Til fascinasjon for stadig flere

I dette bladet er det blitt publisert mange artikler med fokus på sikkerhet knyttet til padling, og det har blitt vektlagt at forholdsreglene skjerpes ytterligere når vi padler vinterstid, i kulde og skiftende vær. Jeg forutsetter at alle er bevisst hvilke risikoer som er knyttet til å padle under slike forhold; derfor velger jeg enda en gang å fokusere på noen av oppsidene med padling som helårsaktivitet.

Det å oppleve et snødekket kystlandskap fra kajakken, i kombinasjon med endringene i lys, skygge, farger og kontraster ved værskifter, kan være både vakkert og fascinerende. Det kan endog være skremmende noen ganger, når vi ser himmelen mørkne raskt i horisonten. Er det uvær på vei, eller bare en uskyldig, kjapt forbigående snøbyge?

Været er i endring – det er i ferd med å friskne til. Snart vil det være hvitt skum på bølgene i hele fjorden. Det er spennende å oppleve værskifter og være midt i elementene – forutsatt at du kan takle forholdene. Denne typen erfaring vil også kunne gjøre deg til en tryggere padler.
Været er i endring – det er i ferd med å friskne til. Snart vil det være hvitt skum på bølgene i hele fjorden. Det er spennende å oppleve værskifter og være midt i elementene – forutsatt at du kan takle forholdene. Denne typen erfaring vil også kunne gjøre deg til en tryggere padler.
Våre vakre fjorder og eviglange kyststriper innbyr til fantastiske padleopplevelser hele året. Endringene i lys og kontraster i kystlandskapet kan være fascinerende, spesielt vinterstid. Stadig flere gjør derfor padling til en helårsaktivitet. Ta kontakt med padlekompisene dine, hent frem kajakker og nødvendig utstyr og la dere begeistre, dere også.
Våre vakre fjorder og eviglange kyststriper innbyr til fantastiske padleopplevelser hele året. Endringene i lys og kontraster i kystlandskapet kan være fascinerende, spesielt vinterstid. Stadig flere gjør derfor padling til en helårsaktivitet. Ta kontakt med padlekompisene dine, hent frem kajakker og nødvendig utstyr og la dere begeistre, dere også.

 

Gode opplevelser hele året

Våre opplevelser av ulike kystlandskap varierer med lys, vær og vind, strøm og bølger, flo og fjøre – og årstidene. Nettopp derfor vil vi gå glipp av mye dersom vi venter med å sjøsette kajakken til sommeren er her. Tenk på Antonio Vivaldis fiolinkonsertsamling Le Quattro Stagioni – hva ville vi ikke ha mistet av variasjon, dramaturgi, kontekst og helhetsopplevelse av dette mesterverket, dersom vi bare hørte på vår egen «favorittårstid»?

Noen vaner og mønstre kan være vanskelige å bryte. Vår norske folkesjel tilsier at vi skal tilbringe tiden til fjells og gå på ski om vinteren. Sjøen som rekreasjonsarena hører liksom sommeren til. Dette er så innlært at noen ikke engang tenker på padling som et aktivitetsalternativ i vintermånedene. De er selvsagt lykkelig uvitende om hva de går glipp av.

Dersom du tenker at padling i minusgrader høres både kaldt og farlig ut, så kan det selvsagt være det også. Men når vi gjør grundige vurderinger og fornuftige valg knyttet til aktuelle faktorer, kan risikoen for uhell reduseres betydelig.

Snøkledd kystlandskap sett fra kajakken i slikt vær er noe av det vakreste som finnes. Stedet er Gåsneset i Ulsteinfjorden – mellom Ulsteinvik og Flø.
Snøkledd kystlandskap sett fra kajakken i slikt vær er noe av det vakreste som finnes. Stedet er Gåsneset i Ulsteinfjorden – mellom Ulsteinvik og Flø.

 

I skumringstimen er det fint å padle.
I skumringstimen er det fint å padle.

 

Ut på tur – aldri sur!

Ta en prat med padlevennene dine, og gi dere selv denne utfordringen. Trenden de siste årene er at stadig færre velger å legge kajakken i vinteropplag. Eventyrlysten er stigende, også blant padleglade nordmenn. Vi hører om ulike ekspedisjoner i isøder – ofte utført av vanlige folk. Vi lar oss inspirere, med det resultat at stadig flere velger å utfordre seg selv.

Oppsiden med vinterpadling er opplevelser som er en fryd for sansene – og slikt går ikke upåaktet hen i våre dager, når folk poster sine beste turbilder på sosiale medier. Det genererer en god, selvforsterkende sirkel, ettersom flere blir trigget til å prøve.

Sikkerhet, komfort og hygge er noen gode stikkord om du skal ut på tur med noen som ikke har padlet i kulden før. Bruk alltid tørrdrakt, og ta alltid med tørre, varme klær, mat, vann, brensel, kokeopparat – og kamera! For øvrig gjelder det samme mottoet på sjøen som i skogen, på fjellet eller på vidda – ut på tur, aldri sur!

Kaldt på land og sjø, men likevel flott!
Kaldt på land og sjø, men likevel flott!

