De nære ting -bli leder du også!

Kompetanseheving er aldri feil. Du blir glad og klok og kan i tillegg hjelpe andre, pluss styrke padlemiljøet. 

I løpet av de siste 10 årene har interessen for vannaktiviteter økt enormt. Rådgiver i DNT Oslo og Omegn Frivillighet Fjord, Juel Victor L. Grande peker spesielt på den positive utviklingen i hans eget område. Her det mange, mange som ønsker å padle, men hvis de ikke har gjort det før, er det da trygt?

Ta det varlig

Grande og Turistforeningen vil ikke skremme, men synes likevel det er viktig å realitetsorientere nybegynnere. Det er ofte et godt første steg å melde seg på et kurs for å lære enkle padleprinsipper. Kanskje kan det også, med økende erfaring, være interessant å selv bli turleder? Fra og med 2024 starter DNT opp med Nærturlederkurs også for kanoaktivitet.

Lav terskel gir flere padletak

For å lede en gruppe med nybegynnere kreves ikke på langt nær like stor innsats som Padleforbundets første instruktør- og turledernivå. Kurset i regi av DNT holder likevel et høyt nivå når det kommer til både padleteknikk og sikkerhetsrutiner. Juel Victor Grande presiserer at det er forskjell på det å padle i stryk og å padle på flatt farvann. Til dem som vil delta på et kurs, eller dem som ønsker å ta kurset for å bli Nærleder Kano, sier han at det heretter vil bli kan tilbys trygge lavterskelaktiviteter for nybegynnere i hele landet.

.

Kanoer i sivet
Suser i sivet: Å padle krever også hvile. Foto: Juel Victor L. Grande

FAKTA

  • Kursbevis for Nærturleder Kajakk og Kano er under utvikling, og vil være klart til oppstart av kanokursene våren 2024.
  • DNT Oslo og Omegn drifter 8 kajakkanlegg.
  • 7000 deltagere her i løpet av få år deltatt på kajakkurs og arrangerte turer.
  • Frivilligorganiserte turtilbudet har vokst spesielt.
  • Via “springbrett-kurset” Nærturleder Kajakk har foreningen nå skolert rundt 150 nye kajakkturledere.

 

Planen er halve turen

Halve moroa med en tur er forberedelsene. Spesielt når du skal padle langt er det viktig å ha en skikkelig plan.

Impulsive avstikkere skal ikke undervurderes. Ikke sjeldent kommer det også uforutsette ting som gjør at en plan må endres. Like herlig er det trygt å ha en plan i bunn. Ikke minst er det inspirerende å lage en slik! Kanskje er svenskene mer organiserte enn oss nordmenn? Inkluderende er de også. Drømmer du om en lengre tur i kajakk eller kano, da får du god hjelp fra visitsweeden.com

Snø og svaberg
Par i padling: Bruk gjerne vinterhalvåret til å planlegge vårens og sommerens utflukter. Hva med en lengre padletur i år? Foto: Roger Borgelid

Dalsland – Nordmarken

Den første langdistansepadlingen som anbefales er strekningen Dalsland – Nordmarken. Distriktet kalles DANO-distriktet og er som skapt for lange kanoturer. Et tett mønster av elver strekker seg på kryss og tvers av landsdelen Värmland og måler 135 kilometer fra nord til sør. Her kommer du tett på både tett skog og et rikt dyreliv. Har du ikke selv kano kan denne leies på Silverlake Camp. Det er selvsagt lov å leie for en kort liten prøvetur, eller også for flere dagers ekspedisjon. Selskapet Swedish Country Living  tilbyr også spesielle tredagerspakker inkludert matlagingskurs der det benyttes lokale ingredienser. Basen er et 100 års gammel silo, nå oppgradert til et familiehotell Upperud 9:9 hotel.

Klarälven, Värmland

Navnet Klarälven vekker store forventninger.  Hvor klar kan den være? Elven strekker seg gjennom Värmland i sørvest Sverige og omtales som en paldedrøm. Her er lyes strender, små øyer og idylliske steder for stopp og fotografering.  Kanskje møter vi på en bever? Eller kanskje hører du bare beverens karakteristisk plask når den slår med halen?

Elvene Nissan og Ronneby i Småland

I Småland er det elvene Nissan og Ronneby som frister mest. På Nissan padler på et stille vann omgitt av dyp granskog. Ta med telt eller lei deg inn på det legendariske Isaberg Mountain Resort på stedet Hestra. Her bor du flott og kan i tillegg leie både kajakker og kanoer.

Ronnebyån er 110 km lang og et naturlig utgangspunkt er Village of Korrö.

to røde kanoer
Så stille: Ferie i kano er det stikk motsatte av byferie. Mer eksotisk. Foto: Alexander Hall

Innsjøen Vänern

Vänern er sveriges største innsjø og har, via Göta Kanal, direkte forbindelse med havet og Nordsjøen. Mer enn 22 000 små øyer pynter Vänern og inviterer til både strender, fjellformasjoner, blomster og dyreliv. En spesielt populær kanotur er den 10 kilometer lange strekningen over åpent vann fra øya Lurö og fram til nasjonalparken Djurö. Ved hjelp av Eco-turistbyrået Vänern Outdoor kan du organisere supre opplevelser.

Nord og Lapland

Fire av Sveriges største elver går gjennom Lapland. Dette er langdistanse-padlernes våte drøm! Du velger mellom de nasjonale elvene Torne, Kalix, Pite eller Vindel. Alle byr på timeslange ekspedisjoner gjennom urørt natur. Men igjen, lange turer krever trening. Krever utstyr. Krever planlegging. Nå går vi inn i  tilretteleggingens og forberedelsenes tid. Det er ikke et ork, men en i seg en stor glede! Tenk på alt det deilige vi har i vente!

