Close Form Button

SØK

Måned: september 2012

Svensk vestkyst ga mersmak

Posted on by Gjesteforfatter

Vi har padlet Lysekil-Smögen sammen med Torbjørn Søderholm fra Nautopp. Det er bare å slå fast at vestkysten av Sverige er et paradis for padlere.

 

Det første du legger merke til er den rødlige granitten som preger landskapet, som har vært brukt som byggemateriale i så mange kirker og andre flotte byggverk, ikke bare i Sverige, men i store deler av Europa og USA. Øyer og holmer her vest er blankskurte av vær og vind, og den spesielle granitten trer tydelig frem overalt. Skogen er fraværende her ute i havgapet. Det er goldt og øde, men likevel utrolig vakkert. Det er i dette flotte landskapet jeg får min debut som padler i vårt naboland.

 

 

Det ligger to slike fraflyttede fiskersamfunn på øyene Store og Lille Kornö.

 

I verdenstoppen

Torbjørn Søderholm (30) og samboeren Katrine Olufsen (34) har gjort favorittsporten ”havpadling” til et levebrød gjennom selskapet Nautopp Seakayaking Sweden. De har sin hovedbase i Lysekil med butikk for kajakker og utstyr. Men hovedaktiviteten er kursing, guiding og utleie av kajakker i Lysekil, Smögen, Kungshavn og andre etterspurte kystsamfunn for padleturister fra fjern og nær. De holder dermed til i det som er regnet som selve smørøyet for denne type aktiviteter. Av mange padlende turister fra inn- og utland blir denne kysten omtalt blant verdens flotteste for havpadling.

Padling ønsker ikke å ta stilling til en slik påstand, men at dette er en nærmest perfekt kystområde for havpadleaktiviteter, er det ingen tvil om. Her kan du padle i eksponerte områder med innlagt lek i brått og båer fra evig rullende dønninger fra Skagerak, eller du kan gli rolig å stille gjennom trange sund, langs holmer og skjær, beskyttet fra storhavet utenfor. Her finner du områder å padle i, uansett vær og vind og grad av padleferdigheter, og til alle årstider.

 

 

En attraktiv klatrevegg på øyen Bläckhall.

 

Perfekt for padling

Turen med Torbjørn skjedde på en vakker vårdag, med kjølig luft og sol fra skyfri himmel. Med andre ord perfekt for padling når tørrdrakt er standard utstyr. Det var lite vind og heller ikke så stor dønninger, så vi kurset raskt utover mot øyene Store og Lille Kornö. På de to øyene finnes det to fiskersamfunn som for få tiår siden hadde et yrende liv og aktivitet, men som i dag er fraflyttet og uten fastboende. Hus og naust står tett samlet, og holdes i god stand av de som tidligere hadde sine hjem her.

På motsatt side finnes øyen Bläckhall med en steil granittvegg som blir hyppig brukt av klatrere, både fra inn- og utland. Det kan for øvrig nevnes at Bohuslän har mange kjente klatrefelt, selv om høye fjell er fraværende. Det er den tidligere nevnte granitten som gjør fjellet perfekt for klatring. I nevnte vegg ser man tydelige spor etter klatreaktiviteter, med fastborete bolter strategisk plasserte.

 

 

Strandhugg i en stille lagune på øyene Brandskär.

 

Fyr med helikopterdekk

Snart setter vi baugen vestover mot rullende havdønninger til øyen Brandskär hvor Torbjørn har planlagt et liten lunsjstopp. Lenger vest skimter vi fyret på nordvestpynten av Tän, og enda lenger ute to høye entrefyr, Branskärs flak og Dynabrott, som begge er utstyrt med helikopterdekk på toppen. Disse markerer leden for stor skip som skal inn til oljeraffineriet lenger inne i fjorden.

Vi skal ut til fyrene. Men først guider Torbjørn oss inn i en stille lagune på Brandskär, hvor vi kommer oss på land og inntar en herlig lunsj på flotte svaberg. Det er godt å få vrengt av seg tørrdrakten og lufte svette ullklær. Varm kaffe og mat smaker godt når lufttemperaturen ligger på 10-12 grader. Men det er i slutten av mai, så solen varmer godt når vi sitter i le for vinden. Det er godt å være ute på tur etter en lang periode bak PC`en på et kontor. Vi har enda noen timers padling før vi kommer til målet for dagen, Smögen, så pausen blir ikke så veldig lang.

 

 

Rett til havs mot de to store fyrene med helikopterdekk på toppen.

