Den store packraft-guiden!

Navnet packraft er satt sammen av to ord: pack og raft, og kan enklest forklares som en liten pakkbar flåte. Sammenpakket er de på størrelse med et lite fjelltelt i tillegg til at de fleste modellene er svært lette. En typisk allround enmanns-packraft veier rundt 3 kilo komplett med pakkpose. Packrafts er både sjøsterke og robuste, og man håndterer lett grove bølger på innsjøer og store elvestryk. Skulle uhellet først være ute så er de enkle å reparere ute på tur. Her får du et innblikk i en farkost som åpner en helt ny verden av turmuligheter!

Nå har Norges Padleforbund egen Våttkortstige for packraft. Her ser dere artikkelforfatter Harald Rishovd til venstre i bildet, sammen med Fredrik Feyling. Sammen var de to de første til å holde Grunnkurs Packraft her i landet! Foto: Bjørn Tore Moen.

Historikk
Det har blitt eksperimentert med lette, oppblåsbare flåter helt siden andre verdenskrig, der de ble brukt til landsetting av agenter fra ubåter. Ivrige villmarkinger har også lagt ut på til dels hasardiøse turer med oppblåsbare «lekebåter» og gummijoller. Allikevel regner man på mange måter at «packraft-eventyret» startet i Alaska. Villmarkingen Thor Tingey hadde nettopp kommer hjem fra en 100 mil lang ekspedisjon i fjellkjeden Brooks Range, og hadde mange ideer om hvordan de oppblåsbare båtene de hadde brukt kunne forbedres. Moren hans, Sheri Tingey, var en dame med sans for å løse problemer og som hadde årevis med produksjon av alpinbekledning bak seg. Resultatet ble en lett, hendig og oppblåsbar enmannsbåt av vanntett nylonmateriale. Dette ledet igjen til at varemerket Alpacka Rafts ble født i år 2000. Dette ses på som starten på packraft-alderen. I dag er det mange fabrikanter av packrafts.

 

Sekken er festet fremme på packraften under hele turen, så om du må bære et stykke så er det bare å tre armene inn i skulderreimene og feste hoftereimen! Foto: Bjørn Tore Moen.

 

Ekspedisjonsfarkost
Her hjemme var det først eventyreren Lars Monsen som gjorde friluftsentusiaster oppmerksomme på båttypen gjennom sine TV-serier. Børge Ousland tok dette et langt steg videre da han og makkeren Mike Horn hadde med seg packrafts på en fire måneder og 500 kilometer lang kryssing av Nordpolen, fra Alaska til Svalbard i 2019. Ousland har i etterkant uttalt at de oppblåsbare båtene gjorde jobben sin med glans, og fikk dem mange ganger trygt over råker og åpne partier.

Profesjonelle brukere
Packrafts brukes også av stadig flere profesjonelle, for eksempel spesialsoldater i Forsvaret og redningsmannskaper i veiløst, uframkommelig terreng. Båtenes ekstremt lave vekt, ned i 1 kilo pluss padleåre, gir en mobilitet som aldri tidligere var mulig. Statens Naturoppsyn har også tatt i bruk packrafts som et redskap i jobben med elveoppsyn.

Egen gren i Norges Padleforbund i 2021
Sommeren 2017 ble de første kursene for packraft lansert og stedet var Sagafossen i Bøelva i Telemark. Nå arrangeres kurs fra Sagafossen i sør til Engerdalselva i øst og Finnmarksvidda i nord. Solid jobbing med kursinnholdet og den store responsen blant ivrige padlere førte til at packraft ble egen gren med Våttkort-kurs hos Norges Padleforbund høsten 2021!

