikke passer for padlere i min vektklasse. Anbefalt padlers vekt strekker seg nemlig helt opp til 110 kilo, så her er det fremdeles brukbare marginer. En tung padler må bare innse at lastekapasiteten blir en salderingspost, samt avfinne seg med en noe lavere fart på stille vann. Underholdningen går derimot sin gang, for her handler det om en engasjerende båt. Derfor var det nettopp den kompakte LV jeg tok med på flest turer gjennom den særdeles lange testperioden.

 

Retningsstabiliteten er også bedre enn sin mer voluminøse søster i medsjø. Her må det jobbes mindre for å holde kursen med «skudderet» helt innfelt. Med roret helt ute, synes jeg det hele fungerer meget bra. Når været kommer inn på skrå bakfra er båten nesten ikke til å kjenne igjen dersom det sjaltes over fra senkekjøl til fullt bevegelig ror. Kursen kan stort sett finjusteres ved ren pedalbruk. Ved større kursendringer bør det suppleres med styretak. Uansett er min personlige mening at Scorpio LV med «skudder» fremstår som en spesielt vellykket havkajakk i klassen for mellomstore padlere.

dscn2882

Akterdekket på Jura har etter vår mening for lite strikk.

Langtursbåten

Etter forholdsvis rosende omtaler av to Scorpioer, seiler likevel Jura opp som selve langtursbåten når de tre kajakkene settes opp mot hverandre. Det har mer med personlige preferanser å gjøre, enn at den i sum skulle være så forbasket mye bedre enn de to andre. Men Jura er en tanke mer lettdrevet enn de to andre, som ikke skal underslås i tursammenheng. Dersom målet er å padle nokså langt, med en sjøsterk, lettpadlet og komfortabel kajakk, fremstår den etter min mening som et av de bedre valgene i polyetylen-klassen. Skroget slipper vannet, med lite «drag». Den er også mye mer nøytral og langt mer enn gjennomsnittlig retningsstabil uten at «skudderet» er i bruk. Med bare senkekjølen nedfelt, går den snorrett som et tog. Med full rorvirkning, er den en lett å styre med vind inn bakfra.

 

I klartekst er Jura egentlig uforskammet god å padle. Som ren turbåt får jeg lyst å trekke paralleller til Hasle Excursion 520, Seabird Expededition HV og Prijon Kodiak. Selvutnevnte eksperter må få mene hva de vil om rorkajakker, men vi vet at disse skrogene egner seg glimrende til turpadling. Derfor er det heller ikke lagt noe vekt på å sjarmere dem som forfekter lek, rulle og teknisk padling. Med litt glimt i øyet våger jeg å påstå at det fremdeles finnes padlere som primært er på sjøen for å padle på tur, uten stadig å føle behov for å demonstrere sine eminente rulleferdigheter. Juras akilleshæl er et høyt bakdekk som ikke egner seg særlig bra til cowboyredning. Den er heller ikke noen utpreget rullemaskin, selv om øvelsen egentlig går greit for dem som mener å være fullbefarne. Fasilitetene for en god åreposeredning er derimot på plass.

 

Juras fartspotensial er godt. Som den raskeste av dagens testobjekter, havnet normal turfart på glitrende 4,15 knop. Bak denne kommer Scorpio MV med sine fine 4,0 knop og Scorpio LV sist med med 3,9 knop. Med litt kraft på åren havnet Jura på 4,7 knop, MV på 4,55 og LV på 4,4 knop. Maksimal hastighet ved våre utprøvinger ble følgende. Jura: 6,4 knop. Scorpio MV: 6,2 knop. Scorpio LV: 5,8 knop. Her er det verdt å notere seg at den kompakte Scorpio LV får høyere ytelser når den trakteres av personer som er langt lettere enn hovedtester. Høyt deplasement er nemlig en killer for fart. Selv vil jeg tro at padlere mellom 50 og 80 kilo vil få en glimrende utnyttelse av Scorpio LV.

dscn2879
Tenner og mothaker sitter noe utsatt til over selve lårstøttene.

Konklusjon

Det er en ny opplevelse å kunne sjalte mellom senkekjøl og ror på kajakker av denne typen. Med roret i bruk, kreves det mindre jobbing. Er man derimot på sjøen for å «jobbe», har kanskje ikke et slikt «skudder» noen spesiell hensikt. Da har man i utgangspunktet bestemt seg for å manøvrere på andre måter enn ved hjelp av ror. For alle oss andre synes jeg «skudderet» fremstår som et glimrende styresystem. Har man en kajakk med «skudder», kan man velge mellom tre modus, alt inne i kjølboksen, bare senkekjøl eller fullt ror. For å bruke Audis slagord, så ligger forspranget i teknikken.

 

P&H Scorpio LV

 

Lengde                                   509 centimeter

Bredde                                               54 centimeter

Cockpit                                  76 x 42 centimeter

Padlers vekt                           50 -110 kilo

Oppgitt vekt                           26 kilo

Veid av oss                            29,8 kilo

Pris                                         17.999,-

 

P&H Scorpio MV

 

Lengde                                   516 centimeter

Bredde                                               56 centimeter

Cockpit                                  76 x 42 centimeter

Padlers vekt                           65 – 125 kilo

Oppgitt vekt                           28, 5 kilo

Veid av oss                            29, 6 kilo

Pris                                         17.999,-

 

Venture Jura MV

 

Lengde                                   490 centimeter

Bredde                                               56 centimeter

Padlers vekt                           65- 110 kilo

Oppgitt vekt                           25 kilo

Veid av oss                            26,8 kilo

Pris                                         16.500,-

Utlånt av                                Padlespesialisten, www.padlespesialisten.no

 

 

Sterling IL4 Illusion HV – et amerikansk ambisjonsprosjekt

Ingen skal beskylde amerikanerne for å være beskjedne. Fraser om å være både størst og best har gått igjen i decennier. Til tross for manglende bluferdighet, er det ikke til å stikke under en stol at kajakken vi har hatt til disposisjon byr på noe ekstra. Den skal ikke studeres særlig lenge før man skjønner at det handler om solid og gjennomført håndverk. Litt nytenkning her og der, gode idéer og smarte triks røper at vi har å gjøre med noe utenom det vanlige. I aller øverste prisklasse forventes det mye, så det er lov å stille krav. Har Sterling med Sterling IL4 Illusion HV nådd sitt ambisiøse mål om å være best, eller er det bare en «Illusion»?