 

Over åpent hav

Snart har vi entret kajakkene igjen og kurser utover mot de to nevnte fyrene ute i havet. Utenfor er det ikke så mye annet enn hav, med Skagen i Danmark som nærmeste landpunkt i vest, ca. 70 nautiske mil unna. Når vi nærmer oss fyrene kurser vi mot styrbord og fortsetter nordover med bølgene på tvers. Snart er vi øst for Dynan, Lillebonden og noen andre småholmer og skjær som verner mot vind og sjø, før vi får 45 minutter krysning over åpent hav. Men under værforhold som dette er ikke det noe problem, selv ikke for en journalist med minimal padleerfaring det siste halve året.

Men det er lite sjø og vind, så krysningen byr ikke på problemer. Vi når omsider Hållö med sitt 200 år gamle fyr som kjent landemerke. Vi tar ikke den enkleste veien inn mot Smögen, men fortsetter på vestsiden av øyen, mellom Hållö og Sälö. Vi passerer noen områder og passasjer med strøm og tilbakeslag fra tung havsjø som slår mot bratte berg, der det var litt utfordrende å holde balansen for en rusten padler. Men med taktfaste åretakt gikk det fint. Snart er vi på vei inn Smöghålet og inn i Smögen by. Det var litt av en kontrast og nærmest poppe ut av trange sundet inn i et ultraurbant område med båter i fart og sjøboder og hus på rekke og rad på begge sider av lagunen.

 

 

Inne i ”urbane” Smögen.

 

Padler til døren

Snart er vi på vei mot en stor rødmalt bygning som etter hvert viser seg å være hotellet Sea Lodge, hvor vi skal spise middag og overnatte. Flott å kunne padle like til døren, vrenge av seg svette klær og sette seg i solen med en velfortjent, kald øl. Vi har padlet jevn og trutt. Hele turen på rundt 25-30 kilometer tok seks-syv timer.

Torbjørn er en trygg og erfaren guide man raskt får tillit til. At han selv er kurset til BCU trainee nivå 4 er heller ingen bakdel når man har kajakk og padling som jobb. Samboeren Katrine har samme padleutdanning. Han kommer opprinnelig fra Stockholm og hun fra Århus i Danmark. Sammen har de funnet paradiset for det de aller helst vil drive med.

 

 

Hotellet Sea Lodge ligger foran oss.

 

Hektisk sommer

I de to månedene fra 15. juni til 15. august har de det svært hektisk med guiding, kursing og utleie av kajakker og utstyr. Det går i ett, syv dager i uken, nærmest døgnet rundt. De guidede turene har stort sett varighet på en dag, med utgangspunkt i de tre tidligere nevnte kystbyene. Når det gjelder utleie har de samlet sett 50 sittebrønner tilgjengelig, i form av en- og tomannskajakker. De har flest single båter.

Folk kommer fra hele verden for å padle i disse farvannene, og Kathrine og Torbjørn tilbyr utleie av alt fra kun kajakker til komplette pakker med åre, klær og alt nødvendig sikkerhetsutstyr. De som ikke har noe særlig padleerfaring, får introduksjonskurs med i pakken, og blir sendt på tur i trygge farvann. Tidlig, vår, høst og vinter er det roligere dager i dette farvannet. Men fortsatt er det aktivitet nok til å holde driften gående, og det kommer jevnt og trutt turister både fra inn- og utland for å padle på vestkysten. Ved siden av utleie og guiding har Nautopp også en stor butikk med kajakker (Skim, Arrow, Valley og PH) og utstyr.

 

 

Kathrine og Torbjørn er to padleentusiaster som driver Nautopp. De har begge stor kompetanse både når det gjelder padlingen, og ikke minst kunnskap om områdene vi padler i.

 

Samarbeid med turistråd

Nautopp har et nært samarbeid med Västsvenska Turistrådet, som har kajakk og skalldyr (gourmetmat) som hovedsatsningsområder. Da er det greit å ha unge, entusiastiske padlespesialister som Kathrine og Torbjørn og selskapet deres Nautopp med på laget. De to har avtaler med ulike hotell og overnattingssteder i de ulike kystbyene, til gjensidig nytte.

Ved Sea Lodge i Smögen har de lagret kajakker for utleie, som også formidles av hotellet, og mange av de guidede turene ender opp, nettopp her, også vår tur. Her er det oppvarmede badestamper, store uteområder og en restaurant med høy standard på maten. Det kan nevnes at Sea Lodge har mottatt utmerkelsen ”Västesvensk mersmak”, for sin høye kvalitet på maten.

 

 

Strandflickornas Havhotell er et koselig hotell i Lysekil, som har både flott atmosfære og god mat.

 

Strandflickorna

Før vi satte kursen til havs fra Lysekil fikk vi gleden av å overnatte og smake på maten til en av de andre samarbeidspartnerne til Nautopp, Strandflickornas Havshotell. Dette er et hotell i eldre stil, med unik innredning og med mye tradisjon i veggene.