 

Min padlevenninne Synnøve Kibsgaard synes det er friskt og flott å padle vinterstid.
Min padlevenninne Synnøve Kibsgaard synes det er friskt og flott å padle vinterstid.

Ikke overlat noe til tilfeldighetene ved vinterpadling

Hvordan vet du at du har forberedt deg tilstrekkelig til en vinterpadletur? Har du oppdatert din sikkerhetstenkning og spurt deg ”hva skjer om….” så mange ganger at du til slutt er fullstendig overbevist om at du har tenkt på alt? Spørsmålet ble stilt til Niclas Drottler, NIL-sertifisert (Nordisk Instruktørlisens) kajakkguide og instruktør, samt gründer av Sjöstaden Kajak i Stockholm.

Sikkerhet
Tørrdrakt på tørk og varm kaffe på kjelen.

 

 

Turleders kontrollfunksjon

– Det vet man jo aldri riktig. Men spørsmålet er todelt; dels handler det om ansvaret du har som individ, at du har forberedt deg skikkelig og kontrollert din egen utrustning for turen. Viktig er det også at man har et ansvar som turleder for å ha kontroll på deltakerne, deres erfaringsnivå og at de ikke bare er ordentlig utrustet, men at utstyret også brukes riktig, sier Niclas Drottler.

Selv en erfaren padler kan begynne å slurve når det går rutiner i forberedelsene for en vinterpadletur, når du har gjort det samme så mange ganger at du begynner å slappe så pass av at du slutter å tenke på hva du egentlig gjør. Plutselig kan du har glemt et moment som kan innebære livsfare, som å dra igjen glidelåsen i tørrdrakten. La oss se på denne førstnevnte vinterturen, hvordan den ble forberedt og hvordan den ble gjennomført, hva som ble gjort og hva som kunne vært gjort anderledes.

Sikkerhet
Turlederen holder kontroll på gruppen.

 

Gradert som vanskelig

Vi skal på en todagers vinterpadletur på den svenske østkysten med en erfaren turleder som kjenner området veldig godt. Turen er gradert som vanskelig, ikke på grunn av at padlingen er teknisk vanskelig eller at det er snakk om en kort eller lang distanse, men kun fordi det er snakk om vinterpadling. Saker og ting blir litt mer komplisert og utfordrende om vinteren, helt enkelt. Syv andre deltakere er med, hvorav alle, så nær som en, er erfarne padlere som er kjent med vinterepadling. Utenom en altså.

– Her har det tydeligvis vært en svikt i forberedelsene til turen. Vinterpadling stiller høye krav til deltakernes erfingsnivå, og er den klassifisert som vanskelig er det ekstra viktig at deltakerne holder riktig nivå, mener Niclas Drottler. At klassifiseringen av turen respekteres av deltakerne blir viktigere jo høyere grad av vanskelighet den har.

Sikkerhet
På vei mot åpent vann.

 

 

Grov sjø

Det er midt i desember med fem til ti minusgrader. Marken er dekket av et lett lag med snø og det er et tynt lag av is på sjøen i alle bukter og viker. Stormen Emil har mistet sin styrke, men vindstyrken er likevel seks til åtte meter i sekundet, og sjøen er til dels grov enkelte steder.

Deltakerne pakker kajakker og skifter klær. Alle, utenom en, pakker kajakkene mer eller mindre fulle av vanntette pakksekker som inneholder klær, mat og andre nødvendigheter, selv om det bare er snakk om en dagstur. Den mer uerfarne padleren pakker også ned noen saker, men ingen av de andre i gruppen merker hvor lite. De er alle opptatt av sine egne forberedelser og pakking. Dette er en padletur som forutsetter at alla deltagerne kan ta vare på seg selv og vet hva de gjør.

Sikkerhet
Stockholms innerskjærgård i desember.

 

Sjokkert men rolig

Turlederen går gjennom planen for dagen, og gir en kort orientering om sikkerheten; hold sammen, og en blåsning i fløyten betyr at noen har kommet for langt bort. Så er det bare å sette avgårde. Etter noen timer velter en av deltakerne, uvisst av hvilken grunn siden bølgene ikke er spesielt høye eller vanskelige å takle. Han får hjelp til å komme seg opp igjen i kajakken, er litt sjokkert selvsagt men likevel rolig. Han klager på at det er litt kaldt i tørrdrakten, noe de andre ikke synes er så rart i og med at vannet bare holder et par plussgrader.

Etter litt padling går samme padler rundt på nytt. Han ligger i vannet ved siden av kajakken og et par av deltakerne hjelper til med ytterligere en kameratredning. Han padler videre med sammenbitte tenner i den økende vinden, mot vår rasteplass for lunsj. Et par av de andre deltakerne holder seg i nærheten om det skulle skje noe igjen. Lederen for gruppen tar teten og setter kursen mot rasteplassen.

Sikkerhet
Forberedelse til ilandstigning.

