Tokyo: Padling blant 13 millioner mennesker!

Jeg hadde aldri satt mine føtter i Japan, men da tur til Nippon-landet dukket opp i var en ting helt klart. Det måtte padles! Min padlekunnskap om Japan startet helt på null! Var det i det hele tatt lov å padle der?

Vårt store Japan-eventyr startet med fem dager i kystbyen Tokyo, og som alltid begynner padleturer i  urbane strøk med «googling» og gjennomgang av satellittkart før avreise. Oversiktsbildene virket lovende da de viste at store deler av Tokyo har kanaler av ulike størrelser. Det fantes likevel ingen informasjon om det var båttrafikk på kanalene, om det var satt opp gjerder for å stoppe folk i å ferdes i kanalene eller om det var tett i tett med flytende søppel i en by med 13 millioner innbyggere. Og ikke minst, var det i det hele tatt lov å padle der?

Nei takk til dobbelkajakk!
«Googlingen» gav ikke svar på disse spørsmålene og oppsiktsvekkende få bilder av kajakkpadling i Tokyo by dukket opp. Noen turistaktige bilder av dobbelkajakk under blomstrende kirsebærtrær kom opp på Googlesøkene, men verken dobbelkajakk eller blomstrende trær var noe vi ønsket. Løsningen ble derfor å kontakte en av personene som dukket opp i et aktivitetssøk på Airbnb, nemlig Takashi Fukuda.

Copy-paste av min egen hverdag!
Og for et fantastisk og spesielt møte mellom to padleinstruktører, meg fra Bergen og han fra verdensmetropolen Tokyo! Tross en verden til forskjell mellom de to byene, så driver Takashi stort sett  med det samme som meg og har en padlehverdag som omtrent er copy-paste av min egen! Dette var helt uventet! Og helt perfekt om man vil padle i Tokyo, vil bli kjent med kajakkmuligheter i landet og ikke minst om man trenger å låne kajakker!

Som å treffe en padlevenn!
Takashi har guidet padleturer i Japan i 22 år, og med han som kjentmann begynte endelig Tokyopadlingen å ta form. Etter kommunikasjon frem og tilbake før avreise fra Bergen var det som å treffe en padlevenn da vi møttes på en av Tokyos travle undergrunnsstasjoner. Takashi er kajakkinstruktør og lever av å padle turister rundt i Tokyo sentrum, pluss i mer landlige områder med grotter, rundt en times tid med tog utenfor Tokyo. Hans gjester har som regel aldri padlet før, og han gir de 5-10 minutters padleinstruksjoner på kanalbredden før de går ut i kajakkene. Da det dinglet inn en kajakkinstruktør fra fjerne Norge så droppet vi instruksjonen, økte tempoet og distansen på padlingen noen hakk, til stor iver fra begges side!

Det er rundt 40 kajakkprodusenter i Japan. Havkajakkene vi brukte både føltes og så ut som de vi padler her hjemme.
Det er rundt 40 kajakkprodusenter i Japan. Havkajakkene vi brukte både føltes og så ut som de vi padler her hjemme. Foto: Laila Reigstad.

 

Pensjonistaktivitet
I motsetning til majoriteten av japanerne vi møtte under oppholdet, så er Takashi veldig god i engelsk.  Det er virkelig bra ettersom det hver dag oppstod situasjoner da hverken engelsk, japanske parlør-apper eller kroppsspråk hjalp i kommunikasjonen. Min nye padlevenn forteller at de som i all hovedsak padler i Japan, er pensjonister! Padling regnes som en aktivitet man begynner med når man slutter å jobbe, altså rundt 60-65 år. Da melder man seg inn i en padleklubb og padler organisert et par turer i uken.

Kajakk i skolesystemet!
Men, dette er nå i endring. De siste årene har nemlig styresmaktene innført kajakkpadling i skolesystemet. Padling har glidd rett inn på timeplanen om sommeren, på skoler som ligger nær en kanal, elv eller et havnebasseng. Takashi forteller at på disse skolene blir padling drevet på ukentlig basis, på lik linje med den type kroppsøvingstimer vi så fra vår AirBnB-leilighet. Da så vi nemlig rett ned på taket av en skyskraper, som var en skole i 7 etasjer. I kroppsøvingstimene så vi ned på rundt 40 elever som syklet på enhjulssykkel i synkron oppstilling, eller sprang stafett på taket midt i Tokyo!

