Vi var med på kajakkpolo-trening!

Denne søndagsmorgenen i november ble vi i redaksjonen invitert til sesongens første bassengtrening for Oslo Kajakklubbs polomiljø. Jon Anders Berthelsen er spillende trener for kajakkpolo-laget i klubben og forteller at de trener her i bassenget på Norges Idrettshøgskole stort sett hver uke gjennom vintersesongen.

Lagoppsett og kamp
Det er fem spillere på hvert lag, og man kan ha opptil tre innbyttere. Disse kan rullere fortløpende. Kampene spilles i to runder a ti minutter, med tre minutters pause imellom. Videoen under er fra treningen søndag 14. november og der ser du hvordan kampen startes.

Slik startes polokampen. Oslo kajakklubbs polotrening søndag 14. november 2022. Film: Laila Reigstad.

Rekruttering
-Vi er rundt 20 i polomiljøet i klubben, men bare rundt halvparten av disse er aktive hele året, forteller Jon Anders. Det kommer alltid noen nye fjes på innetreningene i vintersesongen, og mange av de blir også med ut og spiller på vår kajakkpolo-bane like ved bryggen i klubben. Nå håper vi at vi får med oss både de som var med ute i sommer, pluss flere nye fjes. Vi har i tillegg kontaktet elvepadlemiljøet og tre elvepadlere er med her i dag!

Treningskampen er i gang i bassenget på Norges Idrettshøyskole! Kajakkpolo er energisk padling, flott manøvrering, raske vendinger og action! Foto: Laila Reigstad.

8 kajakkpolomiljøer
Kajakkpolo startet opp som en sideaktivitet i noen av landets største klubber på slutten av 1990-tallet. I 2002 opprettet Norges Padleforbund Teknisk Komite Polo, TK Polo. -Det er åtte miljøer i landet som driver med kajakkpolo, opplyser Jon Anders. Disse finner man i Oslo, Larvik, Bergen, Stavanger, Trondheim, Bodø, Tromsø og på Svalbard.

De 10 spillerne på banen kjører på i treningskampen! Film: Laila Reigstad

Artikkelen fortsetter under!

_______________________________________________

Vil du lære mer om kajakkpolo?
Kontakt en av miljøene nevnt ovenfor, og les gjerne vårt intervju
med Oslo kajakklubbs spillende trener Jon Anders Berthelsen HER!

Jon Anders Berthelsen er spillende kajakkpolotrener i Oslo kajakklubb og i denne artikkelen gir han deg et blikk inn i kajakkpolo og miljøet i Norge! Foto: Laila Reigstad.

____________________________________________

Nytt polomiljø starter opp!
En gledelig nyhet er at det har blitt startet opp et nytt kajakkpolo-miljø det siste halve året, deler Jon Anders. Det er Kristiansand kajakklubb som startet opp nå på sensommeren. I tillegg skal Norges Padleforbund snart lage film og for å promotere kajakkpolo ytterligere!

Kajakkpolo defineres som kontaktsport og alt skjer hurtig! Her ser det ut som at spilleren velter, men nei, det er en kontrollert snuing av kajakken når man er i høg fart. Foto: Laila Reigstad.

3 x Norgesmestre
Under NM i kajakkpolo i Skien i juni vant Oslo Kajakklubb finalen og tok dermed sitt tredje NM gull på rad. På 2. Plass kom Larvik, 3. Plass gikk til Trondheim, og på 4. Plass kom Bergen/Puddefjorden.
Klikk HER og se film og fanfare fra premieutdelingen i Skien i slutten av juni!

Vil du lære mer om kajakkpolo eller se på kajakkpolo?
Da har du flere muligheter.
-For å få en oversikt over sporten og miljøet, les  vårt intervju med Oslo kajakklubbs spillende trener Jon Anders Berthelsen HER!
-Ta kontakt med et av kajakkpolo-miljøene nevnt overfor.
-Kikk på livesendingen fra treningen 14. november i år. Klikk deg inn HER!
-Sjekk informasjon inne på sidene til Norges Padleforbund. Her kommer også oversikt over NM og Norges Cuper 2023!

Samling under treningen i bassenget på Norges Idrettshøgskole. Foto: Laila Reigstad.

Ned Akerselva i packraft -fra professor Drøvel til øl på Sørenga!

Elva var full av WOW-opplevelser! Fra en uventet og ytterst idyllisk brødrene Dahl-stemning i øverste del, via heftige fosser i Nydalen, og bæring av packrafter over fotgjengeroverganger i ekte Beatles-stil, til Oslos første grafittivegg, møte både med en høyst levende skarv og en spesiell svane, til siste etappen i tunell under OsloS, og vipps så passerte man Munchmuseet og badstuene, og satt plutselig på Sørenga og skålte for en fantastisk tur!

Forberedelsene
Vi forberedte oss egentlig ikke så mye til turen ned Akerselva. Vi fant ut hvor vi kunne parkere bilen og starte turen, vi sjekket hvor lang elven var, talte og lokaliserte de skumle fossene slik at vi visste hvor vi måtte bære, samlet en gjeng, pumpet opp packraftene og så var vi i gang! Man føler at man kjenner Oslo, men gjør man egentlig det?

