Padling langs Costa Brava i Spania!

Vi duver opp og ned og frem og tilbake på tunge havdønninger, som enda ikke har lagt seg helt til ro etter en dag med kraftig vind. De bryter mot skarpe og spektakulære klippeformasjoner, og skaper returbølger vi ikke helt finner ut av før etter en time i kajakken. Men av og til glir vi inn gjennom trange sund og mellom små holmer og skjær, som gir et kjærkomment pusterom og ro til å tørre å slippe åren for å fotografere.

Cap de Creus
Målet vårt er å padle rundt Cap de Creus, det største, beskyttede naturreservatet i Catalonia i nordøst Spania, ikke langt fra grensen til Frankrike. Hadde vi satt kursen nordover hadde vi endt i nabolandet i løpet av et par timer, men denne gangen er det den unike parken mot øst som skal utforskes. 30 kilometer i kajakk langs en variert og ubebodd kystlinje, med fantastiske klippeformasjoner og natur, er som medisin for kropp og sjel etter et par dager med travle flyplasser, store byer, tett trafikk og mye folk.

Pau Calero viser oss en plansje med de mest vanlige fiskeslagene i området, mens vi sitter i kajakkene dypt inne i en grotte.

Vind og grotter
Dagen før padlet jeg fra den lille, spanske byen Llanca til inngangsporten til Cap de Creus, Port de la Selva, sammen med Pau Calero, guide og gründer av selskapet SK Kayak, som både har utleie av kajakk og tilbyr guidede turer på denne delen av spanskekysten. Dagens tur skulle altså ta oss til inngangsporten til Cap de Creus, og skulle være en rolig tur på knappe to timer. Denne dagen gikk det ikke etter planene! Turen utviklet seg til en kamp mot vinden, som kom som sluppet ut av en sekk etter en halv times padling. Jeg skal ærlig innrømme at jeg var ganske utslitt da vi gled opp på stranden og inn på trygg grunn i sentrum av Port de la Selva. Men på tross av en strabasiøs tur fysisk sett, fikk jeg oppleve flott natur, mange små, vakre strender og turer inn og ut av grotter. En natts søvn og i morgen starter turen rundt klippekysten Cap de Creus!

Speilblank start!
Da jeg dro fra gardinene på mitt hotellrom i Hotel Porto Cristo neste morgen, visste jeg at denne dagen kom til å bli helt annerledes enn gårsdagens vindfulle etappe! Sjøen utenfor Port de la Selva var som et speil. Solen skinte fra skyfri himmel og temperaturen hadde allerede krøpet over 20 grader, på tross av at vi fortsatt befant oss godt inne i mai måned. Drømmedag! Denne dagen var det Marc Martin Alcober som skulle guide meg trygt avgårde.


Mark på vei ut av et av mange trange sund på turen rundt Cap de Creus.

Ubebodd reservat
Det er en herlig følelse å gli ned i en trygg og stødig kajakk og vite at du skal oppholde deg i ubebodd natur de neste 6-7 timene. Det går vel og merke en smal vei helt frem til fyret på pynten av Cap de Creus, og det er til og med en restaurant der, men ellers er hele dette store naturreservatet, på 11.000 hektar land og 3.000 hektar sjøområde, ubebodd og nærmest urørt av menneskehender. Unntakene er et par små eldre steinhytter som fiskere i sin tid satte opp for å kunne redde seg inn i når de ble overrasket av dårlig vær.

Klippekyst
Egentlig finnes det ikke mange steder der det er mulighet for ilandstigning med kajakk eller båt på den rundt 30 kilometer lange kyststrekningen. Strandsonen er preget av spisse klipper som stiger rett opp fra sjøen og fjellformasjoner som knapt er mulig å sette sin fot på. Derfor er jeg glad for at været er godt og meldingene likeså for dagen. Metrologene har lovet at vinden vil holde seg borte, og at temperaturen vil ligge på 25-30 grader. Da er det slett ikke verst å være turist i en kajakk, selv med urolige dønninger som bryter mot land og som gjør det litt nervepirrende den første timen. Du blir fort vant til bevegelsene, og etter en stund er det bare gøy!