Värmland midt på sommeren
Gode dager venter: Ta fram kart og kompass og finn din drømmepadleferie. Foto: Asaf Kliger

I kano med Lindmoe

En rød, strippet linje. Det er starten på Anne Lindmoes bok «Min tur». Er dette nok en tekst der kjendiser skal fortelle oss hvor viktig det er med litt frisk luft? Har Anne oppdaget noe helt nytt?

Lindmoes tur beveger seg for det meste på innlandet, på fjellet eller på Toten der hun vokste opp. Mye padling er det ikke, men kapittel sju er heldigvis illustrert med en kano. Turen går til Femundsmarka. Det er kameraten Per som har invitert familien Lindmo. De får beskjed om å pakke lett og vanntett, men ikke spare på smågodt og snacks. Padleturen i kano er en av mange fortellinger der Anne later som om hun er erfaren, men i virkeligheten er debutant. Ruta legges via en led som tidligere er brukt til tømmerfløting og Lindmo skildrer dette som et Tusenfryd-opplegg midt i ødemarka. Spesielt under denne turen markerer Anne Lindmo at hun ikke ender noen omstendigheter tar rollen som familiens HMS-ansvarlig eller  ordenskvinne. Tvert i mot. Hun regelrett leker at hun er en tømmerstokk. Impulshandlingen kunne fått fatale utfall, men ender heldigvis opp som ekstremt artig lesing.

Anne Lindmoe
Tekstens og skogens dronning: Lindmoe er minst like god som forfatter som programleder.  Foto: Agnete Brun

 

På tynn is

Lærdom og tips om kanopadling generelt, nei det finner vi ikke i denne boka. Setningene fosser raskt av gårde og tekstens tempo oser av turglede og adrenalin. Foruten kanoseansen fortelles det om vann, omtalt som «tjernet», der hun svømmer om sommeren og dessuten starter badesesongen i det samme isen har smeltet. I kapittel «Snøsorg og skøyteglede» pipler det inn en liten kime av klimaangst, men denne avløses raskt av sansen for turskøyting. Igjen skal Lindmo utsette seg for en sportsgren hun aldeles ikke behersker.

Innegris blir tur-tøtte

I boka innrømmer Lindboe glatt at hun fra hun var 20 til 30 år, nok ikke var så mye ute som hun er i dag. Snarere tvert i mot. Hun forteller om studieår der man elsket asfalten og hetset mennesker med sportslig image. I dette miljøet var det tanker og ideer som gjalt. Kroppen var mer et vedheng og en klump under halsen som til nød kunne benyttes til å frakte deg til og fra lesesalen, eller på en god dag også til en fest. Når vi forstår dette bakteppet er det lettere å akseptere bokas tittel. «Min tur» handler ikke om den ene turen. Det handler om hvordan livet svinger og at det er lov å komme tilbake til et uteliv vi kanskje hadde som barn, men som vi glemte som unge. Det er ingen skam å snu!

Anne Lindmoe
Erfaren og fersk: Anne Lindmoe har oppdaget utelivet på nytt i voksen alder. Foto: Agnete Brun

Alt og ingenting

Lindmo skriver like lekent som hun snakker. Kanskje er hun til og med hakket mer lystig som forfatter enn som programleder? Boka «Min tur» gir ingen konkrete tips. Ingen praktiske råd. Her er ingen pakkeliste eller formaninger om vann- og fjellvettregler. Boka er lettlest og personlig, men kan også vekke gamle minner hos leseren. Plutselig husker du den gangen du hadde pakket for mye eller pakket for lett. Ikke minst husker du de gangene du ville gjøre inntrykk, spilte verdensvant, men i virkeligheten var helt fersk i faget. En rød strippet linje følget teksten fra første til siste side. Linjen kan ligne en sti på et kart, men også indikere selve livet som snirkler seg att og fram, rundt og forbi. Anne Lindmoe har kanskje ikke oppdaget noe nytt og annerledes, men har helt tydelig funnet tilbake til en glede hun hadde som barn. Noen ganger mister du sansen for tur, men tilbake til naturen er du likevel alltid hjertelig velkommen.

 

Min tur med Anne Lindmoe
Min tur: Kapittel sju i boka «Min tur» handler om eventyrlig kanotur der Lindmoe ender opp med å være en impulsiv tømmerstokk. Illiustrasjon: Øystein Vidnes 

 

 

 

 

 

 

Petter Schjerven tar nye grep

Hvordan du skal holde på padleårene er bare et av flere tips Petter Schjerven skriver om i sin nye bok. Tittelen er «Alltid beredt» og tar for seg alt fra små gnagsår til voldsomme stormvarsler. 

 – Kano er kjempegøy!

Slik starter Petter Schjerven kapittelet som han har kalt kanotur. I boka operere han med tre kategorier turer. De grønne er lette, de gule er middels og de røde har høy vanskelighetsgrad. Kanotur markeres med alle tre tegnene. Med dette mener antagelig Schjerven at her kan du legge vanskelighetsgraden på det nivået du selv føler deg kvalifisert. Men pass på! Som vi skriver i temanummeret Padling nummer tre i år – under kanoturen kan det oppstå mange uventede situasjoner. Det som tilsynelatende kan se ut som helt uskyldige forhold kan vise seg å bli utfordrende. Typiske overraskelser kan være vindkast, fysiske forhindringer under vann, over vann og uro i selve båten.

 

Bok cover
Alltid berdt: Ei bok som i detalj gir tips og råd for deg som vil ut.

Spar på kreftene

For å parere slike situasjoner kan padletaket være alfa omega. Med åren styrer du unna farene. Det er viktig at det ligger energi i hvert tak, men også at du ikke sliter deg ut. Men før du setter i gang med å padle minner Petter oss om at vesten må på. – Sørg for at den tyngste bagasjen ligger i bunnen, opplyser Schjerven. Deretter skal årene legges klare, men på en slik måte at de ikke under noen omstendigheter faller over bord når man stiger i båten. Årene skal rekke deg et sted mellom haken og nesetippen, skriver Schjerven videre. Han legger til at det er vanlig at padleren som sitter i front gjerne har kortere åre enn den som sitter bakerst. Årsaken er at padlerne ikke skal forhindre hverandre. Mens den bakerste kan strekke taket helt akterut, har den fremste padleren et litt kortere handlingsrom.