Litt fakta
Akerselva starter altså i drikkevannskilden Maridalsvannet. Den løper så gjennom bydelene Nordre Aker, Sagene, Grünerløkka, Sentrum og Grønland før den renner ut ved Munchmuseet i Bjørvika. Elven er 10 kilometer lang, og dermed høres ut som man kan padle ned på kort tid, men siden den har et fall på rundt 150 meter og hele 20 fossefall, så kommer man til en rekke store fosser der man ikke kan padle, men man må ut av elven og bære rundt. Mye industri og et annet syn på miljøvern enn nå, i sum rundt 150 års industri- og kloakkutslipp, gjorde at elven lenge var svært forusenset, både på land og i vann, men iherdig innsats over tid gjør nå at elven fremstår stort sett som ren. Elva har nå både ørret, ørekyt og laks. Oppsett av laksetrapp gjør at fisken i dag kan vandre nesten 3 kilometer opp i elven, inntil de når Øvre Foss på Grünerløkka. Da vi padlet ned, var det faktisk fiskekonkurranse i nedre del av elven!

Grønvolddammen, også kalt Kjelsåsfallet, viser hvor lite vann det var i øvre del av Akerselva. Foto: Laila Reigstad.

Starten: Pur idyll!
Akerselva starter altså ved Maridalsvannet. Vi padlet nå i sommer så elva var nok litt tørrere enn man hadde ønsket seg. Det gjorde at elva i de øverste områdene var ekstra grunn og fløt rolig nedover. Vi måtte derfor bære en del i dette området. For det meste bar vi i elven, som for eksempel under Grønvolddammen, men det går også en fin gangvei langs elven. Etter hvert kom vi til den store badeplassen ved Brekkedammen, og her måtte vi ut av elven for første gang, for å bære over den flotte Brekkefossen, med sitt 6 meter fall. Det som slo oss disse første kilometerne var freden som lå over elven. Det var så stille, så rent, så idyllisk. Det ble padling under trær som hang utover vannet, vi passerte lengre strekker med blomstrende iris og møtte på masse ender. Og vi følte at nå kunne professor Drøvel dukke opp når som helst!

Brekkefossen, med sitt 6 meter fall, er den første fossen man må bære rundt. Foto: Laila Reigstad.

 

Bæring i Nydalen
Langs Nydalen var det ikke alltid like lett å gå ut av elven der den ble for grunn for padling, for her finner man bratte erosjonsskrenter. Dette er morenemasser etter isen som lå her for nesten 10 000 år siden. Padlingen i dette området bød på fasinerende og flotte mursteinshus som før var industribedrifter, bland annet Christiania Spigerverk, men som nå er omgjort til kontorbygninger. Rart å tenke på at her lå det en tekstilfabrikk med 450 ansatte! Her måtte vi også bære packraftene en del da det er flere fosser innimellom husene, blant annet den høye Grandalsfossen, samt at elva går dels skjult og dels åpent mellom de rehabiliterte byggene. Vi fikk likevel med oss padling ned en liten foss, ved gangbroen rundt Gjerdrumsvei 10. Endelig litt adrenalin i blodet!

Usikre på packraftens skjebne!
Etter det lille fossefallet fikk vi rafte nedover og kom til et flatt og behagelig stykke av elven, men det varte bare rundt 100 meter. Da kom vi rett inn i et område med mye fall i høyden på et kort strekke. Hele seks fossefall ligger i løpet av strekningen fra broen over Ring 3, videre under Riksteateret, under Gullhaug bro, og forbi Nydalen utepark. Et par av disse fallene var fristende å prøve seg på for det var ikke spesielt mye trykk på vannet, men det var noen dropp der vi var usikre på packraftens skjebne ved landing! Nedenfor fossefallene, omtrent ved Nydalen badeplass, kunne vi entre elven igjen. Derifra var det deilig å atter kunne sette seg i raftene og bare flyte nedover mellom trærne og under Kristoffer Aamots Bro, Badebakken Bro og Idun Bro. Ja, inntil nytt høyt fossefall dukket opp og buldret imot oss så kraftig at vi hoppet i land under den brede bilbroen i Treschowsgate på Sagene. Vi startet da på en lang bæreetappe!

I øvre del av Akerselva ble det en del bæring da elva var delvis under jorden, hadde bratte fosser, og lukket adkomst på grunn av bygninger. Foto: Laila Reigstad.

3 timer til Jerusalem
Vi hadde nå vært 3 timer på tur, var småsulten og usikker på hvor mange av de 20 fallene vi hadde passert. I bæreetappen prøvde også elva å lure oss! Vi kom opp på Treschowsgate og elven forsvant nå innimellom bygninger. Logisk sett, i alle fall når man er småsulten og har beveget seg 8 kilometer uten at Bjørvika er 2 kilometer unna, så antok vi at elva fortsatte lett østover. Neida! Rett nedenfor Treschowsgate tar elven en 90-graders sving midt i den høye buldrende fossen før den lurer seg i sørvestlig retning innimellom de høye husene til gamle Bjølsen Valsemølle, som stenger både utsikten og veien ned til elven. Vi fant imidlertid elven igjen ved Jerusalem bro, som er Bydel Sagenes tusenårsprosjekt fra 1999, der navnet stammer fra et småbruk som lå der i år 1699!

Det ble mye latter og lav puls nedover elva! Foto: Laila Reigstad.

 

Dropp dette området!
Fra Jerusalem bro er det tre fosser man må bære utenom før man kommer til Myra og broa under Marcus Thranes gate. Egentlig er dette området av elva ganske rufsete med både Hjulafossen, den kraftige fossen ved Beierbrua og så de stilige Vøyenfallene. Vi anbefaler derfor å gå ut av elven ved nevnte bro, eller kanskje tidligere, for så å komme på igjen nedenfor Vøyenfallene. Da har du 500 meter med fredelig elv inkludert Mølleparken og noen morsomme småhvite partier du bare glir gjennom med smil om munnen! Stopp før du kommer til Åmot bro, for under den renner elva over i et solid fossefall i to etasjer.

