Tøff lederutdanning for havpadlere

Utdanningen tar for seg mye av det samme som padleforbund gjør, men den har i tillegg flere unike spesialiserte moduler med fokus på friluftsliv og førstehjelp. Padleforbund tar for seg utdanning av padlere, først og fremst til egne klubber. ISKGA fokuserer på kommersielle guider som på hel- eller deltid lever av å veilede andre utenom allfarvei. Jeg deltok på ISKGA sitt Coastal Guide kurs i mars i 2018.

Kurset varte i seks uker og det var fire deltakere som tok hele kurset sammenhengende. Andre deltakere kom imidlertid innom og deltok på deler av kurset. Kurset er delt opp i moduler som man kan ta uavhengig av hverandre. Kurset ender opp med en tre dagers eksamen utendørs, hvor man skal vise at man har forstått læremålene i kurset. Praktisk eksamen utendørs, sammen med en skriftlig eksamen, avgjør om man består kurset eller ikke. Gjennomsnittlig består 20 prosent av deltakerne eksamenen, men mer dette senere.

Viktige huskeregler

De første fire dagene gikk med til å gjennomgå grunnleggende egenferdigheter og organisasjon av grupper i kajakk. Vi skulle først lære å være gode følgere, før vi kunne lære å være gode ledere. Vi ble presentert en logisk tankegang rundt ledelse og uønskede hendelser. Her skiller ISKGA seg ut fra hvordan havpadling blir undervist på videregående og veiledernivå i Norge. ISKGA er aktive brukere av huskeregler. CLAP, STOP, SAFER, SHEETS og ATMIST er noen av huskereglene man bruker på dette kurset.

De er et hjelpemiddel eller sjekkliste man bruker for å briefe grupper, lede og løse problemer på vann og på land. Argumenter noen bruker mot huskeregler er at drevne guider ikke trenger huskeregler og at huskeregler hemmer kreativitet og handling i møte med ukjente situasjoner. Noen kan visstnok bruke mer energi på å forsøke å huske huskereglene i stedet for å handle. At man skal ferdes etter evne er noe motstandere av huskeregler sier. Det er vanskelig å være uenig i at man skal ferdes etter evne.

Hvordan en fersk padler eller guide skal vite noe om egne ferdigheter og grenser i forhold til havet, er imidlertid et spørsmål det å “ferde etter evne» ikke har en løsning på. Padlere er ikke alltid klar over hva de ikke vet. Altså at de kan ha flere såkalte «ukjente» risikoer. Dette betyr at vi ikke alltid makter å lede eller padle en tur etter evne. Uønskede hendelser skjer. Noen huskeregler og sjekklister kan imidlertid bidra til å øke sannsynligheten for at turen ferdes etter evne. Hvis man samtidig greier å tenke at huskereglene ikke er hele sannheten, men én sannhet, synes jeg at skepsisen noen har er overdreven.

Grunnleggende forståelse

Argumenter for huskeregler er at nye padlere eller guider, kan ha behov for å støtte seg på huskeregler fram til de er så drevne at erfaring gjør seg mer gjeldende. Videre er det helt essensielt å forstå at huskeregler ikke er hele sannheten. Det er én sannhet, men ikke hele sannheten. Til slutt må man også forstå at disse huskereglene danner basisen, eller en grunnleggende forståelse av hva man bør tenke på. Egen erfaring kommer også i tillegg. Et annet argument for huskeregler er at når stressnivået og antall oppgaver øker så er det enkelt å plugge inn en huskeregel. Alt bør riktinok gjøres med måte, og om stressnivået øker til panikk så hjelper nok hverken huskeregler eller så mye annet en har lært på kurs. Personlig bruker jeg imidlertid disse huskereglene med gode resultater når jeg guider ekspedisjoner i Lofoten og når jeg holder kajakkurs.

Det å bruke huskeregler er vanlig praksis blant diverse operatører i forsvaret og andre spisse yrker som for eksempel ambulansearbeidere. Det er dermed også rimelig at kajakkguider kan dra nytte av huskeregler. På dag tre og fire ble vi introdusert for surf og brottpadling blant skjær. Surf er et stort tema på hele kurset. Både Cornwall og Norge har nok av surf, så denne delen av kurset var veldig interessant. Foreløpig var vi imidlertid kun følgere i surfen, ikke ledere. Redninger, ledelse og veiledning av mindre kompetente padlere i surf ble gjennomgått. Noen padlere vil reagere med usikkerhet og frykt i møte med surf. Hvordan veilede disse gjennom surfsonen var nyttig lærdom. Etter disse fire dagene fikk vi individuell tilbakemelding. Våre veiledere hadde dannet seg et bilde av oss som havpadlere, og vi fikk en handlingsplan for egenutvikling framover.

Egenferdigheter i surf var et gjentagende tema.