– Velg gjerne en åre med smale åreblad. Brede åreblad kan gi fart, men også raskt tappe deg for krefter.

Tar tak

Det er i prinsippet tre tak di kan ta med en padleåre: Framdriftstak, styretak (også kalt j-tak) og korrigeringstak.

Framdriftstak utføres ifølge Petter Schjerven med rette armer. Legg deg godt fram før du setter åren i vannet. Trekk så overkroppen bakover mens du skyver øverste hånd fra deg og trekker den nederste hånden mot deg. Styrketak: Etter endt fremdriftstak lar du åren bli liggende under vann mens du vrir bladet slik at det blir «stående» i vannet. Nå fungerer åren som et ror og du kan endre kurs. Du kan også brekke roret rett ut til siden. Nå bremser du farten og du kan endre retning. Korrigeringstak benyttes når det er behov for å endre kursen. Begge padlerne kan enten skyve med flat åre rett ut fra kanosiden eller omvendt – du setter åren ut fra kanosiden og spa bannet under kanoen.

Speider Petter Schjerven
Speider Schjerven: Boka er litt tung å ta med seg på tur, men er skrevet for deg som vil ut. Foto: Petter Schjerven

Tung bør

Som her er Petter Schjerven veldig detaljert i sine beskrivelser av metoder og tips. Boka «Alltid beredt» kan med andre ord fint fungere for dem som skal padle for første gang. For andre kan noen av beskrivelsene oppleves som selvfølgeligheter. Den grønne tur-bibelen er imidlertid ikke langt opp slik at du må lese den fra side en til side 360. Turboka er litt for tung til å ta med i sekken, men egner seg best som lektyre foran peisen når du skal planlegge høstens utflukter. God bok!

 

 

Kritisk tilstand etter velt i kano

Politiet ble varslet av familiemedlemmer, og undersøker kanoulykken. Kommunen bistår ved å sette inn det psykososiale teamet for de som måtte trenge det etter kanovelten.

Kartet viser lokaliteten av Forfjorden, som strekker seg inn på vestsida av Hinnøya i Vesterålen.

Bli oppdatert om kanovelten HER!

Sikkerhetstips til deg som er ny innen padling!

Det rapporteres om at det i Norge i dag finnes rundt 300 000 kajakker og kanoer. Selv om vi nok alle kjenner noen som har kajakker liggende ubrukt på hytta eller har hengende oppunder garasjetaket, så velger vi å tro at majoriteten av de 300 000 er i bruk!

En liten folder
Padling gir fantastiske muligheter for mosjon, sosialisering og naturopplevelser, men dessverre skjer det også ulykker. For at vi skal være trygg når vi padler, ønsker Sjøfartsdirektoratet og Norges Padleforbund at vi bør du skaffe oss nødvendig kunnskap. De to aktørene har derfor gitt ut en liten folder med tips til tryggere padling.

8 temaer
Folderen inneholder åtte temaer, som nok er myntet mest på nybegynneren i kajakk. Her Kan du lese litt om hvert tema:

1. Ta padlekurs
Ved å ta padlekurs vil du lære det viktigste om utstyr, padleteknikk, ferdselsregler, redningsteknikker og eventuelle farer. Våttkort er Norges Padleforbunds utdanningsstige, og består av mange forskjellige padlekurs. Våttkort kreves ofte av kommersielle utleieaktører, klubber og foreninger som låner ut kano eller kajakk.

2. Skaff deg praktisk erfaring
For å være trygg i kano, kajakk og SUP er det spesielt viktig å trene på kameratredning og selvredning. Kjenn din egen begrensning.

3. Husk vest
Det er påbudt å bruke egnet flyteutstyr i båter under 8 meter. Dette gjelder også når du padler kano, kajakk og SUP.

 

Padling er både tryggere og morsommere når man padler sammen med noen! Du har noen å dele opplevelsen med, du har noen som raskt redder deg dersom du skulle velte, og du blir mer synlig i trafikkbildet på sjøen. Foto: Sjøfartsdirektoratet/ HT Bless.

4. Vær synlig og kledd etter forholdene
Som padler er du lite synlig og derfor sårbar på sjøen i møte med større og raskere båter. Gjør deg kjent med den lokale skipsleia og andre områder med mye trafikk.
Du må regne med at du ikke blir sett, så ta forholdsregler ved å padle langs land. Vær kjapp og effektiv ved kryssing av led.
Det er lurt å bruke fargerike klær, padle i gruppe, gjerne holde seg langs land og bruke hodelykt. Du kan også feste lys foran og bak på padlevesten din og bruke refleks. Dette er spesielt viktig i skumring, mørke eller ved dårlig sikt.

5. Ha med vanntett kommunikasjonsutstyr
Lag en plan over hvordan du skal kunne få tak i hjelp til deg selv eller andre. For mange fritidspadlere kan en mobiltelefon i vanntett pose være et godt hjelpemiddel. Bær den gjerne på kroppen, eller fest den i padlevestens skulderstropp. Noen steder kan mobildekningen være dårlig.
De norske nødetatene har nå såkalt AML-teknologi (Avanced Mobile Location), som fungerer med de fleste typer smarttelefoner. Denne gjør det mulig for operatøren å se posisjonen din når du ringer 110, 112 eller 113. Det er lurt å laste ned Norsk Luftambulanses app «Hjelp 113», som også bidrar med å sende posisjonen din til nødetatene. På sjøen kan du dessuten ringe telefonnummer 120 for å få kontakt med nærmeste kystradiostasjon.

