Planen er halve turen

Halve moroa med en tur er forberedelsene. Spesielt når du skal padle langt er det viktig å ha en skikkelig plan.

Impulsive avstikkere skal ikke undervurderes. Ikke sjeldent kommer det også uforutsette ting som gjør at en plan må endres. Like herlig er det trygt å ha en plan i bunn. Ikke minst er det inspirerende å lage en slik! Kanskje er svenskene mer organiserte enn oss nordmenn? Inkluderende er de også. Drømmer du om en lengre tur i kajakk eller kano, da får du god hjelp fra visitsweeden.com

Snø og svaberg
Par i padling: Bruk gjerne vinterhalvåret til å planlegge vårens og sommerens utflukter. Hva med en lengre padletur i år? Foto: Roger Borgelid

Dalsland – Nordmarken

Den første langdistansepadlingen som anbefales er strekningen Dalsland – Nordmarken. Distriktet kalles DANO-distriktet og er som skapt for lange kanoturer. Et tett mønster av elver strekker seg på kryss og tvers av landsdelen Värmland og måler 135 kilometer fra nord til sør. Her kommer du tett på både tett skog og et rikt dyreliv. Har du ikke selv kano kan denne leies på Silverlake Camp. Det er selvsagt lov å leie for en kort liten prøvetur, eller også for flere dagers ekspedisjon. Selskapet Swedish Country Living  tilbyr også spesielle tredagerspakker inkludert matlagingskurs der det benyttes lokale ingredienser. Basen er et 100 års gammel silo, nå oppgradert til et familiehotell Upperud 9:9 hotel.

Klarälven, Värmland

Navnet Klarälven vekker store forventninger.  Hvor klar kan den være? Elven strekker seg gjennom Värmland i sørvest Sverige og omtales som en paldedrøm. Her er lyes strender, små øyer og idylliske steder for stopp og fotografering.  Kanskje møter vi på en bever? Eller kanskje hører du bare beverens karakteristisk plask når den slår med halen?

Elvene Nissan og Ronneby i Småland

I Småland er det elvene Nissan og Ronneby som frister mest. På Nissan padler på et stille vann omgitt av dyp granskog. Ta med telt eller lei deg inn på det legendariske Isaberg Mountain Resort på stedet Hestra. Her bor du flott og kan i tillegg leie både kajakker og kanoer.

Ronnebyån er 110 km lang og et naturlig utgangspunkt er Village of Korrö.

to røde kanoer
Så stille: Ferie i kano er det stikk motsatte av byferie. Mer eksotisk. Foto: Alexander Hall

Innsjøen Vänern

Vänern er sveriges største innsjø og har, via Göta Kanal, direkte forbindelse med havet og Nordsjøen. Mer enn 22 000 små øyer pynter Vänern og inviterer til både strender, fjellformasjoner, blomster og dyreliv. En spesielt populær kanotur er den 10 kilometer lange strekningen over åpent vann fra øya Lurö og fram til nasjonalparken Djurö. Ved hjelp av Eco-turistbyrået Vänern Outdoor kan du organisere supre opplevelser.

Nord og Lapland

Fire av Sveriges største elver går gjennom Lapland. Dette er langdistanse-padlernes våte drøm! Du velger mellom de nasjonale elvene Torne, Kalix, Pite eller Vindel. Alle byr på timeslange ekspedisjoner gjennom urørt natur. Men igjen, lange turer krever trening. Krever utstyr. Krever planlegging. Nå går vi inn i  tilretteleggingens og forberedelsenes tid. Det er ikke et ork, men en i seg en stor glede! Tenk på alt det deilige vi har i vente!

Värmland midt på sommeren
Gode dager venter: Ta fram kart og kompass og finn din drømmepadleferie. Foto: Asaf Kliger

Varierende bypadling

Nevnte padletur er en veldig variernde runde på rundt 25 kilometer, litt avhangig av veivalg og hvor mye man snirkler seg langs land. For denne ruten krevesdet ingen seriøs navigering for åfinne rett rutevalg, fordi du har nesten alltid et landmerke å følge. Det du bør være oppmerksom på er at dette er svært trafikkerte områder, spesielt på slutten av turen med mye rutetrafikk i form av ferger og andre store skip. I tillegg kommer alle fritidsbåtane som ferdes litt uforutsigbart. En grei startplass for denne turen er den vestre enden av Sickla Sjö ved foten av Hammarbybacken.

