Lofoten: Drømmetur i eksponert farvann!

Helge Rønnes bor i Orkanger og er med i kajakkgruppen til Orkla Fjellsportklubb. -Etterhvert hadde det grodd det frem en tanke at kanskje en dag i fremtiden, etter litt mer erfaring i kajakken, så kunne det på noen gode dager la seg gjøre å padle til Værøy, starter Helge. Om høsten begynte jeg med detaljert tenking på utstyr, kart, ruter og jeg studerte Den Norske Los. Jeg forsto ganske snart at dette var et prosjekt jeg ikke burde gjøre alene. Jeg har padlet de fleste av mine turer alene så det var jeg vant med, men litt fornuft snek seg inn en plass rundt denne turen!

Avreise fra Moskenes.
Avreise fra Moskenes.

Gruppe på 6 padlere
Jeg la ut en liten notis om dette Lofoten-prosjektet på en kajakkside jeg har på Facebook, «Kajakkturer her å dær», om det var noen som kunne tenke seg å bli med på dette prosjektet.

Første padletak mot drømmen.
Første padletak mot drømmen.

Og det var det! Etter svar fra 13-14 interesserte tok jeg bort notisen og vi ble til slutt en gruppe på seks padlere, som trente og forberedte oss frem mot datoen vi hadde satt for avreise.Jeg følte litt på ansvaret med dette og vi klarerte oss imellom at med et slikt opplegg så var vi ikke sterkere enn den svakeste i gruppa. Vi hadde ingen guider som kunne steppe inn hvis vi fikk problemer, og vi måtte stole på oss selv og at været var på vår side. Da var vi enig om at dette skulle gå greit. Siden vi alle var kurset godt opp i NPF-systemet så var sikkerhet prioritet en. Vi måtte gjøre alt etter boka, slik at hvis noe skulle gå galt så var det av årsak som vi ikke var herre over der og da.

Så startet Lofoteventyret!
Planen var å starte en mandag helt i slutten av juni. Den første etappen var fra Å og sørover til Lofotodden. At vi ikke la starten til fellesferien var delvis bevisst med tanke på ferjekøer fra Bodø, og det å være litt unna den verste folkemengden. Vi bestemte å følge med på værmelding den siste uka før start for å få et værvindu å forholde oss til, og det skulle vise seg at det på mandag ble meldt en del vind. Siden vi hadde satt en vindgrense på 6 sekundmeter, så bestemte vi oss for å utsette første etappe til onsdag.
Onsdag kom alle padlerne over til Moskenes og vi fant et egnet sted for utsett av kajakkene. Valget falt på tettstedet Å mellom noen rorbuer, mest med tanke på å få parkert biler på offentlig gratis parkering der.

Fra Å til Lofotodden (Tuv)
Utsett av kajakker ble på onsdag kveld nærmere klokken 20. Målet var Helle på Lofotodden, som er rundt 16 kilometer fra Å. Vi merket at det fortsatt var en del vind inn fra vest-nordvest da vi padlet mot odden, og etter å ha padlet nesten frem så vurderte vi det slik at teltene ville få hard medfart på den planlagte teltplassen på Lofotodden. Valget ble å padle tilbake et par kilometer, til stedet Tuv, for å etablere leir der istedefor. Landingen der bestod av store steiner, så det ble en jobb med å lande kajakkene sikkert og få utstyret opp til teltplassen.

Værfast på Tuv
På Tuv ble vi liggende hele torsdag. Det blåste skikkelig, men meldingene tegnet opp et fint værvindu fra fredag, og vi hadde derfor stor tro på at kryssing over Moskenesstraumen ville bli mulig på fredag formiddag. Det å krysse denne strømmen har vært den store stygge ulven når det gjelder padleruten vår. Vi var også veldig fokusert på dette når det gjaldt tidspunkt for kryssing. Det verserer flere muligheter for kryssing, men mye spiller inn. Rådet vi fikk fra folk som har krysset tidligere, var å krysse halvannen time før høyvann Bodø, men også tre timer etter høyvann.

Dette er strekket over Moskenesstrømmen mot Mosken, som man må time utifra stømforholdene.

Den Norske Los versus Barentswatch
Vi hadde Den Norske Los som en fasit når det gjaldt strømforholdene, da de ville endre seg etter tidevannet. Det er en grei hovedregel, men både vindretning og vindstyrke vil spille inn når dette mikses med tidevannet. Vi planla både ut fra Den Norske Los og fra Barentswatch sitt strømkart. Vi ble litt forvirret der, da disse viste forskjellige strømforhold til samme tid. Etter en del undersøkelser ble vi rådet til å følge Den Norske Los. Da ble kryssing over Moskenesstraumen satt til 1,5 time før høyvann Bodø.

