Test: Vennlig grønlandsinspirert allroundkajakk!

Dette er hva produsenten sier (oversatt fra engelsk fra nettsiden deres): «Zegul Greenland GT har samme egenskaper som en klassisk grønlandskajakk, men med litt mer innvendig plass og mer stabilitet. Den er ment for padlere som vil ha en grønlandskajakk, men med stabilitet, plass og komfort for lengre turer. Den er bredere og har mer stabilitet og dessuten en større sittebrønn som gir lettere entring og exit. GT, som den originale Zegul Greenland har lavt volum og er ekstremt responsiv. Kajakken har knekkspant og god spring for å gjøre den manøvrerbar. Lavt bakdekk og ganske lavt fordekk gjør den lett å rulle med både for- og bakoverlente ruller.»

Zegul Greenland GT er ikke blant de med mest spring i kjøllinjen, men kort vannlinje og likevel bra spring, gir en svingvillig kajakk.
Zegul Greenland GT er ikke blant de med mest spring i kjøllinjen, men kort vannlinje og likevel bra spring, gir en svingvillig kajakk.

Begrepet grønlandskajakk

Grønlandskajakker, grønlandsårer og grønlandsrulling er en egen subkultur i padlemiljøet i Norge. Jeg innrømmer gladelig at jeg er en del av dette, og mener det er viktig å ta vare på røttene til kajakkpadlingen, og at vi kan lære veldig mye ved å se til den gamle kulturen på Grønland. «Tahe Greenland» var den første glassfiberkajakken som ble virkelig populær – ikke minst fordi den er så lett å rulle. Den har veldig lavt volum, slik at en stor nordmann knapt kan bruke den som annet enn en ren rullekajakk, og det var kanskje også meningen. Denne kajakkmodellen har nok med sin popularitet formet bildet vårt av hvordan en grønlandskajakk ser ut.

Grønlenderne lagde imidlertid veldig mange forskjellige kajakker. Det er nesten slik at den eneste fellesnevneren er at de er bygget i ramme og duk og har knekkspant. Det finnes brede kajakker med mye volum og veldig smale kajakker med veldig lavt volum, høye stevner og lave stevner. Fordelen med byggemetoden til grønlenderne er at hver kajakk kan tilpasses kroppen og bruken til hver enkelt padler. Kajakken var et jaktinstrument, og det hadde selvfølgelig mye å si for utformingen. Om man leser boken «Kayaks of Greenland» av Harvey Golden, ser man den utrolige variasjonen det er i kajakkene fra Grønland. Det blir dermed nesten absurd å si at grønlandskajakker er slik eller slik. De er minst like varierte som moderne kajakker.

Her ser vi hvordan denne kajakken har forbedret åreisett ved å dra strikkene inn mot midten foran sittebrønnen.
Her ser vi hvordan denne kajakken har forbedret åreisett ved å dra strikkene inn mot midten foran sittebrønnen.

Fint vær i testperioden

Denne kajakken har jeg testet noen uker i august. Det er ikke den måneden med mest vær, så jeg har ikke fått testet den i ordentlig ruskevær. Jeg har tatt den ut i vind opptil 10 m/s og bølger opptil en halvmeter. Mer var ikke å finne, så den kan jo ha både gode og dårlige egenskaper utenfor dette området.

Tahe Outdoors

Zegul er et av fem selskap som tilhører Tahe Outdoors. De startet som Tahe Kayaks i 1989 i Estland og har siden utvidet med flere selskaper og fabrikker. Tahe marine, Zegul, Robson, Artistic og Egalis er alle eid av Tahe Outdoors. Kajakkene produseres i Estland. Johan Wirsen fra Åland er hjernen bak grønlandskajakkene til Tahe. Den første grønlandskajakken Tahe Greenland ble en suksess i rullemiljøet, men var veldig trang og hadde nærmest rund sittebrønnsåpning. Johan utviklet så en utgave med større volum og større sittebrønnsåpning, Tahe Greenlang GT. Denne er nå blitt til Zegul Greenland GT med noen forandringer i detaljer, materialer og støpemetode, men samme skrog. Det kan også nevnes at Johan Wirsen har startet sitt eget produksjonsselskap, Rebel Kayaks som selger begge disse modellene under andre navn.

Dette er en enkel kajakk å mestre for nybegynnere da den er enkel å manøvrere (den ble prøvd i en liten, grunn, lukket lagune med 20 graders vann, derfor ingen vest).
Dette er en enkel kajakk å mestre for nybegynnere da den er enkel å manøvrere (den ble prøvd i en liten, grunn, lukket lagune med 20 graders vann, derfor ingen vest).

Lang og slank kajakk

Dette er en lang og lav kajakk med sine 545 cm. Den har typiske østgrønlandske trekk med lave stevner med veldig store overheng. Den er derimot ikke så smal med sine 54 cm, selv om det kan føles smalt i sammenligning med en moderne glassfiberkajakk for europeiske kropper. Stevnene er spisse fra alle vinkler, og sett ovenfra er kajakken bredest på midten og buer svakt konvekst ut mot endene. Den har liner rundt hele dekket og greit med strikk på for- og bakdekk. Som en fin detalj er det kuler på en strikk foran og bak slik at det blir lettere å tre en åre under strikken mens du sitter i setet. Strikk og liner er trukket litt inn mot midten foran sittebrønnsåpningen, noe som sammen med en skrå kant gir meget godt åreisett for denne typen kajakk. Det finnes gode bære- og redningshåndtak foran og bak.

Veldig enkel kajakk å komme seg opp på, da bakdekket er lavt.
Veldig enkel kajakk å komme seg opp på, da bakdekket er lavt.

Gode luker fra Kajaksport

Forluken er rund og av vanlig størrelse mens bakluken er stor og oval. Dette er oppsettet mange foretrekker og gjør kajakken lett å laste, på tross at den ikke er av de mest voluminøse. Dagsluken er fint plassert, men med en uvanlig liten åpning. Dette viste seg å ikke være noe problem, bare litt uvanlig. Sittebrønnsåpningen er stor og vid, og en aning kort både i for- og bakkant. Skottet bak setet er skråstilt slik at det er lett å få den helt tømt ved t-redning eller egenredning. Setet og ryggbånd er solide og enkle. Forstøttene er av plast og enkle å justere mens du sitter i kajakken, men er ikke av de mest solide eller stive. Sittebrønnskanten har to aggressive lårstøtter, som er en av tingene på denne glassfikajakken som gjør at du absolutt må prøvesitte den før kjøp.

