På samme kanal

Bli med på en todagers padletur i Østfold. «all inklusive»: Teltnatt, middag og  tre sluser.

 – Jubileet for denne turen skulle vi egentlig arrangere neste år. Dette forteller Anette Kvamsdal. Hun har vært med siden 2004, helt fra oppstarten av kanalfestivalen i Halden. Nå er hun også leder av Halden Padleklubb. – Kanalturen startet med en henvendelse fra Norges Vassdrag og Energidirektorat i forbindelse med deres 200-årsjubileum, forteller Kvamsdal. – Halden Padleklubb hadde ansvaret for Iddefjordløpet i noen år, men ble spurt om vi var interessert i å arrangere et kajakkløp og kajakktur i Haldenvassdraget. Turen var ment som en engangsforeteelse, men slik ble i stedet en tradisjon.

kanalfestivalen
Slektstreff: Mange padlere treffes her hvert år. Foto: Anette Kvamsdal

Fra fødsel til tradisjon

Debuten i 2004 ga mersmak og i år pakker nye og gamle deltakere sakene sine for 18. gang. – Alt er i sin helhet basert på dugnad, sier Kvamsdal.

– De som drar det hele i gang er både erfarne og nye padlere, unge og godt voksne. Den yngste som noensinne har bidratt var 7 år. Den eldste var 85. Gode opplevelser og samhørighet er nøkkelordene for turen og etter kort tid blir deltakerne, som Anette Kvamsdal sier det: – En stor familie. Alle inkluderes, og det spiller ingen rolle om du komme alene eller som en del av en større gruppe.

rast Kanalfestivalen
Fra starten: Bildet er tatt fra den aller første kanalfestivalen i 2004. Foto: Haden Padleklubb

Europatoppen

Turen varer i to dager, men for dem som bare har tid eller krefter til en etappe, er det lov å bli med likevel. Noen padler to og to. Noen padler litt for seg selv Andre foretrekker å padle tett sammen. Gjennomsluseanleggene er det kajakker som sild i tønne. Kvamsdal gleder seg: – I løpet av de to dagen vi er på tur, er vi gjennom tre sluseanlegg! Hun mener bestemt at det ikke er farlig å sitte i en liten kajakk mens vannet stiger, men at dette er en helt spesiell opplevelse, ja det er sikkert! Spesielt Brekke sluser skiller seg ut. Løftehøyden er 26,6 meter og disse fordeles på fire slusekamre. Faktisk er denne slusen Europas høyeste. 

Kanalfestivalen
Ligger lavt: Slusene legger til rette slik at du kan padle 55 kilometer på to dager. Foto: Anette Kvamsdal

Alt annet enn tørrprat

Padleturen starter på lørdag 3. juni. Begynner ved Ørje, fortsetter på  Øymarksjøen, over på Bøensfjorden og avsluttes ved slusene i Strømsfoss. Her er slås opp teltene og i vakre Strømsfoss mølle blir det servert felles middag. Praten går og hva er tema? Jo, kajakk, kajakkutstyr, kajakkstæsj, tips til kajakkturer og hvordan har du egentlig hatt det siden sist?

Sluser, sandstrender og svaberg

Søndag morgen er målet Tistedal, men først passeres mektig natur og mye kulturhistorie. Anette Kvamsdal forteller: – Vi padler Aremarksjøen og sørvestover i Aspern og til Brekke sluser. Fra Brekke er det cirka en times padling over Femsjøen til «Turistbrygga» i Tistedal. Underveis på turen tar vi selvfølgelig matpause og benstrekk, vi går i land på vakre sandstrender og svaberg.

kanalfestival
Ikke helt som andre festivaler: Der det herjes og ropes på andre festivaler, er denne festivalen av den fredlige sorten. Foto: Anette Kvamsdal

Følges tett opp

Hele kanalturen i Halden utgjør til sammen 55 kilometer. Dag en tilbakelegges cirka 22 kilometer. Dag to byr på 35 kilometer. For at alle skal føle seg trygge er det en følgebåt med. Blant deltakerne er også dyktige, erfarne padlere. Disse har gjerne gule vester på slik at de skal være lette å se. – I løpet av alle årene har det kun vært et eneste uhell, opplyser Kvamsdal. – Hendelsen fant sted på land i Strømsfoss. En deltager skled i en skråning og brakk beinet, vi fikk ringt ambulanse og sendt han til sykehus hvor han fikk god hjelp.