6. Sjekk værmelding
Været kan skifte fort. Sjekk været jevnlig. Bruk gjerne nettsider som yr.no, storm.no, windy.com og Kystverkets app «Kystvær». Si ifra til noen på land hvor du skal, og når du planlegger å være tilbake.

7. Skaff deg en kajakk som passer for deg
Det finnes mange ulike typer kajakker på markedet. For å finne frem til den typen som passer deg, bør du prøve ut ulike båter. Ta kontakt med en klubb eller noen du vet padler.

8. Utstyr
Det finnes en del tilleggutstyr på markedet, for eksempel åreposer, åresnor, spruttrekk og lensepumpe. Hvilket utstyr du kan ha nytte av avhenger av hvilken type farkost du padler, og hva slags padletur du skal på. For å bli kjent med hvilket utstyr som kan være nyttig for deg, anbefaler vi å ta et padlekurs. Du vil da blir kjent både med utstyret, og hvilket du faktisk trenger, slik at du kan bruke det på en trygg måte.

HER kan du lese alle anbefalingene fra Sjøfartsdirektoratet og Norges Padleforbund!

Padlevettreglene!
Vi kan jo Fjellvettreglene, men det finnes faktisk også PADLEVETTREGLER!
Les de gjerne HER!

Vi anbefaler at du padler sammen med noen, det er både morsommere og tryggere.
God padletur!

Kanotur med barn 950 meter over havet!

Breisjøen ligger rundt 950 meter over havet, og består av fire veldig tettliggende vann; Nordsjøen, Midtsjøen, Sørfjorden og Stubben. Denne rekken av vann strekker seg rundt 6 kilometer og ligger i Sølndalen. Vannene danner grunnlaget for elva Sølna som renner ut i Folla og deretter i Glomma like ved Alvdal.

 

Breisjøen, rundt 6 kilometer lang, består av fire sammenhengende vann: Nordsjøen, Midtsjøen, Sørfjorden og Stubben. I sørenden ligger betjente Breisjøseter turisthytte på 965 meter over havet. Nå i sommer 2022 er den betjent 7. juni til 11. september. Legg merke til den flotte tangen der Steimobua ligger og danner skillet mellom Midtsjøen og Sørfjorden. Utsnitt er laget av Laila Reigstad basert på Statens Kartverk.

 

Sammenleggbar kano
Det første vi gjorde da vi ankom, var som alltid å montere den sammenleggbare Ally-kanoen. Denne tidlige julidagen var litt kjølig, himmelen var stort sett grå, men med en og annen blå flekk innimellom. Den kalde, sene våren dette året medvirket nok til at løvet enda ikke var kommet helt ut på all skogen. Med ferdigmontert kano var det bare å pakke oppi alt pikkpakk på en slik måte at det ble plass til oss padlere i tillegg. Og de som var med på denne turen, det var en pappa og to unger i barneskolealder.

Opplevelsene som teller
På grunn av sen start ble ikke den første etappen så lang. Det var da heller ikke så viktig. Det er ikke kilometerne som er viktigst når vi er på tur, men tiden og opplevelsene sammen som teller mest og som vi husker best i ettertid. Etter bare ei kort stund gikk vi i land i ei lita vik. Der fant vi en fin teltplass mellom trærne og bestemte oss for å bli der denne første kvelden og natta. Været lettet litt og vi koste oss veldig med utendørs kveldsmat. Jeg fikk troen på at dette var starten på finværet som var meldt. Morgenen etter startet med den trivelige lyden av lett regn mot teltduken. Med noen medbrakte spill og hver sin kortstokk gikk tiden fort, og plutselig la vi merke til at det ikke dryppet på teltet lenger. Været lettet og skydekket sprakk opp og gav fine perioder med sol utover dagen.

Steinsmett
Nede i vannkanten fant ungene en død, liten fisk, ca. 5-6 cm lang. Jeg var ikke i stand til å fortelle dem hvilket slag det var, for jeg hadde aldri før sett en slik. Men vi tok bilde av den for å kunne finne det ut senere. Det viste seg da at dette var en steinsmett. For flere tiår siden, mens det enda ikke var forbudt, var det vanlig å bruke steinsmett som levende agn til fiske etter ørret. Folk fra bygda tok dem med seg og oppbevarte dem i bur uti vannet til de skulle brukes. Trolig er steinsmetten kommet opp til Breisjøen på denne måten. Hvis bestanden er tallrik, kan man ofte se de små fiskene «smette» unna når man flytter på steiner i strandkanten.

Heldigvis et båtdrag!
Mellom Midtsjøen og Sørfjorden er det et lite stryk som ikke er padlebart, ikke ved lav vannføring i alle fall. Men det er et båtdrag der, og noen få stokker til å dra båtene på ligger igjen fra gammelt av. Ellers var underlaget av finkornet sand. Ufarlig å dra kanoen i, men det ble veldig tunge metere forbi stryket og Steimobua som ligger på ryggen mellom de to vannene.

Idyll ved Steimobua
Steimobua er ganske spesiell, ligger på en tange i Breisjøen og er kledd med naturlig grånede trefliser i stedet for bordkledning, og med torvtak. Like ved står et naust. Dette lille tunet, plassert på denne værutsatte tangen, gjør dette til et naturskjønt og trivelig sted. Sannsynligvis var ikke dette den eneste vindfulle dagen her ute mellom de to vannene. Vi prøvde også fisket underveis, både fra kanoen og fra land, men nordavind er sjeldent den beste vindretninga for å få lokke fram biteviljen hos ørreten. Det ble i alle fall ikke noe fisk på noen av oss.

Utefrokost, nygrillet wraps med skinke og ost, økte som alltid appetitten.
Utefrokost, nygrillet wraps med skinke og ost, økte som alltid appetitten. Foto: Jørulf Vullum.

