packraft Arkiver - PadleSiden

Oppfordring: Bli en mer allsidig padler!

Posted on 2023-01-292023-01-29 by administrator

Padlings lesere er stort sett godt kjent med minst én måte å padle på. For de fleste dreier dette seg om padling i havkajakk eller i turkano. Innenfor padlingen finnes det imidlertid mange andre grener og spesialiteter som bør prøves, både for variasjonens skyld og fordi ulike padlegrener gjør deg til en bedre padler på mange måter.

I det store og hele dreier padling seg om å kunne komme seg effektivt framover i vannet, styre farkosten forbi hindringer til dit man vil, holde seg trygt i farkosten og kunne redde seg selv eller andre om noe skulle skje noe uventet. For mange dreier det seg også om å kjenne litt på adrenalin og mestringsfølelse, mens det for andre handler om å senke skuldrene.

Effektiv framdrift

Det finnes få måter som er bedre til å trene fremdriftstak på enn å sette seg i en flattvannskajakk og bli med på en organisert trening. I denne eliminerer du stort sett alle andre faktorer, bortsett fra fremdrift og balanse. Et tegn på at du skal jobbe med fremdriftstaket ditt er dersom du aldri klarer helt å følge med de du padler sammen med, eller om du er veldig stiv i armer og skuldre etter en padletur. Et dårlig fremdriftstak kjennes godt dersom man tauer en annen båt over lengre distanse. Mange havpadlere vil også kunne ha godt av å prøve å padle SUP eller kano alene, fordi dette vil øke forståelsen for hvordan årens isett og bevegelse svinger båten.

Håndtering av båten

-Jeg har ror på båten min, så håndtering av båten går fint, sier du kanskje. Javel, men hva da hvis ror-linen ryker? Eller hva om du blir nødt til å navigere inn i et trangt, steinete sund med bølger i ryggen? Realiteten er at de aller fleste av oss har mye å forbedre på styretak og kanting av båt. Og hvordan får du så forbedret dette? Det enkle svaret er å oppsøke de mest tekniske måtene å padle på. Ta på deg hjelmen, meld deg på grunnkurs elv, oppsøk bølgene rundt holmer og skjær eller kom deg på kajakkpolo-treningen.

Et stalltips for de som vil bli gode havpadlere er først å melde seg på grunnkurs hav i våttkortstigen, deretter ta grunnkurs elv for så å gå tilbake og ta teknikkurs hav. På den måten slipper du å måtte avlære deg mange uvaner, som du tillærer deg på flatt vann senere, når du oppsøker vann i bevegelse.

Holde deg stabil i båten

Det å holde seg stabil i båten handler om grunnleggende balanse og å vite hva du skal gjøre med åre og kropp når noe uventet skjer. Den grunnleggende balansen er det flere måter å få på plass. Flattvannspadling med rank båt er kanskje det som raskest avslører mangel på- og som trener opp den grunnleggende balansen. Padling av SUP gjør også underverker på balansen. Men annen type lek, som det å reise seg opp i kajakken eller å balansere på line. vil gjøre underverker.

Men dette er bare første steg. Steg to er selvfølgelig også å utfordre seg selv ved å oppsøke elv, surf og brått. Dette er den eneste måten å innøve reflekser for å håndtere bølger og andre ting som vil vippe deg rundt. Det hjelper ikke å ha lært om støttetak på et grunnkurs om ikke refleksen sitter når du trenger den.

Redning

Se for deg følgende scenario: Du har øvd på åreposeredning i viken ved hytten, og det gikk ganske bra. Du legger åreposen bak setet og padler en tur ut til de ytterste skjærene utenfor hytten for å se på solnedgangen. Plutselig er solgangsbrisen der med ti sekundmeter vind og skvalpesjø på toppen av de halvmeter store dønningene, som var der fra før. I et uoppmerksomt øyeblikk blir du tippet rundt av en skarp bølge. Du er nå desorientert, litt kald, må finne fram åreposen, blåse den opp og komme deg opp i båten i de samme bølgene som veltet deg over ende. Hvordan tror du det går?

Redningsteknikker er ferskvare og må trenes i realistiske omgivelser. Både grunnkurs hav, elv og kano har redning innbakt i kursene. Det samme har sikkerhetskurs elv/kano og teknikkursene. Det finnes i tillegg en lang rekke kurs utenfor våttkortstigen som hjelper deg til å bli bedre på redning. Men kursene er bortkastet om du ikke øver videre i realistiske forhold. Den beste måten å gjøre dette på, er igjen å oppsøke elv, surf og brått sammen med andre som er mer kompetente enn deg.

Adrenalin og mestring

I norsk barneidrett står begrepet lek sentralt for å utvikle ferdigheter. Men må man være barn for å kunne leke? På ingen måte. Det er ikke bare lov for voksne å leke, det er også lurt. Stå opp og balanser i båten. Se om det går an å padle stående. Kan man også stå på hodet? Klarer man å surfe den bølgen baklengs, eller den som treffer steinen med kastelina får en sjokoladebit.

Jo mere du leker, jo mer kan du utforske videre. Plutselig rutsjer du ned fra svaberget i kajakken din uten å velte, og du padler Normalen i Sjoa uten å svømme. Fortsett denne utviklingen resten av padlekarrieren. Ta en tur med rafting. Øv på rullen i bølger. Meld deg på det elvepadlekurset som går. Surf de bølgene på stranda. Bare lek og kos deg og flytt grensene litt og litt videre.

Senke skuldrene

Ok, så handler det ikke bare om å føle mestring og ha adrenalin til over ørene. Kanskje handler det for deg om å senke skuldrene, oppleve naturen og være sammen med andre, komme seg til den fine teltplassen og fange torsken til middag på veien dit? Men du har faktisk flere muligheter enn du tror. Havkajakken og kanoen er jo åpenbare alternativer. SUP og Yoga har blitt to aktiviteter som ofte er koblet sammen de siste årene. Men hva med bare å duve ned en rolig elv uten stryk i en raft? Eller gjøre det samme i en packraft?

På de neste sidene får du en oversikt over en rekke muligheter som finnes i padleverden. Kanskje du skulle teste en av disse det neste året?

Havpadling

Havkajakken er som fjellsko for havet. Med over hundre tusen kilometer kystlinje, er det kanskje ikke så rart at salget av havkajakker i Norge har eksplodert. Havpadling gjøres i ulike former, fra padling i skjermet farvann til mer eksponert padling, og fra dagsturer til ekspedisjoner. En tradisjonell havkajakk har ett eller flere vanntette skott, senkekjøl eller ror for å kunne holde kursen i vind og strøm. Dessuten har den dekksliner og mulighet for å montere tettsittende spruttrekk. De fleste havkajakker som selges i dag har mulighet for låse fast knærne til skroget.

Hvorfor teste havpadling?

Havpadling kan gi deg flotte naturopplevelser i alle slags farvann.
Du får en større aksjonsradius enn ved bruk av for eksempel kano
Muligheter for rask mestring ved litt kyndig veiledning

Havpadling er en fantastisk sport. Her et bilde fra en padletur på Øst-Grønland. FOTO: EDMUND MONGSTAD.

Kajakksurfing og bråttpadling

Den lange kystlinjen vår kan benyttes til langt mer enn bare å padle tur fra A til B. Bølger og skjær gjør kystlinjen vår til en ypperlig lekeplass i kajakk. Har du først kjent på følelsen av å bli dyttet av gårde av en bølge, er det lett å bli hektet. Bråttpadling innebærer at man leker rundt holmer og skjær der bølgen bryter eller skvalper over skjærene. Kajakksurfing ligner på tradisjonell surfing hvor man bruker et større område hvor bølgene bygger seg opp fra et dypt til et grunt område. Både bråttpadling og surfing kan gjennomføres med helt vanlige havkajakker, særlig kajakker av britisk type, som har litt bananform. I kajakkjungelen finnes det selvfølgelig også båter som er spesielt egnet for surfing og bråttpadling, og disse har gjerne ekstra mye bananform, mer volum i front og er litt bredere og/eller er flatere under sittebrønnen enn tradisjonelle havkajakker. I tillegg finnes det egnede surfekajakker som i praksis ser ut som en elvekajakk montert oppå et surfebrett.

Hvorfor teste bråttpadling og surfing?

Man blir aldri for gammel til å leke litt.
Du får bruk for og får testet ut alle teknikkene som du lærer på kurs, men som du normalt ikke bruker. Dette inkluderer ulike støttetak, styretak, eskimorulle og rett som det er ulike redningsteknikker.

Jan Flohr skyter fart i en rask flattvannskajakk. FOTO: MALIN STRAND.