Fra Øvre Foss til Nedre Foss
Dette solide fossefallet heter Øvre Foss og herifra og ned til Munchmuseet i Bjørvika brukte vi rundt 2 timer på de drøye 4 kilometrene med rafting, bæring og latter. Vi lekte litt i nederste del av Øvre Foss, mens det stod turister på LoveLock-broen og ristet muntert på hodene! Så gled vi nedover gjennom Kuba park og under Kuba bro, og fikk med oss to små hvite steder før vi måtte ut av elva for ikke å havne i Nedre Foss. Vi gikk ut på vestsiden og det var fin asfaltert gangvei langs elven, slik at vi krysset over Anne Holsens bro, og kunne fortsette padlingen nedover. På 1200-tallet tilhørte Nedre Foss Cisterciensermunkene ved klosteret på Hovedøyen, som drev med maling av korn.

Leking i fallet etter Øvre Foss! Foto: Laila Reigstad.

«Svanekuken»
Herifra og nedover til Bjørvika var vi aldri ute av packraftene. Området er fornøyelig å gli rolig gjennom. Elven tok dessuten en litt annen form. Det ble mye søppel lang bredden, steder med madrasser og rot der man kunne anta at folk overnatter. Kontrasten til elvens øvre løp er enorm. Vi ble overrasket over at en skarv holdt til like ovenfor Grunerbrua, og det begynte å bli lattermildt da vi oppdaget neste fugl på vår ferd, nemlig den famøse Svanekuken! Denne såkalte penissvanen er laget ved Strykejernet kunstskole og er forankret utenfor utestedet Blå!

Vi så både skarv og «Svanekuken». Sistnevnte ble født på Strykejernet kunstskole og var forankret ved utestedet Blå! Foto: Christian Harstad.

Nedre del: I tunnel!
Turen fortsatte under den majestetisk Ankerbrua, deretter Nybrua og Elgbroa, før den stilige Hausmannsbro. Like ovenfor Hausmannsbro, på vestsiden av elven, har man det som visstnok skal være Oslos første ordentlige graffitivegg. Etter å ha passert Akerselva padleklubb går elva rett inn i en tunell som går under OsloS. Tunellen på rundt 350 meters lengde, er egentlig en kulvert som ble laget i 1966. Den er opplyst, og leder deg helt ut i dagslyset like ved Munchmuseet. Vi fortsatte langs badstuene og ut til Sørenga, der vi kunne skylle raftene på DNTs brygge og hadde kort vei til restaurant der vi kunne markere gjennomføringen vår mest urbane packrafttur ever!

Like over Nedre Foss fant vi dette fine røret, men passasjen nedenfor var dessverre ikke bred nok for en packraft. Foto: Laila Reigstad/privat.

Oppsummert
Akerselva sies å være knappe 10 kilometer lang, men med padling og bæring ble vår distanse rundt 12 kilometer. Under de gitte forhold brukte vi drøye 5 timer fra Maridalsvannet til Munchmuseet. Turen ble gjort sommeren 2022, da det var tørt og elven hadde lav vannstand. Det er ingen tvil om at Akerselva vil være en annerledes opplevelse ved høyere vannføring. Vi ber deg derfor om å sjekke områdene før du selv padler nedover, og ta vår gjennomgang om forslag til hvilke områder som er rolige og hvilke som er krevende, som en generell veileder i planleggingsfasen. Vær særdeles oppmerksom på lokalitetene til de totalt 20 fossene du må passere og at du går i land i god tid før du kommer til dem, da høyere trykk på vannet ved høyere vannstand vil skape dragsug som du opplever veldig godt om du sitter i en packraft som nesten ikke veier noe.
Vi hadde en fantastisk sommertur ned hele Akerselva og sitter igjen med et inntrykk av å ha blitt bedre kjent med Oslo, både fortid og nåtid! Og du verden for en variert tur!

Turen fra Maridalsvannet til Sørenga tok drøye 5 timer i packraft ved lav vannføring. Veldig kult å ha jobbet seg nedover Oslos historiske vannvei! Foto: Laila Reigstad.

Lese mer om padling i storbyer?
Vi har padlet i Tokyo. Helt absurd! Les om opplevelsen HER!

 

-Vi får 80 nye medlemmer hver uke om sommeren!

-Vi har hovedbasen vår på Nøklevann, bare 15 minutter unna Oslo sentrum med trikk og t-bane, og så har vi en sjøbase på Malmøya, forteller nestleder Tormod Tørstad. Til sammen har vi rundt 200 kajakker, kanoer, SUP og robåter! Velkommen til en titt inn i Norges største padleklubb!

Idylliske Nøklevann
Frem til 1983 var idylliske Nøklevann reservedrikkevannskilde for Oslo by, men ble det året åpnet for publikum. Nøklevann ligger 164 meter over havet og her ligger det is helt frem til slutten av april. -Vi startet klubben våren 1987, noe som betyr at klubben vår nå er inne i sitt 35. år, forteller Halle Vangdal, som har vært med i klubben siden 1992 og har sittet både i klubbstyret og diverse utvalg. Gjennom disse årene har klubben bygget opp en båtpark som nå teller rundt 200 kajakker, kanoer, robåter, SUP og seilkanoer. De fleste ligger ved Nøklevann og de resterende på klubbens sjøbase på Malmøya.

Etter kun 15 minutter på t-bane eller buss kommer du til Nøklevann og freden kan senke seg! Foto: Nøklevann Ro- og padleklubb.