Her finnes det mulighet for å leie kajakk, om du ikke har med din egen, og det er også godt med parkeringsmuligheter. Den kanallignende startenmedvannliljer åpner seg opp noe når du forlater Sickla Sjö og går in i Järlasjön. Startar du tidlig og har litt flaks kan du se bever i området.Ved enden av sjøen går du inn i tunnelen under motorveien og inn i den lille Kolbottensjön. Der finnes det en liten brygge for å gå i land. Nå kommer også en medbragt kajakkvogn til nytte, siden det er rundt 500 meter over til sjøsettingen ved båtklubben i Duvnäsviken.

Strandvägen og Djurgårdsbron.

 

Saltsjön

Også her finnes en brygge å sjøsette fra, og nå får du saltvann under skroget. Ferden fortsetter østover et lite stykke, men ved Duvnäs gård dreier du av mot nord. Hold deg gjerne nært land da leden enkelte steder er smal, med tanke på møtende trafikk. En knapp kilometer etter Skurubron ligger en kiosk med suget etter is skulle være påtrengende. Ellers er det ikke så lant til en grei lunsjplass i form av en holme ved utløpet av sundet, om du har pakket nistepakke.

Holmen er ubebodd og er fin å gå i land på. Men merk at det kan bli en del store bølger fra båttrafikken. Så det er viktig å dra kajakken et stykke opp. Neste alternativ stopp for et matpause er Fjäderholmarna. Her finnes også flere restauranter å velge mellom. Farleden her er sterkst trafikkert i sommerhalvåret, så padle gjerne over så raskt som mulig ved Stora Nyckelviken og være hele tiden oppmerksom på trafikken.

Isen ligger i Hammarby Sjö.

 

 

Djurgården

Fra Fjäderholmarna tar du sikte på småbåtshavnen på Djurgårdeni vest, og rett sør for den finner du innfarten til Djurgårdskanalen, rett ved FKI, Föreningen för Kanotidrott på Måsholmen. Kanalen byr på beskyttede padleforhold, men selv her kan det blir trangt om du skulle møte en fritidsbåt, så hold til siden. Du padler nå midt mellon Prins Bertils Väg och Prins Carls Väg og her kan du møte forgjengere, joggere, sykliser og til og med ryttere til hest.Rett etter broen ved Djurgårdsbrunn passerer du Stockholms Roddförening ogSjöhistoriska museet på høgre side, og siden Skansens høyder til venstre. Du nærmer deg nå byen.

 

Byen

Etter Djurgårdsbron er det bypadling med den intensive båttrafikken det innebærer. Dette er likevel en flott og annerledes vinkel å se byen fra. Til høgre ligger Strandvägen og rett forut har du Nybroviken och Dramaten. Ta gjerne en sving inn til Nybrokajen for å glede turistene. Padle under Skeppsholmsbron og du har da Nationalmuseum på høgre side og vandrarhemmetaf Chapman liggende fortøyd ved Skeppsholmen til venstre. Stockholms slott og Gamla Stan liggeer rett forut. Om du svinger til høgre mot Strömbron kan vannet være turbulent nær broen om sluseportene er åpne. Du kan ellers gå direktetil venstre ogforbi af Chapman.

Er det lavvann kan du ved Kastellholmen se vraket etterdet danskeorlogsfartøyetGrå Ulven fra 1600-tallet. Følger du deretter landet ved Gröna Lund kan du gå under bron til Beckholmen. Der ligger det ofte en del fine treskuter. Nå skal leden krysses igjen, rakt mot sør, og se opp for Finnlandsbåtane som legger ut eller er på vei inn. Munningen inn til Hammarby kanal ligger rett til høgrefor Saltsjöqvarn, i dag et et hotell.

Rett etter sjøsetting i Sicklasjön.
Høst i Djurgårdskanalen.
Vandrerhjemmet af Chapman ligger fortøyd ved Skeppsholmen

 

Hammarby Sjöstad

Turen videre går gjennom Hammarby kanal med Hammarby Sjöstad til venstre og Södermalm til høgre, under Danvikstullsbron og inn i Hammarby Sjö. Vær oppmerksom på fergetrafikken som trafikkereruavbrutt mellom Barnängsbryggan, Henriksdalsbryggan og Lumabryggan. Ved Lumabryggan tar du til venste og går inn i Sickla kanal, ogrett under den andra broen finnes en bred stentrapp på høgre siden som fungerer bra å gå iland på. Du er nå i mål. Nå må du bruke en kajakkvogn igjen, for her er det noen hundre meter tilbake til parkeringen. Med 25 kilometers padling er det normalt å være ganske mør, så kanskje en ”afterpaddle” på restauranten Göteborg er en god avslutning?

