Den store packraft-guiden!

Navnet packraft er satt sammen av to ord: pack og raft, og kan enklest forklares som en liten pakkbar flåte. Sammenpakket er de på størrelse med et lite fjelltelt i tillegg til at de fleste modellene er svært lette. En typisk allround enmanns-packraft veier rundt 3 kilo komplett med pakkpose. Packrafts er både sjøsterke og robuste, og man håndterer lett grove bølger på innsjøer og store elvestryk. Skulle uhellet først være ute så er de enkle å reparere ute på tur. Her får du et innblikk i en farkost som åpner en helt ny verden av turmuligheter!

Nå har Norges Padleforbund egen Våttkortstige for packraft. Her ser dere artikkelforfatter Harald Rishovd til venstre i bildet, sammen med Fredrik Feyling. Sammen var de to de første til å holde Grunnkurs Packraft her i landet! Foto: Bjørn Tore Moen.

Historikk
Det har blitt eksperimentert med lette, oppblåsbare flåter helt siden andre verdenskrig, der de ble brukt til landsetting av agenter fra ubåter. Ivrige villmarkinger har også lagt ut på til dels hasardiøse turer med oppblåsbare «lekebåter» og gummijoller. Allikevel regner man på mange måter at «packraft-eventyret» startet i Alaska. Villmarkingen Thor Tingey hadde nettopp kommer hjem fra en 100 mil lang ekspedisjon i fjellkjeden Brooks Range, og hadde mange ideer om hvordan de oppblåsbare båtene de hadde brukt kunne forbedres. Moren hans, Sheri Tingey, var en dame med sans for å løse problemer og som hadde årevis med produksjon av alpinbekledning bak seg. Resultatet ble en lett, hendig og oppblåsbar enmannsbåt av vanntett nylonmateriale. Dette ledet igjen til at varemerket Alpacka Rafts ble født i år 2000. Dette ses på som starten på packraft-alderen. I dag er det mange fabrikanter av packrafts.

 

Sekken er festet fremme på packraften under hele turen, så om du må bære et stykke så er det bare å tre armene inn i skulderreimene og feste hoftereimen! Foto: Bjørn Tore Moen.

 

Ekspedisjonsfarkost
Her hjemme var det først eventyreren Lars Monsen som gjorde friluftsentusiaster oppmerksomme på båttypen gjennom sine TV-serier. Børge Ousland tok dette et langt steg videre da han og makkeren Mike Horn hadde med seg packrafts på en fire måneder og 500 kilometer lang kryssing av Nordpolen, fra Alaska til Svalbard i 2019. Ousland har i etterkant uttalt at de oppblåsbare båtene gjorde jobben sin med glans, og fikk dem mange ganger trygt over råker og åpne partier.

Profesjonelle brukere
Packrafts brukes også av stadig flere profesjonelle, for eksempel spesialsoldater i Forsvaret og redningsmannskaper i veiløst, uframkommelig terreng. Båtenes ekstremt lave vekt, ned i 1 kilo pluss padleåre, gir en mobilitet som aldri tidligere var mulig. Statens Naturoppsyn har også tatt i bruk packrafts som et redskap i jobben med elveoppsyn.

Egen gren i Norges Padleforbund i 2021
Sommeren 2017 ble de første kursene for packraft lansert og stedet var Sagafossen i Bøelva i Telemark. Nå arrangeres kurs fra Sagafossen i sør til Engerdalselva i øst og Finnmarksvidda i nord. Solid jobbing med kursinnholdet og den store responsen blant ivrige padlere førte til at packraft ble egen gren med Våttkort-kurs hos Norges Padleforbund høsten 2021!

Mange bruksområder
Packraftene har mange bruksområder. Det finnes allroundmodeller som fungerer like bra med hund, ryggsekk og fiskestang, til lange fot- og padleturer på Hardangervidda, og til frisk elvepadling i morsomme stryk. Videre finnes det packrafts som er store nok til å romme to voksne mennesker med tung bagasje, eller en jeger med flere hunder. Ønsker man en packraft som er lett fordi man skal gå langt og allerede har tung oppakning, så finnes det superlette packrafts, helt ned i 1 kilo. For bruk under krevende forhold som for eksempel i heftige elvestryk, finnes det spesialiserte packrafts. Disse har spruttrekk, oppblåsbart sparkebrett og en fasong som gir en ekstra fast og vridningsstabil farkost.

