Den store surfski guiden!

Surfskien begynte sin historie med livreddere i Australia. Surfskiene ble raskt tatt i bruk i stedet for større båter fordi de var raskere og enklere å manøvrere både i og innenfor brottsonen. Denne kajakktypen har også den enorme fordelen at den er trygg og sjødyktig også når sittebrønnen blir fylt av vann. I forhold til en tradisjonell kajakk er den enklere å komme seg oppi etter en velt og det er også lett å komme seg raskt ut av den. Dette gjør den til et godt tilpasset redskap for livredning der ting må gå fort.

Sikkerhet
Surfskipadlere oppgir gjerne sikkerhet som en viktig grunn for valg av kajakk, men også følelsen av sikkerhet er et svar som går igjen. Selv om du sitter mer utsatt til for elementene, er surfskien enkel å entre om du velter og faller i vannet. Det er heller ikke nødvendig med tømming – vannet renner ut av lensehullet i bunn når du padler. Padlere i klassiske havkajakker kan føle seg innestengt i en kajakk og kjenner på følelsen at man «sitter fast» under spruttrekket, men denne følelsen er helt borte i en surfski. I tillegg er kontakten med sjøen og naturen enda større i en surfski enn i en havkajakk.

For havkajakkpadlere er farten man oppnår i surfski en pur nytelse! Foto: Laila Reigstad

Enklere enn havkajakk?
Enkelhet er også noe som går igjen, surfskien er en enkel farkost. Selv om det er noe mekanikk i pedaler og rorsystemet, oppleves surfskien ofte av brukerne som enklere enn en havkajakk. Dette er kanskje fordi surfski som oftest ikke har noe lasteluke, og du derfor blir tvunget til å tenke enkelt i bruken. Det er gjerne strikk på bakdekket og litt plass foran føttene til en vanntett sekk, men drikkeflaske og en sportsbar er som regel det man har med på padleturen. Det finnes også modeller med lasteluker, men da mister du noe av surfskiens enkelhet og vektfordel.

 

10-15 kilo
En ting jeg setter veldig stor pris på er at surfskiene er lette. En surfski i kompositt, det vil si glassfiber, kevlar eller karbon, veier ofte mellom 10 og 15 kilo. De tyngste er billigst og mest solide, de letteste er dyrere og bør behandles mer forsiktig. Om du er vant med en havkajakk på nesten 30 kilo, blir det en helt ny verden å bære en 12 kilos surfski med håndtak på midten. Det finnes også surfski i plast. Disse veier gjerne rundt 20 kilo. Det er mindre enn en plastkajakk og de vil ha alle fordelene til en lettere surfski, bortsett fra vekten. Disse er også betraktelig mer solide.

I motsetning til havkajakk, så sitter man åpnet til i en surfski. Foto: Hallvard Torp.

Ulemper med surfski kontra havkajakk?
Joda, et par «ulemper» er det, men de overkommer du. Først ut er at du sitter mer utsatt til for vannsprut og vind i surfski versus havkajakk. Dette er ofte et mye mindre problem enn man skulle tro. Jeg og mange andre padler surfski hele året og jeg er fristet til å si at det er mer behagelig med vinterpadling i surfski kontra havkajakk. Det er lettere å få brukt beina og dermed får man bedre blodgjennomstrømming og fryser mindre. Bekledningen er stort sett den samme, med små enkle tilpasninger. Norge har et barskt klima, men nordmenn har også god økonomi, og en tørrdrakt eliminerer de fleste gode argumenter mot surfskipadling hele året.

En annen «ulempe» er roret, som er montert under kajakken. Dette kan ikke flippes opp som på mange havkajakker fordi det er montert under kajakken. Dette kan være et problem ved utsetting og padling i grunne områder. En løsning er å bytte til et mindre dyptstikkende ror eller ved å kjøpe en surfski med sleperor, som feller seg opp ved bunnkontakt. Vi tar med en tredje «ulempe», nemlig det at en lett surfski på 12-15 kilo er mindre solid enn en typisk havkajakk på opp mot 30 kilo.

 

Tre hovedtyper surfski

-Korte og stabile surfski

De korteste og mest stabile modellene er glimrende alternativer til havkajakker eller turracere for folk som vil ha en kajakk på hytten eller til trening og kortere dagsturer. De er lettere enn en havkajakk og dermed mye enklere å bære og frakte. Mange modeller har bærehåndtak på midten slik at den enkelt kan bæres alene. Typiske mål er lengde på 5-5,5 meter og bredde på 52-58 centimeter.

-Lange, smale og middels raske surfski

De middels raske surfskiene tiltaler nok padlere som har padlet litt. Her snakker vi om å utfordre balansen og få betalt med god fart, og ikke minst gode surfer på havdønninger eller vindbølger innaskjærs. De ligger i vektområdet 12-16 kilo og typiske mål er lengde på 5,5-6 meter og bredde på 47-52 centimeter.

-Raske elite-surfski

Om du vurderer en slik er det nok ikke mye nytt å hente for deg i denne artikkelen. De er gjerne over 6 meter lange og 42-44 centimeter brede og med relativt rund bunn. De er allikevel betraktelig mer stabile og sjødyktige enn en racerkajakk. Vekten ligger ofte på 10-13 kilo, der typiske mål er lengde på 6-6,5 meter og bredde på 42-45 centimeter.

Det finnes tre hovedtyper surfski, finn ut hvilken type som passer deg best! Foto: Hallvard Torp

Her er din 10-PUNKTS GUIDE til surfski-jungelen!

1 Sittebrønn
Det er forskjeller i støping av sittebrønnen som kan gi store forskjeller i komfort. Alle kropper er ulike og selv om endel kan justeres med skumbiter og teip, er det en fordel å kjøpe en surfski som passer så godt som mulig uten justeringer. Er du lang er også lengden på sittebrønnen viktig. Et godt gammelt råd: den beste kajakken er den du sitter best i.

2 Stabilitet før fart
Jo smalere og mer ustabil en surfski er, jo høyere er fartspotensialet. Men du får ikke høy fart av å være ustabil. Det er viktig å velge en ski man mestrer i de forholdene man skal padle.

3 Åreisett
Et smalt og godt åreisett er viktig for et godt framdriftstak og god teknikk. Her er det store forskjeller hvor bra designerne har løst dette.

4 Håndtak i endene og i sidene
Om du skal bære og løfte mye er det en fordel med gode håndtak. Ligger den i naustet rett ved vannet er det mindre viktig.

5 Flaskeholder
En nyttig detalj er flaskeholder, men overraskende få surfski har dette.

6 Lensetype
Det enkleste lensesystemet er et hull i bunn, men det finnes også enveisventil og ventiler som kan åpnes og lukkes med foten.

7 Bekledning og vest
Du klarer deg med vanlige padleklær, men det er deilig med litt lettere bekledning for økt bevegelighet og rotasjon. En myk enkel vest øker også bevegeligheten. Ofte er surfskivestene fluoriserende oransje, for økt synlighet.

8 Åre og leash
Surfski padles vanligvis med en relativt liten vingåre. I tillegg bør man ha en leash, altså en sikkerhetsline mellom kropp og surfski slik at den ikke blåser bort fra deg ved velt. Det kan nemlig lett skje fordi den veier så lite.

9 Materiale, vekt, pris
Lette surfski er en fryd å padle, men jo lettere, jo dyrere. En superlett surfski kan koste deg opp mot 45 000 kroner.

10 Forhandler
Seriøse forhandlere lar deg prøvepadle før kjøp, og gir deg gode råd i valg av surfski. Jeg har også opplevd å få bytte surfski som har vist seg å ikke passe meg. Surfski må som regel hentes i butikken da forhandler ofte ikke ønsker sende dem pga mulighet for transportskader.

 

Lære mer om surfski?
Det finnes både grunnkurs og teknikkurs i surfski innenfor Norges Padleforbund. Sjekk terminlisten og informasjon om Teknisk komite Surfski HER.
Det finnes onlinekurs der noen av verdens beste i surfski, brødrene Dawid og Jasper Mocke, har laget onlinekurs både for begynnere, og for de som vil lære bølgesurfing. HER kan du sjekke det.

 

PACKRAFT?
Er heller packraft din greie?
Les gjerne vår store Packraftguide HER!

 

Spis tang og tare på padleturen!

Siden i fjor vår har vi plukket masse brunt fra verdenen under kajakken. Vi har lært masse, smakt masse, ledd masse, laget grimaser og nytt tilberedt tang og tare rundt bålet på svaberget! Men hva er egentlig «tang og tare»? Tang og tare er alger som deles inn i klassene brun-, grønn- og rødalger. De er flerårige og lever  i ulike soner der man generelt sier at tang er knyttet til fjæresonen, mens tare vokser på dypere vann. Tare er større enn tang og har en flerårig stilk mens bladdelen er ettårig. De fleste typene tang og tare vi har lett tilgjengelig i fjæresonen hører til brunalger.

 

Alt er spiselig

All tang og tare i Norge er spiselig. Men husk at dette er ferskvare som bør nytes kort tid etter høsting. Når man kikker ned på tang  og tare, enten det er fra svaberget, kajakken eller båten, så er det likevel ikke alltid den ser så fristende ut! Ofte er den overgrodd med andre vekster som algekolonier og mosdyr. En gylden regel er derfor å plukke det som ser friskt, lite begrodd og blankt ut. Og det må sitte fast på underlaget. Da vet man hva man spiser. En sterk anbefaling er kun å plukke der det er god gjennomstrømming av sjøvann. Brunalger smaker best, og ser blankest og renest ut nå på våren.

Perfekt sted å ta med tare til lunsj.
Perfekt sted å ta med tare til lunsj.

 

Den brune fargen på tang og tare kommer av fargestoffet fukoxantin. Når man varme- behandler den blir både tang og tare grønn med det samme. Det skyldes at fukoxantin brytes ned. Dermed kommer det mer varmestabile grønne klorofyllet frem.

 

Plukk både på flo og fjære

Man finner tang og tare overalt og det er helt tydelig en soneinndeling i fra øverst i fjæra og nedover i dypet. Tang vokser i tuppene så det mest smaksrike er skuddene og den påfølgende blæren. Taren derimot vokser fra stam- men og er derfor ferskest og mest smaksrik der heller enn i tuppene. I motsetning til dykkere så er det lettest for oss padlere å få tak i det som gror øverst i strandsonen. Men er det fjære sjø så kan du padle litt utover og prøve deg på den herlige tareskogen.

Hva du får tak i på fjære sjø er veldig varierende med hvor du bor i landet. Med opp mot fire meter forskjell på flo og fjære i Øst- Finnmark, en drøy halvmeter på Vestlandet og tilnærmet null centimeter ved Egersund, er det klart at menyen vil variere!

 

Navnsatt etter bondens dyr!

Det er ikke noe nytt at vi i dette tiåret tar i bruk tang og tare som en ressurs her i landet. I tidligere tider høstet man tang og tare til dyrefor tidlig på våren da det begynte å bli slunkent med høy. Det har blant annet gitt navn til to av de lettest tilgjengelige tangartene, nemlig sauetang og grisetang, som du finner øverst i fjæra. Den innsamlede tangen ble også lagt utover markene der den fungerte som gjødsel.

Det er økende begeistring for tang og tare i befolkningen!
Det er økende begeistring for tang og tare i befolkningen!

