«Teddies on tour» padler Irland 2017

De skal starte i Dublin og padle sørover med klokken, og distansen er 1600 kilometer rundt hele øyen. Målet for turen er å utfordre seg selv, utforske kystlinjen og møte nye mennesker. De håper å inspirere og motivere andre kvinner, framtidige padlere og andre eventyrlystne til å utfordre seg selv, friluftsliv og fysisk aktivitet. Samtidig adopterer de den utenlandske skikken med å samle inn penger til et veldedig formål.

Hvem er de?

Frida Halvorsen er en 23 år gammel student fra Arna. Hun holder for tiden på med en bachelor i Friluftsliv, og på fritiden er hun mer utendørs enn inn

endørs og mer høyt enn lavt. Hun har fullført NPF aktivitetslederkurs og jobber nå mot BCU 4* Leadership award. Frida har erfaring fra en tidligere ekspedisjon, der hun padlet, gikk på ski og til fots i åtte måneder i Norge, Sverige og Finland. Vibeke Steinvåg er en 34 år gammel flyvertinne fra Gamvik i Finnmark. Hun studerer for å bli personlig trener ved siden av hovedjobben.

Hennes mål er å kombinere trening, padling og friluftsliv for å gi mulighet til flere å oppleve gledene dette gir. Vibeke padler også surfski, men liker aller best virkelig lange padleturer. Har fullført NPF aktivitetslederkurs og jobber mot BCU 4* Leadership award.

 

Ansvarlig for padlefestival

Ashley Williams er en 27 år gammel skoleassistent fra Blackwood, Wales. Ashley har med tiden blitt en anerkjent padleinstruktør på Vestlandet, og også utenfor landet. Det meste av fritiden går med til å utforske kysten av Norge fra kajakk.

Ashley har vært ansvarlig for padlefestivalen her i Bergensområdet de tre siste årene. Hun reiser også ofte tilbake til Wales for å padle. Hun har fullført BCU 5* Leadership award og UKCC

Level 2 with moderate water endorsement. Dette er altså tre jenter med veldig forskjellig bakgrunn som har møttes i Bergen gjennom sin felles interesse for sjø, friluftsliv og padling. Jeg traff de på et planleggingsmøte i vår og stilte dem noen spørsmål om turen og planleggingen:

Hvorfor akkurat Irland?

Vibeke: Det er en veldig tilgjengelig øy og et «vanlig» padlemål, det er også en konkurranse og en manndomsprøve. Ashley: Det er et eventyr! Det er en passe lang tur, en øy du kan padle rundt på under seks uker. Frida: Jeg var i Irland for noen år siden og da jeg så kysten tenkte jeg at jeg måtte tilbake dit i kajakk.

Hvorfor ble det dere tre?

Vi har jobbet endel sammen og det startet med at Frida en dag sa: Jeg vil gjerne padle rundt Irland, og da ville vi andre gjerne være med. Alle tre var fornøyde med valget og da ble det slik.

Har dere tenkt på konflikter som kan oppstå?

At vi ikke klarer å oppfylle alles forventninger til turen!

Hva blir den største utfordringen?

Vibeke: At jeg ikke er mentalt sterk nok. Har ikke vært på en slik tur før så jeg vet ikke helt hvordan jeg vil takle det. Ashley: At vi ikke får spist nok. At det skal bli hardere enn vi trodde.

Hva sier familie og venner?

Vibeke: Familien synes det er spennende. Jeg har også veldig mange hyggelige kolleger som har tilbudt seg å ta vakter for meg.
Ashley: Mine foreldre hjelper til med forskjellige ting og er nok de som er mest involvert. Min mor vil hjelpe med transport og praktiske ting første uken i Irland.

Hva har dere tenkt å spise?

Det går i havregrøt og frysetørret mat. Vi har blitt sponset med en del mat av ulike typer.

Hva med vann?

Vi har plass til syv liter hver. Vi mener det er lurt å ha et forråd for tre dager. Vi tenker vi vil prøve å skaffe vann hos folk langs kysten framfor elver og pytter.

Hvordan er det med telting i Irland?

Det er ikke som i Norge. Vi vil campe på strender og spørre om lov der det er naturlig. Det vi har hørt fra andre som har vært der, er at om du viser normal folkeskikk så går det fint.

Har dere med noe spesielt utstyr dere kan fortelle om?

Vi har med et bra solcellepanel og 2 iPads for å oppdatere blogg og facebook, samt spot, reparasjonsutstyr til kajakk, førstehjelpsutstyr og medisiner. Til navigasjon har vi papirkart for hele turen
og GPS på telefon og iPad. Alle har GPS klokker. Så har vi med to håndholdte VHF og til slutt årepose til hjelp ved redninger.

