Camp Villmark satser på psykisk helse

Natur og friluftsliv styrker folkehelsa. Nå inviteres det til en felles plattform slik at flere mennesker kommer seg ut.

Psykiske lidelser er en av de viktigste årsakene til økningen i sykefraværet. Dette sier prosjektleder i NOVA Spektrum, Per Anders Iversen. Han fortsetter:

Mer friluftsliv, kan forebyggende helsearbeidet og vi har mulighet til å spare store beløp på samfunnsnivå.

Friluftsliv og psykisk helse er et av temaene som tas opp på årets Camp Villmark i mars. De siste årene har campen utviklet seg til å bli et av Norges største publikumsarrangement innen jakt, fiske og friluftsliv. I løpet av bare tre dager er over 20 000 besøkende til stede. Konferansens hovedmål er å skape en ny møteplass for alle som ønsker å lære mer og dele erfaringer om hvordan man kan bruke natur og friluftsliv for å oppnå bedre folkehelse. På årets program finner vi også en ny, skreddersydd post FRISK I FRILUFT.

Psykiske plager koster skjorta

– Naturen er den beste arenaen å forebygge folkehelseutfordringer på i befolkningen, sier Per Anders Iversen. Han er selv en aktiv friluftsentusiast om mener at hvis flere var mer ute, da ville vi unngått mange sykemeldinger og permitteringer. Tall fra NAV og SSB for 2023 viser nemlig at sykefraværet i Norge stadig øker. Sykefraværet som følge av psykiske lidelser var blant det som økte mest. Ifølge NAV koster dette samfunnet flere millioner tapte dagsverk hvert år. Gjennom NOVA Spektrums nye initiativ håper de at enda flere kommuner, organisasjoner, skoler og andre fagmiljøer med ansvar for forebyggende helsearbeid blir motivert til å bruke friluftsliv for å fremme livskvalitet og livsglede.

Per A. Iversen
Utkaster: Per Anders Iversen er prosjektleder for FRISK I FRILUFT og vil ha flere mennesker ut i naturen. Foto: NOVA Spektrum

Sove ute
En av foredragsholderne under konferansen FRISK I FRILUFT er psykolog Johanne Refseth, også kjent som psykolog med sovepose. I tillegg får vi møte Are Leirstein, grunnlegger og daglig leder i foreningen Medvandrerne. Per Anders Iversen mener det er på høy tid å samle mennesker som besitter en kompetanse og erfaring inne feltet psykisk hels og friluftsliv. Nødvendigheten av dette beskriver han slik:

Det er stort behov for en felles møteplass for alle som jobber med natur og friluftsliv som del av sitt forebyggende helsearbeid. Gjennom å dele kunnskap og innsikt kan alle bli enda bedre til å se mulighetene innenfor dette fagområdet. I tillegg sørger vi for at personene innen fagfeltet finner hverandre. Relasjonsbygging på tvers er viktig for å unngå at hvert fagmiljø selv må prøve og feile seg frem til de beste metodene og løsningene på det forebyggende helseområdet.

Fakta:

Frisk i friluftsliv er et samarbeid mellom  NOVA Spektrum, Senter for psykisk helse, NFUT, Stiftelsen Medvandrerne, NAPHA, ABC for god psykisk helse og KORUS. Arrangementet holdes i NOVA Spektrum, Lillestrøm, 15. – 17. mars 2024

 

Related links

Hva er egentlig et friluftsliv?

Hva er forskjellen på friluftsliv, sport og det amerikanske outdoor life? 

Slike spørsmål er det forfatter og forsker Peder Anker elter i boka «Livet er best ute». Sågar vrenger han også på sin egen tittel. For er det helt sant at livet er så mye bedre der? Ute? Er det ikke nettopp fordi vi etterpå kan gå inn?

«Livet er best ute» er ingen en bok som gir deg gode reisetips. Noen vil kanskje si snarere tvert imot. Anker er en av filosof Zapffes disipler og dertil registrert i hans forening «Hold kjeft», forkortet med HK. Innen denne foreningen er det ikke om å gjøre, som i vår SoMe-tidsalder, å dele opplevelser og gode turtips, men snarere tie om de beste stedene å besøke. Logikken er klar: – Sprer man det gode budskap, da vil flere mennesker ønske å komme hit. Denne hvalfartingen vil ganske sikkert drepe stedets sjarme.

Foto: Tobias Bjrørkli
HK: Hvis du finner et supert sted å padle til – gjør som filosof Zapffe – hold kjeft og hold det for deg selv! Foto: Tobias Bjrørkli

Store navn og liten motstand

Det er på denne litt omvendte måten Anker veileder leseren inn i friluftslivets gleder – og også sorger. På et sindig vis klarer han å flette inn både Ibsen, Asbjørnsen, Bennett, Slingsby, Nansen og Zapffe, uten å bli belærende eller gjøre teksten vanskelig. Ikke desto mindre får vi en historisk oppsummering av når friluftslivet virkelig skjøt fart, hvorfor og hvem som sto for denne bevegelsen. For hæ? Har vi ikke alltid praktisert et friluftsliv? Det er jo helt – bokstavelig talt, naturlig. Nei, svarer Anker. Friluftsliv er et relativt moderne fenomen.  Selve ordet var det Ibsen som fant på. Det sto ikke på trykk før i 1899.

