Vakre Hjørundfjord

Jobbturen denne gangen førte meg tilbake til vakre Ørsta, som ligger pent omkranset av majestetiske fjell. Jeg veide litt for og imot, men kajakken ble festet på biltaket. Så snart jobben var unnagjort skulle jeg bruke den lille tiden som var igjen til litt utforsking.

 

Bratt rasutsatt og vakkert

Først gikk tankene utover mot havet, men jeg er svak for fjordene våre, og en fjord jeg ikke viste mye om var nettopp Hjørundfjorden. Jeg ymtet frempå ideen til min lokale kontakt og fikk tips om hvor jeg burde bruke tid, eventuelt sette opp telt. Oppsummert; bratt, rasutsatt og vakkert. Pass deg for kraftig strømsjø. Kvelden kom og jobben var unnagjort. Det var klart for kajakktid! Jeg sjøsetter kajakken innerst i fjorden ved Bjørke, et spesielt vakkert sted. Speilblank overflate får det til å boble i turiveren.

Med fin padleflyt jobber jeg meg utover mens jeg tar til meg inntrykkene som nesten er overveldende vakre. Er dette helt spesielt? Nei, jeg har fartet mye rundt i dette landet og har sett mange fjorder og daler. Det er mye likhetstrekk fra det ene stedet til det andre. Det betyr ikke at jeg har blitt lei eller syns det er kjedelig. Tvert om.

 

Majestetisk natur

Jeg elsker denne rå majestetiske naturen. Spor etter ras, snøfonner som ligger igjen nederst, grønne lier og heftige fossefall. Det er norske fjorder. Men fjellsidene er bratte og du bør tenke steinsprang der du padler stille av gårde. Før eller siden vil du oppleve det. Lyden av stein som knuses og som til slutt plasker i fjorden. Men med litt sunn fornuft går det helt fint. Jeg padler fra nes til nes. Stopper noen steder og; Fotografen i meg er også på tur og steder som dette er som en drøm. Min lille flyvende billedsensor blir sendt opp for å fange noen øyeblikk, men det er ikke lett. Jeg mestrer ikke den formen for bilder enda. Om ikke annet får jeg verdifull trening.

Vakre Hjørundfjorden i flott kveldslys.
Vakre Hjørundfjorden i flott kveldslys.

 

Ideelt leirsted

Rundt nok et nes og jeg oppdager det som skal bli mitt sted for natten. Tydelige spor av et eller flere skred har dannet en liten halvøy som strekker seg ut i vannet. Ideelt leirsted, om du ser bort fra revnen oppover i fjellsiden. Som en trakt fører den rett ned mot stedet – Jeg drar kajakken opp i fjæra og undersøker området. Noen har lagt en stokk mellom noen stener og laget en enkel benk. Flere har brukt tid her. Jeg ser ellers ingen spor etter mennesker.

Dyr er det spor etter; i form av et skjelett. Dekket av tang og årets gress stikker kritthvite benpiper opp mot himmelen og prøver å fortelle meg noe. Jeg studerer restene, som for meg ser ut som de stammer fra en hjort. Størrelsen på ryggvirvlene, og skallen. Lang snute med et godt tannsett. Tenner fremme i overkjeven. Dette er ikke noe alle drøvtyggere har.

Her skiller hjorten seg ut og det alene gjør det lettere for meg å artsbestemme restene som ligger her. Tar vi med i beregningen at området fullpakket med hjort er det enda mer sannsynlig. Jeg ser funnet som spennende og interessant i fotosammenheng. Jeg flytter restene og plasserer dem der jeg vil ha dem; som en slags boligstyling på mitt vis. Det fungerer og gir bildene litt mer følelse av rå natur.

 

Fanger det vakre lyset

Jeg lager meg et enkelt måltid og bruker skumringsstunden til litt mer foto, både flyfoto og mer tradisjonelt foto. For å fange det vakre lyset tar jeg bilder med ulik eksponering for å lage HDR hjemme. Brukt rett kan slike bilder bli svært fine og få frem detaljer jeg ellers ikke klarer. Her foretrekker jeg mitt trofaste fullformat DSLR kamera. Der er det nok dynamisk omfang til at bildene blir gode uten at det blir for mye støy.