Mange bruksområder
Packraftene har mange bruksområder. Det finnes allroundmodeller som fungerer like bra med hund, ryggsekk og fiskestang, til lange fot- og padleturer på Hardangervidda, og til frisk elvepadling i morsomme stryk. Videre finnes det packrafts som er store nok til å romme to voksne mennesker med tung bagasje, eller en jeger med flere hunder. Ønsker man en packraft som er lett fordi man skal gå langt og allerede har tung oppakning, så finnes det superlette packrafts, helt ned i 1 kilo. For bruk under krevende forhold som for eksempel i heftige elvestryk, finnes det spesialiserte packrafts. Disse har spruttrekk, oppblåsbart sparkebrett og en fasong som gir en ekstra fast og vridningsstabil farkost.

Så mye lykke er det når man har hatt grunnkurset i packraft! Foto: George Travis.

 

Bikerafting
Frister det å kombinere sykkel og packraft? Last opp sykkelen med bagasje, packraft og åre, og sykle til toppen av et vassdrag. Der tar du av hjulene, pakker sykkelen sammen med resten av bagasjen og fester den i fronten av packraften, og padler tilbake til startstedet eller videre innover i villmarka. Det finnes egne modeller som egner seg spesielt godt til bikerafting, men en packraft med solid duk og litt godt med luft i tuppen for å tåle vekten av sekk og sykkel fungerer også bra.

Sikkerhet
Det beste sikkerhetstipset er å gå på kurs! Deltar du på Norges padleforbunds Grunnkurs Packraft, så får du en grundig innføring i sikkerhet med alt fra egenredninger og kameratredninger til å lese elvestryk og en innføring i bruk av kasteline. Bruk alltid vest, kle deg etter aktivitet og vanntemperatur, og hust at du ALLTID skal bruke hjelm under padling i rennende vann! I tillegg sitter det aller viktigste sikkerhetsutstyret mellom ørene dine! En god regel er å alltid anta at det blir en svømmetur. Da er du riktig kledd om så skulle skje. Ta alltid med lappesaker i tilfelle det blir hull. Du fikser hull der og da.


Finn packraften for deg!
Det finnes et stort utvalg av packrafts på det norske markedet. Prisene varierer fra rundt 5000 kroner til over 20 000 kroner. Ofte kommer åre, vest, elektrisk pumpe og ekstrautstyr i tillegg. Gjør en grundig vurdering av behovene dine, og velg den som dekker dem best.

 

VI GUIDER DEG HER GJENNOM PACKRAFT-JUNGELEN!
HER ER DIN 10 PUNKTS GUIDE!

 

  1. Hvilken størrelse trenger du?

Packrafter kommer i ulike størrelser, og hvilken du velger avhenger av en rekke faktorer. Kroppsvekt og kropplengde er viktig, om du skal på turer der du har mye bagasje med eller om du kun skal på korte turer der en tørrpose er nok, de forholdene du skal bruke packraften, og om dere skal være 2 personer i samme packraft, eller om du skal ha hund med som krever plass. Generelt kan man si at de er fra størrelse small til xxl.

  1. Fasongen

De aller enkleste packraftene er helt flate, og fungerer greit på helt stille vann. I bølger, og spesielt i elvestryk, er det viktig at baugen er oppsvinget for å ta bølgene bedre. I tillegg bør du sitte et stykke inn på packraften slik at den har en tydelig akterstevn. Sitter man helt bak i båten, kan det skje uventede bevegelser på vei nedover en elv, og du kan ende med å flippe baklengs.

  1. Materialet

Packrafts kommer i ulike materialer. Det påvirker både vekt, slitestyrke og pris. Mange lages i nylonmateriale, andre i PVC. Tettheten på nylonmembranen måles i enheten Denier (D). Dess høyere D, dess tettere veves nylontrådene, og dess tyngre blir materialet, og dermed packraften. I packrafter brukes både 420 D og 840 D nylon. Noen packrafter har i tillegg forsterket bunn for å tåle ekstra røff bruk. De fleste packrafter har et belegg av uretan utenpå nylonmembranen. Dette gir økt slitestyrke.
Det kan være vanskelig å benytte materialspesifikasjoner som et mål på hvilken packraft som er mest robust. Mens de rimeligste packraftene ofte er laget av standardiserte materialer og belegg, vil premiumutgaver gjerne ha egne TPU-belegg for å øke slitestyrke.