Faktisk fjellrøye!
Før jeg begynte å tilberede dagens middag, slengte jeg uti ungenes fiskestenger rigget med mark og dupp i håp om at de kunne få dra opp fangsten, men fisken lot vente på seg. Etter å ha spist oss mette på fiskekaker, begynte den ene duppen å duppe opp og ned litegrann. Jentungen fikk prøve å dra inn denne fisken til stor glede og full jubel over at hele fiskestangen ristet mens hun sveivet inn fangsten. Jeg ble litt overrasket da fisken viste seg fram, for jeg hadde ikke tenkt over om fantes røye i dette vassdraget. Men røye var det. Vi gjorde den opp med én gang og stekte den i mye smør. Begge ungene smakte på den ferske fangsten. Og faktisk innrømmet begge to at det var godt med stekt fjellrøye. Vi ble værende på denne plassen et par timer til før vi satte oss i kanoen og fortsatte sørover.

Nær Breisjøseter turisthytte
Vi fant oss en fin leirplass langs Stubben, den siste av Breisjøens fire sammenhengende vann. Leirplassen lå i god avstand fra Breisjøseter turisthytte. Ungene hadde det moro med fisking, lek og bålbygging, mens jeg satte opp teltet. Etter en lang dag ute var det godt å krype ned i soveposene mens solen stadig kom lavere. Etter hvert forsvant den rolig ned bak horisonten mellom fjellene i nordvest. Natten ble klar og kald. Det var litt rim på bakken da vi kikket ut av teltet om morgenen, men det forsvant fort da solen klatra over horisonten. Det første vi gjorde var å røkte fiskestengene som hadde ligget ute med mark og dupp gjennom natta. Og, jammen, så hang det på en bitte liten ørret. Guttungen hadde nok aller helst ville fanget seg ei røye, for det har han aldri fått før. Og det ville vært vel fortjent med den innsatsen han framviste i forsøket på å lykkes med det. I mangel på matfisk til frokost, så laget vi oss noen wraps og grillet på bålet i stedet. God mat og godt vær på tur blir alltid en suksess!

Breisjøsetra ligger oppunder Storsølnkletten, bare noen meter opp fra vannet.
Breisjøseter turisthytte ligger oppunder Storsølnkletten, bare noen meter opp fra vannet. Foto: Jørulf Vullum.

Syndre Boren
Det var dags for å bestige bestige Syndre Boren på 1050 meter over havet. Vi tok den strakeste veien mot toppen, så den siste biten ble bratt med litt lett klatring og klyving slik som unger liker det. Like oppunder toppen fant vi ei bittelita hule som måtte utforskes og et gammelt nedblåst fjellvåkreir. Men det var ingen våk å se. Dette burde for øvrig være en god plass for fjellvåken, en stor rovfugl som forflytter seg fra år til år til dit det er mye smågnagere å finne. Vel oppe på toppen var det fint å sette seg på berget å kikke utover panoramaet. Herfra er det utsikt over absolutt hele Breisjøen vi har padlet i, i tillegg til fjellrekken bakenfor.

Bever på 1000 meters høyde!
Medvinden tok oss raskt over Midtsjøen og halve Nordsjøen. På vannets eneste holme la vi merke til at beveren hadde felt noen trær. Jeg ble litt overrasket for jeg hadde ikke regnet med bever her oppe på nesten 1000 meters høyde. Men beveren er en hardfør skapning og kan nok overraske oss på mange vis.

Vinden tok igjen tak i kanoen og førte oss inn i bukta til den samme leirplassen som vi hadde den første natta. Det første vi gjorde var å sette opp en liten gapahuk for å skaffe oss litt ly for vinden. Der kokte vi tomatsuppe med pølser og nykokte vaktelegg som tilbehør. Gode og mette begynte ungene å lage en liten verden med noen lekefigurer de hadde tatt med seg. Etter hvert ble dette en ganske så stor verden med alle slags praktiske og oppfinnsomme fasiliteter til lekefigurene. Det er utrolig hvor godt unger kan leke seg når de først har innsett at teknologien ikke kommer løpende etter dem når de er på slike turer som dette. Mens ungene koste seg med sin egen verden satte jeg opp teltet i den virkelige verden og tok inn alt det nødvendige utstyret.

Gapahauk og tarp mot regnværet
Før avreise sa langtidsvarselet at det i løpet av ettermiddagen skulle komme en del regn. Det hadde allerede begynt å tykne til. Så i tillegg til telt og gapahuk spente jeg også opp en tarp, en lettpresenning, fra teltet og bort til gapahuken. Slik fikk vi litt mer plass til ulike gjøremål uten å måtte kle på oss regntøy for hver minste ting. I det jeg strammet opp det siste hjørnet på tarpen kom regnet. Værvarselet stemte visst hundre prosent, så da var det bare å belage seg på at natten ville bli våt.
I skumringen sent samme kveld roet regnet seg og lyden av mygg ble igjen dominerende. Jeg satt inne i teltet og lurte på om jeg skulle legge meg tidlig. Plutselig hørte jeg et kjempeplask i vannet like nedenfor teltet. Ett slikt plask til så går jeg ut og prøver fiskestanga, tenkte jeg i all stillhet. For jeg ønsket jo ikke å vekke ungene når de omsider hadde sovnet.

Plask var bever
Jeg hørte ikke noe mer der ute, men gikk likevel ut etter 5-10 minutter. Tenkte ikke på å være stillere enn normalt på vei ut, så glidelåsen hørtes godt i det stille været. Det første jeg så da jeg reiste meg opp var et beverhode som gled sakte bort, bare 20 meter uti bukta ved teltet. Det var selvfølgelig den som hadde laget plasket. Med kikkerten fulgte jeg den over til andre siden av vannet, og bortover mot der vi så ei beverhytte tidligere på dagen. På andre siden av vannet møtte den en annen bever som var ute på tur. Til slutt ble begge bevrene for små til å følge med kikkerten i skumringen.

 

Det blir mye utstyr å ta med når man pakker for en ukelang tur med unger.
Det blir mye utstyr å ta med når man pakker for en ukelang tur med unger. Foto: Jørulf Vullum.