Sterling IL4 Illusion HV - Designet over vannlinjen preges av harmoni.
Designet over vannlinjen preges av harmoni.

 

 

For hvem

Testobjektet er av typen havkajakk som i særlig grad henvender seg til dem som har forutsetninger for å kunne verdsette et ekstravagant produkt. Selv om en og annen nybegynner utvilsomt vil kunne falle for båten, er det åpenbart at det er de viderekomne som vil være primærkundegruppen. Lek, moro og skarp respons er høyt prioritert. Samtidig byr kajakken på fasiliteter som gjør den egnet for helgeturer. Siden vi har å gjøre med HV-utgaven (high volume), tar den i betydelig grad hensyn til dem som ønsker seg komfortable plassforhold. Padlere fra 75 kilo og oppover vil ha størst forutsetninger for å kunne hente ut kajakkens innebygde egenskaper.

 

Testeksemplaret er fremstilt av glassfiberkompositt, og støpen er av infusjonstypen. Teknikken begrenser materialbruken uten at styrken reduseres. Dekkets avanserte grafikk er intet annet enn oppsiktsvekkende. Støpen har høy finish, noe som gjenspeiles i jevne, blanke og lytefrie overflater. Komposittbåndet som dekker skjøten mellom skrog og dekk sladrer derimot om at topcoat har blitt påført med kost. Skjøten er i tillegg samvittighetsfullt forseglet på innsiden, så innvendingen er av ren visuell karakter. Bruk av sprøyte, eller i det minste en korthåret rulle, ville etter min mening gitt et mer helhetlig inntrykk.

DSCN1218

Med tight og god sittebrønnskontakt, går sculling lekende lett.

 

Konvekse og konkave

Studert fra enkelte vinkler, kan midtpartiet langs sittebrønnen fremstå som en tanke drektig. Bratte skrogsider gir noen ganger inntrykk av at bredden er større enn hva den egentlig er. Synsbedraget kompletteres ved at det konvekse midtpartiet nokså brått går over i konkave kurver mot stevnene. Bunnen er v-formet og overgangen mot skrogsidene er av knekkspanttypen. Kjøllinjen har spring (langsgående bue) som tenderer til medium-pluss. Skrogdesignet ivaretar både flott retningsstabilitet og kvikk kantingsrespons.

 

Senkekjølen befinner seg nærmere sittebrønnen enn hva vi er vant til. Virkningen er ikke spesielt dominant, men den er et bra supplement under krevende forhold. Selve kjølbladet er plassert noe off-center. Spalten i skrogbunnen er redusert til et absolutt minimum. Kavitasjon (vakuumdannelse i vannet) mellom skegboks og bunn er dermed totalt eliminert. Kjølbladet kan om nødvendig dras ut ved hjelp av en liten tamp.

DSCN1387

En smalere spalte mellom senkekjøl og kajakkbunn har vi aldri sett.

 

Gripevennlige

Fremme og bak er det bære- og redningshåndtak som kan spennes fast mot dekket. Liner og strikk har solide dimensjoner og alle de påkostede festene er nedsenket. Sikkerhetslinene er på strategiske steder forsynt med strømper av PVC-plast. Dermed blir de langt mer gripevennlige. Linene er samtidig utstyrt med smarte strammepatenter i form av små hylser. Like bak sittebrønnen er kajakken utstyrt med langsgående fester spesielt tiltenkt åreposeredning. Her er det bare å tre åren inn på tvers. Deretter ligger den fjellstøtt under strikkene.

 

Foran og bak finner vi fleksible bøyler som gjør det enkelt å stikke på plass en reserveåre. På framdekket fungerer løsningen kjempebra. I kombinasjon med strikkene foran sittebrønnen, blir åren liggende godt fastspent. Akterdekket synes ikke å være like formålstjenlig. Foruten selve bøylen, løper det kun ett eneste strikk på tvers som skal skjøtte oppgaven. Hverken årer eller annen last ligger trygt uten tversgående tilleggssikring.

DSCN1381

Vi finner smarte linestrammere både fremme og bak.

DSCN1372

For åreposeredning er strikkene det beste og mest funksjonelle vi hittil har sett.

 

Smart romdeling

Den fremre luken på ti tommer er kraftig nedsenket. I tillegg til at det ser pent ut, elimineres unødig sprut fra sjøer som ellers ville truffet lokket. Dagluken på styrbord side bak aktre cockpitkant, har en åpning på åtte tommer. Rommet er tilnærmet kvadratisk siden det midt i båten er avgrenset med et langsgående skott.

 

Som en stor overraskelse befinner senkekjølsboksen seg her nede. På testeksemplaret er den plassert hele fem centimeter til styrbord for det langsgående skottet. Jeg stusser litt over av at produsenten ikke har sett verdien av slå to fluer i en smekk. Det burde være en enkel affære å integrere boks og skott. Støpearbeidet rundt innfestningen innvendig i dørken har en noe grov finish. Senkekjølsspalten på yttersiden synes derimot å være skåret ut med kirurgisk presisjon. Som en ren gevinst av at senkekjølen er flyttet fremover, er det aktre lasterommet helt glatt og slett i dørken. Den asymmetriske formen gjør at det på babord side blir frigjort ekstra plass i lengden. Tilgangen skjer via en lukeåpning på 17 x 10 tommer.

DSCN1380

Fothvilerne er velfungerende, og enkle å justere.

 

Lettere å betjene

Av rent personlige preferanser savner jeg en liten og praktisk dagluke foran cockpitsargen. Et høyt plassert lokk i synsfeltet er lettere å betjene og blir i mindre grad eksponert for høy sjø. Samtlige plastlokk er produsert av Sea Dog. Vinyl er stivere enn tradisjonell gummi. Derfor krever det en fastere hånd når lokkene skal løsnes. Til gjengjeld smetter de på plass med et tydelig klikk.

 

Etter mye sculling og gjentatte ruller, hadde det kun kommet inn et fåtalls dråper vann i lasterommene. Lukechassisenes (rammene) innfestning føyer seg inn i rekken av gjennomarbeidede detaljer. Datafreste hull i dekket åpner for at de tre chassisene hver for seg kan føres på plass fra undersiden og limes fast. Skottveggen bak setet har også har fått dekkets grafikk. Selvsagt snakker vi om rene designertriks, men det er artig å registrere at produsenten ønsker å fremstå som innovativ og annerledes.

DSCN1367

Kajakken har komfortabelt sete.