 

– Før avreise på en organisert tur bør lederen ha overordnet kontroll på deltakerne og deres utrustning. Når padleren klager på at det er kaldt kan det være et varsel om at det er noe feil med tørrdrakten. Kanskje bør man vurdere å ta en pause i padlingen for å finne ut som det er forsvarlig å fortsette padlingen, eller kanskje bør man avslutte, sier Niclas Drottler.

Ingen tørre klær eller varm drikke

Vel fremme ved rasteplassen kommer froklaringen på hvorfor padleren var så kald i tørrdrakten sin. Det var nemlig litervis med vann i drakten. Han hadde en torrdrakt for sportsdykkerne med doble glidelåser, hvorav bare den ene var lukket. Den er ikke tett og fungerer bare som en beskyttelse for den indre glidelåsen. Her var det med andre ord over en meters lekkasje hvor vannet rant raskt inn. Padleren hadde ingen tørre klær i oppakningen, ingen varm mat eller noe varm drikke. De andre i gruppen samler sammen klær til skifte og han får varm te og kaffe. Det blir fyrt opp et åpent bål for å forsøke å få tørr drakt og klær. Vår nedkjølte venn er svært takknemlig, men skjemmes av sin ubetenksomhet.

Det gikk bra denne gangen. Gruppens samlede erfaring og utrustning bidro til at det ikke ble noen annet enn en litt besværlig situasjonen for en nedkjølt padler, en som ikke var forberedt på det han skulle foreta seg, en som ikke burde vært med på denne turen og en padler som lukker glidelåsen i drakten neste gang.

Sikkerhet
Nedisning gjør ting mer komplisert og vanskelig.

 

Tips til vinterpadling

Ved kaldtvannspadling minker sikkerhetsmarginene, og det stilles høye krav til både kunnskap og forberedelse, også når det gjelder klær og øvrig utrustning. Som regel bør man ikke dra på padletur under slike forhold uten at man har øvd grundig i redningsteknikker. En egenredning er noe helt annet i november når det er fire plussgrader og det blåser sterkt fra siden, enn midt på sommeren på flatt vann.

 

Kunnskap og forberedelse

Om jeg havner i vannet og min rulle ikke fungerer, hva gjør jeg da? Har jeg alternative redningsteknikker, og hvor lenge kan jeg ligge i vannet uten at jeg blir så nedkjølt at det påvirker mine muligheter til selvredning? Å forstå spørsmål som dette, og hvordan hypotermi virker om man skulle havne i vannet, kan være forskjellen på liv og død. Det er også viktig med kunnskap om hva som skjer med oss kajakkpadlere når vannet fryser til is og den tenkte ruten ikke lenger er padlepar, eller når padleluker og rorvire fryser fast.

Sikkerhet
Isbryter.

Utrustning og klær

Ekstra vinterutrusning kan være ispigger, termos med varmt vann og belysning. Det er viktig å huske på at det blir tidlig mørkt om vinteren. Men spørsmåler er nok om ikke vinterklær er den viktigste utrustningen for en vinterpadler, Tørrdrakt med tørr underdel, votter/hansker og neoprenesko er den vanligste uniformen, og det finnes nærmest like mange varianter på dette feltet som det finnes padlere. Et plagg som er bra å padle i, er dessverre ikke nødvendigvis et like godt plagg å bade i. Ved siden av valg av klær å bruke under padlingen, bør man også ha med et skifte, som er pakket tørt.

Selskap

De fleste er enige om at man ikke bør dra alene å padle vinterstid. Men samtidig er det viktig at det selskapet man velger har den erfaringen, kunnskapen og den utrustningen som er nødvendig. Å ta med noen uten nødvendig erfaring kan resultere i at sikkerhetsmarginen blir mindre i stedet for større.

Gode råd til vinterpadling

 

Jeg sitter i kajakken min, er tørr, lykkelig og varm. Cockpiten er lun og jeg har det komfortabelt. Vinterpadling er herlig. Det er den optimale kombinasjonen av absolutt fred, absolutt lykke og absolutt adrenalin. Fred, fordi du er helt alene på havet. Lykke, fordi det knapt finnes bedre måter å nyte naturen på. Adrenalin, fordi det er kaldt og konsekvensene av et eventuelt velt er skremmende.

 

Mens jeg nyter min egen lykke så tenker jeg; hvorfor er jeg alene på havet i dag? Om sommeren ville jeg møtt minst ti andre kajakkentusiaster og et hav av støyende fritidsbåter. Om vinteren, når det er høytrykk, er det som regel helt stille og perfekt padlevær! Men hvorfor er jeg likevel alene? Jo, jeg tror det må være frykt. Frykt for det kalde vannet, frykt for konsekvensene av et velt.

 

Vinterpadling kan du enkelt gjøre til noe trygt, vi unner alle å få oppleve dette. Her er noe gode tips til sikker padling i vinterhalvåret:

  • Bruk hel tørrdrakt, det er det eneste som duger dersom man skulle gå rundt.
  • Under tørrdrakten har du alltid ull om vinteren (holder nemlig på varmen selv om du skulle bli våt). Er det kaldere 7-10 minus ville vi i tillegg hatt på en helsuite i fleece.
  • På hodet har du en god lue, eventuelt en neopren hette med lue oppå.
  • Hendende er utsatt, så her vil vi anbefale gode tykke neopren votter m/muffe rundt åregrepet. Har du ikke det, så kan du også bruke en kraftig vanntett overtrekksvott over dine vanlige padlehansker.
  • På føttene har du gode neopren padlesko, og selvfølgelig tykke ullsokker under tørrdrakten.
  • Ha med litt ekstra tørre varme klær i en vanntett pakksekk. En termos med noe varmt er heller ikke å forakte.
  • Vi teiper også fast to rustfrie Mora-kniver til dekksriggen for å kunne dra seg frem dersom vi kommer til is.

