Sen høsttur

Bildeserien til denne artikkelen ble tatt i området ved Kjeldsund i Herøy, på Sunnmøre, den siste helgen i oktober i fjor. Det hadde regnet i flere uker, og endelig skinte solen på sunnmørskysten; forholdene for en tilbakelent padleopplevelse kunne vanskelig blitt bedre.

Det var sol fra skyfri himmel, vindstille, kald og gnistrende klar luft, og omgivelser som bærer preg av at de er i et hamskifte når høst skal bli til vinter. I noen områder har sjøen frosset til is, og vi ser fjelltopper som har blitt pudret med den første snøen. Da vet alle vi nordboere at mørketiden er på vei. Men når solen skinner på det vakre fjordlandskapet oppleves det både mektig og andektig. Selv føler jeg takknemlighet for å kunne få en slik «pause» eller «flukt» fra hverdagen.

Å gli stille bortover sjøen gir meg en egen ro. Men også når jeg må brøyte meg vei gjennom et lag med is, merker jeg at jeg smiler bredt. Lyden av is som brekkes opp mens jeg padler er også en detalj i det hele, som gir mat for refleksjon og undring.

Senhøst kan by på vakre opplevelser.
Senhøst kan by på vakre opplevelser.

 

Padlevenninne Synnøve Kibsgaard nyter hvert padletak i de nydelige omgivelsene.
Padlevenninne Synnøve Kibsgaard nyter hvert padletak i de nydelige omgivelsene.

 

Dagens siste solstråler treffer noen gamle fabrikkbygninger på Hestholmen ved Kjeldsund. Selv ruiner kan bli vakre og fotogene i aftenrøden.
Dagens siste solstråler treffer noen gamle fabrikkbygninger på Hestholmen ved Kjeldsund. Selv ruiner kan bli vakre og fotogene i aftenrøden.

 

Puddersnø på fjelltoppene er et synlig bevis på at vinteren er i anmarsj.
Puddersnø på fjelltoppene er et synlig bevis på at vinteren er i anmarsj.

 

Senhøst

I våre dager har vi det som trengs for å kunne holde oss tørre og varme når kulda setter inn – men hvordan var tilværelsen for dem som levde her for noen hundre år siden, før man fikk trygge, isolerte hus og kunne kjøpe det man trengte av mat og klær i butikker? De måtte selv skaffe mat på bordet, om de i det hele tatt hadde et bord, enn si tak over hodet. Livene deres kunne være preget av sult og smerte. De prøvde som best de kunne å overleve og unngå å fryse ihjel i den ugjestmilde naturen, slik den opplevdes når vær, vind og kulde dominerte. Kunne disse hardt prøvede menneskene nyte synet av vakker natur, enn si en vakker soloppgang eller aftenrød? Vi får være glade for at vår tid er nå; være takknemlige for at vi har tilgang til disse opplevelsene, og, ikke minst, at vi er i stand til å kunne nyte dem.

Senhøst – akkurat denne tiden på året – er en brytningstid. Folk opplever selvsagt dette forskjellig, og slik er det vel med det meste. Noen er engstelige for hva mørket vil gjøre med sinnene deres i månedene som kommer; mørket sliter på dem og gjør dem deprimerte. Andre gleder seg til det samme mørket, som de opplever totalt annerledes; de kan glede seg over en høst- eller vinterstorm, med piskende regn og hagl på vindusrutene, og dertil koselige innekvelder under et lunt pledd med en spennende Netflix-serie eller en god bok. Eller med gjennomgang og sortering av sesongens padlebilder.

For ennå er det ganske få av oss som har padling som helårsaktivitet. Litt av meningen med en artikkel som dette er et underliggende håp om å kunne inspirere lesere til å prøve nettopp det. La padlesesongen få vare litt lenger. Og litt til neste år. Til slutt er du blitt helårspadler, du også – med alle de spennende oppdagelsene som venter deg, året rundt.

Mat må man jo ha ...
Mat må man jo ha …

Høsttokt på Børtervann

Tekst og foto: Øyvind Wold/Marit Lien

Rundt oss skinner den skarpe høstsola i furukronene på et stort antall øyer. Stillheten og villmarksfølelsen rår. Vi er på nærekspedisjon i vår egen bakgård; Børtervannet i Enebakk. Helgen nærmer seg, værmeldingen lover sol og varme, selv nå ut i september. Dette må utnyttes og vi begynner straks å lage turplaner. Både fjellet og sjøen diskuteres. Skjebnen vil likevel at vi ender opp i indre Østmarka. Det angret vi ikke på.

I nordenden av Raudsjøen padler man en halv kilometer gjennom en trang kanal.

 

Plass til mye oppakning

Lørdag formiddag vinker vi adjø til sjåføren som har kjørt oss til Bysetermåsan parkeringsplass. Vi laster litt for mange kilo bagasje på ryggen. Her er det sekker og vanntette bagger med fullt campingutstyr, varme klær, masse mat og et kosedyr. For sikkerhets skyld har vi også med et par liter vann.

Vi bruker en time på å gå den fine blåmerkede stien nordøstover gjennom skogen til Vangen skistue. Her henter vi årer og vester og går ned til Mosjøen noen hundre meter unna. Vi sjøsetter den tunge kanoen, som tydelig er velbrukt men likevel virker både solid og stødig, noe som kanskje er det viktigste for oss. Med litt lirking og jobbing får vi dyttet all bagasjen og oss selv på plass. I det vi skyver fra land kommer en frisk og kjølende regnskur, ikke en del av planen vår! Men ferske værrapporter fra Vangen har likevel gitt oss håp om lettere vær utover dagen.