 

Dikterpresten Petter Dass skrev i Nordlands Trompet på 1600-tallet at det i Tromsøregionen ble kokt en blanding av tang, tare og fiskeavfall til kufor, og   at kalvene som ble født av tangspisende kuer var vesentlig større enn de som var matet på høy. Og melken skulle visstnok smake salt.

Du trenger bare en stekepanne for å kunne servere sprøtt tarechips
Du trenger bare en stekepanne for å kunne servere sprøtt tarechips.

 

Historisk bruk

Tang og tare har vært brukt til mer enn dyrefor. På 1700- og 1800-tallet ble store mengder brent og asken brukt til utvinning av soda til produksjon av glass. Senere ble jod utvunnet fra tangasken, da det den gang var flere jodfabrikker i landet. At tilkomsten til tang og tare var viktig vises i dokumenter fra Utskiftningen på 1820-tallet da landet skulle deles opp mer fornuftig enn det eksisterende teige-systemet. Det ble da tatt hensyn til tarebevokste sjøområder som var lett tilgjengelig på fjære sjø.

I dag produseres det tangmel og tangekstrakter av mer enn 30.000 tonn grisetang per år her i landet. Det tråles også etter stortare, og mer enn 160.000 tonn høstes årlig. Dette går i sin helhet til utvinning av alginat i den norske alginatindustrien, som er blant verdens stør- ste. I tillegg dukker det opp tangoppdrett flere steder langs kysten, med produksjon både til mennesker og dyr, i inn- og utland.

Se - en hel bukt full av mat!
Se – en hel bukt full av mat!

 

Er det sunt?

Tang og tare inneholder alle vitaminer og mineraler kroppen trenger, inkludert B12 som vi ellers kun får i oss via animalske produkter. Sammenlignet med planter som vokser på land inneholder tang og tare ti ganger mer mineraler, og faktisk 14 ganger mer kalsium enn i kumelk, og mer A- og D-vitamin enn i tran. Noen tarer inneholder så mye jod at det foreløpig ikke anbefales å spise for store mengder av det på daglig basis. Både tang og tare inneholder glutaminsyre, som gir umamismaken.

Jeg prøvde mitt beste, men det var ikke så lett å unngå å skrive uttrykket «tang og tare». «Tang og tare» ble nevnt 16 ganger i teksten, så langt. Konklusjonen må være at uttrykket «tang og tare» er kommet for å bli, og det er vel tang og tare også!

 

FAKTA

Tang og tare kan spises rå, tørkes, knuses og marineres, men her får du tre lette tangoppskrifter til å starte med, der du bruker råvaren direkte. Og husk at både tang og tare er ferskvare, så bruk den kort tid etter høsting.

LETTEST:

Direkte i steikepanna
Plukk sauetang, blæretang, grisetang, sukkertare, butare eller stortare, klipp den i centimeterlange biter og steik den direkte i panna, kun sammen med nøytral olje, for eksempel rapsolje. Du trenger ikke krydder, den er jo salt i seg selv. På kort tid i steikepannen blir den sprø som potetgull og passer som snacks før man padler videre.

KULEST:

Pakk inn fisken
Om du har fisket fra kajakken eller har med deg fiskefilet på padleturen så dropp aluminiumsfolien og pakk heller fileten direkte inn i tare og legg den på grillen. Dette gir en fin smak til fisken uten å bli for fremtredende, og det ser kult ut!

AVANSERT:

Marinert tang med fetaost
Kjøp et glass med fetaost-terninger i olje og kutt opp tang eller tare og putt det oppi glasset. La det marinere en halv dag på padleturen eller over natten i kjøleskapet. Dette brukes som tilbehør direkte, eller gir en smaksforsterker til en ellers grønn salat.

Overnattingsturer gir mer ekspedisjonsfølelse

Det er rett og slett en del vi må huske å ta med oss når vi skal overnatte borte fra hjemmet. Telt, sovepose, liggeunderlag, ekstra klær, hygiene- og førstehjelpsartikler, kart, stormkjøkken med tilbehør, og dertil rikelig med mat og drikke, er selvsagte ting som raskt noteres ned på huskelista. Det er slett ikke uvanlig at denne ender opp med å bli mye lenger enn vi trodde på forhånd.

Lastelære

Noen ganger kan det være utfordrende å få med seg alt man ønsker å ha med til overnattingsturen i kajakken. Men når samtlige remedier fordeles i lasterommene til flere kajakker, går det som regel bra. Hva behøves, egentlig? Å pakke med seg de riktige tingene og laste dem på en hensiktsmessig måte, lærer man seg etter hvert.

Det viktigste er at lasten ikke forskyver seg sidelengs, eller blir ustabil i bølger. Vi må se til at vi får en jevn vektfordeling og god balanse i hver enkelt kajakk, slik at vi unngår velt. Uansett er det smart å sikre vitale ting – eksempelvis gass, kokeapparat, mat, drikke og tørre klær – og tenke over hvilke risiko vi utsetter oss for på turen.

Alle har kommet seg ut av lavvoen, og det er endelig klart for frokost. FOTO: NANCY BERGSETH.

Mentalt oppbyggelig

Men når alt er på plass, og jeg og turkompisene mine er i gang, så finnes det knapt noe som er deiligere, koseligere, mer spennende eller mer mentalt oppbyggelig, enn å padle til planlagt destinasjon, slå opp telt, få på seg tørre klær, finne frem stormkjøkkenet og begynne med varmmaten. Det å kunne samarbeide om ulike oppgaver, og dele denne typen opplevelser med andre padleentusiaster – om det nå er de gode, gamle padlekompisene mine, eller nye padlevenner jeg nettopp har truffet – gir meg alltid en god følelse.

Samvær og fellesskap

Den luksusen det er å kunne legge bort stress og være litt tilbakelent, og ta seg tid til å la seg fascinere av naturen og nyte felles måltider med turfølget, er kanskje det aller fineste, slik jeg ser det. Med gode felles padleopplevelser knyttes det også bånd. De gode opplevelsene gir naturlig nok mersmak. Vi dras inn i nye drømmer og forventninger til nye turer. Vi håper å kunne bruke mer tid på både aktiviteten og dem som vi har oppdaget at har de samme preferansene, lystene og lastene som oss. Det er ikke noe galt i det. Heller tvert om, for det er dette som skaper turglede og sosiale, trygge og gode padleopplevelser.

Strandrydding hører med – det er alltid noe plast eller fremmedelementer som vi kan ta med oss hjem og kaste i søpla. FOTO: GUNNAR WIIK.

5 tips til reisende padleforeldre

Ofte tenker jeg at det handler om å ta et aktivt valg FØR man får barn. Skal du legge alt på hylla og vente med padleturer til barnet er noen år gammelt, eventuelt i skolealder, så er det noe man tenker over på forhånd. Det er ikke noe galt med det, men når det er sagt så må jeg si at det har vært VELDIG mye enklere å reise med et lite barn på padleturer enn mange spådde meg på forhånd. Da jeg gikk gravid gledet jeg meg faktisk til alle disse nye utfordringene som nok kom til å dukke opp når man skal reise på tur med småbarn. Selv om jeg av og til de siste tre årene har lurt på hvordan det gikk an å glede seg til noe slikt.

Et eksempel er dette med pass. Vi skulle tilbringe store deler av fødselspermisjonen i Chile, og da måtte jo den ufødte ha pass. Siden vi skulle dra ca. en måned etter fødsel så ble det litt hodebry å få på plass det praktiske. For hvordan bestiller man egentlig flybillett til noen som ikke engang er født? Jo, man bestiller flybilletter for de voksne, for deretter å ringe flyselskapet direkte hvor man oppgir navnet på barnet, som da altså ennå ikke er født. Etter fødselen må man så få fødselsattest og sporenstreks møte opp på politistasjonen med den lille på slep, for å få utstedt et pass i tide til flyet skal gå.

Når man har passet må man ringe opp igjen til flyselskapet for å få lagt inn passnummer. Verre er det ikke, og det aller verste med alt dette var å bestemme navn FØR vi hadde møtt den lille. Det er også noe med at det er enklere om man er to som vil det samme. Både mannen min og jeg ville ut og reise selv med en liten en. Og vi så ikke noen grunn til at det ikke skulle fungere. Vi bestemte oss for å planlegge litt, men også å være fleksible. Av den grunn senket vi skuldrene og brukte litt ekstra penger på billetter som kan endres. Da har man ryggdekning om man plutselig vil, eller må hjem igjen.

SAMMEN: Alt er enklere om man er to om ansvaret, også på tur !

1. Padleforeldre må planlegge

For et år siden var min sønn 1.5 år gammel, og jeg hadde lyst til å dra på «road trip» til Canada. Vårpadling i Canada er preget av flomstore elver, kaldt vann og vær, og helt fantastisk flotte surfebølger å lekepadle på. Den lille var for liten til å være borte fra meg, eller kanskje var det meg som ikke klarte tanken på å være borte fra ham. Men uansett så tenkte jeg at dette måtte jeg få til. Mannen kunne ikke være med på grunn av jobb, så jeg visste at jeg kom til å møte nye utfordringer. Hvordan skulle jeg få tid til å padle? Hvem skulle passe sønnen min mens jeg var på elva? Skulle vi sove i telt midt i vårløsningen, eller?

Enden på visa ble at jeg bestemte meg for å bruke litt ekstra penger på å leie bobil, som da ble hjemmet vårt i nesten tre uker. Dessuten var det viktig for meg at det var én familie til på tur, med en liten gutt på ett år med seg. Vi avtalte å hjelpe hverandre med å sitte barnevakt, og rotere padlingen. Som sagt så gjort! Vi reiste rundt som et lite taterfølge i øst-Canada og brukte bobilen min som barnehage og lekeplass når det var dårlig vær. Den andre lille familien sov i en varebil som var innredet med seng, så jeg følte tross alt at jeg var den som skeiet ut med en hel bobil til bare oss to.

Den største utfordringen var faktisk at bobilfirmaet ikke leide ut barneseter med bobilen. Altså måtte jeg aller først ta en drosje til Walmart med sønnen min, rett fra ankomsthallen i Montreal, for å få kjøpt et sete. Heldigvis gikk også det fint, og setet bruker vi ennå. Og er det ett råd jeg kan gi til familier som vil ut på tur – så er det at det er aller best å alliere seg med en annen småbarnsfamilie, slik at man kan samarbeide om å få kommet seg ut, og dessuten har barna noen å leke med. Det gjør godt for små og store sjeler!

Padleforeldre som surfer mens pjokken leker.
STAKE-OUT: Sånn ser det ut når pjokken finner noe å fordrive tiden med mens mamma er ute og surfer bølger. FOTO: NATALIE ANDERSON

Les også: Brukar kajakken som terapi

2. Vær fleksibel

Selv om jeg har allerede har sagt at man må være innstilt på å planlegge mer enn vanlig, slik som når det gjelder hvilke vaksiner den lille må ha på forhånd, så finnes det barneseter å få leid/kjøpt. Har man tatt med nok førstehjelp og enkle medikamenter som er greie å bruke og så videre, så er faktisk ett av de beste rådene jeg fikk på forhånd å være fleksibel. Dette er også noe man må jobbe med mentalt på forhånd. Uansett hvor mye man planlegger så kommer noe til å gå galt. Drar man på padletur med en smårolling, og særlig hvis man bare er én forelder, ja, da er det like godt å innstille seg på at man må forandre planer og omstille seg etterhvert som ting skjer.

