Den store packraft-guiden!

Navnet packraft er satt sammen av to ord: pack og raft, og kan enklest forklares som en liten pakkbar flåte. Sammenpakket er de på størrelse med et lite fjelltelt i tillegg til at de fleste modellene er svært lette. En typisk allround enmanns-packraft veier rundt 3 kilo komplett med pakkpose. Packrafts er både sjøsterke og robuste, og man håndterer lett grove bølger på innsjøer og store elvestryk. Skulle uhellet først være ute så er de enkle å reparere ute på tur. Her får du et innblikk i en farkost som åpner en helt ny verden av turmuligheter!

Nå har Norges Padleforbund egen Våttkortstige for packraft. Her ser dere artikkelforfatter Harald Rishovd til venstre i bildet, sammen med Fredrik Feyling. Sammen var de to de første til å holde Grunnkurs Packraft her i landet! Foto: Bjørn Tore Moen.

Historikk
Det har blitt eksperimentert med lette, oppblåsbare flåter helt siden andre verdenskrig, der de ble brukt til landsetting av agenter fra ubåter. Ivrige villmarkinger har også lagt ut på til dels hasardiøse turer med oppblåsbare «lekebåter» og gummijoller. Allikevel regner man på mange måter at «packraft-eventyret» startet i Alaska. Villmarkingen Thor Tingey hadde nettopp kommer hjem fra en 100 mil lang ekspedisjon i fjellkjeden Brooks Range, og hadde mange ideer om hvordan de oppblåsbare båtene de hadde brukt kunne forbedres. Moren hans, Sheri Tingey, var en dame med sans for å løse problemer og som hadde årevis med produksjon av alpinbekledning bak seg. Resultatet ble en lett, hendig og oppblåsbar enmannsbåt av vanntett nylonmateriale. Dette ledet igjen til at varemerket Alpacka Rafts ble født i år 2000. Dette ses på som starten på packraft-alderen. I dag er det mange fabrikanter av packrafts.

 

Sekken er festet fremme på packraften under hele turen, så om du må bære et stykke så er det bare å tre armene inn i skulderreimene og feste hoftereimen! Foto: Bjørn Tore Moen.

 

Ekspedisjonsfarkost
Her hjemme var det først eventyreren Lars Monsen som gjorde friluftsentusiaster oppmerksomme på båttypen gjennom sine TV-serier. Børge Ousland tok dette et langt steg videre da han og makkeren Mike Horn hadde med seg packrafts på en fire måneder og 500 kilometer lang kryssing av Nordpolen, fra Alaska til Svalbard i 2019. Ousland har i etterkant uttalt at de oppblåsbare båtene gjorde jobben sin med glans, og fikk dem mange ganger trygt over råker og åpne partier.

Profesjonelle brukere
Packrafts brukes også av stadig flere profesjonelle, for eksempel spesialsoldater i Forsvaret og redningsmannskaper i veiløst, uframkommelig terreng. Båtenes ekstremt lave vekt, ned i 1 kilo pluss padleåre, gir en mobilitet som aldri tidligere var mulig. Statens Naturoppsyn har også tatt i bruk packrafts som et redskap i jobben med elveoppsyn.

Egen gren i Norges Padleforbund i 2021
Sommeren 2017 ble de første kursene for packraft lansert og stedet var Sagafossen i Bøelva i Telemark. Nå arrangeres kurs fra Sagafossen i sør til Engerdalselva i øst og Finnmarksvidda i nord. Solid jobbing med kursinnholdet og den store responsen blant ivrige padlere førte til at packraft ble egen gren med Våttkort-kurs hos Norges Padleforbund høsten 2021!

Mange bruksområder
Packraftene har mange bruksområder. Det finnes allroundmodeller som fungerer like bra med hund, ryggsekk og fiskestang, til lange fot- og padleturer på Hardangervidda, og til frisk elvepadling i morsomme stryk. Videre finnes det packrafts som er store nok til å romme to voksne mennesker med tung bagasje, eller en jeger med flere hunder. Ønsker man en packraft som er lett fordi man skal gå langt og allerede har tung oppakning, så finnes det superlette packrafts, helt ned i 1 kilo. For bruk under krevende forhold som for eksempel i heftige elvestryk, finnes det spesialiserte packrafts. Disse har spruttrekk, oppblåsbart sparkebrett og en fasong som gir en ekstra fast og vridningsstabil farkost.

