elvekajakk Arkiver - PadleSiden

Oppfordring: Bli en mer allsidig padler!

Posted on 2023-01-292023-01-29 by administrator

Padlings lesere er stort sett godt kjent med minst én måte å padle på. For de fleste dreier dette seg om padling i havkajakk eller i turkano. Innenfor padlingen finnes det imidlertid mange andre grener og spesialiteter som bør prøves, både for variasjonens skyld og fordi ulike padlegrener gjør deg til en bedre padler på mange måter.

I det store og hele dreier padling seg om å kunne komme seg effektivt framover i vannet, styre farkosten forbi hindringer til dit man vil, holde seg trygt i farkosten og kunne redde seg selv eller andre om noe skulle skje noe uventet. For mange dreier det seg også om å kjenne litt på adrenalin og mestringsfølelse, mens det for andre handler om å senke skuldrene.

Effektiv framdrift

Det finnes få måter som er bedre til å trene fremdriftstak på enn å sette seg i en flattvannskajakk og bli med på en organisert trening. I denne eliminerer du stort sett alle andre faktorer, bortsett fra fremdrift og balanse. Et tegn på at du skal jobbe med fremdriftstaket ditt er dersom du aldri klarer helt å følge med de du padler sammen med, eller om du er veldig stiv i armer og skuldre etter en padletur. Et dårlig fremdriftstak kjennes godt dersom man tauer en annen båt over lengre distanse. Mange havpadlere vil også kunne ha godt av å prøve å padle SUP eller kano alene, fordi dette vil øke forståelsen for hvordan årens isett og bevegelse svinger båten.

Håndtering av båten

-Jeg har ror på båten min, så håndtering av båten går fint, sier du kanskje. Javel, men hva da hvis ror-linen ryker? Eller hva om du blir nødt til å navigere inn i et trangt, steinete sund med bølger i ryggen? Realiteten er at de aller fleste av oss har mye å forbedre på styretak og kanting av båt. Og hvordan får du så forbedret dette? Det enkle svaret er å oppsøke de mest tekniske måtene å padle på. Ta på deg hjelmen, meld deg på grunnkurs elv, oppsøk bølgene rundt holmer og skjær eller kom deg på kajakkpolo-treningen.

Et stalltips for de som vil bli gode havpadlere er først å melde seg på grunnkurs hav i våttkortstigen, deretter ta grunnkurs elv for så å gå tilbake og ta teknikkurs hav. På den måten slipper du å måtte avlære deg mange uvaner, som du tillærer deg på flatt vann senere, når du oppsøker vann i bevegelse.

Holde deg stabil i båten

Det å holde seg stabil i båten handler om grunnleggende balanse og å vite hva du skal gjøre med åre og kropp når noe uventet skjer. Den grunnleggende balansen er det flere måter å få på plass. Flattvannspadling med rank båt er kanskje det som raskest avslører mangel på- og som trener opp den grunnleggende balansen. Padling av SUP gjør også underverker på balansen. Men annen type lek, som det å reise seg opp i kajakken eller å balansere på line. vil gjøre underverker.

Men dette er bare første steg. Steg to er selvfølgelig også å utfordre seg selv ved å oppsøke elv, surf og brått. Dette er den eneste måten å innøve reflekser for å håndtere bølger og andre ting som vil vippe deg rundt. Det hjelper ikke å ha lært om støttetak på et grunnkurs om ikke refleksen sitter når du trenger den.

Redning

Se for deg følgende scenario: Du har øvd på åreposeredning i viken ved hytten, og det gikk ganske bra. Du legger åreposen bak setet og padler en tur ut til de ytterste skjærene utenfor hytten for å se på solnedgangen. Plutselig er solgangsbrisen der med ti sekundmeter vind og skvalpesjø på toppen av de halvmeter store dønningene, som var der fra før. I et uoppmerksomt øyeblikk blir du tippet rundt av en skarp bølge. Du er nå desorientert, litt kald, må finne fram åreposen, blåse den opp og komme deg opp i båten i de samme bølgene som veltet deg over ende. Hvordan tror du det går?

Redningsteknikker er ferskvare og må trenes i realistiske omgivelser. Både grunnkurs hav, elv og kano har redning innbakt i kursene. Det samme har sikkerhetskurs elv/kano og teknikkursene. Det finnes i tillegg en lang rekke kurs utenfor våttkortstigen som hjelper deg til å bli bedre på redning. Men kursene er bortkastet om du ikke øver videre i realistiske forhold. Den beste måten å gjøre dette på, er igjen å oppsøke elv, surf og brått sammen med andre som er mer kompetente enn deg.

Adrenalin og mestring

I norsk barneidrett står begrepet lek sentralt for å utvikle ferdigheter. Men må man være barn for å kunne leke? På ingen måte. Det er ikke bare lov for voksne å leke, det er også lurt. Stå opp og balanser i båten. Se om det går an å padle stående. Kan man også stå på hodet? Klarer man å surfe den bølgen baklengs, eller den som treffer steinen med kastelina får en sjokoladebit.

Jo mere du leker, jo mer kan du utforske videre. Plutselig rutsjer du ned fra svaberget i kajakken din uten å velte, og du padler Normalen i Sjoa uten å svømme. Fortsett denne utviklingen resten av padlekarrieren. Ta en tur med rafting. Øv på rullen i bølger. Meld deg på det elvepadlekurset som går. Surf de bølgene på stranda. Bare lek og kos deg og flytt grensene litt og litt videre.

Senke skuldrene

Ok, så handler det ikke bare om å føle mestring og ha adrenalin til over ørene. Kanskje handler det for deg om å senke skuldrene, oppleve naturen og være sammen med andre, komme seg til den fine teltplassen og fange torsken til middag på veien dit? Men du har faktisk flere muligheter enn du tror. Havkajakken og kanoen er jo åpenbare alternativer. SUP og Yoga har blitt to aktiviteter som ofte er koblet sammen de siste årene. Men hva med bare å duve ned en rolig elv uten stryk i en raft? Eller gjøre det samme i en packraft?

På de neste sidene får du en oversikt over en rekke muligheter som finnes i padleverden. Kanskje du skulle teste en av disse det neste året?

Havpadling

Havkajakken er som fjellsko for havet. Med over hundre tusen kilometer kystlinje, er det kanskje ikke så rart at salget av havkajakker i Norge har eksplodert. Havpadling gjøres i ulike former, fra padling i skjermet farvann til mer eksponert padling, og fra dagsturer til ekspedisjoner. En tradisjonell havkajakk har ett eller flere vanntette skott, senkekjøl eller ror for å kunne holde kursen i vind og strøm. Dessuten har den dekksliner og mulighet for å montere tettsittende spruttrekk. De fleste havkajakker som selges i dag har mulighet for låse fast knærne til skroget.

Hvorfor teste havpadling?

Havpadling kan gi deg flotte naturopplevelser i alle slags farvann.
Du får en større aksjonsradius enn ved bruk av for eksempel kano
Muligheter for rask mestring ved litt kyndig veiledning

Havpadling er en fantastisk sport. Her et bilde fra en padletur på Øst-Grønland. FOTO: EDMUND MONGSTAD.

Kajakksurfing og bråttpadling

Den lange kystlinjen vår kan benyttes til langt mer enn bare å padle tur fra A til B. Bølger og skjær gjør kystlinjen vår til en ypperlig lekeplass i kajakk. Har du først kjent på følelsen av å bli dyttet av gårde av en bølge, er det lett å bli hektet. Bråttpadling innebærer at man leker rundt holmer og skjær der bølgen bryter eller skvalper over skjærene. Kajakksurfing ligner på tradisjonell surfing hvor man bruker et større område hvor bølgene bygger seg opp fra et dypt til et grunt område. Både bråttpadling og surfing kan gjennomføres med helt vanlige havkajakker, særlig kajakker av britisk type, som har litt bananform. I kajakkjungelen finnes det selvfølgelig også båter som er spesielt egnet for surfing og bråttpadling, og disse har gjerne ekstra mye bananform, mer volum i front og er litt bredere og/eller er flatere under sittebrønnen enn tradisjonelle havkajakker. I tillegg finnes det egnede surfekajakker som i praksis ser ut som en elvekajakk montert oppå et surfebrett.

Hvorfor teste bråttpadling og surfing?