40 kajakkprodusenter
Selv om det er de eldre som er største brukergruppen av kajakker, så utgjør jo de en anselig flokk mennesker! Og de øker i antall. En grunn til at det har blitt flere eldre i Japan, er at folk ikke føder nok barn. Det gjør at i løpet av 2022 vil eldre mennesker utgjøre over 30 prosent av befolkningen i landet, omtrent det dobbelt av det vi har her i Norge, om man tar utgangspunkt i befolkningsandelen over 67 år. Dette gir et stort kajakkmarked, og Takashi forteller at det finnes rundt 40 ulike kajakkprodusenter i Japan! De produserer nesten utelukkende til nasjonalt bruk.

Hvorfor mest pensjonister som padler?
Takashi nevner to grunner til hvorfor det ikke er så populært blant yrkesaktive å padle kajakk. Først ut er at arbeidsdagene er lange, reisetiden til og fra jobben tar tid og det er derfor ikke nok timer i døgnet. Men viktigst mener han er at ingen i Tokyo har plass til kajakker hjemme. De er rett og slett for lange, og dessuten liker ingen japanere å slite rundt på noe som er fysisk stort. Kajakker er bare i veien og det gjør ikke din padlehverdag lettere når du har en kajakk og bor i 10. etasje uten mulighet for lagring annetsteds enn i din lille leilighet.

Brettbare kajakker
Derfor produseres det nå mange ulike modeller av brettbare kajakker i Japan, altså brettbare og ikke oppblåsbare. Jeg hører om Takashi kjenner til ORU-kajakkene, som er min eneste referanse på brettbare farkoster, og om de japanske variantene ligner disse. Og ja, ORU selges også i Japan og han himler med øynene over prisen. Vi regner fram og tilbake og finner at prisen er den samme som hjemme i Norge, noe som forøvrig gjelder for hele Japan-oppholdet vårt. Prisnivået på alt er veldig likt, til tider også dyrere her enn hjemme. Et øyeblikk tenker jeg at så gøy det hadde vært å ta med seg hjem noen japanske brettbare kajakker til mine høyfjellspadleturer og lignende, men slår det raskt fra meg da de ligger på rundt 22.000 norske kroner per stykk i de to anbefalte padlebutikkene i Tokyo.

Under det obligatoriske besøket i Tokyo Sky Tree var det artig å kjenne seg igjen i bybildet ut fra kanalene vi hadde padlet i.
Under det obligatoriske besøket i Tokyo Sky Tree var det artig å kjenne seg igjen i bybildet ut fra kanalene vi hadde padlet i. Foto: Laila Reigstad.

Sentrumspadling
Det sies at Tokyo består av 23 bydeler  som alle har sitt særpreg og som alle kunne vært en liten by i seg selv. Våre padleturer starter alltid i bydeler utenfor selve sentrumskjernen. Det skyldes at det i det sentrale bysentrum kan være privat eiendom helt ned til kanalen, men aller mest fordi at kanalene er bygget med høye steinvegger på begge sider, noe som gjør det umulig å sette ut kajakkene. Parkering av biler er også krevende i Tokyo sentrum. For å kunne padle helt i bysentrum må man derfor padle opp mot 15-20 kilometer fra utsettingsstedet. Det gjør ingenting, for både på dag- og kveldstid er padleturene så annerledes enn forventet.

 

Under padleturene i Tokyos havn oppdager man fantastisk arkitektur!
Under padleturene i Tokyos havn oppdager man fantastisk arkitektur! Foto: Laila Reigstad.

Mørkepadling i Tokyo
Den aller første padleturen i Japan blir en ubeskrivelig kveldspadling på kanalene mellom Tokyos skyskrapere. Vi skal padle i bydelen Sumida på stille små kanaler med lite båttrafikk og målet er å komme seg helt fram til Tokyo Sky Tree, det 643 meter høge tårnet som er Tokyos landemerke. Vi starter ut i dagslys i 16-tiden, men det mørkner fort. Og uansett om du er på vandring i byen eller om du er i kajakken, så endrer byen seg når mørket kommer. Neonskiltene tennes, de blinker, skifter farge og endrer gatebildet totalt. Noen butikker lukker ved mørkets frembrudd, andre dukker opp fra noe man trodde var en solid vegg, men som altså var en dør. Skyskraperne får en annen dimensjon nå som hver etasje fylles med lys, og byens mange broer fremstår nesten som kunstverk etter at lysdekoren tennes.