Høyfjellslydene!
Det var fint ute nå, etter regnet. Skydekket lettet gradvis, månen stod lavt mot sør. Mulig det var fullmåne, men det var litt for disig til å se det sikkert. Steinskvettene som bodde like ved teltet varslet, gjøken oppe i lia gol sitt monotone koko og storlommen ute på vannet skrek sitt stemningsfulle rop ut i den stadig mørkere kvelden. Og langt der borte syntes jeg å høre ei ugle som hukra. Det var nå blitt ganske mørkt, men utpå et lite nes var det nok trekk i lufta til å holde myggen unna. Der ble jeg stående og nyte roen mens jeg slengte ulike sluker uti vannet. Ikke et eneste vak var å se, men en liten spreking nappet i det minste litt i sluken min før den raskt falt av igjen. Så ble det visst ikke tidlig kveld likevel.

 

Fra Syndre Boren hadde vi full oversikt over hele Breisjøen.
Fra Syndre Boren hadde vi full oversikt over Breisjøen i all sin prakt! Foto: Jørulf Vullum.

 

Beverhytte
Tungt og lavt skydekke møtte oss den neste morgenen. Men det var oppholdsvær og godt å være ute. Allerede under frokosten merket vi at det begynte å letne. Det så ut til å skulle bli en riktig så fin dag på fjellet. Vi begynte å pakke sammen leiren, telt, gapahuk, tarp, kjøkkenutstyr og mat, soveposer og liggeunderlag, fiskeutstyr og redningsvester. Det var mye utstyr som skulle stappes opp i kanoen. Vår kjære nabo, den hekkende steinskvetten, varslet ikke like bekymringsfullt lenger. Det virket nesten som om han var blitt vant til oss. Eller forstod han kanskje at vi straks skulle dra vår vei? Vi fikk øye på enda ei stor beverhytte med hjelp av kikkerten. Vi trasket tilbake til kanoen og padlet oss nærmere den andre hytta. Den var enda større, faktisk, og tydelig i bruk, med ferske reparasjoner og utvendig vedlikehold. Vi prøvde å være stille på vei bort dit, men beboerene fikk vi likevel ikke sett. Bevere er som regel mest aktive morgen og kveld, ikke på lyseste dagen når padlere som oss er ute å ferdes.

Pizza!
Dagens siste padleetappe ble ikke så lang. Og det gikk fort unna siden ungene nå var ekstra ivrige på å hjelpe til med padlinga. Solen stod bare på sitt høyeste enda, men denne kanoturen var straks over. Vi sluttet turen der vi startet og fant igjen bilen. Trolig tok ungene ny rekord i kanodemontering, mens jeg pakket all bagasje inn i bilen. -Skal vi kjøre og kjøpe oss pizza? -JAAAAAAA!

Vet du hva en «ama» er?

I denne artikkelen, skrevet av Harald rishovd, frister vi med en padleaktivitet du kanskje ikke har hørt om, men som så smått brer seg også her hjemme. Norges Padleforbund har i skrivende stund to utriggerkanoer, så kontakt forbundet dersom din klubb har lyst til å starte opp med denne fartsfylte padleaktiviteten, eller få erfaring fra bruk av utrigger til parapadling!

Langdistanse
Utriggerkanoer er populære i langdistansekonkurranser over åpne havstrekk på samme måte som surfski. Hawaii er hovedsete for utriggerpadlingen som konkurranseform, men land som blant annet USA, Australia, Frankrike, Italia er også godt i gang. Den mest prestisjefylte konkurransen for utriggerkanoer nå er den 69 kilometer lange klassikeren Molokaʻi Hoe, og går mellom de to øyene Molokai and Oahu på Hawaii, ofte under ekstremt krevende forhold. Utriggeren gjør også kanoene godt egnet til konkurranser for padlere med ulike bevegelseshemninger.

De moderne utriggerkanoene er så smale, lette og ustabile at man er helt avhengig av utriggeren for å holde balansen! Foto: Nelo Kayaks.

 

Smale, raske og lettpadlede
De moderne utriggerkanoene er både smale og raske, men de er og så ustabile at de er helt avhengig av utriggeren for å holde balansen. Utriggeren omtales altså som «ama».
En OC-1, altså enpersons utriggerkano, er ofte opp mot 6,5 meter lang, kun 40 cm bred og veier fra 10 kg. En OC-6, som er en sekspersoners utriggerkano kan være hele 13 meter lang, men er allikevel ikke mer enn rundt 50 cm bred!
Båtene styres med et fot-kontrollert ror, og årene brukes derfor hovedsakelig til fremdrift. På samme måte som med surfski-kajakker, er båtene spesielt konstruert for å surfe på store bølger, og farten kan bli så høy på surf at man faktisk ikke rekker å padle mens man glir ned bølgen!

 

Padleteknikken
Årene har bøyd skaft, altså «bent shaft» slik vi kjenner fra årer brukt til havkajakkpadling.  Bøyd skaft betyr at det er en bøy i overgangen mellom skaft og åreblad for å sikre at årebladet hele tiden gir maksimalt drag framover og at vannet skyves bakover uten at kanoen trekkes ned i vannet. I og med at styringen skjer med et fot-kontrollert ror, så trekkes åren så parallelt med kjøllinjen som mulig for å få minimal avdrift til sidene.
Padlerne sitter med føttene mot et sparkebrett. For å unngå ensidig belastning på muskulaturen, bytter man padleside med jevne mellomrom.

Med seks padlere går det svært rakt! Størrelsen på de opprinnelige utriggerkanoene fra Polynesia varierte fra små en-persons kanoer, til store med plass til 80 personer! Dette fotoet, samt fremsidefoto er tatt av Woo-Outrigger.