Månefiske er et ganske vanlig syn på denne tiden av året. Foto: SK Kayak.

Kunnskapsrik guide
Mark er ikke bare en særdeles dyktig padler, som sa farvel til leilighet i Barcelona, en god jobb i databransjen og som flyttet til Llanca med ektefellen for å gjøre padling til et levebrød. Han er også en dyktig guide, sosial og full av viten om Cap de Creus og denne delen av Costa Brava. Mark gir oss et innblikk i områdets historie og fiskertradisjoner. Han tar oss inn i en stille bukt der fiskerne tidligere spilte kort om hvem som først skulle få sette ut fiskeredskapene på den beste fiskeplassen, og han har navnet på hver eneste lille bukt og de mange spesielle klippeformasjonene. Han forer meg hele tiden med kunnskap om naturen og livet både over og under vann.

Månefisk!
Vår spanske guide regnet med at vi ville komme i nærkontakt med den spesielle månefisken på padleturen, en art som kan veie flere hundre kilo og som ofte viser seg i overflaten på denne tiden av året, men den gang ei! Slike bestillingsverk er ikke alltid like lett å få i boks, og vi må nøye oss med bilder fra andre padleturer der turistene har klappet den spesielle fisken med sin runde form og lange finne. Det er mye annet å se, og Mark tar oss gjennom trange sund, der vi blir løftet over det smaleste og grunneste punktet av tunge havdønningene, og han tar oss inn i stille bukter med små sandstrender der vi kan nyte stillheten. Vi padler også inn i grotter og gjennom naturlige tunneler, formet gjennom millioner av år med erosjon fra bølger og vind.


Port de la Selva ligger flott til, og er et ypperlig utgangspunkt for en padletur rundt Cap de Creus.

Salvador Dalis sommerhus!
Lunsjen inntas i det fri. Mark finner en liten, lun strand uten et menneske eller båt i nærheten, og vi nyter ferskt brød, lokale pølser, herlig pålegg og varm te i stillheten og solen. Det er bare et par timer padling til vi er i målet for turen. Målet er den lille klyngen av hus som heter Portlligat, og ligger øst for byen Cadaques. Snart glir vi inn på stranden i Portlligat, bare noen meter fra sommerhuset til den berømte spanske kunstneren, Salvador Dalí. Boligen er i dag museum, åpent hver dag for besøkende. Har du lyst til å besøke sommerhuset så reserver tidspunkt på forhånd da det var stor pågang.

Vår padletur rundt Cap de Creus med SK Kayak er over, og jeg sier farvel til Mark og Pau. Sesongen har nettopp begynt, og nye oppdrag står for tur. Jeg har hatt en fantastisk padletur i vakker spansk kystnatur. Dette er en dagstur som absolutt er å anbefale. Normalt er det lite tungsjø i denne delen av Middelhavet, i alle fall sommerstid, og vanligvis foregår padleturene rundt Cap de Creus på nærmest blikkstille vann. Ønsker kortere padleturer, finnes det et uttall av valgmuligheter også for det.


Kart over Cap de Creus.

Anbefaler høsten
Vi padlet i mai, men man kan booke guidede padleturer fra tidlig vår til sen høst. For oss nordboere er kanskje høsten å anbefale. Da er temperaturen i luften, og ikke minst vannet, behagelig, og du trenger ikke stort annet enn en badebukse og padlesvest på turene. Det er spektakulær kystnatur i hele dette området, ikke bare rundt Cap de Creus, med fantastiske klippeformasjoner og store og små grotter du kan padle inn i. Det er en spesiell følelse å sitte i mørket i en liten kajakk, der det bare er lyden fra en dryppende åre som bryter stillheten.

Prøv også padling i byen L´Estartit
Vi padlet altså på kysten av Costa Brava, men det er ikke bare Cap de Creus og områdene rundt som byr på padlemuligheter. L’Estartit er en annen by litt lenger sør, som også har et naturreservat like utenfor byen. Området byr på flotte dykke- og padlemuligheter.