To padler, og en fotograferer.

 

All bagasje må ut

Mot Rausjøen Vi skal til Børtervann noen kilometer i sørøst, men det skal vise seg at det ikke er gjort i en håndvending å komme seg dit. Vi padler to kilometer sørover til den smale enden av Mosjøen. Så må all bagasjen ut fordi vi må bære kanoen tredve meter over til den trange Mosjørenna som tar oss inn i Rausjøen. Her er det et kort padlestrekk før vi må ta kanoen opp på medbragt kanotrille, og skyve/trekke den en drøy kilometer østover til Børtervann. Litt slitsomt, men samtidig er omgivelsene helt nye for oss, noe alltid er artig på tur.

Valgets kval Vel ute på Børtervann setter vi kursen sørover. Her viser kartet en rekke øyer. Noen av dem må vel være mulig å sette opp et telt på? Padlingen er både trygg og morsom. Vannet er smalt og vi er aldri mange meter fra land. Kano er på mange måter den ultimate familieaktivitet, hvor barn og voksne kan bytte på å padle. Det går like fort for alle uansett. Man kan også tillate oss å ta med masse tung bagasje, som er helt uaktuelt på for eksempel en fjelltur der alt skal bæres på ryggen.

Det å flyte og bevege seg på elementet vann, med alle bevegelser, mønstre, refleksjoner og lyder er også noe som barn elsker. Vi kjører slalåm mellom øyene, og flere steder er det sund på bare et par meter som vi smyger oss igjennom. Større og mindre holmer dukker opp, med svaberg og litt furuskog men også noen med små sletter som ser veldig fine ut for en leir. Men hvilken skal vi velge? Inn i en liten bukt ser vi en holme der noen har laget enkle benker av stokker og vi går for den. Vi skjønner fort at det har flere her før oss. Vi finner en hendig grillrist, oppkuttet ved og et gammelt sagblad. Det er nesten som å komme til dekket bord.

Alene i kanoen en blikkstille høstkveld.

 

Hypnotisk bål

Lys i mørket Noe av det spennende med å campe på denne tiden av året er at det blir virkelig mørkt når sola går ned. Vi har med fakler og lommelykt som plan B, men plan A er vedfyring. Når tussmørket senker seg har vi grillet maten og sitter og koser oss ved flammene. Bålet er nesten hypnotisk, det lyser opp ansiktene våre og rundt oss er en sekk av mørke. Bålet varmer, det lukter godt og lyden av knitringen og sprakingen er både behagelig og beroligende.

For alt vi vet, har det sittet jegere eller fiskere ved et bål på denne øya for hundre eller tusen år siden. De kjente i så fall sikkert den samme fascinasjonen og gleden over det som oss. Sjøen og skogen rundt oss er stille, det er ikke en krusning på vannet. Vi hører svake lyder av skogsfugler. Om de er hundre meter eller en kilometer unna, er umulig å avgjøre. Vi hadde ikke regnet med å finne denne ekte villmarka bare en liten fot- og kanotur unna riksveien.

Vind Vi våkner av at det rusker lett i teltduken. Kanskje får vi medvind på returen? Vi kan fort konstatere at det blir motvind. Ingenting å gjøre med det, så la oss heller ta det viktigste først – frokost! Det er ingen grunn til å lide i matveien på en kanotur, for her slipper man å tenke noe særlig på vekt og kan få med seg mye godsaker. Vi disker opp med bålstekte pannekaker med marka-blåbær og cottage cheese. I bakhånd har vi brød, frukt og masse pålegg. Når kaffekjelen koker over glørne har skylaget sprukket opp og solen titter fram. Frokosten blir lang, ingen ting haster, nå vet vi jo en del om hva som venter på returen.

Etter å ha ryddet leiren og slukket glørne setter vi oss i kanoen. Planen for dagen var egentlig å utforske mer av den sørlige delen av dette store og krokete vannet. Men vinden kommer i såpass sterke kast at vi skjønner at vi bør satse på å sette kursen direkte hjemover. Det passer egentlig bra – for nå har vi et påskudd for å komme tilbake …

Kveldsbålet er både varme, lys og trivsel på en hustrig høstkveld.

 

FAKTABOKS

Børtervann ligger i Enebakk kommune, areal 2,58 kvadratkilometer, høyde 193 moh.

Komme dit Den raskeste måten å komme seg til vårt utgangspunkt ved Mosjøen er å ha med sykler på bilen, og sykle 3,5 km fra P-plassen ved Bysetermåsan. Parkeringsplassen ligger fire km østover langs Rausjøveien. Du tar av ved Fv.155, ved Fjell. Du kan også leie hytta Øvresaga, med tilhørende kanoer, som ligger en snau kilometer vest for Børtervann. Øvresaga ligger 3,5 km østover fra Bysetermåsan.

Turen passer for Selve padlingen er lett og kan passe for hvem som helst. Men terskelen for å komme seg både til Vangen, og fra Mosjøen til Børtervann, er noe høy fordi det tar tid og innebærer litt kronglete bæring på smal sti og en småkupert trilleetappe som tar tid. Turen kan passe for turvante barn fra fire-fem års alder.

 

Anbefalt kart Turkart Østmarka 1:25 000, Oslo Østmark 1:50 000

 

Kanoutleie www.vangenskistue.no