Skroget har god spring og klassisk knekkspant. Bakdekket er meget lavt og fordekket er også rimelig lavt. Selv om dette er turutgaven av den originale Tahe Greenland er det ikke en høyvolumutgave. Den kan i beste fall sies å ha middels volum. Senkekjølen er stor, men kan ikke senkes så mye. Den reguleres enkelt med en knott på høyre side ved hoften.

Glassfiberen er ikke helt vanlig. Kajakken er støpt med en blanding av matte med bikubemønster og en bred stripe kevlarforsterkning i bunn. Dekket har også et mønster i relieff av felter som stikker ørlite opp fra underlaget. Dette er med på å gi kajakken et fint og unikt preg

Kajakken har ganske stor sittebrønnsåpning på tross liten plass under lårstøttene. Her ved siden av en NDK Greenlander pro med en riktig nøkkelhullsåpning.
Kajakken har ganske stor sittebrønnsåpning på tross liten plass under lårstøttene. Her ved siden av en NDK Greenlander pro med en riktig nøkkelhullsåpning.

Kvalitetsfølelse

Kvaliteten føles helt ok. Dette er en tung kajakk med sine 27 kg, men den føles litt spinkel, og gelcoaten har litt plastfølelse. Dette er litt vanskelig å forklare, men min NDK Greenlander Pro på samme vekt føles mye mer solid. Jeg har ikke utsatt Zegulen for annet enn å trykke litt på dem med hendene, men som sagt, den er helt grei, men den oser ikke kvalitet. Festene til fotstøttene er støpt på plass uten gjennomgående skruer, men alle de små line- og strikkfestene er skrudd på plass med gjennomgående skruer.

Fotstøttene er lette å justere, men ikke så stive som de i metall. Her ser vi også støpen og kevlar- og karbonforsterkningene i kjøllinjen.
Fotstøttene er lette å justere, men ikke så stive som de i metall. Her ser vi også støpen og kevlar- og karbonforsterkningene i kjøllinjen.

En drøm å kante

Primærstabiliteten er lav og sekundærstabiliteten er bunnsolid. Når jeg sitter i kajakken på flatt vann har den samme følelse som mange knekkspantbåter, den vipper litt fra side til side. Dette kan være uvant i begynnelsen, men de fleste kan venne seg til det med øving. Det Zegul har som ikke alle de moderne tolkningene av grønlandskajakker har, er en bunnsolid sekundærstabilitet. Denne slår inn relativt fort om du vipper kajakken litt over på siden og forsterkes jo mer den krenges. Zegul Greenland GT blir dermed en fryd å kante og leke seg med. Den er en av de enkleste kajakkene jeg har prøvd å holde på en ganske aggressiv kant. Den svinger også ekstremt lett når den kantes. Samtidig går den rimelig greit rett fram, og senker du kjølen blir den nesten umulig å svinge. Dekket har noen «utskjæringer» på siden foran sittebrønnen slik at åreisettet blir veldig bra, jeg vil si eksepsjonelt bra for en grønlandskajakk, uten å ødelegge det visuelle inntrykket.

Kajakken er enkel å ha med å gjøre i vind. Den oppfører seg som den skal, går lett opp mot vinden uten bruk av kjølen og lett med vinden når du slår kjølen ned. Senkekjølen virker godt. Senkekjølkontrollen er bra plassert. Det eneste er at den er på høyre side så du må slippe åren med høyre hånd for å bruke den. Den er plassert slik at den er lett å se, og dermed har du hele tiden kontroll på posisjonen til senkekjølen.

Effektiv senkekjøl som er lett å justere.
Effektiv senkekjøl som er lett å justere.

For middels store personer

Sittebrønnen er relativt trang, kanskje på størrelse med en NDK Romany Classic, men lårstøttene er laget slik at du ikke automatisk passer denne selv om du går nedi en Romany. Jeg vil tro 180 cm og 80 kg er i øvre sjikt for denne kajakken, men 70-75 kg og opptil 180 cm vil være det ideelle.

Lårstøttene er plassert langt ut mot siden og har en veldig rund form som griper om lårene. Dette fører til at de passer en mindre gruppe kropper, og om du faller utenfor denne gruppen vil de ikke passe i det hele tatt og gjøre kajakken uaktuell for kjøp. Slik var det med meg. Jeg kan presse lårene under, men det førte til ømme lår dagen etter. Om de passer deg er de nok gode, om ikke; grusomme. Denne kajakken er viktig å prøvepadle før kjøp!

Enkelt og solid er stikkord for sete og ryggstøtte.
Enkelt og solid er stikkord for sete og ryggstøtte.

Vennlig kajakk

Zegul Greenland GT stamper litt i motsjø, men går veldig mykt og fint i sidesjø. Den surfer veldig bra i små bølger opptil en halvmeter, både med og uten senkekjøl. Den er lett å kontrollere og bare en fryd å padle i medsjø. Kajakken er i det hele en vennlig båt, og en veldig snill utgave av en grønlandskajakk. Dermed mister den kanskje også noe av egenskapene mange liker ved disse båtene? Den ser unektelig ut som en turklar grønlandskajakk, men den oppfører seg mer som en mye kortere lekekajakk.

Fart turfart, treningsfart

Zegul Greenland GT er lettdrevet i vanlig turfart mellom 3,5-4,3 knop. Jeg klarer å holde 4,3 knop i mange timer uten å slite meg ut. Om jeg tar i klarer jeg å holde 4,8 knop i en time. Dette er helt greit for en allround havkajakk, men ikke spesielt bra for en kajakk som markedsføres som en turkajakk.

Zegul Greenland GT ligger lavt i vannet med en velvoksen mann ombord.
Zegul Greenland GT ligger lavt i vannet med en velvoksen mann ombord.

Rulle, redning

Zegul Greenland GT er ikke av de mest lettrullede grønlandskajakkene. Den rulles helt middels vil jeg si, og ingenting i nærheten av lillesøsteren Tahe Greenland. Egenredning er derimot veldig lett da bakdekket er lavt, stabiliteten god og sittebrønnsåpningen romslig. Åpningen er derimot ikke så lang, så om jeg på 182 cm sitter i setet er mine bein i nærheten av grensen for hva som vil være lett å få inn uten å skrape opp leggene.