Jeg har et lite kompakt kamera også, men selv om jeg bruker full manuell innstilling – lav ISO, rett blender og stativ, så er det under redigering merkbart mindre å spille på kontra fullformat. Billedfiler fri for støy i utgangspunktet kan få støy om jeg er for ivrig under redigeringen. Da er det snakk om digital støy som forvrenger/klumper pixler til noe jeg ikke liker. Ikke alltid så lett å oppdage, men som gjerne dukker opp under print.

 

Savner ikke telt

Med alle bildene tatt og morgendagen i tankene kryper jeg ned i posen. Jeg har kjøreturen hjem i morgen og jeg vil prøve å få med meg morgenlyset. Når jeg ligger der i posen og venter på søvnen kommer jeg til å tenke på diettpenger. Jeg er på jobb og da skulle dette kvalifisere til uspesifisert overnatting – 660 kroner inn på konto. Nå kan jeg sove. En kort kajakktur som dette er lett å gjennomføre. Enkel oppakning og enkel overnatting. Teltet savner jeg ikke.

Så lenge det ikke kommer nedbør eller myggen ikke ødelegger, så foretrekker jeg overnatting i det fri. En liten presenning er egentlig alt som skal til for å ligge tørt. På en stille Hjørundfjord padler jeg innover mot Bjørke, mitt startsted, og stopper kun en liten stund for å se på en stim med sild. Stimen er ikke større enn en god munnfull for en mellomstor hval. Jeg iakttar dem der de nipper i overflaten og svinger synkront, som om alle var èn. Kajakken er den perfekte farkosten for «Hiking i Norske fjorder».

Til fascinasjon for stadig flere

I dette bladet er det blitt publisert mange artikler med fokus på sikkerhet knyttet til padling, og det har blitt vektlagt at forholdsreglene skjerpes ytterligere når vi padler vinterstid, i kulde og skiftende vær. Jeg forutsetter at alle er bevisst hvilke risikoer som er knyttet til å padle under slike forhold; derfor velger jeg enda en gang å fokusere på noen av oppsidene med padling som helårsaktivitet.

Det å oppleve et snødekket kystlandskap fra kajakken, i kombinasjon med endringene i lys, skygge, farger og kontraster ved værskifter, kan være både vakkert og fascinerende. Det kan endog være skremmende noen ganger, når vi ser himmelen mørkne raskt i horisonten. Er det uvær på vei, eller bare en uskyldig, kjapt forbigående snøbyge?

Været er i endring – det er i ferd med å friskne til. Snart vil det være hvitt skum på bølgene i hele fjorden. Det er spennende å oppleve værskifter og være midt i elementene – forutsatt at du kan takle forholdene. Denne typen erfaring vil også kunne gjøre deg til en tryggere padler.
Været er i endring – det er i ferd med å friskne til. Snart vil det være hvitt skum på bølgene i hele fjorden. Det er spennende å oppleve værskifter og være midt i elementene – forutsatt at du kan takle forholdene. Denne typen erfaring vil også kunne gjøre deg til en tryggere padler.
Våre vakre fjorder og eviglange kyststriper innbyr til fantastiske padleopplevelser hele året. Endringene i lys og kontraster i kystlandskapet kan være fascinerende, spesielt vinterstid. Stadig flere gjør derfor padling til en helårsaktivitet. Ta kontakt med padlekompisene dine, hent frem kajakker og nødvendig utstyr og la dere begeistre, dere også.
Våre vakre fjorder og eviglange kyststriper innbyr til fantastiske padleopplevelser hele året. Endringene i lys og kontraster i kystlandskapet kan være fascinerende, spesielt vinterstid. Stadig flere gjør derfor padling til en helårsaktivitet. Ta kontakt med padlekompisene dine, hent frem kajakker og nødvendig utstyr og la dere begeistre, dere også.