 

Du er sikkert ikke helt overbevist enda. Da har vi ett siste tips til deg:

  • Ta på deg tørrdrakten, vass ut i vannet og legg deg ned – kjenn at det fungerer. Du flyter og det kalde vannet vil omslutte deg. Men du blir ikke våt og ikke kald, og du vil forstå hva du går til dersom du skulle gå rundt.

 

Generelt om padling fra Hekta På Tur:

Bruk alltid redningsvest og spruttrekk. Ha med nødvendig sikkerhetsutstyr som øsekar, svamp, pumpe og ekstra åre. Bruk lanterne ved nattpadling. Ta våttkort, og tren på kameratredning, selvredning og teknikk. Kryss ikke store åpne havstrekk alene og hver bevist på ditt eget kompetansenivå – legg ruten deretter. Bruk en kajakk som passer ditt nivå.

 

 

Vintertur med komplikasjoner

Det finnes ikke dårlig vær – bare dårlig klær! Jeg gikk og tenkte på dette utsagnet mens en kamerat og jeg slepte hver vår kajakk etter oss på isen utenfor Lillesand i ufyselige værforhold. Jeg var sant og si ikke sikker på om jeg var enig.

 

 

Vinterpadling kan være fint.

 

Vi hadde tenkt oss på noen dagers padletur fra Sørlandsbyen sist vinter, men forholdene var altså heller miserable. Isen lå tykk så langt vi kunne se, men det var ikke så langt – fordi tåka gjorde at sikten var elendig. I tillegg var det et par varmegrader og regn. All fornuft tilsa at det ikke var noe poeng å dra på padletur. Men er du padlefrelst så er du padlefrelst! – Liker du å padle hele året må du finne deg i å fryse litt på fingrene, sa kameraten min. Vi hadde dessuten kjørt temmelig langt for å få til denne padleturen, så det kom ikke på tale å snu – uansett håpløst vær (i hvert fall nesten). Vi spente derfor på oss skiene og la i vei utover fjorden med kajakkene på slep for å finne åpent vann vi kunne begynne å bruke dem i.

 

Det var imidlertid lettere sagt enn gjort – skiføret var temmelig håpløst det også. Kombinasjonen regnvær og havis gjør gjerne noe med snødekket. Vi vasset mer enn vi gled og fremdriften var elendig, men forsøke skulle vi i hvert fall. Dessuten var det første gang vi gikk i tørrdrakt på ski – det holdt oss i hvert fall sånn noenlunde tørre – i hvert fall utenfra. På innsiden derimot var det vått – av svette. På plussiden kunne vi imidlertid anføre at vi ikke frøs på fingrene. Det var imidlertid det eneste vi kunne skrive på den kontoen. Første dags forsøk endte etter noen kilometer på en hytte i skjærgården hvor vi fyrte i ovnen, tørket tøy og ventet på bedre forhold.

 

 

På slike dager er det bare å nyte stillheten og naturen.

 

Neste dag hadde det sluttet å regne, men tåka hadde utviklet seg til det verre – til grautskodde. Vi spente likevel på oss skiene og bestemte oss for å gjøre et nytt forsøk. Nå var det bare noen hundre meter ut til iskanten, og padlingen ventet. Etter en times tid med vassing i stadig dypere sørpe kunne vi fastslå at det ikke lenger var grunnlag for skigåing. Derimot var det såpas mye vann at padling virket som en bedre måte å komme seg fremover på. Vi kom oss, med litt slit, i kajakkene og la utpå. Først i sørpe og så etter hvert i mer åpent vann.

 

De som har prøvd seg på padling under slike forhold vet at når man endelig kommer seg i kajakken og padler i vei, puster man lettet ut og ser med ett lysere på fremtiden. Vi fikk et kvarters tid med rimelig greie forhold. Riktignok var det grautskodde, og yren hadde utviklet seg til regnvær, men vi fløt i det minste, og det var mulig å padle. Optimismen steg i laget, og optimisme er et bra karaktertrekk nesten uansett for turfolk. For folk som prøver å padle i is er det nærmest en forutsetning.

 

 

Det ble verre etter hvert.

 

Å padle i den grå-hvite issørpa i fjorden utenfor Lillesand ga derfor lite grunnlag for bekymringer – og gikk da også ganske greit en stund. Fjorden var delvis dekket av små isklumper, de fleste ikke større enn en tennisball, men kajakkene skar seg ganske greit gjennom. Etter hvert begynte imidlertid isklumpene å bli mindre, men henge mer sammen, slik at det minnet mer og mer om ”slush”, eller hva nå ungene kaller den fargerike isdrikken de kjøper på bensinstasjoner sommerstid. Riktig nok var denne slushen grå-hvit, men av konsistens ble den mer og mer lik.