Selv om mange mener at barna må ha faste rammer hele tiden, hver dag fra de er bittesmå, så har jeg erfart at så lenge sønnen min har meg eller samboeren min rundt seg, føler seg trygg og ivaretatt, så går det greit om han blir lagt klokken 21 én kveld i stedet for 19. Det er også ok om han ikke får middagsluren akkurat klokken 13, men hangler seg gjennom dagen til klokken 18 i ny og ne. For eksempel fikk barnet mitt influensa den siste uka vi skulle være i Canada, og alt han ville, var rett og slett å sove. Dermed benyttet jeg anledningen den dagen han hadde feber og ikke ville bevege seg, til å kjøre femten timer til nord-Quebec for å surfe en legendarisk bølge som heter «Molly».

padleforeldre med barn på tur

3. Sunt å være borte en stund

En annen erfaring jeg har gjort meg er at det er sunt for mor også å være borte litt fra barnet fra tidlig alder. Jeg var flink til å ta meg en gåtur på en times tid, eller en padletur på 1.5 time det første halvåret med sønnen min. Slik ble han vant til at jeg var borte litt, men alltid kom tilbake. Og dessuten fikk jeg trent opp dette med å la andre få en ørliten del av ansvaret en liten stund mens jeg senket skuldrene og fikk litt rom for meg selv.

Det er ikke lett, men jeg tror at for de av oss som trenger litt egentid i ny og ne så er dette kjempeviktig å trene på – og å unne seg uten å få dårlig samvittighet. Resultatet for oss har blitt at sønnen vår er fleksibel, og trygg i møte med nye mennesker. Han finner seg raskt til rette i nye omgivelser og vet at vi kommer tilbake, selv om vi er borte en liten stund.

I Canada lå vi ti dager på et lite sted som heter Beachburg, rett ved elven Ottawa. Der finnes det flere private barnehager, og hos «Debbie» var det greit at sønnen min fikk være noen timer hver dag i ti dager. De var mye ute, han fikk noen canadiske venner, og virket i det hele tatt veldig fornøyd med arrangementet. Prisen var heller ikke til å klage på – 200 kroner dagen, med mat inkludert. Jeg tror at det å være fleksibel er et av suksesskriteriene når det gjelder å reise med småbarn på padletur!

INNTAUING: Mens Leif passer barna på motsatt side av elva, surfer Mariann (bildet) og Natalie på bølgen Mini-buss.
INNTAUING: Mens Leif passer barna på motsatt side av elva, surfer Mariann (bildet) og Natalie på bølgen Mini-buss. FOTO: NATALIE ANDERSON

4. Still færre krav og senk skuldrene

Med dette mener jeg at du må senke skuldrene og godta at du ikke kommer til å ha en padletur som du har hatt det før de små kom til verden. Det er ikke sikkert at du får padlet hver dag, og det er ikke sikkert at du får padlet veldig mye hver dag. Dermed skal man som padlende småbarnsforeldre være glad for lite, og stille færre krav til seg selv. Om det bare blir én time på elva, så skal man være glad for den timen. Om det blir flere turer på elva fordi du har barnevakt eller samarbeider med en annen barnefamilie, ja da skal du være svært fornøyd med deg selv.

Og selv om man må stille færre krav til elvetid, så er likevel denne opplevelsen av å være på tur med barna helt unik. Man opplever tross alt noe sammen, selv om den minste ikke kanskje klarer å snakke ennå, men krabber rundt på elvekanten. Du skal også stille færre krav til den lille. Han eller hun skal også forholde seg til en verden som plutselig ble mye større, og da skal man forstå at reaksjoner kan komme, slik som mer gråting, mindre soving eller mindre spising. Uten å bli paranoid og frustrert må man godta at slik er det. Forandring er ikke alltid enkelt, ei heller for de små.

5. Vær raus med de du reiser med

Med å være raus mener jeg at man ikke skal holde regnskap med partneren, eller de man reiser på tur med. Om du ender opp med å sitte barnevakt et par timer lenger enn samboeren, eller den andre familien, så tenker jeg at det er helt greit. Man skal være raus, og man skal unne andre det man selv gjerne ønsker seg. Dette er dog ikke så lett, og særlig ikke når man ser andre padlere som surfer «Molly» seks timer i strekk, mens man selv springer etter to krabater som synes det er veldig gøy å utforske elvekanten!

Likevel, noe av det fineste jeg opplevde på turen min i Canada var når Natalie, mor i den andre småbarnsfamilien, forøvrig med en doktorgrad i hydrologi og en av de tøffeste kvinnene jeg har sett i en kajakk, tok seg tid til ikke bare å bade sønnen min på det lille avlukket av en dusj vi hadde i bobilen, men også sørget for å bruke litt ekstra tid på å ha varm middag klar etter endt padleøkt! Og det til tross for at jeg VET at hun aller mest ønsket å være den som prøvde å få helixen til å sitte, eller å få orden på clean blunten på bølga.

Derfor var det at jeg alltid sørget for å koke litt ekstra kaffe på morgenen når jeg stod opp, og tuslet over til bilen deres når jeg så litt bevegelse på morgenkvisten. Man skal være raus, man skal senke skuldrene og forlange mindre av seg selv og andre når man er på tur. Ikke minst skal man klappe seg selv på skuldrene fordi man hoppet i det og prøvde. Dessuten, det er så himla godt å komme hjem igjen etter endt reise.

Havpadlende fotograf i toppklassen

Tomasz arbeider for Havforskningsinstituttet i Bergen, der han driver med bioinformatikk og utvikler dataprogrammer. Men lidenskapen er havpadling og foto – og helst begge disse samtidig. Vi slo av en prat og ba Tomasz gi Padlings lesere noen gode fototips og ikke minst et dypdykk i både fotoutstyr og etterbehandling av bildene.

 

Tomasz Furmanek har 81 500 følgere på Instagram

Bildene fra de norske fjordene er en stor suksess, ikke minst på sosiale medier. Instagramkontoen tfbergen følges av utrolige 81 500 personer, og facebooksiden tomaszfurmanekphotography følges av 8 500 entusiaster.

Sett fra padleren i kajakken

Mange padlere tar bilder mens de sitter i kajakken og ser framover. Det gjør ofte Tomasz også. Det som imidlertid skiller hans bilder fra resten er utsnittene og komposisjonen – de gir rett og slett en veldig sterk lyst til å padle akkurat der han har tatt bildet.

Padleren Tomasz

Først og fremst, kan du fortelle oss litt om hvor favorittstedet ditt for havpadling er? Bergensområdet har jo mye bra, men mange av bildene dine er også fra Lofoten? – Sotra og Øygarden er mitt favorittsted siden det var her jeg begynte å padle. Jeg fridykket mye i Øygarden da jeg var yngre og kjøpte meg en sit-on-top kajakk som jeg dykket fra for å nå dykkesteder lenger ut mot havet. Jeg kjøpte min første havkajakk i 2005 og fridykket en del fra denne. Etterhvert ble det mer padling og mindre dykking. Det fine med området er at det er mye variasjon. Man kan padle i rolige områder og leke i større bølger like ved. Av fjordene liker jeg best Nærøyfjorden utenom turistsesongen. Selv om fjordene er mer spektakulære enn kystområdene, er det liten variasjon og man kan bli lei av å padle på samme sted.

Sotra tatt med GoPro Hero6. Bildet er tatt etter solnedgang

Fantastiske Lofoten

– Lofoten er også et fantastisk område for padling med variert og spektakulær natur. Det negative er at padlestedene ofte krever mer erfaring og at været er ustabilt. Den beste padleturen jeg har hatt var rundt Værøy og nordover til Ramberg på yttersiden av Moskenesøya sammen med Kristoffer Vandbakk. Helgelandskysten har også mange padleperler. Naturen er spektakulær og en del av områdene er godt egnet for nybegynnere. Av områder der jeg ennå ikke har padlet, står Senja og Steigen høyt på listen.

Siden vi er et padlemagasin, hvilken kajakk, åre, tørrdrakt, vest og annet utstyr foretrekker du?

– Jeg padler mest i en Rockpool Taran 18. Det er en rask havkajakk som også takler ganske røffe forhold. Jeg liker å bruke en kajakk med ror når jeg skal ha baugen med i bildet. Når jeg ikke tar bilder har jeg ofte roret oppe, men roret er en klar fordel når man skal ta bilder. Jeg har også en NDK Romany Classic og en sammenleggbar Orukayak. Årene jeg bruker mest nå er to Aqua-Bound Whiskey – en med rett og en med bøyd skaft. Til packraft og elv bruker jeg en Aqua-Bound Shred. Jeg bruker Level Six Emperor tørrdrakt, Level Six spruttrekk for elv og Astral Green padlevest. Jeg har dessuten alltid med en Sweet Strutter hjelm med feste for GoPro.

 

Fotoutstyret

Du er ambassadør for GoPro. Bruker du GoPro til mange av stillbildene dine?

– Først vil jeg si at jeg føler meg ganske uavhengig siden jeg ikke har kontrakt med noen av kameramerkene jeg bruker. Jeg pleier å få et kamera av GoPro hver gang de lanserer en ny hovedmodell, men har også kjøpt en del andre GoPro kameraer. Jeg har vært heldig og fått betalt for mange av bildene jeg har lastet opp til GoPro Awards. Den nettsiden er tilgjengelig for alle og jeg anbefaler alle til å laste opp sine beste GoPro-bilder der. De fleste actionkameraer som selges i dag har god teknisk kvalitet og fungerer bra under optimale lysforhold. Grunnen til at jeg bruker actionkamera når jeg padler er at det er vanntett og kompakt nok til monteres på hjelmen. Det gjør at kameraet alltid er klart og gir meg mulighet til å fokusere på padlingen. Hvis jeg har mye tid og er på land, er det mange andre kameraer som er bedre enn GoPro.

 

Lovatnet tatt med GoPro Hero7 Black. Bildet er tatt etter solnedgang- Foto: Tomasz Furmanek

GoPro til spesielle hendelser

– En del kompaktkamera og mobilkamera har bedre teknisk kvalitet enn GoPro, men det kan likevel være bedre egnet til å fange spesielle hendelser fordi det er mer praktisk og brukervennlig når ting skjer fort. Hvis jeg skal fange en spesiell hendelse velger jeg som oftest GoPro. Dette har med at jeg kjenner kameraet godt og vet hvordan det virker. Jeg har alltid et kamera på hjelmen og vet hva som kommer med på bilde avhengig av hvor hodet mitt er plassert.

Reine i Lofoten. Tatt med GoPro3. Foto: Tomasz Furmanek.

Lær deg kamerainnstillingene

– Når det begynner å bli mørkt etter solnedgang går lukkerhastigheten på kameraene ned og det er viktig å holde kamera i ro for å få et skarpt bilde. Kamera montert på hjelmen er mer stabilt en håndholdt. Det hjelper også å bruke stemmestyring som utløser eller timelapse for å ta bilder, siden berøring av utløserknappen beveger kamera og øker sjansen for å få uskarpt bilde i lite lys.

GoPro har en relativt liten sensor som gjør at det meste av bilde blir skarpt selv med den faste blenderåpningen på 2,8. Større sensorer som brukes i kompaktkameraer er mer avhengig av riktig fokus ved store blenderåpninger og kan dermed være vanskeligere å bruke. Vidvinkelobjektiver er enklere å bruke i lite lys siden de tillater lengre lukkertider i forhold til zoomobjektiver.