Så mye lykke er det når man har hatt grunnkurset i packraft! Foto: George Travis.

 

Bikerafting
Frister det å kombinere sykkel og packraft? Last opp sykkelen med bagasje, packraft og åre, og sykle til toppen av et vassdrag. Der tar du av hjulene, pakker sykkelen sammen med resten av bagasjen og fester den i fronten av packraften, og padler tilbake til startstedet eller videre innover i villmarka. Det finnes egne modeller som egner seg spesielt godt til bikerafting, men en packraft med solid duk og litt godt med luft i tuppen for å tåle vekten av sekk og sykkel fungerer også bra.

Sikkerhet
Det beste sikkerhetstipset er å gå på kurs! Deltar du på Norges padleforbunds Grunnkurs Packraft, så får du en grundig innføring i sikkerhet med alt fra egenredninger og kameratredninger til å lese elvestryk og en innføring i bruk av kasteline. Bruk alltid vest, kle deg etter aktivitet og vanntemperatur, og hust at du ALLTID skal bruke hjelm under padling i rennende vann! I tillegg sitter det aller viktigste sikkerhetsutstyret mellom ørene dine! En god regel er å alltid anta at det blir en svømmetur. Da er du riktig kledd om så skulle skje. Ta alltid med lappesaker i tilfelle det blir hull. Du fikser hull der og da.


Finn packraften for deg!
Det finnes et stort utvalg av packrafts på det norske markedet. Prisene varierer fra rundt 5000 kroner til over 20 000 kroner. Ofte kommer åre, vest, elektrisk pumpe og ekstrautstyr i tillegg. Gjør en grundig vurdering av behovene dine, og velg den som dekker dem best.

 

VI GUIDER DEG HER GJENNOM PACKRAFT-JUNGELEN!
HER ER DIN 10 PUNKTS GUIDE!

 

  1. Hvilken størrelse trenger du?

Packrafter kommer i ulike størrelser, og hvilken du velger avhenger av en rekke faktorer. Kroppsvekt og kropplengde er viktig, om du skal på turer der du har mye bagasje med eller om du kun skal på korte turer der en tørrpose er nok, de forholdene du skal bruke packraften, og om dere skal være 2 personer i samme packraft, eller om du skal ha hund med som krever plass. Generelt kan man si at de er fra størrelse small til xxl.

  1. Fasongen

De aller enkleste packraftene er helt flate, og fungerer greit på helt stille vann. I bølger, og spesielt i elvestryk, er det viktig at baugen er oppsvinget for å ta bølgene bedre. I tillegg bør du sitte et stykke inn på packraften slik at den har en tydelig akterstevn. Sitter man helt bak i båten, kan det skje uventede bevegelser på vei nedover en elv, og du kan ende med å flippe baklengs.

  1. Materialet

Packrafts kommer i ulike materialer. Det påvirker både vekt, slitestyrke og pris. Mange lages i nylonmateriale, andre i PVC. Tettheten på nylonmembranen måles i enheten Denier (D). Dess høyere D, dess tettere veves nylontrådene, og dess tyngre blir materialet, og dermed packraften. I packrafter brukes både 420 D og 840 D nylon. Noen packrafter har i tillegg forsterket bunn for å tåle ekstra røff bruk. De fleste packrafter har et belegg av uretan utenpå nylonmembranen. Dette gir økt slitestyrke.
Det kan være vanskelig å benytte materialspesifikasjoner som et mål på hvilken packraft som er mest robust. Mens de rimeligste packraftene ofte er laget av standardiserte materialer og belegg, vil premiumutgaver gjerne ha egne TPU-belegg for å øke slitestyrke.

  1. Hvor tykke skal tubene være?

Tubene er den luftfylte rammen rundt packraften, det som gjør at den flyter. Hvilken tykkelse disse skal ha avhenger av bruken, hvor mye du skal ha med deg og hvilke egenskaper du ønsker. En packraft med relativt store tuber er mindre påvirket av bølger og strøm fra siden, men padleren blir også sittende høyere i vannet, noe som gjør den tyngre å rulle.

  1. Skal du ha med hund eller mye bagasje?

Her spiller selvsagt størrelsen på hunden(e) inn, men har du en stor jakthund, så kan du med fordel gå opp en størrelse i packraft, eller velge en noe lengre modell enn angitt i punkt 1 over.