Flattvannspadling

Med flattvannspadling menes i denne sammenheng bruk av flattvanskajakker som er mer laget for fart enn havkajakkene, og hvor man sitter med knærne løst i båten. Mens havkajakken er fjellskoene, er flattvannskajakken mer som joggeskoene i kajakkverdenen. Mange havpadlere er skeptiske til flattvannskajakkene. Noen synes båtene oppleves ustabile, mens andre ser det som en unødvendig begrensning at båtene ikke egner seg like godt i bølger som havkajakkene. Det fines imidlertid mange grunner til å sette seg i en flattvannskajakk litt oftere. Følelsen av flyt i en flattvannskajakk med slankere og rettere skrog, er en helt annen enn i en tradisjonell havkajakk. De er også bedre egnet for trening enn bruk av havkajakker, fordi topphastigheten er langt høyere.

Hvorfor teste flattvannspadling?

Du får effektivisert fremdriftstaket ditt
Du får bedre balanse
Skulle du ikke egentlig hatt litt bedre kondis og mindre bilring?

Knut Holmann utfordrer bølgene utenfor Bygdøy i Oslo. FOTO ANN KARIN ØVERGAARD.

Surfski

Surfskier karakteriseres med at de oftest er lengre enn både flattvanskajakker og havkajakker. De har et skrog som en flattvannskajakk under vannlinjen, mye volum i skroget foran, og har en åpen cockpit som er selvlensende. Disse båtene kan du selvfølgelig bruke som en hvilket som helst treningskajakk, men de kommer virkelig til sin rett når de padles i dønninger. Det lange skroget egner seg godt til å surfe de lange, slake bølgene som du ofte vil slite med å få surf på i en havkajakk.

Hvorfor teste Surfski?

Du oppnår den samme treningseffekten som ved en flattvannskajakk.
Du kjenner sommerfuglene i magen når bølgene dytter deg framover. Iiiiii-haaaaa!
Enkelt å komme oppi igjen om man faller ut.

Elvepadling

Elvepadling dreier seg i stort om padling i rennende vann med stryk. For mange kan dette virke skremmende, men elver finnes i alle kategorier. Det er lurt å starte elvepadlekarrieren med å ta grunnkurs elv i våttkortstigen til Norges Padleforbund, og det er en rekke klubber rundt om i landet som har organiserte elvepadlingsaktiviteter. Elvepadlere utvikler oftest tekniske padleferdigheter raskere enn havpadlere, fordi man i elva får mye raskere svar om man gjør noe feil. I tillegg har man kontinuerlig behov for styretak og støttetak. Innenfor elvepadling finnes det flere ulike grener, herunder turpadling, slalåmpadling og freestyle (bruk av bølger til å surfe og gjøre triks).

Hvorfor teste elvepadling?

Spenning og mestringsfølelse
Du blir en teknisk bedre padler.
Du får oppleve natur og naturkrefter på en annerledes måte.

Kanopadling

De fleste er kjent med kanopadlingen gjennom tradisjonelle turkanoer. Disse egner seg godt for å dra på tur på innsjøer og vannsystemer, og er svært familievennlige. De er også fine å fiske fra. Men kanopadling har også sin ekvivalent i nær sagt alle grener hvor man driver med kajakkpadling. Det finnes kanoer for elvepadling og for konkurransepadling på flattvann. Ekvivalenten til surfskiene finnes i det som kalles «outrigger canoes.»

Hvorfor teste kanopadling?

Noen liker to åreblad, andre like ett.
Senk skuldrene og ha dype samtaler med kona, barna og myggen.
Lastekapasiteten er ofte enorm, så du får fint plass til både lavvo og et par sixpacks.

Stand Up Paddling (SUP) har blitt stadig mer populært de siste årene. FOTO: EDMUND MONGSTAD.

Sup

SUP står for «Stand up paddle boarding», og utføres på et stort surfebrett som padles stående med en lang åre med ett blad. Padlemåten ble utviklet av surfere på Hawaii for å kunne tilbakelegge en større distanse enn det som er praktisk med et normalt surfebrett. Brettene kommer nå i ulike former og fasonger. De er enten oppblåsbare eller laget i fast materiale som et surfebrett. Med et brett laget for fart, kan du benytte SUP’en omtrent som du ville brukt en kajakk i rolige farvann. Om du detter av brettet, er det bare å krabbe oppå igjen og forsøke på nytt. Det finnes også noen som bruker SUP til elvepadling.

Hvorfor teste SUP?

I en kajakk ser du maksimalt 60-70 cm opp fra vannet. I en SUP ser du i full stå-høyde.
En oppblåsbar SUP tar svært liten plass. Ta den med på sykkeltur eller pakk den i bagasjen på flyet.
Glem situps. Du trenger ikke å ta dem lenger. Ikke balanseøvelser heller, for den sakens skyld.

Rafting

Rafting er en form for elvepadling som utføres med en oppblåsbar flåte. Padlerne sitter på sidetubene i båten og padler på samme måte som i en kano. Fordi flåten er bred, kreves det mindre balanse hos deltakerne enn ved bruk av elvekajakk. Rafting tilbys som opplevelse av en rekke kommersielle aktører, samt av enkelte padleklubber, som Oslo Elvesportklubb og Kongsberg padleklubb. Rafting åpner for at personer med ulik erfaring og padleferdighet kan padle i den samme båten. Rafting er også en adrenalinfylt konkurranseidrett.

Hvorfor teste rafting?

Kjenn på adrenalinet når vannet skyller rundt deg.
Få den gode lagfølelsen når hele båten klarer stryket uten å flippe.
Konkurranserafting gir både utholdenhet og styrke i hele kroppen

Dragebåt

En dragebåt er, for alle praktiske formål, en stor kano hvor det er plass til 10-20 personer. De er utstyrt med et dragehode i front og en hale bak, og sporten kommer opprinnelig fra Kina. Padlerne sitter to og to på hver tofte, og båten har en dedikert styrmann akter. I konkurranser sitter det i tillegg en trommeslager i front som sørger for at alle i båten padler i takt. Dragebåtmiljøet i Norge er mikroskopisk, men Oslo Dragebåtklubb har båter nok til å sette ca. 80 personer på vannet samtidig.

Hvorfor teste dragebåtpadling?

Godt trening for hele kroppen.
Veldig sosialt.
Vi har alle en liten kineser i oss.

Sit-on-top og rekreasjonskajakker

Dette er en samlebetegnelse på kortere, bredere båter som er designet for å være stødige og lettsvingte. I denne kategorien finner du også spesialutviklede fiskekajakker, som ofte blir uglesett av både havpadlere, flattvannspadlere og elvepadlere. Men de har ofte et ufortjent dårlig rykte. Rekreasjonskajakkene er som ofte kortere og bredere enn havkajakkene. De er ideelle å benytte i sakteflytende elver hvor elva uansett dytter deg nedover. Grensen mellom en rekreasjonskajakk og en kajakk som egner seg til bråttpadling og bølgelek er ikke alltid så lett å definere. I tillegg er disse båtene godt egnet for de som trenger en ekstra stødig kajakk.

Hvorfor teste en sit-on top eller rekreasjonskajakk?

De er ofte billige
Kortere lengde gjør båtene enklere å snu og manøvrere i sakteflytende elver.
Passer godt sammen med turkanoen.

Packraft

Packraftene er noe av det siste som har inntatt padleverden med storm. Kategorien består av små, oppblåsbare båter som er ekstremt lette. Dette gjør det enkelt å frakte dem i sekken, eller ferdig oppblåst utenfor sekken, når du er på tur. Der du tidligere måtte gå flere turer med både kano og ryggsekker, tar du nå alt i en tur. Det finnes båter som er tilpasset både flattvann og elver, og du får dem både med og uten spruttrekk. Ikke forvent den helt store padlefarten. Til det er båtene for korte.

Hvorfor teste packraft?

Du og Monsen. Dere hører til i villmarka, dere.
Enkelt å få padlet utenfor allfarvei.
Lett å bære og plasseffektiv oppbevaring.

____________________________________________

Livet med packraft er herlig! Her har gjengen nettopp padlet ned Akerselva. Foto: Laila Johanne Reigstad

Ny i packraft? les vår flotte introduksjonsartikkel til nettopp livet med packraft og hva du bør tenke på til nettopp ditt type tur!
Den finner du HER!

_______________________________________________________________________

Kajakkpolo

Kajakkpolo utøves som vannpolo, bortsett fra at man sitter i en kajakk. Hvert lag har fem båter på vannet, og det spilles med en ball som skal inn i motstanderens mål. Med en bane på 35X23 meter er det ikke vanskelig å forstå at det lett kan gå hardt for seg i et spill, og det er ikke uten grunn at båtene har polstret tupp, og at spillerne kler seg i hjelm med visir. I fjorårets NM stilte det lag fra Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger, så på disse stedene finnes det aktive miljøer å trene i.

Hvorfor teste kajakkpolo?