Beste tips for GoPro:

– Slå på Protune og sett eksponering til -0.5 (hvis du har tenkt å redigere bildet)

– Slå på lagring av RAW

– Bruk Superphoto hvis du ikke ønsker å redigere bildet selv.

– Hold linsen helt ren og tørr, ha med papir eller en linseklut, sjekk linsen ofte.

– Når det er mye bølger eller regn er det bedre med en våt linse. Spytt på linsen og skyll den i vannet. Spyttet vil gjøre at linsen får et jevnt vannlag. Dråper som treffer linsen vil integreres i den våte overflaten og du vil få bedre fokus og et bedre bilde.

– Det beste lyset er før solnedgang til ca en halv time etter solnedgang. Dette gjelder også soloppgang. Etter solnedgang er det lite lys som gjør det nødvendig å holde kameraet så stabilt som mulig.

– Et kamera montert på hjelmen er ofte mer stabilt enn et håndholdt kamera.

– Bruk GoPro-appen til å stille inn vinkel og retning på kameraet når du fester det på

hjelmen eller kajakken.

– Lær deg å bruke stemmestyring som utløser og til å skifte modus på kamera.

– Bruk timelapse med to bilder per sekund til å fange hendelser som er vanskelig å ta med et bilde.

– Bruk Burst-mode med 30 bilder per 3 eller 6 sekunder for å fange action.

– For refleksjonsbilder trenger du bare noen meter med refleksjon i vannet foran kajakken. Hvis kajakk baugen er våt vil den også skinne og reflektere lys fra omgivelsene. Det er bedre å bevege seg forover i forhold til å la kajakken ligge stille når man tar refleksjonsbilder.

 

Her er noen tips spesielt for nye GoPro 7 og deg som tar opp video:

– HyperSmooth bildestabilisering fungerer best ved raske lukkertider og godt lys. Slå av HyperSmooth når det er mørkt. Sett maks ISO til 400 for vanlig lys og øk maks ISO ved lite lys.

– Mine favorittinnstillinger: 2.7K 60fps 4:3 (hele sensoren) HyperSmooth Protune på, -0,5 eksponeringskompensasjon. 4K 60fps 16:9 HyperSmooth Protune på, -0,5 eksponeringskompensasjon.

Bruker du annet fotoutstyr som for eksempel DSLR?
– Jeg har alltid med meg et Sony RX100 V i en vanntett beholder når jeg er på tur. Dette kompaktkameraet gir ganske bra bilder når lysforholdene er vanskelige og actionkamera ikke strekker til. På land bruker jeg forskjellige Nikon DSLR med mange ulike objektiver. Jeg bruker også et Garmin VIRB 360 og et GoPro Fusion 360, men jeg editerer 360-filmene til vanlig film.

Hvordan velger du ut motiv og komponerer bildene dine?
– I rolige forhold ser jeg etter refleksjoner, symmetri og balanse. Jeg prøver å ta bilder i padleforhold som alle kan føle seg komfortabel i. Fokuset er naturen og ikke meg selv. Actionbilder kan ofte bli sett på som skrytebilder som kan føre til at mange ikke lever seg inn i bildene. Padling er en fin måte å oppleve naturen på, og jeg prøver dermed å ta bilder i forhold der også nybegynnere føler seg komfortable.

Grunnen til at jeg alltid har baugen på kajakken i bildene mine er Instagram-profilen min. Folk er vant til disse bildene og jeg har på en måte blitt en slave av den kontoen. Men jeg må innrømme at baugen i senter av bildet har en viktig funksjon i komposisjonen siden den som ser bildet blir ledet inn i bildet av linjene av kajakken som peker på en symmetrisk refleksjon i naturen. Det gjør at folk som ser bilde lever seg inn i situasjonen og blir motivert til å komme seg ut og padle.

Hva med etterbehandling av bildene, gjør du mye på datamaskinen i etterkant? Hvilken programvare bruker du og hvilke handlinger utfører du?
– Jeg bruker Photoshop Express til enkel redigering av jpeg og Adobe Photoshop Lightroom CC for mobil for RAW. Både Android og iOS. Begge appene er gratis. For publisering og trykk bruker jeg Lightroom CC på en Mac. Jeg slår alltid på lagring av RAW-filer på alle kamera jeg bruker, også på GoPro og på mobiltelefon. Kameraene lagrer da både jpeg og RAW. Jeg bruker jpeg for raske redigeringer og RAW for viktige bilder. RAW har flere detaljer og gir større muligheter for å rette opp feil i eksponering og fargetemperatur.

Jeg undereksponerer bildene i de fleste tilfeller. GoPro og andre actionkameraer blir satt til -0,5 i eksponeringskompensasjon. Jeg beholder da flere detaljer i høylys og må redigere bildet for å få frem detaljene i skyggene. Som oftest øker jeg clarity og klipper bildet for å justere komposisjonen. Noen ganger redigerer jeg spesifikke deler av bildet i Lightroom, men som oftest gjør jeg det på hele bildet.

Til slutt, kan du vise Padlings lesere favorittbildet ditt og gi en kort beskrivelse om hvorfor nettopp det bildet er det du liker best?
Det bildet jeg liker best av de jeg har tatt i år er fra Gudvangen i regnvær. Det var tatt lenge etter solnedgang når det begynte å bli mørkt. For å ikke få støy i bildet satt jeg GoPro 6 kameraet til maks ISO 100 og gamblet på at jeg ville klare holde kameraet stabilt på hjelmen i et av de mange bildene jeg tok. Eksponeringstiden for dette bilde er 1/9 sekund og det er tatt med våt linse. Jeg tar vanligvis ikke bilder når det regner og er lite lys fordi det er så mange faktorer som gjør prosessen vanskelig. Det er vanligvis under et av 20 bilder som blir bra. Mange bilder er ut av fokus på grunn av dråper på linsen og den lange eksponeringstiden gjør at det kan komme bevegelse i bilde hvis man ikke holder kamera stødig

Din sjekkliste for sikker padling

Aadlands resultater viser at i løpet av de 14 årene har det skjedd 49 padleulykker i Norge. Det blir i snitt mellom tre og fire per år. Og det er ikke uflaks som leder til ulykker. Grunnene til ulykker er så klare at Aadland og kolleger nettopp har kommet med et konkret verktøy i et forsøk på å unngå fremtidige ulykker.

Padleulykker i Norge

-De 49 ulykkene skjedde i hele landet og gjennom hele åre.

Aadland legger til at de forulykkede både padlet alene og i små eller store grupper. Hele 33 prosent av ulykkene skjedde på gruppeturer der man skulle forvente at gruppen hadde nok kompetanse på basal kameratredning og derfor kunne utføre redningen selv. Likevel måtte det til redningshjelp utenfra. Gjennomgangen av alle ulykkene gir også oppsiktsvekkende informasjon med tanke på hvem som melder fra om padleulykken.

sikkerhet og risikovurdering på padletur
Er din mentale modell kompleks nok til å gjøre en god risikovudering om dette ble forholdene på dagens padletur?

-I utgangspunktet skulle man tro at det var de(n) forulykkede som meldte fra at de trengte hjelp, men slik er det bare i 28 prosent av tilfellene. Her kan man spørre seg om de ikke hadde med seg kommunikasjonsmidler, eller om de ikke hadde kunnskap nok til å bruke dem. Eller kanskje var kommunikasjonen tiltenkt smarttelefoner, som jo oftest er helt ubrukelige i vått vær med våte fingre og hansker. Vi vet ikke nok om verken tilgjengelighet eller typer av kommunikasjonsmidler under ulykkene, og dette er derfor ikke videre utdypet i studiet, opplyser Aadland.

Mer hjelp å få på gruppetur?

-Vår systematiske sammenstilling av ulykkene viste at i halvparten av tilfellene var det personer på land som så at padlerne trengte hjelp og derfor ringte etter profesjonell hjelp. Dette er oppsiktsvekkende, av flere grunner. For når det skjer en ulykke på en gruppetur, så er det altså ikke gitt at noen i gruppen klarer å redde deg, ei heller at det er en i gruppen som ringer etter hjelp. Nei, i de fleste tilfeller er det altså personer på land som melder fra. Med så mange ubebodde steder og områder med lite ferdsel langs kysten vår så er sjansene små for at det alltid skal være noen som ser at du forulykker, opplyser Aadland.

I 21 prosent av ulykkene ble padleren meldt savnet av sine pårørende – i alle disse tilfelle var det personer som padlet alene. Dette viser at manglende backup når en padler alene, øker sjansene for en alvorlig ulykke. Analysene viste også at å padle alene medførte seks ganger økt risiko for en fatal ulykke sammenlignet med det å padle i grupper, slår forskeren fast.

Hvorfor skjer så padleulykker?

-Dette er veldig interessant. Det var ingen sammenheng verken mellom ulykkene og alvorligheten i dem, når vi så på årstiden ulykken skjedde, vanntemperaturen eller landsdelen der det skjedde. Derimot var det tre forhold som gikk igjen i ulykkene. De to første var alder og kjønn på den forulykkede, og det tredje var vind over ni meter per sekund (frisk bris) da ulykken inntraff. Studiet viste at i ni av ti ulykker var det menn som forulykket. Hele 61 prosent var mellom 40 og 60 år, med en gjennomsnittsalder på 48 år, forteller Aadland. Men, presiserer han, disse opplysningene kan ikke forklare hvorfor ulykkene skjer.

Vindforhold og værmelding

Enslig padler observert i bølger og 19 sekundmeter nordavind nå i november.

Når man leser om padleulykker i avisene står det ofte at padleren forulykket da han ble overrasket av dårlig vær. For å kunne vurdere om det var sammenheng mellom værforhold og ulykker, deltok metrologen, og helårspadleren, Gunnar Noer fra Tromsø i arbeidet.

-Da vi kjente temmelig nøyaktig tidspunkt for alle 49 ulykkene, så kunne vi lett gå tilbake i flere datsett med metrologiske opplysinger. Vi så både på hvilket vær som var meldt for de dagene og tidspunktene da ulykkene skjedde, samt på værobservasjoner som viser det faktiske været som kom.

Det interessante her er at i 83 prosent av tilfellene var været stabilt hele dagen – i alle fall i de siste timene før hendelsene inntraff. Det var altså ingen endringer i været i forkant av ulykken. Og viktig, det været som var meldt, var det man fikk. Dette viser at i en klar majoritet av ulykkestilfellene så ble ikke padleren overrasket av værforhold som ikke var meldt. Om padleren hadde sett på værmeldingen, og forstått den, så burde han kunne vite hvilke forhold han kom til å møte, allerede før han padlet ut fra land. Bare i 17 prosent av tilfellene økte vinden de siste to timene før hendelsene. Været var likevel innenfor det som var meldt på forhånd. Ergo burde padlerne også i disse tilfellene ha visst hva de hadde i vente når de la ut fra land, kommenterer Aadland.