 

Glimrende sete

Setets grove polyuretanskum-overflate kan ved første øyekast virke uferdig. I praksis har seteprodusenten Redfish etter min mening truffet blink. Her tilbys det nemlig superkomfort som samtidig gir flott kontroll ved teknisk padling. Kunststoffet både varmer og isolerer. Overflaten må «sette seg» litt de første turene for å kunne tilpasse seg padlerens anatomi. En bieffekt er at den store friksjonen mellom sete og kropp hindrer vridning av torso ved hard og rask padling.

 

Polstringer langs skrogsidene er også laget av samme faste skum. Mellom dørken og setet finner vi en bred kile. Setets forkant hever seg i takt med at kilen presses bakover. En lav hoftestøtte gjør det mulig å legge seg langt bakover ved rullen. Likevel gir den uklanderlig support på lengre turer. Støtten presses heller ikke sammen ved røff eller uheldig entring av sittebrønnen.

 

Nevnte jeg at Illusion er enkel å rulle? Her kommer de innvidde garantert til å kose seg! Lårstøttenes integrerte posisjon i cockpitsargen virker nøye tilmålt. Polstringen på undersiden er fast og friksjonen sikrer god kontakt. Fornuftig avstand til dørken tillater samtidig gunstig knevinkel. Sargens montasje mot dekket er imponerende forseggjort og sladrer om millimeterpresisjon av høy klasse. I likhet med plastlokkene, kommer også fothvilerne fra Seadog. De er fri for irriterende motstand og blir derfor forbilledlig enkle å forflytte med tærne. Ønsket posisjon låses med en lett tilgjengelig forlengelsesarm. Produsenten har heldigvis unngått å feste skinnene med gjennomgående skruer i skrogsidene.

DSCN1394

Bunnen har et særegent formspråk.

DSCN1257

Her ser man tydelig hvordan linjene skiller seg ut i forhold til en klassisk kystkajakk.

 

Delikat følsomhet

Begrepet stabilitet er en subjektiv greie. En båt som føles ustabil for noen, kan oppleves som altfor lite engasjerende for andre. Det hele spørs hva man er vant til. Siden testeksemplaret primært frir til havpadlere med erfaring, blir stabilitetsmønsteret lett å like for utøvere med et kurant sammenligningsgrunnlag. Som en liten tilføyelse, hadde en av våre forholdsvis uerfarne padlevenner ingen problemer med å mestre testobjektet på en rolig dag.

 

Medium – minus primærstabilitet vil for de aller ferskeste uansett oppleves som en mild prøvelse, særlig dersom man fristes av halvmeter høye bølger. Padlere med noen sesonger på samvittigheten vil derimot føle at Sterling har vært usedvanlig heldig med sin stabilitetsmessige avveiing. Båtens delikate følsomhet rundt nullpunktet fanger opp små forandringer i vannskorpen og sender nyttig informasjon tilbake til personen om bord. Sekundærstabiliteten overtar sømløst ved beskjeden kanting. Her stritter det middels imot i takt med at det krenges. Selv om progresjonen er beskjeden, ender krengningsmønsteret opp i en sluttstivhet (punktet like før kajakken tipper over) med fast karakter. Dermed kan kajakken på en kontrollert måte kantes bratt, noe som også er nødvendig for å oppnå skarp svingrespons.

 

Skroget er lettdrevet i fartsområdet som har særlig stor betydning for turpadleren. Uten større anstrengelser kan fire knop holdes over lengre tid. Med større kraft på åren, endte jeg i vår testløype opp med 4,55 knop som gjennomsnittsmåling. Toppfarten kulminerte ved 6,0 knop.

DSCN1352

Joda, dekkets grafikk må gjerne kalles «verden beste».

 

Klassens referanse

Testbåten er i klartekst svært god og komfortabel å padle. Oppførselen i meterhøye bølger er uklanderlig, både når det padles i forskjellige vinkler mot vinden, og når været kommer fra siden. Gangen er uvanlig myk for å tilhøre en knekkspantkajakk. Kombinasjonen av komfort, retningsstabilitet og svingrespons seiler inntil videre opp som vår referanse i klassen. Forskipets skarpe bunnprofil kløyver bølgene behagelig og elegant. Dermed skal det nokså mye til før baugen begynner å slå. Ved litt ugunstig vinkel mot været, kommer det noe sjø over dekk. Avrenningen fremstår uansett som effektiv. Lukedreneringene er også gode.

 

Gjentatte forsøk avdekker at oppførselen i sidevind befinner seg i grensesjiktet mellom nøytral og marginalt avfeldig (å dreie vekk fra vinden). Ved stilleliggende sidedrift i frisk bris stabiliserer båten seg når den har dreiet cirka 110 grader mot fartsretningen. Som forklaringsreferanse tilsvarer 90 grader å ligge på tvers. Når det padles i turfart, med samme vindstyrke inn fra siden, fremstår båten som både nøytral og retningsstabil selv om senkekjølen ikke er i bruk. En slik oppførsel er etter manges mening tett på det optimale. Derfor har produsenten trolig kunnet finne det forsvarlig å flytte senkekjølen såpass langt frem. Om kajakken hadde vært mer logjerrig (å vende opp mot vinden), ville det vært nødvendig å hatt den plassert lenger bak. Her det i grunnen bare til å ta av seg hatten for Sterlings vellykkede avveining.

DSCN1354

Akterdekket har begrensede festemuligheter for last og løsøre.

 

Blir livlig

I medvindspadling, og særlig på surf, transformeres egenskapene til å bli enda mer lekne, spretne og krevende. Under slike forhold inviterer den padlere med relevant erfaring opp til dans. Kajakken kan noen ganger virke litt kresen på føden. Behovet for en viss bølgehøyde og passende avstand mellom toppene er jevnt til stede for at den skal få fullklaff på surf. Til gjengjeld belønnes du med både fart og fyrrig engasjement når spikeren treffes på hodet. Dersom senkekjølen trekkes inn, blir bestemte styretak en forutsetning for å kunne holde kursen i nevnte øvelse. På raske surfer stusser den nemlig ikke, den ellers så retningsstabile kajakken, med å pile ut til en av sidene dersom den selv får velge. Under mer normale forhold kan Illusion i grove trekk styres ved kun å kante skroget.

 

Teknisk bruk av åren vil gi ekstra respons og sette en delikat spiss på padlegleden. Båten er også enkel å vende ved hjelp av forlengs- og baklengs sveipetak.