Adrenalinfylt lagidrett.
Svært god kondisjons- og styrketrening.
Du lærer deg å få båten raskt opp i fart og finmanøvrere, og du vil garantert se behovet for å øve inn eskimorulle.

___________________________________________

Vi i redaksjonen i magasinet Padling dro til Oslo kajakklubb og fikk et innblikk i kajakkpoloens verden, med fokus på poloverdenen i Norge! HER blir du kjent med polo!
Vi dro også på bassengtrening i Oslo! HER ser film fra polotreningen på Norges Idrettshøyskole rett før jul!
_______________________________________________________________________

Andre padleaktiviter

Denne listen er selvfølgelig ikke komplett. Vi kunne skrevet om flere padlekategorier og kajakktyper som luftkajakker, origamikajakker, pedaldrevne kajakker og uthulede gresskar. At en aktivitet eller båt-type ikke er nevnt her, betyr ikke at du ikke skal bruke, eller teste den. Det betyr bare at du har enda flere muligheter til å utfolde deg på vannet med deg selv eller naturkreftene som motor.

Den store packraft-guiden!

Posted on 2022-09-222022-09-19 by Harald Rishovd

Navnet packraft er satt sammen av to ord: pack og raft, og kan enklest forklares som en liten pakkbar flåte. Sammenpakket er de på størrelse med et lite fjelltelt i tillegg til at de fleste modellene er svært lette. En typisk allround enmanns-packraft veier rundt 3 kilo komplett med pakkpose. Packrafts er både sjøsterke og robuste, og man håndterer lett grove bølger på innsjøer og store elvestryk. Skulle uhellet først være ute så er de enkle å reparere ute på tur. Her får du et innblikk i en farkost som åpner en helt ny verden av turmuligheter!

Nå har Norges Padleforbund egen Våttkortstige for packraft. Her ser dere artikkelforfatter Harald Rishovd til venstre i bildet, sammen med Fredrik Feyling. Sammen var de to de første til å holde Grunnkurs Packraft her i landet! Foto: Bjørn Tore Moen.

Historikk
Det har blitt eksperimentert med lette, oppblåsbare flåter helt siden andre verdenskrig, der de ble brukt til landsetting av agenter fra ubåter. Ivrige villmarkinger har også lagt ut på til dels hasardiøse turer med oppblåsbare «lekebåter» og gummijoller. Allikevel regner man på mange måter at «packraft-eventyret» startet i Alaska. Villmarkingen Thor Tingey hadde nettopp kommer hjem fra en 100 mil lang ekspedisjon i fjellkjeden Brooks Range, og hadde mange ideer om hvordan de oppblåsbare båtene de hadde brukt kunne forbedres. Moren hans, Sheri Tingey, var en dame med sans for å løse problemer og som hadde årevis med produksjon av alpinbekledning bak seg. Resultatet ble en lett, hendig og oppblåsbar enmannsbåt av vanntett nylonmateriale. Dette ledet igjen til at varemerket Alpacka Rafts ble født i år 2000. Dette ses på som starten på packraft-alderen. I dag er det mange fabrikanter av packrafts.

Sekken er festet fremme på packraften under hele turen, så om du må bære et stykke så er det bare å tre armene inn i skulderreimene og feste hoftereimen! Foto: Bjørn Tore Moen.

Ekspedisjonsfarkost
Her hjemme var det først eventyreren Lars Monsen som gjorde friluftsentusiaster oppmerksomme på båttypen gjennom sine TV-serier. Børge Ousland tok dette et langt steg videre da han og makkeren Mike Horn hadde med seg packrafts på en fire måneder og 500 kilometer lang kryssing av Nordpolen, fra Alaska til Svalbard i 2019. Ousland har i etterkant uttalt at de oppblåsbare båtene gjorde jobben sin med glans, og fikk dem mange ganger trygt over råker og åpne partier.

Profesjonelle brukere
Packrafts brukes også av stadig flere profesjonelle, for eksempel spesialsoldater i Forsvaret og redningsmannskaper i veiløst, uframkommelig terreng. Båtenes ekstremt lave vekt, ned i 1 kilo pluss padleåre, gir en mobilitet som aldri tidligere var mulig. Statens Naturoppsyn har også tatt i bruk packrafts som et redskap i jobben med elveoppsyn.

Egen gren i Norges Padleforbund i 2021
Sommeren 2017 ble de første kursene for packraft lansert og stedet var Sagafossen i Bøelva i Telemark. Nå arrangeres kurs fra Sagafossen i sør til Engerdalselva i øst og Finnmarksvidda i nord. Solid jobbing med kursinnholdet og den store responsen blant ivrige padlere førte til at packraft ble egen gren med Våttkort-kurs hos Norges Padleforbund høsten 2021!

Mange bruksområder
Packraftene har mange bruksområder. Det finnes allroundmodeller som fungerer like bra med hund, ryggsekk og fiskestang, til lange fot- og padleturer på Hardangervidda, og til frisk elvepadling i morsomme stryk. Videre finnes det packrafts som er store nok til å romme to voksne mennesker med tung bagasje, eller en jeger med flere hunder. Ønsker man en packraft som er lett fordi man skal gå langt og allerede har tung oppakning, så finnes det superlette packrafts, helt ned i 1 kilo. For bruk under krevende forhold som for eksempel i heftige elvestryk, finnes det spesialiserte packrafts. Disse har spruttrekk, oppblåsbart sparkebrett og en fasong som gir en ekstra fast og vridningsstabil farkost.

Så mye lykke er det når man har hatt grunnkurset i packraft! Foto: George Travis.

Bikerafting
Frister det å kombinere sykkel og packraft? Last opp sykkelen med bagasje, packraft og åre, og sykle til toppen av et vassdrag. Der tar du av hjulene, pakker sykkelen sammen med resten av bagasjen og fester den i fronten av packraften, og padler tilbake til startstedet eller videre innover i villmarka. Det finnes egne modeller som egner seg spesielt godt til bikerafting, men en packraft med solid duk og litt godt med luft i tuppen for å tåle vekten av sekk og sykkel fungerer også bra.

Sikkerhet
Det beste sikkerhetstipset er å gå på kurs! Deltar du på Norges padleforbunds Grunnkurs Packraft, så får du en grundig innføring i sikkerhet med alt fra egenredninger og kameratredninger til å lese elvestryk og en innføring i bruk av kasteline. Bruk alltid vest, kle deg etter aktivitet og vanntemperatur, og hust at du ALLTID skal bruke hjelm under padling i rennende vann! I tillegg sitter det aller viktigste sikkerhetsutstyret mellom ørene dine! En god regel er å alltid anta at det blir en svømmetur. Da er du riktig kledd om så skulle skje. Ta alltid med lappesaker i tilfelle det blir hull. Du fikser hull der og da.

Finn packraften for deg!
Det finnes et stort utvalg av packrafts på det norske markedet. Prisene varierer fra rundt 5000 kroner til over 20 000 kroner. Ofte kommer åre, vest, elektrisk pumpe og ekstrautstyr i tillegg. Gjør en grundig vurdering av behovene dine, og velg den som dekker dem best.

VI GUIDER DEG HER GJENNOM PACKRAFT-JUNGELEN!
HER ER DIN 10 PUNKTS GUIDE!

Hvilken størrelse trenger du?

Packrafter kommer i ulike størrelser, og hvilken du velger avhenger av en rekke faktorer. Kroppsvekt og kropplengde er viktig, om du skal på turer der du har mye bagasje med eller om du kun skal på korte turer der en tørrpose er nok, de forholdene du skal bruke packraften, og om dere skal være 2 personer i samme packraft, eller om du skal ha hund med som krever plass. Generelt kan man si at de er fra størrelse small til xxl.

Fasongen

De aller enkleste packraftene er helt flate, og fungerer greit på helt stille vann. I bølger, og spesielt i elvestryk, er det viktig at baugen er oppsvinget for å ta bølgene bedre. I tillegg bør du sitte et stykke inn på packraften slik at den har en tydelig akterstevn. Sitter man helt bak i båten, kan det skje uventede bevegelser på vei nedover en elv, og du kan ende med å flippe baklengs.

Materialet

Packrafts kommer i ulike materialer. Det påvirker både vekt, slitestyrke og pris. Mange lages i nylonmateriale, andre i PVC. Tettheten på nylonmembranen måles i enheten Denier (D). Dess høyere D, dess tettere veves nylontrådene, og dess tyngre blir materialet, og dermed packraften. I packrafter brukes både 420 D og 840 D nylon. Noen packrafter har i tillegg forsterket bunn for å tåle ekstra røff bruk. De fleste packrafter har et belegg av uretan utenpå nylonmembranen. Dette gir økt slitestyrke.
Det kan være vanskelig å benytte materialspesifikasjoner som et mål på hvilken packraft som er mest robust. Mens de rimeligste packraftene ofte er laget av standardiserte materialer og belegg, vil premiumutgaver gjerne ha egne TPU-belegg for å øke slitestyrke.