Fantastisk utvalg av «lunch-to-go» på den lokale subway-stasjonen før vi padlet ut.
Fantastisk utvalg av «lunch-to-go» på den lokale subway-stasjonen før vi padlet ut. Foto: Laila Reigstad.

 

Ubeskrivelig fredelig
Tokyos befolkning ligger på mellom 10 og 13 millioner, alt etter kilden man forholder seg til. Det er jo et uhåndterlig tall, men kommer til uttrykk ved at det alltid er folk alle steder. Det er alltid en summing av mennesker i bevegelse, tog og subway som suser og høytalere som gir meldinger på japansk om hva du har lov til og hva du ikke må gjøre. Å sette seg i kajakken og plutselig være på et folketomt sted ble ubeskrivelig.

Stillhet!
Det høres litt naivt ut,  men  stillheten  som møtte oss i kanalene, midt inne i verdensmetropolen, kom overraskende på! Det gav en umiddelbar refleksjon over hvor godt det er med stillhet og den totale mangelen på stillhet vi hadde hatt så langt på Japan-turen. Stillheten og det at kanalene var søppelfrie, lå blikkstille og gjenspeilet de høye bygningene, broene og syklistene langs bredden, var nok den største aha-opplevelsen i kajakken.

100 steder med naturlyd!
Dette med stillheten, eller rettere fraværet av stillhet var noe vi tenkte på under Japan-turen. Og vi er ikke de første, for det japanske miljøverndepartementet har valgt ut 100 steder i Japan der lyden av naturen skal tas vare på. Stedene omtales som de «100 Soundscapes of Japan». Dette skal oppmuntre japanere til å komme seg ut og nyte «our countrys acoustic wonders». Lydforurensningen skal fjernes slik at man møtes av visuell skjønnhet i kombinasjon med den naturens egne lyder. Vi besøkte flere slike soundscapes og det stemmer at det var mer stille der, men det var aldri så stille som en fottur her hjemme.

Fantastisk sentrumspadling i Tokyo!
Fantastisk sentrumspadling i Tokyo! Foto: Laila Reigstad.

 

Sluser mot tyfon
Rett før vi dro til Tokyo blåste det kraftig i denne delen av Japan. Sittende i sofaen hjemme sjekket jeg hyppig Yr.no for Tokyo, og tenkte at nå ryker padlingen, men den gang ei. Takashi forteller at tyfoner er så vanlige at man måtte jobbe fram et forsvar mot dette i  bybildet. Dermed ble kanalsystemene i Tokyo «backet» opp ved å plassere sluser i områdene ut mot Tokyo-bukten. Det stabiliserer vannmassene i kanalene ved at det hindrer de store tidevannsforskjellene når det er dårlig vær, og hindrer at store bølger presser vann ukontrollert innover i kanalnettet. Dermed kan Takashi ta nybegynnere på padleturer i kanalene selv om det blåser kraftig. Å padle ute i den travle Tokyo-bukta er kun for erfarne padlere på grunn av været og svært mange store og hurtiggående båter og frakteskip.

 

Ta litt Japansk etikette med hjem!
Våre ni dager i Japan gav innsikt i den japanske etikette, og uten disse usagte reglene ville nok storbyene oppleves mye mer kaotisk. For i Japan følges reglene. Man holder alltid til høyre på fortauet, alltid. Det er ikke lov å drikke kaffe eller annen drikke når man går på gaten. Det er ikke lov å spise mens man går. Og man må for all del ikke bruke mobiltelefonen når man går beveger seg rundt. Kun på «subwayen» når man står som sild i tønne er det lov å lure mobilen opp av lommen.
Skal du hjemmefra til jobb, ja så skal du fra A til B, og ikke gjør noe mer ut av det. På denne måten glir enorme folkemengder forbi hverandre på smale fortau, hele døgnet. Da vi kom hjem fra Japan var det rett over i julegave-handlingen og du verden, savnet av japansk etikette på de norske julestressede storsentrene slo ned med det samme!