 

I begynnelsen var det i grunnen ganske greit å padle i dette også, faktisk ganske morsomt. Men snart begynte det å gå saktere – atskillig saktere. Etter som slushen gradvis ble tykkere lignet den mer og mer på havregrøt, om enn en iskald sådan. Fremdriften stoppet gradvis opp. Vi vurderte snart å snu – vi gjorde faktisk det. Å bli sittende fast i issørpe utenfor Lillesand en råkald dag i januar virket som en heller dårlig fremtidsutsikt.

 

Men som gode nordmenn hadde vi fjellregelen om at ”det ikke er noen skam å snu – bare litt flaut” i ryggmargen – og fortsatte. Det blinket dessuten i åpent vann bare et par hundre meter lenger borte i fjorden og vi mente at bare vi kom oss dit ville forholdene for vinterpadling bli mye lettere. Vi bestemte oss for å prøve å fortsette litt til. Vi hev oss på årene og tvang oss frem i en stadig mer tyktflytende isgrøt. De siste meterne frem til åpent vann var det så vidt kajakkene gled fremover, men bare noen meter igjen nå!

 

Dunk! Dunk? Vi møtte det åpne vannstykket med et smell. Det som selv på noen meters avstand, men riktig nok i tåke, så ut som åpent vann var ikke det, men speilblank is. Og det viste seg raskt at den var for tykk til å bryte seg gjennom med en kajakk og for tynn til å bære en voksen kar. Nå satt vi i det!

 

Å snu kajakken i den tykke isgrøten var temmelig håpløst. Å padle baklengs i det ikke-eksisterende åpne kjølvannet – likeså. Vi satt nesten bom fast! Hva gjør vi så? Vi bakset og slet en stund for likevel å prøve å snu kajakkene og ta oss tilbake samme vei vi var kommet – men det var helt håpløst. Isgrøten nesten limte oss fast.  Det ble etter hvert rimelig klart at den eneste muligheten som gjenstod var å komme oss opp på den isdekte flaten og få snudd kajakkene der. Det var imidlertid også lettere sagt enn gjort. Å gå ut av kajakken for å løfte den opp på isen var ikke å tenke på. Det tynne isdekket ville ikke holde en mann, og å havne i issørpa selv om vi hadde tørrdrakter ville sannsynligvis være livsfarlig.

 

 

Triste padleforhold.

 

Redningen ble ispiggene jeg alltid har med meg i kajakken når jeg padler på den tiden av året fjorden delvis er dekket av is. De har jeg fått bruk for mange ganger til å komme meg opp på isflak for å ta en pause. Nå brukte jeg dem til å dra både meg og farkosten opp på flaket. Å gå ut av kajakken turte jeg ikke fordi det knaket faretruende etter som den kom opp på isen. Heldigvis holdt isflaket – i hvert fall så lenge jeg satt i kajakken. Det var da endelig bra.

 

Når jeg hadde fått hele farkosten opp på isen brukte jeg ispiggene til å svinge kajakken rundt – det gikk også rimelig greit. Hurra! Så kunne jeg igjen sette kursen ut i issørpa. Planen fungerte. Når baugen på kajakken pekte riktig retning viste det seg at det igjen var mulig å få litt fremdrift og kare seg ut av den håpløse situasjonen vi hadde satt oss selv i. Jeg festet ispiggene i enden av lina jeg har med meg i kajakken og kastet dem bort til kameraten min. Han satt like fast som jeg hadde gjort noen meter lenger bort, men gjentok operasjonen. Et kvarters tid senere var vi begge igjen ute i mer åpent farvann og kunne puste lettet ut.

 

I hvert fall for en stund. Fem hundre meter lenger ute i fjorden begynte det igjen å tette seg til. Litt klokere av skade valgte vi å snu med en gang og isteden bakse oss tilbake til øya vi kom fra. Vi tok en ny natt i hytta, tørket tøyet på nytt og så an forholdene. Neste dag var de om mulig enda mer nitriste – og vi dro hjem.

 

 

Dette er ikke forhold å trakte etter.

 

 

Vinterpadling kan være fint

Å feilberegne isforholdene under padling kan bli fatalt. Men heldigvis er lykken oftest bedre enn forstanden. Vanligvis er imidlertid vinterpadling en ufarlig og flott opplevelse!

Alt for mange padlere legger kajakken i garasjen om vinteren og har ikke oppdaget at denne tiden av året kanskje har bedre forhold enn noen annen. Ofte byr vinteren på lange perioder med blikkstille vann, og kysten er nesten fri for bråkete og bølgeskapende motorbåter. Med moderne tørrdrakter er heller ikke vinterpadling noen kald opplevelse, snarere tvert i mot. Vanlig redningsutstyr samt kasteline og ispigger kan dessuten gjøre vinterpadlingen til en trygg opplevelse – om man altså bare bruker hodet og velger tur etter evne.