Hvor tykke skal tubene være?

Tubene er den luftfylte rammen rundt packraften, det som gjør at den flyter. Hvilken tykkelse disse skal ha avhenger av bruken, hvor mye du skal ha med deg og hvilke egenskaper du ønsker. En packraft med relativt store tuber er mindre påvirket av bølger og strøm fra siden, men padleren blir også sittende høyere i vannet, noe som gjør den tyngre å rulle.

Skal du ha med hund eller mye bagasje?

Her spiller selvsagt størrelsen på hunden(e) inn, men har du en stor jakthund, så kan du med fordel gå opp en størrelse i packraft, eller velge en noe lengre modell enn angitt i punkt 1 over.

Lagring inne i tubene!

Dersom du vil på langtur, er flere av modellene utstyrt med glidelås slik at du har mulighet for å pakke utstyr inne i tubene. Dette bør være utstyr du ikke trenger før til kvelden igjen, slik som telt, sovepose, liggeunderlag og klær. Lasting inne i tubene gir økt stabilitet som følge av lavere tyngdepunkt og beskytter ditt utstyr mot fuktighet og vind.

Spruttrekk eller selvlenser?

Padlere i varmere strøk foretrekker ofte en selvlenser, omtalt som «self bailer». De er konstruert slik at vann som kommer inn i båten på grunn av bølger eller nedbør, renner ut når man padler. Ved padling i kaldere vann og vær, kan det være smart med spruttrekk. Noen båter har fast spruttrekk, andre av avtakbart spruttrekk som er festet i sargen rundt sittebrønnen. Sjekk om spruttrekk følger med packraften eller om du må kjøpe det som ekstrautstyr.

Lårstropper, sparkebrett, ryggstøtte og kjøl

Har du en god allround-packraft som du gjerne vil ta med ut i elva, er det en stor fordel å montere lårstropper. Disse kan du kjøpe løst og ettermontere. I de fleste elve-packrafter er slike lårstropper standard. Et oppblåsbart «sparkebrett» bidrar til at det er mulig å bruke mer effektive padleteknikker, det samme gjelder en oppblåsbar ryggstøtte. En del packrafter kommer med kjøl som du kan ta av og sette på. Dette gjøre farkosten mer retningsstabil.

Padleåre, vest, hjelm og bekledning

Ved siden av selve packraften, trenger du en åre. Skal utstyret bæres, så er det smart med en delbar åre. Både 2-delt og 4-delt finnes på markedet. Riktig årelengde varierer også med forholdene: en som bruker packraft på elv foretrekker gjerne en elvepadleåre på rundt 200 centimeter, mens en turpadler i en allround-packraft ofte vil ha en åre på rundt 220 centimeter. Videre må du ha en god padlevest samt bekledning som egner seg for våte aktiviteter. Skal du padle elv kler du deg som en elvepadler med våt- eller tørrdrakt samt hjelm. Skal du på tur som inneholder mer enn bare padling, så er turbekledning i form av skallbekledning og ullundertøy godt egnet. Annet praktisk utstyr er vanntette pakkposer.

Pumpe opp packraften

Packraften må jo pumpes opp, og her finnes det flere måter. Har du lite plass eller vekt å gå på, så er den letteste varianten å bruke packraftens oppbevaringssekk. Foretrekker du en batteridrevet pumpe, så finnes alt fra super-kompakte spesielle packraftpumper til rimelige elektriske pumper som lades via USB. Prøv pumpene før du drar hjemmefra slik at du vet hvor mange ganger du kan pumpe opp packraften under turen før pumpen er utladet.

Lykke til både med å kjøpe packraften, og ikke minst til å padle den i alt fra kvite elver til stille fjellvann langt fra allfarvei 🙂

Å ta med packraft på tur kan være noe av det fredeligste du har gjort på lenge! Foto: Bjørn Tore Moen.

Ned Akerselva i packraft -fra professor Drøvel til øl på Sørenga!

Posted on 2022-09-152022-09-15 by Laila Johanne Reigstad

Elva var full av WOW-opplevelser! Fra en uventet og ytterst idyllisk brødrene Dahl-stemning i øverste del, via heftige fosser i Nydalen, og bæring av packrafter over fotgjengeroverganger i ekte Beatles-stil, til Oslos første grafittivegg, møte både med en høyst levende skarv og en spesiell svane, til siste etappen i tunell under OsloS, og vipps så passerte man Munchmuseet og badstuene, og satt plutselig på Sørenga og skålte for en fantastisk tur!

Forberedelsene
Vi forberedte oss egentlig ikke så mye til turen ned Akerselva. Vi fant ut hvor vi kunne parkere bilen og starte turen, vi sjekket hvor lang elven var, talte og lokaliserte de skumle fossene slik at vi visste hvor vi måtte bære, samlet en gjeng, pumpet opp packraftene og så var vi i gang! Man føler at man kjenner Oslo, men gjør man egentlig det?

Litt fakta
Akerselva starter altså i drikkevannskilden Maridalsvannet. Den løper så gjennom bydelene Nordre Aker, Sagene, Grünerløkka, Sentrum og Grønland før den renner ut ved Munchmuseet i Bjørvika. Elven er 10 kilometer lang, og dermed høres ut som man kan padle ned på kort tid, men siden den har et fall på rundt 150 meter og hele 20 fossefall, så kommer man til en rekke store fosser der man ikke kan padle, men man må ut av elven og bære rundt. Mye industri og et annet syn på miljøvern enn nå, i sum rundt 150 års industri- og kloakkutslipp, gjorde at elven lenge var svært forusenset, både på land og i vann, men iherdig innsats over tid gjør nå at elven fremstår stort sett som ren. Elva har nå både ørret, ørekyt og laks. Oppsett av laksetrapp gjør at fisken i dag kan vandre nesten 3 kilometer opp i elven, inntil de når Øvre Foss på Grünerløkka. Da vi padlet ned, var det faktisk fiskekonkurranse i nedre del av elven!

Grønvolddammen, også kalt Kjelsåsfallet, viser hvor lite vann det var i øvre del av Akerselva. Foto: Laila Reigstad.

Starten: Pur idyll!
Akerselva starter altså ved Maridalsvannet. Vi padlet nå i sommer så elva var nok litt tørrere enn man hadde ønsket seg. Det gjorde at elva i de øverste områdene var ekstra grunn og fløt rolig nedover. Vi måtte derfor bære en del i dette området. For det meste bar vi i elven, som for eksempel under Grønvolddammen, men det går også en fin gangvei langs elven. Etter hvert kom vi til den store badeplassen ved Brekkedammen, og her måtte vi ut av elven for første gang, for å bære over den flotte Brekkefossen, med sitt 6 meter fall. Det som slo oss disse første kilometerne var freden som lå over elven. Det var så stille, så rent, så idyllisk. Det ble padling under trær som hang utover vannet, vi passerte lengre strekker med blomstrende iris og møtte på masse ender. Og vi følte at nå kunne professor Drøvel dukke opp når som helst!

Brekkefossen, med sitt 6 meter fall, er den første fossen man må bære rundt. Foto: Laila Reigstad.

Bæring i Nydalen
Langs Nydalen var det ikke alltid like lett å gå ut av elven der den ble for grunn for padling, for her finner man bratte erosjonsskrenter. Dette er morenemasser etter isen som lå her for nesten 10 000 år siden. Padlingen i dette området bød på fasinerende og flotte mursteinshus som før var industribedrifter, bland annet Christiania Spigerverk, men som nå er omgjort til kontorbygninger. Rart å tenke på at her lå det en tekstilfabrikk med 450 ansatte! Her måtte vi også bære packraftene en del da det er flere fosser innimellom husene, blant annet den høye Grandalsfossen, samt at elva går dels skjult og dels åpent mellom de rehabiliterte byggene. Vi fikk likevel med oss padling ned en liten foss, ved gangbroen rundt Gjerdrumsvei 10. Endelig litt adrenalin i blodet!

Usikre på packraftens skjebne!
Etter det lille fossefallet fikk vi rafte nedover og kom til et flatt og behagelig stykke av elven, men det varte bare rundt 100 meter. Da kom vi rett inn i et område med mye fall i høyden på et kort strekke. Hele seks fossefall ligger i løpet av strekningen fra broen over Ring 3, videre under Riksteateret, under Gullhaug bro, og forbi Nydalen utepark. Et par av disse fallene var fristende å prøve seg på for det var ikke spesielt mye trykk på vannet, men det var noen dropp der vi var usikre på packraftens skjebne ved landing! Nedenfor fossefallene, omtrent ved Nydalen badeplass, kunne vi entre elven igjen. Derifra var det deilig å atter kunne sette seg i raftene og bare flyte nedover mellom trærne og under Kristoffer Aamots Bro, Badebakken Bro og Idun Bro. Ja, inntil nytt høyt fossefall dukket opp og buldret imot oss så kraftig at vi hoppet i land under den brede bilbroen i Treschowsgate på Sagene. Vi startet da på en lang bæreetappe!