Japanske padlesesonger
Japans geografiske plassering gjør at klimaet varierer innad i landet. Kombinerer du tur og padling så legg merke til at den beste tiden for padling i nordlige Japan er fra mai til oktober, midtre Japan fra mars til november, mens øyene i sørlige Japan har fine padleforhold året rundt og lokker med kvite strender, grunne korallrev og mangroveskoger med røde krabber. Alt klart til et padleeventyr av de sjeldne. Merk deg Okinawa og Amami!

Lese med om padling i Japan?
Vi kikker innimellom i arkivet til magasinet Padling, og kom her over en godbit fra 2018. Her snakker vi kvinnelige raftere som drev fundraising og heftig trening i Kloppfoss, og som dermed kom seg til VM i rafting i Japan! Det var utøvere fra flere klubber, Oppdal og i Heidal Idrettslag, Kongsberg Padleklubb,  Asker Skiklubb og  Heidal IL. Sjekk denne artikkelen om VM i rafting i Japan!

Padling i verdensmetroplolen Oslo!
La oss fortsette med vår egen verdensmetropol, nemlig Oslo!
Sommeren 2022 padlet vi hele Akerselva, fra Maridalsvannet til Munchmuseet i Bjørvika, i packrafter. Vi brukte rundt 5 timer og tilbakela 12 kilometer, selv om Akerselva er satt til å være 10 kilometer lang. Vi bar altså 2 kilometer. Les om vår fantastiske urbane packraft-tur HER!

Padleinspirasjon fra utlandet!
I høst vil du her på nettsidene kunne få både inspirasjon, kunnskap og ideer til neste års sommerpadling i utlandet. Sjekk HER.

Skyt fra kajakken!

Få ting slår det å være godt forberedt. Vi har alle vert der. Blitt tatt på senga med et ønske om å ha vert litt mer forberedt. I denne artikkelen gir vi deg noen enkle, men konkrete tips som gjør deg forberedt til sjøfugljakt fra kajakk.

Sjøfugljeger i kajakk
En seriøs fuglejeger tar flere runder på leirduebanen for å trene til høstens jakt. I det minste få tatt noe skudd for å sjekke at formen føles bra. Storviltjegeren har ikke noe valg. Der må det trenes. 30 dokumenterte skudd er obligatorisk. Vi vet at treningen gjør oss bedre. Det er bare det at vi ikke finner tid til det. Sjøfugljegeren som skal bruke kajakk, kan selvsagt også stille på leirduebanen, men jakt fra kajakken er noe annet enn å gå rundt på fjellet eller i skogen. Du sitter i en ustabil farkost og du har padlevest, åre og annet som er i veien for «normal» føring av våpenet. Du bør ta noen skudd, bare for å føle hva det vil si.

Skytesektoren er annerledes på kajakkjakt enn om du går på rypejakt i fjellet! Øv til du er dus og komfortabelt med både skyting og rekyl. Foto: Tore Njøten.

 

Lag en leirduebane på sjøen
For å trene på sjøfugljakt for oss padleren så anbefaler vi å lage din egen leirduebane på sjøen! Det kreves to personer for å lage denne leirduebanen. En padler/jeger og en som styrer duene. Velg gjerne en plass på grunt vann. Da slapper du mer av og trenger ikke engste deg for en velt. Leirduebanen vil dermed være en rolig og trygg plass med full kontroll på kajakk og omgivelsene.

Tilpass øvingen til fuglearten og kajakken!
Husk du skal bygge opp forståelse og ferdigheter relatert både til kajakken, våpenet og den fuglearten du skal jakte på. Sjøfugl flyr ofte nært vannet, så den som kaster leirduene kan prøve å kopiere dette med noen av duene. Gressender letter rett opp, mens fiskender letter mot vinden. Dette gir noe ulik flukt så her må du trene på begge.
Videre bør du trene på hurtige skudd for et scenario i kajakkjakten er at du kommer padlende og så letter det plutselig en fugl. Øv også på skudd der du har god tid for innimellom har du sett fuglen på forhånd og kan styre kajakken mot den med våpenet klar. Tren også på skudd i flere retninger og ulike vinkler. Rekyl fra våpenet trenger ikke å være problematisk i kajakken, selv fra rene sideskudd, men dette må du prøve selv slik at du finner din grense. Her er det ulikheter fra person til person, og ulikheter fra kajakk til kajakk.