Åpningstider
Med så mange medlemmer og så mye logistikk med båter og mennesker, særlig om sommeren, så har vi valgt å holde på systemet med åpningstider, deler Tørstad. Vi har åpent ettermiddag og kveld alle dager utenom mandager og fredager, og nå i sommer holder vi også åpnet på dagtid på tirsdager og torsdager. På de aller travleste dagene hender det at det meste av båter er utpå vannet, men dette er likevel ikke noe stort problem, da de som er på tur ofte bare er ute i 2-3 timer, og de som trener bare er ute i 1-2 timer. Dermed kommer det tilbake båter, og drar ut båter, hele tiden!

Innføringskurs
-Alle som vil være medlem i Nøklevann Ro- og padleklubb må ta et innføringskurs. Barn under 12 år tar ikke kurs. Innføringskurset er ikke Padleforbundets Introkurs, men et kurs spesielt for klubben der de nye medlemmene blant annet får innføring i de ulike båtene, utlånsrutiner, padleforslag og sikkerhet. Kurset foregår på Nøklevann der alle er nødt til å velte. -Nå i sommersesongen holder vi disse innføringskursene to ganger om dagen, tre dager i uken, forteller Vangdal. Det betyr at vi nå om sommeren får rundt 80 nye medlemmer hver uke! De siste årene har dette utgjort rundt 500 nye medlemmer i året.

300 kroner i året
-Klubben vår har fokus på rekreasjonspadling, selv om vi også har padlere med pulsklokke, fortsetter Vangdal. I klubben serveres det ofte vafler, saft og kaffe i åpningstiden, slik at klubben også er et møtested for vennskap og hygge, ikke minst for de unge padlerne.

Det koster bare 300 kroner i årsmedlemsskap. Våre medlemmer er stort sett individuelle brukere, som er selvhjulpne fordi de alle har tatt innføringskurset og kjenner klubbens utlånsrutiner. Mange av våre medlemmer kommer til Nøklevann for en ettermiddagstur med familien ute i naturen. Vi har også en padlerebus for barnefamilier. Det er enkelt å komme til oss. Både T-bane (Rute 3) og buss (Rute 70, 76, 79) stopper like ved.

Klubben har bygget seg opp en park på rundt 200 båter! Foto: Nøklevann Ro- og padleklubb.

Ryggraden i klubben
-Vi er ti personer i styret, men har ingen ansatte, forteller nestleder Tørstad. Alt blir gjort som frivillig innsats. Ryggraden i klubben er 125 frivillige nøkkelvakter som er på klubben i åpningstiden. Alle nøkkelvaktene har Grunnkurs hav eller flattvann. De betjener klubben og hjelper folk inn og ut med båter, veileder og oppfordrer gjerne medlemmene til å prøve andre båter enn de vanligvis padler!

Samarbeidspartnere
Vi er heldige og samarbeider med flere aktører som gjør noe godt for samfunnet vårt, forteller Tørstad. Vi jobber sammen med flere organisasjoner i byen som f. eks. Frelsesarmeen. Vi har ukentlige tilrettelagte aktiviteter for ulike grupper med spesielle ønsker og behov. Vi samarbeider også med Ulsrud videregående skole ved gjennomføring av idrettsfag. Vi er svært glade for disse samarbeidene og vi ser hvor godt det gjør deltakerne!

Sjøbasen på Malmøya
Mens klubbområdet ved Nøklevann er betjent og har åpningstider, så er sjøbasen syd på Malmøya selvbetjent. -Vi har leid oss inn hos Ormsund Roklubb og har dermed fått plass til rundt 40 kajakker og SUP-brett, opplyser Tørstad. Her kan medlemmene komme og selv hente ut kajakker. Her har vi tilgang til flytebrygge slik at det er lett å komme seg utpå sjøen i dette flotte området. For å bruke sjøbasen må du ha Grunnkurs hav.

Redningsøvelser er gøy! For å bruke den selvbetjente sjøbasen på Malmøya må du ha Grunnkurs hav. Foto: Nøklevann Ro- og padleklubb.

Kursvirksomhet
Vi har mange aktivitetsledere innen hav, flattvann og kano i klubben, fortsetter Vangdal. Klubbens egne instruktører holder Grunnkurs og Teknikkurs i våttkortstigen til Norges Padleforbund. I tillegg arrangerer vi for eksempel kurs i flatvanns-padleteknikk, eskimorulle, SUP og livredning. Det gjør at medlemmene i klubben vår øker sin kompetanse og mestring. Når medlemmene vokser, så vokser også klubben. Ikke glem å få med at vi ofte steker vafler i åpningstiden!

 

Varmt i luften, men hvor kaldt er det i sjøen?

Det har blitt mai og nå starter hovedsesongen for padling!
Sommervarmen er på vei, fuglene ligger på rede ute i holmene, og padlefarkostene dukker atter opp på sjøen og ferskvann. Det er en herlig tid, men denne tiden er også litt vanskelig når det kommer til padlebekledning. Det kan føles for varmt med tørrdrakt og ull, men det er kaldt med våtdrakt!

Vanntemperaturen har mye å si for hvor fristende det er å øve redning, og hvor lenge du holder ut dersom du skulle falle ut i og må redde deg selv.

Hvor kaldt er det egentlig i sjøen nå?
Du kan måle selv, eller du kan bruke gratis online-tjenester.
Dataene du finner online er temperaturer på overflatevannet. Målingene kommer fra tusenvis av målelokaliteter, som for eksempel målebøyer som flyter rundt på alle verdenshavene, værstasjoner og målinger via satellitt.