Fiff og friluftsliv

En ting er hvordan vi før beveget oss i naturen og brukte den. Hva nå? Anker, som til daglig underviser i miljøfilosofi, design og vitenskapshistorie ved New York University, synes å se en tendens til at også vi i Norge mer og mer praktiserer det han omtaler som et pedagogisk konkurransepreget – outdoore life. Men så lenge vi er mye ute, er vel ikke ordbruken så farlig, kan mange mene. Jo, svarer Anker da. Begrepene både understreker og framelsker ulike holdninger til naturen, sier han. Moralisere gjør Anker direkte ikke, men problematiser det moderne friluftslivet. Er det for alle slik vi liker å tenke? Eller er friluftsliv et overklassefenomen? Innen litteraturen skildres friluftslivet, livet i fri luft, som en antitese til livet inne. På en annen siden finner vi flere eksempler der intertekstuelle forfattere og eventyrere bejaer den ville naturen, men samtidig ikke det helt basale kroppslige. Som Nansen skal ha sagt: – Skiidretten utvikler kanskje legemet, men hva med ånden?

– Friluftslivet utløser det beste i oss, det enkle, det opprinnelige og det naturlige.

Den Norske Turistforeningen

Norges kyst
Hvor går dagens friluftsliv? Peder Anker frykter at vi mer og mer har som mål å erobre naturen og ikke lengter etter å være en del av den. Foto: Stein Egil Liland

Forsidens bakside

Peder Anker tar oss med på tur, inn og ut, fram og tilbake i ulike forestillinger om friluftslivet og vårt forhold til natur. Teksten er godt merket og er en sti det er lett å følge. Som leser har du vinden i ryggen og sola i ansiktet. Anker er likevel ikke bare romantisk i sin fremstilling, men tør å stille store spørsmål. Et ankepunkt er bokas cover. Innledningsvis skriver forfatteren av dette ikke er noen glad-bok.

Men fargene og utsiden gir oss en idé om at dette bare er gull og grønne skoger – bare kos. Her er det lett å tenke at kommersielle krefter har hatt et ord med på laget – om mulig enda en bekreftelse på at Anker har rett: Er det er et outdoore life vi nå har som ideal og ikke lenger det baske, sanne friluftslivet?

Forfatter: Peder Anker

Kagge Forlag AS 2022

Trenger du kniv på padleturen?

Det første vi må vurdere er om kniven er en del av sikkerhetsutstyret, eller om kniven skal være et nytteredskap med bredt bruksområde. Deretter må vi tenke litt på hvor mye penger vi vil bruke på kniven. Jo mer spesialisert behov vi har, jo mer penger er vi normalt villige til å bruke på kniven.

Kniv som sikkerhetsutstyr
Elvepadlere, brottpadlere og havpadlere har taueline eller kasteline som standard utrustning. All bruk av line krever at du har en kniv lett tilgjengelig slik at du raskt kan kutte linen dersom det skulle bli nødvendig. En slik kniv er en del av sikkerhetsutstyret. Den blir her omtalt som padlekniv. Den må kunne festes på vesten slik at den er raskt tilgjengelig i en kritisk situasjon, og den må ha egenskaper som gjør at den lett kan kutte liner.

Kniv som turkompis
Turpadling, rekreasjonspadling og padling for trim og trening betyr som regel at man ikke har taueline som del av utrustningen. Da er ikke kravet om en raskt tilgjengelig kniv relevant. Imidlertid kan det være greit å ha en kniv for andre behov på en tur. Spikke fliser til opptenning av leirbål, skjære opp mat, sløye fisk, åpne en kråkebolle, eller reparere småsaker og andre ting underveis på turen.