Skuddsektor
Du vil fort finne ut at skudd rett frem og til siden (motsatt av den siden du har våpenet i skulderen) er lettest. Skudd i denne sektoren oppleves lett kontrollerbart. Dreier du våpenet i motsatt sektor mister du all kontroll, det føles unaturlig. Om du vil øke sjansen og bli ekspert kan du trene på å bruke våpenet i begge skuldrene. Dette krever en hagle uten cast off (vridning på kolben). Typisk våpen uten cast off, er enkeltløpere, pumpehagle og automathagle.

Her er du på leirduebanen på sjøen! Legg merke til leirduene mot himmelen! Foto: Tore Njøten.

Skyting fra begge skuldre
Skyting fra begge skuldrene er ikke så vrient som det kan høres ut! Det som er vanskelig er å gjøre seg nytte av det under jakten. Husk også at trening med leirdueskudd er snillere ammo enn hva du bruker under jakten (som oftest) og at mer smell gir en tanke mer rekyl når du sittere i kajakk på et flytende medie. Test derfor noe «ekte» ammo for å kjenne litt på følelsen. Min venn Allan trente med semimagnum patroner, noe som resulterte i at begge løpene gikk av samtidig. Dette kan skje på rimelige hagler over/under og side by side. Da ble rekylen for mye og haglen havnet i sjøen. Da er det greit at det var trening på grunt vann og at våpenet var sikret med line!

Kaliber 12, eller?
Hagle kommer i flere kalibre, kalibre 20, 16, 12 og 10. Til sjøfugl er nok kaliber 12 vanligst, men også her er det lurt å tenke hva som passer din jakt. Du får ikke mer fugl med kaliber 10 og kan ikke skyte på langt hold. Og kaliber 20 feller fugl like godt som andre kaliber. Forskjellen ligger i størrelse på våpen og rekyl. Kroner pr skudd teller også. Rett skuddavstand og god jaktmoral gir fangst. Din moral kommer ut av løpet på våpenet.

Unngå den klassiske feilen!
Den viktigste årsaken til skadeskyting eller bomskudd under sjøfugljakt er feilbedømming av avstand. Uten noe fast holdepunkt er det vanskelig å bedømme rett skuddavstand og vi ender ofte opp med å skyte på for lange hold. Leirduebanen på sjøen er plassen for å trene litt på avstand også. Noen silhuetter på noen papplater avslører om du har god nok treff/dekning på haglesvermen. Test på ulike avstander, eks. 20 og 30 meter, og test med den ammo´en du vil bruke under jakten. Ideelt sett skal du ha 2-3 hagl i vitale områder for å felle en fugl i flukt.

Har du rett trangboring på haglen?

Husk at selv om det står ½, så er det prosentandel treff på gitt avstand som angir graden av trangboring. I tillegg vil ulike våpenmerker gi ulike resultat. Som en tommelfingerregel kan du si at grovere hagl liker liten grad av trangboring, og motsatt for fine hagl. For andefugler, der vi bruker finere hagl, kan du med fordel bruke trangere boring/choke. Har du utskiftbare choker stiller du sterkere, men ikke la det stoppe deg. Har ditt våpen fast boring regulerer du med avstand og korrekt ammunisjon.

Kan du skyte/trene hvor du vil?
Ved henvendelse Politiets telefon 02800, fikk jeg først noen vage svar på om man kan drive jakt fra kajakk hvor man vil, men så ble det etter hvert mer kokret. Paragraf 19 i Viltloven er en god pekepinn. Tenk sikkerhet for deg selv, andre brukere, og annet vilt. Litt sunn fornuft er alt som skal til. I utgangspunktet er sjøen fri for alle. På land kreves grunneiers tillatelse.

Jakt fra kajakk er spennende da ekstra elementer som smal farkost på gyngende grunn er lagt til fuglejakten man vanligvis driver på land! Foto: Tore Njøten.