Kalde fakta!
Vi brukte online-informasjon og sjekket raskt rundt i landet i dag mandag 9. mai 2022.
Her er temperaturene på overflatevannet i noen større byer:

Oslo: 10,1 grader
Kristiansand: 9,0 grader
Risør: 9,5 grader
Stavanger: 8,5 grader
Bergen: 7,8 grader
Florø: 7,9 grader
Ålesund: 7,1 grader
Trondheim: 6,9 grader
Brønnøysund: 5,9 grader
Bodø: 5,0 grader
Svolvær: 4,6 grader
Tromsø: 3,4 grader
Skjervøy: 3,7 grader
Hammerfest: 3,7 grader
Alta: 3,8 grader
Mehamn: 3,8 grader
Vardø: 3,4 grader

Overraskende kaldt?
Norges Padleforbund guider deg litt på veien med tanke på bekledning og andre tips til padleturene nå på våren. Her kan du lese forbundets anbefalinger i artikkelen de nettopp har kommet med:
«Padling når vannet er kaldt og solen steker».

Når blir du så kald at det er farlig?
Les gjerne vårt intervju med Redningsselskapets Matt Skuse, om de ulike fasene innenfor nedkjøling, og hvor det begynner å bli farlig, eller direkte livstruende. Her leser du artikkelen
«Når blir du livstruende kald?».

God lesning og god tur!

 

 

SeaDog Oslo, det ukentlige surfskiracet!

Smak på navnet. Seadog Oslo. Det har attitude, det vil noe. Surfski-miljøene her i landet begynner å bli etablerte, og er stadig voksende. Padlere fra både flattvann og hav tiltrekkes disse smale, lette og lange kajakkene, med en skrogform som skriker etter fart og medvindsbølger. Vi snakker padlefart på 15-20 kilometer i timen!

Juhu! Med fart opp mot 20 kilometer i timen kan man godt rekke en fest selv om man bare MÅ padle først! Foto: Sune Wendelboe, privat.

Rekrutteringsløp hver uke
SeaDog Oslo er et klubbuavhengig arrangement, og ble opprinnelig startet som et rekrutteringsopplegg i 2015, der arrangørene ville gi folk anledning til å prøve surfski og delta på helt uforpliktende basis. I etterkant av hvert ukentlige løp legges løpsrapportene ut på Facebook-siden «Bølgen Surfski – lek i en ski», en side med drøye 650 medlemmer. Navnet SeaDog Oslo er selvfølgelig kalt opp etter det opprinnelige SeaDog. I 2009 ble det nemlig startet opp en surfski-serie på Fish Hoek Beach in Cape Town. Denne ble kalt SeaDog eller SeaDog Paddle Series.

Besøk av verdensstjernene!
Siden det første løpet i april 2015 har man hatt deltakerer fra alt fra eliten innen flattvann til nybegynnere, fra unge padlere til pensjonister. Og arrangørene har alltid har hatt god kontakt med verdensstjernene innen surfski, og for å «booste» SeaDog Oslo noen hakk, har de invitert verdens beste surfskierer som Dawid Mocke, Matt Bouman, Boyan Zlatarev, Sean Rice og Oscar Chalupsky!

 

Motvind: Surfski skriker etter medvind, av og til får du det motsatte! Foto: Sune Wendelboe.

Løype og vindretning
SeaDog Oslo-løpene foregår på åpen fjord utenfor Bygdøy, der det kan bli riktig bra med bølger om vinden står på fra sørlig kant. Løypetraséen er 2 x 4,2 kilometer. Den går fra Bygdøy Sjøbad, rundt svart-rød stake ved Killingen, rundt den grønne staken ved Huk, og deretter retur til Bygdøy Sjøbad. Altså en rundbane som gir et svært sosialt opplegg. Første runde i løypen har fellesstart, mens siste runde kjøres som jaktstart. Retningen på løpet bestemmes etter dagens vindretning. Innimellom har det blitt meldt fra frisk bris til liten kuling på SeaDogs løpstidspunkter. Da føler gjengen seg heldig og legger løypen om og padler cirka 17 kilometer fra Sjøstrand i Asker til Bestumkilen der Oslo Kajakklubb holder til. Dette er en downwind-løype som holder et høgt kvalitetsnivå fordi det er fine rullende runs som sikrer høy fart. I tillegg er løypen relativt tett på land. I lengde og type kan denne løypen minne om de fleste internasjonale løp, og er fin trening opp mot løp som for eksempel i Sverige.

 

Store bølger: Arrangørene ønsker seg bølger og medvind under SeaDog Oslo. Foto: Sune Wendelboe.

Surfski-Norge versus verden
Surfski-sporten er veldig stor i det store utland. Av de skandinaviske landene ligger Sverige i teten når det kommer til antall surfskiere, kurs og surfski-arrangement. Norge kommer like bak, mens Danmark ligger litt etter, enn så lenge. Surfski er en international sport, hvor miljøet har tette forbindelser både i Norden og på verdensplan. Padlere fra Norge reiser ofte til løp i Sverige og Danmark, en del drar på treningsturer i Gibraltarstredet på Surfski Center Tarifa hos Boyan Zlatarev, eller til Mocke-brødrene i Cape Town i Sør-Afrika, til Frankrike, eller til USA.

Ser du padleren? Ensom surfskier i Cape Towns bølger.

Primus motorer
Innholdet i denne artikkelen bygger på artikkelen om SeaDog Oslo fra høsten 2017, da Laila Johanne Reigstad intervjuet Sune Wendelboe og Einar Kjerschow, de to primus motorene bak SeaDog Oslo. Noe av teksten er derfor ikke helt oppdatert.