Man blir aldri for gammel til å leke litt.
Du får bruk for og får testet ut alle teknikkene som du lærer på kurs, men som du normalt ikke bruker. Dette inkluderer ulike støttetak, styretak, eskimorulle og rett som det er ulike redningsteknikker.

Jan Flohr skyter fart i en rask flattvannskajakk. FOTO: MALIN STRAND.

Flattvannspadling

Med flattvannspadling menes i denne sammenheng bruk av flattvanskajakker som er mer laget for fart enn havkajakkene, og hvor man sitter med knærne løst i båten. Mens havkajakken er fjellskoene, er flattvannskajakken mer som joggeskoene i kajakkverdenen. Mange havpadlere er skeptiske til flattvannskajakkene. Noen synes båtene oppleves ustabile, mens andre ser det som en unødvendig begrensning at båtene ikke egner seg like godt i bølger som havkajakkene. Det fines imidlertid mange grunner til å sette seg i en flattvannskajakk litt oftere. Følelsen av flyt i en flattvannskajakk med slankere og rettere skrog, er en helt annen enn i en tradisjonell havkajakk. De er også bedre egnet for trening enn bruk av havkajakker, fordi topphastigheten er langt høyere.

Hvorfor teste flattvannspadling?

Du får effektivisert fremdriftstaket ditt
Du får bedre balanse
Skulle du ikke egentlig hatt litt bedre kondis og mindre bilring?

Knut Holmann utfordrer bølgene utenfor Bygdøy i Oslo. FOTO ANN KARIN ØVERGAARD.

Surfski

Surfskier karakteriseres med at de oftest er lengre enn både flattvanskajakker og havkajakker. De har et skrog som en flattvannskajakk under vannlinjen, mye volum i skroget foran, og har en åpen cockpit som er selvlensende. Disse båtene kan du selvfølgelig bruke som en hvilket som helst treningskajakk, men de kommer virkelig til sin rett når de padles i dønninger. Det lange skroget egner seg godt til å surfe de lange, slake bølgene som du ofte vil slite med å få surf på i en havkajakk.

Hvorfor teste Surfski?

Du oppnår den samme treningseffekten som ved en flattvannskajakk.
Du kjenner sommerfuglene i magen når bølgene dytter deg framover. Iiiiii-haaaaa!
Enkelt å komme oppi igjen om man faller ut.

Elvepadling

Elvepadling dreier seg i stort om padling i rennende vann med stryk. For mange kan dette virke skremmende, men elver finnes i alle kategorier. Det er lurt å starte elvepadlekarrieren med å ta grunnkurs elv i våttkortstigen til Norges Padleforbund, og det er en rekke klubber rundt om i landet som har organiserte elvepadlingsaktiviteter. Elvepadlere utvikler oftest tekniske padleferdigheter raskere enn havpadlere, fordi man i elva får mye raskere svar om man gjør noe feil. I tillegg har man kontinuerlig behov for styretak og støttetak. Innenfor elvepadling finnes det flere ulike grener, herunder turpadling, slalåmpadling og freestyle (bruk av bølger til å surfe og gjøre triks).

Hvorfor teste elvepadling?

Spenning og mestringsfølelse
Du blir en teknisk bedre padler.
Du får oppleve natur og naturkrefter på en annerledes måte.

Kanopadling

De fleste er kjent med kanopadlingen gjennom tradisjonelle turkanoer. Disse egner seg godt for å dra på tur på innsjøer og vannsystemer, og er svært familievennlige. De er også fine å fiske fra. Men kanopadling har også sin ekvivalent i nær sagt alle grener hvor man driver med kajakkpadling. Det finnes kanoer for elvepadling og for konkurransepadling på flattvann. Ekvivalenten til surfskiene finnes i det som kalles «outrigger canoes.»

Hvorfor teste kanopadling?

Noen liker to åreblad, andre like ett.
Senk skuldrene og ha dype samtaler med kona, barna og myggen.
Lastekapasiteten er ofte enorm, så du får fint plass til både lavvo og et par sixpacks.

Stand Up Paddling (SUP) har blitt stadig mer populært de siste årene. FOTO: EDMUND MONGSTAD.

Sup

SUP står for «Stand up paddle boarding», og utføres på et stort surfebrett som padles stående med en lang åre med ett blad. Padlemåten ble utviklet av surfere på Hawaii for å kunne tilbakelegge en større distanse enn det som er praktisk med et normalt surfebrett. Brettene kommer nå i ulike former og fasonger. De er enten oppblåsbare eller laget i fast materiale som et surfebrett. Med et brett laget for fart, kan du benytte SUP’en omtrent som du ville brukt en kajakk i rolige farvann. Om du detter av brettet, er det bare å krabbe oppå igjen og forsøke på nytt. Det finnes også noen som bruker SUP til elvepadling.

Hvorfor teste SUP?

I en kajakk ser du maksimalt 60-70 cm opp fra vannet. I en SUP ser du i full stå-høyde.
En oppblåsbar SUP tar svært liten plass. Ta den med på sykkeltur eller pakk den i bagasjen på flyet.
Glem situps. Du trenger ikke å ta dem lenger. Ikke balanseøvelser heller, for den sakens skyld.

Rafting

Rafting er en form for elvepadling som utføres med en oppblåsbar flåte. Padlerne sitter på sidetubene i båten og padler på samme måte som i en kano. Fordi flåten er bred, kreves det mindre balanse hos deltakerne enn ved bruk av elvekajakk. Rafting tilbys som opplevelse av en rekke kommersielle aktører, samt av enkelte padleklubber, som Oslo Elvesportklubb og Kongsberg padleklubb. Rafting åpner for at personer med ulik erfaring og padleferdighet kan padle i den samme båten. Rafting er også en adrenalinfylt konkurranseidrett.

Hvorfor teste rafting?

Kjenn på adrenalinet når vannet skyller rundt deg.
Få den gode lagfølelsen når hele båten klarer stryket uten å flippe.
Konkurranserafting gir både utholdenhet og styrke i hele kroppen

Dragebåt

En dragebåt er, for alle praktiske formål, en stor kano hvor det er plass til 10-20 personer. De er utstyrt med et dragehode i front og en hale bak, og sporten kommer opprinnelig fra Kina. Padlerne sitter to og to på hver tofte, og båten har en dedikert styrmann akter. I konkurranser sitter det i tillegg en trommeslager i front som sørger for at alle i båten padler i takt. Dragebåtmiljøet i Norge er mikroskopisk, men Oslo Dragebåtklubb har båter nok til å sette ca. 80 personer på vannet samtidig.

Hvorfor teste dragebåtpadling?

Godt trening for hele kroppen.
Veldig sosialt.
Vi har alle en liten kineser i oss.

Sit-on-top og rekreasjonskajakker

Dette er en samlebetegnelse på kortere, bredere båter som er designet for å være stødige og lettsvingte. I denne kategorien finner du også spesialutviklede fiskekajakker, som ofte blir uglesett av både havpadlere, flattvannspadlere og elvepadlere. Men de har ofte et ufortjent dårlig rykte. Rekreasjonskajakkene er som ofte kortere og bredere enn havkajakkene. De er ideelle å benytte i sakteflytende elver hvor elva uansett dytter deg nedover. Grensen mellom en rekreasjonskajakk og en kajakk som egner seg til bråttpadling og bølgelek er ikke alltid så lett å definere. I tillegg er disse båtene godt egnet for de som trenger en ekstra stødig kajakk.

Hvorfor teste en sit-on top eller rekreasjonskajakk?

De er ofte billige
Kortere lengde gjør båtene enklere å snu og manøvrere i sakteflytende elver.
Passer godt sammen med turkanoen.

Packraft

Packraftene er noe av det siste som har inntatt padleverden med storm. Kategorien består av små, oppblåsbare båter som er ekstremt lette. Dette gjør det enkelt å frakte dem i sekken, eller ferdig oppblåst utenfor sekken, når du er på tur. Der du tidligere måtte gå flere turer med både kano og ryggsekker, tar du nå alt i en tur. Det finnes båter som er tilpasset både flattvann og elver, og du får dem både med og uten spruttrekk. Ikke forvent den helt store padlefarten. Til det er båtene for korte.

Hvorfor teste packraft?