Fordel med stabil kajakk
I sjøfugljakten går det mye tid med til rolig padling og speiding etter fugl. Det er derfor viktigere med en stabil kajakk fremfor en kajakk med fartspotensiale. Fargen på kajakken ser ikke ut til å spille noen stor rolle. Den ideelle kajakken for sjøfugljakt en dobbelkajakk. Med en skytter foran og en padler bak har dere den ultimate farkosten for jakten. Dobbelkajakken er ofte treg og tung, men svært stabil.

Fordel med ror på kajakken
Det er viktig at du føler deg trygg og komfortabel i den kajakken du skal bruke til jakten. En ustabil, nervøs kajakk er ikke ideell til sjøfugljakt. Om du har en kajakk med mye volum, beregnet på tur/ekspedisjon, så bruker du bare litt ballast. Det er helt klart en fordel med ror på kajakken. Roret er viktig under jakten og hjelper deg til å holde kajakken på stø kurs eller til å endre kurs i siste fase før du skyter mot byttet. Kajakk uten ror er like fullt et godt valg om det er den kajakken du har. Til trening spiller det liten rolle, men jo mer realistisk du trener, jo bedre er treningen.

Hvordan feste våpen på dekk?
Hvordan du ser for deg jakten, og hvordan du vil jakte, avgjør hvordan du fester våpenet på kajakkdekket. Du kan ha det godt beskyttet slik at det tar litt tid å få det fram, eller det kan ligge lett tilgjengelig og dermed alltid klart. Prøv også her ulike løsninger og finn den som passer deg. Du kan godt prøve ut din løsning hjemme i hagen. Finn ut om våpenet ligger trygt. Og om det er lett å hente våpenet opp i skuddklar stilling. Er det lett å lade/sikre og ta ut patroner? Huske også at om du møter andre personer på jaktpadlingen så er det god skikk å vise at våpenet er uladd/sikret.

Feste våpen. Feste åre
Jeg fester alltid våpenet til kajakken med en snor. Skulle jeg velte så synker ikke våpenet til bunns. Jeg bruker ikke åresnor under jakten, men det er mange som sikrer padleåra med åresnor. I en situasjon der jeg skal skyte på sjøfugl, så legger jeg åren inn mot kroppen og har god kontroll på den der. Tren gjerne med padleåren i hendene. Sjekk at du får til raskt bytte mellom åre og våpen.

Festing av våpen på dekk. Du kan enkelt lage en «vugge» til hagla i isopor. Da ligger den stødig og er lett tilgjengelig. Fordelen med isoporen er at den lett kan tilpasses ulike våpenmodeller. En smal, lekker enkeltløper eller en lubben pumpe, det er helt opp til deg. Foto: Tore Njøten.

Bygg opp lokalkunnskap!
Når du så er på sporet av godfølelsen som sjøfugljeger, så er du klar for det neste trinn, nemlig det å komme deg ut på sjøen, padle rundt og bygge opp lokalkunnskapen. Hvor liker fuglene å sitte, og når på døgnet? Skal du være en morgenfugl selv, eller er du der når dagen er omme? Noter deg hvor du finner de ulike artene. Ender og skarv liker også varmen fra sola og sitter ofte på land med nebbet mot øst. Er båtfolket ute tidlig om morgenen? Da er det ikke så lurt å drive jakt. Og kanskje har båtfolket skremt vekk de sjøfuglene som var i området? Lokalkunnskap omfatter hele registeret. Det da du blir en god jeger, når du kan naturen, når du kjenner alle brukerne. Det er da du høster opplevelser.

Ups! Hagla kom under vann etter et nesten-velt. Husk å puss godt samme dag som du har vært på jakt. Foto: Tore Njøten.

Sjøfugljakt er på mange måter den siste frie jakten. Betal jegeravgiften og du er «good to go». Viltlovens § 19 sier at «Jakt og fangst skal utøves på en slik måte at viltet ikke utsettes for unødige lidelser og slik at det ikke oppstår fare for mennesker eller husdyr eller skade på eiendom». La oss ha det sånn. Vi hensyn til andre brukere og tenk sikkerhet. Velg din leirduebane på sjøen med omhu!

Tore Njøten er fast spaltist her i magasinet Padling. Han skriver om jakt og fiske i kajakk og her kan du klikke og lese hans øvrige artikler i denne spalten:

Nattjakt fra kajakk!

Fisk med snik fra kajakk!