Kombiner padling og fottur
Ellers Costa Brava også kjent for sine mange fotturmuligheter. Llanca i Girona ligger for eksempel bare noen steinkast unna begynnelsen på fjellkjeden Pyreneene, og padling og fotturer er en ypperlig kombinasjon om du ønsker en aktiv ferie. Det finnes et nettverk av gode stier i området, også rundt Cap de Creus, om du ønsker å vandre fra Port de la Selva til Cadaqués.

Hva med havkajakk i Tokyo by? Eller ned frådende elver i Russland?
Det er mange plasser å padle i det store utland! Under denne fanen «Inspirasjon fra utlandet» får du inspirasjon og tips direkte fra andre padlere som har vært der!
HER leser du om padling i Tokyo!
HER leser du da Mariann Sæther ble første kvinne ned flere elver i Russland!

 

Elvepadling i Russland: styggbratte og endeløse stryk!

Vi betalte våre klingende mynter til Aeroflot på Gardermoen for to kajakker på flyet. En mellomlanding i Moskva gikk smertefritt, og etter seks timers reise satte vi føttene ned på ekte russisk jord i Novosibirsk. Ja, Russland er større enn man kan forestille seg. Men selv denne avkroken, som blir flankert av Kina, Kazaksthan og Mongolia, er ikke lenger unna enn en litt forlenget flytur til Syden. Og det er absolutt verdt å vende nesa østover i sommerferien, i stedet for sørover!

En måned med den russiske bjørn!
Som det seg hør og bør ble vi plukket opp på flyplassen i en Toyota Hiace, som absolutt hadde sett sine bedre dager. Likevel er ikke kajakkpadlere særlig kresne, så vi hilste blidt på sjefen selv, Vasily Porsev, som skulle være sjåfør, guide, sjef og padler, alt i ett, for den neste måneden. Og Vasily, han er en av disse legendene som har padlet i årevis, og som har førstegangspadlet de fleste av elvene vi skulle bryne oss på. Jeg kjente litt på prestasjonsangsten i mellomgulvet i det jeg som eneste jente i gruppa ble målt opp og ned av den russiske bjørnen. Det viste seg nemlig at ingen jenter noensinne hadde padlet grad fem seksjoner av de elvene vi skulle til. Nei vel, tenkte jeg, da er det jammen på tide!

En ekte Vazik kommer seg fram uansett! Foto: Mariann Sæther.

Russisk logistikk
Logistikken bak padling i Russland er litt spesiell, siden den innebærer grad fem off-road kjøring og som regel minimum tre dager på elven. Vår første elv ble elva Sumulta, som er en klassiker i Russland. Med kun syv kilometers fottur med kajakken på ryggen, etter å ha kjørt en hel dag med off-road, ble dette regnet som en liten oppvarmingstur før de virkelig harde turene startet! Mens bilen humpet gjennom taigaen, med enorme skoger og paradisaktige skogsenger fulle av villblomster, lurte jeg litt på om jeg skulle stole på beskrivelsen av elva som grad fire. Mine bange anelser ble gjort til skamme, og vi padlet en fantastisk grad fire elv som først renner østover mot Kazaksthan, før den blander vann med kjempen Katun og tar turen mot Novosibirsk og over de enorme viddene på vei mot det arktiske hav.

Det er store forhold når Russland arrangerer konkurranser! Vasily Porsev i action. Foto: Mariann Sæther.
Det er store forhold når Russland arrangerer konkurranser! Vasily Porsev i action. Foto: Mariann Sæther.