Aggressive lårtstøtter som må prøves før kjøp. De passer ikke alle.
Aggressive lårtstøtter som må prøves før kjøp. De passer ikke alle.

Konklusjon

Zegul Greenland GT er en morsom og leken tolkning av en grønlandskajakk. Den føles veldig trygg i stabiliteten og egenredning går som en lek. Kajakken surfer veldig bra på typiske fjordbølger. Den har ikke spesielt bra fartspotensial, men er ganske lettdrevet i 3,5-4 knop. Jeg vil tro den passer personer opp til ca. 180 og 80 kg, med 70 kg som det ideelle. Zegul Greenland GT markedsføres som en turkajakk. Den kunne kanskje hatt ørlite mer lasteplass og fartspotensiale om det er hovedbruken, men som en allroundkajakk for de som ønsker en vennlig grønlandsinspirert kajakk er den fin.

Klassisk knekkspantform, med ganske bred bunn som gir veldig fin sekundærstabilitet.
Klassisk knekkspantform, med ganske bred bunn som gir veldig fin sekundærstabilitet.

FAKTA

Lengde: 545 cm
Bredde: 54 cm
Sittebrønnsåpning: 82 x 45 cm
Lastekapasitet: 135 kg
Veid av oss: 27 kg
Pris: rundt 24 999,-
Pluss Leken Nøytral i vind Går mykt i sjøen Surfer lett
Minus Lårstøttene Sittebrønnsåpningen Fartspotensialet

Vi tester: OPPBLÅSBART KAJAKKSTATIV TIL BILTAKET!

Oppblåsbart takstativ til kajakk, liksom?
Umiddelbart tenker du kanskje, hva skal man med det når det er så mange metall-kajakkstativer på markedet? De i metall festes enkelt i bilens langsgående takrails, eventuelt med klemme i overgangen mellom bildør og tak. Hvorfor trenger man da et oppblåsbart et?

Ingen takrails på bilen
Dersom du ikke har takrails til å feste kajakkstativer på så er de oppblåsbare laget nettopp for dette!
Personlig har denne utfordringen oppstått når man skal leie bil i utlandet. Man leier kajakker et sted, men ønsker å padle flere steder. De aller fleste bilutleiefirmaer har ikke leiebiler med takrails, og heller ikke hengerfester. Det kan derfor bli et problem dersom du vil reise rundt med kajakker på taket for å oppleve mer. Med oppblåsbare takstativer så kan du ta disse med deg i bagen sammen med padleutstyret og så er du good to go! Eller, er du det? Vi skal teste dette!

Slik ser takstativet ut før det monteres og pumpes opp! Pumpen (blå) følger med. Foto: Laila Reigstad

Artikkelen fortsetter under

______________________________________________________________________
Hvordan transportere kajakk på biltak?
Les vår omfattende gjennomgang av dine muligheter HER!


______________________________________________________________________

Vi tester nå i november!
Det finnes flere typer oppblåsbare takstativer. Vi i redaksjonen i Padling starter denne uken med å teste amerikanske HandiRack, som består av to tykke, doble, og oppblåsbare nylon «pølser» som du monterer på tvers av biltaket. Det skal tåle 80 kilo last, og har en egenvekt på fantastiske 2 kilo!
Som deg, så lurer vi litt på hvordan dette fungerer i vind, i høy hastighet og hvordan biltaket har det!

Det oppblåsbare takstativet skal tåle 80 kilo. Det holder fint til to kajakker, som må plasseres flatt oppå! Foto: Laila Reigstad

Har du oppblåsbart kajakkstativ til biltaket?
Vi tester altså dette takstativet nå i november, og dersom du, eller noen du kjenner, bruker oppblåst kajakkstativ til biltak, så vil vi gjerne komme i kontakt med deg/dem!
Send en melding til laila@padlesiden.no
Gleder meg til å høre dine erfaringer!

Stativet har hemper for å stramme det fast til biltaket. Vi kommer tilbake med montering og bruk av stativet nå i november. Stativet er lånt ut av West System i Oslo. Foto: Laila Reigstad

Test: Er NRS Crux tørrdrakten for deg?

Vi har satt noen kriterier for hvilke tørrdrakter som skulle bli omtalt her i Padling.
Tørrdraktene som omtales skal være tilgjengelige på det norske markedet,
de må fortsatt være i salg, altså ikke en utgående modell,
det skal være mulig å kjøpe dem hos flere forhandlere, både i butikk og på nett,
og det skal være drakter i flere prisklasser.

Vi har demed omtalt 10 ulike drakter. Her kan du lese omtalen av NRS Crux!

Tørrdrakten NRS Crux
Heidi Grimnes fra Tønsberg ville gjerne skrive en ærlig omtale av den tørrdrakten hun bruker mest!
Og hun er det rette til å spørre, for Heidi er en av de som padler veldig mye og i ulike farkoster!
Hun er Veileder hav og Veileder livredning UTE, hun er Aktivitetsleder innen Packraft og Kano, ISKGA Costal Guide, Wilderness First Responder, og Sea Kayak Leader innen British Canoeing.
Heidi bruker denne drakta når hun holder kurs i Livredning, havkajakk, packraft, og elvepadling, og forteller at hun jobber med tørrdrakt på flere dager i uka året gjennom!

Heidi har virkelig brukt tørrdrakten hun omtaler! Foto: Heidi Grimnes/privat.