 

Akterdekket har middels høyde. Lastevolumet begunstiges riktignok, men cowboyredning vil for enkelte oppleves som mer krevende på grunn av et noe fornøyet tyngdepunkt. Til gjengjeld forenkles øvelsen av at det ikke finnes en strikkopphengt ryggstøtte som kan trykkes ned i setet når sittebrønnen skal inntas. Fine plassforhold gjør også wet re-entry uproblematisk å utføre.

DSCN1251

Fremluken er nedsenket. Lokkene er sikret med line.

 

Konklusjon

Har Sterling gjennom Sterling IL4 Illusion HV oppnådd sitt interne mål om å lage verdens beste kajakk? Båtens to virkelig gode kort er relatert til byggekvalitet og stor anvendelighet. Flere utsøkte egenskaper er nemlig samlet i ett og samme skall. Produsenten har maktet å gi en leken playboat tilleggssider som høy retningsstabilitet, trygge sjøegenskaper, grei lastekapasitet og ikke minst super komfort.

 

Støpekvalitet og grafisk utsmykking er unektelig i toppklasse. Dermed skulle man tro at VM-pokalen var innen rekkevidde. Sparsommelig med tversgående strikk og egnede festepunkter på akterdekket trekker dessverre ned. Det samme gjelder en senkekjøl som hadde fortjent å bli integrert i det langsgående skottet. Totalinntrykket er uansett svært overbevisende. Sterling Illusion er etter vår mening, om ikke verdens beste, så i alle fall en havkajakk for dem som søker noe enestående.

DSCN1349

Undervannsskroget har uvanlige linjer.

 

Tekniske data Sterling IL4 Illusion HV  

Lengde                       518 cm.

Bredde                       55 cm.

Cockpit                       44 x 80

Oppgitt vekt               22 kilo

Veid av oss                 21,4 kilo                                             :

Pris fra                         Kr. 38.500,-

Pris testbåt                  Kr. 44.500,-

Importør/forhandler   Ut I Naturen, Stavanger – www.utinaturen.no

Test av Rockpool Taran 16 og 18

DSCN9764

Taran har lett gjenkjennelige linjer.

 

Engelske Rockpool holder hus en god times kjøretur vest for Liverpool. Irskesjøen blir dermed fabrikkens testarena og boltreplass. Fra før er produsenten godt kjent for senkekjølskajakkene Menai, Alaw og Alaw Bach. Attenfoteren Taran ble designet for å kunne tilby padlere et raskere havgående fartøy enn tradisjonelle havkajakker. Siden har også den nedskalerte Taran 16 kommet på markedet. De to båtene har mange likhetstrekk. Ulikhetene har derimot dannet grunnlaget for en sammenligningstest.

 

 

For hvem

Havracerne Taran 16 og 18 er sjødyktige og lastevennlige kajakker med et utvidet bruksområde. Parallelt med at de er som skapt for å kunne tilfredsstille padlere som jager etter de store fartsopplevelsene i vær og vind, egner de seg glimrende til lengre overnattingsturer. Stabiliteten er høy nok til at mange padlere vil kunne få gode opplevelser på fine dager. Konseptet fra Rockpool er uansett øremerket fart og sjødyktighet. Derfor passer de aller best i hendene på erfarne utøvere med god padleteknikk. Båtene er utstyrt med ror og styrepedaler. Selv om rulleegenskapene er glimrende, er ikke kajakkene et særlig egnet valg for rockhoppere, eller til bruk på viderekomne kurs.

Taran 18

Taran 18 har et ekstra voluminøst forskip. Fabrikken tilbyr kundene spesiell utsmykning av båtene. Sikkerhetslinene er på denne kajakken forbundet med kuler som gjør det enkelt å plassere en hel reserveåre.

 

Skrog og dekk er vakuumstøpt i glassfiberarmert polyester. Byggekvalitet og finish er flott. Et kraftig og dominerende baugparti med høye skrogsider, reduserer muligheten for å kjøre baugen fast i stor sjø. Lastevolumet blir samtidig i stjerneklassen. Under vannlinjen skiller kajakkene seg diametralt fra hva vi tidligere har sett på havracere. Utgangspunktet er et skrog med fremhevet rocker(spring), buede skrogsider og rund bunn. Deretter fjernes et elliptisk område som er tre meter langt, med en største bredde på cirka tretti centimeter. Feltet som nå er skåret ut erstattes med en tilnærmet sideveis flat bunn, men som har beholdt noe av den langsgående springen. Tyske Prijon har en lignende bunnprofil på sine kajakker, men her er det flate feltet strakt som en linjal.

 

Selvoppretting

Summen av skrogform, og et lavt plassert sete gir en påfallende fornemmelse av selvoppretting i kraftig sidesjø. Fartsresursene er hele tiden gode, og de fremhever seg i særdeleshet på surf. Det flate feltet gjør at skroget slår forholdsvis kraftig når det lander i en større bølgedal. Siden begge båtene ble testet uten last, har vi grunn til å tro at fenomenet reduseres i takt med at båtene fylles opp. Sjøegenskapene har ikke på noen måte fått lide, for de må helt udiskutabelt kunne kalles prima under alle forhold. Overgangen mellom de buede skrogsidene og den flate dørken danner en hard chine med redusert vinkel. Sammenlignet med de mest svingvillige senkekjølskajakkene, er carvingresponsen mer beskjeden. I bølger, og i forhold med strøm, føles det helt naturlig å benytte kajakkenes glimrende ror fra SmartTrack.

Taran

Til tross for det store, flate bunnpartiet, har båtene tydelig spring.

 

Båtenes rigging har det aller meste til felles. Størstemann, som var brukt, har fått ettermontert to plastkuler på tvers av fremdekkets sikkerhetsliner. Dermed blir det enkelt å stikke på plass en hel reserveåre. Sekstenfoteren er utstyrt med håndtak foran og bak. Slikt er også standard på helt nye attenfoterne. Fremre luke på 21 centimeter er dypt nedsenket. Strikkene foran sittebrønnen fremstår som solide og har et fornuftig avveid mønster. Det 17 centimeter store lokket dekker en forbilledlig dagluke. Et indre volum på drøye fem liter, gjør den superpraktisk! Akterdekkets layout skiller seg lite fra mer tradisjonelle havkajakker. Funksjonelle strikk og liner sitter der de skal. Gode festepunkter for delbar reserveåre er også på plass og alle fittings er nedsenket. Samtlige punkt er beskyttet med små plastbrikker. Slike detaljer er like smarte som de er uvanlige. Et pluss i margen for låsepunktet like bak sargen. Akterluken er av den store og ovale typen på 47 x 29 centimeter. Dermed blir det lett å få på plass større kolli. Lukene var satt inn med slippmiddel av forhandleren. Vi har grunn til å tro at kundene er ofret like stor omtanke. -Glimrende! Lasterommenes totalvolum er store på begge båtene. Selv om akterdekket kan virke forholdsvis lavt, medfører de svært runde skrogsidene at kajakken føles en anelse rank når man sitter på akterdekket. Cowboyredning vil for enkelte kreve litt ekstra øvelse før den sitter.