«Situation awareness»

-Med denne kunnskapen om hvorfor padleulykkene skjer, så slo det oss at de aller fleste ulykkene kunne vært unngått dersom padlerne hadde hatt en bedre forståelse av situasjonen de var i. Dette gjelder i havpadling såvel som i andre friluftsaktiviteter, som for eksempel ski og brettkjøring der skredfaren spiller inn. Og begrepet som internasjonalt brukes mye for å forklare situasjonsfortåelse, kalles «situation awareness». Denne situasjonsforståelsen er tredelt. Den første delen går på om man klarer å oppfatte informasjon i omgivelsene, for eksempel hvor mye det blåser, hvor vinden kommer frå, hvor store bølgene er, hvor det bryter osv. Det neste trinnet går på om man er i stand til «se» det man ser, det vil si å tolke og forstå det man ser. Det tredje er om man evner å vurdere hva som skal gjøres i denne situasjonen for å unngå potensielt farlige situasjoner rundt neste nes, forteller forskeren.

Mentale modeller for å unngå padleulykker

Hvor god din situasjonsforståelse er avhenger både av padlekunnskap og erfaring. Når jeg har spurt en padler som nettopp har deltatt på et introduksjonskurs om hans oppfatning av værforholdene, bedt han tolke det han ser, fått han til å fortelle hva dette vil si og til sist bedt han vurdere av hva det betyr for nettopp han på dagens tur, så er tilbakemeldingen ofte at padleren ikke forstår sammenhengen mellom det han ser rundt seg og hva som kommer til å skje. Personen mangler et godt bilde eller en mental modell av situasjonen han befinner seg i.

Ekspertpadlere derimot, har opparbeidet en svært god evne til raskt å oppfatte omgivelsene, tolke og vurdere den fare som ligger foran dem fordi de har solid erfaring fra padlesituasjoner. Dermed blir deres mentale modeller mye mer komplekse enn nybegynnerens. Dette handler om mønstergjenkjennelse – å raskt kunne se, tolke og forstå informasjon fra omgivelsene, og deretter gjøre de beste valgene ut fra situasjonen.

-Kan ikke lese deg til erfaring!

Aadland mener at den 3-delte situasjonsforståelsen kan læres, at man kan bygge opp sin mentale modell, men at man ikke bare kan lese seg til dette. -Her må det tilbringes mye tid ute i kajakken for å få erfaringer, ikke bare i hodet, men også i kroppen! Man må kunne kikke på vind og vær, forstå hva det innebærer, samtidig som man må forstå sine egne ferdigheter og linke dette opp til omgivelsene, og til sist altså kunne vurdere hvordan disse tilsammen vil påvirke din padletur nettopp denne dagen.

Erfaring kan for eksempel være det å kikke på bølgene og dermed finne ut hvor kraftig det blåser her og nå, det å kjenne hvor tungt det er å padle hjemover i kraftig motvind, det å vite hvor vanskelig kommunikasjonen mellom padlere kan være når det blåser kraftig, eller hvordan det er å måtte slepe slitne padlere mange kilometer i motvind på hjemveien, og samtidg lese kart og se opp for båttrafikk. Slike komplekse mentale modeller, bygget opp over tid basert på varierte erfaringer er helt avgjørende for god risikovurdering, konkluderer Aadland. Hvordan skal så padleren bli god til risikovurdering for å unngå padleulykker, når erfaringen ikke er der?

-Verktøyet er en sjekkliste som skal hjelpe deg å fokusere på det som er relevant for risikoanalysen. Sjekklisten kommer rett og slett som et A4-ark der du gjennomgår noen punkter før du drar på tur. Da får du vite hva som er dagens viktigste faktorer, som må vurderes og holdes øye med med underveis i turen, begynner Aadland.

Les også: Sikkerhetsutstyr på padletur (for abonnenter)

The Sea Kayaking Problem Awareness Checklist

Den helt ferske sjekklisten og kartet ligger på kajakkdekket og styrer ditt fokus mot de relevante faktorene i en risikoanalyse!

Sjekklisten er todelt. På venstre side finner du et punkt du skal ta stilling til før sjøsetting av kajakken, etterfulgt av to punkt som utføres når du er på sjøen. Til høyre er det fire spørsmål du skal svare på, der svarene kommer ut som trafikklysene rød, gul, eller grønn. Første spørsmål er: Vil du bli eksponert for farer på turen din? Her inngår vurdering av farvannet – er det åpent eller skjermet, hvordan er landingsforholdene og muligheten for å «rømme» unna farer ved behov, og hvordan er båttrafikken?

Andre spørsmål er: Vil værforholdene du møter være et problem for deg? Her inngår spørsmål om vind, sikt og temperatur.

Tredje spørsmål er: Vil sjøforholdene være et problem for deg? Bølger, strøm og temperatur vurderes.

Fjerde og siste spørsmål er: Kan du håndtere de forventede forholdene, og verre enn det? Her må man vurdere kompetanse, bekledning og utstyr, samt padlegruppen man er i.

På denne måten får man oversikt over hvilke kritiske faktorer som må vurderes før og under en kajakktur.

-Ingen enkel øvelse!

Aadland innrømmer at det ikke har vært lett å lage denne sjekklisten. Utfordringen har vært at sjekklisten skulle være så enkel som mulig men likevel håndtere den kompleksiteten det er når værforhold, sjøforhold, farvann, og personlig kunnskap og erfaring er i samspill. Denne nye sjekklisten er basert på en sjekkliste som brukes innen vurdering av skredfare i sammenheng med skikjøring. Sjekklister brukes også på mange andre områder, for eksempel må både piloter og kirurger bruke sjekklister, selv om de er meget dyktige og kan prosedyrene utenat. Kanskje kjenner du også til kameratsjekken som skal gjennomføres før du begynner å klatre med tau. Den kan også sies å være en sjekkliste.

-Sjekklisten for kajakkpadling er gjennomgått og fremdiskutert av åtte 5-stjerners NPF og/eller BCU padlere, ni aktivitetsledere, sju padlere med grunnkurs og seks padlere med introkursbakgrunn, som også driver med klatring, skikjøring og undervisning knyttet til dette, forteller Aadland.

Alle er i målgruppen!

-I prinsippet er alle i målgruppen for denne sjekklisten, smiler Aadland.

Listen nok er mest beregnet på de som har lite erfaring og at den er et verktøy i opplæringøyemed. -Jeg mener at sjekklisten bør presenteres og gjennomgås når man holder kurs, eller er ute og padler med grupper. Dermed må både nybegynnere, aktivitetsledere og veiledere ta stilling til innholdet. Likevel, jeg har full forståelse for at padleeksperter kan synes at sjekklisten er tungvindt å bruke eller at de tenker forskjellig fra meg. Det som er viktig for meg er at folk reflekterer over sin situasjon og padler trygt, også når en ønsker utfordring og spenning. Risikoanalyse er en helt sentral del av alle risikoaktiviteter, og bør være i fokus både hos privatpersoner, på organiserte turer og på ulike kurs, avslutter forskeren!

Eivind Aadland

Eivind Aadland er forsker ved Høgskolen på Vestlandet og har skrevet to fagartikler basert på norske padleulykker fra år 2000 til 2014.

Eivind Aadland er førsteammanuensis ved Fakultet for lærarutdanning, kultur og idrett, Campus Sogndal på Høgskolen på Vestlandet. Han er over gjennomsnittlig interessert i risikovurdering og risikohandtering innen friluftsliv og havpadling. Han er utdannet veileder hav innenfor Norges Padleforbund og holder en rekke padlekurs på Vestlandet. Han kan kontaktes på eivind.aadland@hvl.no

Eivinds fem tips til din padlehverdag!

1. Sjekk værmeldinga før tur og planlegg ruta i forhold til værmeldinga

2. Prøv å forutse hvilke problemer du vil møte, og hvor og når du vil møte de

3. Følg med på hvordan vær- og sjøforhold endrer seg over tid og fra sted til sted

4. Vurder hva som vil skje rundt neste nes

5. Reflekter rundt turen din når du kommer hjem, så blir du en bedre padler til neste tur

Vil du lese orginalartiklene?

Samtalen med Aadland baserer seg på følgende to forskningsartikler:

A) Desember 2015: «Sea kayaking incidents in Norway 2000–2014: an issue of bad weather or poor judgement?». Artikkelen er skrevet av Eivind Aadland, Gunnar Noer og Odd Lennart Vikene. Link:http://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/14729679. 2015.1121505?scroll=top&needAccess=true

B) April 2017: «Situation awareness in sea kayaking: towards a practical checklist». Artikkelen er skrevet av Eivind Aadland, Odd Lennart Vikene, Peter Varley og Vegard Fusche Moe.

Link: http://dx.doi.org/10.1080/14729679.2017.1313169

Å padle med nybegynnere

Thomas var nybegynner og ville ut å surfe. Han hadde padlet i flere år, sånn litt problemet sporadisk, og ville prøve å surfe i havkajakk. Men han var ikke så ofte i nærheten av hvor jeg bor, så vi måtte bruke de mulighetene vi hadde. Og så kom muligheten, i en juleferie (av alle ting). Vi padlet ut fra en beskyttet havn i småviltre forhold (10 m/s). Da vi øvde svingteknikk og støttetak inni havnen, kantret han. Jeg var ved siden av ham på kort tid, men han kom opp til overflaten akkurat før jeg nådde å rekke inn over skroget for å løfte ham opp. Dessverre hadde han vært der nede fem sekunder for lenge. De vanntette vantene jeg hadde lånt ham hadde gjort det vanskelig å få tak i trekket for å få det av, og selv om vi fortsatte utflukten og fikk noen veldig fine surf i bukten etterpå, så var Thomas blitt redd mens han var under vann. Det var jeg ikke stolt av. Jeg vet ikke om han inviterer seg selv igjen, og da kan man si at suksesskriteriet for turen ikke ble nådd.

De sier at man blir klok av skade. Noen ganger tar prosessen litt for lang tid, som i mitt tilfelle. Jeg har hatt venner med på vannet som er kommet i land, forfrosne og lite lystne på gjentakelse. Noen ganger opplever man at det hele klaffer, og da er det om å gjøre å finne ut hva det var som gjorde utslaget.

Problemet med kajakkpadling som nybegynner

Det kan være et problem at kajakkpadling ser så idyllisk ut. Folk vil prøve det, og fordi jeg er glad i det vil jeg gjerne vise dem hvor gøy det er. Men igjennom min egen utvikling som padler kan jeg huske utallige dårlige opplevelser også. Jeg pleide å stå under dusjen i dyp smerte idet fingrene fikk følelsen tilbake, før jeg hadde råd til vinterhansker. Eller hva med alle gnagsårene som jeg har fått på forskjellige måter når jeg padler?

En erfaren padler kan også få avanserte ting til å se lette ut. Det i seg selv inviterer til misforståelser rundt forventningene til aktiviteten. En hver idrett har en læringskurve. Noen ganger glemmer vi den terskelen når vi skal ta en venn, og nybegynner, med på tur. Det betyr at gode nybegynneropplevelser skal være mere enn idylliske, fordi det jeg opplever som idyll kan erfares som villskap av en som er ny i faget.

Kajakkklubbene gjør et storslått arbeid med å bringe nybegynnere inn i padlemiljøet på en forsvarlig måte. Det bør folk gjøre bruk av når de ønsker å padle for første gang. Men mange, kanskje de fleste, får de første padleopplevelsene i uorganisert regi. Derfor kan det være en ide å anvende litt velvalgt sunn fornuft, når man som padler tar en venn med. I det følgende har jeg notert noen tanker som kan være nyttige.

Nybegynner med trygge rammer på to plan

Den du tar med på vannet skal både være trygg på vannet objektivt sett, og de skal ha en opplevelse av at tryggheten blir ivaretatt. Det første sikrer man ved å anvende det man kunne kalle vinterpadleregelen. Det andre er mer innviklet fordi det foregår i hodet på folk.