Ved lavvann vises vraket av Grå Ulven tydlig ved Kastellholmen.

 

Kosterhavet for kose-padlere

Det store sjøkartet kom fram og ble brettet utover bordet. Vi higet mot havet, mot friheten og de vide vyene med bare horisonten som begrensning. Men vår kjentmann helte snart kaldt vann i blodet på oss.

– Nei, her ute blir’e for tøft for dere, erklærte han og eliminerte raskt planer om de ytterste skjær.

– Og her mellom de populære øyene blir’e for mye trafikk. Det er jo så vrient for de store å få øye på dere der nede i kajakkene, advarte han. Så hvordan skulle to kosepadlere angripe dette paradiset mellom hav og himmel?

Passe skjermet, passe friskt

Kveldsstille: Vinden løyet til svake pust mens sola sank. Det var kjærkomment, for bukta på Havsten ligger utsatt til for nordavind, men er i le for vind fra øst og vest.

De store kartbladene var slitt og skulle skiftes ut. Flaks for oss, vi fikk overta dem! Vinteren igjennom reiste vi med pekefingeren. Gikk det ikke en trygg led her, skjermet av holmer og skjær? Fra Strømstad og sørover satte vi kursen i fantasien. Kan vi komme gjennom det sundet der? Klart det, ingenting er jo for trangt og for grunt for en kajakk. Men ville det ikke virke litt innestengt og innlandsaktig? Vi hadde jo lyst til å smake sjøsprøyt også.

Omsider ble utgangspunktet valgt: Resö var stedet. Passe skjermet og passe nær havgapet. Dessuten hadde øya en campingplass, betryggende å ty til hvis det skulle trengs. Sommeren var allerede på hell da godværet endelig så ut til å ha satt seg. Både Yr og Storm var enige om mye sol og greie vindforhold. Nå skulle det skje! Campingen var første stopp. Men en samling bobiler i en furuskog var ikke akkurat det vi var kommet for å oppleve. Det måtte da finnes et annet sted å få satt ut et par kajakker og parkert en bil?

Vi kjørte så langt vestover på øya som veien gikk, til den stoppet i et lite kaianlegg. Der ble vi møtt av en god og en dårlig nyhet. Den gode: Etter 15. august er sesongen forbi. Da er parkeringsreglene plutselig litt snillere. Der det før var timesparkering fikk vi stå gratis i dagesvis. Og det fantes nesten ingen båttrafikk på sjøen. Den dårlige: Bakeriet og sjømatcaféen var stengt. OK, så fikk vi holde oss med godsaker selv, da.

Skjærgården neste

Gyldne øyeblikk: En liten skål til ære for sola mens den synker i havet mot nordvest bak lave holmer og skjær.

Kajakkene lå tungt i vannet der vi gled ut og la Resö bak oss. Hver kubikkcentimeter i kajakkenes indre var stappet knallhardt. Telt og liggeunderlag, soveposer og toalettsaker, koke- og spiseutstyr, vannforsyning og proviant. Det vi hadde glemt, fikk vi klare oss uten.

Vestover mot øyene smilte skjærgården oss i møte og glitret med småbølgene. I cockpiten lå kartene greit tilgjengelig, både de store sjøkartene og noen enklere varianter, som hadde vist seg nyttige i planleggingen. De var lastet ned fra nettet og ga oss akkurat slik info som en kajakkpadler trenger: Hvor kan vi finne teltplasser? Hvor kan vi fylle friskt vann?

Rett over sundet lå øya Bissen, lett gjenkjennelig med fyrlykta på sydspissen. Vi la kursen mot sundet på nordsiden av øya. Teltplass allerede her? Det så brukbart ut med en liten grønn grasflekk. Men vi kunne jo ikke gi oss så fort. Hvor var neste mulighet? Rett ut sundet, rundt Vattenholmen – og der lå den: Vadholmen. Den var et lykkefunn for padlere som oss, uten behov for de store utfordringene og det store adrenalinrushet. Den vesle vika vendte mot sør, var grunn og enkel å stige i land i og fin å trekke kajakker opp på.