For nærmere informasjon om padling på vestkysten av Sverige kan det være smart å begynne med webadressen: www.westsweden.com. Ønsker du kontakt med Nautopp og Torbjørn og Kathrine finner du nødvendig informasjon på: www.nautopp.se

 

 

Lysekil med den flotte kirken i granitt som kjent landpunkt.

 

 

Typisk bebyggelse i Smögen.

PADLING tester Rainbow Laser 550

Posted on by janfjelde

Rainbow er Italias mest erfarne produsent av rotasjonsstøpte båter i polyetylen. Produktspekteret dekker det meste innen rekreasjons- og havkajakker. I tillegg lages det elvekajakker, sit-on-topbåter og kanoer. Båtene fremstilles hovedsaklig av en type polyetylen som kalles HDTP. Uten å bli altfor teknisk dreier det seg om litt stivere polyetylen som er mer motstandsdyktig mot slag og slitasje.

 

Voluminøs og tung

Testobjektet er en stor, voluminøs og tung kajakk som utvilsomt distanserer seg fra lettere padlere. Båtens virkelige styrke er at den står for en real støyt. Om det er sandstrand, eller grove steiner, spiller knapt noen rolle. Her går man i land der det måtte passe! Tre lasterom sluker mye bagasje. Retningsstabiliteten er som skapt for lange turer. Kajakken er både sjødyktig og stabil, men lek og moro er definitivt ikke båtens paradegren. Responsen er nemlig veldig sedat. Siden båten ikke krever en padler med spesielle balanseferdigheter, kan den være et bra valg for sporty mennesker uten tidligere padleerfaring. Utholdenhet og styrke holder egentlig lenge. Bare husk å ta et nybegynnerkurs først!!

 

 

Spantrisset på Laser 550.

 

Det atten fots lange skroget har et tykt, solid og massivt skrog. Resultatet har ført til den tyngste enmannskajakken Padling noen gang har testet. Trettifire kilo tenderer mot militære spesifikasjoner! Designet kjennetegnes ved at det har hard chines (knekkspant) mellom bunn og skrogsider. Bunnen har v-form og kjøllinjen er helt strak. Den markerte knekkspanten har rocker i nesten hele kajakkens lengde. Baugpartiet er uvanlig skarpt og smalt, mens skrogsidene er ytterst beskjedent konvekse. Testobjektet er utstyrt med både skeg og ror. Lettsvingte kajakker med ekstreme carvingegenskaper kan ha nytte av begge deler. Denne italieneren derimot, har et skrog som i seg selv til de grader er retningsstabilt. Senkekjøl er i Laser 550 sitt tilfelle så godt som bortkastet luksus. Selvsagt kan skeget i teorien være greit å ha dersom roret skulle ryke i sterk kuling, men ikke i dette tilfellet. Båten holder kursen uansett.

 

Nettingkurv

Den høye vekten krever gode løftehåndtak. Foran fungerer det solide løftehåndtaket også som et naturlig kontaktpunkt for en person som ligger i vannet. Fremste del av dekket er forsynt med solide sikkerhetsliner. Alle dekksfestene er nedsenket. Luken som gir tilgang til det fremre lasterommet er på ti tommer. Lokket av plast er, i likhet med de tre andre, sikret med en solid tamp. Like foran cockpitsargen har produsenten plassert en original dagluke på seks tommer. Den består av en finmasket nettingkurv som er festet i en løs ramme av stål. Den kan derfor løftes ut på et øyeblikk. Lokket beskytter mot regn og sjøvann. Om sittebrønnen derimot skulle bli fylt med vann, blir innholdet gjennomvått.

 

 

Setet er festet i selve dekket. Lårstøttene er komfortable.

 

I området mellom de to lukene er dekket dandert med solid netting. Sikkerhetsliner i området er sløyfet, da nettingen gir godt feste for en person i vannet. Etter min mening sikres løsøre vel så godt med netting som med strikk, som går på kryss og tvers. På den annen side blir det vanskeligere å plassere en delbar reserveåre i området. En hel reserveåre er dessuten helt utelukket, da det ikke finnes hensiktsmessige fester ved baugen.

 

Boltet fast

Testobjektet kan leveres i en basisversjon uten ror og senkekjøl. Det aktre bærehåndtaket har da nøyaktig samme dobbeltfunksjon som håndtaket foran. Båten vi har hatt til disposisjon er som tidligere nevnt forsynt med både senkekjøl og ror. Siden det aktre håndtaket må vris opp langs en av rorets sider, blir ergonomien mindre god når kajakken skal løftes. Her kan produsenten med fordel supplere med et fastboltet «kofferthåndtak» på akterdekket.