Du og Monsen. Dere hører til i villmarka, dere.
Enkelt å få padlet utenfor allfarvei.
Lett å bære og plasseffektiv oppbevaring.

____________________________________________

Livet med packraft er herlig! Her har gjengen nettopp padlet ned Akerselva. Foto: Laila Johanne Reigstad

Ny i packraft? les vår flotte introduksjonsartikkel til nettopp livet med packraft og hva du bør tenke på til nettopp ditt type tur!
Den finner du HER!

_______________________________________________________________________

Kajakkpolo

Kajakkpolo utøves som vannpolo, bortsett fra at man sitter i en kajakk. Hvert lag har fem båter på vannet, og det spilles med en ball som skal inn i motstanderens mål. Med en bane på 35X23 meter er det ikke vanskelig å forstå at det lett kan gå hardt for seg i et spill, og det er ikke uten grunn at båtene har polstret tupp, og at spillerne kler seg i hjelm med visir. I fjorårets NM stilte det lag fra Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger, så på disse stedene finnes det aktive miljøer å trene i.

Hvorfor teste kajakkpolo?

Adrenalinfylt lagidrett.
Svært god kondisjons- og styrketrening.
Du lærer deg å få båten raskt opp i fart og finmanøvrere, og du vil garantert se behovet for å øve inn eskimorulle.

___________________________________________

Vi i redaksjonen i magasinet Padling dro til Oslo kajakklubb og fikk et innblikk i kajakkpoloens verden, med fokus på poloverdenen i Norge! HER blir du kjent med polo!
Vi dro også på bassengtrening i Oslo! HER ser film fra polotreningen på Norges Idrettshøyskole rett før jul!
_______________________________________________________________________

Andre padleaktiviter

Denne listen er selvfølgelig ikke komplett. Vi kunne skrevet om flere padlekategorier og kajakktyper som luftkajakker, origamikajakker, pedaldrevne kajakker og uthulede gresskar. At en aktivitet eller båt-type ikke er nevnt her, betyr ikke at du ikke skal bruke, eller teste den. Det betyr bare at du har enda flere muligheter til å utfolde deg på vannet med deg selv eller naturkreftene som motor.

DYKK I ARKIVET: XL Elvekajakk på Ottawa i Canada!

Posted on 2022-12-072022-12-05 by Gjesteforfatter

Elven Ottawa, som ligger i den østlige delen av landet, rant med en 30-års flom under den to dager lange konkurransen XL Ottawa. Vannstanden var faktisk så høy at det meste av stryk var erstattet med enorme strømskiller. Og noen store bølger. Et stryk var imidlertid ettertrykkelig på plass, og aldri før har vel navnet stått bedre til de enorme vannmassene: Colosseum. Det føltes som om man var på vei inn på en kamparena hver gang man padla inn!

BoaterX: Det blir trangt i inngangen til Gladiator. Foto: Patrick Cambli

Noe av det største jeg har sett!
Den første valsa passerte man på venstre side, og det var nesten umulig ikke å kikke ned i avgrunnen. Den er rett og slett noe av det største jeg har sett på en elv, og enormt fascinerende. Nedenfor valsa brøt enorme bølger. Alvorlige konsekvenser om man mister linja gjorde sitt til at de aller fleste holdt seg rette veien opp gjennom stryket. Eller forsøkte i hvert fall. På toppen av alt ligger bølgen Gladiator midt i stryket, med en stor valse bak seg. Denne valsa er stygg, og må ta skylden for at pulsen øker på alle som vil surfe på Gladiator. Bølga er bortimot tre meter høy, og enormt kraftig. Og når man stiller opp til konkurranse på en slik bølge, ja da er det ikke rart om man føler seg snytt for å ha glemt igjen pulsmåleren hjemme!

Gladiator: Ben Marr fra Canada har Gladiator som sin favorittbølge. Det synes! Foto: Patrick Camblin

Tre meter høy, ekstremt rask og vanskelig å surfe!
Vannet gikk ned noen centimeter for konkurransen XL OTTAWA, og Gladiator kom inn på en meget god vannstand. Uka før hadde verdenseliten surfa en bølge som ligger, unaturlig nok, midt i Ottawa by. Bølga blir dannet av gamle ruiner som ligger ute i elva, og heter da naturlig nok bare “The Ruins”. Bølga er også bortimot tre meter høy, ekstremt rask og vanskelig å surfe. Den er likevel bare barnemat sammenligning med Gladiator. Likevel, belønningen for å komme seg innpå bølga hver gang var store triks med mye luft og ekstatisk hurrafølelse.

Målgang: Et av feltene er nesten i mål i BoaterX! Foto: Patrick Camblin.

De store navnene innen bølgesurfing var alle på plass: Dane Jackson (USA) øvde på triple airscrewer, et triks ingen andre i verden mestrer, mens Ben Marr (Canada) øvde på store kombinasjonstriks med stor stil. På jentesida var Nouria Newman (FRA) som vanlig fryktløs, og banka ut airscrews og pan-ams på høyde med gutta. Selv kunne jeg konstatere at freestyle ikke har gått i glemmeboka siden sist, og jeg fant formen med clean blunts og airscrews.

Denne bølga er heller ikke uten konsekvenser, selv om det riktignok ikke gikk på helsa løs. Om man var litt for sen med å rulle opp etter å ha falt av bølga mistet man den ene bakevja hvor man kan padle opp igjen til bølga. Og da må man padle inn til land og gå opp for så å prøve igjen. En rundtur på gode 20 minutter. I en slik treningssituasjon blir presset enormt for å prestere – men samtidig skal man også klare å ta bakevja…

Salto i lufta: Mariann Sæther prøver på et av de mer avanserte triksene som heter «Airscrew». Foto: Nouria Newman.

Konkurransedager
Den første konkurransedagen opprant med strålende vær og spente deltakere. Surfearena var Gladiator, og alle var (mer eller mindre) klare for kamp. Bølgen ligger midt ute i stryket, og det er en hard ferging som skal til for å klare å komme innpå bølgen. Mange av de beste av de beste slet med å få surfa, og med et format som tillot rundt fem forsøk per person var spenningen til å ta og føle på i bakevja. Beste kvinne, Nouria Newman (FRA) kom på bølgen tre ganger, mens undertegnede bare hadde hellet med seg en gang. Resultatet ble også deretter, med henholdsvis 1. og 2. plass.

Enorm: Dane Jackson får enormt med luft på bølga «The Ruins» i Ottawa city. Foto: Mariann Sæther.

I herreklassen var det en jevn strøm av ekstremt store triks: Enorme pan-ams, enda større airscrews, helixer, bread-n-butters også videre. Vinner ble intet mindre Dane Jackson (USA), med en hårreisende bra runde som gjorde de fleste nærmest målløse. Er man et vidunderbarn så er man et vidunderbarn.

Luftig: Canada er landet for luftige svev! Her er det Mariann Sæther i aksjon. Foto: Nouria Newman.

Duket for BoaterX: nervepirrende!
Dag 2 var det duket for BoaterX, hvor syv og syv personer konkurrerte om å komme først i mål. Start var 1.5 kilometer før Gladiator, og sørget for at feltet fikk spredd seg en smule før man padlet inn i stryket. Og godt var det. Etter 1.5 km med flattvann, dog fylt av store sopper og strømskiller, var nok de fleste godt andpustne i det de passerte inngangsvalsa. De smarteste sparte litt pust igjen til dette siste stryket, men for fire av deltakerne gikk det ikke så bra. En ble observert med syv rulleforsøk før han endelig havna i den siste valsa, mens tre andre også svømte ut av samme sted. Det var, for å si det mildt, nervepirrende å se på. I kvinneklassen klarte Katrina van Wijk (CAN) å snike seg fremfor Nouria Newman (FRA), mens undertegnede kom i mål på tredjeplass.

En ting er sikkert!
Det var en sliten og mørbanket nordmann som tok plass på flyet hjem til Norge samme kveld, med mange gode minner fra nok en reisetur til fjerne strøk. Og en ting er sikkert: Alt er virkelig MYE større i Canada.

Elvepadling i Russland: styggbratte og endeløse stryk!