I øvre del av Akerselva ble det en del bæring da elva var delvis under jorden, hadde bratte fosser, og lukket adkomst på grunn av bygninger. Foto: Laila Reigstad.

3 timer til Jerusalem
Vi hadde nå vært 3 timer på tur, var småsulten og usikker på hvor mange av de 20 fallene vi hadde passert. I bæreetappen prøvde også elva å lure oss! Vi kom opp på Treschowsgate og elven forsvant nå innimellom bygninger. Logisk sett, i alle fall når man er småsulten og har beveget seg 8 kilometer uten at Bjørvika er 2 kilometer unna, så antok vi at elva fortsatte lett østover. Neida! Rett nedenfor Treschowsgate tar elven en 90-graders sving midt i den høye buldrende fossen før den lurer seg i sørvestlig retning innimellom de høye husene til gamle Bjølsen Valsemølle, som stenger både utsikten og veien ned til elven. Vi fant imidlertid elven igjen ved Jerusalem bro, som er Bydel Sagenes tusenårsprosjekt fra 1999, der navnet stammer fra et småbruk som lå der i år 1699!

Det ble mye latter og lav puls nedover elva! Foto: Laila Reigstad.

Dropp dette området!
Fra Jerusalem bro er det tre fosser man må bære utenom før man kommer til Myra og broa under Marcus Thranes gate. Egentlig er dette området av elva ganske rufsete med både Hjulafossen, den kraftige fossen ved Beierbrua og så de stilige Vøyenfallene. Vi anbefaler derfor å gå ut av elven ved nevnte bro, eller kanskje tidligere, for så å komme på igjen nedenfor Vøyenfallene. Da har du 500 meter med fredelig elv inkludert Mølleparken og noen morsomme småhvite partier du bare glir gjennom med smil om munnen! Stopp før du kommer til Åmot bro, for under den renner elva over i et solid fossefall i to etasjer.

Fra Øvre Foss til Nedre Foss
Dette solide fossefallet heter Øvre Foss og herifra og ned til Munchmuseet i Bjørvika brukte vi rundt 2 timer på de drøye 4 kilometrene med rafting, bæring og latter. Vi lekte litt i nederste del av Øvre Foss, mens det stod turister på LoveLock-broen og ristet muntert på hodene! Så gled vi nedover gjennom Kuba park og under Kuba bro, og fikk med oss to små hvite steder før vi måtte ut av elva for ikke å havne i Nedre Foss. Vi gikk ut på vestsiden og det var fin asfaltert gangvei langs elven, slik at vi krysset over Anne Holsens bro, og kunne fortsette padlingen nedover. På 1200-tallet tilhørte Nedre Foss Cisterciensermunkene ved klosteret på Hovedøyen, som drev med maling av korn.

Leking i fallet etter Øvre Foss! Foto: Laila Reigstad.

«Svanekuken»
Herifra og nedover til Bjørvika var vi aldri ute av packraftene. Området er fornøyelig å gli rolig gjennom. Elven tok dessuten en litt annen form. Det ble mye søppel lang bredden, steder med madrasser og rot der man kunne anta at folk overnatter. Kontrasten til elvens øvre løp er enorm. Vi ble overrasket over at en skarv holdt til like ovenfor Grunerbrua, og det begynte å bli lattermildt da vi oppdaget neste fugl på vår ferd, nemlig den famøse Svanekuken! Denne såkalte penissvanen er laget ved Strykejernet kunstskole og er forankret utenfor utestedet Blå!

Vi så både skarv og «Svanekuken». Sistnevnte ble født på Strykejernet kunstskole og var forankret ved utestedet Blå! Foto: Christian Harstad.

Nedre del: I tunnel!
Turen fortsatte under den majestetisk Ankerbrua, deretter Nybrua og Elgbroa, før den stilige Hausmannsbro. Like ovenfor Hausmannsbro, på vestsiden av elven, har man det som visstnok skal være Oslos første ordentlige graffitivegg. Etter å ha passert Akerselva padleklubb går elva rett inn i en tunell som går under OsloS. Tunellen på rundt 350 meters lengde, er egentlig en kulvert som ble laget i 1966. Den er opplyst, og leder deg helt ut i dagslyset like ved Munchmuseet. Vi fortsatte langs badstuene og ut til Sørenga, der vi kunne skylle raftene på DNTs brygge og hadde kort vei til restaurant der vi kunne markere gjennomføringen vår mest urbane packrafttur ever!

Like over Nedre Foss fant vi dette fine røret, men passasjen nedenfor var dessverre ikke bred nok for en packraft. Foto: Laila Reigstad/privat.

Oppsummert
Akerselva sies å være knappe 10 kilometer lang, men med padling og bæring ble vår distanse rundt 12 kilometer. Under de gitte forhold brukte vi drøye 5 timer fra Maridalsvannet til Munchmuseet. Turen ble gjort sommeren 2022, da det var tørt og elven hadde lav vannstand. Det er ingen tvil om at Akerselva vil være en annerledes opplevelse ved høyere vannføring. Vi ber deg derfor om å sjekke områdene før du selv padler nedover, og ta vår gjennomgang om forslag til hvilke områder som er rolige og hvilke som er krevende, som en generell veileder i planleggingsfasen. Vær særdeles oppmerksom på lokalitetene til de totalt 20 fossene du må passere og at du går i land i god tid før du kommer til dem, da høyere trykk på vannet ved høyere vannstand vil skape dragsug som du opplever veldig godt om du sitter i en packraft som nesten ikke veier noe.
Vi hadde en fantastisk sommertur ned hele Akerselva og sitter igjen med et inntrykk av å ha blitt bedre kjent med Oslo, både fortid og nåtid! Og du verden for en variert tur!

Turen fra Maridalsvannet til Sørenga tok drøye 5 timer i packraft ved lav vannføring. Veldig kult å ha jobbet seg nedover Oslos historiske vannvei! Foto: Laila Reigstad.

Lese mer om padling i storbyer?
Vi har padlet i Tokyo. Helt absurd! Les om opplevelsen HER!

Hvilke tørrbagger er gode nok til fotoutstyr?

Posted on 2022-06-062023-03-23 by Laila Johanne Reigstad

For de som tar bilder fra kajakk med dyre speilrefleks kameraer er det viktig å beskytte fotoutstyret mot vann og gjerne også slag. Her får du råd fra eksperten!

Hvilket utstyr har skal beskyttes?
I rolige forhold er det som oftest nok med vanlige vanntette bagger. Disse er også bra nok i bølger og i elv hvis man lagrer baggen i en vanntett luke heller enn å ha den på dekk eller hengende i vesten. Hvis man derimot bruker dyrt fotoutstyr i vanskelige forhold fra kajakken, så finnes det bedre oppbevaringsutstyr som kan beskytte utstyr både mot vann og slag. Lukkemekanismene til disse baggene gjør det mulig å åpne og lukke baggene raskt når man har kamerautstyret i sittebrønnen.

Helt vanntett I
Watershed-bagger er helt vanntette. Disse baggene brukes av mange elvepadlere, raftingguider og ekspedisjonspadlere fordi de tåler veldig mye og er vanntett til mange meters dyp. Ocoee-baggen til Watershed er en fotobag med et volum på 10,5 liter. Den har plass til et stort speilreflekskamera med en 70-200 linse i tillegg til ekstra utstyr. Baggen har mange festepunkter og et solid låsesystem (zipdry) som er helt vanntett og kan låses rask. Når jeg har med speilrefleks kamera i kajakken har jeg det i en Watershed-bag på gulvet i sittebrønnen. I packraft foretrekker jeg å ha den foran setet i rolige forhold eller inne i selve packraften når jeg skal padle stryk. Fordelen med disse baggene er at de kan lagres i dagsluken i en del havkajakker.

Packrafting i øvre del av Blådalselvi ved Folgefonna. Alpacka Raft bow bag fremme på packraften sammen med en Watershed Ocoee bag med speilrefleks kamera og linser. Dette oppsettet gav et høyt tyngdepunkt og førte til svømming i elven flere ganger. Et bedre oppsett for padling i stryk hadde vært og lagre Watershed-baggen inne i packraft tubene. Bilde er tatt fra en 4K GoPro 9 video. Foto: Tomasz Furmanek.