Grad 4-5 i Sumulta-elven
Det viste seg at vi padlet raskt, slik at dag to faktisk ble også vår siste dag på elva. Her var det at Sumulta viste krefter og overrasket oss med herlige grad fire/fem stryk av verdensklasse. I en lykkreus fløt vi inn i hovedelven Katun. Den var mektigere enn noe annet vi hadde padlet, men flat. Jeg var glad for myggnettingen jeg hadde i redningsvesten, og mens strømmen førte oss raskt nedstrøms konstaterte jeg at, joda, det finnes absolutt mygg i Altay, og fluer. Vi passerte Vladimir Putins jaktpalass i god avstand. Den så rimelig malplassert ut ute i ødemarken, og som skapte mye hoderisting i gruppen. At noen skal ha så mye, og andre så lit

Høydepunktet Bashkaus
Etter en god oppvarming var vi klare for et av turens mange høydepunkt, nemlig en virkelig legende: Bashkaus. Denne elven er Russlands svar på Sjoa, selv om Bashkaus har en helt annerledes karakter enn førstnevnte. Mens strykene på Sjoa er milde og får frem smilet hos alle som rafter, padler eller prøver seg på riverboard, er Bashkaus storebroren med blokkerte og bratte stryk, underspylinger og store valser. Dette er Altays klassiske grad fem karstykke, og ikke få raftere, cataraftere og kajakkpadlere har padlet seg nedover den tre dager lange elva.

På grunn av høyt vann måtte vi gå rundt en del stryk på Chulisman. Men seal-launch er også gøy! Her er det Mariann Sæther som setter utfor. Foto: Ron Fischer.
På grunn av høyt vann måtte vi gå rundt en del stryk på Chulisman. Men seal-launch er også gøy! Her er det Mariann Sæther som setter utfor. Foto: Ron Fischer.

”The book of legends”
Dessverre har det også gått ille med mange. På dag to padler man forbi minneplaten etter de første som la ut på ferden, hvor altfor mange måtte bøte med livet i raftene. Dette var allerede i 1975, og leder av ekspedisjonen var russeren Igor Bazilevsky.  Han druknet sammen med fem andre medlemmer, allerede i første grad fem stryk. Det er deres minneplate man padler forbi, og om man vil, kan man klatre opp til en metallboks som inneholder ”The book of legends”. Dette er en bok hvor man kan skrive ned de som er mistet, og hvor man kan legge igjen tanker som hører hjemme dypt i et russisk juv. Det var en sterk opplevelse å lese ulike menneskers minner om sine kjære som er gått bort på elvene rundt om i verden.

Endeløse og enestående vakre stryk!
Til tross for en til tider dyster historie har Bashkaus endeløse stryk som er intet mindre enn enestående vakre. Graden er fire til fem, men alt kan bæres og synfares. Selv om det finnes mange underspylinger er strykene likevel ”fair”. Det faktum at man er langt unna sivilisasjon og veier gjør bare opplevelsen enda mer mektig. Etter tre dager på elva med telt, soveposer, mat og klær godt pakket i kajakken, var det likevel godt å komme i mål. Et besøk i banyaen vasket bort tretthet og sørget for velvære hos slitne muskler, og vi var klare for nye eventyr.

Chulisman
Den obligatoriske dagen med kjøring ble raskt unnagjort. Med det mener jeg at bilen sluttet å gå kun tre ganger, og vi satte oss bare fast i én elv. Endelig kom vi frem til den øde landsbyen Yazula, hvor befolkningen faktisk viste seg å være heller dypt nede i vodkaflasken. Når sant skal sies syntes det som om det er mye mindre alkohol i omløp enn det vi får forspeilet utenfor Russland. Kanskje så vi ikke de verste traktene, men stort sett var folk flest helt vanlige, åpne, vennlige og heller edruelige!

Det var sjelden det var behov for å klage på campen! Her på en tre dagerstur ned Sumulta. Foto: Ron Fischer.
Det var sjelden det var behov for å klage på campen! Her på en tre dagerstur ned Sumulta. Foto: Ron Fischer.

Vakker natur
I løpet av den siste dagens kjøretur hadde det igjen slått meg hvor vakker taigaen, skogen, er i Altay. Enorme trær, blomsterenger og ikke minst, vakre elver. På den annen side fikk vi også smake på myggen denne kvelden, og jeg var sjeleglad for å ha valgt et telt som ly på turen. Dagen etterpå startet vi på todagers turen ned elven Chulisman. Det første juvet er grad fem, og på grunn av egentlig for mye vann, ble det en del bæring. Gruppa tok det med fatning, og koste seg på neste dags grad fire padling.