Noe luksus?

Stoler og puter. Vi har fått mye kremer fra Norvis. Ashley har med n bomull T-skjorte og en teddybjørn.

Hvilke kajakker bruker dere?

Alle bruker NDK Pilgrim Expedition, den perfekte ekspedisjonskajakk for mindre og tynnere padlere. Kajakken er rask, passe stabil og har nok lastekapasitet. Den er laget for nettopp dette.

Lengste tur til nå?

Jentene har litt ulik ekspedisjonserfaring i kajakk. Frida har padlet Bergen-Lindesnes, Ashleys lengste tur er på syv dager og Vibeke har ikke så mange overnattingsturer, men til gjengjeld har hun padlet flere dagsturer på over 80 kilometer!

Hvordan er forberedelsene?

Vi bor forskjellige steder og har veldig forskjellige hverdager. Vibeke: Jeg jobber veldig uregelmessig, padler lengre distanser når jeg har tid (30-50 km) og øver på det jeg er dårlig til. Siden jeg jobber slik at jeg ikke har tilgang på kajakk i ukedagene, trener jeg generell styrke og kondisjon og leser om og snakker med padlere som har tatt turen tidligere. Jeg studerer også kart og frisker opp førstehjelpsferdighetene. Ashley: Padler med vekt i kajakken og øker både distanse og vekt fram mot turen. Trener på å opprettholde ferdigheter på havet. Er veldig organisert og planlegger alle detaljer.Frida: Gjennom studiet er jeg på mange lange turer, mest på ski nå på vinteren. Når våren kommer blir det mer padling. Livet på tur er blitt det normale for meg.

Hva gleder du deg mest til?

Vibeke: Lære masse. Ashley: være på tur i 40 dager – Friheten! Alle: Irsk kultur, ordentlig Guinness og ekte irsk folkemusikk.Og vennskapet!

Turen er på 1600 km. Målet er å klare det på 40 dager, noe som krever 40 km pr. dag uten hviledager. Rekorden for en damegruppe er på 46 dager. Vi i Padling håper å kunne komme tilbake med ny rapport etter at turen er gjennomført. Du kan følge turen på nett og Facebook. Her kan du også se hvordan du kan støtte den gode saken de padler for: www.teddiesontourireland2017.blogspot.no/ facebook: Teddies on tour: Ireland circumnavigation 2017 Mailadresse: teddiesontourireland2017@gmail.com ●●

 

LES OGSÅ: Padleled Vestfold åpner 26. juni

 

Damer på padletur for et feminint fellesskap

Tre driftige padledamer i Troms samlet på kort tid ble hele 47 damer på Sommarøya i Troms. De hadde hentet opp tre av Danmarks etter sigende dyktigste instruktører. Sammen med dem og vår egen Mia Kanstad Kulseng, som er veileder hav, sørget de for en inspirerende og lærerik padlehelg for damene i nord. En definitiv suksess!

«Hva skal dere være med på i morgen? Jeg er litt usikker på om jeg skal bytte workshop», undrer den ene av damene. Praten går livlig rundt bordet i sjøbua når jeg ankommer sent på fredag. Noen deler sjøbu, mens andre bor i telt eller hotell – det er fritt valg etter ønske, økonomi og behov.

Samling med damer Kirsti Bratsberg la fram hva hennes gruppe med damer mente det var viktig å vite før man skulle dra ut med det været som var der og da. Hun fikk også nyttig lærdom søndag, da det hastet med sleping i motvinden, og slepelina var «lang som et vondt år!».

 

Teste utstyret damer!

– Taueline til tusen kroner er kanskje litt overkill for en vanlig turpadler, ymtes det frampå til noen som vurderer kjøp. «Ja! Det tenkte jo jeg også.» Det må da holde med en vanlig, litt billigere en, undres det?

«Jeg har akkurat kjøpt denne her!» sier ei tredje, og drar fram sin nye investering. Den studeres rundt bordet. «Det der ser litt kronglete ut – vil ikke det fort bli vase når den skal brukes?» «Oj, se her da, det er jo blitt tull allerede. Hm.»

Det blir god anledning til å prøve utstyret i praksis i løpet av helgen, og finne ut av nettopp disse tingene. Flere fikk seg nok en liten overraskelse når de prøvde nytt eller ubrukt utstyr første gang.