Vinterpadleregelen går i all enkelhet ut på at man kun presser sitronen 70 prosent. Jeg kan presse meg selv hardere fysisk når det er varmt. Det er annerledes når det er kaldt, for den energien som skulle vært brukt på å padle hjem skal kanskje brukes på å overleve en ubehagelig svømmetur. Jeg er nødt til å ha et overskudd av energi og overblikk som kan komme kameraten min til gode hvis det skjer noe. Prøv å trekke fra 30-40 prosent av turens lengde, vanskelighetsgrad, værmessige utfordring, utfordring når det gjelder båttrafikk osv. De ekstra prosentene med buffer vil komme dere til gode hvis det skjer noe.

Stemning og trivsel

Opplevelsen av trygghet er ikke helt det samme, fordi det kanskje handler mer om stemning og trivsel for en nybegynner, enn om redningsvester og nødbluss. Man kan for eksempel velge en dag med mildt vær. Man kan begrense turen til rolig sjø. Man velger et særlig flott sted å padle. Listen kunne fortsette.

Jeg var på kanotur en gang med guttene mine på seks og ti år. Vi startet fra en strand. Dønningene genererte noen ganske frodige bølger på stranden og minstemann ble redd. Jeg visste at så snart vi var forbi strandbrenningen, ville det være rolig. Jeg satt inne med en viten om at turen var 100 prosent trygg. Men det valgte jeg å se bort fra fordi han hadde en opplevelse av utrygghet. Så kanoen ble satt på bilen igjen og vi kjørte bort til en havn hvor vi sjøsatte på flatt vann. Det angret jeg ikke på, for det ble en super dag som vi har minnes mange ganger siden.

Rollespill og regler når man har med seg en nybegynner

Da jeg som 6-åring hadde mine første turer i kano med pappa, la han ned regelen om at hans ord var lov i kanoen. Hvis han sa «sitt ned!», så satte man seg ned, i tillit til at han visste hva han snakket om. Selv om han lød meget bestemt inn imellom, så bidro det til trygghetsopplevelsen, og også til den reelle sikkerheten.

Å ha en nybegynner kamerat med på vannet kan være vanskelig på dette punktet, fordi dere kanskje er likestilte i vennskapet. Kanskje det er en kollega som er eldre enn deg, og da kan det kreve sitt å sette ham/henne på plass. Kjæresten, som trodde dere skulle på romantisk picnic, blir til en elev, og det innebærer en viss risiko for forholdet. Det kan være en god ide å ta en prat om dette før avgang, så man ikke tærer på vennskapet. Ved å avtale et slags rollespill, hvor den med mest erfaring er «kaptein», kan man unngå misforståelser.

Felles dagsorden

Man står ofte i den situasjonen, at man gjerne vil «vise» vedkommende noe. Man har et formål med turen. Det kan lett bli til en dagsorden som kun verten sitter inne med, og da lurer de dårlige opplevelsene ved døren. Det er alltid bedre å holde seg på den sikre siden av sikker, og så la kameraten din selv ytre ønske om å øke spenningen. Spør dem hva de gjerne vil oppleve, så du kan gjøre et hederlig forsøk på å imøtegå det.

Hvis de spennende tingene på et eventyr blir isenesatt for mye av «arrangøren», kan det også gå bli en form for underholdning. Som vi alle vet, skal det mer enn underholdning til for å skape en opplevelse som setter dype spor, altså en opplevelse som ansporer til selvstendig engagement i sporten.

Kalibrering av tilliten

En del av dem jeg kjenner har en form for tillit til meg som instruktør, fordi de kjenner meg og har en eller annen positiv forventning. Men det er ikke kun jeg som bestemmer ute på havet. Så det er viktig i forhold til å «kalibrere» tillitsforholdet, å gjøre kameraten min oppmerksom på hvordan det kommer til å være når vi padler. Kanskje kan jeg ikke komme bort til ham med en gang på grunn av bølgegang, eller vi ikke kan høre hverandre på grunn av vinden. Det er en viktig del av praten man har før avgang, å gjøre oppmerksom på begrensingene som du som vært ligger under. Også her må man være litt god til å velge type tur, sånn at vedkommende kan bevare en viss tillit til deg.

Når jeg padler med andre erfarne padlere, vet vi at vi hjelper hverandre hvis noe går galt. Det behøver vi ikke å snakke om. Men tingene skal prates langt mer om når du har en nybegynner med, og du skal regne med å være i stand til å redde både deg og selv og ham/henne hvis en situasjon oppstår.

Jeg kan nevne havsurf igjen her. Fordi jeg har funnet ut at når jeg underviser noen i å surfe i kajakk, virker det veldig bra å stå i vann til livet. Jeg er der ute sammen med dem og kan assistere og forklare mens de leker seg i bølgene. Det minner dem om at vannet ikke er dypere enn som så, og jeg kan ta fatt i kajakken og vender den riktig for å møte bølgene for eksempel. Jeg skal ikke tenke på å styre egen farkost, og da blir det lettere å være der for kameraten min.

En saftig nesten-ulykke

Min egen bror, Christopher, hadde en erfaring da han gikk på gymnas og hadde padlet i noen få år. Han hadde en venn som tigget om å komme med i kajakk (la oss kalle ham Jan). Først sa han nei, men Jan fortsatte med å tigge. Det ble vanskelig å fortsette å si nei fordi Jan var eldre enn Christopher, som kun var 17 år gammel.

Til sist ble de enige om å dra ut på en stor innsjø en april dag, med snø her og der på land. Vanntemperaturen var nok ikke mer enn 2-3 grader. De hadde våtdrakt på begge to. Christopher gjorde hva han kunne for å stadfeste at Jan skulle gjøre alt som han sa, men han endte med å gi seg da fyren ville padle ut til en øy et par hundre meter ute. Da Jan foreslo at de skulle padle om kapp, sa Christopher «Nei takk! Ikke gjør det. Du kommer bare til å kantre!». Men han var ikke til å stoppe, og dro på, og kantret med en gang. De var ca. 40 meter fra øya.

Sjokkert og redd

Han kom opp til overflaten, sjokkert, redd og allerede i gang med å bli nedkjølt. Christopher var ikke sikker på kameratredning, så han valgte alternativ B. «Ta tak i bakstevnen min, så trekker jeg deg i land, sa han». Jan gjorde som han sa, men begynte snart å klage over å miste følelsen i føttene, bena, hendene, armene. Det føltes som mer enn 40 meter, men de kom på land. Jan krabbet i land, stivfrossen og ute av stand til å tenke klart.

Christopher beordret ham til å løpe og hoppe omkring på øya mens han selv padlet ut etter kajakken og åra. Denne gangen lystret han. Det var heldigvis så stille på vannet at utstyret ikke drev nevneverdig. Christopher ga Jan streng beskjed på at han ikke måtte stoppe med å hoppe og springe før han var svett og varm over det hele. Tyve minutter senere var de på vei hjemover igjen; litt klokere og litt mindre selvsikre enn før. Jeg vet ikke hvor mye de padlet sammen etter det, men Jan har takket broren min gjentatte ganger for å ha reddet livet hans. I bunn og grunn var det en erfaring de begge kunne vært foruten.

Mange kajakkulykker skjer fordi noen med for lite erfaring dro på tur med noen som hadde mer erfaring, men ikke nok til å bære ansvaret for to. Det i seg selv kunne være grunn nok til å fraråde alle å ta venner med på vannet. Min begrunnelse for å skrive artikkelen likevel er at vi alle vet at det ikke er sånn det foregår, og da kan man likegodt gi noen gode råd. Jeg kan ikke la være med å smile litt, og tenke på den amerikanske instruktøren, Reg Lake’s kloke ord: «God dømmekraft oppnås igjennom utøvelsen av dårlig dømmekraft. Trikset er å overleve prosessen.»

Til slutt

En av whitewaterpadlingens patriarker, Jim Snyder, innleder sin bok om squirtpadling med å skissere hva det er som driver en kajakkpadler. Han koker det ned til begrepene «Apetite and tenacity», altså apetitt og fasthet. De samme prinsippene kan overføres til hvordan vi presenterer aktiviteten for en nybegynner. For vi vil at de skal få mer med seg enn bare en koselig tur en gang nå og da. Padlesport er inkluderende, og vi ønsker at nye padlere får sin egen appetitt på sporten. Det er kun på den måten de vil holde ut på tross enkelte dårlige opplevelser, og til sist erfare storheten som kommer av erfaring. Enhver tur med en ny padler bør foretas med dette målet for øyet.

 

Modifisering av lårstøtter

Jeg liker å rote med kajakkene mine. Noen ganger er det nødvendig, som når kajakken har fått juling og skal repareres, og andre ganger vil jeg bare forbedre noe. Jeg har endret/reparert lårstøttene på de fleste kajakkene mine. Å padle en kajakk som sitter som et skudd er en fabelaktig følelse og kan være prestasjonsfremmende.

 

Jeg har for eksempel en gammel surfkajakk, hvor lårstøttene og en del av cockpitringen var kommet løs hos tidligere eier. Så jeg limte først karmen fast og forsterket deretter de eksisterende lårstøttene ved å laminere et lag karbon på innsiden av dem og på undersiden av dekket, slik at presset fra låret på lårstøtten ble overført til resten av båten. Lårstøttene ble veldig stive etter dette og selvfølgelig mye sterkere.

Lårstøtter

Her er gode lårstøtter nærmest en nødvendighet.

 

Forskjellige båttyper

En båt som Streamliner fra Lettmann har fått god kritikk fordi den har lårstøtter, og dermed kan rulles, selv om det er en mosjonskajakk. Dermed kan den padles med samlede eller spredte knær. De fleste tur-racere, turkajakker og fitness kajakker bygges uten lårstøtter. Informasjonen i denne artikkelen kunne kanskje inspirere noen til å ta den gamle turkajakken og gjøre den rullevennlig, slik at sjødyktigheten i farkosten forbedres en smule.

 

På min egen kajakk

Denne artikkelen beskriver hvordan jeg brukte strukturell skum til å lage lårstøtter i en kajakk, hvor jeg ville gjøre sittebrønnen mer tettsittende. De skulle vinkles slik at jeg kunne variere spredningen på knærne under padling og stadig ha god kontakt, hvilket betyr at de skulle krummet ned mot bunnen, for å presse mere flatt mot låret jo mer jeg samlet knærne. Samtidig skulle de fylle en del i cockpiten, slik at de kunne forhindre implodering av spruttrekket ved ekstreme belastninger, som når en kraftig bølge bryter i fanget på meg.

Drenge vinter10 007

 

Mariner Coaster kom originalt med en cockpit som var nesten i «ocean» størrelse, men CS Canoe, som bygger den i dag, har satt deres sin egen cockpit i kajakken, som er en stort keyhole cockpit. Entring med enden først er også en fordel i visse situasjoner, men jeg ville likevel ha den litt mer stram.

 

For å skaffe materialer fikk jeg hjelp av en lokal båtbygger, hvor jeg skaffet noen stykker skum og noe epoxy. Dette er stivt skum som brukes inne i båtskrog, og som lamineres mellom lag av karbon eller glassfiber for å stive det av uten å øke vekten for mye. Dette ga god besparelse, da epoxy især er mye dyrere hos alminnelige båtutstyrsbutikker. Jeg vet ikke hvor jeg ellers skulle oppdrive den slags skum heller.