Mot øst og vest var vika og teltplassen godt beskyttet av knauser – og for noen fjellformer og farger! Den gyllenrosa granitten gnistret av solreflekser i krystaller. Fjellet var skurt så jevnt og mykt at det dannet de mest perfekte solsenger. I overflaten så vi tydelig skuringsstripene som ble etterlatt dengang iskappen smeltet for tusenvis av år siden. Her ble frihetsfølelsen beruselse nok. Ikke et menneske, ikke en båt i sikte så langt øyet kunne se. Bare å flå av seg klærne og leke villmenn milevidt sivilisasjonen. Nordavinden frisknet til da sola nærmet seg horisonten. Men øyeblikket måtte oppleves. Soveposene ble dradd med til den beste utsiktsplassen, lune og gode å pakke seg inn i. Den lille klunken med gyldne dråper kom frem. I sørøst steg fullmånen opp idet vi kravlet inn i teltet. Takk for en dag som denne!

Vadholmen: På sydsiden av øya fant vi den perfekte vika omgitt av blanke svaberg og med teltplass like bakom. Øyriket i Kosterhavet har mange, mange slike.
Ukjent farvann: Hvor er vi? Ikke så lett å få kart og terreng til å stemme alltid. Vi hadde jo lagret kartet i hodet. En GPS ville vært kjekt å ha, selv om vi ikke skulle ut på langtur.

I nasjonalparken

Kortreist mat: I de grunne vikene var det bare å vasse rundt og finne østers av det invaderende slaget som er i ferd med å fortrenge blåskjellene. Delikatesse for den som tør, men vi fant dessverre ikke ut av skjellvarsler for svenskekysten.

Kosterhavets nasjonalpark ble opprettet i 2009. Det er et enormt område med et ukjent antall større og mindre øyer, holmer og skjær, knyttet sammen med Hvaler nasjonalpark på den norske siden av grensen. Statusen som nasjonalpark skal sikre at dette unike området får ligge uendret, skjermet mot utbygging og inngrep. Under vann skal det finnes hele 6000 ulike arter av dyr og planter. Også geologien og fugle-livet er spennende å studere for den som skjerper sansene.

På flere av øyene er det satt opp informasjonsskilt som forteller litt om hvordan en bør ferdes i nasjonalparken. Flere områder er særlig vernet. Fuglelivet er vernet i hekkesesongen. Og overalt bør en bruke naturen slik at en ikke setter spor. Det var tydelig at budskapet hadde sunket inn i båtfolket. Her var ikke så mye som en sneip å se, ikke en plastbit eller engangspakning. Det gir inspirasjon til å passe ekstra godt på at campen ser urørt ut når en forlater den.

Selv om værmeldingen meldte om flotte padleforhold, merket vi snart hvordan de kunne veksle på et ganske lite område. I det smule farvennet innenfor øyene var det lett å bli overmodig og sette kursen mot åpent hav. Men straks vi prøvde oss i retning havgapet, merket vi hvordan strøm og vind tok tak. Tøffere padlere enn oss kunne sikkert satt kursen mot de ytterste øyene og lekt seg med bølger og sjøsprøyt. Vi tok et tryggere valg. Nærmeste teltplass mot sør var markert på Amundholmen, så vi la kursen dit gjennom sund og langs øyer Men hvor var den holmen egentlig? Vi hadde følt oss så fjellsikre på geografien etter å ha studert kartet.

Helt enkelt er det likevel ikke å skille den ene knausen fra den andre fra lavt padleperspektiv. Men hva var det som dukket opp rett der forut? To vide viker med grønne enger bak? Ingen vits i å lete lenger. Nordsiden av øya Havsten bød på perfekte teltplasser, i hvert fall hvis nordavinden ikke er for sterk. På den store sletten var det plass nok til en hel gjeng i telt. Men vi pustet lettet ut: Bare oss! Morgendukkerten kan trygt tas i nettoen. Men vika er så grunn at en må vasse midtfjords for å bli våt.