Helt vanntett II
Alpacka Raft bowbag har vanntett YKK Aquaseal glidelås av samme type som brukes i tørrdrakter og dykkedrakter. Disse baggene er lett og finnes i 12 liter og 24 liter. De har ikke polstring og beskytter ikke kamerautstyr mot slag. De er veldig raske å åpne og lukke og brukes av mange packraftere på toppen av packraften både fremme og bak. De er helt vanntett og tåler å bli nedsenket i elv. Jeg bruker disse til fotoutstyr både i packraft og havkajakk. I havkajakken har jeg ofte en slik bag bak setet. Alpacka Raft lap bag er en liten vanntett bag med glidelås som er grei å ha til lagring av batterier og mindre kamerautstyr.

Packraft med Alpacka Raft bow bags, 24 liter bak og 12 liter i front. Watershed Ocoee bag på sete. En blå Alpacka Raft lap bag festet i gulvet med kompakt kamera og batterier. Stor sort vanntett boks til drone eller annet fotoutstyr. Foto: Tomasz Furmanek.

Hardplast-bokser
Det finnes vanntette bokser i hardplast i ulike størrelser. Disse boksene beskytter kamerautstyr i tillegg til å være vanntett. Det er mulig å kutte ut of tilpasse plass i skum til diverse utstyr inne i boksen. Disse er fine til lagring av foto og elektronikk, men er mindre praktisk å åpne og lukke når man sitter i kajakken. Jeg bruker en liten Pelikan case til et Sony kompaktkamera som jeg ofte har med i kajakken. Noen padlere bruker større bokser for større speilreflekskamera montert fremme på dekk. Boksene som har plass til større kameraer er ofte så store at de bare kommer ned i de største kajakklukene.

Nalgene-flasker
For batterier og mindre kamerautstyr bruker jeg små vanntette bagger, som jeg kan lagre i padlevesten. Et godt rimelig alternativ for lagring av viktig utstyr er små flasker med stor åpning. Naglene lager flasker i både 1 og 0,5 liter med stor åpning.

Hvordan skal man oppbevare kameraer på en slik tur? Foto: Tomasz Furmanek.

Reparere skader
Det finnes flere andre vanntette bagger som er spesiallaget for fotoutstyr, som ikke er ment for å bli nedsenket i vann, men som fungerer bra i regnvær. Aquaseal-lim og TearAid-tape kan brukes til å gjøre slike bagger mer vanntett, og til å reparere skader på bagger og tørrdrakter.

Hvem er han?
Lyst til å bli bedre kjendt med vår faste fotospaltist Tomasz?
Les artikkelen om han HER!

Kvennavassdraget i packraft!

Posted on 2022-04-02 by Laila Johanne Reigstad

-Turen ga en «ekspedisjonsfølelse», der vi opplevde det som om vi var de første til å padle vassdraget, selv om vi godt vet at vi ikke var det, ler Terje Sørby og kompisen Sigmund Husøy. De to vestlendingene padlet Kvennavassdraget i packraft i august i fjor, og deler her sine erfaringer og tips med deg som har lyst på et sommereventyr vel 1000 meter over havet!

70 kilometer på Hardangervidda
Kvennavassdraget ligger sør på Hardangervidda og starten regnes fra Holmavatnet, som du når etter om lag en mil til fots opp fra Middalsbu turisthytte i nærheten av Røldal. Vassdraget avsluttes ved Mogen turisthytte, der du kan hoppe på båten MS Fjellvåken og bli kjørt over Møsvatn til Skinnarbu og parkeringsplassen der. Det høres kanskje ut som kompleks transportlogistikk når man begynner padleturen et sted i «ingenmannsland», og ender opp 70 kilometer unna, men neida. Terje og Sigmund både ankom og reiste hjem med kollektiv transport! Siste etappe inn langs Valldalsmagasinet ble de skysset av en kompis.

Sigmund Husøy (tv) og Terje Sørby padlet packraft gjennom Kvennavassdraget i august i fjor. De 70 kilometrene ned elva var deres første seriøse packrafttur. Her får du deres hotteste tips til din tur ned Kvenna! Foto: Sigmund Husøy.

Enkelt med kollektiv transport
-Uansett om du kommer fra vest eller øst, så ankommer du enkelt til Røldal med ekspressbussene/Skyss fra Oslo, Bergen, Stavanger eller Haugesund, forteller Sørby. Fra Røldal tar man taxi opp til bommen i nordenden av Valldalsvatnet og der starter vandringen oppover seterveien mot Middalsbu turisthytte. Etter rundt 5 timers vandring på god sti inn Vivassdalen når du Holmavassreet i starten av Holmavatnet. Og når du har padlet hele Kvenna, har kommet til Mogen og videre til Skinnarbu med MS Fjellvåken, ja så kan du ta kollektivtransport ned til bussbytteplassen ved Åmot Kro, der du hopper på korresponderende ekspressbuss østover eller vestover. Bestill gjerne plass på lokal buss/ekspressbuss og på MS Fjellvåken. Mange som ankommer fra øst med egen bil velger å sette denne igjen ved Skinnarbu for deretter å ta kollektivt over fjellet og taxi inn mot starten av turen.

13 større fjellvann
-De fleste har første teltleir ved Holmavatnet siden det tar hele dagen å komme seg hjemmefra, til Middalsbu og så de 500 høydemetrene opp til Holmavassreet. Holmavatnet ligger 1204 meter over havet og er høyeste vannet i vassdraget. Det første av rundt 13 store fjellvann. Å gjennomføre Kvennavassdraget betyr at man altså må bære alt man har med seg opp 500 høydemeter, og så starte padlinga og bæringa nedover nesten 270 høydemeter før man kan sette seg i kafeen på Mogen turisthytte!

Padling, bæring, befaring! En tur gjennom nedover elva Kvenna er variert og gir skikkelig ekspedisjonsfølelse! Et tips: ikke pakk mer enn maks 35 kilo, inkludert packraften å padleåren! Foto: Sigmund Husøy.

Hvor mye klarer man å bære?
Og denne bæringen fordrer at man pakker lett og smart! – Vi hadde planlagt hva vi skulle ha med oss, jeg laget faktisk et detaljert Excel-ark med hva jeg ville ha med og hvor mye den enkelte ting veide, røper Husøy. Vi endte opp med sekker på henholdsvis 38 og 41 kilo, inklusive de to packraftene (6 kilo per stk inklusiv åre og utstyr). Dette ble tungt! Heldigvis kunne vi merke at det ble bedre plass i sekkene etter hvert som vi «spiste oss» nedover Kvenna, men vi anbefaler å ikke ha tyngre sekk enn 35 kilo!

Bekledning
Mye av vekten i sekkene var klær, opplyser Husøy. Vi var heldige med været og brukte ikke alle klærne vi hadde med, men hadde det regnet mer eller blitt dårlig vær så hadde de blitt brukt. Vi brukte Gore-Tex yttertøy, og fjellsko eller vadere.

Et av tipsene er at man kan basere mange måltider på fisk, og dermed slipper å bære så mye mat! Det var mye fisk i Kvennsjøen, Øvre-, Midtre, -og Nedre Krokavatnet. Foto: Terje Sørby.

Masse fisk!
De to packrafterne hadde faste matrutiner, med havregrøt til frokost, tørket turmat til lunsj og så fisk eller fiskesuppe til middag. -Det var veldig lett å få fisk på turen, forteller Sørby. Personlig liker jeg å fiske kun for å skaffe mat, men Sigmund kan nyte å fiske i timevis! Men, vi fikk litt til hver av oss, for noen kvelder og på hviledagen var det mulig å stå lenge å fiske! Det er bare stangfiske som er lov i Kvenna, og fiskekort kjøpte vi gjennom Inatur.no. Vær oppmerksom på at det enkelte steder er ulike fiskekort alt etter på hvilken side av elva du befinner deg. Det var godt fiske både i Kvennsjøen, og i de tre Krokavatnene. Vil du bære mindre så kan en måte være å belage seg på å leve mer på fisk.

Rosesaks!
-Det smarteste vi hadde med og som vi anbefaler folk på det sterkeste er en kvistbrenner og en rosesaks, deler Sørby. Kvistbrenneren brukte vi både til å koke vann til tørrmat-lunsjene, og som kosebål på kveldene. Den er så liten at den ble pakket inn sammen med det lille stormkjøkkenet. Straks man kommer ned på rundt 1100 meter over havet så er det masse vierkratt langs vassdraget og det var dette vi fyrte med i kvistbrenneren. Faktisk så var dette så effektivt at vi kunne ha brukt dette som varmekilde i større grad, og derfor hatt med mindre gass. Det vi oppdaget som en smart og morsom investering var en rosesaks! Istedenfor å sitte å smi med kniv, så klippet vi vierkratt i perfekt lengde til kvistbrenneren, og fikk kokt vann med det samme. Vi så andre packraftere som gikk i store ringer rundt teltleirene for å finne noe de kunne lage bål av om kveldene, men det slapp vi. Vi klippet med rosesaksen like ved teltet og hygget hele kvelden uten innsamlingsrunder, og med jevn fyr i kvistbrenneren!