 

Skritt for skritt:

 

Drenge vinter10 004

Første bilde viser et stykke skum før jeg begynte å skjære i det. Jeg hadde et mentalt bilde av hvordan jeg ville ha fasongen, og satte meg i kajakken et utall av ganger, idet jeg tilpasset lårstøttene. Jeg forsøkte å gå forsiktig frem, da det er lettere å skjære litt mer vekk enn å putte noe tilbake som er skåret vekk. Jeg brukte en fileteringskniv til å starte med.

 

Drenge vinter10 006


Drenge vinter10 011

Drenge vinter10 012
Her ses cockpitkarmen idet jeg gjør den klar til liming; litt arbeid med grov fil og litt med grovt sandpapir. Det er ikke så nøye hva man bruker, bare det blir rivd godt opp i overflaten. Det er fint å blottlegge de underliggende fibrene, slik at duken som skal lamineres oppå vil hefte så godt som mulig.

 

Drenge vinter10 008

Drenge vinter10 009

Drenge vinter10 010

Nå begynner lårstøtten å ta form. Bemerk den L-formede enden til høyre i bildet. Dette er kontaktflaten mellom cockpitkarmen og lårstøtten, og ble inkorporert i et forsøk på å maksimere limeflaten mellom de to flatene. Det var viktig i denne fasen å bestemme vinkelen på L-profilen, da den dikterte vinkelen på hele lårstøtten. Passet det ikke, måtte jeg starte om igjen.

 

Drenge vinter10 015

Her ses begge lårstøttene. Jeg fant ut av det var nødvendig å bearbeide dem på skift, og sammenligne fasongen, for å sikre at de var så symmetriske som overhodet mulig. Det gikk en del timer med grovt sandpapir, etter at fileteringskniven var lagt på hyllen. Men heldigvis vil jeg si, lyktes det. De ble tilnærmelsesvis perfekt speilvendte, og etter noen timers arbeid med finere slipemidler kunne de limes på plass. For at de skulle feste seg ordentlig, og ikke bevege seg under herding, tapet jeg dem på plass.

 

Blindleiandboyseaster 008

De ble limt fast utenpå de eksisterende lårstøttene med alminnelig «extra strong» Araldit, som er en tyktflytende form for epoxy. Resten av arbeidet skulle fullføres med tynnflytende lamineringsepoxy.

 

Blindleiandboyseaster 005


Blindleiandboyseaster 009
Her ses oversiden etter laminering. Også her ble det brukt en del tid på å sikre at hele flaten som skulle lamineres var jevn, slik at vevet ville ligge pent og at det ikke ville oppstå noen luftbobler under vevet. Overgangen fra ny til gammel lårstøtte måtte være så jevn som mulig, og jeg sparklet overgangen for å sikre dette. Det var viktig for både styrke og utseende at det ikke ble skapt noen luftbobler under det laget med karbon som skulle lamineres oppå lårstøtten. Også her ble de kun brukt ett lag karbon.

 

Blindleiandboyseaster 007

Her ses undersiden av en av lårstøttene etter laminering. Jeg nøyde meg med ett lag 200g/m karbon duk (fås på Biltema). Før det ble laminert fast, var hele undersiden blitt slipt grundig og grovt for å fjerne ujevnheter og blottlegge fibrene på undersiden av dekket. Det var også viktig å sikre at overgangen fra skumkjernen til undersiden av dekket var så jevn som mulig. Det tok sin tid. Jeg valgte å laminere undersiden av lårstøttene først, slik at drypp fra den delen av jobben ikke skulle kunne ødelegge finishen på oversiden.

 

Blindleiandboyseaster 006

Resultatet ble pent til slutt og jeg var tilfreds med funksjonen. Jeg satte meg mange gangene i kajakken under prosessen for å sikre at jeg fikk det slik jeg ville ha det. Jeg kan rulle med knærne presset helt ut til siden eller samlet tettere på midten. Samtidig er båten grei å entre eller komme ut av, selv om det nå foregår med rompa først og så ett kne av gangen.

 

Etterdønningene

Støttene er helt stive, og har tålt mange sjømil og mange voldsomme kajakkturer, uten å slå sprekker eller å vise antydning til svakhet så langt. Til gjengjeld tåler naken epoxy ikke saltvann så godt, og blir blass i overflaten over tid. Det skjedde også for meg, og løsningen gikk ut på å slipe oversiden av dem for å fjerne den blasse overflaten, og lakkere med en sterk marine klarlakk. De er i hvertfall blanke nå. Neopretrekket kan slite mye på cockpitringen, så jeg regner med å lakkere med jevne mellomrum.

 

Eneste ulempe med denne modifikasjonen er at det er litt vanskeligere å padle med et barn på fanget. Men det går akkurat – dessuten synes de ofte at det er morsommere å padle egen farkost – her er nevnte surfkajakk midt i blinken.

 

Mange kajakker lages med lårstøtter som er litt for små, eller det de laget sånn at de ikke vinkler nok nedover. Det er irriterende å skulle spenne knærne utover for ikke å falle ut ved rulletrening. Jeg mistenker produsentene i å lage lårstøttene for «snille» for at ingen skal kunne si at kajakker er farlige og vanskelige å komme ut av. Jeg har i hvert fall veldig stor sans for de som bygger havkajakker med lårstøtter som er tatt fra freestylekajakker, med gode muligheter for justering. Man kommer seg alltid ut av kajakken. Klarer du å ta av deg et par bukser, så kommer du deg ut av en kajakk.

 

Å lage lårstøtter som nevnt i denne artikkelen, er et overkommelig prosjekt, og kan være en interessant mulighet for de som synes cockpiten er for stor eller som har en kajakk som av en eller annen grunn ble født uten.

På langtur

Alt for få av oss tar seg tid til å dra på overnattingstur med kajakk. Mange vil nok si at det er så mye å organisere, så her er kanskje en litt hjelp på veien. Min erfaring er at jo oftere man er på tur jo mindre stress og planlegging kreves.

 

Turopplevelsen

Mange av oss er fornøyde etter noen timer i kajakken, for deretter å innta horisontalen med blikket fanget av et kommersielt tv-selskap. Men å ta en helgetur gir så utrolig mye mer enn bare padlingen – naturopplevelsen, frisk luft samt å skape seg «rom» i en ellers travel hverdag. Noen kan nok føle at de ikke har tilstrekkelig med utstyr til å tilbringe flere dager og netter ut i det fri, men det er ikke all verden som skal til. Min erfaring er at man ikke nødvendigvis trenger alt av det «råeste» utstyret. Med et telt som holder vannet ute og en god sovepose så kommer man langt. Så ikke la mangel på utstyr stoppe deg, men heller la det inspirere og be med noen kajakkvenner på padletur.

På langtur 2 F. Truls Weraas

Mellom holmer og skjær.

 

En av fordelene ved å bevege seg til vanns er jo også at lastekapasiteten er større enn om man skal laste alt på ryggen. Man kan laste opp kajakken med mye «komfort» selv om turen varer i en uke. Mange lar været bli en unnskyldning for å holde seg i sofakroken, men jeg synes kontrastene i skiftende værforhold er fascinerende. Dessuten oppleves dårlig vær mye verre når man er innomhus enn når man er en del av det. Men for alle del, man skal ha respekt for vær og vind.

 

Planlegging

Når du skal på en lengre tur så er planleggingen viktig, og for egen del synes jeg at det nesten er halve moroa. Få ting kan måle seg med gleden av å vite at man skal på tur. Det er fort gjort å bli ambisiøs når man skal legge opp dagsetappene på kartet. En etappe på tre mil på kartet kan fort bli nesten det dobbelte på sjøen. Både vær og strømforhold vil bety mye for fremdriften. Legg derfor opp til at opplevelsen og etappenes innhold blir avgjørende i planleggingen. Lag utstyrsliste, den sikrer at du faktisk får med deg det du har planlagt.

På langtur F. Truls Weraas

Her et eksempel på en overlastet kajakk med mye utstyr på dekk. Denne farkosten er ikke lett å manøvrere i grov sjø.

 

Om du ikke er lokalkjent så kan være fornuftig å søke informasjon om området du skal ferdes i. Det kan bidra til nyttige tips om rutevalg, attraksjoner, leirplasser og andre praktiske forhold.

 

Vær og strømforhold

Jeg har mang en gang blitt overrasket over hvordan fremdriften påvirkes av strømforholdene. På en av mine lengere turer foretok jeg målinger, og til min store overraskelse så viste det seg at farten ble halvert når man padler mot tidevannet innaskjærs. Strømforhold og tidevann vil selvfølgelig variere avhengig hvor du legger ut på tur, men det kan være nyttig å sjekke ut tidevannstabellen og undersøke med lokalkjente om det er spesielle strømforhold man bør ta hensyn til.

På langtur F. Truls Weraas

Ut på tur, aldri sur.

 

Å ta en titt på værmeldingen før og under turen er jo en nødvendighet, slik at en kan avpasse etappene og veivalg ut fra ferdighetsnivå. Forholdene kan skifte raskt, og når man padler i åpent farvann er det lurt å sikre at man har retrettmuligheter. Dette bør man også tenke på i søken etter leirplass.

 

Rutevalg

Jeg har opplevd fra flere av mine lengre kajakkturer at det er mye mer spennende å finne et område som byr på variert skjærgård. Det gjør opplevelsen mer variert, og av sikkerhetsmessige grunner er det en fordel å kunne padle i ly av holmer og skjær. Jeg benytter meg av sjøkart når jeg skal navigere. I tillegg har jeg GPS’en liggende tilgjengelig. Å navigere fra kajakk er forskjellig fra når en er på tur i marka. Min erfaring er at landskapet går mye i ett, og det kan til tider være vanskelig å se de holmene du ser på kartet. Trening gjør mester – så forsøk å bruke kartet i stede for GPS.

På langtur F. Truls Weraas
Stad.

 

Proviant

På en helgetur er det nesten ubegrenset hva man kan ta med av mat og drikke. Hverken holdbarhet eller plass skaper noe stort problem. Om turen strekker seg over flere dager, så kan det være fornuftig å planlegge provianteringen litt mer nøye, både hva gjelde vekt, holdbarhet og energi-innhold.

 

Den største utfordringen er ofte tilgang på rent vann. Jeg har alltid en ti liters vanntank (sammenleggbar/myk plast) nederst i kajakken. I tillegg har jeg en mindre (2,5 l camelback) vannbeholdere lett tilgjengelig som jeg også kan drikke av når jeg sitter i kajakken.

På langtur 6 F. Truls Weraas

En treretters middag tilberedt på åpen flamme

 

På lengre turer er hovedmenyen min:

Frokost

  • Havregrøt med tørrmelk, mandler og rosiner (pakket i porsjonspakker før avreise)
  • Knekkebrød med diverse pålegg

Lunsj

  • Kjemmelaget energibar (se oppskrift under)
  • Sjokolade
  • Nøtteblanding
  • Tørket kjøtt (hjemmelaget)

Middag

  • Real turmat (eller tilsvarende frysetørket mat)
  • Pastaretter
  • Gryteretter m/ris eller potetmos

Energibar

  • 2 kopper musli
  • 75 g mandler (grovhakket)
  • 50 g cashewnøtter (grovhakket)
  • 50 g rosiner
  • 50 g tranebær
  • 4 SS honning
  • 3 SS brunt sukker
  • 1-2 egg
  • 2 SS matfett

Bland alle ingredienser sammen, helles ut i en langpanne og fordeles ut i en tykkelse på 1-2 cm. Stekes på 175 grader i ca 15 min. Deles opp i passende biter etter avkjøling.