Posted on 2022-10-062022-10-07 by Mariann Sæther

Vi betalte våre klingende mynter til Aeroflot på Gardermoen for to kajakker på flyet. En mellomlanding i Moskva gikk smertefritt, og etter seks timers reise satte vi føttene ned på ekte russisk jord i Novosibirsk. Ja, Russland er større enn man kan forestille seg. Men selv denne avkroken, som blir flankert av Kina, Kazaksthan og Mongolia, er ikke lenger unna enn en litt forlenget flytur til Syden. Og det er absolutt verdt å vende nesa østover i sommerferien, i stedet for sørover!

En måned med den russiske bjørn!
Som det seg hør og bør ble vi plukket opp på flyplassen i en Toyota Hiace, som absolutt hadde sett sine bedre dager. Likevel er ikke kajakkpadlere særlig kresne, så vi hilste blidt på sjefen selv, Vasily Porsev, som skulle være sjåfør, guide, sjef og padler, alt i ett, for den neste måneden. Og Vasily, han er en av disse legendene som har padlet i årevis, og som har førstegangspadlet de fleste av elvene vi skulle bryne oss på. Jeg kjente litt på prestasjonsangsten i mellomgulvet i det jeg som eneste jente i gruppa ble målt opp og ned av den russiske bjørnen. Det viste seg nemlig at ingen jenter noensinne hadde padlet grad fem seksjoner av de elvene vi skulle til. Nei vel, tenkte jeg, da er det jammen på tide!

En ekte Vazik kommer seg fram uansett! Foto: Mariann Sæther.

Russisk logistikk
Logistikken bak padling i Russland er litt spesiell, siden den innebærer grad fem off-road kjøring og som regel minimum tre dager på elven. Vår første elv ble elva Sumulta, som er en klassiker i Russland. Med kun syv kilometers fottur med kajakken på ryggen, etter å ha kjørt en hel dag med off-road, ble dette regnet som en liten oppvarmingstur før de virkelig harde turene startet! Mens bilen humpet gjennom taigaen, med enorme skoger og paradisaktige skogsenger fulle av villblomster, lurte jeg litt på om jeg skulle stole på beskrivelsen av elva som grad fire. Mine bange anelser ble gjort til skamme, og vi padlet en fantastisk grad fire elv som først renner østover mot Kazaksthan, før den blander vann med kjempen Katun og tar turen mot Novosibirsk og over de enorme viddene på vei mot det arktiske hav.

Det er store forhold når Russland arrangerer konkurranser! Vasily Porsev i action. Foto: Mariann Sæther.

Grad 4-5 i Sumulta-elven
Det viste seg at vi padlet raskt, slik at dag to faktisk ble også vår siste dag på elva. Her var det at Sumulta viste krefter og overrasket oss med herlige grad fire/fem stryk av verdensklasse. I en lykkreus fløt vi inn i hovedelven Katun. Den var mektigere enn noe annet vi hadde padlet, men flat. Jeg var glad for myggnettingen jeg hadde i redningsvesten, og mens strømmen førte oss raskt nedstrøms konstaterte jeg at, joda, det finnes absolutt mygg i Altay, og fluer. Vi passerte Vladimir Putins jaktpalass i god avstand. Den så rimelig malplassert ut ute i ødemarken, og som skapte mye hoderisting i gruppen. At noen skal ha så mye, og andre så lit

Høydepunktet Bashkaus
Etter en god oppvarming var vi klare for et av turens mange høydepunkt, nemlig en virkelig legende: Bashkaus. Denne elven er Russlands svar på Sjoa, selv om Bashkaus har en helt annerledes karakter enn førstnevnte. Mens strykene på Sjoa er milde og får frem smilet hos alle som rafter, padler eller prøver seg på riverboard, er Bashkaus storebroren med blokkerte og bratte stryk, underspylinger og store valser. Dette er Altays klassiske grad fem karstykke, og ikke få raftere, cataraftere og kajakkpadlere har padlet seg nedover den tre dager lange elva.

På grunn av høyt vann måtte vi gå rundt en del stryk på Chulisman. Men seal-launch er også gøy! Her er det Mariann Sæther som setter utfor. Foto: Ron Fischer.

”The book of legends”
Dessverre har det også gått ille med mange. På dag to padler man forbi minneplaten etter de første som la ut på ferden, hvor altfor mange måtte bøte med livet i raftene. Dette var allerede i 1975, og leder av ekspedisjonen var russeren Igor Bazilevsky. Han druknet sammen med fem andre medlemmer, allerede i første grad fem stryk. Det er deres minneplate man padler forbi, og om man vil, kan man klatre opp til en metallboks som inneholder ”The book of legends”. Dette er en bok hvor man kan skrive ned de som er mistet, og hvor man kan legge igjen tanker som hører hjemme dypt i et russisk juv. Det var en sterk opplevelse å lese ulike menneskers minner om sine kjære som er gått bort på elvene rundt om i verden.

Endeløse og enestående vakre stryk!
Til tross for en til tider dyster historie har Bashkaus endeløse stryk som er intet mindre enn enestående vakre. Graden er fire til fem, men alt kan bæres og synfares. Selv om det finnes mange underspylinger er strykene likevel ”fair”. Det faktum at man er langt unna sivilisasjon og veier gjør bare opplevelsen enda mer mektig. Etter tre dager på elva med telt, soveposer, mat og klær godt pakket i kajakken, var det likevel godt å komme i mål. Et besøk i banyaen vasket bort tretthet og sørget for velvære hos slitne muskler, og vi var klare for nye eventyr.

Chulisman
Den obligatoriske dagen med kjøring ble raskt unnagjort. Med det mener jeg at bilen sluttet å gå kun tre ganger, og vi satte oss bare fast i én elv. Endelig kom vi frem til den øde landsbyen Yazula, hvor befolkningen faktisk viste seg å være heller dypt nede i vodkaflasken. Når sant skal sies syntes det som om det er mye mindre alkohol i omløp enn det vi får forspeilet utenfor Russland. Kanskje så vi ikke de verste traktene, men stort sett var folk flest helt vanlige, åpne, vennlige og heller edruelige!

Det var sjelden det var behov for å klage på campen! Her på en tre dagerstur ned Sumulta. Foto: Ron Fischer.

Vakker natur
I løpet av den siste dagens kjøretur hadde det igjen slått meg hvor vakker taigaen, skogen, er i Altay. Enorme trær, blomsterenger og ikke minst, vakre elver. På den annen side fikk vi også smake på myggen denne kvelden, og jeg var sjeleglad for å ha valgt et telt som ly på turen. Dagen etterpå startet vi på todagers turen ned elven Chulisman. Det første juvet er grad fem, og på grunn av egentlig for mye vann, ble det en del bæring. Gruppa tok det med fatning, og koste seg på neste dags grad fire padling.

«Grøt»
På dag tre kom vi plutselig til stryket vi alle hadde ventet på. Det er beryktet for å være et vanskelig grad fem stryk, dog med det pussige navnet Kasah, som betyr ”grøt”. To kilometer brummer elva av gårde, uten å ha den minste lyst til å stoppe. Hellingen på stryket gjorde sitt til at jeg bokstavelig talt padlet så vannet sprutet, og det var flere med meg. Store traverseringer på tvers av hele elva ble gjort ustoppelig, og jeg tillot meg ikke å tenke tanken på hva som ville skje hvis jeg noen gang mista linja. Valsene var store, og en svømmetur ville helt sikkert endt dårlig. I etterkant har jeg også skjønt at jeg var den første jenta noensinne til å måle kreftene med dette stryket, noe som jo både er litt merkelig og gøy.
Utslitte, men nok en gang ekstatiske ankom vi take-out, hvor vi ble møtt med fersk mat og god drikke. Jo, dette var helt klart en ferie etter vår smak, og stemningen var mer enn god til tross for mange timers humpete kjøring til den berømte elva Chuya. Og nå, ja nå ble det skikkelig padling.

Russlands mest prestisjetunge ekstremkonkurranse
Så var det var duket for Russlands mest prestisjetunge ekstremkonkurranse innen kajakkpadling. Elven Chuya er verdensberømt ikke minst fordi den har en så enkel logistikk som gjør at du kan kjøre til både put-in og take-out på asfalt! Dessuten er hovedjuvet, som heter Mazhoy, av et eget kaliber. Trangt, bratt, og utfordrende, selv for de beste. Vi hadde Vaisly i front som kjentmann, og godt var det siden det var minimalt med bakevjer som ble tatt.