Skreddersydd First Aid kurs

Foran oss lå nå en uke med førstehjelp. ISKGA holder det eneste Wilderness First Aid kurset som er skreddersydd for et marint miljø. Kurset ble holdt av en ambulansearbeider med lang erfaring fra prehospital akuttmedisin. Vi ble drillet med scenarioer i skog og i strandsonen, både i dagslys og mørket. Noen av scenarioene tok for seg skulder ut av ledd, astmaanfall, allergiske sjokk, hjertestans, tap av bevissthet, diabetes og forskjellige benbrudd.

Vi lærte først å bruke medisinsk utstyr til å forbinde, spjelke og hjelpe pasienten. Deretter improviserte vi bandasjer, spjelker og bårer med utstyret vi hadde i kajakken. Denne modulen endte opp med en skriftlig eksamen, samt en eksamensdag utendørs hvor vi måtte lede forskjellige scenarioer. Takket være en god instruktør som drillet og repeterte det vi trengte å kunne, bestod alle deltakerne.

Nattnavigering er behagelig når alt går bra, men mange ganger mer krevende når ting ikke går som planlagt.

Gjennomvåt og kald

Vi hadde nå en dag foran oss med såkalt sea survival, hvor temaet var hypotermi. Etter teori om kuldesjokk og hypotermi skulle vi ut å praktisere oppdagende læring om temaet. Vi padlet ut i ullundertøy, hoppet ut av kajakken og kjente på det 12 grader varme vannet. Vi fikk selv oppleve kuldesjokk, som varer i 1-2 minutter. Pulsen og pusten kan dobles i disse to minuttene før det returnerer til mer normal frekvens. Etter to minutter begynner nedkjøling å gjøre seg mer gjeldende. Vi svømte i land etter å ha eksperimentert med forskjellige posisjoner i vannet som minimerer varmetap. På land gjaldt det å tenne et bål så fort som mulig. Vedsanking og bygging av bål bidro til å få mye av varmen tilbake. Det var ikke så lett å tenne et bål når man var gjennomvåt og kald, men det gikk til slutt.

Videre på skjemaet var sanking av mat, bruk av tarp, sanking av ved, tenning av bål, rensing av drikkevann, sporløs ferdsel og organisering av teltplasser. Vi fikk plukke albueskjell, blåskjell, østers og tang. Det meste la vi på glødende kull før vi spiste det. Alt smakte fortreffelig, og dette er supert å lære bort til turdeltakere. Kunsten å tenne bål når alt er vått var også en god erfaring å ta med seg. Videre gikk vi gjennom pedagogikk hvor læremåter som instruksjon, veiledning og oppdagende læring ble gjennomgått. Nattnavigering, meteorologi, tidevannsplanlegging og dobbelkajakk er også egne moduler på kurset. Vi hadde også en dag dedikert til lovverk, markedsføring og bedriftsutvikling.

LES OGSÅ: Et eldorado for padlere

Surfing og juving

Kurset tok så en interessant avstikker med en egen modul om surf livredning og juving langs kysten. Vi lærte hvordan man utfører livredning i surf uten kajakk. Svømming i surf og livredding av personer i surf ble oppgaven. Det å svømme ut i surf og utføre livredning var enda et verktøy vi lærte å sette pris på. En god svømmer kan i flere tilfeller være mer anvendelig i surf enn en kajakkpadler.

Vi fikk også bruk for tankegangen og førstehjelpen vi lærte på Wilderness First Responder kurset. Dag tre ble brukt til såkalt coasteering eller juving langs kysten. Formålet var å få en forståelse for hvordan vi kan lede andre til fots langs kysten ved å klyve, hoppe og svømme langs kystlandskapet. Cornwall har mange grotter og morsomme passasjer som vi fikk utforske. Kurset begynte nå å nærme seg slutten. Før eksamen hadde vi imidlertid en uke med såkalt hendelseshåndtering. På denne modulen skulle vi øve på å håndtere situasjoner der “alt” går galt. Igjen ble temaet surf grundig utforsket.

Vi gikk blant annet gjennom hvordan man tauer flåter gjennom surf, også om natten, og hvordan man går i land og setter ut fra krevende steder. Forskjellige metoder ble testet ut for å gi oss flest mulige verktøy til å løse problemet. Kontinuerlig evaluering og tilbakemelding ble gitt av våre veiledere. Igjen ble huskereglene gjeldende, og en dypere forståelse av tilsynelatende enkle huskeregler ble klart. Huskereglene var nå godt forankret basert på egne erfaringer som følger og leder. «The ISKGA way» gjennomsyret våre beslutninger og tankegang som guide i kajakk.