 

Gode opplevelser hele året

Våre opplevelser av ulike kystlandskap varierer med lys, vær og vind, strøm og bølger, flo og fjøre – og årstidene. Nettopp derfor vil vi gå glipp av mye dersom vi venter med å sjøsette kajakken til sommeren er her. Tenk på Antonio Vivaldis fiolinkonsertsamling Le Quattro Stagioni – hva ville vi ikke ha mistet av variasjon, dramaturgi, kontekst og helhetsopplevelse av dette mesterverket, dersom vi bare hørte på vår egen «favorittårstid»?

Noen vaner og mønstre kan være vanskelige å bryte. Vår norske folkesjel tilsier at vi skal tilbringe tiden til fjells og gå på ski om vinteren. Sjøen som rekreasjonsarena hører liksom sommeren til. Dette er så innlært at noen ikke engang tenker på padling som et aktivitetsalternativ i vintermånedene. De er selvsagt lykkelig uvitende om hva de går glipp av.

Dersom du tenker at padling i minusgrader høres både kaldt og farlig ut, så kan det selvsagt være det også. Men når vi gjør grundige vurderinger og fornuftige valg knyttet til aktuelle faktorer, kan risikoen for uhell reduseres betydelig.

Snøkledd kystlandskap sett fra kajakken i slikt vær er noe av det vakreste som finnes. Stedet er Gåsneset i Ulsteinfjorden – mellom Ulsteinvik og Flø.
Snøkledd kystlandskap sett fra kajakken i slikt vær er noe av det vakreste som finnes. Stedet er Gåsneset i Ulsteinfjorden – mellom Ulsteinvik og Flø.

 

I skumringstimen er det fint å padle.
I skumringstimen er det fint å padle.

 

Ut på tur – aldri sur!

Ta en prat med padlevennene dine, og gi dere selv denne utfordringen. Trenden de siste årene er at stadig færre velger å legge kajakken i vinteropplag. Eventyrlysten er stigende, også blant padleglade nordmenn. Vi hører om ulike ekspedisjoner i isøder – ofte utført av vanlige folk. Vi lar oss inspirere, med det resultat at stadig flere velger å utfordre seg selv.

Oppsiden med vinterpadling er opplevelser som er en fryd for sansene – og slikt går ikke upåaktet hen i våre dager, når folk poster sine beste turbilder på sosiale medier. Det genererer en god, selvforsterkende sirkel, ettersom flere blir trigget til å prøve.

Sikkerhet, komfort og hygge er noen gode stikkord om du skal ut på tur med noen som ikke har padlet i kulden før. Bruk alltid tørrdrakt, og ta alltid med tørre, varme klær, mat, vann, brensel, kokeopparat – og kamera! For øvrig gjelder det samme mottoet på sjøen som i skogen, på fjellet eller på vidda – ut på tur, aldri sur!

Kaldt på land og sjø, men likevel flott!
Kaldt på land og sjø, men likevel flott!

 

Min padlevenninne Synnøve Kibsgaard synes det er friskt og flott å padle vinterstid.
Min padlevenninne Synnøve Kibsgaard synes det er friskt og flott å padle vinterstid.

Sen høsttur

Bildeserien til denne artikkelen ble tatt i området ved Kjeldsund i Herøy, på Sunnmøre, den siste helgen i oktober i fjor. Det hadde regnet i flere uker, og endelig skinte solen på sunnmørskysten; forholdene for en tilbakelent padleopplevelse kunne vanskelig blitt bedre.

Det var sol fra skyfri himmel, vindstille, kald og gnistrende klar luft, og omgivelser som bærer preg av at de er i et hamskifte når høst skal bli til vinter. I noen områder har sjøen frosset til is, og vi ser fjelltopper som har blitt pudret med den første snøen. Da vet alle vi nordboere at mørketiden er på vei. Men når solen skinner på det vakre fjordlandskapet oppleves det både mektig og andektig. Selv føler jeg takknemlighet for å kunne få en slik «pause» eller «flukt» fra hverdagen.

Å gli stille bortover sjøen gir meg en egen ro. Men også når jeg må brøyte meg vei gjennom et lag med is, merker jeg at jeg smiler bredt. Lyden av is som brekkes opp mens jeg padler er også en detalj i det hele, som gir mat for refleksjon og undring.

Senhøst kan by på vakre opplevelser.
Senhøst kan by på vakre opplevelser.