Av og til må man ut og gå. Her er vi midt inne i en 7 kilometer lang bæring. Foto: Ron Fischer.

Det ble styggbratt!
Midt i juvet kom den vanskeligste seksjonen, hvor det smalnet til og ble rett og slett styggbratt. Store puter av vann ble kastet tilbake fra fjellveggene og inn i hovedstrømmen, det var sopper og sømmer overalt i vannet, men også pour-overe og store bølger som brøt over hodet på oss. Ikke minst var det steder du IKKE ville være. Og for å unngå disse måtte man padle hardt, reagere veldig raskt, og ikke gjøre noen feil. Det er ingen overdrivelse å si at dette juvet, i hvert fall når vi noen dager senere fikk høyt vann, var det vanskeligste jeg noensinne har padlet. Og igjen kunne jeg smykke meg med tittelen «Første kvinne ned».

Tok alle førsteplassene
På den samme elven ble også konkurransen King of Asia avholdt. Mens herreklassa måtte padle det mest hårete grad fem strekket jeg noensinne har sett blitt brukt i en konkurranse, slapp vi i kvinneklassen unna med bare litt mindre hår på brystet. Etter endt dyst lå gruppemedlemmet vårt, Ron Fischer (SUI), på tredjeplass i herreklassen, mens undertegnede tok førsteplassen i kvinneklassen, i alle de tre konkurransene som ble arrangert. Vi anså oss selv som veldig heldige, siden flyet vårt forlot Novosibirsk samme kveld. Dermed slapp vi nemlig unna det å delta på en skikkelig russisk fest! Jeg har mine mistanker om at vi antakelig ikke hadde kommet med et fly som hadde gått dagen derpå!

En måned er over
Vi var stille alle som én da vi ruslet om bord på flyet etter en måned i Russland med mange inntrykk. Det hadde vært en opplevelsesrik måned, med mange kilometer padlet. Og ikke minst hadde vi fått mange nye venner. Av alle inntrykkene var det likevel det første møtet med en russisk badstue som hang sterkest i. Det, og følelsen av å være fullstendig omringet av ødemark, enorme taigaer og endeløse dager bare fylt av hvitt vann og stryk. Det var mitt Syden for dette året!

Ned Norges bratteste juv!

Posted on 2022-09-282022-09-27 by Gjesteforfatter

Vi tok beina fatt fra Sognefjellshytta tidlig i september, og 3 dager senere stod vi ved bilene i Øvre Årdal. Bak oss lå mange kilometers gåing, noen veldig bra stryk, og en helvetes tur opp Kyrkjestigen da vi ikke fant en vei forbi det første stryket i Styggegjelet. Vi måtte bøye unna og Styggegjelet fikk ligge i fred enda en stund. Etter oss kom en annen gruppe og padlet igjennom, med Pål Kalleberg i spissen. Ryktene gikk om et utrolig fint juv, hvor det meste kunne padles, og jeg ble bare mer og mer oppsatt på å få selv komme igjennom. Nå var endelig tiden inne!

Nouria Newman i juvet ovenfor Skogadalsbøen. Foto: Mariann Sæther.

Første forsøk
Nouria Newman (FRA) kom til Norge og ville padle bratt. Vi titta litt på værmeldinga og fant ut at den ikke så altfor ille ut. Desverre, en dag etterpå når vi satt godt nede i juvet nedenfor Skogadalsbøen regnet det i bøtter og spann. Vi hadde gått inn fra Sognefjellshytta med godt mot, selv om vi kikka litt bekymra på regnskyene som kom og gikk over Fannaråken. I godt ungdommelig overmot bestemte vi oss for å prøve, Nouria hadde tross alt kommet hele veien fra Frankrike for å prøve seg på Norges dypeste juv. Også var det litt stas å bare være to jenter på tur. Ingen til å fortelle oss når vi måtte snu, hvordan vi skulle lese kartet, hvor vi skulle slå opp teltet.

Inngangen til Styggejelet
Ned til Skogadalsbøen gikk allting bra, vi fant et fint lite sted å campe på natt en. Det regnet hele natta, men vannstanden kom ikke opp, så vi var positive til å fortsette nedover. Som sagt så gjort. Etter noen bæringer og litt grad tre/fire befant vi oss rett ovenfor inngangen til Styggegjelet. Jeg kikket opp på Kirkestigen som går opp bratt til høyre i et veldig distinkt skar, og tenkte at jeg var veldig glad for at jeg slapp å gå opp der med kajakk igjen. På elv venstre brukte vi to timer på å gå rundt inngangspartiet, og vi fikk kikket litt inn i juvet på vei ned til elva igjen. Jeg konstaterte at det var veldig mye hvitt vann, og få bakevjer.. Jeg tror nok at bekymringsrynken hang i pannen hele dagen, men det var der og da jeg skjønte at vi skulle være heldige om vi ikke gikk på en smell.

Mariann Sæther på Stor-Utla. Foto: Nouria Newman.

En enorm valse!
Det regnet, elva var høy, og etter det jeg kunne lese av kartet ble elva veldig smal til tider. Men. Det er vanskelig å kaste inn håndkleet. Og vi var på samme plan. Selv om det ble brattere og brattere desto lengre ned i juvet vi kom, så vi på kartet at vi hadde en retrettmulighet opp til høyre 300 meter lengre nede i elva, der det helt tydelig var et fall på kartet og et «hjørne» stryk. Klokken seks på dag to sto vi og klødde oss i hodet foran det nevnte stryket. En enorm valse innsperret mellom såpeglatte fjellvegger gjorde en fortsettelse av padlingen umulig. På venstre side var det mulig å komme seg forbi, men det så ut som mange timers gåing. I tillegg visste vi ikke hva som var nedstrøms, og vi visste også at når vi først padlet inn der ville det bli vanskelig å komme seg ut igjen. Så dermed var det bare å kaste inn håndkleet og ta konsekvensene av å ikke høre på værmeldingen godt nok.

Vi festet kajakkene i et tre og begynte å gå ut av juvet. Eller, riktigere sagt så krabbet og klatret, halte og dro, kravlet og ålte oss opp fjellsida. Etter tre timer begynte mørket å komme, så vi fikk stablet opp teltet i et lite hjorteleie i den bratte fjellsida. Den natta gikk det flere ras i dalen rundt oss, og vi følte oss litt sånn halvveis utsatt der vi lå halvmidt nede i Norges dypeste juv. Dag tre ble brukt til ni timers gåing ned til Hjelle, hvor bilen var parkert. Det var mildt sagt mange fjellgåere som lurte fælt der vi kom traskende med redningsvester og årer, tørrbager og i det hele tatt så ganske bortkomne ut!

Nouria Newman på vei inn til Utla. Foto: Mariann Sæther.

2 uker senere
Mens Nouria reiste hjem, ventet jeg i to uker før jeg igjen prøvde meg på Styggegjelet. Tsjekkiske Jakub Sedivy ble med på turen, og vi gikk inn fra Hjelle via Avdalen. Den siste timen frem til Stølsmaradalen og en kjærkommen DNT hytte ble unnagjort i mørket, noe som definitivt gav litt ekstra spenning der vi snublet over stein og myr.

Knirkefri padling
Dagen etterpå rusla vi opp til Snørestødet, og tok fatt på de 800 høydemetrene ned til kajakkene. En liten time tok det å komme ned, og vi var mildt sagt henrykte over å se steiner der det før bare hadde vært hvitt vann i elveleiet. Padlingen gjennom Styggegjelet gikk knirkefritt, og vi fikk padlet det meste. En liten kinkig sak nede i et juv gav oss litt hodebry siden man ikke kunne synfare stryket, og heller ikke gå rundt, men linja viste seg å være ren og fin.

5 timer!
Fra Vettis tok det oss gode fem timer ned til Hjelle, og vi måtte gå forbi juvet ved Hyljefossen siden man absolutt trenger klatreutstyr og tau for å synfare. Etter en helt ren 10 meters foss dropper elva over en heller uren fire-meter, før juvet smalner spektakulært inn til noen få meters bredde, og blir umulig å synfare.

7 år!
Syv år etter at jeg først prøvde å padle Norges dypeste juv satt jeg endelig på take-out, utslitt men lykkelig. Det er slike øyeblikk som gjør kajakkpadling til noe helt unikt. Når man har prøvd og prøvd og endelig lykkes. Da er det helt greit å sette fra seg padleåra, og ta en pust i bakken. Til neste gang.