Så mye lykke er det når man har hatt grunnkurset i packraft! Foto: George Travis.

 

Bikerafting
Frister det å kombinere sykkel og packraft? Last opp sykkelen med bagasje, packraft og åre, og sykle til toppen av et vassdrag. Der tar du av hjulene, pakker sykkelen sammen med resten av bagasjen og fester den i fronten av packraften, og padler tilbake til startstedet eller videre innover i villmarka. Det finnes egne modeller som egner seg spesielt godt til bikerafting, men en packraft med solid duk og litt godt med luft i tuppen for å tåle vekten av sekk og sykkel fungerer også bra.

Sikkerhet
Det beste sikkerhetstipset er å gå på kurs! Deltar du på Norges padleforbunds Grunnkurs Packraft, så får du en grundig innføring i sikkerhet med alt fra egenredninger og kameratredninger til å lese elvestryk og en innføring i bruk av kasteline. Bruk alltid vest, kle deg etter aktivitet og vanntemperatur, og hust at du ALLTID skal bruke hjelm under padling i rennende vann! I tillegg sitter det aller viktigste sikkerhetsutstyret mellom ørene dine! En god regel er å alltid anta at det blir en svømmetur. Da er du riktig kledd om så skulle skje. Ta alltid med lappesaker i tilfelle det blir hull. Du fikser hull der og da.


Finn packraften for deg!
Det finnes et stort utvalg av packrafts på det norske markedet. Prisene varierer fra rundt 5000 kroner til over 20 000 kroner. Ofte kommer åre, vest, elektrisk pumpe og ekstrautstyr i tillegg. Gjør en grundig vurdering av behovene dine, og velg den som dekker dem best.

 

VI GUIDER DEG HER GJENNOM PACKRAFT-JUNGELEN!
HER ER DIN 10 PUNKTS GUIDE!

 

  1. Hvilken størrelse trenger du?

Packrafter kommer i ulike størrelser, og hvilken du velger avhenger av en rekke faktorer. Kroppsvekt og kropplengde er viktig, om du skal på turer der du har mye bagasje med eller om du kun skal på korte turer der en tørrpose er nok, de forholdene du skal bruke packraften, og om dere skal være 2 personer i samme packraft, eller om du skal ha hund med som krever plass. Generelt kan man si at de er fra størrelse small til xxl.

  1. Fasongen

De aller enkleste packraftene er helt flate, og fungerer greit på helt stille vann. I bølger, og spesielt i elvestryk, er det viktig at baugen er oppsvinget for å ta bølgene bedre. I tillegg bør du sitte et stykke inn på packraften slik at den har en tydelig akterstevn. Sitter man helt bak i båten, kan det skje uventede bevegelser på vei nedover en elv, og du kan ende med å flippe baklengs.

  1. Materialet

Packrafts kommer i ulike materialer. Det påvirker både vekt, slitestyrke og pris. Mange lages i nylonmateriale, andre i PVC. Tettheten på nylonmembranen måles i enheten Denier (D). Dess høyere D, dess tettere veves nylontrådene, og dess tyngre blir materialet, og dermed packraften. I packrafter brukes både 420 D og 840 D nylon. Noen packrafter har i tillegg forsterket bunn for å tåle ekstra røff bruk. De fleste packrafter har et belegg av uretan utenpå nylonmembranen. Dette gir økt slitestyrke.
Det kan være vanskelig å benytte materialspesifikasjoner som et mål på hvilken packraft som er mest robust. Mens de rimeligste packraftene ofte er laget av standardiserte materialer og belegg, vil premiumutgaver gjerne ha egne TPU-belegg for å øke slitestyrke.