  1. Hvor tykke skal tubene være?

Tubene er den luftfylte rammen rundt packraften, det som gjør at den flyter. Hvilken tykkelse disse skal ha avhenger av bruken, hvor mye du skal ha med deg og hvilke egenskaper du ønsker. En packraft med relativt store tuber er mindre påvirket av bølger og strøm fra siden, men padleren blir også sittende høyere i vannet, noe som gjør den tyngre å rulle.

  1. Skal du ha med hund eller mye bagasje?

Her spiller selvsagt størrelsen på hunden(e) inn, men har du en stor jakthund, så kan du med fordel gå opp en størrelse i packraft, eller velge en noe lengre modell enn angitt i punkt 1 over.

  1. Lagring inne i tubene!

Dersom du vil på langtur, er flere av modellene utstyrt med glidelås slik at du har mulighet for å pakke utstyr inne i tubene. Dette bør være utstyr du ikke trenger før til kvelden igjen, slik som telt, sovepose, liggeunderlag og klær. Lasting inne i tubene gir økt stabilitet som følge av lavere tyngdepunkt og beskytter ditt utstyr mot fuktighet og vind.

  1. Spruttrekk eller selvlenser?

Padlere i varmere strøk foretrekker ofte en selvlenser, omtalt som «self bailer». De er konstruert slik at vann som kommer inn i båten på grunn av bølger eller nedbør, renner ut når man padler. Ved padling i kaldere vann og vær, kan det være smart med spruttrekk. Noen båter har fast spruttrekk, andre av avtakbart spruttrekk som er festet i sargen rundt sittebrønnen. Sjekk om spruttrekk følger med packraften eller om du må kjøpe det som ekstrautstyr.

  1. Lårstropper, sparkebrett, ryggstøtte og kjøl

Har du en god allround-packraft som du gjerne vil ta med ut i elva, er det en stor fordel å montere lårstropper. Disse kan du kjøpe løst og ettermontere. I de fleste elve-packrafter er slike lårstropper standard. Et oppblåsbart «sparkebrett» bidrar til at det er mulig å bruke mer effektive padleteknikker, det samme gjelder en oppblåsbar ryggstøtte. En del packrafter kommer med kjøl som du kan ta av og sette på. Dette gjøre farkosten mer retningsstabil.

  1. Padleåre, vest, hjelm og bekledning

Ved siden av selve packraften, trenger du en åre. Skal utstyret bæres, så er det smart med en delbar åre. Både 2-delt og 4-delt finnes på markedet. Riktig årelengde varierer også med forholdene: en som bruker packraft på elv foretrekker gjerne en elvepadleåre på rundt 200 centimeter, mens en turpadler i en allround-packraft ofte vil ha en åre på rundt 220 centimeter. Videre må du ha en god padlevest samt bekledning som egner seg for våte aktiviteter. Skal du padle elv kler du deg som en elvepadler med våt- eller tørrdrakt samt hjelm. Skal du på tur som inneholder mer enn bare padling, så er turbekledning i form av skallbekledning og ullundertøy godt egnet. Annet praktisk utstyr er vanntette pakkposer.

  1. Pumpe opp packraften

Packraften må jo pumpes opp, og her finnes det flere måter. Har du lite plass eller vekt å gå på, så er den letteste varianten å bruke packraftens oppbevaringssekk. Foretrekker du en batteridrevet pumpe, så finnes alt fra super-kompakte spesielle packraftpumper til rimelige elektriske pumper som lades via USB. Prøv pumpene før du drar hjemmefra slik at du vet hvor mange ganger du kan pumpe opp packraften under turen før pumpen er utladet.

Lykke til både med å kjøpe packraften, og ikke minst til å padle den i alt fra kvite elver til stille fjellvann langt fra allfarvei 🙂

Å ta med packraft på tur kan være noe av det fredeligste du har gjort på lenge! Foto: Bjørn Tore Moen.

Den store surfski guiden!