Ta Våttkortet i surfski!
Surfski er en egen gren i Norges padleforbund. Det betyr at du kan ta Introkurs, Grunnkurs og Teknikkurs innen surfski. Det arrangeres også hvert år Norgescup og Norgesmesterskap i surfski. Deltakerne må vise en kombinasjon av effektive framdriftstak, solid fysisk form, evne til å bruke dette under krevende forhold og ikke minst beherske kunsten å bruke bølgene til sin egen fordel.

Din kjøpsguide til packraft!
Sitter du på gjerdet og skal velge hvilken surfski du skal gå for? Fortvil ikke, klikk deg inn på denne nye artikkelen kan du lese din kjøpsguide til surfski, skrevet av Hallvard Torp, nå i mars 2022!

Sune Wendelboe (th) og Einar Kjerschow (tv), var de to som fikk i gang SeaDog Oslo en aprildag i 2015. Foto: Sune Wendelboe.

 

Når padling blir kontaktsport!

I et forsøk på å dekke diversiteten i landets padleaktiviteter, må vi såklart innom kajakkpolo! Dette er en meget underholdende og actionfylt form for padling, uansett om du spiller eller ser på!

9 kajakkpolomiljøer i Norge
Det organiseres både VM og EM i kajakkpolo og rundt 27 nasjoner deltar. Her i landet er kajakkpolo er en nisje, men like fullt en egen definert grein i Norges Padleforbund. På slutten av 1990-tallet startet kajakkpolo opp som en sideaktivititet i noen av de etablerte padleklubbene i Norge, og i 2002 ble kajakkpolo innlemmet i Padleforbundet gjennom opprettelsen av Teknisk Komite Polo, TK Polo. Den opprettede komiteen skal profilere kajakkpolo og tilrettelegge for sesongplaner og terminlister, inkludert NM og to til tre NC. Man ønsker å få opp en konkurransekultur rundt kajakkpolo, med deltakelse både i konkurranser hjemme og i utlandet. Det er i dag 9 kajakkpolomiljøer her i landet. Disse finner man i Oslo, Larvik, Kristiansand, Bergen, Stavanger, Trondheim, Bodø, Tromsø og på Svalbard.

Startet opp i 2015
Redaksjonen i Padling dro på besøk til Oslo Kajakklubb (OKK) for å lære om kajakkpolo. Her møtte vi fantastiske Stein Ragnar Hagen-Breda som har full oversikt over alt som rører seg i OKK. Klubben var tidlig ute med kajakkpolo, forteller Hagen-Breda. Det hele startet i 2015 da vi var så heldig at italieneren Attilio Dell’Arte begynte i klubben og ble primus motor i oppbyggingsfasen. Dell´Arte har blant annet vunnet det italienske landsmesterskapet og deltatt i junior EM i kajakkpolo. I dag er det Jon Anders Berthelsen som er OKKs polokoordinator, og han ble tidlig hektet på polo. Jeg begynte med kajakkpolo i 2016 og har spilt siden. Vi er nå rundt 10 aktive seniorer pluss at vi har rekruttert 15 juniorer og nye spillere, så miljøet i klubben er bra!

Jon Anders Berthelsen er polokoordinator i Oslo Kajakklubb, og er inne i sitt 7 år som spiller. I bakgrunnen ses et kajakkpolo-mål, med kurven to meter over vannflaten. Foto: Laila Reigstad.

 

Hvordan spiller man?
Man kan omtale kajakkpolo som håndballspill i kajakk. Er man hurtig, har styrke, teknikk og taktikk, ja så er man god i kajakkpolo. Men, hvordan spiller man, egentlig? Banen som brukes i konkurransene er satt opp med de internasjonale målene på 35 meter lengde og 23 meter bredde. Det konkurreres om å kaste vannpolo-ballen i en kurv med dimensjonene 1 x 1,5 meter. Det henger en slik kurv to meter over vannet i hver ende av banen. Man kan gripe og kaste ballen med hendene, i tillegg til at man kan bruke padleåren til å kaste eller føre ballen. Det er ikke lov å bruke åren til å slå ballen. På hvert av de to lagene er det fem spillere, og man kan ha opptil tre innbyttere. Disse kan rullere fortløpende. Kampene spilles i to runder a ti minutter, med tre minutters pause imellom. Dommeren kan kreve en time-out, da stoppes tiden. Hvert angrep kan maksimalt vare i et minutt. Dersom man går over dette minuttet tildeles motstanderen ballen. Regelen gjør at man unngår passivt spill.

Kontaktsport
Kajakkpolo defineres som en kontaktsport der det med visse begrensinger er tillatt å ramme og dytte motspillere. Ved overtredelser deles det ut grønt, gult eller rødt kort. Grønt kort gis som advarsel til spilleren, gult kort gjør at spilleren må av banen i to minutter og blir ikke erstattet, og rødt kort er utvisning fra kampen. Rødt kort kan gis til spiller, men også til trenere og lagledere. Det er utviklet en egen dommerløype for kajakkpolo. I 2020 deltok 16 padlere på dommerkursene for kajakkpolo.

Norgescup spilles på banen til Oslo kajakklubb. Det er fem spillere på hvert lag. Foto: Stein Ragnar Hagen-Breda.