Damer på padletur Lørdag ettermiddag gjorde været om på arrangørenes planer, og de fleste workshopene måtte holdes på land. Det ble ikke mindre lærerikt av den grunn, her deles erfaringer mens man setter ihop den perfekt utstyrte kajakken.

 

Mia og tøffe damer

Man startet om morgenen med yoga klokka sju. De som kom seg tidlig opp og deltok gir seg ikke på at det var herlig. Etter frokost var det deretter klart for flere runder med workshops. Boat, body and blade, balanse, intro til rulle, teknikk – mye å velge blant.

Lørdag ble de aller tøffeste med Mia på formiddagen. Det er de som er så tøffe at de tør å innrømme at de er redde for å henge opp ned i en kajakk! Her fikk man kjappe og enkle, men virksomme metoder for å gjøre noe med saken. En gradvis men likevel rask tilvenning. Imponerende effektiv metode!

Damer utfører eskimorulla Instruktør Paulette Topsøe fra Danmark ser fornøyd at Anita Nilssen enkelt ruller opp igjen med årepose til hjelp. Øvelsene hennes var nyttige for mange, som introduksjon til eskimorulla.

 

Kjerringhelg?

Alle virker kjempefornøyde etter workshopene, uansett hvilken de har vært på. Dyktige instruktører – uten tvil. Selv har jeg vært litt spent på hele helgen. Ville det bli annerledes å padle sammen med bare damer, for meg som padler mest sammen med større, sterke menn? Ei skikkelig «kjerringhelg»?

Det slår meg imidlertid langt utpå lørdag, at jeg har ikke tenkt på kjønnssammensetningen underveis i det hele tatt. En padler er en padler. Men stemningen her er slående løs og ledig, støttende og flirfull. Om det kan merkes en forskjell fra andre samlinger, er det kanskje at flere enn vanlig tør å stille de såkalte «dumme» (gode!) spørsmålene? Så herlig!

 

Damesamling Lisa Lennertsen fra Lofoten kjørte i ni timer for å være med på padlesymposiet, hun oppsummerer helgen som «rimeligfantastiskfantastisk».

 

Damer med kreativ energi

– Jeg har alltid leppestift med meg når jeg padler og kjører bil. Jeg er en mye bedre padler med leppestift – ja, og sjåfør. Ranveig Lind er passelig alvorlig i tonen, men smiler bredt med røde lepper når hun legger leppestiften i lommen på tørrdrakten. Jeg er da heller ikke i tvil om at hun har rett – det er klart man blir flinkere og får til ting når man føler seg vel!

Og nettopp det å føle seg vel, er nok et stikkord på ei sånn samling. Mange av deltakerne sier de ville kommet uansett – men drar fram at det blir en spesiell stemning, på en positiv måte. Fraværet av «søke råd og støtte hos menn», erstattes av kreativ energi til å våge å prøve sjøl, som den samme Ranveig så treffsikkert beskriver det.

Damesamling Trine Klemetsen og Ranveig Lind ble så inspirerte at de padlet en liten bonustur i området før de kjørte hjemover.

 

Sikkerheten først

Lørdag ettermiddag fikk vi en viktig påminnelse om prioritering av sikkerheten. Programmet måtte endres, fordi havet gikk nokså hvitt på yttersiden. Det tok imidlertid både arrangører og instruktører på strak arm.

 

Teknikkworkshopen holdt man et sted været ikke tok. De andre gikk over til landbaserte grupper med tema som å jobbe seg fram til den perfekt utstyrte kajakken, og hvilke vurderinger man måtte gjøre dersom man skulle ut og padle fra Sommarøya. Det var tydelig tema som engasjerte, selv om man ikke satt i kajakken.

 

Kontrast

Om kvelden var det felles middag, der festkledde damer sto i strålende kontrast til tørrdraktpadlerne de hadde vært tidligere på dagen. Og da de rundt 40 damene spontant på oppfordring fra Mia framførte oppvarmingsdansen «En lille and med vinge» til ære for de danske instruktørene, var stemningen definitivt i taket.

IMG_2405-4

«Æ kjenn at æ har padla!» utbryter Lisa Lennertsen ved frokostbordet søndag. Hun har kjørt sammen med ei padlevenninne i ni timer helt fra Vest-Lofoten for å delta på samlinga. Hun har fått mye ny input, og synes det har vært mer enn vanlig takhøyde for å tørre å prøve og feile her på damesamlingen. En fantastisk helg som var verdt den lange kjøreturen. Hun vil definitivt komme tilbake.

Etter frokost er det klart for nye runder med workshops. Siden alt av vær ble levert på lørdag, ble det for lite action til rockhopping. – Ingen problem fastslår veileder Mia. – Da øver vi på redning og tauing, fortsetter hun og setter gruppen i gang med å løse oppgaver.