Først noen fakta om drakten:
Draktmodell: NRS Crux
Når kom drakten på markedet: ukjent
Veiledende pris i Norge: 9500 kr
Dette er en hel drakt, som kommer i herre- og damemodell,
Her omtales damemodellen
-type materiale i drakten: 4-lags Eclipse-materiale, vanntett, pustende med microfiber ytterst
-type mansjett i hals: Latex med neopren utenpå for beskyttelse av mansjetten
-type mansjetter rundt håndledd: Latex med neopren utenpå for beskyttelse av mansjetten-type materiale i sokkene: 125 denier Eclipse (stoffsokker)
-damemodellen har dropseat-herremodellen har tisseluke foran-har glidelås foran på magen. Glidelåsen er beskyttet med egen klaff
-en lomme på brystet rett under skulder-har ikke hette
-vekt 1400 gram

Dette sier Heidi!
En meget god allround drakt. Solide glidelåser fra Tizip som har gode «håndtak» å dra i. Den er enkel å ta på og av siden det er glidelås på magen. Drakta har det du trenger, hverken mer eller mindre. Jeg kjøpte drakta for å bruke den til litt røffere padling, men jeg bruker den like gjerne til tur. Hender at jeg savner hette hvis det blåser, snør eller regner. Liker også at denne damemodellen kommer i litt feminin farge.Jeg har byttet mansjetter både i hals og håndledd en gang. Dette ble satt bort, men forsto at det var enkelt å komme til og en grei mansjett å bytte.Har opplevd lekkasje i føttene etter to år, selv om jeg alltid bruker ett par neoprenesokker utenpå føttene til tørrdrakten før jeg putter de i padlesko, men dette er fikset med Aquasure eller tilsvarende tettemiddel.

Hvem anbefaler Heidi drakten til?
God drakt som varer ved røft bruk. Behagelig å ha på. Ingen ekstra deler som kan henge seg fast under for eksempel elvepadling. Jeg anbefaler drakten til deg som vil ha en god funksjonell og solid drakt uten for mye ekstra.

Gode ting med tørrdrakten
+Doble mansjetter i hals og håndledd
+Slitesterk i stoffet
+Behagelig å ha på

Mindre gode ting med tørrdrakten
-Mangler reflekser
-Skulle gjerne hatt mer forsterkninger på knær, sete og føtter
-Føttene har begynt å lekke i sømmene på føttene etter 2 års relativ hard bruk

Vi har omtale av 9 tørrdrakter til!
Klikk deg inn HER og les omtalene skrevet av
Kristoffer Vandbakk, Heidi Grimnes, William McCluskey, Fredrik Feyling, Hallvard Torp, Christian Harstad, Daniel Salbu, Einar Knutsen og Laila Reigstad. Vi er kjempeglade for å ha disse erfarne padlerne med på laget slik at nettopp du får kjøpshjelp i tørrdraktjungelen!,
På bildet over ser du hvilke drakter ekspertene har omtalt; Kokatat, NRS, LevelSix, Typhoon, YAK, Palm, Immersion Research og Ursuit!

Vi har også testet satellittkommunikasjon!
Les HER om Garmin InReach Mini, som har utviklet turene våre!

TEST: Trådløst solcellepanel som tåler saltvann!

Og nå er det her, et solcellepaneloppsett laget for kajakkpadlere og friluftsfolk. Oppsettet er trådløst, og det tåler saltvann. Attpåtil er det tenkt ut og satt sammen i Bergen. Og de aller fleste komponentprodusentene er norske! Vi i magasinet Padling har hatt oppsettet med oss på 6-7 padleturer de siste månedene. Her kan du lese våre erfaringer med oppsettet.

Helt forseglet
Oppsettet heter Hyre og består av en rekke komponenter. Selve solcellepanelet utgjør tre flater, hver enkelt er på størrelse med et A5-ark. De tre platene kan foldes sammen. I hvert av de fire hjørnene er det hull slik at du kan feste panelet sikkert på kajakkdekket eller sekken. Solcellepanelet veier 427 gram. Siden systemet er trådløst så finner du ingen usb-uttak noe sted. Måten du utnytter panelet på er at det i enden av de tre panelene er en ladeplate med magnetfeste og ekstra festestropp. Der kan du lade alle enheter som kan lades trådløst (Qi-kompatible). Det betyr at du kan legge din mobil eller den tilhørende powerbanken, direkte på ladeplaten og lade mens du er på tur.

 

Hyre-oppsettets viktigste komponenter: solcellepanelet, powerbanken, festestroppen, lampe-adapteren og ladekabelen med USB-C i begge ender. Foto: Laila Johanne Reigstad.

14 400 mAh powerbank
Til oppsettet hører det til en powerbank med kapasitet på 14 400 mAh. Den er helt forseglet og har ingen uttak for ledninger. Ved å legge powerbanken på ladeplaten så vil den gradvis lades opp. Powerbanken har fire grønne dioder som hjelper deg å se hvor mye powerbanken er ladet. I tillegg har den en diode som indikerer status på batteri.

Ladning fra powerbanken
Når powerbanken er ladet så kan du legge din mobil rett oppå banken og lade trådløst. Dersom du ikke har en mobil med trådløs ladning, eller vil lade for eksempel batterier til kamera eller hodelykt så kommer det i settet med en liten 51-grams teltlampe med 100 lumen lysstyrke, som fungerer som en adapter mellom powerbanken og det du vil lade. Man legger teltlampen rett i ladefestet på powerbanken. På teltlampen er det to USB-C-uttak. Den medfølgende kabelen gir effektiv ladning fra powerbanken via teltlampen til det du vil lade. Vår erfaring er at de ulike komponentene i oppsettet virker veldig bra sammen.

Solcellepanelet festes enkelt på kajakkdekket, og powerbanken lades mens du padler, men i dette været ladet den ikke i det hele tatt. Foto: Laila Johanne Reigstad.

Vårt hovedfokus
Det vi var aller mest spent på, og som har vært hovedfokus i vår utprøving, var hvor effektivt solcellene ladet opp powerbanken. Vi var mer interessert om vi kunne stole på at vi fikk ladet opp powerbanken på daglig basis, heller enn hvor mange ganger vi fikk lade telefonen dersom et bestemt antall dioder lyste.

Virkningsgrad på solcellepanelet
Solcellene er av det amerikanske merket Sunpower, og ble valgt ut av grunder Anders Even Kvåle, fordi det er en av de beste solcellene på markedet når det kommer til ladning i skyet vær. De har høy virkningsgrad, noe som vil si at de tar opp mest mulig energi per areal. Mens disse har en virkningsgrad på 22 prosent, så har andre billigere solcellepaneler en virkningsgrad på 16-18 prosent.

Når lades det mest effektivt?
Hvor effektivt et solcellepanel lader avhenger av en rekke faktorer: virkningsgraden på solcellene, vinkelen sollyset treffer solcellene med, skydekke og tidspunkt på året. Temperatur virker også inn, solcellen lader bedre i kaldt vær enn varmt vær     . Med tanke på vinkel, så er den mest effektive ladningen når sollyset skinner vinkelrett på panelet. Med den lave solen vi har her i landet i mange av årets måneder så er det viktig for ladeeffekten at man vinkler solcellene slik at solen treffer vinkelrett. Så er det styrken på solen. Det aller beste er strålende sommersol fra skyfri himmel. Bare et tynt skylag vil kunne redusere effekten betraktlig. Og om det er overskyet med mørke skyer, som på bildet over, så skjer det minimalt/ikke ladning.