Heilårspadling åleine

Ei havørn står på ein topp og skuar utover. Når eg kjem for nær, breier den vengene ut og flaksar vekk. Ikkje noko bilete av ørna i dag heller..Vinterpadling. Ei fantastisk tid å padle på. Du har nesten heile havet for deg sjølv. Ro og fred i sjela. Einaste lyden er dråpane frå åra.

 

 

Om du er tidleg oppe, kan du få med deg fine soloppgangar.

 

Om vinteren er det også mykje lettare å kome i kontakt med fugle- og dyrelivet langs kysten vår, og særleg om du padlar åleine. I mine padleområde er det vanleg å sjå oter, sel, nise og ei rekkje ulike fugleartar. Å sjå havørn, er ei spesiell oppleving. Viss du er særs heldig, kan du også møte på kval. Frå 15.oktober til 15. april, treng du ikkje unngå fuglereservata. Det er fri ferdsel i denne perioden.

 

Nokre vil påstå at det å padle åleine om vinteren, er risikofylt. Men det å padle åleine eller saman med andre, er eigentleg to ganske ulike ting. Når du er saman med andre, er det fleire som er med på å ta avgjerslene. Om du skulle ha bruk for det, er det andre der og reddar deg. Dette gjer at du tek meir sjansar. Du kastar deg frampå, får nye erfaringar og tør meir.

 

 

Fyra kan vere til god hjelp viss du må navigere i mørkret.

 

Når du er åleine, er det berre deg sjølv og dine eigne vurderingar. Du tek mindre sjansar, men du er også åleine om alle avgjerslene. Du gjer ikkje noko du er usikker på. Difor meiner eg at det å padle åleine, er minst like trygt som å padle saman med andre. Men det er viktig å vere godt kjend med deg sjølv som menneske og padlar.

 

 

Om du er i ukjende område, er kart og kompass viktig.

 

Ein ting som i alle fall er tryggare om vinteren, er båttrafikken. Det er stort sett rutegåande båtar som er ute på sjøen i denne årstida. Og dei få fritidsbåtane du møter, har eit kompetent mannskap. Då er eg meir skeptisk til raske båtar med høg partyfaktor og baugen til vers, som du kan møte om sommaren..

 

Klede

Det er nokre ting du bør tenkje på når du skal padle gjennom heile året. Gode klede og riktig utstyr. Tørrdrakt med hette er absolutt det beste. Men ei våtdrakt er også ei grei løysing. Utan våtdrakt eller tørrdrakt ligg du ikkje lenge i sjøen, før du vert så nedkjølt at du ikkje kan gjere noko. Under tørrdrakta er det fleire lag med kle som er best. Ull inst mot kroppen, fleece ytst.

 

Ofte er dette nok, men om det er skikkeleg kaldt, kan ein ta på fleire lag med ull. Det er viktig å ikkje vere altfor tjukt kledd, sidan dette kan hemme rørslene når du skal padle. Ei vindtett lue er også viktig. Det største varmetapet, skjer gjennom hovudet. Ei god fleecelue fungerer fint. Når eg padlar vinterstid, brukar eg muffar på årene. På kalde dagar, kan det vere fint med hanskar eller vottar i tillegg til muffene. Men når det gjeld hendene, er vi veldig ulike. Nokon frys lett, andre nesten aldri.

 

 

Ei tjukk jakke er godt å ha i pausane.

 

Det er to faktorar ein skal tenkje på når ein padlar heile året: lufttemperatur og vasstemperatur. Det er viktig å kle seg rett i høve til begge. Når det gjeld vind, er det verd å merke seg at ein minus i lufta, kjennast som sju minus mot kroppen, i laber bris. Endå kaldare om du er fuktig. Særleg vind frå nord og aust, kjølar kroppen raskt ned i mine trakter. Vind som kjem ned frå fjella er jamn og iskald, og kan bli ganske sterk om vinteren.

 

Når det gjeld vasstemperatur, må du hugse at den kaldaste perioden er om våren. Difor bør du ikkje leggje tørrdrakta på hylla før sommaren nærmar seg. Til padling utaskjers, har eg også med ein tjukk dunjakke. Den er så stor at eg kan ha den på utanpå tørrdrakta når eg tek pausar. Ein fjellduk kan også vere eit godt alternativ.

 

Utstyr

Ein god vest og eit tett spruttrekk er sjølvsagt, same kor tid på året ein padlar. Men det er særleg viktig når det er kaldt i vatnet. Det er ikkje så moro å sitje i cockpiten fullt i kaldt vatn viss det er hol i trekket. Om du er trygg på rulla, er eit stramt neoprentrekk det aller beste. Elles kan ein bruke eit nylontrekk. Desse er enklare å få av, men ikkje like tette. Årer av god kvalitet må ein ha. Ei reserveåre på framdekket er også fornuftig, spesielt til heilårspadling.

 

Sidan det er færre båtar ute om vinteren, er det også mindre sjanse for å bli oppdaga av andre. Litt kjedeleg å bli sitjande lenge på ein holme med øydelagd åre. I tillegg kan det vere svært kaldt å vente på hjelp. Pumpe og årepose er også lurt å ta med på tur.