 

Havsten: Langt av lei fikk vi øye på to vide bukter på øya Havsten. Fine, flate gressletter fristet til telting. Her kunne mange ha campet samtidig – men lykkeligvis, her var ingen andre enn oss.
Havstensund: I sundet mellom fastlandet og øyene Trossö og Hällsö ligger idylliske lille Havstensund som en port ut mot havgapet. Her er det mulig å fylle lageret av både proviant og vann.

Mot havgapet

Makrell-dorg: Like nord for Havsten lå flere småbåter og fisket. Vi kastet ut dorgesnøret i passe padlefart og fikk først en makrell, så en til – og så tre på en gang! Helt sant, ikkeno’ juks arrangert for fotografen.

Sjøkartet fristet med en led vi gjerne ville teste: En smal renne på vestsiden av Havsten pekte rett mot sør. Og der ute, med bare noen småholmer i horisonten, der måtte vi da oppleve følelsen av det store, frie havet? Ville vi møte vind og bølger som ble for store? Det måtte prøves. Kjentes det for hardt, kunne vi jo bare snu.

Vi lot teltet stå og satset på å ta hjemveien rundt øya Hällsö. Sørover i kanalen fikk vi god fart, hjulpet av både strøm og vind fra nord. Der passasjen smalner inn ligger vesle, idylliske Havstensund, bunkringsplass for den som måtte trenge det. Men vi hadde alt som skulle til for en lang dag på sjøen. Ville det bli trengsel av båter på det smaleste? Overhodet ikke, sjøen var vår. Spenningen steg der kanalens smaleste punkt nærmet seg. Vi passerte fyrlykta – og verden åpnet seg.

Bølgene bare vugget oss behagelig, ingen krappe kjølvann etter daycruisere med macho-motor.Tett langs svabergene legger vi kursen vestover og tar inn inntrykk som bare padlere får meg seg: Så vakkert lysspill i vannet, så rare mønstre av lav på steinene, så fine røyser av rullesteiner. Og så vakre fargeklatter av rosa røsslyng og lilla strandasters i bergsprekkene.

Får vi lyst på en hvil, fins det nok av små bukter å padle inn i: En lat lunsj her, et strekk på ryggen der – vi har det ikke travelt. For oss handler det ikke om å padle langt eller fort. Det er opplevelsene, de gylne øyeblikkene, vi samler på.

Men hvor er vi hen, egentlig? Vi som var så sikre på padleruta blir plutselig i tvil. Dette hadde vi jo stålkontroll på. Vi skulle bare runde ei øy! Da går det jo ikke an å ta feil – eller gjør det? Var det den eller den holmen som var merket av? Var det denne bukta eller den neste de mente? Kart og natur kan virke forbausende forskjellige.

Klart vi kom rundt øya slik vi skulle. Klart Havstensund lå og skinte i kveldssola der framme. Men farvannet vi kom inn i var merkelig. Det brede sundet mellom Hâllsö og Trossö var så grunt at selv kajakkene strøk buken mot bunnen et langt stykke fram mot Havstensund. Ikke en mulighet for andre båter i hele området mellom øyene. Dermed fikk vi nok en bekreftelse: For den som velger sine egne veier og dyrker sine egne drømmer, fins det ikke bedre framkomstmiddel enn kajakk. ●●

Lune viker: Øyene rundt Resø har massevis av lune viker, perfekt for å trekke opp kajakken når det trengs en liten pause.

 

Svensk vestkyst ga mersmak

Vi har padlet Lysekil-Smögen sammen med Torbjørn Søderholm fra Nautopp. Det er bare å slå fast at vestkysten av Sverige er et paradis for padlere.

 

Det første du legger merke til er den rødlige granitten som preger landskapet, som har vært brukt som byggemateriale i så mange kirker og andre flotte byggverk, ikke bare i Sverige, men i store deler av Europa og USA. Øyer og holmer her vest er blankskurte av vær og vind, og den spesielle granitten trer tydelig frem overalt. Skogen er fraværende her ute i havgapet. Det er goldt og øde, men likevel utrolig vakkert. Det er i dette flotte landskapet jeg får min debut som padler i vårt naboland.

 

 

Det ligger to slike fraflyttede fiskersamfunn på øyene Store og Lille Kornö.