 

Padlevenninne Synnøve Kibsgaard nyter hvert padletak i de nydelige omgivelsene.
Padlevenninne Synnøve Kibsgaard nyter hvert padletak i de nydelige omgivelsene.

 

Dagens siste solstråler treffer noen gamle fabrikkbygninger på Hestholmen ved Kjeldsund. Selv ruiner kan bli vakre og fotogene i aftenrøden.
Dagens siste solstråler treffer noen gamle fabrikkbygninger på Hestholmen ved Kjeldsund. Selv ruiner kan bli vakre og fotogene i aftenrøden.

 

Puddersnø på fjelltoppene er et synlig bevis på at vinteren er i anmarsj.
Puddersnø på fjelltoppene er et synlig bevis på at vinteren er i anmarsj.

 

Senhøst

I våre dager har vi det som trengs for å kunne holde oss tørre og varme når kulda setter inn – men hvordan var tilværelsen for dem som levde her for noen hundre år siden, før man fikk trygge, isolerte hus og kunne kjøpe det man trengte av mat og klær i butikker? De måtte selv skaffe mat på bordet, om de i det hele tatt hadde et bord, enn si tak over hodet. Livene deres kunne være preget av sult og smerte. De prøvde som best de kunne å overleve og unngå å fryse ihjel i den ugjestmilde naturen, slik den opplevdes når vær, vind og kulde dominerte. Kunne disse hardt prøvede menneskene nyte synet av vakker natur, enn si en vakker soloppgang eller aftenrød? Vi får være glade for at vår tid er nå; være takknemlige for at vi har tilgang til disse opplevelsene, og, ikke minst, at vi er i stand til å kunne nyte dem.

Senhøst – akkurat denne tiden på året – er en brytningstid. Folk opplever selvsagt dette forskjellig, og slik er det vel med det meste. Noen er engstelige for hva mørket vil gjøre med sinnene deres i månedene som kommer; mørket sliter på dem og gjør dem deprimerte. Andre gleder seg til det samme mørket, som de opplever totalt annerledes; de kan glede seg over en høst- eller vinterstorm, med piskende regn og hagl på vindusrutene, og dertil koselige innekvelder under et lunt pledd med en spennende Netflix-serie eller en god bok. Eller med gjennomgang og sortering av sesongens padlebilder.

For ennå er det ganske få av oss som har padling som helårsaktivitet. Litt av meningen med en artikkel som dette er et underliggende håp om å kunne inspirere lesere til å prøve nettopp det. La padlesesongen få vare litt lenger. Og litt til neste år. Til slutt er du blitt helårspadler, du også – med alle de spennende oppdagelsene som venter deg, året rundt.

Mat må man jo ha ...
Mat må man jo ha …

Turløp for alle fra 8-80

Konkurransepadlerne i Njørd Roog Kajakklubb er i landseliten. Kontrasten er stor, fra de yngste i 8-10-års alderen til noen-og- 70-åringer som kjemper mot hverandres tider både midt og bakerst i feltet. Men en del av 50-70 åringene er seige som bikkjeskinn, og gir ikke et sekund i sine klasser. «Vi andre» bruker de kreftene som trengs på å gi oss selv en god start på sommersesongen i kajakk.

Alvor og moro i vakre Eidsvåg. Et uformelt men spenstig turløp på rundt åtte kilometer der alle drar på etter evne.
Alvor og moro i vakre Eidsvåg. Et uformelt men spenstig turløp på rundt åtte kilometer der alle drar på etter evne.

 

God stemning

Stemingen er god. På startstreken kl. 11 ligger de aktive padlerne, i flere aldersklasser, og vipper utålmodig i de smaleste båter som kan skaffes, klar til å ta teten. Man må være sportsfotograf for å få skarpe bilder av den gjengen, og samtidig; unngå å ligge i veien når årespruten står.

Like etter kommer surfskipadlere og andre med fartsambisjoner. Mange skal slå egne tider, eller ta opp kampen med han/hun som vant i fjor, før turklassen, «gamlingene» kommer i siget med ulike mål. Mest for å ha det gøy, men også for å ta seg litt ut.