Surfskien begynte sin historie med livreddere i Australia. Surfskiene ble raskt tatt i bruk i stedet for større båter fordi de var raskere og enklere å manøvrere både i og innenfor brottsonen. Denne kajakktypen har også den enorme fordelen at den er trygg og sjødyktig også når sittebrønnen blir fylt av vann. I forhold til en tradisjonell kajakk er den enklere å komme seg oppi etter en velt og det er også lett å komme seg raskt ut av den. Dette gjør den til et godt tilpasset redskap for livredning der ting må gå fort.

Sikkerhet
Surfskipadlere oppgir gjerne sikkerhet som en viktig grunn for valg av kajakk, men også følelsen av sikkerhet er et svar som går igjen. Selv om du sitter mer utsatt til for elementene, er surfskien enkel å entre om du velter og faller i vannet. Det er heller ikke nødvendig med tømming – vannet renner ut av lensehullet i bunn når du padler. Padlere i klassiske havkajakker kan føle seg innestengt i en kajakk og kjenner på følelsen at man «sitter fast» under spruttrekket, men denne følelsen er helt borte i en surfski. I tillegg er kontakten med sjøen og naturen enda større i en surfski enn i en havkajakk.

For havkajakkpadlere er farten man oppnår i surfski en pur nytelse! Foto: Laila Reigstad

Enklere enn havkajakk?
Enkelhet er også noe som går igjen, surfskien er en enkel farkost. Selv om det er noe mekanikk i pedaler og rorsystemet, oppleves surfskien ofte av brukerne som enklere enn en havkajakk. Dette er kanskje fordi surfski som oftest ikke har noe lasteluke, og du derfor blir tvunget til å tenke enkelt i bruken. Det er gjerne strikk på bakdekket og litt plass foran føttene til en vanntett sekk, men drikkeflaske og en sportsbar er som regel det man har med på padleturen. Det finnes også modeller med lasteluker, men da mister du noe av surfskiens enkelhet og vektfordel.

 

10-15 kilo
En ting jeg setter veldig stor pris på er at surfskiene er lette. En surfski i kompositt, det vil si glassfiber, kevlar eller karbon, veier ofte mellom 10 og 15 kilo. De tyngste er billigst og mest solide, de letteste er dyrere og bør behandles mer forsiktig. Om du er vant med en havkajakk på nesten 30 kilo, blir det en helt ny verden å bære en 12 kilos surfski med håndtak på midten. Det finnes også surfski i plast. Disse veier gjerne rundt 20 kilo. Det er mindre enn en plastkajakk og de vil ha alle fordelene til en lettere surfski, bortsett fra vekten. Disse er også betraktelig mer solide.

I motsetning til havkajakk, så sitter man åpnet til i en surfski. Foto: Hallvard Torp.

Ulemper med surfski kontra havkajakk?
Joda, et par «ulemper» er det, men de overkommer du. Først ut er at du sitter mer utsatt til for vannsprut og vind i surfski versus havkajakk. Dette er ofte et mye mindre problem enn man skulle tro. Jeg og mange andre padler surfski hele året og jeg er fristet til å si at det er mer behagelig med vinterpadling i surfski kontra havkajakk. Det er lettere å få brukt beina og dermed får man bedre blodgjennomstrømming og fryser mindre. Bekledningen er stort sett den samme, med små enkle tilpasninger. Norge har et barskt klima, men nordmenn har også god økonomi, og en tørrdrakt eliminerer de fleste gode argumenter mot surfskipadling hele året.

En annen «ulempe» er roret, som er montert under kajakken. Dette kan ikke flippes opp som på mange havkajakker fordi det er montert under kajakken. Dette kan være et problem ved utsetting og padling i grunne områder. En løsning er å bytte til et mindre dyptstikkende ror eller ved å kjøpe en surfski med sleperor, som feller seg opp ved bunnkontakt. Vi tar med en tredje «ulempe», nemlig det at en lett surfski på 12-15 kilo er mindre solid enn en typisk havkajakk på opp mot 30 kilo.