Taran

Roret fra SmartTrack kan heves 180 grader.

 

Rullevennlig

Cockpiten er også helt identisk på båtene. De todelte pedalene fra SmartTrack reguleres med forlengelsesarmer. Glassfibersetet er helt fri for polstring. Passformen er god og sitteposisjonen er dyp og trygg. Setets innfestning mot skrogsidene er av en art som jeg gjerne skulle ha sett på flere kajakker. Ingen skruehoder ligger og gnikker mot padleklærne. Ryggstøtten sitter lavt, men likevel glimrende plassert. Den hadde dog ikke tatt skade av en noe mykere og mer bekvem kontaktflate mot padleren hofteparti. Stramme -og reguleringsmulighetene er fine og gjenspeiler atter en gang at det har vært jobbet med detaljene. Den aktre sargkanten er vinklet slik at den gir behagelig støtte når padleren legger seg bakover for å rulle eller utføre oppdriftstak. Fremre sargkant også har samme vinkling. Dermed forsvinner tre – fire tiltrengte centimeter i lengderetning. Knestøttenes form gir god støtte og høyden over dørken gir en god padlevinkel for knærne. Sittebrønnens ergonomi vurderes som absolutt tilfredsstillende. Selv rullet jeg kun attenfoteren. Maken til rullevennlig «fullsizer» skal det letes lenge etter! Ingen grunn til å skjule at jeg er både overasket og forundret.

Taran

Båtene har helt identiske sittebrønner. Skrå sargkant akter, er supert. At den er skrå i forkant, er ikke like logisk. Sete, knestøtter og ryggstøtte fungerer slik det skal.

 

Sekstenfoteren har medium primærstabilitet, medium-pluss sekundær og høy sluttstivhet. Taran 18 har marginalt bedre verdier. Den vurderes til medium-pluss primærstabilitet, medium-pluss/høy sekundær og ekstra høy sluttstivhet. Begge kajakkene stritter imot helt til spruttrekket når vannet. Jo mer det blåser, til bedre sitter disse skrogene i sjøen. I forhold til Taran 18, føles den kortere og lettere sekstenfoteren en anelse kvikkere i bevegelsene. Den møter bølgene mer proaktivt og fremstår som en smule mer responsiv og på hugget i tøff sjø. Vindfang og avdrift er også mindre. Attenfoteren føles roligere og mer autoritær under samme forhold. Høyere vekt og større volum gjør at de sideveis bevegelsene får en lavere aksjonshastighet. Farten på surf er større og baugens ekstra volum utsetter tendensen til å kjøre seg fast. Dens majestetiske gange og stoiske ro i krevende sidesjø plasserer den helt i toppsjiktet for hva vi tidligere har opplevd i klassen for havracere.

 

Briljerer i kuling

I møtende kuling (13,5 sekundmeter i følge Metereologisk institutt) synes jeg at særlig attenfoteren briljerer når den går i cirka 45 grader mot vinden. Det kan virke som det oppstår et overtrykk/undertrykk langs det voluminøse baugpartiet. Båten skyter fart i takt med at den skrå vinkelen mot vinden finjusteres. I kulingen kunne en typisk GPS-måling vise at hastighet rett mot vinden på 1,9 knop, økte til gode 4,4 knop i takt med at angrepsvinkelen ble optimalisert. Det er verdt å merke seg at særlig attenfoteren har et større vindfang enn hva mange av oss før har vært vant til. Den legger seg riktignok helt nøytralt på tvers av vinden, men den driver samtidig hurtig avgårde. Sekstenfoteren er også veldig nøytral med roret i bruk. Med dette ute av vannet viser den noe større tendenser til å vende opp mot vinden.

Taran

Taran Ryggstøttens oppheng gir god bevegelsesfrihet. Pedalene fra SmartTrack fungerer klanderfritt. Daglukens oppbevaringsrom stjeler ikke særlig mye plass til tross for at den har et stort, indre volum.

 

Båtene har tilnærmet identiske fartsegenskaper ved normal -og noe forhøyet turfart. Fartsresursene går i attenfoterens favør først ved treningsfart og topphastighet. Hovedtester er 180cm./92kilo. Gjentatte GPS-målinger har gitt følgende resultat med en Kajner4 -wingåre på 220 centimeter. Taran 16: Turfart normal belastning: 4,5 knop. Turfart med høyere belastning: 4,8 knop. Treningsfart/ 30 minutter: 5,05 knop. Toppfart: 6,8 knop. Taran 18: Turfart normal belastning: 4,5 knop. Turfart med høyere belastning: 4,85 knop. Treningsfart/ 30 minutter: 5, 2 knop. Toppfart: 7,0 knop

 

Second opinion

Hallvard Torp, 181 cm./82 kilo. Testen ble gjort med en Kajner3-wingåre.Testinntrykk av Taran 18. Testen den første dagen foregikk på flattvann med 6–8 sekundmeters vind, og bølgehøyde på 20 -30 centimeter. Kajakken er stabil og fin, og lett å styre i vinden med ror. Fart rett mot vinden havnet på fire knop. I 45 graders vinkel økte den med en knop. Styreegenskapene med vinden er også gode. Andre dag ble den utfordret på utsiden av Hisøy i 12 – 15 sekundmeters vind. Kajakkens store vindfang og betydelige avdrift gjør at man må passe på litt. Flott stabilitet gjorde at jeg ikke trengte å legge ut noen støttetak. I min egen Inuk hadde det nok vært nødvendig under tilsvarende forhold. Bølger inn fra siden er helt uproblematisk. Kajakken bare duver opp og ned. I mye vind må roret brukes. Under rolige forhold reagerer båten greit på carving. Roret er derfor ingen nødvendighet.

Taran

Rulle og oppdriftstak er oppsiktsvekkende enkle å utføre om bord i attenfoteren.