Klarer vi å høste nok energi fra solen til å lade mobil, hodelykt, pumpe, Garmin InReach og GoProbatterier på tur? Foto: Laila Johanne Reigstad.

Første test på kajakktur
Med alt dette i bakhodet så pakket vi fornøyd ut oppsettet og monterte solcellepanelet på bakdekket av kajakken. Vi festet panelet med små karabiner og powerbanken ble lagt på ladeplaten og festet med den tilhørende stroppen. Det er ikke mulig å legge powerbanken feil fordi det er et magnetisk og formskåret feste på ladeplaten som passer perfekt til festet på powerbanken. På vår første tur var det et tynt skydekke med solgløtt innimellom, egentlig en helt typisk dag på Vestlandet. Etter 5 timers kajakktur med panelet på bakdekket ble vi litt skuffet da det bare lyste 1 av 4 dioder. Da måtte vi begynne å tenke!

Dråper på solcellepanelet
Og det er jo litt av hvert å ta tak i bare man tenker seg om. For det første så lå panelet på bakdekket av kajakken, og når vi ser på bilder fra turen så padler vi med ansiktet rett mot solen mye av tiden. Da ligger solcellepanelet i skyggen av den som padler! Produsenten oppgir at dersom 20 prosent av panelet ligger i skygge, så kan ladeeffekten falle til kun 10 prosent. En annen sak vi la merke til var at det fra padlingen drypper vanndråper fra årebladet ned på panelene. Vi hadde vind på padleturen, så saltvannsdråpene var i tillegg begynt å tørke inn slik at saltringer lå igjen. Dette kjenner vi til fra før av, dette at dersom det for eksempel ligger snø på litt av et solcelletak så går ladeeffekten ned på hele taket.

Tørke av saltvann
Denne gangen var det ut på padletur og prøve ut noe nytt, nemlig å være mer bevisst på at man ønsket å få lade powerbanken opp. Det betydde at vi jevnt og trutt kikket på panelet og tørket av dråpene med papir underveis på turen, slik at det ikke ble et lag av tørket saltvann oppå solcellene. Produsenten opplyser at ferskvannsdråper ikke reduserer ladningen så veldig, men at inntørkede saltvannskrystaller vil redusere. På denne turen var været fint, og solen skinte lengre på panelet. Da vi kom hjem rundt 4 timer etter, hadde powerbanken ladet fra null til to lysdioder. Dette med tørking ble gjort på flere turer og det virket bra. På de siste to turene har panelet lagt på kajakkens framdekk. Det øker bevisstheten mange hakk når man ser panelet underveis på turen. Det ble lettere å følge med på panelet, panelet lå mer i direkte sol og det landet færre vanndråper fra årene på panelet.

Været
Vi merket veldig godt hvor lite panelet lader i gråvær. På padleturer uten sol, så ladet det ikke i det hele tatt, selv om vi som var på padletur synes det hadde vært en flott tur i deilig vær.

Vi hadde med solcellepanelet på flere helgeturer på Vestlandet. I gråvær fikk vi ikke ladet noe som helst, og fant ut at vi burde kjøre til Østlandet og prøve det ut der! Foto: Laila Reigstad.

Øvrige erfaringer
Vi oppdaget at selv om det lyser en av fire grønne dioder, så ville ikke powerbanken lade noe. Verken trådløst eller via teltlampe-adapteren og kabel. Da var den trolig helt på grensen til å være tom. Vi gjorde et forsøk på å lade på terrassen, der både gulv og husvegg er svart. I tillegg var dette en eksepsjonell varm og vindstille soldag helt uten skyer. Da tenkte vi at den ville bli helt fulladet, men den svarte powerbanken var trolig blitt overopphetet da både den og omgivelsene var svarte og svært varme. Et par ganger har vi trykket og trykket på powerbankens sensor for å sjekke hva ladestatus er, uten å få kontakt med den. Produsenten gav oss da en anbefaling om å nullstille den ved å holde sensoren inne i 5 sekunder. Det virket hver gang. Vi merket at å lade mobiltelefoner tok ulik tid alt etter hvilken telefon som skulle lades. Et eksempel er at Iphone 12 ladet raskere enn Samsung Galaxy S20. Dette er forventet siden HYRE-elektronikken må snakke med ulike 3. gradstilbydere, som for eksempel ulike mobiltyper. Å lade en Samsung S20 fra 10 prosent til fulladet så ut til å tømme powerbanken fra tre lysdioder til helt tom. Vi fikk ikke testet hvor mye banken eventuelt utlader under lagring.
Når du leser dette magasinet har vi Hyre-oppsettet med på 16-dagers padletur på Grønland, der vi ikke har tilgang til stikkontakt i veggen, så da er vi i gang med den ultimate langturstesten!

Pris: «Full pakke» 3490 kr, «Startkit» 2990 kr
Hvor: hyreglobal.com

Utstyret vi har testet er lånt ut fra HyreGlobal.

 

Lysten på flere tester?
Les gjerne testen av 2-veis sattelittkommunikasjon fra Garmin: InReach Mini. Den finner du HER!
Les gjerne omtalene og kjøpsguiden av 10 tørrdrakter HER! Finn en tørrdrakt som passer ditt bruk og din prisklasse!

Vi tester SeaBird Designs R Scott MV i plast!

Her er noe av det produsenten lover: «SeaBird Designs R Scott er en havkajakk med meget stor ytelse, og et utrolig godt balansert skrog. SeaBird Designs R Scott har et moderne britiskinspirert design og er utviklet for å tåle havets tøffe utfordringer. Kajakken er meget god å manøvrere, den er rask, stabil og meget sjødyktig.»

Dette er SeaBird Designs R Scott MV HDPE. Kajakken har passe med spring i skroget, som gir en velbalansert allbrukskajakk. Foto: Hallvard Torp.