 

 

VHF  er lurt å ta med om du skal utaskjers.

 

På lengre turar, tek eg alltid med ”langtursekken” min. Denne inneheld diverse reparasjonsutstyr; litt tau, streng og gaffatape. Den inneheld også ein kniv og noko verktøy. Dette kan du få bruk for viss ror eller senkekjøl treng reparasjon, du får hol i tørrdrakta eller kajakk, eller viss du misser ei luke. Du kan også oppleve at ei fotstøtte løsner eller setet treng å festast. I denne sekken har eg også med førstehjelpsutstyr, ein varmefrakk, ekstra lue, sokkar, vottar, ekstra lys og batteri. Litt naudproviant og eit sitjeunderlag er også lurt å ha med.

 

 

Muffar er min favoritt om vinteren.

 

Går turen føre seg i ukjend landskap, er kart og kompass også på sin plass. Eit kart inneheld mykje informasjon som vi som padlarar kan få bruk for. Til dømes landingsforhold, teltstader og kvar det er tilgong på ferskvatn. Du finn også fram til tettstader, der du kan få hjelp om du treng det. Kompasset brukar du til å setje ut kursar, og til å halde kursen. Kompass montert framme på kajakken er også nyttig. Då slepp du å finne fram kompasset kvar gong du skal kontrollere kursen din. I tillegg fungerar kompasset du har montert på kajakken, uavhengig av krenginga til kajakken. I dårleg sikt, som til dømes tåke, er det fornuftig å setje kompasskursen, medan du endå ser landskapet. Eit alternativ til kart, er GPS. Men hugs at elektriske apparat kan svikte. Difor bør alltid kart og kompass vere med på tur i ukjend farvatn.

 

 

Lys på vesten er viktig!

 

Eit fotoapparat er jo ikkje akkurat ein nødvendig ting å ha med, men det er greitt å kunne dokumentere turar ein har hatt. Om du er heldig får du teke gode bilete av dyr og fuglar, og du tek vare på minna dine frå turen.

 

Kommunikasjon

Når ein padlar åleine, er det spesielt viktig med godt kommunikasjonsutstyr. Ein fullt opplada mobil, er eit minimum. Denne bør helst vere vasstett. Viss ikkje, må den vere i ein vasstett pose. Mobilen bør vere i vesten, slik at du får tak i den viss du og kajakken skil lag. Når turen går utaskjers over ei lengre periode, kan det vere greitt å ha med VHF- radio i tillegg. Denne har den fordelen at du også kan nå andre sjøfarande. Og om det er ein krisesituasjon, er det mogleg å nå kyststasjonane heile døgnet. Du får også dei siste vêrmeldingane kvar tredje time.

 

Skal du bruke VHF, treng du å ta radiosertifikat hos Telenor. Når du har med både mobil og VHF, er du godt sikra. Du bør likevel vere merksam på at det ikkje er dekning alle stader langs kysten vår. Dette gjeld både mobil og VHF. Skal du på langtur utaskjers, kan det difor vere fornuftig å ta med seg naudrakettar og naudlys i tillegg.

 

Mat og drikke

For å ha det triveleg på tur, bør ein ta med kokeapparat og matvarer, også på korte turar. Det er ikkje alltid så mykje som skal til, men det gjer at turen får ein heilt anna kvalitet. Å lage mat ute om vinteren, er verkeleg kos. Om du ikkje har med kokeutstyr, bør du ha med deg ei niste på langtur i tillegg til drikke. Om vinteren tek eg alltid med varm drikke i termosen.

 

Eg tenkjer på varm, søt drikke, som førstehjelpsutstyr. For ein sterkt nedkjøla padlar, kan dette vere nok for å overleve i ei krisesituasjon. Søt saft, te eller kakao er svært godt eigna for å få varmen i seg. Det gir også energi til vidare padling. Litt sjokolade og kjeks er også fint å ha med. Dette bør vere lett å få tak i, om du treng energi raskt.

 

Eigenredning

Når du skal padle åleine om vinteren, må du ha ei eigenredning som sit godt. Det er eigentleg det same kva slags metode du brukar. Men den må øvast på, slik at du ikkje treng å tenkje på kva du skal gjere, når du verkeleg treng den. Den desidert beste redninga, er å lære rulla. Då får kroppen minimal kontakt med det kalde vatnet.

 

 

Når du skal padle åleine om vinteren, er det fornuftig å trene eigenredning ofte.

 

Om du av ein eller annan grunn må ut av kajakken, er ”re- entre og rulle”, det beste valet. Då stikk du beina inn i cockpiten, og rullar deg opp. Dette er også ein ganske kjapp metode, men du må pumpe ut vatnet etterpå. Ein annan redning, er den såkalla ”cowboy- redninga” Då tømmer du kajakken med å heve baugen opp, får deretter overkroppen opp på bakdekket, og dreg deg framover med lågt tyngdepunkt. Når rumpa er over cockpitopninga, sett du deg nedi setet.