  1. Hvor tykke skal tubene være?

Tubene er den luftfylte rammen rundt packraften, det som gjør at den flyter. Hvilken tykkelse disse skal ha avhenger av bruken, hvor mye du skal ha med deg og hvilke egenskaper du ønsker. En packraft med relativt store tuber er mindre påvirket av bølger og strøm fra siden, men padleren blir også sittende høyere i vannet, noe som gjør den tyngre å rulle.

  1. Skal du ha med hund eller mye bagasje?

Her spiller selvsagt størrelsen på hunden(e) inn, men har du en stor jakthund, så kan du med fordel gå opp en størrelse i packraft, eller velge en noe lengre modell enn angitt i punkt 1 over.

  1. Lagring inne i tubene!

Dersom du vil på langtur, er flere av modellene utstyrt med glidelås slik at du har mulighet for å pakke utstyr inne i tubene. Dette bør være utstyr du ikke trenger før til kvelden igjen, slik som telt, sovepose, liggeunderlag og klær. Lasting inne i tubene gir økt stabilitet som følge av lavere tyngdepunkt og beskytter ditt utstyr mot fuktighet og vind.

  1. Spruttrekk eller selvlenser?

Padlere i varmere strøk foretrekker ofte en selvlenser, omtalt som «self bailer». De er konstruert slik at vann som kommer inn i båten på grunn av bølger eller nedbør, renner ut når man padler. Ved padling i kaldere vann og vær, kan det være smart med spruttrekk. Noen båter har fast spruttrekk, andre av avtakbart spruttrekk som er festet i sargen rundt sittebrønnen. Sjekk om spruttrekk følger med packraften eller om du må kjøpe det som ekstrautstyr.

  1. Lårstropper, sparkebrett, ryggstøtte og kjøl

Har du en god allround-packraft som du gjerne vil ta med ut i elva, er det en stor fordel å montere lårstropper. Disse kan du kjøpe løst og ettermontere. I de fleste elve-packrafter er slike lårstropper standard. Et oppblåsbart «sparkebrett» bidrar til at det er mulig å bruke mer effektive padleteknikker, det samme gjelder en oppblåsbar ryggstøtte. En del packrafter kommer med kjøl som du kan ta av og sette på. Dette gjøre farkosten mer retningsstabil.

  1. Padleåre, vest, hjelm og bekledning

Ved siden av selve packraften, trenger du en åre. Skal utstyret bæres, så er det smart med en delbar åre. Både 2-delt og 4-delt finnes på markedet. Riktig årelengde varierer også med forholdene: en som bruker packraft på elv foretrekker gjerne en elvepadleåre på rundt 200 centimeter, mens en turpadler i en allround-packraft ofte vil ha en åre på rundt 220 centimeter. Videre må du ha en god padlevest samt bekledning som egner seg for våte aktiviteter. Skal du padle elv kler du deg som en elvepadler med våt- eller tørrdrakt samt hjelm. Skal du på tur som inneholder mer enn bare padling, så er turbekledning i form av skallbekledning og ullundertøy godt egnet. Annet praktisk utstyr er vanntette pakkposer.

  1. Pumpe opp packraften

Packraften må jo pumpes opp, og her finnes det flere måter. Har du lite plass eller vekt å gå på, så er den letteste varianten å bruke packraftens oppbevaringssekk. Foretrekker du en batteridrevet pumpe, så finnes alt fra super-kompakte spesielle packraftpumper til rimelige elektriske pumper som lades via USB. Prøv pumpene før du drar hjemmefra slik at du vet hvor mange ganger du kan pumpe opp packraften under turen før pumpen er utladet.

Lykke til både med å kjøpe packraften, og ikke minst til å padle den i alt fra kvite elver til stille fjellvann langt fra allfarvei 🙂

Å ta med packraft på tur kan være noe av det fredeligste du har gjort på lenge! Foto: Bjørn Tore Moen.

Den store surfski guiden!