 

Vil du lese mer om utriggerkanoene? Klikk på linkene under:
Norges Padleforbund: https://www.padling.no/parapadling/
Det Internasjonale Padleforbundet: https://www.canoeicf.com/disciplines/paracanoe
Den største klubben for utriggerkanoer, anno 1908: https://www.outriggercanoeclub.com/
Nettsted for den mest prestisjefulle utriggerkonkurransen: http://www.molokaihoe.com/

 

Elvepadling med kano

Artikkelen handler om åpne kanoer. Norge har tidligere hatt sterke tradisjoner innen konkurransepadling (slalåm og utfor) med lukkede kanoer der båten har dekk og et spruttrekk som holder vannet ute fra sittebrønnen. På 1980-tallet hadde norske padlere flere sterke plasseringer i internasjonale konkurranser. Noen av disse er også aktive i dag.

I verden

Med sin fantasiske filmserie Path of the paddle på 1970-tallet, åpnet den kanadiske kanopadleren og filmprodusenten Bill Mason en verden av elvepadling som mange kanopadlere ikke trodde var mulig. En tradisjonell kanadisk turkano med spant og duk ble padlet ned til dels friske stryk, med teknikker som var tilpasset det faktum at kanoene var åpne og dermed kunne ta inn vann i store bølger. Ivrige padlere videreutviklet dette, og snart padlet de beste ganske store stryk med turkanoer der en del av plassen var fylt med store luftsekker. I dag er elvepadling med kano delt i to: padling med tradisjonelle turkanoer og bagasje, og padling med spesialiserte elvekanoer med samme egenskaper som moderne elvekajakker og med store luftsekker, som gjør at selv elv grad 5 er oppnåelig for de dyktigste padlerne.

I Norge

Så vidt artikkelskribenten kjenner til, så var det Bull Kajakk i Oslo som tok hjem de første turkanoene som egnet seg godt for elv. Butikken importerte to ulike kanoer fra Mad River i 1979, og disse fikk kjørt seg i turløp som Valenløpet ved Larvik og padling i elver som Begna. Aktiv Fritid i Sandvika utenfor Oslo tok også hjem elve- turkanoer fra amerikanske Wenonah. På 1990-tallet startet Eian Fritid i Mjøndalen opp med spesialiserte elvekanoer fra Old Town og Dagger, og dette ble starten på flere bra kanomiljøer i Hokksund, Larvik, Oslo og Vinje. I nyere tid har Høyskolen i Bø i Telemark og Norges Idrettshøyskole i Oslo utdannet mange dyktige turledere i kano. Utstyrsprodusenten Bergans har også sørget for at mange norske turkanopadlere har oppdaget elvepadling med sine sjøsterke, sammenleggbare Ally kanoer.

Aktive miljøer nå

Det stoppet likevel litt opp. Norges Padleforbund (NPF) lagde en egen kursstige for kano, men etter et par år med kursing var det merkelig liten interesse (merkelig fordi elvepadling med kano er veldig gøy). Med unntak av en og annen kanopadler som stort sett måtte padle med kajakkpadlere for å få seg turer i elva, var det stille. Sist sommer tok det imidlertid litt fart igjen. NPF arrangerte et Aktivitetslederkurs Kano i Femundselva i Engerdal. Dette førte til en stab med engasjerte aktivitetsledere, og en dedikert Facebook-gruppe som skal forsøke å bygge opp et miljø igjen.

Hva slags kano

I utgangspunktet kan de aller fleste turkanoer brukes i lett elv. Har du ambisjoner om å bli en dyktig elvepadler, er det imidlertid spesialiserte kanoer som gjelder. I disse sitter padleren på en sadel og har enten knestropper eller en tilpasset plate (bulkhead) med plass til knærne for å kunne ha maks kontroll på kanoen og ikke minst kunne rulle opp igjen etter en velt. I tillegg er all ubrukt plass inne i kanoen fylt med store luftsekker for å hindre at den fylles med vann. Aktiv Fritid selger denne typen kanoer fra Mad River, mens Eian Fritid tar hjem flere modeller fra engelske Silverbirch til kommende sesong. Elvekanoene finnes i lengder fra ca 2,5 meter til rundt 3,5 meter, og alle har stor manøvrerbarhet som fellesnevner. De korteste er ofte laget med tanke på brattpadling ned teknisk krevende stryk. Kanoene i den lengre enden av skalaen fungerer bedre til naturslalåm der du bruker skrogets fartsegenskaper og elvas ulike formasjoner til å leke deg som i en slalåmbane. Felles for alle er at de kan rulles, og at de er smale nok til at alle teknikkene c-båtpadlere har utviklet til slalåm og utfor.

Vi bygger kano – del 2

 

Man begynner med ett bord på midten av formen. Det skal ha full bredde på midten, og smales av mot endene ned til ca. 2 cm. bredde. De øvrige bordene skal også smales mot endene, da omkretsen av skroget er størst rundt midten, og mindre mot endene. Dette gjør man med en skarp kniv og en liten planhøvel. Sett opp bordet i en planke med ett spor i som vist på bildet, skjær vekk det groveste med kniven, og høvle til avsmalingen blir jevn.

 

 

 

Duken på.

 

 

 

Endefesting.

 

 

 

Duken festes.

 

Når man har formet et bord til slik, kan man bruke det som mal, og tegne opp det neste, slik at bordene blir like på kanoens to sider. Man bør jobbe symmetrisk. Når bordene er ferdig avsmalet, og før de festes til spantene, høvler man kantene som vender inn i kanoen slik at de ikke er skarpe.

 

 

 

Bordene høvles.

 

Det er viktig at ikke bordene ligger helt tett. La det bli ca. 1 millimeters glipe mellom hvert bord. Dette gjøres for å tillate treet muligheten for å svelle hvis/når det blir gjennomvått, uten at kanoen deformerer av den grunn. Sett bordene på plass med skrutvinger på annethvert spant.

 

 

Kanten høvles.