 

 

Håndtaket egner seg best som et holdepunkt for en padler i sjøen.

 

 

Fremre håndtak holdes fast mot dekket.

 

Like bak sittebrønnen krysser to strikk hverandre. Avstanden mellom festene er ikke stor nok til at noe annet enn en grønlandsåre kan plasseres ved selvredning. De to lukene på akterdekket gir flott tilgang til sine respektive lasterom. Det bakerste rommet preges noe av en plasskrevende senkekjølsboks. Mellom lukene er dekket utstyrt med netting. Heller ikke her er det optimale forhold for å kunne ta med seg en reserveåre. Den må i så fall stikkes under alt dette «garnet». Men, i sum så liker jeg godt en slik netting-layout.

 

 

Perfekt ryggstøtte

Sittebrønnsåpningen er stor nok til at de fleste kan foreta en komfortabel ombordstigning. Det polstrede setet har en rimelig flat passform og egner seg derfor aller best for dem med voksne mål. Ryggstøtten er både behagelig og fleksibel. De bakre opphengene er forankret i selve sargen, mens sidefestene sitter i setechassiset. Uansett hva padleren foretar seg, følger den kroppens bevegelser. Løsningen er et eksempel til etterfølgelse!

 

Pedalene er festet til aluminiumsskinner som løper i sleider langs skrogsidene. De stilles enklest inn etter at de er dratt ut av sleidene. Innstillingen er enkel å utføre selv om kajakken ligger på vannet. Utvekslingen i rorarmen er etter min mening altfor stor. Pedalene må skyves uforholdsmessig langt frem og tilbake, for å kunne gi god svingeffekt. Hobbymekanikeren kan tilegne seg en mer direkte styring ved å bore nye hull for wirefestene nærmere rorbladet. Sittebrønnen er utstyrt med gode lårstøtter. Selv om kajakken lar seg rulle, er støttenes primærfunksjon å sikre optimal kontakt for padleren.

 

 

Pedalskinnen tas ut av sleiden når den skal stilles inn.

 

Blir aldri feil

Laser 550 har en høy primærstabilitet med et veldig begrenset arbeidsområde. Den glimrende sekundærstabiliteten begynner å virke etter bare noen graders kanting. Progresjon er påtagelig, og ender opp i en meget høy sluttstivhet. Her skal det virkelig begås store «brølere» før en kantring er et faktum. Rent sikkerhetsmessig blir solid stabilitet aldri feil. Nybegynnere kan trygt bevege seg ut i vann med lette bølgetopper, uten fare for egen sikkerhet.

 

Dessverre kan en annenstabilitet med en slik karakter oppleves som både kjedelig og trøttende for padlere med lang erfaring. Når egenskapene kompletteres med sedate svingegenskaper, mister i alle fall de litt flinkere entusiastene interessen. Prioriteringene er egentlig helt greie så lenge hensikten er å sikte seg inn mot en kundegruppe som ønsker seg en virkelig trygg og stabil havkajakk. Slike padlere gir faktisk blaffen i både sculling, høye støttetak og rulle. De skal kose seg på tur og orker ikke tanken på alt dette fokuset.

 

 

Setet rommer padlere som trenger litt plass. Ryggstøtten er fremragende i både form og funksjon.

 

Lineær motstand

Helhetsvurderingen av skrogets fartsresurser er tilfredsstillende, men Laser 550 mangler en klart definert økonomifart hvor skroget føles ekstra lettdrevet. Mange «bananformede» kajakker har en tydelig «dip» i motstandskurven et sted mellom tre og fire knop. Det har ikke Rainbow Laser! Fenomenet er ganske symptomatisk for lange kajakker med strak kjøl. Flere havracere kan ha det på tilsvarende måte. Selv om friksjonen er større, kan den teoretiske toppfarten bli høy. Man trenger bare en sterk nok padler som kan omsette teorien i praksis….

 

Båten føles noe tung å drive fra første åretak. Akselerasjonen lider av at det er en stor masse som skal settes i bevegelse. Motstanden fremstår likevel som forholdsvis lineær. Med noe kraft på årebladet, havnet cruisinghastigheten på helt akseptable 4,6 knop. Her viser den seg faktisk å være en tanke mer lettdrevet enn gjennomsnittet for havkajakker vi har hatt til test. Toppfarten opphørte ved 6,4 knop. Det fremstår som noe oppsiktsvekkende at kajakken overhodet ikke viser tendens til å sette seg på hekken. En bjørnesterk padler kan trolig presse en god knop ekstra ut av skroget.