  1. Lagring inne i tubene!

Dersom du vil på langtur, er flere av modellene utstyrt med glidelås slik at du har mulighet for å pakke utstyr inne i tubene. Dette bør være utstyr du ikke trenger før til kvelden igjen, slik som telt, sovepose, liggeunderlag og klær. Lasting inne i tubene gir økt stabilitet som følge av lavere tyngdepunkt og beskytter ditt utstyr mot fuktighet og vind.

  1. Spruttrekk eller selvlenser?

Padlere i varmere strøk foretrekker ofte en selvlenser, omtalt som «self bailer». De er konstruert slik at vann som kommer inn i båten på grunn av bølger eller nedbør, renner ut når man padler. Ved padling i kaldere vann og vær, kan det være smart med spruttrekk. Noen båter har fast spruttrekk, andre av avtakbart spruttrekk som er festet i sargen rundt sittebrønnen. Sjekk om spruttrekk følger med packraften eller om du må kjøpe det som ekstrautstyr.

  1. Lårstropper, sparkebrett, ryggstøtte og kjøl

Har du en god allround-packraft som du gjerne vil ta med ut i elva, er det en stor fordel å montere lårstropper. Disse kan du kjøpe løst og ettermontere. I de fleste elve-packrafter er slike lårstropper standard. Et oppblåsbart «sparkebrett» bidrar til at det er mulig å bruke mer effektive padleteknikker, det samme gjelder en oppblåsbar ryggstøtte. En del packrafter kommer med kjøl som du kan ta av og sette på. Dette gjøre farkosten mer retningsstabil.

  1. Padleåre, vest, hjelm og bekledning

Ved siden av selve packraften, trenger du en åre. Skal utstyret bæres, så er det smart med en delbar åre. Både 2-delt og 4-delt finnes på markedet. Riktig årelengde varierer også med forholdene: en som bruker packraft på elv foretrekker gjerne en elvepadleåre på rundt 200 centimeter, mens en turpadler i en allround-packraft ofte vil ha en åre på rundt 220 centimeter. Videre må du ha en god padlevest samt bekledning som egner seg for våte aktiviteter. Skal du padle elv kler du deg som en elvepadler med våt- eller tørrdrakt samt hjelm. Skal du på tur som inneholder mer enn bare padling, så er turbekledning i form av skallbekledning og ullundertøy godt egnet. Annet praktisk utstyr er vanntette pakkposer.

  1. Pumpe opp packraften

Packraften må jo pumpes opp, og her finnes det flere måter. Har du lite plass eller vekt å gå på, så er den letteste varianten å bruke packraftens oppbevaringssekk. Foretrekker du en batteridrevet pumpe, så finnes alt fra super-kompakte spesielle packraftpumper til rimelige elektriske pumper som lades via USB. Prøv pumpene før du drar hjemmefra slik at du vet hvor mange ganger du kan pumpe opp packraften under turen før pumpen er utladet.

Lykke til både med å kjøpe packraften, og ikke minst til å padle den i alt fra kvite elver til stille fjellvann langt fra allfarvei 🙂

Å ta med packraft på tur kan være noe av det fredeligste du har gjort på lenge! Foto: Bjørn Tore Moen.

Padleforbundet+Eian Fritid= Bølgefestivalen 2022

Ken Henry Johnsen er Veileder Hav og medlem av Teknisk Komite (TK) Hav i Padleforbundet. Han jobber til daglig med risikostyring, og jobber med planlegging av aktivitetene under Bølgefestivalen sammen med Thomas Pindard, som er utviklingsleder i Padleforbundet.

 

Padleforbundet samarbeider i år med Eian Fritid om Bølgefestivalen i Nevlunghavn i oktober. Foto: Thomas Pindard.

Leken og sosial
For deltagerne på aktivitetene under Bølgefestivalen så ønsker vi å fortsette å tilby en leken, sosial og inkluderende utviklingsarena for havpadling i dynamiske forhold. Målsetningen er å tilby variert og passelig utfordrende aktivitet under trygge rammer som inspirerer til videre utvikling innen havpadling, og som understøtter utvikling av gode ferdigheter, mestring og padleglede. For å få dette til, jobber arbeidsgruppa og tur-/kursholderne systematisk sammen om risikovurdering, planlegging og ledelse av aktivitetene.