 

Kryssing Moskenesstrømmen: Strømkart over kryssingen vår over Moskenesstrømmen.
Kryssingsled 1,5 time før høyvann: Strømkart over Moskenesstrømmen med vår kryssing markert med rød pil.

Til Værøy via Mosken
Vi krysset da fra østsiden av Reidsundet på Helle med direkte peiling mot Tjeldholmen, mellom Lofotodden og Mosken. Da ville vi unngå «strindene», som ligger både øst og vest for ruten. Vi hadde fine forhold med nesten blank sjø da vi startet kryssingen, men vi merket fort noe urolig sjø ganske kjapt etter start, med knappe en meter bølger noen områder, og strømvirvler som kastet litt på kajakkene, men uten at det oppsto problemer på noen måte. Den Norske Los viser at det er sterkere strøm akkurat der vi opplevde det, og med motkommende bølger fra vest er det naturlig at sjøen reiser seg litt.

Etter en liten stopp ved Tjeldholmen fortsatte vi mot Mosken. Noen små «strinder» var det også på den strekningen, men ikke noe det ble problemer av. Vi bestemte for en liten landkjenning på Mosken og satte kursen mot Hanslistranden, som virkelig er en «sydenstrand». Noen nevnte Kroatia da vi gikk i land der. Det ble tid for lunsj og en god strekk der med litt utforsking av området.

Mosken.
Vi gikk i land på stilige Mosken!
 Hanslistranden
Hanslistranden på Mosken er fantastisk!

Vi fortsatte videre mot Værøy i et nydelig landskap med mektige Mosken bak og spennende Værøy foran oss. Nordlandsflaget mellom Mosken og Værøy er veldig grunn, og vi vil tro at med rett vestavær så vil det bygge seg opp skikkelig sjø over dette området. For vår del var det blank sjø da vi ankom stranden på Nordlandet, rett nedenfor prestegården. Siden Gerdine i gruppen hadde bekjentskap på Værøy, ble vi møtt av Arild som kjørte oss til Lofoten Værøy brygge for en bedre middag.

Girlpower på Værøy.
Girlpower på Værøy!

Camp Eidvika
Etter det var det retur til kajakkene og svette tørrdrakter for siste etappe ned til camp på Eidvika lenger ned på Nordlandet. Dette er en meget fin plass å campe, og vi hadde panoramautsikt til midnattsol. Og sannelig ble vi bønnhørt etter å ha snakket om det, ved at to spekkhoggere passerte like utenfor der vi var. Det ble en flott kveld ut i de sene nattetimer med mye god prat og planlegging for neste dags kryssing av Røsthavet.

Lørdag morgen ble en fortsettelse av det gode været vi hadde dagen før. Etter en god frokost ble avreise satt til rundt klokken elleve. Vi mente vi hadde god tid på den 2,6 mil lange kryssingen over til Røst. Det skulle vise seg at vi tok litt lett på denne, siden det var meldt lite vind. Vi gikk derfor ikke særlig dypt inn i materien på strømretning/tidevann.

Etter å ha meldt fra til kystradio om at seks padlere var klar for kryssing Røst havet ble vi ønsket god tur. Kystradioen er virkelig en ekstra trygghet da de følger deg og kaller opp for å høre om vi er fremme i god behold. For de som ikke har VHF eller føler det er en litt høy terskel for å bruke, så er det helt ok å ringe dem opp på nummer 120 for å gi samme beskjed. I andre enden sitter det trivelige folk som gjør en glimrende jobb. I alle fall ga vi beskjed om at vi regnet med å bruke rundt 4-5 timer på kryssingen, og at vi ville melde fra når vi var over.

Camp på Værøy: Eidvika ligger lenger nede på Nordlandet. Dette er en meget fin plass å campe, og vi hadde panoramautsikt til midnattsol.
Camp på Værøy: Eidvika ligger lenger nede på Nordlandet. Dette er en meget fin plass å campe, og vi hadde panoramautsikt til midnattsol!