Kanalfestivalen
Ekte idyll: Du padler som par, alene eller som gruppe. Foto: Anette Kvamsdal

Gode antenner

Også i år skal Anette Kvamsdal være med på kanaltreffet, turen eller også festivalen som noen kaller den. Hun er ikke typen som skryter, men kan gjengi det andre deltakere har sagt: – Dette er et proft arrangert, ikke for stort, og ikke for lite. Det er et hyggelig miljø og det er ikke om å gjøre å komme førstemann i mål, men å ha det så fint som mulig. Underveis er alle i hver sin båt, men på samme, gode kanal.

kanalfestival
Seier: Det er ingen vinner av Kanalfestivalen, men desto flere fornøyde deltakere. Foto: Anette Kvamsdal

Oppfordring: 

Meld deg på turen innen 15. mai. Påmeldingsportalen stenges bom 22. mai, men melder du deg på etter den 15. mai er du ikke sikret plass og prisen er også høyere.

Tokyo: Padling blant 13 millioner mennesker!

Jeg hadde aldri satt mine føtter i Japan, men da tur til Nippon-landet dukket opp i var en ting helt klart. Det måtte padles! Min padlekunnskap om Japan startet helt på null! Var det i det hele tatt lov å padle der?

Vårt store Japan-eventyr startet med fem dager i kystbyen Tokyo, og som alltid begynner padleturer i  urbane strøk med «googling» og gjennomgang av satellittkart før avreise. Oversiktsbildene virket lovende da de viste at store deler av Tokyo har kanaler av ulike størrelser. Det fantes likevel ingen informasjon om det var båttrafikk på kanalene, om det var satt opp gjerder for å stoppe folk i å ferdes i kanalene eller om det var tett i tett med flytende søppel i en by med 13 millioner innbyggere. Og ikke minst, var det i det hele tatt lov å padle der?

Nei takk til dobbelkajakk!
«Googlingen» gav ikke svar på disse spørsmålene og oppsiktsvekkende få bilder av kajakkpadling i Tokyo by dukket opp. Noen turistaktige bilder av dobbelkajakk under blomstrende kirsebærtrær kom opp på Googlesøkene, men verken dobbelkajakk eller blomstrende trær var noe vi ønsket. Løsningen ble derfor å kontakte en av personene som dukket opp i et aktivitetssøk på Airbnb, nemlig Takashi Fukuda.

Copy-paste av min egen hverdag!
Og for et fantastisk og spesielt møte mellom to padleinstruktører, meg fra Bergen og han fra verdensmetropolen Tokyo! Tross en verden til forskjell mellom de to byene, så driver Takashi stort sett  med det samme som meg og har en padlehverdag som omtrent er copy-paste av min egen! Dette var helt uventet! Og helt perfekt om man vil padle i Tokyo, vil bli kjent med kajakkmuligheter i landet og ikke minst om man trenger å låne kajakker!

Som å treffe en padlevenn!
Takashi har guidet padleturer i Japan i 22 år, og med han som kjentmann begynte endelig Tokyopadlingen å ta form. Etter kommunikasjon frem og tilbake før avreise fra Bergen var det som å treffe en padlevenn da vi møttes på en av Tokyos travle undergrunnsstasjoner. Takashi er kajakkinstruktør og lever av å padle turister rundt i Tokyo sentrum, pluss i mer landlige områder med grotter, rundt en times tid med tog utenfor Tokyo. Hans gjester har som regel aldri padlet før, og han gir de 5-10 minutters padleinstruksjoner på kanalbredden før de går ut i kajakkene. Da det dinglet inn en kajakkinstruktør fra fjerne Norge så droppet vi instruksjonen, økte tempoet og distansen på padlingen noen hakk, til stor iver fra begges side!

Det er rundt 40 kajakkprodusenter i Japan. Havkajakkene vi brukte både føltes og så ut som de vi padler her hjemme.
Det er rundt 40 kajakkprodusenter i Japan. Havkajakkene vi brukte både føltes og så ut som de vi padler her hjemme. Foto: Laila Reigstad.

 

Pensjonistaktivitet
I motsetning til majoriteten av japanerne vi møtte under oppholdet, så er Takashi veldig god i engelsk.  Det er virkelig bra ettersom det hver dag oppstod situasjoner da hverken engelsk, japanske parlør-apper eller kroppsspråk hjalp i kommunikasjonen. Min nye padlevenn forteller at de som i all hovedsak padler i Japan, er pensjonister! Padling regnes som en aktivitet man begynner med når man slutter å jobbe, altså rundt 60-65 år. Da melder man seg inn i en padleklubb og padler organisert et par turer i uken.