Spennende og slitsom uke

Etter en spennende men også slitsom uke, hadde vi en tentamen. Her ble vi fortalt nøyaktig hva som var forventet at vi skulle kunne på eksamen. Hele prosessen rundt eksamen var veldig transparent. Læremål og krav ble i detalj gjort klart for oss. Selve eksamen kom til å skje over tre dager med to eksterne eksaminatører. På denne måten ble vurderingen av oss en objektiv prosess av to personer som ikke var farget av seks ukers bekjentskap. Dette føltes rettferdig og ukomplisert. Vi hadde nå vært gjennom en periode med læring, hvor det var lov å feile uten å bekymre seg for om man bestod eller ikke. Det neste var en eksamen hvor vi skulle vise at vi forstod læremålene for kurset. Alle stilte på en måte med blanke ark på eksamen, siden de to eksaminatørene ikke kjente til våre svake og sterke sider.

Til eksamen måtte vi på egenhånd planlegge en tre dagers tur med overnatting, hvor vi skulle guide en gruppe padlere. Vær, tidevann, teltsteder, vannkilder, opplevelser, lokalhistorie, sanking av mat og evakueringssteder var noen av det mer vesentlige vi måtte planlegge for. Èn av turene vi planla ble valgt av eksaminatørene, og vi hadde nå tre lange dager foran oss. Selve eksamen skjedde i kjent form ved at vi byttet på å lede gruppen. Selvsagt gikk alt galt på turen, og den som ledet måtte løse alt fra hypotermi til padler med hjertestans. Hver kveld utførte vi nattnavigering, og når vi var i land måtte vi vise hva vi kunne om sanking av mat, tilberedning av varm mat og drikke, bruk av tarp og bygging av bål. Surf og tidevannsstrømmer ble også utforsket.

Det var viktig at den som ledet greide å levere spennende og trygg padling til deltakerne. Det å lede gruppen mellom skjær, inn i grotter og gjennom surf ble forventet. Omveier rundt spennende steder ble ikke vurdert i lederens favør. Vi fikk en del reel drama i tillegg når en kajakk og tørrdrakt begynte å lekke betydelig. En av deltakerne fikk i tillegg muskelsmerter i ryggen. Det ble vurdert dithen at det var forsvarlig å fortsette og at den som ledet også måtte ordne opp i disse utfordringene. Det ble derfor utført reparasjoner etter beste evne og tauing og pass av pasient/redusert padler på vann og land. Humør og moral syntes jeg var godt over gjennomsnittet, til tross for lange dager.

Stabilisering av pasient mens vi venter på ekstern hjelp.

Besto eksamen

Det var fem stykker som tok eksamen, to turdeltakere og to eksaminatører. Når man ledet turen under eksamen hadde man ansvaret for alle utenom eksaminatørene. Det var altså seks stykker som da spilte rollen som turdeltakere til enhver tid. Av de fem som tok eksamen bestod to stykker, deriblant meg. De andre fikk en såkalt «conditional pass». Dette betyr at de må fullføre en handlingsplan før de består kurset. Denne handlingsplanen kan for eksempel bestå av å guide et antall turer, ta noen kurs eller å ta eksamen om igjen.

Etter seks uker på kurs sitter man igjen med mye læring. Kjernemodulene i kurset er turledelse utenom allfarvei, hendelseshåndtering og førstehjelp. Fokus under hele kurset er at du som guide skal levere en trygg og spennende opplevelse for turdeltakerne. For å kunne levere minneverdige eller spennende opplevelser må sikkerheten i hver enkel aktivitet være på plass før deltakeren begir seg inn i den. For å få til dette trenger man en verktøykasse med huskeregler, metoder og egenferdigheter. I tillegg er det mye fokus på hva man gjør når ting ikke går som planlagt. Noen sier at man heller bør ha fokus på hvordan man skal unngå å havne i slike situasjoner. ISKGA har imidlertid fokus på begge deler. Det er et seks ukers kurs og man har dermed tid til å foreta et dypdykk i rollen som guide i kajakk utenom allfarvei.

Tauelinen blir her en improvisert sele for å sikre en svømmer.

HUSKEREGLER:

SHEET: Brukes til briefing av grupper på land Signals and safety Human factors Equipment issues Environmental factors Time

CLAP: Ledelse av grupper på vannet Communication Line of sight Avoidance of danger Positioning

STOP: Ved hendelser Stop Think Observe Perform

SAFER: Ledelse av hendelser Stop Assess Formulate a plan Execute plan Review plan

ATMIST: Overlevering av pasient Age of patient Time of incident Mechanism of injury Injury from top to toe Signs, vital signs Treatment given so far

Damer på padletur for et feminint fellesskap

Tre driftige padledamer i Troms samlet på kort tid ble hele 47 damer på Sommarøya i Troms. De hadde hentet opp tre av Danmarks etter sigende dyktigste instruktører. Sammen med dem og vår egen Mia Kanstad Kulseng, som er veileder hav, sørget de for en inspirerende og lærerik padlehelg for damene i nord. En definitiv suksess!