 

Tre hovedtyper surfski

-Korte og stabile surfski

De korteste og mest stabile modellene er glimrende alternativer til havkajakker eller turracere for folk som vil ha en kajakk på hytten eller til trening og kortere dagsturer. De er lettere enn en havkajakk og dermed mye enklere å bære og frakte. Mange modeller har bærehåndtak på midten slik at den enkelt kan bæres alene. Typiske mål er lengde på 5-5,5 meter og bredde på 52-58 centimeter.

-Lange, smale og middels raske surfski

De middels raske surfskiene tiltaler nok padlere som har padlet litt. Her snakker vi om å utfordre balansen og få betalt med god fart, og ikke minst gode surfer på havdønninger eller vindbølger innaskjærs. De ligger i vektområdet 12-16 kilo og typiske mål er lengde på 5,5-6 meter og bredde på 47-52 centimeter.

-Raske elite-surfski

Om du vurderer en slik er det nok ikke mye nytt å hente for deg i denne artikkelen. De er gjerne over 6 meter lange og 42-44 centimeter brede og med relativt rund bunn. De er allikevel betraktelig mer stabile og sjødyktige enn en racerkajakk. Vekten ligger ofte på 10-13 kilo, der typiske mål er lengde på 6-6,5 meter og bredde på 42-45 centimeter.

Det finnes tre hovedtyper surfski, finn ut hvilken type som passer deg best! Foto: Hallvard Torp

Her er din 10-PUNKTS GUIDE til surfski-jungelen!

1 Sittebrønn
Det er forskjeller i støping av sittebrønnen som kan gi store forskjeller i komfort. Alle kropper er ulike og selv om endel kan justeres med skumbiter og teip, er det en fordel å kjøpe en surfski som passer så godt som mulig uten justeringer. Er du lang er også lengden på sittebrønnen viktig. Et godt gammelt råd: den beste kajakken er den du sitter best i.

2 Stabilitet før fart
Jo smalere og mer ustabil en surfski er, jo høyere er fartspotensialet. Men du får ikke høy fart av å være ustabil. Det er viktig å velge en ski man mestrer i de forholdene man skal padle.

3 Åreisett
Et smalt og godt åreisett er viktig for et godt framdriftstak og god teknikk. Her er det store forskjeller hvor bra designerne har løst dette.

4 Håndtak i endene og i sidene
Om du skal bære og løfte mye er det en fordel med gode håndtak. Ligger den i naustet rett ved vannet er det mindre viktig.

5 Flaskeholder
En nyttig detalj er flaskeholder, men overraskende få surfski har dette.

6 Lensetype
Det enkleste lensesystemet er et hull i bunn, men det finnes også enveisventil og ventiler som kan åpnes og lukkes med foten.

7 Bekledning og vest
Du klarer deg med vanlige padleklær, men det er deilig med litt lettere bekledning for økt bevegelighet og rotasjon. En myk enkel vest øker også bevegeligheten. Ofte er surfskivestene fluoriserende oransje, for økt synlighet.

8 Åre og leash
Surfski padles vanligvis med en relativt liten vingåre. I tillegg bør man ha en leash, altså en sikkerhetsline mellom kropp og surfski slik at den ikke blåser bort fra deg ved velt. Det kan nemlig lett skje fordi den veier så lite.

9 Materiale, vekt, pris
Lette surfski er en fryd å padle, men jo lettere, jo dyrere. En superlett surfski kan koste deg opp mot 45 000 kroner.

10 Forhandler
Seriøse forhandlere lar deg prøvepadle før kjøp, og gir deg gode råd i valg av surfski. Jeg har også opplevd å få bytte surfski som har vist seg å ikke passe meg. Surfski må som regel hentes i butikken da forhandler ofte ikke ønsker sende dem pga mulighet for transportskader.