Fantastiske Gurvika
Stiftelsen Gurvika er et flott kurs- og feriested i Nevlunghavn lengst vest i Vestfold. Stedet er i utgangspunktet et ferie- og kurssted for mennesker med ulike funksjonsnedsettelser, men har de siste årene også sett en betydelig vekst av ivrige havpadlere fra hele Sør-Norge. Dette er driveren Thorfinn Haugen veldig godt fornøyd med. – Det at så mange padlere har oppdaget Gurvika er veldig bra for oss, forteller Haugen. Stedet er bygget for, og eies av, funksjonshemmede i Norge, og tilveksten av så mange havpadlere gir oss veldig god markedsføring. Per i dag står padleaktivitet faktisk for 20 prosent av omsetningen vår, så den er et viktig bidrag for god drift.

Bølgefestivalen er en av Skandinavias største padletreff, i 2021 var det rundt 220 deltakere. Foto: Harald Rishovd.

 

Lyst til å kikke inn i Bølgefestivalen?
Her kan du lese om da vi i magasinet Padling var på Bølgefestivalen 2021!

Eller hva med Oslo Rullefestival?
En rullefestival og en bølgefestival er to helt, helt, forskjellige festivaler. Her kan du kikke inn i Oslo Bølgefestival 2022!

Vellykket Veiledersamling

Frammøtet var bra, og det kom deltakere fra Kristiansand i sør til Alta i nord. Alle fikk med seg verdifulle innspill for videre jobb i sine respektive klubber.

Oppdatering av veilederrollen
En veileders hovedoppgave er å utdanne aktivitetsledere i padleklubbene. Disse skal så holde grunnkurs, og på den måte bidra til gode klubbmiljøer med riktig fokus på sikkerhet. NPF og TK Hav ønsket å samle veiledere i havpadling for å drøfte og oppdatere nettopp hvordan vi ser på veilederrollen, hvordan vi ønsker at veiledere skal fungere i regi av Norges Padleforbund og ikke minst takke for solid innsats. Det er pr. dags dato skrevet ut 200.000 Våttkort, noe som både er en formidabel suksess og samtidig noe som krever god oppfølging og kvalitetssikring. NPF ønsker også å videreutvikle praksisfellesskapet for å sikre at de viktigste ressursene våre har en tilnærming til sin virksomhet som passer med vår overordnede tenkning.

 

Et flott undervisningsauditorie under veiledersamlingen i Nevlunghavn! Foto: Trond Glesaaen/Thomas Pindard/ Knut Kjelsås

Nevlunghavn
Arenaen for samlingen var idylliske Gurvika ved Nevlunghavn, et naturskjønt paradis med gode fasiliteter for padlesamlinger. Her finner man alt fra skjermede forhold innaskjærs til krevende forhold i åpent hav, samt at en av Norges bedre surfestrender ligger like rundt hjørnet.

Samling på stranda i Gurvika ved Nevlunghavn. Foto: Trond Glesaaen/Thomas Pindard/ Knut Kjelsås.

 

Engasjerende tema
Temaene som ble diskutert var blant andre veilederrollen, aktivitetslederrollen, hvordan lage gode øktplaner, undervisningsmetoder samt HMS og risikoanalyse. Det var forskjellige foredragsholdere til de ulike temaene:

  1. Thomas Vold jobber på Norges Idrettshøgskole og har vært en viktig støttespiller i utviklingen av Våttkortstigen. Han ga deltakerne en grundig historisk gjennomgang av utvikling av veilederrollen, og trakk blant annet fram padledidaktikk, -pedagogikk og risikoarbeid som sterke felt innen dagens kursstige.
  2. Ken Henry Johnsen jobber til daglig med risikostyring og holdt et engasjert og tankevekkende innlegg om et felt som blir stadig viktigere – vi skal bidra til at padlere oppdager gleden over å padle, mestringen ved å utvikle seg som padler og samtidig ha et stort fokus på sikkerheten!
  3. Ole Magnus Svanevik er lærer, og foreleste om pedagogikk og oppdagende læring.
  4. Knut Kjelsås er Visepresident i Norges Padleforbund, og snakket engasjert om veilederrollen.

 

Flere samlinger
Det kommer flere Veileder- og Aktivitetsledersamlinger. Følg gjerne med på www.padling.no

Det planlegges! Foto: Trond Glesaaen/Thomas Pindard/ Knut Kjelsås

 

 

 

Ro- og padleled Oslofjorden!