Eidvågrunden er rundt åtte kilometer lang, og de raskeste er ferdige på under 40 minutter, de roligste er inne en god halvtime senere, noen minutter fra eller til avhengig av vær og vind. Vind og bølgeskvulp fører iblant til et velt eller to for racerkajakker. Ikke alle er like erfarne, men følgebåter og Røde Kors er raskt på plass og hjelper dem på kjøl igjen. Også turpadlerne passes på.

Njørds Kristoffer Mjelstad i tet på siste halvdel av løpet. Bak er Magnus Ivarsen, Lasse Lotsberg og nestor Morten Ivarsen. Magnus ble først i mål.
Njørds Kristoffer Mjelstad i tet på siste halvdel av løpet. Bak er Magnus Ivarsen, Lasse Lotsberg og nestor Morten Ivarsen. Magnus ble først i mål.

 

Det «stille» strekket

Etter den friske starten og runding av merkebøyen innerst i fineste delen av bukten, kommer det «stille» strekket. Det er opp langs Storholmen, langs Våganeset og til pynten der man runder inn Åstveitbukten. Det er her de sterkeste måler krefter, og det er her vi «andre» vanlige ikke må miste ryggen på den foran. Når det skjer, er løpet kjørt – selv om man knapt er halvveis. Men det kan skje, at «konkurrenten» punkterer, eller får motvind de ikke takler like godt mot slutten av løpet.

Første gang i Eidsvåg – men ikke siste!
Første gang i Eidsvåg – men ikke siste!

 

Ivrige turpadlere, her gir de litt ekstra i turløpet i Eidvåg.
Ivrige turpadlere, her gir de litt ekstra i turløpet i Eidvåg.

 

Gode veteraner stiller med krefter ervervet gjennom mye tur- og havpadling, god mat og lang erfaring. Kremgutter.
Gode veteraner stiller med krefter ervervet gjennom mye tur- og havpadling,
god mat og lang erfaring. Kremgutter.

 

Njørd satser mye på yngre padlere, og prøver å nå bredt i nærmiljøet.
Njørd satser mye på yngre padlere, og prøver å nå bredt i nærmiljøet.

 

Egen klasse for surfski, herre og dame.
Egen klasse for surfski, herre og dame.

 

Steinar Mørk (t.v.) og Einar Drægebø er fornøyde med innsatsen i sin klasse!
Steinar Mørk (t.v.) og Einar Drægebø er fornøyde med innsatsen
i sin klasse!

 

Siste halvdel av løpet er retur samme vei som man kom. Når middelmådige som artikkelforfatteren er ute av bukten, høres seiersropene fra målgang ved naustet. Førstemann i mål er inne på 38:19., og Britt, som hadde et avslappet forhold til turen, ble klokket inn på 1:09:54. Jublende glad var særlig Jette, en humørfylt 70-åring som trives med lek og moro:

– Jeg slo Svein! Så glad ble hun at at hun nesten glemte de siste meterne som gjensto for å slå nettopp Svein. Hun var ett sekund foran.

 

Toppoppgjør

Magnus Ivarsen fra Fana vant det hele, etter hardt kjør fra Kristoffer Mjelstad, Njørd. Pappa og veteran Morten Ivarsen, Fana, kom på tredjeplassen foran Njørds sterke Lasse Lotsberg. Så har da også Morten litt mer erfaring enn unge Lasse, og slik matching har juniorene godt av.

Aktive, unge konkurransepadlere trives godt sammen med turpadlerne og utgjør et spennende og konstruktivt miljø i aldersspennet 10 til 75 år. Tur- og havpadlerne er fornøyde med å kunne bidra til det aktive idrettsmiljøet i nærområdet. Men det skal ikke underslås at det hersker noe uenighet om hva som er orden og ikke orden i garderobene.

Samtidig er ungdommen med på dugnader, og er aktive i styre og stell. Stevner som Eidsvågrunden understreker den herlige blandingen av padlere i alle kategorier. 23. mai 2020 er en lørdag! Sett av dagen, for det er plass til folk fra hele landet, og dette er en fin kombinasjon med en bergenstur. Kanskje et festspillarrangement om kvelden?