Det går litt i ball til å begynne med, men damene lærer raskt av erfaringene de gjør seg. Når utstyr og redningsmetoder først har blitt testet litt ut, går det hele straks som en lek.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERAFortsetter neste år

I den grad jeg fortsatt kunne være i tvil om behovet for en egen padleleir for damer, fordampet nok den siste da vi under avslutningen fikk høre spørsmålet en annen (mannlig) journalist hadde stilt en av deltakerne.

– Men føler du deg trygg her da, det er jo bare damer her? Etterfulgt av et rått latterbrøl fra en hel dameleir.

Og én ting er sikkert, det blir ny anledning til å være med på damesamling neste år. Noe av det første arrangøre gjorde da de oppsummerte årets arrangement, var nemlig å fastsette dato og booke fasilitetene. 29. – 31. mai 2015 er helgen damene setter av i kalenderen.

 

På jentetur til Island

Jeg lot meg synke ned i krystallklart kildevann og kjente velværet bre seg i kroppen. Det var duskmørkt nede i lavasprekken, selv om Island i juli er like lyst som Norge. Jeg konstaterte, ikke overraskende, at denne hemmelige varme kilden var akkurat like himmelsk som jeg husket den fra sist gang. Rundt meg lød det fornøyde sukk, og store smil lyste opp duskmørket i det Katrina von Wijk (CAN), Martina Wegman (NL) og Shannon Carroll (USA) fant seg til rette i det varme vannet.

 

 

Hurra, vi fant en foss til! FV: Katrina van Wijk, Shannon Carrol, Martina Wegman og Mariann Sæther.

 

 

Den hemmelige varme kilden ved Myvant skuffer aldri! Her er det Martina Wegman (NL) og Katrina van Wijk (CAN) som nyter vannet. Foto: Mariann Sæther.

 

Vi fikk etter hvert selskap i den varme kilden, i det en av de lokale kom glidende ned i tussmørket. Han var naken, og gav oss strenge formaninger om at man ikke skulle ha på seg bikini i disse kildene. Etter hvert ble han mildere stemt og kunne fortelle at det ikke er mange som finner veien til lavasprekken ved Myvatn, siden den ikke er merket eller omtalt i noen guidebøker. Den er rett og slett en liten hemmelighet blant islendinger, og så var det da også en islending og kajakkpadler som hadde fortalt meg om dette stedet. I det slitne muskler fikk ro, sendte vi alle en stille takk til Jon Heidar som generøst hadde delt en nasjonalskatt med oss.

 

 

Mariann Sæther er på vei utfor Godafoss. Foto: Martina Wegman

 

Godafoss

Dagen før vi lot oss forføre av det varme vannet i Myvatn, hadde vi brukt mange timer på å padle ulike linjer ned Godafoss. Denne fossen ligger langs RV 1, som er ringveien som går rundt hele Island. Med sine 12 meter er hesteskofossen et vakkert syn for både kajakkpadlere og vanlige mennesker. Den har mange linjer å padle, og vi plukka ut tre av hovedlinjene som skulle forseres. Det er forholdsvis enkelt å komme seg tilbake og opp til toppen av fossen igjen, og det ble mange timer med ”waterfalling” på oss. Siden Godafoss er en av Islands mest populære turistattraksjoner, ble det mange busslaster med turister som fikk sine fossebilder med litt ekstra krydder i motivet. Det er ikke hverdagskost å betrakte fire jenter i kajakker som padler over en tolv meter høy horisontlinje. Og attpåtil med store smil!

 

 

Det venter et heftig stryk nedenfor Godafoss. Her er det Katrina van Wijk (CAN) som setter utfor. Foto: Mariann Sæther.

 

For øvrig er jeg glad i Godafoss, også fordi den har en historie bak seg. Da islendingene i ca år 1000 tok kristendommen som sin nasjonalreligion, kastet tingmannen Torgeir sine norrøne gudebilder i fossen på veien hjemover. Selv følte vi nok alle en viss andaktsstemning etter endt padleøkt, men det var nok av helt andre årsaker enn religion. Som avslutning på dagen tok vi også mot til oss og padla et voldsomt fall nedenfor selve Godafoss. Selv om dette stryket bare har en høyde på ca 5-6 meter er det av en helt annen karakter enn Godafoss, og på mange måter er det mer skremmende. Her presser hele elva Skjálfandafljót seg gjennom et lite juv på kanskje ti meters bredde, og det er litt som å føle at man padler rett inn i avgrunnen når man tar siste padletak over kanten. Man blir med vannet ned og igjennom valsa i bunnen av droppet, og jeg er glad jeg husket på å både lukke øynene og holde pusten, siden det tok en stund før vi dukket opp igjen!