Padler du elv?
Denne artikkelen er hentet fra magasinet Padlings rikholdige arkiv.
Vi vil gjerne skrive noe om elvepadling, så padler du, eller kjenner du noen som har et spenstig elvepadlingsprosjekt på gang så send oss en melding til laila@padlesiden.no! Gleder oss til å høre fra dere!

Høstmørket er her!
Høsten er definitivt her og med den kommer den helt spesielle padlingen, nemlig mørkepadlingen!
Les HER hva reglene for lyssetting av kajakken din er, og få i tillegg mange tips til lyssetting, som vi vet fungerer!

Våttkortets historie!

Posted on 2022-06-142022-06-28 by Laila Johanne Reigstad

Fra 1990 til 2000-tallet kom det stadig bedre padleutstyr på markedet i elvepadling. Viktigst var kanskje at kajakkene ble kortere med mer volum. Dette førte til at man begynte å padle krevende elver med mye vann. Det var en del uhell, også dødsulykker, både innen elvekajakk og rafting. Dette startet ideen om Våttkortstigen!

Vegg i vegg
-Sportsdykking opplevde også alvorlige ulykker på denne tiden, begynner Thomas Pindard, som er utviklingsleder i Norges Padleforbund. Vi i Padleforbundet holdt til vegg i vegg med Norges Dykkeforbund, og de var kommet litt lenger med HMS-arbeidet enn oss. På grunn av vår samlokalisering ble vi invitert inn i utfordringer og tankerekker. Etter hvert begynte det også å komme en del alvorlige ulykker under elvepadling, spesielt med utenlandske padleturister. Dette var grobunnen for at flere padlere, begynte å diskutere om vi trengte et utdanningssystem i kajakk.

Et utdanningssystem blir til
– Rundt 2004 skrev jeg en artikkel basert på grundig gjennomgang av uhellene og ulykkene i elvekajakk, og det interessante er at denne er like aktuell i dag, fortsetter Pindard. Ved gjennomgang av ulykkene så vi flere fellesnevnere i forløpet før ulykken inntraff. Vi trengte helt klart et risikoreduserende utdanningssystem!

Den første utdanningsstigen
Arbeidet med den første utdanningsstigen startet på slutten av 1990-tallet. -Vi begynte med elvekajakk og så på metodikken rundt sikkerheten, opplyser Pindard. I starten trodde folk at vi ville lage et enkelt kurs, men vi så for oss en stige av flere kurs. Vi satt derfor sammen kursstigen for elv med progresjon i kursene slik at vi fikk en kursstige.

Lanseringen av Våttkortet
-Etter hvert vokste behovet også for en kursstige for havpadling, fortsetter Pindard. Rammeverket fra elv fungerte, og vi kunne fylle på med innhold for havpadlere. Med det kom ideen om en samlet kursstige. Våttkort ble lansert våren 2006! For å sikre god og motiverende formidling av padlekompetanse, var det viktig å etablere trenerkompetanse i de forskjellige nivåene. Det var kjempegøy å se at veldig mange ville holde Våttkortkurs! Padleforbundet har i dag cirka 3000 padleledere fordelt på Aktivitetsledere, Turledere og Veiledere, som alle gjøre en fantastisk jobb for å spre motiverende og trygg padlekompetanse.

Våttkortstigen i de ni ulike grenene: Flattvann, hav, elv, kano, polo, surfski, livredning ute og packraft. Våttkortstigen for Stand Up Padling er under utarbeiding. Grafikk: Norges Padleforbund, juni 2022.

Samarbeidspartnere
-Vi har hele tiden hatt dyktige og viktige samtale- og samarbeidspartnere, som for eksempel Idrettsforbundet, Idrettshøgskolen, Redningsselskapet, British Canoeing (BC, het tidligere British Canoe Union BCU), European Paddle Pass (EPP), med flere, opplyser Pindard. Det var og er viktig å holde dialogen inn mot det internasjonale miljøet, samtidig som vi fikk god forankring i den norske frilufttradisjonen. Et bredt samarbeid med mange ulike aktører har vært en styrke med tanke på forankringen av Våttkort, samtidig som man er mer eksponert for gode og konstruktive innspill til utvikling.

HMS
-Våttkortstigen har et stort sikkerhetsfokus, der målet er at padlere skal oppleve aktiviteten som trygg og motiverende, forteller Pindard. Med rundt 200 000 Våttkort ute, og stadig økende, har vi et godt inntrykk av at modellen fungerer. Det er ingen alvorlige ulykker blant padlere som har Våttkort, men det er samtidig viktig med et kontinuerlig arbeid hvor vi holder oss oppdatert. Grunnlaget for sikkerhetsarbeidet tar utgangspunkt i lovpålagte krav i «Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester» (Produktkontrolloven), og «Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter» (Internkontrollforskriften). I tillegg til å holde oss oppdaterte på padling, må vi holde oss oppdaterte på systematisk HMS-arbeid. Dette hadde vi for eksempel fokus på under Veiledersamlingen i mars i år.

Åtte, snart ni, grener i Våttkort!
Pindard forteller at det nå er åtte ulike grener i Våttkortstigen: Flattvann, hav, elv, kano, polo, surfski, livredning ute og packraft. Livredning ute er utviklet i samarbeid med NTNU og Redningsselskapet. I tillegg arbeides det med å få på plass en stige for Stand up Padling (SUP). I tre av stigene, packraft, elv og kano, kommer det i tillegg et sikkerhetskurs mellom grunnkurset og teknikkurset. I utdanningsstigen er alle kurs og nivåer lagt opp slik at man kan gi seg på det nivået man er fornøyd med. Siden hver gren har en stige tilpasset grenens natur og utfordringer, så kan man ikke hoppe mellom kursene til de ulike grenene. Man må ta alle kursene i riktig rekkefølge for den grenen man ønsker å lære.

Våttkort fra Våttkortstigen klar til å deles ut! Oblatene viser hvilke kurs du har tatt i hvilken av de åtte etablerte grenene der vi har Våttkortstige. Foto: Laila Johanne Reigstad.

Oppdagende læring
– Alle kursstigene er bygget opp slik at deltakeren får erfaringsbasert kunnskap, fortsetter Pindard. Gjennom oppdagende læring får man inn padleteknikken og forståelse for risiko. Man kan som kursleder for eksempel fortelle at det er kaldt i vannet, men deltakeren får inngående kjennskap til det ved selv å være i vannet og prøve seg litt. Når dette er lagt riktig i padleundervisningen opplever deltakerne både motivasjon og mestring.

Introkursene er risikoreduserende
-Introkurset på 3-4 timer er kjempebra, sier Pindard. Innsikten og leken er veldig viktig når det kommer til aktiviteter på og i vannet, også for voksne! En interessant og gledelig oppdagelse ved gjennomgang av statistikken er at når det skjer alvorlige hendelser innen havkajakkpadling, så er det ikke personer med Våttkort som er involvert. Introkursene er helt klart risikoreduserende, og har man dette så kommer man langt.

Kreve Våttkort ved utleie?
Pindard opplyser videre at dersom en bedrift eller et lag skal leie ut kajakker, så er man som utleier ansvarlig for at den som leier har fått informasjon om eventuell risiko. Utleier har informasjonsplikt om den iboende risikoen det er å ferdes på sjøen, i vann og vassdrag. Mange aktører i Norge har valgt å imøtekomme denne informasjonsplikten ved å kreve Våttkort hos den som skal leie. Mange steder i landet er man nødt til å vise Våttkort for i det hele tatt å få leie kajakk.

Vårt samfunnsansvar
– Innføringen og gjennomføringen av Våttkort gjennom snart 17 år er en svært viktig del av samfunnsansvaret Norges Padleforbund har, sier Pindard videre. Via Våttkort åpner man en god kanal med padling rett til alle potensielle padlere, uansett om man er med i en padleklubb eller ikke. Vi er godt fornøyde med gjennomføringen og ringvirkningene av Våttkortstigen, spesielt at stigen understøtter sikkerhet, ansvarlig ferdsel og folkehelse.

Les mere?
Det var altså de mange ulykkene i elvekajakk som førte til at Norges Padleforbund begynte med Våttkortstigen! Her kan du lese statistikk om ulykker i kano og kajakk de siste 30 år her i landet.