Surfskien begynte sin historie med livreddere i Australia. Surfskiene ble raskt tatt i bruk i stedet for større båter fordi de var raskere og enklere å manøvrere både i og innenfor brottsonen. Denne kajakktypen har også den enorme fordelen at den er trygg og sjødyktig også når sittebrønnen blir fylt av vann. I forhold til en tradisjonell kajakk er den enklere å komme seg oppi etter en velt og det er også lett å komme seg raskt ut av den. Dette gjør den til et godt tilpasset redskap for livredning der ting må gå fort.

Sikkerhet
Surfskipadlere oppgir gjerne sikkerhet som en viktig grunn for valg av kajakk, men også følelsen av sikkerhet er et svar som går igjen. Selv om du sitter mer utsatt til for elementene, er surfskien enkel å entre om du velter og faller i vannet. Det er heller ikke nødvendig med tømming – vannet renner ut av lensehullet i bunn når du padler. Padlere i klassiske havkajakker kan føle seg innestengt i en kajakk og kjenner på følelsen at man «sitter fast» under spruttrekket, men denne følelsen er helt borte i en surfski. I tillegg er kontakten med sjøen og naturen enda større i en surfski enn i en havkajakk.

For havkajakkpadlere er farten man oppnår i surfski en pur nytelse! Foto: Laila Reigstad

Enklere enn havkajakk?
Enkelhet er også noe som går igjen, surfskien er en enkel farkost. Selv om det er noe mekanikk i pedaler og rorsystemet, oppleves surfskien ofte av brukerne som enklere enn en havkajakk. Dette er kanskje fordi surfski som oftest ikke har noe lasteluke, og du derfor blir tvunget til å tenke enkelt i bruken. Det er gjerne strikk på bakdekket og litt plass foran føttene til en vanntett sekk, men drikkeflaske og en sportsbar er som regel det man har med på padleturen. Det finnes også modeller med lasteluker, men da mister du noe av surfskiens enkelhet og vektfordel.

 

10-15 kilo
En ting jeg setter veldig stor pris på er at surfskiene er lette. En surfski i kompositt, det vil si glassfiber, kevlar eller karbon, veier ofte mellom 10 og 15 kilo. De tyngste er billigst og mest solide, de letteste er dyrere og bør behandles mer forsiktig. Om du er vant med en havkajakk på nesten 30 kilo, blir det en helt ny verden å bære en 12 kilos surfski med håndtak på midten. Det finnes også surfski i plast. Disse veier gjerne rundt 20 kilo. Det er mindre enn en plastkajakk og de vil ha alle fordelene til en lettere surfski, bortsett fra vekten. Disse er også betraktelig mer solide.

I motsetning til havkajakk, så sitter man åpnet til i en surfski. Foto: Hallvard Torp.

Ulemper med surfski kontra havkajakk?
Joda, et par «ulemper» er det, men de overkommer du. Først ut er at du sitter mer utsatt til for vannsprut og vind i surfski versus havkajakk. Dette er ofte et mye mindre problem enn man skulle tro. Jeg og mange andre padler surfski hele året og jeg er fristet til å si at det er mer behagelig med vinterpadling i surfski kontra havkajakk. Det er lettere å få brukt beina og dermed får man bedre blodgjennomstrømming og fryser mindre. Bekledningen er stort sett den samme, med små enkle tilpasninger. Norge har et barskt klima, men nordmenn har også god økonomi, og en tørrdrakt eliminerer de fleste gode argumenter mot surfskipadling hele året.

En annen «ulempe» er roret, som er montert under kajakken. Dette kan ikke flippes opp som på mange havkajakker fordi det er montert under kajakken. Dette kan være et problem ved utsetting og padling i grunne områder. En løsning er å bytte til et mindre dyptstikkende ror eller ved å kjøpe en surfski med sleperor, som feller seg opp ved bunnkontakt. Vi tar med en tredje «ulempe», nemlig det at en lett surfski på 12-15 kilo er mindre solid enn en typisk havkajakk på opp mot 30 kilo.

 

Tre hovedtyper surfski

-Korte og stabile surfski

De korteste og mest stabile modellene er glimrende alternativer til havkajakker eller turracere for folk som vil ha en kajakk på hytten eller til trening og kortere dagsturer. De er lettere enn en havkajakk og dermed mye enklere å bære og frakte. Mange modeller har bærehåndtak på midten slik at den enkelt kan bæres alene. Typiske mål er lengde på 5-5,5 meter og bredde på 52-58 centimeter.