 

 

Senkekjølen har stort areal, selv om kajakken strengt tatt ikke trenger den.

 

Som en fregatt

Sjøegenskapene er ekstremt trygge og tillitsvekkende. I ulastet modus går kajakken som en fregatt gjennom sjøene. V-bunnen og de bratte skrogsidene er tydeligvis en god match sammen med den strake kjølen. Til og med når roret ikke er i bruk fremstår retningsstabiliteten som fremragende. Medaljens bakside er en rigiditet langt utover det normale. Knekkspantskrog responderer vanligvis godt på carving. Testbåten reagerer riktignok på kanting av skroget, men reaksjonen er overraskende tilbakeholden. Selv med roret operativt, er svingradiusen forholdsvis stor. Den fullstendig strake kjølen må ta mye av skylden for svingvillighetens reservasjoner. Skroget viser ikke tegn til å løfte seg over møtende bølger. Det uvanlig smale baugpartiet har ytterst begrenset oppdrift. Kajakken toger frem uten å la seg affisere av møtende sjø.

 

Lasterommene var tomme under hele testperioden, og selv i denne modusen gikk skroget rett igjennom alt av møtende sjøer. Dersom ikke kajakken går vinkelrett mot bølgene, tar den uvanlig mye vann over dekk. Laser er utvilsomt en av de aller våteste havkajakkene jeg noen gang har padlet. I bølger på 60 -70 centimeter fikk jeg til stadighet sjøene rett i fanget. Området mellom baugen og fremre luke er flatt som en pannekake. Når heller ikke resten av fremdekket har noen særlig avrenning, blir det en unødvendig våt affære når sjøen går litt hvit. Med mye last i frisk bris kan opplevelsen trolig bli rene parodien på en våt kajakk.

 

Bølger inn fra siden affiserer ikke skroget det minste. Roret har et godt grep over skuta når vær og vind kommer bakfra. Beklageligvis føles det hele svært stivt og dødt når kursen skal forandres. Det hjelper ikke at kajakken fremstår som urokkelig trygg og fantastisk kursstabil, når det må betales med egenskaper som er alt annet enn dynamiske. Her går det rett frem, og rett igjennom! På flatt vann, er den trolig en av stjernegalaksens mest tillitsvekkende lasteskip i kajakkformat. For noen er en slik karakteristikk helt perfekt. For andre blir opplevelsen gørrkjedelig.

 

 

Det er netting mellom de to baklukene.

 

Konklusjon

Laser 550 tung og solid som et pengeskap! Den fungerer derfor trygt under de fleste forhold. Båtens kvaliteter inviterer til innaskjærs overnattingsturer med mange dagers varighet. Selv om den tåler mye sjø, tar den såpass mye vann over dekk at den oppleves som våtere enn en vestlandshøst. Senkekjølen er ikke nødvendig på en såpass retningsstabil farkost. Roret er på den annen side et nyttig hjelpemiddel når kursen skal forandres i litt vær og vind. Padlere med behov for ekstra trygghet og stabilitet vil nok finne båten interessant.

 

Tekniske data:

 

Lengde                                   552 cm.

Bredde                                   56 cm.

Cockpit                                  87 x 45  cm.

Oppgitt vekt                           29, 5 kilo

Vekt målt av oss                     34 kilo

Pris                                        15.990,-

Utlånt av                                Seafun, www.seafun.no

Testet og anbefalt: Norvis salver

Posted on by Gjesteforfatter

Jeg har gjennom årene utviklet en forkjærlighet for tigerbalsamer til lindring av ømme muskler, fete håndkremer til kuldesprukne fingre, kuldekremer og lignende. Jeg har rett og slett med meg et nærmest pinlig lager pleieprodukter til skjeggete friluftsmann å være. Og jeg ville ikke gått en dag foruten.

 

For litt over ett år siden kom jeg i kontakt med Kirsti Friid Fladeby som lager kremene og salvene som har navnet Norvis. Jeg spurte om jeg kunne få prøve et utvalg av hennes produkter, og siden har jeg ikke benyttet annet. Norvis er økologiske produkter laget på bakgrunn av Kirsti sine erfaringer gjennom et langt og aktivt friluftsliv hvor arenaene har vært skog, høyfjell, bre og hav.

 

– Ferdes du i slike områder, vil du ha glede av Norvis’ kremer og salver, som hun selv sier.

 

Om sine produkter forteller hun at de er frie for parabener og andre syntetiske tilsetningsstoffer. Solproduktene gir naturlig beskyttelse via et fysisk filter basert på mineralet titan. Solfilteret beskytter mot UVA- og UVB-stråler og det forringes heller ikke over tid, slik som kremer med kjemiske filtre gjør. Både Solkremen (lotion) og Vær & Vind (salve) lages i faktor 8, 12 og 20.