Fra Værøy til Røst
Kryssingen startet i flott sommervær. Med Stavøya og Vedøya som mål der ute var det bare å legge i vei. Selve Røstlandet var ikke å se enda. Vi mente vi hadde godt driv i padlingen. Ut fra erfaring med den innsatsen vi la i padlingen, burde vi holde en fart på 6-7 km/t. Da det kom diverse meldinger fra Eirin om at vi lå i gjennomsnitt på rundt 4 km/t, skjønte vi at kryssingen kom til å ta lengre tid enn beregnet. Vi hadde 1.5-2 meter høye havdønninger rullende fra nordøst, på skrå bak oss, så vi trodde vi fikk hjelp av det. Men, det skulle vise seg at vi hadde en ganske sterk strøm imot, som forklarte den lave farten.

Lunsj mellom Værøy og Røst.
Matpause i flåte mellom Værøy og Røst. Nydelige forhold, men merkbar strøm i mot!

7 timers kryssing!
Da vi tok 20 minutters pause i flåte halvveis, kunne vi i ettertid se på GPS-sporet at vi drev fort tilbake mot start. Men etter nesten syv timer i kajakken og med klokken som nærmet seg 19, nådde vi de første holmene på Røst. Det var en god følelse når vi skjønte at hovedmålet for turen var nådd.
Siden kryssingen tok lengre tid enn beregnet ble vi oppkalt både over VHF og oppringt fra Kystradioen, som ville forsikre seg om at vi hadde kommet oss vel over. Etter en hyggelig prat padlet vi inn mellom skjærene på Røstlandet mot havnen. En smart sjel i gruppen nevnte noe om rorbu, en god middag med «noko attå». Etter noen telefoner til alternative plasser fikk vi plass til alle på Røst Bryggehotell.

Ankomst Røst.
Vi ankommer Røst!

Ekstraservice fra kokken!
Jeg må bare innrømme at jeg ikke ble veldig lei meg for ikke å få varme en boks med Joika kake og potetmos, og å krype inn i et halvbløtt telt. Kokken på Røst Bryggehotell var egentlig i gang med å avslutte matservering for kvelden, men sa seg villig til å stå litt lenger. Så etter å ha fått oss en god dusj, god mat, klappet oss selv på ryggen, godt fornøyd med dagen, var det godt å krype ned i en god seng.

Værøy-Røst: Du skal ha et bra værvindu for å krysse Røsthavet
Værøy-Røst: Du skal ha et bra værvindu for å krysse Røsthavet!

Dessertturen til Skomvær!
Vi har hele tiden kalt turen «Moskenes til Røst i kajakk». Dette å komme til Røst var hovedmålet. Jeg selv og ganske sikkert de andre visste jo selvsagt at det fantes en plass 15 kilometer lenger ut – Skomvær Fyr. Etter å ha studert Yr.no på kvelden før så det ut til at lykken skulle stå oss bi for en tur ut dit. Det ble meldt om sol og lite vind først på dagen søndag, med økende vind på ettermiddagen. Etter en tidlig frokost sjøsatte vi i ni-tiden ut fra brygge til hotellet.

Det ble en fantastisk tur utover til Skomvær i et magisk landskap hvor Vedøya, Storfjellet, Ellevsnyken, Trenyken og Hernyken ble passert i strålende solskinn, før vi padlet inn i den naturlige havnen på Skomvær. Ute på Skomvær ble vi møtt av en fin gjeng som ga oss omvisning i fyret, stekte vafler og kaffe. Vi ble også med på en runde yoga, som ikke er å forakte for en padler.

Etter et par timer ute på Skomvær sa vi farvel til for denne gang og kurset mot Røst igjen. Som meldt tok vinden seg opp på tilbaketuren. Men vi ønsket den velkommen, for nå hadde vi virkelig realisert det vi hadde planlagt i et år, og det ble en kosetur tilbake til Røst. Etter en god middag på Bryggehotellet og en guidet busstur rundt på Røst var det bare å ta kajakkene under armen og luffe ned til ferjeleiet for å ta ferjen tilbake til Værøy Der ble vi i to dager med flere spennende fjellturer og padleturer. Men det er en annen historie.

Skomvær Fyr.
Skomvær Fyr.

Ettertanke

Under planleggingen av denne turen prøvde jeg å finne ut om noen hadde gjort denne før. Jann Engstad gjorde turen til Røst for noen år siden, og har skrevet boken «The Lofoten Island», der det blir forklart hvordan de padlet denne ruten. Ellers så vil jeg tro at flere har tatt denne turen uten at det har blitt publisert noen steder. Jeg vil nok si at en slik ekspedisjon krever at en har noen års erfaring i kajakk, og at man har kjennskap til å tyde Den Norske Los og har forståelse for at visse værtyper i disse områdene gjør det farlig å ferdes i kajakk. Alle kjenner til Moskenesstraumen som en farlig kryssing, noe det absolutt vil være med de rette værforholdene. Det samme gjelder for Nordflaget mellom Mosken og Værøy. Røsthavet kan slå om og bli stygg som andre havstrekninger.