Innen prosjektslutt i mai 2023 er målet å ha hele 4000 kilometer med padleruter, og ni padlehuker fra Halden til Risør. Da vil det foreligge både en portal og en app som setter alt i system!


Hva er en padleled?
En padleled består av flere lokale padleruter der leden er det som knytter disse rutene sammen. En ro- og padleled er en slags «delingsmodell» der man som padler ønsker å dele turen med andre, eller ønsker å søke opp ruter andre har padlet. Rutene er graderte. I leden finner du all relevant informasjon om en tur, for eksempel viktige ting som butikker, toaletter, dusj, muligheter til å kvitte seg med avfall, og hva som for eksempel finnes av severdigheter på turstrekningen. På forsidebildet ser du Ildverket padlehuk i Padleleden Vestfold og Telemark, som et eksempel på stilen padlehukene i Oslofjorden vil få. Bildet er tatt av Tormod Amundsen i produksjonsfirmaet BIOTOPE.

Sparebankstiftelsen DnB gav 14,6 millioner kroner!
Norges Padleforbund søkte Sparebankstiftelsen DnB om støtte til et prosjekt for å utvikle turmulighetene. I 2019 kom svaret og Sparebankstiftelsen DnB ga 14,6 millioner kroner til å utvikle Ro- og padleled Oslofjorden! Prosjektet utføres av Padleforbundet i samarbeid med Norsk Friluftsliv, Oslofjordens Friluftsråd og Forbundet Kysten. Området som skal dekkes er fra Halden i øst til Risør i sør, med en liten sving innom Oslo. Prosjektet ble startet i 2019, og er godt i gang. Dato for avslutning er 31. mai 2023.

Padleglede for alle!
I hele Oslofjorden skal det tilrettelegges for turpadling og roing med utsettingssteder, padlehuker, kajakkhotell og lignende tiltak. Dette skal bidra til at uerfarne padlere opplever det som trygt og sikkert å utøve friluftsliv, mosjon og trening i kajakk. Gjennom tilrettelegging av trygge og kvalitetssikrede ruter, som er knyttet tett opp mot bebyggelse der folk bor og oppholder seg, vil man kunne legge til rette for flere aktive padlere. Leden vil til sammen utgjøre mer enn 4000 kilometer med eventyrlige turmuligheter for roere og padlere. Prosjektet skal fremme det nære friluftslivet og aktiviteter i Oslofjorden, både for nye brukere og mer erfarne roere og padlere, og passer veldig bra inn visjonen til Norges Padleforbund, nemlig Padleglede for alle!

Utvikling av portal og app
Prosjektet ønsker å videreføre modellen som er brukt av den allerede etablerte Padleled Vestfold. Det er ønskelig å gjennomføre prosjektet i samarbeid med andre organisasjoner og aktører som representerer «myke trafikanter» i Oslofjorden. I prosjektperioden 2019-2023 skal det utvikles en digital ro- og padleportal samt en app, som viser trygge rutealternativer og hvor man kan finne en padlehuk, gå i land for en hvil, hvor man kan nyte matpakka, eller rett og slett vise til nærmeste matbutikk, hotell, campingplass, kystledhytte eller fyr!

Trond Glesaaen er prosjektleder for Ro- og padleleden Oslofjorden. Foto: Dag Roland.

 

Prosjektleder med solid padleerfaring
Trond Glesaaen er ansatt som prosjektleder for Ro- og padleled Oslofjorden. Han er en dedikert tur- og havpadler som har 13 kajakker i garasjen, og overnatter rundt 50 netter i telt hvert år, og da mesteparten i Oslofjorden. Han sier dette om sin rolle i prosjektet og hva han tenker om muligheten til å utvikle og videreutvikle padlemulighetene:

– For det første så føler jeg meg privilegert som får være del av et så godt og inkluderende miljø som havpadlemiljøet. Det var noe jeg følte helt fra starten av, og nå gir det meg mye glede å få gi noe tilbake! Videre handler det om så mye mer. Blant annet så setter vi padlerne på kartet på den måten at enda flere kan bli oppmerksomme på oss. Vi vil kjempe for at også myke trafikanter har tilgang på vannet, og at vi kan ferdes trygt når vi er ute og ror eller padler.