Utstyret
La oss se på utstyret som brukes. Først kajakken. Det finnes egne polokajakker både i plast og karbon, men man kan bruke elvekajakker som et alternativ. -Vi har stadig økende antall polokajakker her i klubben, da spillingen øker i popularitet, forteller Berthelsen. I tillegg til våre egne så har vi fått låne fem polokajakker hos Norges Padleforbund. Polokajakkene kan ikke ha skarpe kanter eller noe som stikker ut, da det ville føre til skade på hverandre og/eller utstyr under trening og kamp. Etter hvert som polokajakkene blir godt brukt taper vi en hel del på dem, særlig på «bumpene» fremme og bak! Heller ikke padleårene kan har skarpe kanter eller metallforsterkede endestykker. Årene er maksimalt 220 centimeter lange. For å beskytte kroppen mot slag og støt fra både kajakk, årer og motspillere, er padlevesten veldig viktig. Vi bruker tykke vester, aldri tynnere enn rundt 2 centimeter. Det er påbudt med hjelm. Disse minner nok litt om ishockeyhjelmer! Gitteret er fast montert på hjelmen og er laget i hardplast eller metall.

Ute og inne
Her i OKK har vi en kajakkpolobane like ved klubblokalene, men har planer om å bygge to baner til like bortenfor, forteller Hagen-Breda. Med den fine rekrutteringen fra klubbens yngre så gleder vi oss over at vårt polomiljø stadig er i vekst! Om vinteren er alt tilfrosset her så da trener pologjengen en dag i uken i basseng til Norges Idrettshøgskole på Sognsvann. Om sommeren er det mye mer aktivitet. Da trener de tre ganger i uken her på banen. Før trening varmer de opp ved å padle en kjapp tur rundt Killingen i de korte polokajakkene. Etter runden er de klar til spilling og holder på i 1,5 til 2 timer! Det er finfin underholdning for oss som er på vei til eller fra padleturer, smiler Hagen-Breda, da OKKs polobane ligger like ved klubbens lokaler.

Om vinteren trenes det kajakkpolo i basseng. Her et glimt fra Oslo kajakklubbs trening i bassenget på Norges Idrettshøgskole i februar 2022. Foto: Stein Ragnar Hagen-Breda.

Rett inn på nasjonalt toppnivå!
Det er mange artige ting med polo, smiler Berthelsen som er OKKs spillende polokoordinator. Først så er kajakkpolo en veldig underholdende sport, både for oss som spiller og for de som ser på siden det er høyt tempo og mye action. For det andre så er det mye å lære, både regler, hurtig manøvrering av kajakken, bli god på rullen både med og uten åre, kast og mottak av ball, taktikk, bruke årene både til padling og til å stoppe, eller nå tak i ballen. For det tredje så møter man mange ivrige mennesker innenfor denne morsomme nisjen. Her i OKK er vi et internasjonalt lag, med spillere både fra Polen, Danmark, Tyskland og Italia. Til sist vil jeg nevne er morsom sak som gjelder for oss polospillere i Norge, nemlig det at om du begynner å spille i et av landets miljøer, ja så kommer man rett inn på et topplag på nasjonalt nivå!

Dette er lov! Med visse begrensinger er det tillatt både å padle inn i en motspillers kajakk og å dytte til motspilleren. Foto: Norges Padleforbund.

Både havkajakkpadlere og elvepadlere vil kunne finne sin nye padleaktivitet i kajakkpolo! Søk gjerne opp filmer om kajakkpolo på nettet, og les inne på Norges Padleforbunds sider under polo. Du vil fort oppdage at kajakkpadling + ballspill = sant!

 

Her kan du se live kajakkpolo i år:

NC1 går i Oslo 14-15. mai.
NM og NC2 arrangeres i Skien 25-26. juni.
NC3 går i Trondheim 3-4. september.

I tillegg ligger polobanen til Oslo kajakklubb flott til!

 

En landslagspadlers bekjennelser

Ja, hva gjør du egentlig når du er så engasjert og dyktig i flattvannspadling at du er på landslaget, men hverken har en jobb eller lønnsinntekt? Når du trener tre harde økter hver dag og trenger mye mat? Svaret for noen er å investere i en fryser og gå ut på en nattlig skattejakt!

 

-Det har vært noen få kilometer!

Daniel Salbu fra Fana i Bergen begynte å padle da han var tretten år gammel. «I begynnelsen var det forskjellige typer kajakker, men da jeg fikk prøve i en racing kajakk, verden forandret,» forteller den milde landslagspadleren, som siden har hatt Fana Kajakklubb i sitt hjerte. -Du blir hekta, og det har blitt en del kilometer i kajakk siden den gang, for å si det slik.

 

Marginene

Fra tidspunktet for juniorlaget, plukket han opp med VM gull maraton i Spania og Euro gull på 1000 meter avstand i dobbel kajakk med Jo Sondre Solhaug i Zagreb. Veien gikk naturligvis til senior landet team. På dette padle nivå, er det klart om marginer hele veien. For Salbu, det er både marginer i padle og levestandard marginer. «Jeg bor veldig mye på marginer, og har brukt lang tid bare bruke penger på mat og leiligheter,» innrømmer Salbu.

 

Hverdagslige rutiner

Padleårer på landslaget trene tre økter om dagen, seks dager i uken. På en typisk dag med trening, får du opp klokka 07 og spise lunsj. Kl 08:00 er det et møte i klubben, og ti minutter etter at vi sitter i kajakker. Etter oppvarming, er vi i den første økten, som ofte er 15 kilometer. Etter hvile og samtale i klubben, er det en økt til før lunsj. Så går vi i litt mer individuelt tilpasset, hardtslående, og vi liker å vektløfting, løping eller kajakk. Etter det, er det gratis 16-17, når vi møtes igjen på vannet for 15 nye kilometer med padling. Vår base er Strand Kajakklubb i Høvik, men om sommeren er det mye båttrafikk og aktivitet i Oslofjorden, slik at vi kan mest nyte Årungen Rostadion på Ås, som er et nasjonalt anlegg for padling og roing.