 

Jeg trodde ikke at det var mulig å lage en like rask båt som Inuk, som samtidig har høyere stabilitet. Taran føles mye tryggere og har langt bedre sittekomfort. Kontakten mellom kropp og båt er helt topp for mitt vedkommende. Pedalsystemet fungerer fint for meg, selv om meningene kanskje er litt delte. I forhold til hva jeg vant til, synes jeg at cockpitkanten er litt høy i akterkant. Lastekapasiteten er fenomenal! Båtene har en marsjfart rundt 4,5 knop, noe som er identisk med min egen Inuk. Treningsfart gjennom et par timer ligger mellom 4,85 og 5,4 knop. Toppfart på flatt vann: 7,4 knop (identisk med Inuk). Surfehastighet i dønninger. 9,7 knop.

 

Konklusjon

De to båtene fra Rockpool er identiske på flere områder. Vi finner også forskjeller. Sekstenfoteren veier mindre og har noe kvikkere respons i mye sjø. Ved identisk padlervekt har den også en smule lavere ytelser i øvre fartsregister. Attenfoteren oppfører seg roligere i stor sjø, har litt større fartspotensial og surfer best. Båtenes rulleegenskaper er i referanseklassen. Kajakkene er et spennende valg for padlere som ønsker seg fart og kontroll i mye vær.

Taran

 

Tekniske data, Taran 18:

Lengde                                  549 cm.

Bredde                                  52 cm.

Volum                                   383 liter

Veid av oss                           26, 3 kg.

 

Taran 16

Lengde                                  508 cm.

Bredde                                  51,5 cm.

Volum                                   369 liter

Veid av oss                           23,6 kilo

 

Felles for begge båter:

Cockpit                                 76 x 41 cm.

Fremluke                              21 cm.

Dagluke                                17 cm.

Akterluke                             47 x 29 cm.

Pris                                         Kr. 27.900,-

Utlånt av Bjørns Kajakk, Tromsø

www.bjornskajakk.no

 

Padling tester Prijon Seayak HV 520

Den tyske produsenten Prijon fremstiller alle sine kajakker i en type plast de kaller «High Performance Thermoplastic (HPT)» Vi vet fra tidligere tester at materialets egenskaper har lite til felles med alminnelig rotasjonsstøpt polyetylen. Plasten sprøytes i formene under svært høyt trykk (blow-moulding). Skroget er minst like stivt som en gjennomsnitts glassfiberkajakk, men overflaten oppleves som hardere og mer ripebestandig enn både polyetylen og komposittens gelcoat. Når skroget dras over skarpe steiner, erstattes den alminnelige polyetylenens dype furer med avtegninger som like godt kunne komme fra en blyant.

 

Bunnfasongen er særegen. De hellende skrogsidene gir flott sekundærstabilitet.
Bunnfasongen er særegen. De hellende skrogsidene gir flott sekundærstabilitet.

 

 

Roret har lav vannmotstand. Vi liker at det kan låses til dekket.
Roret har lav vannmotstand. Vi liker at det kan låses til dekket.

 

 

 

Prijon Seayak HV 520 passer for hvem?

2013 modellene av Seayak har fått nye fester for strikk og dekksnett.
2013 modellene av Seayak har fått nye fester for strikk og dekksnett.

Prijon Seayak HV 520 er en havkajakk med strak kjøl og ror. Den leveres i flere størrelser og HV (high volume) passer spesielt godt for dem over 70 kilo. Stabilitetsmønsteret bør kunne passe like godt for nybegynneren som for dem med lang erfaring. Ergonomi og sittekomfort er på nivå med de aller beste. Derfor åpner mulighetene for å padle både langt og lenge uten å slite seg ut.

 

Rockhoppere og hjelmpadlere vil etter mine antagelser neppe vise voldsom interesse for testbåten da den hverken har senkekjøl, lavt bakdekk, kroppsnær sittebrønn eller mye spring i kjølen.

 

HPT-plast gir en noe matt og litt grovere overflate enn kajakker i rotasjonsstøpt plast. I en redningssituasjon, og ved om bord- og ilandstigning, vil et matt skrog gi et bedre grep. Merker og små striper oppdages heller ikke så lett. Totalinntrykket knyttet til opplevd kvalitet er uansett høyt. Her har man ikke tatt sjansen på å ty til billige løsninger.

 

 

 

 

Plastdekslene beskytter neoprenehettene over lukene.
Plastdekslene beskytter neoprenehettene over lukene.

 

Skroget på testeksemplaret har en karakteristisk form. Skrogsidene er flate og heller noen grader utover. Overgangen mot bunnen er av typen hard-chines (knekkspant). Selve bunnfasongen er et kapittel for seg selv. Prøv å forestille dere en kajakk med litt rocker v-bunn. Senk kajakken ned på verdens største slipemaskin, slik at det blir frest vekk et elliptisk område med lengde på cirka tre meter og største bredde på tjuefem centimeter. Avslutt med å erstatte det fjernede området med et flatt felt.

 

 

 

 

 

 

 

Neoprenehetter gjør lukene helt tette.
Neoprenehetter gjør lukene helt tette.

Mange detaljer

Dekksriggen er solid, og alt synes å være ordentlig sammenskrudd. Vi finner gode løftehåndtak i begge stevner. Noen vil sikkert etterlyse kombinerte løfte- og redningshåndtak som kan dras over baugen. Vel, båtens primære bruksområde er allerede definert. Dersom padlerens mål er kontinuerlig å redde andre som ligger i sjøen, finnes det kajakker som er enda bedre tilrettelagt. Prijons plassering av håndtakene gjør det mulig samtidig å få plassert en hånd under kjølen ved bæring. Dermed kan to padlere trygt forflytte en godt lastet båt over tørt land. Det løper solide sikkerhetsliner i nesten hele kajakkens lengde. Området langs cockpiten er ikke glemt. Her går linene gjennom et solid feste, slik at unødvendig hengende slark unngås. Dette er et eksempel til etterfølgelse! Seayak er også utstyrt med en kombinert slepe- og fortøyningsline som kan justeres i lengden.

 

 

 

 

Prijon har tenkt på mye når det følger med verktøy som standardutstyr.
Prijon har tenkt på mye når det følger med verktøy som standardutstyr.