-Ro- og padleleden er rett og slett – i tillegg til å lage flotte ro- og padleruter – en flott markedsføring av en aktivitet som både er miljøvennlig og sunn! Vi ønsker at leden skal få flere til å utforske kysten for egen kraft.

Prosjektstyreleder med 40 års padleerfaring
Thomas Pindard er prosjektstyreleder for Ro- og padleled Oslofjorden. Han er til daglig Utviklingsleder i Norges Padleforbund med blant annet ansvaret for utviklingen av NPF Våttkort, og har drevet med elve-, slalåm- og havpadling i 40 år. Pindard sier følgende om padleledprosjektet:

-Dette er en kjempemulighet for NPF til å realisere visjonen om Padleglede for alle. Prosjektet er veldig konkret, det knytter sammen padlere på vannet under trygge rammer!

 

Det er firmaet BIOTOP som produserer padlehukene. Denne står på Færder og er en del av padleleden i Vestfold og Telemark. Foto: Trond Glesaaen.

 

Padlende kommunikasjonsansvarlig
Pål Løwe er ansatt som kommunikasjonsansvarlig for prosjektet. Han er selv en ivrig padler og langrennsløper, og liker visjonen om Padleglede for alle. Han sier dette om prosjektet:
-Kortreist friluftsliv er aktuelt som aldri før. Vi har et fantastisk land som venter på oss rett utenfor stuedøren. Det er likevel vanskelig å komme i gang for mange. Ro- og padleled-prosjektet vil tilgjengeliggjøre og forenkle bruken av kystlinjen rundt Oslofjorden. 

-Vi er glade for den store oppmerksomheten prosjektet får både i pressen og blant befolkningen. Det er særlig de fine padlehukene for overnatting som tiltrekker seg glede og omtale. Det blir en fin forbedring av muligheter for overnatting og leirliv. Vi som arbeider med formidling i prosjektet gleder oss til perioden som kommer nå, med ferdigstillelse og presentasjon av det hele.

 

Den første padlehuken er allerede på plass! Her åpner biskop i Oslo bispedømme, Kari Veiteberg padlehuken Biskopen, som du finner i Bjørvika. Foto: Pål Løwe.

 

Padlehukene
Prosjektet har som mål å få på plass ni padlehuker fra Halden til Risør. Den første er allerede på plass i Bispevika i Oslo. Hukene egner seg for både rast og overnatting, og de designes av Biotope, et arkitektfirma som holder til i Vardø i Finnmark. Deres padlehuker har fått stor oppmerksomhet nasjonalt og internasjonalt både for form og funksjon. Padlehukene skal inngå i Skjærgårdstjenestens normale oppsynstjeneste, og de er plassert der det er toaletter og et opplegg for levering av søppel.

Hvordan graderes rutene?
Det er ikke så enkelt å synliggjøre turruter til vanns, da det er så mange ulike faktorer som spiller inn. Ro- og padleled Oslofjorden har derfor basert seg både på fargekoding i henhold til Euro Paddle Pass, og stjernesystemet til det engelske padleforbundet British Canoeing.

 

 

Lese mer?
Sjekk padling.no/ro-og-padleled-oslofjorden

Denne artikkelen er levert av Norges Padleforbund som et bidrag til deres faste spalte i magasinet Padling, i mars 2022.

Padleleden Vestfold og Telemark
Denne padleleden startet opp allerede i 2018, og kommer i dag med over 700 kilometer turer , og fem ferdige padlehuker, fra Svelvik til Kragerø, inklusive Telemarkskanalen. Her kan du lede om Padleleden Vestfold og Telemark!

God tur!

NYTT MAGASIN: Les det digitalt NÅ!

Nå er årets første magasin endelig klart!
Du leser det digitalt nå, og så kommer papirutgaven neste uke!
Klikk på linken helt nederst!

Men, du sitter ikke bare med årets første utgave av magasinet Padling, dette er også den første utgaven jeg som nyansatt redaktør har laget!
Det er en spennende reise, med mål om å dekke mer bredde innen norsk padleaktivitet, å dykke litt dypere ned i mer alvorlige padletemaer, underholde, bidra til økt kunnskap, inspirere og være en informasjonskilde på det som rører seg i PadleNorge.
Du vil derfor se store endringer både her i magasinet og på våre nettsider.