Om man tenker å ta turen er det bra å ha en værvindu på fire-fem dager. Vi satte grensen for et slikt vindu til maks vind på 6 m/s. Det er også viktig å ha god kontakt med Kystradioen. Ikke vær redd for å ta en prat med dem. Har dere kjentfolk med båt i området, så avtal med dem om de kan være litt i beredskap noen timer. Ellers gjelder sunn fornuft. Ikke ta sjanser, men heller vent noen timer eller en dag på bedre vær.

En fornøyd gjeng etter gjennomført tur. Bjørnar, Grete, Gerdine, Astrid, Eirin og Helge.
En fornøyd gjeng etter gjennomført tur: Bjørnar, Grete, Gerdine, Astrid, Eirin og Helge.

I slikt vær som vi hadde er dette en fantastisk tur, noe av det beste du som padler kan gjøre med en kajakk som transportmiddel. Dette er et flott område å padle i, med jevnlige innslag av hval, flokker med spekkhoggere, lundefugl, havørn med mer. I tillegg får du en spennende sitring i kroppen når du vet du padler i et litt utsatt område av vår vakre kyst.

Padlere på turen: Helge Rønnes, Orkla Fjellsportklubb kajakk, Gerdine Selbekk, Orkla Fjellsportklubb kajakk, Bjørnar Monsø, Trondheim KK, Eirin Malmo, Trondheim KK, Astrid Bjørnli, Trondheim KK og Grete Nergaard, Trondheim KK.

Senja Rundt!
Artikkelforfatter Helge Rønnes padlet sommeren 2022 rundt Senja, sammen med kompis Arne Drugli, også da en tur der de var superheldig med været! Vi i redaksjonen i Padling har pratet med de to padlerne om turen, gled deg til å høre om Senja Rundt!

Inspirert? Og klar for mer padleeventyr?
-Les gjerne om lykkelige Eivind som også fikk oppfylt sin drøm om Skomvær sommeren 2022!
-Klikk deg gjerne inn på Daniel Salbus beskrivelse av hans 63-dagers lange solo padletur langs hele Norskekysten sommeren 2022!

Skomvær, -stedet ytterst i verden!

Skomvær omtales ofte som «Stedet ytterst i Verden». Man er avhengig av godt vær for å padle dit, men har du kommet deg til Røst så er det altså ikke langt å padle til Skomvær, ingen lange åpne strekker og ingen voldsom strøm. Noen ganger er padledrømmen like mye historien til stedet. Velkommen inn i Drømmen om Skomvær.

Endelig!
En av de som lenge har drømt om å padle ut til Skomvær, er Eivind Damsgaard fra Bergen. I overgangen juli-august i år gikk drømmen endelig i oppfyllelse. -Jeg har padlet masse i Lofoten tidligere, Svolvær, Skrova, Reinefjorden, fra Å til Værøy over den berykta Moskenesstraumen, og rundt Værøy, men jeg har aldri padlet til Skomvær, begynner Eivind. Øya med det flotte fyret har lagt langt der ute med all sin historie og ropt på meg. I sommer bød endelig sjansen seg, og sammen med en kompis padlet vi en fantastisk tur fra Røst til Skomvær.

Og der ligger Skomvær, ytterst ute med bare noen fugleøyer til nabo! Kilde: Google Maps

Så mye historie og kultur!
Skomvær har dradd meg til seg i årevis. Det er ikke bare på grunn av selve padlingen. Min padledrøm om Skomvær handler ikke om antall tilbakelagte kilometer eller røffe, lange og åpne padlestrekker. Det handler om alt det andre. Historie, levd liv, fugler, lokaliteten, utsikten.

Eivind Damsgaard har lenge drømt om å padle til Skomvær, ikke bare på grunn av padlingen, men også på grunn av lokaliteten ytterst ute og alt det som har skjedd der! Foto: Eivind Damsgaard/privat.

Og så prøver han å forklare!
Aller ytterst:
ser man på kartet over Lofoten og øyene sør for Lofotodden, så er Skomvær den aller sørligste øya. -Bare lokaliteten er jo god nok grunn til å padle dit, ler Eivind! Det er rundt 100 kilometer luftlinje til Bodø, så her er man virkelig ytterst i verden! Og så navnet da. Skum og vær. Røft og avsides. Det er mye dragning ut dit bare i navnet!