 

I verdenstoppen

Torbjørn Søderholm (30) og samboeren Katrine Olufsen (34) har gjort favorittsporten ”havpadling” til et levebrød gjennom selskapet Nautopp Seakayaking Sweden. De har sin hovedbase i Lysekil med butikk for kajakker og utstyr. Men hovedaktiviteten er kursing, guiding og utleie av kajakker i Lysekil, Smögen, Kungshavn og andre etterspurte kystsamfunn for padleturister fra fjern og nær. De holder dermed til i det som er regnet som selve smørøyet for denne type aktiviteter. Av mange padlende turister fra inn- og utland blir denne kysten omtalt blant verdens flotteste for havpadling.

Padling ønsker ikke å ta stilling til en slik påstand, men at dette er en nærmest perfekt kystområde for havpadleaktiviteter, er det ingen tvil om. Her kan du padle i eksponerte områder med innlagt lek i brått og båer fra evig rullende dønninger fra Skagerak, eller du kan gli rolig å stille gjennom trange sund, langs holmer og skjær, beskyttet fra storhavet utenfor. Her finner du områder å padle i, uansett vær og vind og grad av padleferdigheter, og til alle årstider.

 

 

En attraktiv klatrevegg på øyen Bläckhall.

 

Perfekt for padling

Turen med Torbjørn skjedde på en vakker vårdag, med kjølig luft og sol fra skyfri himmel. Med andre ord perfekt for padling når tørrdrakt er standard utstyr. Det var lite vind og heller ikke så stor dønninger, så vi kurset raskt utover mot øyene Store og Lille Kornö. På de to øyene finnes det to fiskersamfunn som for få tiår siden hadde et yrende liv og aktivitet, men som i dag er fraflyttet og uten fastboende. Hus og naust står tett samlet, og holdes i god stand av de som tidligere hadde sine hjem her.

På motsatt side finnes øyen Bläckhall med en steil granittvegg som blir hyppig brukt av klatrere, både fra inn- og utland. Det kan for øvrig nevnes at Bohuslän har mange kjente klatrefelt, selv om høye fjell er fraværende. Det er den tidligere nevnte granitten som gjør fjellet perfekt for klatring. I nevnte vegg ser man tydelige spor etter klatreaktiviteter, med fastborete bolter strategisk plasserte.

 

 

Strandhugg i en stille lagune på øyene Brandskär.

 

Fyr med helikopterdekk

Snart setter vi baugen vestover mot rullende havdønninger til øyen Brandskär hvor Torbjørn har planlagt et liten lunsjstopp. Lenger vest skimter vi fyret på nordvestpynten av Tän, og enda lenger ute to høye entrefyr, Branskärs flak og Dynabrott, som begge er utstyrt med helikopterdekk på toppen. Disse markerer leden for stor skip som skal inn til oljeraffineriet lenger inne i fjorden.

Vi skal ut til fyrene. Men først guider Torbjørn oss inn i en stille lagune på Brandskär, hvor vi kommer oss på land og inntar en herlig lunsj på flotte svaberg. Det er godt å få vrengt av seg tørrdrakten og lufte svette ullklær. Varm kaffe og mat smaker godt når lufttemperaturen ligger på 10-12 grader. Men det er i slutten av mai, så solen varmer godt når vi sitter i le for vinden. Det er godt å være ute på tur etter en lang periode bak PC`en på et kontor. Vi har enda noen timers padling før vi kommer til målet for dagen, Smögen, så pausen blir ikke så veldig lang.

 

 

Rett til havs mot de to store fyrene med helikopterdekk på toppen.

 

Over åpent hav

Snart har vi entret kajakkene igjen og kurser utover mot de to nevnte fyrene ute i havet. Utenfor er det ikke så mye annet enn hav, med Skagen i Danmark som nærmeste landpunkt i vest, ca. 70 nautiske mil unna. Når vi nærmer oss fyrene kurser vi mot styrbord og fortsetter nordover med bølgene på tvers. Snart er vi øst for Dynan, Lillebonden og noen andre småholmer og skjær som verner mot vind og sjø, før vi får 45 minutter krysning over åpent hav. Men under værforhold som dette er ikke det noe problem, selv ikke for en journalist med minimal padleerfaring det siste halve året.