Så hvem er nå engang «PadleNorge»?
Vi ser på dette som alle oss som holder på med padling i en eller annen form, og støtteapparatet rundt oss. Da vi er i full gang med å kontakte og prate med dere der ute, vil du i denne utgaven bli introdusert til en del av PadleNorge! Du får møte litt av den actionfylte kajakkpologjengen vi har i Norge. Du møter tre klubber som virkelig skaper glede og mestring ved å invitere til parapadling. Kanskje blir du også fristet til å padle i det hvite skummet i bølgene langs land når du får møte en ihuga brottpadler, eller vil roe ned tempoet og virkelig kose deg på den skjerma turen gjennom Blindleia, altså mellom Lillesand og Kristiansand.

Guide gjennom jungelen av både packrafter og surfski
Vi har bedt to eksperter om å guide oss gjennom jungelen av både packrafter og surfski, så er du en som skal ut å handle, så få med deg eksperttipsene fra Harald Rishovd og Hallvard Torp!

Våre fem nye faste spaltister!
Og apropos eksperter. Møt våre nye faste spaltister, alle eksperter på sitt felt og alle deler de av sin kunnskap for helt konkret å guide deg inn i noe nytt og artig innenfor padling.

I reparasjonsspalten vil du møte Vidar Aasgård, som er mer enn gjennomsnittet interessert i glassfiber, herdeplast, kevlar, og karbonfiber!

I fotospalten vil selveste Tomasz Furmanek guide deg gjennom en rekke tips for hvordan å ta bedre bilder på tur. Hans 83 tusen følgere på Instagram tar ikke feil, denne mannen kan foto av/fra kajakk.

Og så har vi hanket inn den padlende poeten Hildegunn Dale, som vi har gitt den vanskelige oppgaven, nemlig det å beskrive hvorfor padling gir oss så mye mentalt!

Og klart vi må ha med Tore Njøten, som bruker sin havkajakk til jakt og fiske, hele året, hele døgnet! I tillegg klarer å dokumentere det hele slik at det kjennes ut som du er der selv!

Og matspalten har endret seg i takt med at turmaten endrer seg. Vi inviterer til 2-retters på svaberget, med håp om å inspirere og at du skal få ekstra cred fra padlekompisene!

To tunge temaer: ulykker og retttssak
Gjennom to artikler går vi dypere inn i mer alvorlige temaer i vår padleverden. Vi gir en oversiktlig gjennomgang av alle landets dødsulykker i kajakk og kano de siste 20 år, bygget på intervju med dosent André Horgen ved Universitetet i SørØst-Norge. Og vi har gjennomgått domspapirene i det som trolig er landets første rettssak etter at motorbåt kjørte inn i kajakk. Man kan lære mye av begge disse temaene.

Norges Padleforbund og Redningsselskapet
Videre har vi startet samarbeidet med de to viktige aktørene for oss myke trafikanter på sjøen, nemlig vårt eget Norges padleforbund, og Redningsselskapet! I dette magasinet tar forbundet deg gjennom Ro- og padleleden i Oslofjorden, og Redningsselskapet forteller om hvordan de hjelper oss padlere på sjøen og hvordan vi kan støtte dem tilbake!

Velkommen til et nytt Padling!

Laila Johanne Reigstad
-padlende redaktør-

Laila Johanne Reigstad er ny redaktør for magasinet Padling og de tilhørende nettsidene. Hun startet i januar i år, så dette er «hennes» første magasin.

 

Her er linken!  Her er linken! Her er linken! Her er linken! Her er linken! Her er linken!

Vet du hva en «ama» er?

I denne artikkelen, skrevet av Harald rishovd, frister vi med en padleaktivitet du kanskje ikke har hørt om, men som så smått brer seg også her hjemme. Norges Padleforbund har i skrivende stund to utriggerkanoer, så kontakt forbundet dersom din klubb har lyst til å starte opp med denne fartsfylte padleaktiviteten, eller få erfaring fra bruk av utrigger til parapadling!

Langdistanse
Utriggerkanoer er populære i langdistansekonkurranser over åpne havstrekk på samme måte som surfski. Hawaii er hovedsete for utriggerpadlingen som konkurranseform, men land som blant annet USA, Australia, Frankrike, Italia er også godt i gang. Den mest prestisjefylte konkurransen for utriggerkanoer nå er den 69 kilometer lange klassikeren Molokaʻi Hoe, og går mellom de to øyene Molokai and Oahu på Hawaii, ofte under ekstremt krevende forhold. Utriggeren gjør også kanoene godt egnet til konkurranser for padlere med ulike bevegelseshemninger.