Fyret: -Jeg har sett mange bilder av Skomvær fyr, både i godt vær, og i meget dårlig vær, deler Eivind. Stedet har alltid tiltrukket meg og det er sikkert fordi jeg er veldig opptatt av fyr, alltid vært det. Skomvær fyr ble bygget i 1886 til 1887, og har et 32 meter høyt støpejernstårn som ruver over øyen, og som er symbolet på Skomvær.

Fuglelivet: -Mellom Røst og Skomvær ligger det mange flotte fugleøyer, blant annet Hernyken, Trenyken og Gjelfruværet, fortsetter Eivind. Ikke bare er utsikten mot disse øyene spektakulær mot det åpne bakenforliggende havet, men øyene gir området rundt Skomvær et enormt rikt fugleliv. Det er helt fantastisk når lundefuglen ligger i store flokker på sjøen for så å fly opp og danne noe som ligner på et tett biesverm! Vi så i tillegg 8 havørner, samtidig, da vi padlet utover!

På padleturen ut til Skomvær møter man på store flokker med den vakre lundefuglen. Når de flyr opp ligner det bisvermer! Foto: Eivind Damsgaard.

Kjente personer: -Flere kjente personer har oppholdt seg der ute og tydelig blitt preget av det på en spesiell måte, forteller Eivind, og begynner med den folkekjære legen Per Fugelli, som jobbet 3 år på Verøy og Røst på begynnelsen av 70-tallet. Han ble helt betatt av menneskene og naturen der. Fugelli sine varme beskrivelser av Røst i bøker og TV-programmer gjorde meg nysgjerrig på stedet!
Også var vår velkjente eventyrtegner Theodor Kittelsen på Skomvær. I 1888, året etter at fyret ble bygget, og samtidig som Nansen var den første til å krysse Grønland, tegnet Kittelsen fyret på Skomvær. Han bodde på 2 år på Skomvær sammen med sin søster og svoger, sistnevnte var fyrvokter.

Et forlis: I 1432 drev adelsmannen Pietro Querini fra Venezia i land på en av øyene mellom Røst og Skomvær. Han og noen andre overlevte forliset av et handelsskip på vei til Flandern i Belgia, men som hadde kommet ut av kurs på grunn av uvær. Querini bodde 3-4 måneder på Røst, og skrev ned beretningen «I paradisets første krets» om sitt møte med folket på Røst, en beretning som har gitt verdifull kulturhistorisk kunnskap om et nordnorsk fisker- og bondesamfunn i middelalderen. Faktisk ligger det en håndskrevet versjon av hans beretning i Vatikanets bibliotek!

Skip og sang: Skomvær er jo også en av Redningsselskapets skøyter. «RS Skomvær III» er en av seks redningsskøyter i Skomværklassen, og ble bygget i 1986. Og så Erik Byes sang da, om seilskuta Skomvær.

Støpejernstårnet på Skomvær fyr ble bygget i 1887, og akkurat da bodde vår velkjente eventyrtegner Theodor Kittelsen på fyret! Foto: Eivind Damsgaard.

Når alt klaffer
-Det var fantastisk å endelig padle ut til Skomvær, summerer Eivind Damsgaard. Se fyret, kjenne denne historiske grunnen under føttene, gress, blomster, fugler, være så langt vekke fra resten av verden, å være så heldig at været klaffer når man er der, at man faktisk har kajakken med, og gjerne har en venn å padle sammen med. Alt blir riktig, alle biter faller på plass. På grunn av mye dårlig vær i sommer, og nettopp fordi at Skomvær er aller ytterst, ja så var vi en av de første, som kom padlende ut dit i sommer. Stedet og historien er storslagent!

Pietro Querini
Det som adelsmannen Querini fra Venezia skrev ned om folket som bodde på Røst, i boken «I paradisets første krets», er faktisk en viktig del av det vi har av skriftlige kilder fra små samfunn i NordNorge i Middelalderen. Og det han skriver er helt fantastisk sett med 2022-øyne. HER kan du lese utdrag av «I paradisets første krets»!

Vil du lese mer om padling i øyene sør av Lofotodden?
Da foreslår vi Helge Rønnes beskrivelse av deres tur fra Å til Mosken, til Værøy, til Røst og så helt ut til Skomvær! Les HER!

Hva med din padledrøm?
Har du også en padledrøm til et historisk sted? Og som du endelig har fått gjennomført?
Da hører vi gjerne i fra deg!