 

Bordene festes med små spiker av kobber eller messing. Man borer to hull tvers igjennom spant og bordlegging, og setter spikeren i innenfra. Så holder man imot på innsiden med en tung gjenstand, for eksempel et sleggehode, og banker spikeren flat på utsiden. Dette arbeidet må man være to om. På denne måten bindes bordlegging og spant sammen på en bra måte.

 

 

Sammenføyning bord og spant.

 

Legg merke til at de første bordene er brede på midten og veldig smale i enden. Midtveis på skrogsiden er bordene bredest på midten, litt smalere mot enden og så brede igjen helt ytterst.

Enden av bordet festes til innerstevnen med et par små messingskruer. Man kan bruke lim i tillegg hvis man vil, men det er strengt tatt ikke nødvendig. Det er tidkrevende arbeid å legge bord på en hel kano, og det er vanskelig å komme til over alt.

Inner relingslist

Når alle bordene er lagt skal kanoen av formen. Mange av spantene er for lange, og det er praktisk først å tegne opp overkanten med blyant, med formens kant som mal. Man løsner skruene, som holder innerstevner og spant på plass, og løfter av hele skroget. Deretter kan spantene kappes av med en fin tannet sag i riktig lengde, og forme de øverste bordene fint med høvl og eventuelt pussemaskin.

 

 

Innerreling.

 

For å gi kanoskroget mer stivhet skal man skru en inner reling på. Denne måler 30×12 millimeter og er vel fem meter lang. Furu eller gran kan brukes som materiale. Jeg har her brukt ca. to cm. Bruk lange messingskruer til å feste den med. Jeg har forsenket fra utsiden, og boret et lite hull gjennom spantet, og så satt skruen i. Jeg har kun skrudd på annethvert spant. Spantene mellom skal jeg også skru i, men det blir fra yttersiden, når jeg skal sette på en utvendig slitelist helt til slutt.

 

   

Legg merke til skrutvingen og snoren som holder kanoen midlertidig sammen.

 

Sliping og etterarbeid

Kanoen er trolig noe breiere nå, enn den var når den satt på formen. Det er på tide å rette inn dette med to dekks tverrbjelker. Disse lages også av to stykker gran eller furu, ca. 50×30 millimeter og en meter lange. Det er pent om de rundes med høvel. Tverrbjelkene skal ha en god meters avstand mellom seg, og sitte på samme avstand fra hver ende. Kanoen rettes inn med et par snorer eller reimer mens man måler opp og kapper til tverrbjelkene i riktig lengde. Heretter kan man forsenke og bore hull fra utsiden rett ved ett spant, og feste hver tverrbjelke med to lange rustfrie skruer på hver side. Hvis man ikke kom til alle spikerne mens kanoen satt på formen, kan man gå over nå, og klinke disse.

Nå er det på tide å pusse skroget. Det er trolig en del skarpe kanter og spiker som stikker ut, og det er derfor vi skal pusse det hele jevnt og glatt. Det eneste fornuftige er å bruke en elektrisk båndslipemaskin til denne jobben. Bruk sandpapir med kornstørrelse 40 eller 60. Kjøp inn rikelig, for alle spikerne sliter på sandpapiret. Alle skarpe kanter skal slipes ned så skroget blir så jevn som mulig. Det lønner seg å bruke god tid på å få dette arbeid godt og grundig gjort.

 

 

Sliping av skrog.

 

Etter dette arbeid står du forhåpentligvis nå med et ferdig kanoskrog som er jevnt og glatt, og det er på tide med oljebehandling. Man kan bruke linolje eller benarolje, og trolig andre typer treolje også.  I dette tilfellet har jeg brukt benarolje, fordi jeg tilfeldigvis hadde noe stående. Fordelen med denne og kokt linolje, er at den herder og blir litt klebrig – noe som kan utnyttes. Olje rikelig over alt, både inn- og utvendig, og la kanoen dryppe fra seg.

 

Duktrekking

Se bilder innledning av artikkel: Før oljen er riktig tørr, og mens overflaten ennå er litt klebrig, kan man gjerne legge på duken. Duken vil da feste seg enda bedre til underlaget, idet oljen senere tørker, og fungerer som lim.

Du bruker en tynn seilduk til trekking. Kvaliteten bør være ca. 300 gram/kvadratmeter og den skal være 1,5 meter bred. Lengden skal tilsvare kanolengden, altså ca. 5,10 m. Du begynner med å lage en brett langs midten av stoffet. Så fester du den i den ene enden med kramper av rustfritt stål eller kobber/messingstifter. Få noen til å hjelpe deg med å strekke den godt langsetter, hvoretter du fester den andre enden på samme vis. Når duken trekkes er det viktig at det er varmt og tørt. Det gjør all jobbing med duk enklere.

For å strekke duken på tvers skal man strekke den oppover for hånd, og feste den med kramper eller stift til bordleggingen øverst. Man kan også bruke en strammetang av samme type som brukes av kunstnere til å spenne opp lerret til maleri. I endene skjæres stoffet til, slik at det blir en overlapp et stykke nedover stevnen.

 

 

Bordlegging.

 

Til slutt skal duken grunnes. Her bruker jeg en hard oljemaling av typen skipsmaling, som jeg tynner 20 % med white spirit for å få den til å trekke godt inn i duken, og mette denne. Etter dette er kanoen i praksis ferdig. Den kan settes på vannet for en prøvetur, men jeg vil nå gjøre finish på den først. 

I neste nummer gjør vi finish på kanoen, lager sete og padleåre, og så blir det kanskje en prøvetur da….

 

Materialer:

30 granbord på 45×4 millimeter og 5,10 lengde

Ca. 200 2 cm. lange messingskruer

2-3000 stifter av messing eller kobber, 1,5- 2 cm. lange

Linolje eller benarolje

Ca. 5 meter seilduk – 320 gram/kvadratmeter og 1,5 meter brei

Vanlig oljemaling til grunning av duken

Rustfrie kramper eller små messing/kobber spiker til å feste duken