 

 

Det er lov å være nervøs før Godafoss! Foto: Martina Wegman.

 

En ny utfordring

Det var min fjerde gang på Island, og jeg hadde lyst på litt forandring. Etter å ha sondert terrenget litt fikk jeg nyss om at det nedstrøms skulle det også ligge en stor foss, om enn litt bedre gjemt. Navnet var Ullarfoss, og etter sigende skulle den også ha blitt padlet flere ganger før. Vi ble nysgjerrige, og bestemte oss for å finne fossen og forhåpentligvis padle den. På vei ned elva konstaterte vi at det virkelig ikke er mye annet på Island enn saueflokker og hesteflokker. Det bor ca. 300.000 mennesker på Island, men av disse bor 120.000 i Reykjavik, og resten finner man spredt rundt på den 100.000 kvadratkilometer store øya. Hvis vi tror det er grisgrendt i Norge er det verdt å ta en tur til Island!

 

 

Det er ikke rart man blir glad i Island! Martina Wegman lar seg overvelde blant isfjellene i Jøkulsarlon. Foto: Mariann Sæther.

 

 

En velfortjent hvil i lagunen Jøkulsarlon for Shannon Carroll (USA) og Katrina van Wijk. (CAN). Foto: Mariann Sæther.

 

Vi parkerte bilen og tok beina fatt. Det viste seg at Ullarfoss krevde bortimot ti minutters gange for å bli tatt i øyesyn, men vi ble ikke skuffa av den grunn. Fossen er bortimot 15 meter høy, og byr på en vanskelig inngang. Det var også lite vann i elva, noe som gjorde den enda vanskeligere enn det så ut som på de postkortene vi hadde finstudert. Til slutt endte det med at Shannon og jeg følte for å padle, mens Martina og Katrina skulle sikre oss. Det gjorde de ved å sette seg i kajakkene nedenfor fossen og kunne dermed hjelpe oss hvis det var nødvendig i bunnen. Jeg fant min linje greit fra toppen, og padla den perfekt ned. Likevel var det så mye vann som pressa på kajakken og trekket mitt i bunnen av fossen, at trekket kom av kajakken, og jeg måtte svømme, dog smilende, til land.

 

 

Morgenstund har kaffe i munnen. Mariann Sæther forbereder den første koppen. Foto: Katrina van Wijk.

 

Shannon valgte seg en alternativ linje, men angret nok på det i det hun landet baklengs og delvis opp ned i bunnen av fossen. Irritert padlet hun til land og padlet en gang til, og denne gangen med en klokkeklar linje. Det er ikke alltid det går som man tror, men det er også lærdom i å feile og rette opp igjen feilen!

 

 

Mariann Sæther (NOR) er glad for å være på tur! Foto: Martina Wegman.

 

Rundtur

Vi hadde leid biler i Reykjavik, og så fram til å padle oss rundt øya. Vi fant imidlertid raskt ut at det var en sen sommer på Island i år, og når vi kom så langt som til den lovende østkysten, var det faktisk mye snø igjen i fjellene og ikke noe vann i elevene. Dermed måtte vi kaste inn håndkleet og ”bare” være turister et par dager, noe som ikke er så verst i en av klodens mest fascinerende land!

 

 

Mariann Sæther finner linja med Katrina van Wijk ventende i bunnen på Tjofafoss, med fjellet Burfell i bakgrunnen. Foto: Martina Wegman.

 

Vi stakk innom både det fascinerende området i nord, ved den gamle vulkanen Krafla, som er et av det mest geologisk aktive området på Island, samt isfjell-lagunen Jøkulsarlon lengre sør på øst-kysten. Siste stoppested ble likevel Tjofafoss på elven Hvitá. Tjofafoss betyr ”Tjuvfossen”, og det var her man ble kvitt kriminelle i gamle dager. Regelen var klar, om man overlevde fossen ble man frikjent! Vi bestemte oss for å bryne krefter med den imponerende elven, og padlet flere ulike linjer ned kjempen på 15 meter. Avslutningen på turen ble, som det seg hør og bør, en stopp hos den berømte Geysir. Sagaøya hadde heller ikke denne gangen skuffet.

 

 

Man kjeder seg aldri på Island, rett og slett fordi landskapet er overdøvende vakkert. Foto: Mariann Sæther.