På langtur F. Truls Weraas

Ufrivillig strandhugg .

 

Pakking av kajakken

En hovedregel her er å unngå å ha bagasje oppe på dekk, dette for å minimere vindfang samt sørge for å få tyngdepunktet så lavt som mulig. Lasten bør også fordeles jevnt mellom fremre og bakre skott. Jeg pakker alltid utstyret i vanntette pakksekker av ulik farge. Dette gjør at det blir mye enklere å holde orden. Da vet jeg at jeg finner maten i rød pakksekk, klær i blå osv.

 

Det kan også være lurt å ha et bevisst forhold til det du trenger tilgang til under padlingen slik at man unngår ilandstigning for å få tak det man trenger. Det som er naturlig å ha liggende på dekk er sikkerhetsutstyr (ekstra åre, årepose, pumpe, kasteline og førstehjelpsutstyr), utstyr til navigasjon, litt mat og drikke samt ekstrabekledning. Brennstoff til primus må sikres i vanntette pakksekker og ikke ligge i det samme lasterommet som maten.

 

Camp

Når en padler ute ved kysten på våren så er det viktig å være klar over at enkelte holmer og øyer er fredet for ferdsel i hekkeperioden. Man skulle kanskje tro at det å finne en bra plass for etablering av leir er enkelt, men ikke alle områder egner seg til dette.  Det er flere forhold som det kan være greit å ha i bakhodet når man skal finne en god camp, jeg bruker alltid litt tid på dette både av hensyn til komfort og det praktiske. Her er noen tips:

  • Tilgang til ferskvann
  • Adkomst
  • Underlag
  • Utsikt
  • Vindretning og ly
  • Bålplass og tilgang til ved
  • Hensyn til andre (hytter, beitemark, ferdsel osv.)

 

Høy trivselsfaktor

Høy trivselsfaktoren er viktig når man er på tur, derfor har jeg funnet noen hendige hjelpemidler som følger meg på turer og bidrar til det lille ekstra.

På langtur F. Truls Weraas

Kveldspadling i solnedgang.

 

Mine favoritter:

  • Vanntett kamera, kan ta bilder fra kajakken i alle typer vær
  • Presenning til bruk for å lage skydd rundt bålplassen
  • Oppblåsbar hodepute
  • Vindseil
  • Oppladbart batteri (solcelle) – tlf, IPhod, radio
  • Kortstokk
  • Pannekakerøre (type: Toro – blandes med vann)

NYT LIVET, NYT TUREN, NYT DAGEN – NÅ ER DET DIN TUR !!!

Unngå kajakkskulder

Skuldersmerter er blant de vanligste plagene hos padlere og rammer særlig maratonpadlere. Men også turpadlere er utsatt. Men med riktig padleteknikk og skuldertrening reduserer du faren for seneskader.

 

Kroppens underverk

Skulderleddet har blitt beskrevet som kroppens underverk fordi det overgår alle andre ledd når det gjelder bevegelighet. Det skal være mulig å plassere armen i over 16 tusen forskjellige posisjoner, nyttig både når vi padler og i hverdagen.

 

Men bevegeligheten har sin pris. Skulderleddet er også det mest sårbare leddet i kroppen. I andre ledd er de knoklene som møtes formet så de motsvarer hverandre. I skulderen ligger det kulerunde leddhodet på overarmsbenet bare an mot en grunn fordypning i skulderbladet og kan lett gli ut av stilling.  I tillegg er leddkapselen rundt svært romslig for å gi plass for bevegelser.

 

I og rundt denne leddkapselen ligger det fire små muskler med sener som kalles rotatorcuffen eller rotatormansjetten. Det er disse små musklene som stabiliserer skulderleddet og holder overarmsbenet på plass når vi løfter armen. De er også nødvendige for å finjustere bevegelsene når vi roterer i skulderen.

 

 

Rotatorcuff-øvelse 1: Stå eller sitt med rett rygg, senk skuldrene og trekk skulderbladene litt sammen. Løft overarmene så de står horisontalt ut fra kroppen og bøy 90 grader i albuene. Løft vektene opp i luften og ned til overarmsnivå igjen tolv ganger. Ta tre sett med korte pauser mellom.

 

Maratonpadlere

Padling er blant de sportsgrenene som utsetter rotatorcuffen for størst belastning. Selv og hvert enkelt padletak ikke er så tungt, sliter de ensidige, gjentatte bevegelsene på senene rundt skulderen. I en undersøkelse av 52 maratonpadlere som hadde konkurrert i sju år eller mer, hadde rundt halvparten slitasjeforandringer i en eller begge skuldre. Men det var ikke alltid de som hadde padlet i flest år som hadde mest plager.

 

Bare gjennom hverdagsaktivitetene våre utsetter vi skuldrene for ensidig belastning. Vi utfører de fleste gjøremål med armene foran kroppen. Dermed bruker vi mest musklene på forsiden av kroppen og de musklene som roterer armene innover. Blir vi stresset, løfter vi gjerne skuldrene. Dermed kommer supraspinatussenen, som er en av senene i rotatorcuffen, i klem under kragebeinet. Ved padling forsterker vi ytterligere belastningen på supraspinatussenen hver gang vi løfter padleåren.

 

 

Rotatorcuff-øvelse 2: Ligg på gulvet, ikke på en treningsbenk. Du trenger støtte for armene. Legg overarmene i 90 graders vinkel ut fra kroppen og bøy 90 grader i albuene. Senk vektene langsomt i hoderetning ned til gulvet og løft dem igjen til utgangspunktet. Gjør øvelsen tolv ganger, tre sett.

 

Boksen

Men her er padleteknikken viktig. Sitter du krumbøyd i ryggen, blir det trangere for supraspinatussenen. Det samme gjelder hvis du padler med skuldrene hevet. Det er også viktig å rotere godt i overkroppen for hvert padletak så du ikke må rotere så mye i skuldrene. Et bredt åregrep gir også mindre belastning på rotatorcuffen.  En åre med bøyd skaft eller en grønlandsåre avlaster håndledd, albuer og skuldre.

 

I tillegg er det viktig å «være i boksen» uansett hvilke padletak du utfører, det vi si å aldri løfte albuene over skulderhøyde, aldri trekke armene bakenfor skuldernivå og unngå belastninger på strak arm. Skal du bakover eller langt ut til siden med padleåra, må du rotere i overkroppen eller lene overkroppen utover. Å «være i boksen» er ekstra viktig for elvepadlere og dem som driver rockhopping og bølgelek og som risikerer å slå skulderen ut av ledd ved kraftig belastning.

 

 

Roing med smalt grep: Fest treningsstrikken i brystkassehøyde. Stå med bena litt fra hverandre, rett deg opp i ryggen og senk skuldrene. Trekk strikken mot brystkassen mens du hele tiden holder hendene ved siden av hverandre. Armene skal være i horisontalplanet gjennom hele øvelsen. Strekk ut armene igjen og gjenta tolv ganger, tre sett.

 

Nattlige smerter

Skulderplager starter som oftest med at supraspinatussenen får det for trangt under kragebeinet. Dette gir smerter på utsiden av skulderen som kan stråle nedover yttersiden av overarmen. Smertene gjør det vanskelig å løfte armen ut til siden eller arbeide med armene over hodet. I hvile kjenner du ingen smerter.

 

Disse smertene gir seg som regel hvis du tar en kort pause fra padlingen. Men de er et viktig signal om at du bør vurdere padleteknikken din. Du bør også starte trening for å styrke rotatorcuffen så fort smertene gir seg.

 

Hvis du ikke tar de første symptomene på alvor, kan du få mer kroniske skuldersmerter. Da har du ikke lenger bare smerter når du løfter armene, men smertene fortsetter når du slapper av. Nattlige smerter og smerter når du ligger på skulderen er også vanlig.

 

Da er det viktig å oppsøke fysioterapeut og få et tilpasset treningsprogram. Betennelsesdempende medisiner som Ibux eller Volaren/Voltarol gir smertelindring.    Cortisoninjeksjoner kan være aktuelt hvis du har betennelse i slimposene rundt skulderleddet eller begynnende slitasjegikt i leddet mellom kragebeinet og skulderbladet, noe som ikke er uvanlig helt ned i 30-40-års alderen.  Trykkbølgebehandling har ingen dokumentert effekt på belastningsskader i skulderen.

 

Seneskader

Utvikler smertene seg ytterligere, risikerer du å få kroniske skulderplager og seneskader. Da har du ikke lenger bare smerter ved aktivitet. Skulderen verker hele tiden, og det blir vanskeligere å bevege armen.  

 

Men selv ved så uttalte skader, trenger du ikke gi opp turpadlingen. Men det tar tid, som regel mange måneder før du merker bedring, og det er nødvendig å analysere padleteknikken din i detalj før du begynner å padle igjen. Opptrening under veiledning fra fysioterapeut er helt nødvendig, og du må fortsette med regelmessig skuldertreningen også når smertene har gitt seg. Ved svært langvarige smerter der treningen ikke har ført fram, kan det være aktuelt med operasjon.

 

ØVRE DEL AV RYGG: Det er mange måter å trene musklene mellom skulderbladene på. Her kan du bruke tyngre vekter eller en treningsstrikk som gir motstand.

 

Forebygge

Øvelsene vi presenterer i denne artikkelen, er beregnet for å forebygge skuldersmerter og skader. Har du allerede skuldersmerter, er det viktig å oppsøke lege for å få en riktig diagnose. Deretter bør du bli henvist til fysioterapeut, som kan tilpasse et treningsprogram til deg.

 

Har du skuldersmerter, er det også viktig å avlaste skuldrene mest mulig i hverdagen. Senk skuldrene og rett deg opp i ryggen, særlig når du sitter på kontoret. Unngå aktiviteter der du må ha armene over hodet. Vær forsiktig med kast, særlig hvis du ikke har varmet opp. Et spontant snøballkast kan gi seneskader dersom du allerede har slitasjeforandringer i skuldrene.

 

Skuldertrening

Musklene i rotatorcuffen er små og mye svakere enn de andre musklene rundt skuldrene. De fleste har også kraftigere muskler på forsiden av kroppen enn på baksiden, så skuldrene blir trukket framover.

Målet med treningen er å motvirke denne ubalansen ved å styrke rotatorcuffen og musklene i den øverste delen av ryggen. Med en sterkere rotatorcuff, tåler skuldrene større belastninger.

Får du smerter i skuldrene under eller etter trening, bør du avslutte og ta kontakt med fysioterapeut.

 

ROTATOR CUFF-ØVELSER

Bruk lette vekter når du trener rotatorcuffen. Kvinner kan gjerne begynne med 2-3 kg, menn noe tyngre. Etter hvert kan du øke tyngden på vektene.

Trener du en gang i uka, er det bedre enn ingen. Men det beste er å gjennomføre øvelsene tre ganger ukentlig.

 

Siste artikkel i serien om belastningssmerter

 

Dette er tredje og siste artikkel i serien om belastningssmerter hos padlere. I Padling nr.3 kunne du lese om albusmerter, i nr.4 om setesmerter. Sissel Lahna er fastlege i Oslo og spesialist i allmennmedisin.