Må selv søke økonisk støtte

Ingen av padlerne på landslaget får månedslønn Norges Padleforbund. Padling er ikke så populært i forbindelse med TV som i skiindustrien, der det vrimler av sponsorer. Derfor søker vi selv om  sponsorer, stipender og legater. Det handler mye om hvilken kommune du bor i eller tilhører. For min del, har Bergen kommune vært nyttig. De deler idrettsstipend til unge lovende talenter, forklarer Salbu.

Studerer heltid

Men det er klart, hvis du ikke referere til gode plasseringer, vil det være lite støtte. Treningen i år  startet veldig bra, men i mai og juni, ble han syk av en virusinfeksjon. «Det betydde to måneder med mindre trening enn seks dager i uken, og selv om jeg er i god form igjen nå, er jeg ikke tatt til neste store mesterskap i år. Dermed plukker jeg opp studiene igjen, parallelt med en mange øvelser. jeg har ett år igjen med fulltidsstudier før jeg holder en bachelorgrad som bygningsingeniør. Selv om jeg nå padler litt mindre, har det gitt fordeler til padle at jeg studerer. jeg får studielån, og det er bra når mine sparepenger er brukt opp.

 

From Geilo to Florida

Norges Padleforbund tar godt vare på padlerne. Både vår og høst er det treningssamlinger ved byen Melbourne like sørøst for Orlando i Florida. -Vi er på samling her i 4-8 uker om våren og 3-4 uker om høsten. Siden vi er så ofte i Florida har vi egne kajakker og utstyr liggende der. Om sommeren er det samlinger her hjemme nesten annenhver uke. Og om vinteren har vi skisamlinger på steder som Geilo og Sjusjøen. Min klubb, Fana Kajakklubb, betaler egenandelene på reisene til disse samlingene, mens vi selv betaler for kosten. På samlingene skifter vi på å lage mat. Med alle padlerne på samling så blir det derfor til at man bare lager middag eller lunsj sånn omtrent hver fjerde dag. Totalt har vi rundt 200 reisedøgn i året, forteller Salbu, som legger til at med så mye trening er det viktig å få i seg mat.

 

En container eller to

-Innimellom kan det faktisk være utfordrende å spise nok. Inntil for et drøyt år siden brukte jeg stort sett alle pengene mine på mat og bolig. Og all tiden på padling. Når man trener mye så spiser man også mye. Stort matbudsjett og ingen lønn utløste ideen om å kikke etter kastete matvarer i en container eller to, innrømmer Salbu, som legger til at under de første rundene i containere på baksiden av matbutikker, så oppdaget Salbu at det florerte med gode saker. -Jeg ble veldig positivt overrasket! Så mye mat, og så god mat. Det bygget på seg, og nå kjøper jeg ingenting på butikkene lengre. Jeg sparer så mye penger at det merkes veldig godt. Så mye mat finner Salbu, at han investerte i en fryser. Dermed kunne han gå litt sjeldnere på mattokt om nettene. – Ja, om jeg vil gå skjeldnere da, sier Salbu lurt.

 

Aldri dårlig

-Det er veldig spennende hva man finner av mat containerne, så selv om jeg innimellom har full fryser, ja så leter jeg videre. Gleden av å finne noe stort, en jackpot, er en viktig del av drivkraften. Nettopp nå har jeg et flott fenalår hengene her. Selbu forteller videre at da han var yngre begynte han å bli skeptisk til å drikke melk en dag før den gikk ut på dato, men nå har han spist yoghurt som var tre uker over datostempling. -Det gjelder å se og lukte på maten, ikke bry seg så masse om datoen. På dette drøye året jeg har holdt på, har jeg aldri blitt dårlig av maten!

En fredelig morgentrening på landslaget.

 

Sunnere kost

-Ikke bare sparer jeg penger i forhold til da jeg kjøpte maten min i butikken. Jeg spiser også mye sunnere nå. I containerene finner jeg massevis av rene råvarer, som for eksempel poteter og andre grønnsaker. Dermed blir det til at jeg lager sunne og varierte måltider, heller enn å kjøpe meg en hamburger eller en frossenpizza, som man kanskje ellers ville funnet på. Salbu forteller at det ikke er satt opp noen skilt rundt containerene med advarsel om at det er forbudt å hente varer der. Han har heller ikke kommet til containere som er låste. På spørsmål om hvem som eier den kastede maten, svarer han raskt at maten enten er butikkens eiendom eller renovasjonsselskapet som har containeren. Jeg går på tokt om natten, og de få gangene jeg har truffet på personer som har gått forbi, gir de meg full støtte.

 

Ikke alle

Den stramme økonomien gjelder ikke for alle padlerne på landslaget. -Noen av oss bor fortsatt hjemme og merker nok ikke så mye til det å leve på marginene. Andre igjen nyter godt av at den kommunen de kommer fra har et søkesystem for dyktige idrettsutøvere. Likevel, det er flere enn meg som sliter. Det er nok jeg som driver mest med dumpster diving, men innimellom gjør andre padlere det også, forteller Salbu. -Noen ganger skulle jeg ønske at det var mulig å finne en ordning som ligner på det landslagspadlerene i Øst-Europa har, som har status som om de var i militærtjeneste. De padler hele tiden, og mottar militærlønn under hele tjenesten. Det eneste de forplikter seg til er å gjennomføre en uke i militæret mot slutten av tjenesten, opplyser Salbu.