DET GÅR SJELDEN GALT! En gjennomgang av dødsulykker i kajakk og kano 1988-2020

Posted on 2022-01-312022-02-17 by Laila Johanne Reigstad

Tekst: Laila Johanne Reigstad, redaktør
Foto: Simon Jeppesen

Doktorgrad i friluftsulykker
-Jeg er mest interessert i kulturen rundt sikkerhet i det ikke-motoriserte friluftslivet, og tenker her på både holdninger, tilnærminger og det politiske, forteller André Horgen til Padling. Horgen har jobbet på Universitetet i Sørøst-Norge siden år 2000. I 2019 disputerte han for doktorgraden med avhandlingen «Sikkerhet og risiko i norsk friluftsliv og naturbasert reiseliv, en kulturhistorisk studie». Han arbeider nå som dosent og har ansvar for Bachelor-utdanningen i friluftsliv, kultur- og naturveiledning på campusen i Bø i Telemark. De siste årene har han gjennomgått alle kano- og kajakkulykker på sjø, vann og elv her i landet. Det har resultert i to vitenskapelige artikler som danner grunnlag for rapporten «Dødsulykker i norsk friluftsliv 2000-2020», som kom i 2021.

Ubekvemt
-Det er ubekvemt å behandle dødsulykker i friluftsliv som tall og statistikk, men det kan være hensiktsmessig å telle og kategorisere, fortsetter Horgen, som selv kjenner personer som er pårørende etter dødsulykker innen friluftsliv. Ved å gjennomgå ulykkene kan man få kunnskap om hvor mange menneskeskjebner det dreier seg om, og vi lærer noe om hvem det er som forulykker og hvilke fellesnevnere som er knyttet til årsaksforholdet. Dette er relevant for å kunne diskutere målretta forebyggende tiltak, og kunne gi råd til forvaltningen.

Vi har hatt 109 dødsulykker på 32 år. Statistikken fra de siste 21 årene viser at i gjennomsnitt drukner en kanopadler hvert år. Bildet er tatt av person som øver, ingen ulykke. Kilde: Horgen, 2021. Foto: S. Jeppesen.

Ikke-motorisert friluftsliv
Aktiviteter innen friluftsliv deles gjerne opp i de som avhenger av motor og de som ikke trenger det. Begge kategoriene er inkludert i rapporten. I uttrykket ikke-motorisert friluftsliv inngår aktiviteter som fottur, sykkel, ski, snowboard, jakt, fiske, bading, fritidsdykking, klatring, opphold på islagt vann, juvvandring, kiting, surfebrett, seilbrett, kajakk og kano. Aktiviteter som SUP og packraft er ikke med i statistikken da dette er nye aktiviteter i forhold til tidsperioden som er gjennomgått. Rapporten dokumenterer at det i årlig gjennomsnitt omkommer 64 personer i friluftslivsaktiviteter her i landet. Rundt halvparten av disse har omkommet da de utøvde ikke-motorisert friluftsliv.

Du padler en fritidsbåt!
Sjøfartsdirektoratet fører statistikk på dødsulykker og andre ulykker innenfor fritidsbåtsegmentet. Kanskje tenker du at dette ikke angår oss padlere, men det gjør det. Fordi kajakk og kano oftest brukes på fritiden, og av privatpersoner, så betegner Sjøfartsdirektoratet kajakker og kanoer som fritidsbåter. Det betyr at da de i 2019 utarbeidet «Nasjonal handlingsplan mot fritidsbåtulykker 2019-2023» så inngår også registrering av padleulykker og tiltaksforslag rettet mot oss padlere.

Øv redning i elv dersom du padler i elv. Redningsøvelser redder liv! Foto: S. Jeppesen.

Hvem registrerer dødsulykkene?
Er det egentlig noen som har det formelle ansvaret å registrere og lagre informasjon om alle dødsulykker her i landet? Det er det. Når det kommer til ulykker på vann og sjø, så fører Sjøfartsdirektoratet register over dødsulykker i sammenheng med bruk av fritidsbåter. Fra 1988 til 2017 førte Norsk Folkehjelp drukningsstatistikken, men i januar 2017 overtok Redningsselskapet dette arbeidet. Redningsselskapet kommer med månedlig statistikk på temaet, og denne er tilgjengelig digitalt, i klikkbart format inne på selskapets nettsider.

Hvordan registreres dødsulykkene?
I handlingsplanen «Nasjonal handlingsplan mot fritidsbåtulykker 2019-2023» skriver Sjøfartsdirektoratet og Sakkyndig Råd for Fritidsfartøy om hvordan dødsulykkesstatistikken på vannet samles inn. Dødsulykkene plukkes i utgangspunktet opp gjennom automatiske mediesøk, data-uttrekk fra Hovedredningssentralen, og innmelding fra politidistriktene. Det pågår så en kommunikasjon og etterregistrering mellom Politiet og direktoratet for å finne ut av årsaksforhold etter hvert som ny relevant informasjon mottas.
For ordens skyld nevnes det her at vi padlere er direkte representert i dette Sakkyndige Råd for Fritidsfartøy da Norges Padleforbund er en av medlemmene, sammen med blant andre Politiet, Redningsselskapet, Kystverket, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Hovedredningssentralen, og Miljødirektoratet.

Mangler i statistikken
Mye av kunnskapsgrunnlaget for handlingsplanen baserer seg på Statens havarikommisjon for transport (SHT) som i sin rapport fra 2019 avdekket muligheter for å forbedre grunnlaget for statistikkføringen av dødsulykker med fritidsbåter. At innsamling og registrering av dødsulykker må bli bedre er tema i den nasjonale handlingsplanen. Noen av tiltakene er at det må bli mer ressurser tildelt informasjonsinnhenting og analysearbeid, og at de ulike medlemmene i Sakkyndig Råd for Fritidsfart må utveksle informasjon i større grad enn i dag. At det er mulig å forbedre innsamling og registrering av dødsulykker og årsaksforholdene er noe også Horgen har merket under utarbeiding av det statistiske materialet de siste årene. Han startet med å samle inn alle data fra Sjøfartsdirektoratet og Redningsselskapet sine registre, men oppdaget at enkelt dødsulykker som han selv kjente til, ikke var en del av det innsamlede materialet. -Jeg har i all hovedsak basert min deskriptive statistikk på registrene til Sjøfartsdirektoratet og Redningsselskapet (2017-2020), men oppdaget at flere ulykker ikke var tatt med, og dermed utvidet jeg datasettene med suppleringer både fra nasjonale- og lokalaviser, forteller Horgen. Han har selv gjort det møysommelige arbeidet med å slå opp samtlige av ulykkene som inngår i materialet, også de fra registrene, og kontrollere fakta som er oppgitt, slik at ulykkene kunne telles og kategoriseres korrekt. Det nevnes her at Redningsselskapets drukningsstatistikk har samme antall ulykker som Horgen har funnet i perioden 2017 til og med 2020. Redningsselskapet har ikke annen informasjon enn totalt antall omkomne for tiden før de overtok registeret, altså før 2017.

109 dødsulykker på 32 år
Ulykkesstatistikken for kajakk- og kanopadling baserer seg på data fra 1988 og ut 2020, altså hele 32 år! I disse årene skjedde 109 dødsulykker ved bruk av kajakk og kano ved kysten, på innsjøer og i elver (Figur 1). I noen av ulykkene omkom flere personer. Antall dødsulykker har variert mellom null og ni, med et gjennomsnitt på i overkant av tre (3,3) dødsulykker per år om man ser på alle 32 årene. Dersom vi snevrer ned til dødsulykker på 2000-tallet, en periode der padleinteressen har økt enormt, så skjedde det 27 dødsulykker, noe som gir en nedgang i gjennomsnittet, som nå ligger på to omkomne per år (2,1).

Diagrammet viser antall dødsulykker i kano og kajakk i tidsrommet fra 1988 og frem til 2021. Kilde: Horgen, 2020.