En padlekniv som er en del av sikkerhetsutstyret ditt, skal være spesielt egnet til å raskt å kunne kutte tau og liner. Pilot Knife fra NRS (øverst) er et eksempel på en kniv som har en god lås som er enkel å operere med kalde fingre eller med tynne padlehansker. Hikos padlekniv (midten) ligger godt i hånden, men har en lås som jeg opplever som for svak. Kniven løsner lett fra sliren hvis den blir utsatt for ytre påvirkning. En foldekniv (nede) tar liten plass og bladet er beskyttet når kniven er foldet sammen. Det er mer mekanikk som må vedlikeholdes og smøres. Bladet bør være 8 cm eller lenger. Dette kan være et meget godt alternativ for friluftsliv. Foto: Christian Harstad

 

Padlekniv for actionpadleren
Du som driver med elvepadling, brottpadling eller havpadling har helt sikkert allerede en favorittkniv, eller du vet hvilken kniv du ønsker deg. Du som har tenkt du vil prøve deg på disse typene padling har muligens begynt å se etter en egnet kniv som del av sikkerhetsutstyret ditt.
Det er mange padlekniver som er laget spesielt for elvepadling, brottpadling eller havpadling. Felles for disse knivene er at de har serratert knivegg slik at tau og liner lett kan kappes dersom man skulle havne i en situasjon der det er nødvendig. Videre har slike kniver et butt blad. Det er bra, for et spisst og skarpt knivblad øker faren for å kutte hull i drakt og vest, og faren for personskade.

Tenk over dette før du kjøper padlekniv!
Padlekniver skal ha en hard plastslire med en lås som hindrer at kniven løsner utilsiktet. Flere av de knivene jeg har sett har dårlig lås. Jeg anbefaler derfor at du gjør en ekstra vurdering av dette. Låsen skal holde padlekniven på plass, også når du øver redning, og den må kunne betjenes selv om man er våt og kald på hendene, gjerne også med hansker.
Personlig liker jeg godt NRS sin «Pilot knife», men det er mange alternativer. Det viktigste er at du finner en padlekniv som du føler passer i hånden din, og som er egnet for det du skal bruke den til. Videre må du tenke på at padlekniven har en slireløsning med lås som er lett å løse ut, og samtidig holder kniven på plass inntil du skal bruke den.

Noen vester har forberedt feste for padlekniven. Mange foretrekker at kniven er festet på skulderstroppen, noe som ofte krever kreative løsninger med velcro og Gaffatape. Det er uansett lurt å ha en tynn line som ekstra feste på padlekniven dersom den skulle løsne fra sliren. Foto: Christian Harstad.

Her fester du padlekniven!
Et annet aspekt er å finne en padlekniv som kan festes der du liker å ha den. Kniven bør festes slik at den er lett tilgjengelig, og at tilgangen ikke er hemmet av annet utstyr vi har på oss. Jeg liker at padlekniven er festet på skulderstroppen av padlevesten. Da er den ikke i veien, samtidig som den er lett tilgjengelig. Jeg har ikke funnet en padlekniv som er veldig godt tilpasset for plassering på skulderstroppen. Her må vi derfor være litt kreative og lage en løsning som passer. Velcrobånd og/eller en kraftig armert tape kan gi en god løsning. Det er også viktig at du fester en ekstra line i padlekniven slik at om den skulle falle ut av sliren, så har du et ekstra festepunkt.

Kniv for turpadleren
For deg som bruker kajakken til trening, rekreasjon og rolige turer så har du som regel ikke med deg taueline eller kasteline, så da vil både foldekniver og kniver med fast blad være gode alternativer. Jeg anbefaler en foldekniv med minst 8 cm langt blad, eller en fast kniv med en god slire av nylon eller plast. En foldekniv har mer mekanikk enn en fast kniv, og krever mer vedlikehold. En fast kniv tar noe mer plass, men er enklere å vedlikeholde. Det viktigste kriteriet er at du velger en kniv med et skjefte som ligger godt i hånden.
Hvor du oppbevarer kniven er opp til deg, men det er fint om den har et fast sted der den er lett tilgjengelig. Det kan være i dagluken, i en lomme på vesten, i en tørrpose som henger i skuldrestroppen på vesten.

Rust og korrosjon
Padling er en aktivitet som medfører at vi oppholder oss i et fuktig miljø. Rust og korrosjon er et problem for alt metall vi bruker i nærheten av saltvann. Man kan kjøpe kniver som ikke er like utsatt for korrosjon, men disse knivene er dyre og ofte vil også de over tid bli skadet av saltvann. Det beste er derfor å venne seg til enkelt vedlikehold som beskytter kniven.

Slik beskytter du kniven mot rust og korrosjon!
Uansett kniv, vedlikehold trengs. Skyll kniven i ferskvann etter padleturen, la den tørke og smør den inn med et beskyttende lag silikon eller olje. Silikonspray anbefales. Hvis man gjør dette til en vane kan man ha kniven lenge uten at den ruster eller korroderer. Silikonspray kan også brukes til mye annet vedlikehold, som å beskytte karabinkroker mot korrosjon, og smøre innsiden av lokkene til lastelukene slik at de er lettere å få på.

Hold kniven skarp
Hvor lenge kniven holder seg skarp avhenger av hvor mye den brukes, og kvaliteten på stålet. Dyre kniver har som regel bedre stål, der eggen holder seg skarp lengre og tåler mer bruk og belastning. For vanlig turbruk kan man fint klare seg med en rimelig kniv, og heller slipe eggen litt oftere.