Kajakk i skolesystemet!
Men, dette er nå i endring. De siste årene har nemlig styresmaktene innført kajakkpadling i skolesystemet. Padling har glidd rett inn på timeplanen om sommeren, på skoler som ligger nær en kanal, elv eller et havnebasseng. Takashi forteller at på disse skolene blir padling drevet på ukentlig basis, på lik linje med den type kroppsøvingstimer vi så fra vår AirBnB-leilighet. Da så vi nemlig rett ned på taket av en skyskraper, som var en skole i 7 etasjer. I kroppsøvingstimene så vi ned på rundt 40 elever som syklet på enhjulssykkel i synkron oppstilling, eller sprang stafett på taket midt i Tokyo!

40 kajakkprodusenter
Selv om det er de eldre som er største brukergruppen av kajakker, så utgjør jo de en anselig flokk mennesker! Og de øker i antall. En grunn til at det har blitt flere eldre i Japan, er at folk ikke føder nok barn. Det gjør at i løpet av 2022 vil eldre mennesker utgjøre over 30 prosent av befolkningen i landet, omtrent det dobbelt av det vi har her i Norge, om man tar utgangspunkt i befolkningsandelen over 67 år. Dette gir et stort kajakkmarked, og Takashi forteller at det finnes rundt 40 ulike kajakkprodusenter i Japan! De produserer nesten utelukkende til nasjonalt bruk.

Hvorfor mest pensjonister som padler?
Takashi nevner to grunner til hvorfor det ikke er så populært blant yrkesaktive å padle kajakk. Først ut er at arbeidsdagene er lange, reisetiden til og fra jobben tar tid og det er derfor ikke nok timer i døgnet. Men viktigst mener han er at ingen i Tokyo har plass til kajakker hjemme. De er rett og slett for lange, og dessuten liker ingen japanere å slite rundt på noe som er fysisk stort. Kajakker er bare i veien og det gjør ikke din padlehverdag lettere når du har en kajakk og bor i 10. etasje uten mulighet for lagring annetsteds enn i din lille leilighet.

Brettbare kajakker
Derfor produseres det nå mange ulike modeller av brettbare kajakker i Japan, altså brettbare og ikke oppblåsbare. Jeg hører om Takashi kjenner til ORU-kajakkene, som er min eneste referanse på brettbare farkoster, og om de japanske variantene ligner disse. Og ja, ORU selges også i Japan og han himler med øynene over prisen. Vi regner fram og tilbake og finner at prisen er den samme som hjemme i Norge, noe som forøvrig gjelder for hele Japan-oppholdet vårt. Prisnivået på alt er veldig likt, til tider også dyrere her enn hjemme. Et øyeblikk tenker jeg at så gøy det hadde vært å ta med seg hjem noen japanske brettbare kajakker til mine høyfjellspadleturer og lignende, men slår det raskt fra meg da de ligger på rundt 22.000 norske kroner per stykk i de to anbefalte padlebutikkene i Tokyo.

Under det obligatoriske besøket i Tokyo Sky Tree var det artig å kjenne seg igjen i bybildet ut fra kanalene vi hadde padlet i.
Under det obligatoriske besøket i Tokyo Sky Tree var det artig å kjenne seg igjen i bybildet ut fra kanalene vi hadde padlet i. Foto: Laila Reigstad.

Sentrumspadling
Det sies at Tokyo består av 23 bydeler  som alle har sitt særpreg og som alle kunne vært en liten by i seg selv. Våre padleturer starter alltid i bydeler utenfor selve sentrumskjernen. Det skyldes at det i det sentrale bysentrum kan være privat eiendom helt ned til kanalen, men aller mest fordi at kanalene er bygget med høye steinvegger på begge sider, noe som gjør det umulig å sette ut kajakkene. Parkering av biler er også krevende i Tokyo sentrum. For å kunne padle helt i bysentrum må man derfor padle opp mot 15-20 kilometer fra utsettingsstedet. Det gjør ingenting, for både på dag- og kveldstid er padleturene så annerledes enn forventet.

 

Under padleturene i Tokyos havn oppdager man fantastisk arkitektur!
Under padleturene i Tokyos havn oppdager man fantastisk arkitektur! Foto: Laila Reigstad.