«Hva skal dere være med på i morgen? Jeg er litt usikker på om jeg skal bytte workshop», undrer den ene av damene. Praten går livlig rundt bordet i sjøbua når jeg ankommer sent på fredag. Noen deler sjøbu, mens andre bor i telt eller hotell – det er fritt valg etter ønske, økonomi og behov.

Samling med damer Kirsti Bratsberg la fram hva hennes gruppe med damer mente det var viktig å vite før man skulle dra ut med det været som var der og da. Hun fikk også nyttig lærdom søndag, da det hastet med sleping i motvinden, og slepelina var «lang som et vondt år!».

 

Teste utstyret damer!

– Taueline til tusen kroner er kanskje litt overkill for en vanlig turpadler, ymtes det frampå til noen som vurderer kjøp. «Ja! Det tenkte jo jeg også.» Det må da holde med en vanlig, litt billigere en, undres det?

«Jeg har akkurat kjøpt denne her!» sier ei tredje, og drar fram sin nye investering. Den studeres rundt bordet. «Det der ser litt kronglete ut – vil ikke det fort bli vase når den skal brukes?» «Oj, se her da, det er jo blitt tull allerede. Hm.»

Det blir god anledning til å prøve utstyret i praksis i løpet av helgen, og finne ut av nettopp disse tingene. Flere fikk seg nok en liten overraskelse når de prøvde nytt eller ubrukt utstyr første gang.

Damer på padletur Lørdag ettermiddag gjorde været om på arrangørenes planer, og de fleste workshopene måtte holdes på land. Det ble ikke mindre lærerikt av den grunn, her deles erfaringer mens man setter ihop den perfekt utstyrte kajakken.

 

Mia og tøffe damer

Man startet om morgenen med yoga klokka sju. De som kom seg tidlig opp og deltok gir seg ikke på at det var herlig. Etter frokost var det deretter klart for flere runder med workshops. Boat, body and blade, balanse, intro til rulle, teknikk – mye å velge blant.

Lørdag ble de aller tøffeste med Mia på formiddagen. Det er de som er så tøffe at de tør å innrømme at de er redde for å henge opp ned i en kajakk! Her fikk man kjappe og enkle, men virksomme metoder for å gjøre noe med saken. En gradvis men likevel rask tilvenning. Imponerende effektiv metode!

Damer utfører eskimorulla Instruktør Paulette Topsøe fra Danmark ser fornøyd at Anita Nilssen enkelt ruller opp igjen med årepose til hjelp. Øvelsene hennes var nyttige for mange, som introduksjon til eskimorulla.

 

Kjerringhelg?

Alle virker kjempefornøyde etter workshopene, uansett hvilken de har vært på. Dyktige instruktører – uten tvil. Selv har jeg vært litt spent på hele helgen. Ville det bli annerledes å padle sammen med bare damer, for meg som padler mest sammen med større, sterke menn? Ei skikkelig «kjerringhelg»?

Det slår meg imidlertid langt utpå lørdag, at jeg har ikke tenkt på kjønnssammensetningen underveis i det hele tatt. En padler er en padler. Men stemningen her er slående løs og ledig, støttende og flirfull. Om det kan merkes en forskjell fra andre samlinger, er det kanskje at flere enn vanlig tør å stille de såkalte «dumme» (gode!) spørsmålene? Så herlig!

 

Damesamling Lisa Lennertsen fra Lofoten kjørte i ni timer for å være med på padlesymposiet, hun oppsummerer helgen som «rimeligfantastiskfantastisk».

 

Damer med kreativ energi

– Jeg har alltid leppestift med meg når jeg padler og kjører bil. Jeg er en mye bedre padler med leppestift – ja, og sjåfør. Ranveig Lind er passelig alvorlig i tonen, men smiler bredt med røde lepper når hun legger leppestiften i lommen på tørrdrakten. Jeg er da heller ikke i tvil om at hun har rett – det er klart man blir flinkere og får til ting når man føler seg vel!

Og nettopp det å føle seg vel, er nok et stikkord på ei sånn samling. Mange av deltakerne sier de ville kommet uansett – men drar fram at det blir en spesiell stemning, på en positiv måte. Fraværet av «søke råd og støtte hos menn», erstattes av kreativ energi til å våge å prøve sjøl, som den samme Ranveig så treffsikkert beskriver det.

Damesamling Trine Klemetsen og Ranveig Lind ble så inspirerte at de padlet en liten bonustur i området før de kjørte hjemover.

 

Sikkerheten først

Lørdag ettermiddag fikk vi en viktig påminnelse om prioritering av sikkerheten. Programmet måtte endres, fordi havet gikk nokså hvitt på yttersiden. Det tok imidlertid både arrangører og instruktører på strak arm.