De moderne utriggerkanoene er så smale, lette og ustabile at man er helt avhengig av utriggeren for å holde balansen! Foto: Nelo Kayaks.

 

Smale, raske og lettpadlede
De moderne utriggerkanoene er både smale og raske, men de er og så ustabile at de er helt avhengig av utriggeren for å holde balansen. Utriggeren omtales altså som «ama».
En OC-1, altså enpersons utriggerkano, er ofte opp mot 6,5 meter lang, kun 40 cm bred og veier fra 10 kg. En OC-6, som er en sekspersoners utriggerkano kan være hele 13 meter lang, men er allikevel ikke mer enn rundt 50 cm bred!
Båtene styres med et fot-kontrollert ror, og årene brukes derfor hovedsakelig til fremdrift. På samme måte som med surfski-kajakker, er båtene spesielt konstruert for å surfe på store bølger, og farten kan bli så høy på surf at man faktisk ikke rekker å padle mens man glir ned bølgen!

 

Padleteknikken
Årene har bøyd skaft, altså «bent shaft» slik vi kjenner fra årer brukt til havkajakkpadling.  Bøyd skaft betyr at det er en bøy i overgangen mellom skaft og åreblad for å sikre at årebladet hele tiden gir maksimalt drag framover og at vannet skyves bakover uten at kanoen trekkes ned i vannet. I og med at styringen skjer med et fot-kontrollert ror, så trekkes åren så parallelt med kjøllinjen som mulig for å få minimal avdrift til sidene.
Padlerne sitter med føttene mot et sparkebrett. For å unngå ensidig belastning på muskulaturen, bytter man padleside med jevne mellomrom.

Med seks padlere går det svært rakt! Størrelsen på de opprinnelige utriggerkanoene fra Polynesia varierte fra små en-persons kanoer, til store med plass til 80 personer! Dette fotoet, samt fremsidefoto er tatt av Woo-Outrigger.

 

Vil du lese mer om utriggerkanoene? Klikk på linkene under:
Norges Padleforbund: https://www.padling.no/parapadling/
Det Internasjonale Padleforbundet: https://www.canoeicf.com/disciplines/paracanoe
Den største klubben for utriggerkanoer, anno 1908: https://www.outriggercanoeclub.com/
Nettsted for den mest prestisjefulle utriggerkonkurransen: http://www.molokaihoe.com/

 

Vurdert å kjøpe deg en packraft? Vi guider deg i jungelen!

Har du prøvt å packrafte?

Packrafting er en meget morsom og variert aktivitet der smilene sitter løst og mestringen kommer raskt!
De senere årene har packrafts sett en enorm økning i popularitet. Det er ikke uten grunn, for disse lette, kompakte, og solide farkostene er perfekte for friluftsliv og lek. De muliggjør padleturer høyt til fjells, langt fra allfarvei, og ned lite tilgjengelige elver, steder du ellers aldri ville dratt!

 

Artikkelforfatter Harald Rishovd (tv) holder kurs i packraft sammen med Fredrik Feyling (th, gul packraft). Disse to var de første som holdt Grunnkurs i packraft her i landet. Foto: Bjørn Tore Moen. Moen har også tatt det hovedbildet i dette innlegget.

 

Packrafting er så populært at høsten 2021 ble dette er egen grein i Norges padleforbund! Det betyr at du kan ta både introkurs, grunnkurs og (snart) teknikkurs i packraft. Les informasjon fra Norges padleforbund her!

For å få oversikt over hva en packraft er, litt om historien og litt om alle mulighetene disse farkostene gir, kontaktet vi han som har vært med å jobbe frem Våttkortstigen til packraft, og som holdt (og fortsatt holder) de første packraftkursene her i landet, nemlig Harald Rishovd!

Rishovd har skrevet en flott artikkel om temaet, der han også kommer med 10 konkrete tips og råd til hvilken packraft som passer for deg!

Artikkelen kommer i årets første utgave av magasinet Padling, som detter ned i din og andre abonnenters postkasser i slutten av mars!
Bare til å glede seg!

Her kan du lese artikkelen i sin fulle lengde dersom du er abonnent:
https://padlesiden.no/aktuelt/kjopsguide-til-packraft-les-denne-for-du-kjoper/