Dødsulykker i kano
For å kunne gi et nærmere innsyn i padleulykkene, så gjorde Horgen en tre-deling. Dødsulykkene ble sortert etter følgende aktiviteter: kano, hav- og turkajakk, og elvekajakk. Det skjedde 25 dødsulykker i kano fra 1999 til og med 2020. Det var omtrent like mange dødsulykker på stille vann som innsjøer, fjord og skjærgård, som i strømmende vann og elv. For begge miljøene har flere av dødsfallene vært som følge av velt og opphold i kaldt vann. I tillegg har kanopadlere blitt dratt inn i dragsuget ved demninger eller kommet utfor fosser. Menn er i flertall i statistikken. Av de omkomne, der kjønn kommer frem i kildene, er 22 av 24 omkomne menn, og menn i aldersgruppen 50+ ser ut til å være særlig utsatt. Majoriteten av de omkomne er norske statsborgere. Statistikken fra disse 21 årene viser at i gjennomsnitt drukner en kanopadler hvert år.

Dødsulykker i hav- og turkajakk
-Da vi så på de 24 dødsulykkene med hav- og turkajakk fra 1999 til ut 2020, så var det et gjennomsnitt på litt i overkant av en dødsulykke per år, tilsvarende for kanoulykkene, sammenligner Horgen. De fleste dødsulykkene skyldes velt et stykke fra land, som medfører opphold i kaldt vann der personen blir nedkjølt og drukner. Det er tre fellesnevnere for disse 24 ulykkene. Det er flest norske statsborgere som omkommer (4 utenlandske statsborgere i de 24 dødsulykkene), de fleste er menn og de har lagt ut på tur alene.

Dødsulykker i elvekajakk
-Da vi kikket på de 14 dødsulykkene i elvekajakk oppdaget vi at 12 av 14 omkomne i årene 1999 til og med 2020, var utenlandske statsborgere. Dødsulykkene har skjedd i forbindelse med velt og påfølgende uheldige omstendigheter, som at kajakken har satt seg fast mellom steiner eller at personene har prøvd å svømme videre nedover elven der det har vært høy vannstand, høyt trykk og lav vanntemperatur. På spørsmål om hvorfor det er overvekt av utenlandske statsborgere som omkommer i elvekajakk, svarer Horgen at de som kommer til Norge for å padle i elv som oftest har alt av utstyr med seg, de kan padle elv, men de har ofte bare et kort tidsvindu der de kan padle før turen går videre. Dermed har de en tendens til å padle selv om forholdene i elva ikke er optimale, ofte med høy vannstand av kaldt fjellvann som buldrer ned i høy fart. I elvekajakk omkommer i gjennomsnitt 0,6 personer per år, altså et tall som er lavere enn for kajakk og kano. -Det er færre ulykker i elvekajakk ja, men det er også færre som padler elv enn de som padler havkajakk og kano, opplyser Horgen. Og så kommer risikopsykologi inn, altså dette med at når du får beskjed om at en aktivitet er farlig så er man på vakt, man tar forholdsregler.

Studenter ved Universitetet i Sørøst-Norge øver kanopadling i elv. Foto: S. Jeppesen.

Menn i flertall, -igjen!
Forskere som jobber med ulykkesstatistikk har som mål å finne fellesnevnere knyttet til årsaksforholdet i ulykkene slik at man kan få ny kunnskap, som i neste rekke leder til innføring av målrettede tiltak. -En fellesnevner for samtlige av de ikke-motoriserte friluftsaktivitetene som er med i denne undersøkelsen, er at menn og gutter er i flertall, forteller Horgen. Når vi snevrer inn til bare å se på omkomne kanopadlere, så er 22 av de 24 omkomne menn. Innenfor hav-, tur- og elvekajakk mangler det fullstendig oversikt over kjønnsfordelingen, da mange aviser bare skiver «kajakkpadler omkom» uten å oppgi kjønn. Mye tyder allikevel på at det i all hovedsak er menn som hittil har forulykket på tur i hav-, tur- og elvekajakk. Videre kan det fastslås med relativt stor sikkerhet at ingen kvinner har omkommet under elvepadling i Norge, og at kun en kvinne har forulykket under padling av hav- og turkajakk. Denne kjønnsfellesnevneren gjelder altså for de 21 siste år, men mønsteret er det samme. Redningsselskapets drukningsstatistikk fra 2017 til 2021 viser at av de som drukner er 88 prosent menn og 16 prosent kvinner.

Padling heller enn det sosiale?
Ja, men hvorfor er det egentlig slik at menn dominerer ulykkesstatistikken? Vi lar forsker Horgen svare. -Ved for eksempel bilkjøring så er menn også i klart flertall når det kommer til dødsulykker. Dette er linket til at menn har en tendens til å eksponere seg selv i større grad enn kvinner. De kjører oftere, og de kjører lengre. Når det kommer til friluftslivsaktiviteter så har vi veldig lite tallmateriale å ta utgangspunkt i fordi man i Norge ikke har hatt kultur for å finne ut hvor mange som driver med de ulike friluftslivsaktivitetene, eller hvor ofte det gjør det. Vi vet derfor ikke om det er flest kvinner eller flest menn som driver med kano, havkajakk, turkajakk eller elvekajakk, og vi vet ikke hvor ofte og hvor langt verken menn eller kvinner padler. Likevel, vi som jobber med dette har en mistanke om at menn eksponerer seg mer enn kvinner også når det gjelder kajakkpadling. Det skjer ved at de tar større sjanser med tanke på padling under krevende værforhold, de har flere timer på sjøen og man har mistanke om at menn padler oftere alene fordi de verdsetter padlingen i seg selv mer enn de ser på padling som en sosial aktivitet. Kvinner har derimot en klar tendens til å padle mer i grupper, der det sosiale er like viktig som selve padlingen. Vi menn må bli flinkere til å padle sammen med noen, og så må vi bli flinkere til å ta forhåndsregler og tenke HMS dersom vi padler alene!

Hvordan du redder en veltet kanopadler eller kajakkpadler avhenger mye av værforholden, stedet du er på, og kompetansen hos medpadlerne. Foto: S. Jeppesen.

2,5 i året
Gjennomsnittlig sett så omkommer det altså en kanopadler og en hav/turkajakkpadler hvert år her i landet. Innen elvekajakk omkommer det i gjennomsnitt en hvert annet år. Dette er basert på statistikk fra 1999 og ut 2020. Dette er for mange. Det gode man kan lese ut av statistikken til Horgen er at til tross for at det har vært en kraftig økning når det gjelder padleinteresse, som startet rundt år 2005-2007 og som bare har øket og øket i årene frem til nå, så er tallene på dødsulykker stabile. Det er altså mange flere padlere som padler på innsjøer, vann, skjærgård, hav og sjø, men det er ikke flere som omkommer.

Honnør til klubber og forbundet!
Hvorfor skjer det ikke flere dødsulykker i kajakk og kano når vi er så veldig mange flere som padler nå enn før 2005-2007? -Her gir jeg honnør til Norges Padleforbund, til padleklubbene og til padlegrupperinger rundt omkring i landet, utbryter Horgen spontant. Det er vanskelig å se noen annen forklaring! Jeg tror at takket være god kursing gjennom Våttkort-stigen til Norges Padleforbund, og klubber med gode praksisfellesskap der oppdaterte medpadlere videreformidler hva som er nødvendig utstyr og hva som er nødvendige ferdigheter, skjer det så få ulykker tross antall personer som utøver padling!

André Horgen er dosent ved Institutt for friluftsliv, idrett og kroppsøving, og holder til på campusen i Bø ved Universitetet i Sørøst-Norge. -Jeg er mest interessert i kulturen rundt sikkerhet i det ikke-motoriserte friluftslivet, og tenker her på både holdninger, tilnærminger og det politiske. Foto: Universitetet i Sørøst-Norge.

Kunnskapsbase
Rapporten til Horgen er planlagt fulgt opp med oppdatert statistikk hvert femte år, med tanke på å etablere og videreføre en kunnskapsbase om situasjon og utvikling knyttet til ulykker og sikkerhet i norsk friluftsliv, med hovedfokus på ikke-motorisert friluftsliv.

All informasjon som fremkommer i denne artikkelen er gjennomgått og klarert med André Horgen, samt www.padlesiden.no sin nye samarbeidspartner Redningsselskapet.

Denne artikkelen er del av www.padlesiden.no og magasinet Padling sin artikkelserie
«Bli reddet!» og ble tilgjengelig online 31. januar 2022.

Artikkelserien «Bli Reddet!» sponses av Garmin.

Logg Inn