Men det er lite sjø og vind, så krysningen byr ikke på problemer. Vi når omsider Hållö med sitt 200 år gamle fyr som kjent landemerke. Vi tar ikke den enkleste veien inn mot Smögen, men fortsetter på vestsiden av øyen, mellom Hållö og Sälö. Vi passerer noen områder og passasjer med strøm og tilbakeslag fra tung havsjø som slår mot bratte berg, der det var litt utfordrende å holde balansen for en rusten padler. Men med taktfaste åretakt gikk det fint. Snart er vi på vei inn Smöghålet og inn i Smögen by. Det var litt av en kontrast og nærmest poppe ut av trange sundet inn i et ultraurbant område med båter i fart og sjøboder og hus på rekke og rad på begge sider av lagunen.

 

 

Inne i ”urbane” Smögen.

 

Padler til døren

Snart er vi på vei mot en stor rødmalt bygning som etter hvert viser seg å være hotellet Sea Lodge, hvor vi skal spise middag og overnatte. Flott å kunne padle like til døren, vrenge av seg svette klær og sette seg i solen med en velfortjent, kald øl. Vi har padlet jevn og trutt. Hele turen på rundt 25-30 kilometer tok seks-syv timer.

Torbjørn er en trygg og erfaren guide man raskt får tillit til. At han selv er kurset til BCU trainee nivå 4 er heller ingen bakdel når man har kajakk og padling som jobb. Samboeren Katrine har samme padleutdanning. Han kommer opprinnelig fra Stockholm og hun fra Århus i Danmark. Sammen har de funnet paradiset for det de aller helst vil drive med.

 

 

Hotellet Sea Lodge ligger foran oss.

 

Hektisk sommer

I de to månedene fra 15. juni til 15. august har de det svært hektisk med guiding, kursing og utleie av kajakker og utstyr. Det går i ett, syv dager i uken, nærmest døgnet rundt. De guidede turene har stort sett varighet på en dag, med utgangspunkt i de tre tidligere nevnte kystbyene. Når det gjelder utleie har de samlet sett 50 sittebrønner tilgjengelig, i form av en- og tomannskajakker. De har flest single båter.

Folk kommer fra hele verden for å padle i disse farvannene, og Kathrine og Torbjørn tilbyr utleie av alt fra kun kajakker til komplette pakker med åre, klær og alt nødvendig sikkerhetsutstyr. De som ikke har noe særlig padleerfaring, får introduksjonskurs med i pakken, og blir sendt på tur i trygge farvann. Tidlig, vår, høst og vinter er det roligere dager i dette farvannet. Men fortsatt er det aktivitet nok til å holde driften gående, og det kommer jevnt og trutt turister både fra inn- og utland for å padle på vestkysten. Ved siden av utleie og guiding har Nautopp også en stor butikk med kajakker (Skim, Arrow, Valley og PH) og utstyr.

 

 

Kathrine og Torbjørn er to padleentusiaster som driver Nautopp. De har begge stor kompetanse både når det gjelder padlingen, og ikke minst kunnskap om områdene vi padler i.

 

Samarbeid med turistråd

Nautopp har et nært samarbeid med Västsvenska Turistrådet, som har kajakk og skalldyr (gourmetmat) som hovedsatsningsområder. Da er det greit å ha unge, entusiastiske padlespesialister som Kathrine og Torbjørn og selskapet deres Nautopp med på laget. De to har avtaler med ulike hotell og overnattingssteder i de ulike kystbyene, til gjensidig nytte.

Ved Sea Lodge i Smögen har de lagret kajakker for utleie, som også formidles av hotellet, og mange av de guidede turene ender opp, nettopp her, også vår tur. Her er det oppvarmede badestamper, store uteområder og en restaurant med høy standard på maten. Det kan nevnes at Sea Lodge har mottatt utmerkelsen ”Västesvensk mersmak”, for sin høye kvalitet på maten.

 

 

Strandflickornas Havhotell er et koselig hotell i Lysekil, som har både flott atmosfære og god mat.

 

Strandflickorna

Før vi satte kursen til havs fra Lysekil fikk vi gleden av å overnatte og smake på maten til en av de andre samarbeidspartnerne til Nautopp, Strandflickornas Havshotell. Dette er et hotell i eldre stil, med unik innredning og med mye tradisjon i veggene.

For nærmere informasjon om padling på vestkysten av Sverige kan det være smart å begynne med webadressen: www.westsweden.com. Ønsker du kontakt med Nautopp og Torbjørn og Kathrine finner du nødvendig informasjon på: www.nautopp.se

 

 

Lysekil med den flotte kirken i granitt som kjent landpunkt.

 

 

Typisk bebyggelse i Smögen.