 

Den enklaste redninga for nybyrjarar, er åreposeredninga. Då brukar du åreposen som flottør på eine padlebladet, og kjem deg opp på den sida støtta er. Sjølv padla eg i tre år, også om vinteren, med åreposeredninga som den einaste redninga eg kunne. Men den øvde eg så mykje på, slik at den sat svært godt.

 

Etter ein tur, er det fornuftig å øve litt eigenredning før ein går til land. Og du bør trene under alle forhold, også om vinteren. Då får du ein sikrare eigenredning, og du unngår å bli overraska over kor kaldt det er når det blir alvor.

 

Andre moment

Du bør alltid sjekke vêrvarslinga på førehand når du skal padle åleine. Om du vel å padle i kuling eller ikkje, kjem an på kva forhold du kjenner deg komfortabel i. Det er ikkje farleg å padle i kuling viss du tek dine førehandsreglar. Men du bør unngå å padle åleine der det er sterk frålandsvind. Poenget er at du må vere klar til å hanskast med dei vêrtypane du kan møte.

 

Tett snødrev og tåke kan vere minst like vanskeleg som sterk vind. Det å ”lese vêret” er også viktig kunnskap. Ser du at det svartnar til i horisonten, bør du vite at det er eit tett snøver som kjem. Som padlar må ein også hugse på at ein er lite synleg for andre på sjøen, og særleg når sikta er redusert.

 

 

Her var vi eit stykke til havs. Vi brukte sitjeunderlag og gaffatape for å tette holet, etter at luka forsvann.

 

Nokre gonger kan forholda forandre seg radikalt undervegs på turen. Eg har opplevd at eg har padla utover  på stille sjø, og kome att med bølgjer på ein meter. Det skal ikkje vere nødvendig å bli ”overraska” av dårleg ver. Dette er noko du må ta med i berekninga. Ver og vind kan forandre seg raskt på sjøen.

Viss du må krysse båtleia, bør du gjere det raskt og effektivt. Det er ikkje i desse områda du bør stoppe opp for å ta bilete eller lange pausar. Du bør også halde deg i nærleiken av land. Det er her du ser det meste av interesse. Du held deg unna den verste båttrafikken, og du har i tillegg kortare veg å symje til land, viss du må det. Ein annan ting du bør gjere når du padlar åleine, er å seie i frå kor du har tenkt deg, og kor lenge du blir borte.

 

Når du skal ta pausar om vinteren, bør du finne stader som ligg i le for vinden. Om du brukar litt tid på det, vil du nesten alltid finne ei lun vik. Det er ofte i løpet av pausane du vert kald. Difor kan kanskje korte pausar, sitjande i kajakken, vere eit godt alternativ til lange pausar på land. Om du har alt du treng av mat og drikke i dagsluka, får du lett tak i det ute på sjøen.

 

Om vinteren, kan is på sjøen vere eit problem. Dersom islaget er tynt, vil det bli minimalt med skade på kajakken. Viss det er tjukt, bør du unngå å bruke kajakken som isbrytar. Då kan den få skadar i baugen.

 

Padlar du i den mørke årstida, må du ha lys på vesten. Særleg om hausten, blir ein overraska over kor fort det vert mørkt.  I tillegg kan også eit ekstra lys på kajakken og refleks på åra og kajakken, vere smart. Når det vert mørkt, kan du bruke fyra langs kysten til å navigere etter. Informasjon om dei ulike fyra, finn du i sjøkartet.

 

 

Avslutning

Sjølv om du har med deg all verdas utstyr på heilårspadling, er det to ting som er viktigast. Vurdering av sikkerheit, og det å vere førebudd om noko skulle skje. Risiko og konsekvens. Det handlar om å unngå farlege situasjonar, gjere rette val. Minimere risikoen. Viss ei rute verkar vanskeleg, vel ei anna rute eller ta ein pause til veret roar seg.

 

Nokre gongar må vi som padlarar tenkje som ein seglbåtskippar som ikkje alltid kan ta den strakaste vegen. Vi må kanskje ta ein omveg for å unngå den verste båttrafikken, dei verste bølgjene eller den verste vinden. Og om uhellet likevel skulle vere ute, og sjølvredning av ein eller annan grunn sviktar, må ein vere kledd for å klare seg i kaldt vatn ei stund.

 

Viss du tenkjer på alt dette, vil du få mange fine turar heile året. Også midt på vinteren. Mange vel å leggje bort kajakken om hausten, men det er ikkje nødvendig om du har passande utstyr og god vurderingsevne.  Etter mi meining, er vinteren den finaste tida å padle på.

 

 

 

Hypotermi

Vis respekt for ver og vind. Ein fare med vinterpadling, er hypotermi (nedkjøling). Viss du opplever sterk vind og det er kaldt, og du i tillegg er våt, er dette ein reell fare. Dersom du ikkje kjenner deg klar for heilårspadling åleine, bør du bli aktiv i ein padleklubb. Då får du lære av padlarar som har meir erfaring enn deg sjølv. Eg vil også tilrå å ta kurs etter kursstigen til Norges padleforbund. Du møter mange trivelege menneske og du lærer mykje av kompetente instruktørar. Gode videoar av dei ulike eigenredningane finn du på: www.kajakk1.no