 

Teknikkworkshopen holdt man et sted været ikke tok. De andre gikk over til landbaserte grupper med tema som å jobbe seg fram til den perfekt utstyrte kajakken, og hvilke vurderinger man måtte gjøre dersom man skulle ut og padle fra Sommarøya. Det var tydelig tema som engasjerte, selv om man ikke satt i kajakken.

 

Kontrast

Om kvelden var det felles middag, der festkledde damer sto i strålende kontrast til tørrdraktpadlerne de hadde vært tidligere på dagen. Og da de rundt 40 damene spontant på oppfordring fra Mia framførte oppvarmingsdansen «En lille and med vinge» til ære for de danske instruktørene, var stemningen definitivt i taket.

IMG_2405-4

«Æ kjenn at æ har padla!» utbryter Lisa Lennertsen ved frokostbordet søndag. Hun har kjørt sammen med ei padlevenninne i ni timer helt fra Vest-Lofoten for å delta på samlinga. Hun har fått mye ny input, og synes det har vært mer enn vanlig takhøyde for å tørre å prøve og feile her på damesamlingen. En fantastisk helg som var verdt den lange kjøreturen. Hun vil definitivt komme tilbake.

Etter frokost er det klart for nye runder med workshops. Siden alt av vær ble levert på lørdag, ble det for lite action til rockhopping. – Ingen problem fastslår veileder Mia. – Da øver vi på redning og tauing, fortsetter hun og setter gruppen i gang med å løse oppgaver.

Det går litt i ball til å begynne med, men damene lærer raskt av erfaringene de gjør seg. Når utstyr og redningsmetoder først har blitt testet litt ut, går det hele straks som en lek.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERAFortsetter neste år

I den grad jeg fortsatt kunne være i tvil om behovet for en egen padleleir for damer, fordampet nok den siste da vi under avslutningen fikk høre spørsmålet en annen (mannlig) journalist hadde stilt en av deltakerne.

– Men føler du deg trygg her da, det er jo bare damer her? Etterfulgt av et rått latterbrøl fra en hel dameleir.

Og én ting er sikkert, det blir ny anledning til å være med på damesamling neste år. Noe av det første arrangøre gjorde da de oppsummerte årets arrangement, var nemlig å fastsette dato og booke fasilitetene. 29. – 31. mai 2015 er helgen damene setter av i kalenderen.

 

Padlefestivalen 2014

Årets utgave begynte derfor på tirsdag 20. mai og varte helt til søndag 25. mai. Dette er Vestlandets største samling av padlere og er et sosialt og lærerikt felleskap.

 

Utvalget av kurs og workshops er stort, med alt fra de vanlige kursene i kursstigen til Norges padleforbund der grunnkurset er særlig populært, til mer spesialiserte workshops som navigasjon, padling i strøm, førstehjelp for padlere, VHF kurs og eksamen, Brottpadling og Open Ocean Seakayaking. Det sto også BCU 2 og 3 Star Trening og Sertifisering på programmet. Nytt av året var også halvdagskurs i lederskap og undervisningsmetoder som var nyttige som forberedelse til NPF aktivitetslederkurs eller som oppfrisking av samme kurs. I tillegg holdt God Tur Coasteering turer, som er lek ved og i vannet og hopp fra klipper. Det var også BCU Paddlepower barnekurs. Noe for enhver smak!

Padlefestivalen 3

 Grønlandsrulleworkshop med Marc Martin fra Seakayaking Spain. Marc har vunnet sin klasse i grønlandsmesterskapet flere ganger. Foto: Marit K. Nilsen.

 

Mange samarbeidspartnere

God Tur AS står som arrangør og har med Northern Exposure, Njord AS, Neptun Kajakk, DNT Bergen, Hordaland Turlag og Platou Sport som samarbeidspartnere. På laget er også mange dyktige ansatte og hjelpere fra padlemiljøet i Bergen, og særlig BSI Padling. Dessuten var BCU Coach og NDK sponset Marc Martin fra SeakayakingSpain, BCU coach og NDK sponset Pete Jones fra Wales og BCU coach og P&H sponset Sid Sinfield invitert til å holde forskjellinge kurs og workshops. Sid er rektor på Plas Y Brenin, det nasjonale senteret for padleutdanning i Storbrittania. Og som vanlig var Mark Basso og Jim Cummings (Werner og Kokatat), elvepadlere i verdensklassen gjennom tiår med å sette sitt preg på festivalen.

 

Allerede mandag kveld begynner de første deltakerne å ankomme Langøy kystkultursenter på Langøy, som ligger på vestsiden av Sotra en liten times kjøring fra Bergen. Festivalen har base i en lun vik ved et gammelt handelsted. Her er det perfekt å sette ut i kajakk og drive med teknikk- rednings- og rulletrening. Det er aldri mer enn 15-20 minutters padling før vi er ute ved storhavet der mange av aktivitetene foregår. Det beste ved denne festivalen er selvfølgelig å treffe andre padlere, men mer uttalte mål er at alle skal ha det gøy, trygt og passe utfordrende. Det kommer padlere fra alle landsdeler selv om det er flest vestlendinger. Festivalen er teltbasert, men mange drar også hjem om kvelden. Det er viktig med god mat på festival, og flere lokale bedrifter støtter festivalen slik at alle er mette og fornøyde. Fem minutter padling fra Langøy ligger Urtemakeriet, og de fleste drar dit i lunsjen for å meske seg i all verdens deilige bakervarer.