 

Det brukes oljer fra viltvoksende eller økologisk dyrkete planter. Norvis lar huden din puste, noe som er viktig når du er i aktivitet. Kremer som inneholder vaselin eller parafinolje blir liggende som en hinne utenpå huden og hindrer overskuddsvarme i å fordampe. Salvene inneholder IKKE vann og er derfor ikke tilsatt noen form for konservering. Kremene inneholder vann og er derfor konservert med natriumbenzoat eller benzylalkohol. Ingen Norvis-produkter eller råvarer er testet på dyr! Alle produktene lages i små serier og de er dermed alltid ferske.

 

Selv har jeg testet fem produkter fra et langt mer rikholdig utvalg – vær og vind-salve, kuldesalve, fotsalve, muskelbalsam og blokk. Alle produktene har jeg målt opp mot andre populære produkter i tilsvarende kategorier. Eksempelvis er blokksalven (som er ment for blant annet lepper) målt mot Blistex, muskelbalsamen sammenliknet med tigerbalsam og så videre. Jeg opplever at alle produktene leverer til mine forventninger. Særlig begeistret er jeg for produktenes bestandighet mot svetting. Jeg er en varmeprodusent, og svetter så snart jeg setter meg selv i aktivitet. Derfor setter jeg stor pris på salver og kremer som står imot dette, slik jeg opplever at Norvis gjør. Det er ikke rom for å gi alle salvene en inngående gjennomgang, men en kort oppsummering vil jeg tillate meg.

 

Vær og vind-salven har jeg benyttet gjennom hele året. Den har nærmest blitt en rutine å smøre på, da det er universalbeskyttelsessalven mot sol, vind, kulde og sjøsprøyt. Kuldesalven bruker jeg stort sett på bikkjekalde dager, og den har beskyttet som en kuldesalve skal. Fotsalven er forbeholdt ømme vandrebein som skal mykes opp til neste dags vandring. Denne har vært en positiv overraskelse, da den faktisk fungerer. Det er det på langt nær alle fotsalver som gjør.

 

Muskelbalsamen oppleves som en lightvariant av tigerbalsam, og denne er jeg mest usikker på virkningen av, da jeg tidligere har benyttet tigerbalsamer med nærmest magisk virkning. Norvis muskelbalsam lindrer ømme muskler, men ren tigerbalsam oppleves som hakket bedre.

 

Blokksalven glemte jeg å smøre meg inn med da jeg gikk en vårskitur over Jostedalsbreen i fjor. Det har jeg ikke glemt flere ganger. Blokksalven er ikke et rent leppeprodukt, men jeg har i hovedsak benyttet den som det. Den fungerer etter min erfaring bedre enn Blistex, da Blistex rett og slett ikke varer noe særlig før det må smøres inn på ny.

Norvis har gjort inntog hos flere og flere sportsutstyrsforhandlere. Det skal sies at produktene har en prislapp som kan oppleves avskrekkende. Jeg skulle nok ønsket at de kostet litt mindre, men samtidig er de overraskende dryge. Jeg er ikke sikker på at de i lengden blir så kostbare som de kan oppleves ved innkjøp, av den enkle grunn at de ikke trenger kjøpes så ofte…
For mer informasjon: www.norvis.no

Slalåmpadling – tilbake i skuddet

Posted on by Gjesteforfatter

Å padle slalåm betyr at man padler gjennom porter som er opphengt i en løype med strøm, med enten oppstrømsporter eller nedstrømsporter. Banen er som regel grad tre. En bane har cirka 20 porter, og om man kommer borti en av portene med åre, båt eller kropp får man to sekunders tillegg. Om man totalt bommer på en port er tillegget 50 sekunder, og løpet er så å si ødelagt. Man må padle fra strøm til bakevje og fra bakevje til strøm, og krevende portkombinasjoner blir brukt. Det kreves ytterst god teknikk fra padleren for å kontrollere kajakken nok til å klare alle portene.

 

Populært innslag

For 15 år siden var slalåmkajakkene over fire og en halv meter lange, mot dagens tre meter. De var vanskeligere å svinge og kontrollere, og teknikkene var også annerledes enn det man ser på i dag. Slalåm var med som olympisk gren i Munchen i 1972, men uteble deretter til Barcelona OL i 1992. Siden da har grenen vært et populært innslag i de prestisjetunge lekene. De to siste OL har faktisk slalåmpadling vært den tredje mest populære tv-sendingen, og den desidert mest populære vannsporten i OL!