-Det smarteste vi hadde med og som vi anbefaler folk på det sterkeste er en kvistbrenner og en rosesaks, forteller Sørby. Har du med kvistbrenner så slipper du å ha med så mye gass, og dermed blir sekken lettere. Foto: Terje Sørby.

Ekspedisjonsfølelse fra dag 1!
-Traseen nedover i vassdraget bød hele tiden på noe nytt, forteller Husøy. Vi hadde funnet en skisse på nett i forkant- denne fulgte vi, men vi gikk likevel på befaring når vi kom til stryk om de ikke var små og oversiktlige. Det betød at vi ofte gikk flere hundre meter nedover langs elvebredden for å finne ut om det var mulig å padle i strykene, og så tilbake til sekkene og raftene for enten å padle eller å bære. Etter hvert ble vi raskere og mer drevne i å velge padlerutene nedover i strykene og ved lengre befaringer plasserte vi småstein oppå store stein langs elvebredden slik at vi lettere så hvor vi skulle endre kurs underveis i elva. Det å sjekke ut strykene tok tid, men det var jo også bra fordi man følte at man var på en ekspedisjon der alt var ukjent og der en måtte ta alle beslutninger selv.

Bære, dra eller pakke ned?
-Vi hadde hatt noen prøveturer i packraftene før vi dro, men var ikke så veldig erfarne, forteller Husøy. Underveis ble vi mer dus med packraftene og oppdaget at de var overraskende stabile i strykene! Det var ingen problem å gå inn og ut av de midt i elva, legger Sørby til. Våre packrafter veide rundt 6 kilo. På bæreetapper der vi hadde sterk vind var det utfordrende å ha raften på ryggen, fortsetter Sørby. Jeg prøvde derfor ut de to alternativene, nemlig å dra den etter meg eller å ta luften ut og pakke den ned i sekken. Å dra den over stein og gjennom kupert terreng var slitsomt, og derfor ble det å pakke ned da det blåste min favoritt, selv om det tok ekstra tid å pumpe den opp igjen.

I kvennavassdraget skal du over 13 større fjellvann, og med seilet påkoblet kan man enten padle samtidig, eller man kan fiske middagen underveis på seilturen! Her har Husøy festet seilet i capsen, for å ha hendene fri til å bruke åren til å styre og padle packraften. Foto: Terje Sørby.

Ta med seil!
-Ta for all del med seil på turen, utbryter begge. Noe så herlig som å bare seile avgårde over de store fjellvannene! Man kan padle samtidig om man vil, eller fiske dagens middag mens man glir over vannet!

Under den 8 dager lange turen gjennom Kvennavassdraget møtte Sørby og Husøy rundt 25 personer. De fleste padlet packraft, men noen kom i Ally-kanoer. Foto: Sigmund Husøy.

8 dager
-Det er mulig å gjøre hele Kvennavassdraget på 3 dager, men da er gjennomføringen viktigere enn selve opplevelsen, forteller Sørby. En mer «normal» tur tar 5-6 dager. Vi brukte 8 dager på turen, da hadde vi en hviledag ved Sandvatn 1112 meter over havet der vi gikk fjelltur og kikket ned på andre som kom og vurderte deres rutevalg gjennom strykene! Vi fisket og bare nøt livet i høyfjellet! I tillegg overnattet vi innendørs på Mogen turisthytte siste dag. Husk å bestill overnatting på forhånd da det ofte er fullt i sesongen. Sover du i telt utenfor hytta kan du ikke benytte alle fasilitetene. Vi lover at en dusj, en pils og en seng å sove i gjør underverker etter en uke på tur!

Se filmen!
Har du lyst til å se filmen fra Sørby og Husøys tur gjennom Kvennavassdraget?
HER ser du den!

Sjekk postkassen din i dag!

Posted on 2022-03-28 by Laila Johanne Reigstad

I dag kan både du som er ny abonnent og du som er mer etablert på magasinet Padling løpe til postkassen og finne årets første utgave av magasinet!

Vi har fått tilbakemelding om at det er mange av dere abonnenter som helst vil lese papirutgaven heller enn på nett, så nå er det endelig deres tur i kveld til å sitte i stolen og hyggelese!

Vi håper du lærer noe nytt, får noen nye ideer, får lyst å prøve en annen padleform enn den du driver på med i dag, ser vår padleaktivitet fra litt andre vinkel, setter pris på guiden til både packraft og surfski, leser siste nytt fra Redningsselskapet og Norges Padleforbund, og hygger deg gjennom magasinets overordnede tema, nemlig bredden i PadleNorge.

Sjekk en postkasse nær deg!

Årets første utgave av magasinet Padling datt ned i mange av landets postkasser i dag! Sjekk din postkasse!

NYTT MAGASIN: Les det digitalt NÅ!

Posted on 2022-03-18 by Laila Johanne Reigstad

Nå er årets første magasin endelig klart!
Du leser det digitalt nå, og så kommer papirutgaven neste uke!
Klikk på linken helt nederst!

Men, du sitter ikke bare med årets første utgave av magasinet Padling, dette er også den første utgaven jeg som nyansatt redaktør har laget!
Det er en spennende reise, med mål om å dekke mer bredde innen norsk padleaktivitet, å dykke litt dypere ned i mer alvorlige padletemaer, underholde, bidra til økt kunnskap, inspirere og være en informasjonskilde på det som rører seg i PadleNorge.
Du vil derfor se store endringer både her i magasinet og på våre nettsider.

Så hvem er nå engang «PadleNorge»?
Vi ser på dette som alle oss som holder på med padling i en eller annen form, og støtteapparatet rundt oss. Da vi er i full gang med å kontakte og prate med dere der ute, vil du i denne utgaven bli introdusert til en del av PadleNorge! Du får møte litt av den actionfylte kajakkpologjengen vi har i Norge. Du møter tre klubber som virkelig skaper glede og mestring ved å invitere til parapadling. Kanskje blir du også fristet til å padle i det hvite skummet i bølgene langs land når du får møte en ihuga brottpadler, eller vil roe ned tempoet og virkelig kose deg på den skjerma turen gjennom Blindleia, altså mellom Lillesand og Kristiansand.

Guide gjennom jungelen av både packrafter og surfski
Vi har bedt to eksperter om å guide oss gjennom jungelen av både packrafter og surfski, så er du en som skal ut å handle, så få med deg eksperttipsene fra Harald Rishovd og Hallvard Torp!

Våre fem nye faste spaltister!
Og apropos eksperter. Møt våre nye faste spaltister, alle eksperter på sitt felt og alle deler de av sin kunnskap for helt konkret å guide deg inn i noe nytt og artig innenfor padling.

I reparasjonsspalten vil du møte Vidar Aasgård, som er mer enn gjennomsnittet interessert i glassfiber, herdeplast, kevlar, og karbonfiber!

I fotospalten vil selveste Tomasz Furmanek guide deg gjennom en rekke tips for hvordan å ta bedre bilder på tur. Hans 83 tusen følgere på Instagram tar ikke feil, denne mannen kan foto av/fra kajakk.

Og så har vi hanket inn den padlende poeten Hildegunn Dale, som vi har gitt den vanskelige oppgaven, nemlig det å beskrive hvorfor padling gir oss så mye mentalt!

Og klart vi må ha med Tore Njøten, som bruker sin havkajakk til jakt og fiske, hele året, hele døgnet! I tillegg klarer å dokumentere det hele slik at det kjennes ut som du er der selv!

Og matspalten har endret seg i takt med at turmaten endrer seg. Vi inviterer til 2-retters på svaberget, med håp om å inspirere og at du skal få ekstra cred fra padlekompisene!

To tunge temaer: ulykker og retttssak
Gjennom to artikler går vi dypere inn i mer alvorlige temaer i vår padleverden. Vi gir en oversiktlig gjennomgang av alle landets dødsulykker i kajakk og kano de siste 20 år, bygget på intervju med dosent André Horgen ved Universitetet i SørØst-Norge. Og vi har gjennomgått domspapirene i det som trolig er landets første rettssak etter at motorbåt kjørte inn i kajakk. Man kan lære mye av begge disse temaene.

Norges Padleforbund og Redningsselskapet
Videre har vi startet samarbeidet med de to viktige aktørene for oss myke trafikanter på sjøen, nemlig vårt eget Norges padleforbund, og Redningsselskapet! I dette magasinet tar forbundet deg gjennom Ro- og padleleden i Oslofjorden, og Redningsselskapet forteller om hvordan de hjelper oss padlere på sjøen og hvordan vi kan støtte dem tilbake!

Velkommen til et nytt Padling!