Padlefestivalen 1

Kursdeltakere samles på plenen for litt info før de skal på vannet. Foto: Marit K. Nilsen.

 

De fleste deltar på kurs

For mange er dette første møte med padling og Langøy et perfekt sted å komme i gang! Arrangøren stiller med tørr- eller våtdrakter til alle på Grunnkurs, og skikkelige kajakker og utstyr. Denne gang inviterte God Tur «Slappfiskene» fra treningsprosjektet til Bergen Tidende, og det var en suksess med glade og våte deltakere! Og det understreker at absolutt alle kan oppleve padleglede, enten det er kano, kajakk, Sit-on-Top eller SUP!

 

Det er også bra mulighet til å prøve nytt utstyr, og arrangøren legger til rette for at folk kan prøve nye kajakker, årer, SUP (stand up paddleboard) og til og med kano om de vil, enten alene eller under kyndig veiledning. Likevel er det nok mulighetene til å lære nye ferdigheter i kajakken som trekker flest folk. De aller fleste har meldt seg på kurs eller workshops, men noen er der bare for å nyte stemningen og padle turer i området, noe som kan være en fin måte å nyte padleparadiset i vest.

PadlefestivalenH 7

Kveldsidyll i viken på Langøy. Kajakkene ligger ensomme og hviler mens eierne koser seg med foredrag i naustet. Foto: Hallvard Torp.

 

Foredrag og konkurranser

På ettermiddagene er det også foredrag og lørdag en morsom konkurranse, H2H. Det er om å gjøre å løpe fra stranden ut til kajakken, padle så raskt du kan rundt en liten holme, ta en egenredning og være først over målstreken. I år fikk vi en ny vri i finalen, der alle måtte padle sit-on-top kajakker.

 

Det er viktig for festivalen å ha med utenlandske padlere og kursholdere. Utlendingene som er invitert representerer en enorm erfaring innen det å undervise i padling, men minst like viktig, ofte en litt annerledes innfallsvinkel til problemer, problemløsning, teknikk og utstyr enn oss her hjemme i et tross alt lite padlemiljø som ofte kan bli snevert i måten å se på disse tingene.

Padlefestivalen 5Strømpadling i Ekrenstraumen. Her strømmer vannet ut og inn av en ganske stor poll, noe som gir en ganske sterk tidevannstrøm. Foto: Marit K. Nilsen.

 

Spennende oppgave

Selv ledet jeg et NPF Aktivitetslederkurs, en veldig spennende oppgave. Det er mange flinke padlere som utdanner seg innen Padleforbundets kursstige og her var det mange som hadde forberedt seg godt. Det er likevel et krevende kurs med mye som skjer og som deltakerne skal ordne opp med i felleskap. De må gjennom mye redninger, egenredninger, tauing og mer komplekse gruppeoppgaver der de må redde og taue «skadede» padlere og få dem på land. Ikke helt enkelt når de ikke samarbeider overhodet og en i tillegg har en meters dønninger og hanskes med. Jeg tør påstå at det er en overvekt av slitne, men fornøyde padlere som kommer i land etter endt aktivitetslederkurs. Dette kurset danner også grunnlaget for mye organisert klubbaktivitet landet over.

 

Festivalen er lagt på en årstid som nesten garantert gir fint vær på Vestlandet, og det var det i år også. Det er ikke så verst å padle nesten en hel uke i mai og rusle rundt i kortbukse mellom teltene om ettermiddagene. Og skulle det mot formodning bli dårlig vær betyr det som regel bare enda bedre muligheter til å få utfordret seg litt på padleteknikk. Det blir padlefestival i 2015 også, se: padlefestivalen.no for info.

Videregående kurs i Nord-Norge

Kurset innebærer å beherske teknikk og gruppedynamikk i krevende forhold. Etter endt kurs er deltakeren i stand til å være et selvstendig medlem av ei gruppe på utsatte turer. De er også i stand til å planlegge og å avholde NPF Teknikkurs Hav.

 

Deltakeren må mestre 3-stjernes farvann teknisk og sikkerhetsmessig før første helg. Det er en progresjon i kurset mot at deltakeren skal lære å padle i 4-stjerners farvann. Følgende momenter er sentrale i læringsprosessen:

 

· Planlegging: hvor går turen, A-plan, B-plan og kriseplan. Risiko, utstyr etc.

· Pakking av havkajakken for overnattingstur.

· Leirplassen, rutiner i leir.