 

Her til lands har Norge sendt utøver til de to VM de siste tre årene. Det spirer og gror sakte, men sikkert i slalåminteressen, selv om det fremdeles er under tjue stykker på landsbasis som aktivt trener grenen. Noregs Padleforbund har ansatt Per Christian Pedersen fra Larvik som landslagstrener, og utviklingsleder av slalåm i Norge. Han var en av de siste aktive internasjonale konkurranseutøverne på 90-tallet fra Norge, og han er en pågangsdriver for å bygge slalåm-Norge.

 

 

Mariann Sæther på vei til å bli NM mester 2011. Foto: Odd Resser.

 

Teknikk

I slalåmpadling er det viktig at man har presise og samstemte padletak. Som regel vil man at fremovertakene skal være vertikale og dermed effektive. Åreplassering blir ekstremt viktig, og fremdriftstaket må perfeksjoneres. Det er viktig å bruke både rygg- og magemuskler for å få nok kraft i fremdriftstaket.

 

Litt av hemmeligheten for å bli en god slalåmpadler ligger i kunsten å kunne kontrollere hastigheten gjennom løypa. Man må klare både å akselerere og sakne farten på de riktige stedene for å få et effektivt løp. Samtidig er selvsagt selve portteknikkene viktige, og det er her de største forandringene har kommet de siste årene.

 

Med mindre kajakker har man større manøvrerbarhet, og padleren kan gjøre dristigere svingteknikker enn før. Mange løypebyggere setter nå løyper for å oppmuntre kajakkpadlerne til å ta større sjanser, noe som gjør konkurransen både mer underholdende for tilskuere og mer teknisk utfordrende for utøverne. Om man vil lære mer om de spesifikke slalåmteknikkene er denne siden god å bruke: www.slalomtechnique.co.uk

 

 

Øystein Resser fra Kongsberg padlet inn til vinnerplass i NM junior 2011.

 

For hvem?

Slalåmpadling passer for absolutt alle. Det er en ypperlig måte for de unge å bli introdusert til elvepadling på. I utlandet, spesielt i Frankrike, er det nesten like vanlig å sende barna på slalåmtrening som på fotballtrening. Også for de som kommer fra andre grener av sporten, er slalåm gull verdt. Stadig flere ekstrempadlere ser verdien i en ryddig og effektiv teknikk, og også den eldre garde er med på slalåmbølgen. Siden løypene går i maks grad 3, er det en sikker og trygg måte å øke ferdighetene på, og man blir mye bedre forberedt på å møte mer krevende hvitt vann når båtkontroll og finlesing av strøm er på plass.

 

De drivende klubbene for slalåmpadling er per i dag Nidelva, Kongsberg, Lillehammer, Sjoa og Voss padleklubber, så ikke nøl med å ta kontakt for å bli med på treninger! I tillegg vil NPF igjen avholde NM i slalåm padling i sommer, hvor absolutt alle er velkomne, og hvor det er kategorier for alle ferdighetsnivåer. Gå til www.padling.no for mer info.

Padling i Costa Rica

Posted on by Gjesteforfatter

Guiden har lagt fra seg padleåra, mens blodet renner nedover håndflata hans. Har han skadet seg alvorlig?  Neida, med et glis om munnen forklarer han hva ”blødningen” kommer fra.

 

– Dette er et spesielt blad hvor saften ser ut som blod. Men du verden hvor mange ganger jeg har tatt feil blad. Turistene har sittet og sett på, og det har ikke skjedd noen verdens ting når jeg knakk bladet. Det er mange arter som nesten ser helt like ut, men det er bare denne som har ”blod”. Nå kjenner jeg det imidlertid godt igjen, så ”trikset” pleier å bli vellykket, forklarer han med et smil.

 

 

Guiden viser en bregne som kan brukes til kortvarig tatovering av huden. Padling i mangeroveskogen vest for Quepos ved Stillehavskysten av Costa Rica.

 

”Crocodille Dundee”

Guiden viser oss også ei bregne som han slår mot den bare armen sin, og vips er formen på bregnen ”tatovert” på huden. Den lokale, ”Crocodille Dundee”, imponerer igjen, men akkurat krokodiller klarer han ikke å finne nå. Og det er vel like greit, for han har respekt for krokodiller.

 

– Hai, som også kan dukke opp i disse områdene, jakter ikke bevisst på mennesker. Det kan imidlertid ei sulten krokodille gjøre, forteller han. Vi fem padlende turister kikker litt ekstra godt på tømmerstokkene som ligger nede i vannet i Damas-deltaet på resten av turen.

 

Verken krokodiller eller kaimaner gjør seg til kjenne, men flere vakre vadefugler og ikke minst en fargerik og flott isfugl blir observert. ”Kings-fisher”, som den heter på engelsk, holder til langs elvebredder der den sitter og følger med på om det skulle dukke opp noe fisk.