 

Lære mer om surfski?
Det finnes både grunnkurs og teknikkurs i surfski innenfor Norges Padleforbund. Sjekk terminlisten og informasjon om Teknisk komite Surfski HER.
Det finnes onlinekurs der noen av verdens beste i surfski, brødrene Dawid og Jasper Mocke, har laget onlinekurs både for begynnere, og for de som vil lære bølgesurfing. HER kan du sjekke det.

 

PACKRAFT?
Er heller packraft din greie?
Les gjerne vår store Packraftguide HER!

 

Skal du kjøpe deg tørrdrakt? Les dette først!

Vi i redaksjonen i magasinet Padling har lenge hatt lyst til å gjøre en test av tørrdrakter. En stor test av mange drakter, over tid, og av et panel av testere som er aktive og erfarne padlere. Dette vil kreve både ressurser og ta lang tid, så vi bestemte oss for å gjøre det på en annen måte. I septemberutgaven av magasinet Padling, og her online, vil du derfor få en detaljert omtale av 9 tørrdrakter!

En jungel av tørrdrakter!
Ja, for det er jo en jungel av tørrdrakter på markedet! Alle ser lovende ut i reklamen, men holder de til ditt bruk, over tid? For å få svar på dette har vi spurt 8 personer som har padlet lenge og mye, om de vil omtale sin favoritt tørrdrakt. Være ærlig å si hva som er bra, om de savner noe, om det er noe som ikke er så bra, og hva de eventuelt har reparert. I rekken av omtaler får du også er oversikt over hvem disse padlerne er, hvilke forhold de bruker drakten i og hvilken bakgrunn de har. De forteller også hvem de tenker er målgruppen for hver av draktene.

Kristoffer Vandbakk er en av de som omtaler sin favoritt-tørrdrakt! Foto: Vandbakk/privat.

Testkriterier
Vi har satt noen kriterier for hvilke drakter som skulle bli omtalt:
Tørrdraktene som omtales skal være tilgjengelige på det norske markedet, de må fortsatt være i salg, altså ikke en utgående modell, det skal være mulig å kjøpe dem hos flere forhandlere, både i butikk og på nett, og det skal være drakter i flere prisklasser.

Hvem omtaler draktene?
Vi har kontaktet sentrale padlere som er erfarne, mye ute på tur både i elv og sjø, og som har hatt ulike tørrdrakter og padlebekledning å sammenligne opp mot drakten som omtales. De som skriver omtalene er Kristoffer Vandbakk, Heidi Grimnes, William McCluskey, Fredrik Feyling, Hallvard Torp, Christian Harstad, Daniel Salbu, Einar Knutsen og Laila Reigstad. Vi er kjempeglade for å ha disse erfarne padlerne med på laget!

Fredrik Feyling padler mye i elv og jobber blant annet med å ferdigstille Våttkortstigen i packraft sammen med Norges Padleforbund. Foto: Feyling/privat.

Disse draktene omtales!
Vi har altså 8 personer som omtaler totalt 9 tørrdrakter. Dette er draktene du får en padleeksperts vurdering på:
NRS Navigator
NRS Crux
Kokatat Hydrus Swift Entry
Kokatat Odyssey
YAK
Ursuit MPS
Immersion Research 7 Figure
Palm Atom
Level Six Emperor
Typhoon Hypercurve

Tørrdrakt er en deilig oppfinnelse! Foto: Laila Reigstad.

I skrivende stund
Omtalene vil du kunne lese i september både her på padlesiden.no og i den kommende septemberutgaven av magasinet Padling, som kommer til abonnenter mot slutten av måneden, og deretter til de store Narvesenkioskene. Omtalene skrives i skrivende stund!
Vi er glade for å kunne bidra til at du som tørrdraktkjøper får informasjon slik at du kan vurdere ditt bruk opp mot type drakt, finesser ved drakten, og en prisklasse som er ok for deg!
Stay tuned!

 

Brukte samme tørrdrakt nesten 50 dager i strekk!
Daniel Salbu er en av de som omtaler en tørrdrakt, og det etter at han padlet med den over 50 dager på sin 63 dager lange tur! Les artikkelen om Daniel HER!   