 

 

De store dekkslukene foran og bak har ovale åpninger. Selve åpningen er forseglet med en stram neoprenehette som deretter beskyttes med et plastdeksel som spennes fast med to reimer. I motsetning til mange lokk av gummi, ligger dekslene langt mer plant med dekket. Aktenfor fremre luke er testbåten forsynt med strikk som går i et x-mønster. Krokene som holder strikkene på plass er for 2013-sesongen erstattet med meget gode dekksfester (se bilde). Like foran sargen har produsenten montert en dagluke fra finske Kajaksport. I likhet med båtens to andre luker, er også denne helt pottet tett. Området rundt dagluken er kraftig skulpturert og gir samtidig det forhøyede dekket et meget markert innsving. Forhøyningen tillater en knevinkel som for de fleste padlere vil føles veldig «riktig» på lengre turer.

 

 

 

 

 

 

Sittekomforten er langt over middels. Både sitteunderlaget og ryggstøtten kan fjernes på et øyeblikk. 
Sittekomforten er langt over middels. Både sitteunderlaget og ryggstøtten kan fjernes på et øyeblikk.
Pedalene fungerer svært godt, men pedalinnstillingene kan ikke utføres når padleren sitter ombord. Det kan derimot innstillingen av brattheten.
Pedalene fungerer svært godt, men pedalinnstillingene kan ikke utføres når padleren sitter ombord. Det kan derimot innstillingen av brattheten.

 

 

 

 

 

 

Reserveåre bak

Istedenfor strikk, er akterdekket er forsynt med et stort nett til å holde pumpe, årepose og andre ting på plass. Testeksemplarets noe skarpe festekroker gjorde at jeg unnlot å utføre cowboy -og åreposeredning. I verste fall kunne disse ha skadet tørrdrakten min. På årets produksjon er krokene her bak selvsagt erstattet med samme gode festene som for strikkene på fordekket. Selv om nettet og sikkerhetsliner danner et fundament for åreposeredning, savner jeg forankringspunkter som er enda bedre egnet for oppgaven.

 

 

Det aller meste av kajakkens utrustning holder høy kvalitet.

 

 

Et eksempel på fornuftig design. Dagluken sitter på båtens høyeste punkt og innsvinget er effektivt.

 

 

Fremdekkets layout er fornuftig organisert.

 

Bakluken er identisk med utgaven på fremdekket. En delbar reserveåre har også fått tildelt plass her bak. Strikk med en kule gjør det enkelt å stikke på plass et par åreblad. Skaftene sikres med strikkene som løper på tvers like bak sittebrønnssargen. Roret er av is-typen og kan legges flatt på dekk og låses med strikk. Det har sitt lagringspunkt et stykke over dekk og helt nedfelt stikker det derfor ikke så dypt som man skulle tro. Vannmotstanden er riktignok liten, men kajakker med strak kjøl har ikke vondt av ror som griper ekstra godt i vannet. Et godt eksempel er roret på Lettmann Archipel som ble testet i fjor. Det er lagret i selve vannlinjen. Dermed stikker det mye dypere og virkningsgraden blir en helt annen.

 

 

Løftehåndtakenes plassering gjør det mulig å samtidig holde under kjølen. Ekstrempadlerne vil savne et redningshåndtak i baugen, men båten sikter seg ikke inn mot denne gruppen.

 

 

Roret kan heves fra sittebrønnen. Vi liker i utgangspunktet dekksnett, men vi savner bedre forankring for åren ved åreposeredning.

 

Riktig knevinkel

Prijon har etter min mening konstruert en cockpit som er godt tilrettelagt for komfortabel turpadling. Plassforholdene er ledige for en padler på 180 centimeter og 92 kilo. Takket være dekkets forhøyning ved sittebrønnen, er det god avstand mellom dørken og de ekstremt konkave knestøttene. Gunstig vinkel mellom sete, knestøtter og pedaler gjør det samtidig enkelt å spenne seg fast ved kun å strekke litt på tærne. Nå er slett ikke testbåten alene om å ha det slik. Antall kajakker med glimrende cockpitergonomi øker år for år. Likevel har jeg noen ganger vært nødt å sitte som i en skrustikke under en hel tur, bare for at muligheten for å kunne utføre en sikker rulle skulle være tilstede.

 

 

Linjene er lett å like.

 

Fjernes enkelt

Setet har god passform. Her deles det virkelig ut bonustimer før den berømmelige tresmaken gjør sitt inntog. Seteoverflaten er dekket av et profilert sitteunderlag av neoprene som lar seg fjerne med et håndgrep. I forkant er det hektet fast i to kroker som vender nedover. Bakre del holdes på plass av ryggstøtten som er tredd gjennom underlaget og ned i setets bakkant med to metallpinner. Støtten kan enkelt løftes opp og fjernes ved å løsne spennen på baksiden. Her bak har produsenten også festet en solid umbraconøkkel. Dermed er det mulig å etterstramme flere av kajakkens skruer. Stramming og låsing av selve ryggstøtten skjer via en line og clamcleat foran på sitteputen. Selv om bakre sargkant oppleves som en tanke høyt plassert, er setets avstand til kanten tilstrekkelig til at padleren får lent seg brukbart bakover. Dermed blir kajakken overraskende enkel å rulle. De gode knestøttene medvirker utvilsomt til at øvelsen går såpass lett.

 

 

Dag Sudmann demonstrerer kajakkens høye sluttstivhet.

 

Genialt enkel

Pedalene er festet til skinner i skrogsidene. Festeskruene som løper gjennom skroget kunne nok med fordel hatt større skiver. Pedalene dreier rundt en aksel som er forbundet med selve skinnen. Før pedalene kan forskyves i lengderetning, må man dra ut en fjærbelastet låsehylse som ligger rundt akselen. Operasjonen kan ikke utføres av padleren når båten ligger på vannet. Innstillingen av pedalenes steilhet, kan derimot nås av padleren om bord. I all enkelhet snakker vi om en reim av typisk «ryggsekkpatent» som kan strammes og slakkes. Løsningen er så genialt enkel at jeg forundres over at ikke langt flere enn en håndfull importbåter benytter seg av prinsippet. Selv om ikke pedalene kan forflyttes mens man er om bord, skal Prijon ha skryt for at hele arrangementet oser av nøyaktighet og kvalitet. Her er det ikke antydning til knirking, treghet eller svake punkter.