 

En slik padletur foregår i svært stødige kajakker, Ja, så stødige at kamerautstyr til flere titusener får bli med på turen. Bortsett fra det en og annen passerende motorbåt lager, så finnes det omtrent ikke bølger i kanalen. Dette er en meget behagelig og spennende måte å oppdage naturen på i Costa Rica.

 

 

Et rikt fugleliv i mangroveskogen.

 

To årstider

Synes du imidlertid at padleturer i rolige ”farvann” kan bli i kjedeligste laget, så har også dette mellomamerikanske landet flere svært spektakulære elver å by på. Vær imidlertid klar over at Costa Rica har to årstider, sommer og vinter. Sommeren er fra desember til april, og vinteren fra mai til november.

 

Nå betyr vinter på disse breddegrader at det kommer mye regn. Ja, veldig mye. Såpass at bergensere ikke har noe å skryte av her. Nedbøren har selvsagt stor betydning for vannføringen i elvene også. Vassdragenes kilder er inne i fjellområdene, omtrent midt i landet, og her er det flere topper som ligger på over 3000 meters høyde over havet. Den beste padlesesongen er i mai-juni og september-oktober, for da er det skikkelig fres i elvene. Selv om det regner mye i denne perioden, så betyr ikke det at du ikke ser sola. Etter værstatistikken å dømme skal det i gjennomsnitt være noen timer med solskinn hver dag da også.

 

 

På padletur i vakker natur i Costa Rica.

 

Padleelver mange steder

Costa Rica har Det karibiske hav i øst og Stillehavet i vest, og landet er delt opp i seks forskjellige regioner, Guancaste og Nord-Nicoya, Det sentrale Stillehav og Sør-Nicoya, Sør-sonen, Nord-sonen, Det sentrale høyland og Karibien. Og alle regionene har elver som er egnet for padling eller rafting. Elva Pacuare, som starter oppe i Det sentrale høylandet, ender sin ferd i Det karibiske hav etter mangfoldige mil. Dette er regnet som en av de fem beste elvene i verden.

 

Det finnes også flere andre vassdrag i regionen som rankes høyt på lista over verdens flotteste padle-elver. I elvene arrangeres det alt fra halvdagsturer til ukesturer. Med papegøyer og tukaner skrikende over hodet, blir dette garantert en opplevelse helt utenom det vanlige. Norske padlere vet hva det vil si å fryse. Men dette er et sjeldent problem på disse kanter, for både vann- og lufttemperaturen er som regel svært behagelig.

 

 

Hyggelig å få slik velkomst på vei nedover elva. Fra elva Pacuare som til slutt ut i det Det karibiske hav.

 

Hyggelige mennesker

Costa Rica er et fantastisk spennende land med veldig hyggelige mennesker. Padlings utsendte merket ikke noe surr med klokkeslett og sånn. Folk var alltid presise. Det var politi på omtrent hvert eneste gatehjørne, så du følte deg trygg også. Bilveiene er imidlertid et kapittel for seg selv. Hold deg langt unna de små bilveiene, for de egner seg ikke for bilkjøring sett med norske øyne. Her kjører du omtrent med livet som innsats, og derfor bør du heller ikke stole blindt på hva lokale guider forteller deg heller. Den anbefalte ”snarveien” tok åtte timer, og distansen var 12 mil. Da skjønner alle at det går svært smått.

 

Hotellstandarden er selvsagt varierende, men stort sett bra. Som en oppsummering kan det sies at si at Costa Rica er landet for alle som er glad i natur og eventyr. For dette er ikke noen vanlig sydenferie, vær klar over det også. Til slutt kan det nevnes at turen kom på noe over 20.000 kroner per person, men da var kun frokost tatt med under måltidene.

 

 

Guiden viser fram en artig, liten skapning på padleturen i mangeroveskogen vest for Quepos ved Stillehavskysten av Costa Rica.

 

Fakta om Costa Rica

Areal: 51 000 km2 (litt større enn Finnmark fylke)

Innbyggertall: 4,5 mill.

Hovedstad: San José

Statsform: Republikk i Mellom Amerika

Offisielt språk: Spansk

Klima: Costa Rica ligger i den tropiske klimasonen. Middeltemperaturen ligger i lavlandsområdene omkring 27 °C i året med svært små årstidsvariasjoner. Mye nedbør i perioden mai-november.

Høyeste punkt: Cerro Chirripó på 3820 moh.

Grenser til: Nicaragua i nord, Stillehavet i vest, Panama i sør og Det karibiske hav i øst.

Myntenhet: 1 colon = 0,0112 kr

Turistinfo: www.visitcostarica.com