SeaBird Designs
SeaBird Designs er et norsk firma som har produsert og solgt kajakker siden 2006. Først ble kajakkene produsert i Kina og i 2019 ble produksjonen flyttet til Estland. SeaBird lager 25 ulike komposittkajakker og 14 plastkajakker. De har knyttet til seg kjente kajakkdesignere som Ingvar Ankervik (VKV), Bjørn Thomasson og designeren av Scott, Rob Feloy.

Britiske aner
Scott har typiske britiske aner. Designeren er også brite, så det er som forventet. Høydepunkter er fin oppsvinget baug og lavt bakdekk. En detalj jeg liker veldig godt er at dekket foran sittebrønnen har det som på engelsk heter «cut away» på sidene der du setter åren i vannet slik at åreisettet blir mye bedre enn tilsvarende kajakker med mer rundt fordekk. Bunnen har tre spor som jeg antar er laget for å stive av kajakken, men de bidrar kanskje til retningstabilitet?

Scott har noen spor midt under. De bidrar nok til stivhet i skroget og kanskje litt retningsstabilitet? Foto: Hallvard Torp.

Luker
Scott har fire luker og den rett foran sittebrønnen har skrulokk. Liten luke på framdekk gir ofte dårlig plass til strikk og slik er det også her, men det er et kompromiss man vanskelig unngår. Scott er rigget som en havkajakk med liner, strikk og håndtak i begge ender.

Stor oval luke på bakdekk vil glede endel potensielle kjøpere, men dagsluken er litt mindre enn vanlig. Foto: Hallvard Torp.

Sittebrønn
Sittebrønnen har et enkelt sete og ryggbånd som kan justeres i forkant av setet; smart løsning, men da setet er for langt bak får jeg kanten på sittebrønnen i ryggen uansett hvor mye jeg strammer ryggbåndet. Pedalene og skinnene er av plast og kan enkelt justeres mens man sitter i kajakken.Sittebrønnen er lang, så her er det god plass til lange bein. Jeg med mine 182 cm og lange bein hadde pedalene omtrent halvveis fram på skinnene.

Passe romslig sittebrønn med lårstøtter som kan flyttes i to posisjoner. Fremme på skroget er det klargjort for Silva kompass Veldig bra form på dekket foran sittebrønnen gir bra åreisett. Foto: Hallvard Torp.

Senkekjøl
Senkekjølsmekanismen virker som den skal, men kontrollen sitter på høyre side. Jeg foretrekker å ha den på venstre side, da åren for de fleste kontrolleres med høyre hånd.

Flat bunn med loddrette sider gir en veldig stabil kajakk. Foto: Hallvard Torp.

Kvalitetsfølelse
Plasten og detaljene på Scott føles solid, men med noen litt billige løsninger. Ikke noe alvorlig, heller det man kan forvente for denne prisen. Noe røverkjøp er den ikke, men fint priset i forhold til hva du får i dagens marked.

Trygg stabilitet
Dette er en stabil kajakk. Den har en ørliten livlighet i primærstabiliteten slik at den er enkel å legge på kant, men den har også godt med motstand når du kommer litt ned. Dette bare øker og når du har kanten på spruttrekket i vannet ligger du dønn stabilt. Det er ikke noe spesielt følsomt punkt på kant, så du velter ikke uten at du lener deg godt over. Scott passer for nybegynnere og erfarne padlere som vil utfordre seg i litt røffere forhold. Kajakken har en lav profil og får pluss for lavt bakdekk, men får litt trekk for sittebønnskanten som jeg kan føle i ryggen nesten uansett hvor mye jeg strammer ryggbåndet. Jeg kan ikke legge hodet ned på bakdekket da sittebrønnskanten er i veien, noe som kan ødelegge litt ved rulling.

Lårstøttene er justerbare i lengderetningen i to posisjoner, men de passet ikke mine bein spesielt godt. Det betyr jo ikke at de ikke vil passe andre, men jeg vil tro at de passer bedre til personer med kortere bein enn meg med mine 89 cm innerbeinslengde.

Fotstøtter i plast som kan justeres mens du sitter i kajakken. Foto: Hallvard Torp.

Turkajakk
Scott reagerer fint på kanting, men er langt ifra like leken som mange andre britiske kajakker av tilsvarende type. Dette kan være en fordel om du legger mer vekt på tur da den er ganske så enkel å holde en kurs med. Noe dedikert leke- eller brottpadlingskajakk synes jeg ikke den er.

Scott oppfører seg veldig forutsigbart i vind og bølger. Den har en svak tendens til å vende nesen opp mot vinden, og senkekjølen gjør jobben med å korrigere i vind. Stabiliteten, med ørlite livlighet i primærstabiliteten, gjør den litt engasjerende, men hovedinntrykket er at den er trygg og forutsigbar.

Turfart og treningsfart
Scott glir fint i vannet. Den oppleves lettdrevet i typisk turfart på 3,5-4 knop og jeg vil si det er ganske lite som skal til å holde den i jevn fart på 4-4,2 knop. Med en ekstra innsats, som jeg kan holde en time eller kanskje to, kom farten opp i 4,3-4,5 knop. Dette er normale fartsressurser for en kajakk av denne typen.

SeaBird Designs R Scott MV HDPE er en velbalansert allbrukskajakk. Foto: Hallvard Torp.

Lettrullet
Rullen går som en lek. Dette er en lettrullet kajakk på tross av at jeg får sittebrønnskanten i ryggen. Jeg ser for meg at den kan være fin å trene rulle i, også litt mer avanserte ruller enn bare vanlig sveiperulle.
Egenredning er også enkelt takket være stabiliteten og jeg får mine lange bein greit inn i sittebrønnen med baken godt plantet i setet, men er du mye over 180 cm ville jeg sjekket dette før kjøp.

Konklusjon
En fin kajakk til prisen. Den passer nok best personer rundt 80 kg da den kan bli vanskelig å kante for de i den lette enden av vektintervallet. Om du er 70 kg og ser etter en veldig stabil kajakk kan den være et godt valg. Scott er preget av et fint skrog og dekk. Detaljene er enkle, men funksjonelle. Det er ikke så mye å trekke for, men jeg synes den er i overkant tung med 29,2 kg. Dette er mer enn jeg har lyst å håndtere opp og ned fra biltaket alene.