Mørkepadling i Tokyo
Den aller første padleturen i Japan blir en ubeskrivelig kveldspadling på kanalene mellom Tokyos skyskrapere. Vi skal padle i bydelen Sumida på stille små kanaler med lite båttrafikk og målet er å komme seg helt fram til Tokyo Sky Tree, det 643 meter høge tårnet som er Tokyos landemerke. Vi starter ut i dagslys i 16-tiden, men det mørkner fort. Og uansett om du er på vandring i byen eller om du er i kajakken, så endrer byen seg når mørket kommer. Neonskiltene tennes, de blinker, skifter farge og endrer gatebildet totalt. Noen butikker lukker ved mørkets frembrudd, andre dukker opp fra noe man trodde var en solid vegg, men som altså var en dør. Skyskraperne får en annen dimensjon nå som hver etasje fylles med lys, og byens mange broer fremstår nesten som kunstverk etter at lysdekoren tennes.

Fantastisk utvalg av «lunch-to-go» på den lokale subway-stasjonen før vi padlet ut.
Fantastisk utvalg av «lunch-to-go» på den lokale subway-stasjonen før vi padlet ut. Foto: Laila Reigstad.

 

Ubeskrivelig fredelig
Tokyos befolkning ligger på mellom 10 og 13 millioner, alt etter kilden man forholder seg til. Det er jo et uhåndterlig tall, men kommer til uttrykk ved at det alltid er folk alle steder. Det er alltid en summing av mennesker i bevegelse, tog og subway som suser og høytalere som gir meldinger på japansk om hva du har lov til og hva du ikke må gjøre. Å sette seg i kajakken og plutselig være på et folketomt sted ble ubeskrivelig.

Stillhet!
Det høres litt naivt ut,  men  stillheten  som møtte oss i kanalene, midt inne i verdensmetropolen, kom overraskende på! Det gav en umiddelbar refleksjon over hvor godt det er med stillhet og den totale mangelen på stillhet vi hadde hatt så langt på Japan-turen. Stillheten og det at kanalene var søppelfrie, lå blikkstille og gjenspeilet de høye bygningene, broene og syklistene langs bredden, var nok den største aha-opplevelsen i kajakken.

100 steder med naturlyd!
Dette med stillheten, eller rettere fraværet av stillhet var noe vi tenkte på under Japan-turen. Og vi er ikke de første, for det japanske miljøverndepartementet har valgt ut 100 steder i Japan der lyden av naturen skal tas vare på. Stedene omtales som de «100 Soundscapes of Japan». Dette skal oppmuntre japanere til å komme seg ut og nyte «our countrys acoustic wonders». Lydforurensningen skal fjernes slik at man møtes av visuell skjønnhet i kombinasjon med den naturens egne lyder. Vi besøkte flere slike soundscapes og det stemmer at det var mer stille der, men det var aldri så stille som en fottur her hjemme.

Fantastisk sentrumspadling i Tokyo!
Fantastisk sentrumspadling i Tokyo! Foto: Laila Reigstad.

 

Sluser mot tyfon
Rett før vi dro til Tokyo blåste det kraftig i denne delen av Japan. Sittende i sofaen hjemme sjekket jeg hyppig Yr.no for Tokyo, og tenkte at nå ryker padlingen, men den gang ei. Takashi forteller at tyfoner er så vanlige at man måtte jobbe fram et forsvar mot dette i  bybildet. Dermed ble kanalsystemene i Tokyo «backet» opp ved å plassere sluser i områdene ut mot Tokyo-bukten. Det stabiliserer vannmassene i kanalene ved at det hindrer de store tidevannsforskjellene når det er dårlig vær, og hindrer at store bølger presser vann ukontrollert innover i kanalnettet. Dermed kan Takashi ta nybegynnere på padleturer i kanalene selv om det blåser kraftig. Å padle ute i den travle Tokyo-bukta er kun for erfarne padlere på grunn av været og svært mange store og hurtiggående båter og frakteskip.

 

Ta litt Japansk etikette med hjem!
Våre ni dager i Japan gav innsikt i den japanske etikette, og uten disse usagte reglene ville nok storbyene oppleves mye mer kaotisk. For i Japan følges reglene. Man holder alltid til høyre på fortauet, alltid. Det er ikke lov å drikke kaffe eller annen drikke når man går på gaten. Det er ikke lov å spise mens man går. Og man må for all del ikke bruke mobiltelefonen når man går beveger seg rundt. Kun på «subwayen» når man står som sild i tønne er det lov å lure mobilen opp av lommen.
Skal du hjemmefra til jobb, ja så skal du fra A til B, og ikke gjør noe mer ut av det. På denne måten glir enorme folkemengder forbi hverandre på smale fortau, hele døgnet. Da vi kom hjem fra Japan var det rett over i julegave-handlingen og du verden, savnet av japansk etikette på de norske julestressede storsentrene slo ned med det samme!