· Teknikk: padleteknikk og redningsteknikk i 4 stjerners forhold med fullastet kajakk.

· Gruppedynamikk: ulike roller og rollefordeling i gruppa.

· Navigasjon: bruk av kart og kompass.

· Sjømannskap: ferdigheter om og utøvelse av godt sjømannskap.

· Kystfriluftsliv, sporløs ferdsel

· Planlegge og avholde Teknikkurs Hav

 

Kurset går over 3 helger: Kurs datoene er: Helg 1: 3. – 4. mai Helg 2: 12. – 13. juli Helg 3: 4. – 5. oktober. Første kurshelg er i Lofoten. Ta kontakt med Norges padleforbund om du vil være med. kurs@padleforbundet.no Dette blir kjempeflott med dyktige instruktører! Instruktørene er Morten Nyborg og Bente Solberg.

 

Forkurs til aktivitetslederkurs hav

Søndag 11.mai arrangerer Havpadlerne i Tønsberg forkurs til aktivitetslederkurset. Her blir det gjennomgang av hvilke praktiske og teoretiske ferdigheter som bør være på plass før man melder seg på aktivitetslederkurset.

 

-Målet er å sette i gang en modningsprosess hos deltagerne så de blir bevisste det ansvaret og de mulighetene som ligger i det å være aktivitetsleder, sier Eyvin Bjørnstad, som er kursleder sammen med Dag Sverre Lundh.

 

Det er første gang det blir arrangert et slikt forkurs. Gjennom fem timer på vannet og tre på land får deltagerne relevant trening og en vurdering av hva de mestrer og hva de bør jobbe med fram mot aktivitetslederkurset.  I ukene etter forkurset får de råd om hvordan de kan loggføre padleopplevelsene, og de vil inngå i en bevisst kompetanseutvikling fram mot aktivitetslederkurset.

 

Deltagerne vil bli knyttet opp mot en fadder som kan veilede dem etter kurset, og deltakerne blir invitert med som hjelpere på grunnkurs og på fellesturer. Forkurset gir et godt utgangspunkt for senere å melde seg på aktivitetslederkurs hos Havpadlerne Tønsberg eller hos en annen kursarrangør.

 

Prisen på forkurset er kr.1000-. Deltagerne må ha bestått teknikkurs hav før selve aktivitetslederkurset. Påmelding på www.vaattkort.no, eller eyb@hbv.no mobil 48255956.

 

 

Aktivitetslederkurs over seks uker

Dette er et aktivitetslederkurs – med ekstra samlingsdag og med muligheter til samarbeid med egen klubb. Hensikten 1: Kurs i tråd med NPF våttkortstigen. Hensikt 2: Ekstra oppfølging på turledelse og personlig utvikling. Hensikt 3: Knytte kursdeltakeren tettere til egen klubb.

 

Lørdag 11.mai arrangeres en start-samling. Her blir det gjennomgang av hvilke utfordringer en Aktivitetsleder står overfor både som turleder og instruktør. Det blir en padletur med innlagte utfordringer for å bevisstgjøre deltakerne på utviklingsområder. Dagen avsluttes med at hver deltaker, under veiledning, lager en plan for utvikling og erfaringsbygging i perioden fram til andre samling. Start-samlingen er et tilbud som går utover kravene i kursstigen til NPF. Kurshelga 29.-30. juni omfatter alle de formelle kravene knyttet til Våttkortstigen (grunnlaget for tildeling av oblat som Aktivitetsleder).

 

Arrangøren legger opp til at kursdeltakeren fram mot kurshelga i juni kan delta som «hjelper» på Grunn- og Introkurs, være «turlederassistent» på klubbturer og gjerne knytte seg til en mentor i egen klubb. Vi ser på en kommende Aktivitetsleder som en ressurs for klubben, og tror at klubben kan vinne mye på å samarbeide med og inkludere aspiranten på en systematisk måte.

 

HPT gjennomfører flere Intro- og Grunnkurs i perioden mellom 11.mai og 30. juni. Her legges det til rette for at noen kursdeltakere kan være hjelpere på disse kursene (det gis en godtgjørelse på 1000 kr). I tillegg har HPT mange klubbturer hvor aspirantene kan få turlederpraksis under veiledning.

 

Arrangøren håper at din klubb også kan tilby treningsarenaer. De håper også at den enkelte deltakers klubb kan være med å legge til rette for at medlemmene kan følge kurset. Det er også kjekt om klubbene kan videreformidle ideen og mulighetene i et slikt kurs til personer som klubben ser på som en kommende ressurser.

 

Instruktører: Dag Sverre Lundh og Eyvin Bjørnstad

 

Lenke til påmelding i Våttkortdatabasen i NPF er http://www.vaattkort.no/Event/Booking/594

 

Prisen for hele pakken er 3000kr, og HPT legger til rette for teltcamp på samlingen 29.-30. juni. Ta gjerne kontakt for mer informasjon og ideer til gjennomføring – Eyvin telefon 48255956.