Fakta
Lengde: 525 cm
Bredde: 56 cm
Sittebrønnsåpning: 82×39.5 cm
Anbefalt vekt padler: 70-90 kg
Lastekapasitet: 140 kg
Oppgitt vekt: 27 kg
Veid av oss: 29,2 kg
Volum: 324 liter
Pris 9 520,-

Importør/forhandler:
www.kajakk.net

Pluss og minus!
+Prisen
+Stabiliteten
+Åreisettet
+Lettrullet
-Vekten
-Sittebrønnskanten
-Litt billige detaljer

 

Har du 10 000 kroner og lurer på hvilken god kajakk du får for denne summen?
Hallvard anbefaler kajakken i fra denne testen, pluss disse forslagene HER!

Er du nybegynner i kajakk? Er du med i Facebooksiden «KAJAKKNORGE»?
HER leser du om Fredrik, som er mannen bak siden «KAJAKK NORGE», og finn ut hvorfor han startet siden, når folk poster mest, og hva er det egentlig som postes mest?

Den store packraft-guiden!

Navnet packraft er satt sammen av to ord: pack og raft, og kan enklest forklares som en liten pakkbar flåte. Sammenpakket er de på størrelse med et lite fjelltelt i tillegg til at de fleste modellene er svært lette. En typisk allround enmanns-packraft veier rundt 3 kilo komplett med pakkpose. Packrafts er både sjøsterke og robuste, og man håndterer lett grove bølger på innsjøer og store elvestryk. Skulle uhellet først være ute så er de enkle å reparere ute på tur. Her får du et innblikk i en farkost som åpner en helt ny verden av turmuligheter!

Nå har Norges Padleforbund egen Våttkortstige for packraft. Her ser dere artikkelforfatter Harald Rishovd til venstre i bildet, sammen med Fredrik Feyling. Sammen var de to de første til å holde Grunnkurs Packraft her i landet! Foto: Bjørn Tore Moen.

Historikk
Det har blitt eksperimentert med lette, oppblåsbare flåter helt siden andre verdenskrig, der de ble brukt til landsetting av agenter fra ubåter. Ivrige villmarkinger har også lagt ut på til dels hasardiøse turer med oppblåsbare «lekebåter» og gummijoller. Allikevel regner man på mange måter at «packraft-eventyret» startet i Alaska. Villmarkingen Thor Tingey hadde nettopp kommer hjem fra en 100 mil lang ekspedisjon i fjellkjeden Brooks Range, og hadde mange ideer om hvordan de oppblåsbare båtene de hadde brukt kunne forbedres. Moren hans, Sheri Tingey, var en dame med sans for å løse problemer og som hadde årevis med produksjon av alpinbekledning bak seg. Resultatet ble en lett, hendig og oppblåsbar enmannsbåt av vanntett nylonmateriale. Dette ledet igjen til at varemerket Alpacka Rafts ble født i år 2000. Dette ses på som starten på packraft-alderen. I dag er det mange fabrikanter av packrafts.

 

Sekken er festet fremme på packraften under hele turen, så om du må bære et stykke så er det bare å tre armene inn i skulderreimene og feste hoftereimen! Foto: Bjørn Tore Moen.

 

Ekspedisjonsfarkost
Her hjemme var det først eventyreren Lars Monsen som gjorde friluftsentusiaster oppmerksomme på båttypen gjennom sine TV-serier. Børge Ousland tok dette et langt steg videre da han og makkeren Mike Horn hadde med seg packrafts på en fire måneder og 500 kilometer lang kryssing av Nordpolen, fra Alaska til Svalbard i 2019. Ousland har i etterkant uttalt at de oppblåsbare båtene gjorde jobben sin med glans, og fikk dem mange ganger trygt over råker og åpne partier.

Profesjonelle brukere
Packrafts brukes også av stadig flere profesjonelle, for eksempel spesialsoldater i Forsvaret og redningsmannskaper i veiløst, uframkommelig terreng. Båtenes ekstremt lave vekt, ned i 1 kilo pluss padleåre, gir en mobilitet som aldri tidligere var mulig. Statens Naturoppsyn har også tatt i bruk packrafts som et redskap i jobben med elveoppsyn.

Egen gren i Norges Padleforbund i 2021
Sommeren 2017 ble de første kursene for packraft lansert og stedet var Sagafossen i Bøelva i Telemark. Nå arrangeres kurs fra Sagafossen i sør til Engerdalselva i øst og Finnmarksvidda i nord. Solid jobbing med kursinnholdet og den store responsen blant ivrige padlere førte til at packraft ble egen gren med Våttkort-kurs hos Norges Padleforbund høsten 2021!

Mange bruksområder
Packraftene har mange bruksområder. Det finnes allroundmodeller som fungerer like bra med hund, ryggsekk og fiskestang, til lange fot- og padleturer på Hardangervidda, og til frisk elvepadling i morsomme stryk. Videre finnes det packrafts som er store nok til å romme to voksne mennesker med tung bagasje, eller en jeger med flere hunder. Ønsker man en packraft som er lett fordi man skal gå langt og allerede har tung oppakning, så finnes det superlette packrafts, helt ned i 1 kilo. For bruk under krevende forhold som for eksempel i heftige elvestryk, finnes det spesialiserte packrafts. Disse har spruttrekk, oppblåsbart sparkebrett og en fasong som gir en ekstra fast og vridningsstabil farkost.

Så mye lykke er det når man har hatt grunnkurset i packraft! Foto: George Travis.

 

Bikerafting
Frister det å kombinere sykkel og packraft? Last opp sykkelen med bagasje, packraft og åre, og sykle til toppen av et vassdrag. Der tar du av hjulene, pakker sykkelen sammen med resten av bagasjen og fester den i fronten av packraften, og padler tilbake til startstedet eller videre innover i villmarka. Det finnes egne modeller som egner seg spesielt godt til bikerafting, men en packraft med solid duk og litt godt med luft i tuppen for å tåle vekten av sekk og sykkel fungerer også bra.

Sikkerhet
Det beste sikkerhetstipset er å gå på kurs! Deltar du på Norges padleforbunds Grunnkurs Packraft, så får du en grundig innføring i sikkerhet med alt fra egenredninger og kameratredninger til å lese elvestryk og en innføring i bruk av kasteline. Bruk alltid vest, kle deg etter aktivitet og vanntemperatur, og hust at du ALLTID skal bruke hjelm under padling i rennende vann! I tillegg sitter det aller viktigste sikkerhetsutstyret mellom ørene dine! En god regel er å alltid anta at det blir en svømmetur. Da er du riktig kledd om så skulle skje. Ta alltid med lappesaker i tilfelle det blir hull. Du fikser hull der og da.