Finn SUP-brettet som passer deg!

Vi har lest oss opp og i tillegg snakket med SUP-instruktør Anne Christine Sæthre om lengder, bredder og tykkelse. I denne artikkelen hjelper vi deg med å forstå hvilke tall du skal kikke etter og hvilke vurderinger du bør gjøre før du kjøper deg SUP-brett!

Rett fra nettbutikken
Altfor mange velger SUP-brett ut ifra tilbud og pris og glemmer å sjekke lengde- og vektspesifikasjonene før de klikker det hjem fra nettbutikken, begynner SUP-instruktør Sæthre. Dette kan påvirke padleopplevelsen negativt, ved at alt blir mer ustabilt fordi det ikke passer kjøperen.

Lengde på brettet
Lengde er ein kritisk faktor du må ta stilling til ut ifra din egen høyde og vekt, samt hva du skal bruke brettet til med tanke på om fart eller stabilitet er viktigst. Et langt brett er raskere enn et kort, og de lange er også mer retningsstabil. Kortere brett er lettere å manøvrere og surfer lettere på bølger. De lange brettene brukes mye til turpadling og har lastestrikk både foran og bak. I de fleste annonser for SUP-brett opplyses det om lengden på brettet i fot. Det gir ikke like mye mening for alle oss som er vant til centimeter og meter, så derfor begynner vi med å se på lengden. De vanligste allround SUP-brettene til voksne er i størrelsene 10’0, 10’2, 10’4, 10’6, og 10’8 fot, som tilsvarer henholdsvis 305, 310, 315, 320 og 325 centimeters lengde. SUP-Racer-brettene er lengre, ofte rundt 14´, som tilsvarer 427 centimeter. Brett til barn og ungdom er ofte rundt 8´ fot, altså nesten 250 centimeter.

 

Skal du drive yoga på SUP-brettet anbefales et bredere brett enn om du skal bruke brettet til trening. Foto: Anne Christine Sæthre.

Bredde på brettet
Dess bredere brett dess mer stabilt, men dess saktere går det også fremover. Leter du etter et brett for yoga og chill, så gå for et bredt brett, noe sånn som 34-36 tommer, som tilsvarer 86-91 centimeter bredde. Allround-brettene er litt smalere enn yogabrettene og tilbys ofte i breddene 76, 78, 81, 84 eller 86 centimeter, der bredden øker med brettets lengde. Ønsker du deg et allround brett, og verken er spesielt tung eller lett i kroppen, så anbefales et brett på 32 tommer, altså 81 centimeter. Da har man god stabilitet og samtidig god plass til å variere mellom å sitte, ligge og stå på brettet. Og skal du bruke det til litt mer trening enn hyggepadling så gå for et brett som er 28 til 30 tommer. Det tilsvarer 71 til 76 centimeter. Vil du over på trening (og konkurranse) på Racer-brettene, så anbefales det å starte på bredder rundt 24-26 tommer, som tilsvarer 61-66 centimeter. De som driver med SUP-racing og konkurranser er ofte ned i så smale brett som 20 tommer, altså rundt 50 centimeter!

Høyden på brettet
Høyden eller tykkelsen på SUP-brett varierer. Mange av brettene er 10 eller 15 centimeter høye. -Det er interessant at bare 2-3 centimeters forskjell på tykkelsen kan bety mye for hvor lett du kommer deg opp på brettet igjen dersom du har falt av, forteller Sæthre. I den andre ende så tåler et høyt brett mer sjø og bølger, og er å foretrekke dersom du skal padle på sjøen i diverse vær, heller enn på stille vann eller flat sjø. Uansett er dette med høyde på brettet en smakssak, der noen liker å ha et brett som ligger høyere på vannet og andre liker dem mer nedi vannet.