-Lange, smale og middels raske surfski

De middels raske surfskiene tiltaler nok padlere som har padlet litt. Her snakker vi om å utfordre balansen og få betalt med god fart, og ikke minst gode surfer på havdønninger eller vindbølger innaskjærs. De ligger i vektområdet 12-16 kilo og typiske mål er lengde på 5,5-6 meter og bredde på 47-52 centimeter.

-Raske elite-surfski

Om du vurderer en slik er det nok ikke mye nytt å hente for deg i denne artikkelen. De er gjerne over 6 meter lange og 42-44 centimeter brede og med relativt rund bunn. De er allikevel betraktelig mer stabile og sjødyktige enn en racerkajakk. Vekten ligger ofte på 10-13 kilo, der typiske mål er lengde på 6-6,5 meter og bredde på 42-45 centimeter.

Det finnes tre hovedtyper surfski, finn ut hvilken type som passer deg best! Foto: Hallvard Torp

Her er din 10-PUNKTS GUIDE til surfski-jungelen!

1 Sittebrønn
Det er forskjeller i støping av sittebrønnen som kan gi store forskjeller i komfort. Alle kropper er ulike og selv om endel kan justeres med skumbiter og teip, er det en fordel å kjøpe en surfski som passer så godt som mulig uten justeringer. Er du lang er også lengden på sittebrønnen viktig. Et godt gammelt råd: den beste kajakken er den du sitter best i.

2 Stabilitet før fart
Jo smalere og mer ustabil en surfski er, jo høyere er fartspotensialet. Men du får ikke høy fart av å være ustabil. Det er viktig å velge en ski man mestrer i de forholdene man skal padle.

3 Åreisett
Et smalt og godt åreisett er viktig for et godt framdriftstak og god teknikk. Her er det store forskjeller hvor bra designerne har løst dette.

4 Håndtak i endene og i sidene
Om du skal bære og løfte mye er det en fordel med gode håndtak. Ligger den i naustet rett ved vannet er det mindre viktig.

5 Flaskeholder
En nyttig detalj er flaskeholder, men overraskende få surfski har dette.

6 Lensetype
Det enkleste lensesystemet er et hull i bunn, men det finnes også enveisventil og ventiler som kan åpnes og lukkes med foten.

7 Bekledning og vest
Du klarer deg med vanlige padleklær, men det er deilig med litt lettere bekledning for økt bevegelighet og rotasjon. En myk enkel vest øker også bevegeligheten. Ofte er surfskivestene fluoriserende oransje, for økt synlighet.

8 Åre og leash
Surfski padles vanligvis med en relativt liten vingåre. I tillegg bør man ha en leash, altså en sikkerhetsline mellom kropp og surfski slik at den ikke blåser bort fra deg ved velt. Det kan nemlig lett skje fordi den veier så lite.

9 Materiale, vekt, pris
Lette surfski er en fryd å padle, men jo lettere, jo dyrere. En superlett surfski kan koste deg opp mot 45 000 kroner.

10 Forhandler
Seriøse forhandlere lar deg prøvepadle før kjøp, og gir deg gode råd i valg av surfski. Jeg har også opplevd å få bytte surfski som har vist seg å ikke passe meg. Surfski må som regel hentes i butikken da forhandler ofte ikke ønsker sende dem pga mulighet for transportskader.

 

Lære mer om surfski?
Det finnes både grunnkurs og teknikkurs i surfski innenfor Norges Padleforbund. Sjekk terminlisten og informasjon om Teknisk komite Surfski HER.
Det finnes onlinekurs der noen av verdens beste i surfski, brødrene Dawid og Jasper Mocke, har laget onlinekurs både for begynnere, og for de som vil lære bølgesurfing. HER kan du sjekke det.

 

PACKRAFT?
Er heller packraft din greie?
Les gjerne vår store Packraftguide HER!