 

Veloverveid 

Knekkspantskroget og den særegne bunnfasongen er gitt et veloverveid stabilitetsmønster. Her har konstruktørene truffet blink og kommet frem til et gunstig felles multiplum. Nybegynnere vil neppe bli skeptisk, like lite som at de erfarne vil kjede seg. Primærstabiliteten er medium-pluss. Den sekundære er meget god og ender opp i en markant sluttstivhet like før spruttrekket når vannflaten. Både Dag Sudmann og jeg falt for stabilitetsmønsteret, og vi går langt i å hevde at det er både delikat og velavstemt. Skroget er langt over gjennomsnittlig retningsstabilt når roret ikke er i bruk. Ved moderat kanting(carving) plasserer svingresponsen seg under middels. Tydelig tilbakemelding kommer først når skroget virkelig settes på kant. Den høye sluttstivheten gjør at kajakken tåler å vippes opp litt ekstra. Selv om roret ble lite brukt under testen, vil nok en del padlere velge å ha det i bruk permanent. Under mindre rolige forhold, viser skroget stor vilje til å dreie opp mot vinden. Dersom det ikke kantes eller padles med hyppige doble tak, vil padlingen bli enklere og mer komfortabel med roret nedfelt.

 

 

Fortøyningslinen føres pent vekk bak gode fittings.

 

Slipper vannet

Seayak føles ikke like leken som de beste britdesign-kajakkene med kraftig spring i kjølen. Til gjengjeld er turegenskapene av en art det er lett å bli glad i. Skrogets langbeinte egenskaper stiller i klasse med kajakker fra øvre hylle produsert i både plast og glassfiber. Testeksemplaret slipper vannet fantastisk bra. Under komfortabel turfart viste GPSen mellom 3,8 og 4 knop. Gjennomsnittsfart med litt kraft på åren havnet på 4,65 knop, noe som er litt høyere enn hva som er vanlig for havkajakker med tilsvarende skrogdata. Toppfarten kulminerte ved 6,7 knop. Det ble brukt en VKV HTC-åre på 218 centimeter. Jeg skal ikke begi meg ut på å analysere fordelene med det flate, elliptiske feltet i bunnen. Derimot tør jeg påstå at det i praksis fungerer helt prima.

 

Genererer sjelden sprut

Skroget er like stivt som en velkonstruert komposittbåt og sjøegenskapene er overraskende gode selv når det begynner å gå hvitt på fjorden. Båtens avvæpnende måte å ta sjøene på, i kombinasjon med den fine stabiliteten, eliminerer i stor grad muligheten for ubehagelige overraskelser. Til gjengjeld oppleves kajakken som en tanke våtere enn hva jeg ellers er vant til. I sterk motvind og krappe bølger med liten avstand mellom toppene, kommer det stadig vann over dekk. Takket være lave lukedeksler og fin avrenning genereres det sjelden sprut som når fjeset til padleren. Selv om jeg foretrekker et forskip som fører sjøene mer ut til siden, plages jeg ikke denne gang med fenomenet. La meg være tydelig på at vi her snakker om et tynt vannlag som i perioder renner over dekket. Det er ikke snakk om en foss! Flott sekundærstabilitet gjør padling med sjøer inn fra siden til en uproblematisk disiplin. Medvindspadling er nokså underholdende siden surfeegenskapene er langt over gjennomsnittlig gode. Det skal ikke store bølgene til, før smilet er på plass. Rorets beskjedne areal krever support av styretak når det surfes diagonalt.

 

Dag Sudmanns kommentarer

Jeg liker linjene på Seayak, for den skiller seg rett og slett ut. Designen er frekk og litt annerledes. Skroget slipper vannet på en overbevisende måte. Sittebrønnens forhøyning har gitt seg utslag i glimrende ergonomi. Riktig knevinkel gjør mye for komforten på lengre turer. Jeg sitter godt og pedalene er behagelig i bruk. Stabilitetsmønsteret bør kunne passe padlere på mange forskjellige nivå. Sekundærstabiliteten er imponerende god. På en måte er det nødvendig på denne båten, for den reagerer effektivt carving først når den virkelig vippes opp på kant. Da svinger den til gjengjeld veldig godt. Etter min mening har vi med en kvalitetsbåt å gjøre som bør prøves.

 

Konklusjon

Vi ønsker å være svært tydelig på at kajakken under hele testen har blitt vurdert som en havkajakk der turegenskapene har stått i fokus. Den må derfor ikke sammenlignes med dedikerte senkekjølskajakker med mye spring i kjølen. Det finnes rimeligere polyetylenkajakker i samme «turklasse» som har et like hydrodynamisk skrog som Seayak. Noen har til og med et tilsvarende veltilpasset stabilitetsmønster. Langt færre har maktet å kombinere slikt med sittekomfort og ergonomi av virkelig utsøkt art. Etter vår mening hører det til sjeldenhetene at alle egenskapene er å finne i en og samme kajakk til kroner seksten tusen. Det gode skroget er bare i unntakstilfeller avhengig av roret. På den annen side kunne rorvirkningen gjerne vært noe større. For padlere som etterspør en turkajakk med et ekstra slitesterk skrog er  Seayak en spennende kandidat.

 

 

Tekniske data

Lengde                       518 cm.

Bredde                       59 cm.

Sittebrønn                   88 x 45 cm.

Lastekapasitet             140 kilo

Oppgitt vekt                28 kilo

Vår måling                   28,9 kilo.

Pris                              Kr. 15.990,-

Pakkepris                     Kr. 17.490,- (inkl. carbonåre, trekk,vest og årewire)

Utlånt av                       Olympia Sport AS, Tønsberg.  www.olympiasport.no

 

 

Ny havkajakk for barn og ungdom

Kajakken Bambu Expedition er lett i vekt, kun 15 kg og er 3,77m lang. Optimal vekt på padleren er satt til 15-57kg. Bambu Expedition har enkel justering av fotpedalene, justerbar rygg og integrerte lårstøtter. Rorsystemet er fra Smarttrack og er noe av det beste på markedet. Kajakken finnes også i en enklere utgave (Bambu Standard). Denne leveres uten ror, men ror kan monteres på i ettertid. Bambu standard har kun en bakre lasteluke. Welhonpesa, som er produsenten, er et velrenommert selskap i Finland som har produsert kajakker i over 40 år.

Lengde: 377cm

Bredde: 50,5 cm

Vekt: 15kg

Cockpit: ytre dimensjoner: 68x 42,7 cm

Indre mål: 59,5 cm x 36,5 cm

Veil pris på Bambu standard:10990,- inkl. spruttrekk

Veil pris på Bambu expedition:13490,- inkl. spruttrekk

Mer info: www.tequila.no