Finn packraften for deg!
Det finnes et stort utvalg av packrafts på det norske markedet. Prisene varierer fra rundt 5000 kroner til over 20 000 kroner. Ofte kommer åre, vest, elektrisk pumpe og ekstrautstyr i tillegg. Gjør en grundig vurdering av behovene dine, og velg den som dekker dem best.

 

VI GUIDER DEG HER GJENNOM PACKRAFT-JUNGELEN!
HER ER DIN 10 PUNKTS GUIDE!

 

  1. Hvilken størrelse trenger du?

Packrafter kommer i ulike størrelser, og hvilken du velger avhenger av en rekke faktorer. Kroppsvekt og kropplengde er viktig, om du skal på turer der du har mye bagasje med eller om du kun skal på korte turer der en tørrpose er nok, de forholdene du skal bruke packraften, og om dere skal være 2 personer i samme packraft, eller om du skal ha hund med som krever plass. Generelt kan man si at de er fra størrelse small til xxl.

  1. Fasongen

De aller enkleste packraftene er helt flate, og fungerer greit på helt stille vann. I bølger, og spesielt i elvestryk, er det viktig at baugen er oppsvinget for å ta bølgene bedre. I tillegg bør du sitte et stykke inn på packraften slik at den har en tydelig akterstevn. Sitter man helt bak i båten, kan det skje uventede bevegelser på vei nedover en elv, og du kan ende med å flippe baklengs.

  1. Materialet

Packrafts kommer i ulike materialer. Det påvirker både vekt, slitestyrke og pris. Mange lages i nylonmateriale, andre i PVC. Tettheten på nylonmembranen måles i enheten Denier (D). Dess høyere D, dess tettere veves nylontrådene, og dess tyngre blir materialet, og dermed packraften. I packrafter brukes både 420 D og 840 D nylon. Noen packrafter har i tillegg forsterket bunn for å tåle ekstra røff bruk. De fleste packrafter har et belegg av uretan utenpå nylonmembranen. Dette gir økt slitestyrke.
Det kan være vanskelig å benytte materialspesifikasjoner som et mål på hvilken packraft som er mest robust. Mens de rimeligste packraftene ofte er laget av standardiserte materialer og belegg, vil premiumutgaver gjerne ha egne TPU-belegg for å øke slitestyrke.

  1. Hvor tykke skal tubene være?

Tubene er den luftfylte rammen rundt packraften, det som gjør at den flyter. Hvilken tykkelse disse skal ha avhenger av bruken, hvor mye du skal ha med deg og hvilke egenskaper du ønsker. En packraft med relativt store tuber er mindre påvirket av bølger og strøm fra siden, men padleren blir også sittende høyere i vannet, noe som gjør den tyngre å rulle.

  1. Skal du ha med hund eller mye bagasje?

Her spiller selvsagt størrelsen på hunden(e) inn, men har du en stor jakthund, så kan du med fordel gå opp en størrelse i packraft, eller velge en noe lengre modell enn angitt i punkt 1 over.

  1. Lagring inne i tubene!

Dersom du vil på langtur, er flere av modellene utstyrt med glidelås slik at du har mulighet for å pakke utstyr inne i tubene. Dette bør være utstyr du ikke trenger før til kvelden igjen, slik som telt, sovepose, liggeunderlag og klær. Lasting inne i tubene gir økt stabilitet som følge av lavere tyngdepunkt og beskytter ditt utstyr mot fuktighet og vind.

  1. Spruttrekk eller selvlenser?

Padlere i varmere strøk foretrekker ofte en selvlenser, omtalt som «self bailer». De er konstruert slik at vann som kommer inn i båten på grunn av bølger eller nedbør, renner ut når man padler. Ved padling i kaldere vann og vær, kan det være smart med spruttrekk. Noen båter har fast spruttrekk, andre av avtakbart spruttrekk som er festet i sargen rundt sittebrønnen. Sjekk om spruttrekk følger med packraften eller om du må kjøpe det som ekstrautstyr.

  1. Lårstropper, sparkebrett, ryggstøtte og kjøl

Har du en god allround-packraft som du gjerne vil ta med ut i elva, er det en stor fordel å montere lårstropper. Disse kan du kjøpe løst og ettermontere. I de fleste elve-packrafter er slike lårstropper standard. Et oppblåsbart «sparkebrett» bidrar til at det er mulig å bruke mer effektive padleteknikker, det samme gjelder en oppblåsbar ryggstøtte. En del packrafter kommer med kjøl som du kan ta av og sette på. Dette gjøre farkosten mer retningsstabil.

  1. Padleåre, vest, hjelm og bekledning

Ved siden av selve packraften, trenger du en åre. Skal utstyret bæres, så er det smart med en delbar åre. Både 2-delt og 4-delt finnes på markedet. Riktig årelengde varierer også med forholdene: en som bruker packraft på elv foretrekker gjerne en elvepadleåre på rundt 200 centimeter, mens en turpadler i en allround-packraft ofte vil ha en åre på rundt 220 centimeter. Videre må du ha en god padlevest samt bekledning som egner seg for våte aktiviteter. Skal du padle elv kler du deg som en elvepadler med våt- eller tørrdrakt samt hjelm. Skal du på tur som inneholder mer enn bare padling, så er turbekledning i form av skallbekledning og ullundertøy godt egnet. Annet praktisk utstyr er vanntette pakkposer.

  1. Pumpe opp packraften

Packraften må jo pumpes opp, og her finnes det flere måter. Har du lite plass eller vekt å gå på, så er den letteste varianten å bruke packraftens oppbevaringssekk. Foretrekker du en batteridrevet pumpe, så finnes alt fra super-kompakte spesielle packraftpumper til rimelige elektriske pumper som lades via USB. Prøv pumpene før du drar hjemmefra slik at du vet hvor mange ganger du kan pumpe opp packraften under turen før pumpen er utladet.

Lykke til både med å kjøpe packraften, og ikke minst til å padle den i alt fra kvite elver til stille fjellvann langt fra allfarvei 🙂

Å ta med packraft på tur kan være noe av det fredeligste du har gjort på lenge! Foto: Bjørn Tore Moen.