Japanske padlesesonger
Japans geografiske plassering gjør at klimaet varierer innad i landet. Kombinerer du tur og padling så legg merke til at den beste tiden for padling i nordlige Japan er fra mai til oktober, midtre Japan fra mars til november, mens øyene i sørlige Japan har fine padleforhold året rundt og lokker med kvite strender, grunne korallrev og mangroveskoger med røde krabber. Alt klart til et padleeventyr av de sjeldne. Merk deg Okinawa og Amami!

Lese med om padling i Japan?
Vi kikker innimellom i arkivet til magasinet Padling, og kom her over en godbit fra 2018. Her snakker vi kvinnelige raftere som drev fundraising og heftig trening i Kloppfoss, og som dermed kom seg til VM i rafting i Japan! Det var utøvere fra flere klubber, Oppdal og i Heidal Idrettslag, Kongsberg Padleklubb,  Asker Skiklubb og  Heidal IL. Sjekk denne artikkelen om VM i rafting i Japan!

Padling i verdensmetroplolen Oslo!
La oss fortsette med vår egen verdensmetropol, nemlig Oslo!
Sommeren 2022 padlet vi hele Akerselva, fra Maridalsvannet til Munchmuseet i Bjørvika, i packrafter. Vi brukte rundt 5 timer og tilbakela 12 kilometer, selv om Akerselva er satt til å være 10 kilometer lang. Vi bar altså 2 kilometer. Les om vår fantastiske urbane packraft-tur HER!

Padleinspirasjon fra utlandet!
I høst vil du her på nettsidene kunne få både inspirasjon, kunnskap og ideer til neste års sommerpadling i utlandet. Sjekk HER.

Gratis online Padleled-bok for Vestfold!

Padlerutene i Padleleden Vestfold og Telemark strekker seg fra fra Svelvik i nord til Kragerø, og fem padlehuker er kommet opp! Nå kan du lese padleleden Vestfold gratis på nett! Du finner linket her i artikkelen!

Gratis på nett
Padleled Vestfold består av 622 kilometer med graderte padleruter, og hele 91 turforslag med nærkart! Du finner linket lengre nede i artikkelen!

NY! Telemarkskanalen
Padlerutene finner du fra Svelvik i nord til Kragerø. De nyeste rutene som er kommet til åpner nå i vår! Det inkluderer blant annet padleruter gjennom Porsgrunn, Bamle og Kragerø, samt Telemarkskanalen med sine sluseanlegg.  Padleled Vestfold og Telemark sine Facebooksider, som du finner HER.

 

Her ser du et eksempel på en side i Padleleden for Vestfold. Her er mye god informasjon!

 

Padlehuk-lokalitetene
Padlehukene er tegnet av arkitektselskapet Biotope, og finnes i flere ulike moduler med ulike størrelser. Hukene er åpne for alle og krever ikke booking. Det er fritt frem å overnatte i hukene, eller bare droppe innom underveis i padleturen. Per i dag er padlehukene på Bolærne og Ildverket i Færder, på Ølbergholmen i Larvik, og i Holmestrand ferdig. Flere nye padlehuker er under planlegging, blant annet i Tønsberg, i Tokke, Bamble, Porsgrunn, Kvitseid og Kragerø.

Den høyestliggende padlehuken i Padleled Vestfold og Telemark er på Sundenuten. Det er rundt en kilometer fra vannet. Du får er flott utsikt over Sundkilen og Kviteseidvatnet. Foto: Pål Kleffelgård, på Padleledens Facebooksider (Nov 2021).

Startet i 2018
Det er Fylkeskommunen som er initiativtaker og prosjektleder til Padleleden Vestfold og Telemark, og padleleden er blitt til som et samarbeid med kommunene og frivillige. I tillegg har Oslofjorden friluftsråd, fylkets padlemiljøer og Norges Padleforbund bidratt. Prosjektet startet allerede i 2018, og prosjektleder er Bård Andresen.

Padleleden er et informasjons- og motivasjonsprosjekt der det tilrettelegges både for parkering, padlehuker, avfallshåndtering og drikkevansstilgang, men med færrest mulig inngrep i naturen.       -Padleleden Vestfold og Telemark-

Link!
Klikk HER om du også vil kikke i Padleleden Vestfold!

Ro-og padleleden Oslofjord
Vil du lese om Ro- og padleleden Oslofjorden så les Norges Padleforbunds artikkel HER!