«Grøt»
På dag tre kom vi plutselig til stryket vi alle hadde ventet på. Det er beryktet for å være et vanskelig grad fem stryk, dog med det pussige navnet Kasah, som betyr ”grøt”. To kilometer brummer elva av gårde, uten å ha den minste lyst til å stoppe. Hellingen på stryket gjorde sitt til at jeg bokstavelig talt padlet så vannet sprutet, og det var flere med meg. Store traverseringer på tvers av hele elva ble gjort ustoppelig, og jeg tillot meg ikke å tenke tanken på hva som ville skje hvis jeg noen gang mista linja. Valsene var store, og en svømmetur ville helt sikkert endt dårlig. I etterkant har jeg også skjønt at jeg var den første jenta noensinne til å måle kreftene med dette stryket, noe som jo både er litt merkelig og gøy.
Utslitte, men nok en gang ekstatiske ankom vi take-out, hvor vi ble møtt med fersk mat og god drikke. Jo, dette var helt klart en ferie etter vår smak, og stemningen var mer enn god til tross for mange timers humpete kjøring til den berømte elva Chuya. Og nå, ja nå ble det skikkelig padling.

Russlands mest prestisjetunge ekstremkonkurranse
Så var det var duket for Russlands mest prestisjetunge ekstremkonkurranse innen kajakkpadling. Elven Chuya er verdensberømt ikke minst fordi den har en så enkel logistikk som gjør at du kan kjøre til både put-in og take-out på asfalt! Dessuten er hovedjuvet, som heter Mazhoy, av et eget kaliber. Trangt, bratt, og utfordrende, selv for de beste. Vi hadde Vaisly i front som kjentmann, og godt var det siden det var minimalt med bakevjer som ble tatt.

Av og til må man ut og gå. Her er vi midt inne i en 7 kilometer lang bæring. Foto: Ron Fischer.
Av og til må man ut og gå. Her er vi midt inne i en 7 kilometer lang bæring. Foto: Ron Fischer.

Det ble styggbratt!
Midt i juvet kom den vanskeligste seksjonen, hvor det smalnet til og ble rett og slett styggbratt. Store puter av vann ble kastet tilbake fra fjellveggene og inn i hovedstrømmen, det var sopper og sømmer overalt i vannet, men også pour-overe og store bølger som brøt over hodet på oss. Ikke minst var det steder du IKKE ville være. Og for å unngå disse måtte man padle hardt, reagere veldig raskt, og ikke gjøre noen feil. Det er ingen overdrivelse å si at dette juvet, i hvert fall når vi noen dager senere fikk høyt vann, var det vanskeligste jeg noensinne har padlet. Og igjen kunne jeg smykke meg med tittelen «Første kvinne ned».

Tok alle førsteplassene
På den samme elven ble også konkurransen King of Asia avholdt. Mens herreklassa måtte padle det mest hårete grad fem strekket jeg noensinne har sett blitt brukt i en konkurranse, slapp vi i kvinneklassen unna med bare litt mindre hår på brystet. Etter endt dyst lå gruppemedlemmet vårt, Ron Fischer (SUI), på tredjeplass i herreklassen, mens undertegnede tok førsteplassen i kvinneklassen, i alle de tre konkurransene som ble arrangert. Vi anså oss selv som veldig heldige, siden flyet vårt forlot Novosibirsk samme kveld. Dermed slapp vi nemlig unna det å delta på en skikkelig russisk fest! Jeg har mine mistanker om at vi antakelig ikke hadde kommet med et fly som hadde gått dagen derpå!

En måned er over
Vi var stille alle som én da vi ruslet om bord på flyet etter en måned i Russland med mange inntrykk. Det hadde vært en opplevelsesrik måned, med mange kilometer padlet. Og ikke minst hadde vi fått mange nye venner. Av alle inntrykkene var det likevel det første møtet med en russisk badstue som hang sterkest i. Det, og følelsen av å være fullstendig omringet av ødemark, enorme taigaer og endeløse dager bare fylt av hvitt vann og stryk. Det var mitt Syden for dette året!