Laila Johanne Reigstad
-padlende redaktør-

Laila Johanne Reigstad er ny redaktør for magasinet Padling og de tilhørende nettsidene. Hun startet i januar i år, så dette er «hennes» første magasin.

Her er linken! Her er linken! Her er linken! Her er linken! Her er linken! Her er linken!

I trykken!

Posted on 2022-03-15 by Laila Johanne Reigstad

Hurra!!! Årets første utgave av magasinet PADLING er nå i trykken!
Vi er inne i 20-årsjubileet til magasinet Padling og dette er et år der vi tar tak!
Ny redaktør, nye nettsider, ny type innhold, nye faste spaltister og nye samarbeidspartnere!
Selv om mye har skjedd siden 2002 så er det noe som er det samme nå som da: Padling er det eneste magasinet i Norge dedikert i sin helhet til padling!

Vi i Padling søker å ta pulsen på det som rører seg fra sør til nord, rapportere fra padlefestivaler, gi deg oversikt over sommerens padlearrangementer slik at du kan legge opp ferien deretter, møte klubber på hjemmebane, inspirere til padlesteder og aktiviteter, ta opp tyngre tema, og passe på at vi alle lærer noe nytt og utvider padlehorisonten!

Nytt innhold i magasinene!
Når det gjelder magasinet, så vil det komme fire utgaver i år. De kommen nå om 1,5 uke, og i mai, juni og september. Hvert magasin vil ha et overordnet tema med bidrag både fra redaksjonen og fra frilansere. Temaet i dette første magasinet er bredden i PadleNorge. Det betyr at du kan få inspirasjon og gjerne lære noe nytt innen kajakkpolo, packraft, surfski, parapadling, utriggerpadling og brottpadling!

Her er glimt fra noe av det du kan lese om i årets første utgave av padling: Brusende brottpadling, stille nattfiske med Hawaiislynge, hygge i Blindleia, actionfylt kajakkpolo og en stor guide til packraft!

Ny redaktør!
Den nye redaktøren Laila Johanne Reigstad, er aktivitetsleder hav og helårspadler, med base i Øygarden vest for Bergen. Hun har bidratt med artikler i Padling siden 2015, og ble i januar i år ansatt i 50 prosent stilling som redaktør for magasinet og nettsidene du er inne på akkurat nå.
Kanskje kjenner du til «Alt nybegynneren trenger å vite om havkajakk», en lettlest oppslagsbok for nybegynneren, som Reigstad gav ut sammen med MedieVekst AS, eieren av magasinet Padling, høsten 2021.
Reigstad har bakgrunn som forsker ved Universitetet i Bergen og har doktorgrad i kreftrelatert molekylærbiologi. I tillegg til å være redaktør, driver Reigstad eget friluftsforetak på syvende året, der padling på helårsbasis er hovedaktiviteten. Magasinet du snart kan holde i hånden er hennes første, og hun gleder seg til å lede videreutviklingen av både magasin og nettsider!

Den nye redaktøren Laila Johanne Reigstad, er aktivitetsleder hav og helårspadler, og holder til ved Nordsjøens bredder i Øygarden vest for Bergen. Hun ble i januar i år ansatt i 50 prosent stilling som redaktør for magasin og nettsider.

Nye faste spaltister!
Vi har fått på plass nye faste spaltister! De er alle spesialister innen sitt felt, og deler velvillig sin kunnskap helt ned på detaljnivå. Du vil møte den padlende poeten Hildegunn Dale, den padlende superfotografen Tomasz Furmanek, den padlende jegeren Tore Njøten, og den padlene byggmester Bob som hjelper deg til å fikse kajakk og utstyr, Vidar Aasgård. Du møter de alle når du nå begynner å bla deg gjennom det første magasinet!

Nye nettsider!
Her på nettsidene har det allerede skjedd mye nå i jubileumsåret! Det kommer nytt stoff flere ganger i uken så om du vil bli oppdatert på det som skjer i PadleNorge så er det bare å klikke seg innom jevnlig. Her finner du nyheter, intervjuer, artikler, tips og råd fra eksperter, inspirasjon, underholdning, og nytt fra samarbeidspartnerne. Her på nettsiden vil du også finne nyhetsrelatert stoff som ikke havner i magasinene.

Nye samarbeidspartnere!
Høsten 2021 startet vi opp samarbeid med tre nye aktører, som alle er opptatt av trygg padleglede! Først ut er Norges padleforbund, vårt øverste organ og som ønsker seg gode læringsmiljø i robuste klubber. De er helt klart en naturlig samarbeidspartner, som vi er svært glade for å ha med! Redningsselskapet har lagt merke til at vi myke trafikanter har øket veldig i antall og er en naturlig samarbeidspartner ettersom de i 130 år har reddet folk i nød på havet, og nå har tilpasset både medlemskap og redningsteknikker for oss som padler. Både Padleforbundet og Redningsselskapet har egne faste spalter i alle årets magasiner.
Vi har startet samarbeid med Garmin, som leverer oss trygghet gjennom satellittkommunikasjon med nødknapp når vi padler steder der mobil ikke strekker til.

Ta kontakt!
Vi vil holde deg oppdatert og for å kunne det så er det veldig hyggelig om nettopp du sender oss en epost om det som rører seg i din padlehverdag! Det kan være at klubben din skal arrangere en padlesamling og dere har lyst å få denne inn i Padlings oversikt over sommerens padlearrangementer, det kan være at du har padlet et spennende sted og har lyst å fortelle om det eller selv skrive en artikkel om det, det kan være nyheter fra din padlekrets, eller du kan sende oss forespørsler om temaer du har lyst til å lese og lære om. Redaktøren når du på laila.reigstad@gmail.com. Gleder oss til å høre fra deg!

Vurdert å kjøpe deg en packraft? Vi guider deg i jungelen!

Posted on 2022-03-062022-03-15 by Laila Johanne Reigstad

Har du prøvt å packrafte?

Packrafting er en meget morsom og variert aktivitet der smilene sitter løst og mestringen kommer raskt!
De senere årene har packrafts sett en enorm økning i popularitet. Det er ikke uten grunn, for disse lette, kompakte, og solide farkostene er perfekte for friluftsliv og lek. De muliggjør padleturer høyt til fjells, langt fra allfarvei, og ned lite tilgjengelige elver, steder du ellers aldri ville dratt!

Artikkelforfatter Harald Rishovd (tv) holder kurs i packraft sammen med Fredrik Feyling (th, gul packraft). Disse to var de første som holdt Grunnkurs i packraft her i landet. Foto: Bjørn Tore Moen. Moen har også tatt det hovedbildet i dette innlegget.

Packrafting er så populært at høsten 2021 ble dette er egen grein i Norges padleforbund! Det betyr at du kan ta både introkurs, grunnkurs og (snart) teknikkurs i packraft. Les informasjon fra Norges padleforbund her!

For å få oversikt over hva en packraft er, litt om historien og litt om alle mulighetene disse farkostene gir, kontaktet vi han som har vært med å jobbe frem Våttkortstigen til packraft, og som holdt (og fortsatt holder) de første packraftkursene her i landet, nemlig Harald Rishovd!

Rishovd har skrevet en flott artikkel om temaet, der han også kommer med 10 konkrete tips og råd til hvilken packraft som passer for deg!

Artikkelen kommer i årets første utgave av magasinet Padling, som detter ned i din og andre abonnenters postkasser i slutten av mars!
Bare til å glede seg!

Her kan du lese artikkelen i sin fulle lengde dersom du er abonnent:
https://padlesiden.no/aktuelt/kjopsguide-til-packraft-les-denne-for-du-kjoper/

Ferdigstilles i disse dager!

Posted on 2022-02-262022-03-01 by Laila Johanne Reigstad

Som leser vil du merke at magasinet nå vil dekke mye mer av bredden i padleNorge og vi er stolte av å kunne presentere et innblikk i både kajakkpolo, parapadling, packraft, surfski, brottpadling og utriggerkanoer i første magasin. Her kan du lære mye nytt om en gren av padling du kanskje ikke kan noe som helst om!
I tillegg vil det dukke om noen freske faste spaltister som med glede deler sin kunsskap og gir deg helt konkrete tips på det de er særdeles god på! Disse vil vi introdusere her på nettsiden i løpet av de kommende ukene.

Vi ferdigstiller årets første magasin i løpet av kommende uke. Deretter følger trykking og distribusjon. For deg som er abonnent vil magasinet dette ned i din postkasse i slutten av mars. Omtrent en uke etterpå finner du magasinet i Narvesenkioskene over hele landet.

I skummet på bildet ser du Jon Fredrik «Fekken» Arnesen. I den kommende utgaven prøver han å formidle hvorfor brottpadling er livet! Bildet er tatt av Per Olav Lund.

Bare til å glede seg, folkens!
God helg!

Logg Inn