Volumet på brettet
Volumet av et SUP-brett bestemmer hvor mye vekt brettet kan ta og hvor stor grad av oppdrift det har. Volumstørrelsen varierer med hvor langt og bredt det er, og allround-brettene ligger fra rundt 210 til 300 liter. De lengre og smalere SUP-Racer-brettene kan være opp i rundt 430 liter i volum. Volumet på brettet og vektkapasiteten bestemmer hvor stabilt brettet føles for deg under padling. En tung og en lett person vil derfor oppleve samme brett svært forskjellig!

Her har du tre ulike SUP-brett! SUP-racer til venstre, raskt SUP-brett med plass til bagasje og super til tur i midten, og rekreasjons-SUP til høgre. BIldet er tatt på bryggen til Oslo Kajakklubb. Foto: Laila Johanne Reigstad.


Antall PSI
Psi er en forkortelse av engelsk pound-force per square inch, og angir trykket som er inne i SUP-brettet. Når vi snakker om trykket i brettet handler det altså om hvor stivt brett man ønsker. Et stivt brett øker padlegleden. På hovedtyngden av oppblåsbare SUP-brett oppgir produsenten at brettet toler 15 psi. Det finnes brett der man kan bruke høyere trykk, opp mot 18-22 psi. Husk å pumpe det opp til anbefalt psi! Det skal være knallhardt, men pump ikke opp brettet til høyere trykk enn det som brettet er laget til, da ventiler kan bli ødelagt.

«Anbefalt nyttelast»!
Din kroppstyngde må også tas med i beregningen når du velger deg brett. Husk også at en ting er hva du veier selv, noe annet er om du vil bruke brettet til å dra på turer der du vil ha med telt og campingutstyr, mat og klær, eller om du har en hund du vil ha med på padleturen. Både turutstyr og hund vil veie noen kilo og må tas med dersom dette blir ditt primære bruk av brettet. Hos noen produsenter oppgis antall kilo som brettet er laget for som anbefalt nyttelast, og maks nyttelast! Et brett med 150 kilo i anbefalt maks nyttelast oppgir at personer som skal bruke brettet ikke bør være over 100 kilo.

Instruktørens anbefaling!
-Finn ut om du har plass i heimen til oppbevaring av et hardt brett eller om et oppblåsbart passer best, anbefaler Sæthre. Det er lettere å finne lagerplass hjemme til et oppblåsbart SUP-brett fordi man kan folde det sammen i en ganske liten oppbevaringsbag. Et oppblåsbart brett kan du også ta med deg overalt og det gir deg en frihet, ja, er en enkel inngang og tilgang til friluftsliv. Det er digg!

Uansett valg, husk å sjekke av at spesifikasjonene på brettet passer med din vekt og høyde.

Er du nybegynner og skal kjøpe ditt første brett kan det være lurt å begynne med et «all around»-brett med 32 tommers bredde, altså 81 centimeter, som er et både stabilt og et greit brett å padle på. Blir du helt SUP-gira, velger du et lengre og smalere brett som nummer to. Det vil være perfekt for de lengre turene.

Anne Christine Sæthre er både SUP-instruktør og SUP-yogainstruktør med base i Bergen. Foto: Jens Strandenes.

SUP-sommer!
Vi gir Sætre det siste ordet:Så da er det bare å gjøre seg klar for en sup’er sommer! På SUP-brettet har man frihet til å veksle mellom stående, sittende og liggende stilling. Hva med å ta kaffen på brettet, slumre litt i solen og ta en befriende yoga-strekk?

 

Ny på SUP?

HER får du en omfattende introduksjon til livet med SUP, gitt av SUP-instruktør Cari Jeanine Knutsen!

Nå kommer Våttkortet for SUP!
Norges Padleforbund holder nå på å lage Våttkortstigen for SUP! Det blir den 9. Våttkortstigen du kan boltre deg i! Les om Våttkortet for SUP HER!

SUP som konkurranse!
Det finnes mange som konkurrerer på SUP-brett. I Norge er det rundt 10 personer, men i utlandet kan du gange tallet med tusenvis! Les intervjuet med konkurranse-SUP-utøver Thomas Nilsen og kikk inn i en verden du kanskje ikke visste eksisterte!