Norges første teknikkurs i polo

Kravet for å være med på kurset var å kunne rulle og basiske padleferdigheter. Det møtte opp 16 håpefulle kajakkpolospillere fra hele Norge som ønsket å lære så mye nytt som mulig. Kajakkpolo er en veldig liten gren av padlesporten i Norge. Det er bare en håndfull padleklubber som driver aktivt med sporten. Derfor ønsker jeg å få ut litt om hva jeg driver med, og håper at det er flere som ønsker å prøve denne supre sporten, og kanskje forsette med den også.

 

 

Jonny Haugen fra Larvik Padleklubb ser etter sine lagkamerater for en passning.

 

Lagsport

For de som ikke vet hvordan spillet foregår skal jeg fortelle litt om dette i korte trekk. Kajakkpolo er en lagsport med fem spillere på hvert lag. De spiller på en bane som har størrelse 32×23 meter. Man bruker spesielle båter utviklet for å padle polo. Målet med spillet er på kaste en ball (likner på en volleyball) i et mål som henger to meter over vannoverflaten (1,5×1,5meter i størrelse).

 

Under målet sitter en keeper som prøver å redde ballen med åra si når skudd kommer fra det andre laget. Det er lov å bruke åra og hendene til å skyte og sentre ballen. For å kunne komme til skudd finnes det flere angrepstaktikker og forsvarstaktikker for å stoppe angrepet. Utstyret spillerne bruker er spruttrekk (for ikke å få vann i kajakken), ”flytevest”, for å minske skader av åreslag og båtkontakt og hjelm for å spare hode fra skader fra årer og andre ting som kan forårsake skade. Båt og åre er en selvfølge.

 

 

Oskar Johansen fra Strand kajakklubb greide ikke å redde skyddet denne gangen.

 

Kan snues raskt

Polobåten er tre meter lang og har en form som gjør det mulig å snu den raskt, men også gå under andre kajakker. Båtene har ”bumpers” på tuppen, både foran og bak (et slags skumplast), for å beskytte personer og båter fra å få skader. Dette var litt om kajakkpolo. Er du interessert i å vite mer, er det bare å ta kontakt med nærmeste padleklubb for å høre om de driver med kajakkpolo, eller kontakte Norges Padleforbund for å finne ut hvordan man kan starte med denne artige sporten.

 

Tilbake til kurset. Lørdagen startet opp kl.10 med en introduksjon om hva som skulle foregå på kurset. Dette ble gjort av Peter Ravn, som hadde kommet hele veien fra Danmark for å lære oss et og annet.

 

 

Instruksjoner i svømmehallen.

 

Regler viktig

Det ble innledet med og gjennom litt basis dommerregler og ulike situasjoner som kan oppstå når man dømmer. For å kunne bli en enda bedre polospiller, bør man kunne alle regler for å unngå å miste ballen grunnet ulovlige feil. Så det å kunne dømme er en viktig, både for å kunne hjelpe med å dømme i turneringer, men også for å øke sitt eget ferdighetsnivå.

 

Etter rundt en time ble det neste på programmet angrepstaktikker. På projektor ble det vist ulike taktikker vi skulle lære oss denne dagen. Vi fikk forklart hvordan hver av de ulike angrepsformasjonene skal foregå, og hva vi må tenke på når vi utfører angrepet. Deretter ble vi sendt ut på parkeringsplassen for å gjennomgå formasjonene i praksis. Dette ble gjort for å få deltakere til å huske teknikkene bedre, men også fordi det er lettere å bevege seg på land enn i kajakkene i vannet. Øvingen varte til utpå ettermiddagen, før det var tid til å flytte aktiviteten inn i svømmehallen, for å teste ut det vi hadde lært i praksis.

 

Klar til dyst

Vi dro opp i svømmehallen og fant fram kajakkene og resten av poloutstyret. Målene ble satt på plass og nett ble hengt opp for å skåne vinduene i svømmehallen. Deretter ble det oppvarming. Flere oppvarmingsøvelser ble gjennomgått for å bli varme i kroppen for mer fysisk action. Etter oppvarmingen ble det noen ferdighetsøvelser med båtkontroll og ballkontroll. Dette synes jeg var en av de beste tingene for vi lærte en del nye triks og øvelser vi kan bruke senere i treningen vår. Deretter ble vi delt inn i tre lag for å kunne spille, for å prøve ut det vi hadde lært tidligere på dagen.

 

Det ble slik at to lag spilte mens det siste dømte kampen. Spillingen foregikk i tre timer. Halv ti på kvelden var det slutt, fordi vi skulle opp tidlig neste morgen. Men da var også alle ganske slitne. Søndag morgen stilte nesten alle opp kl.07, og noen ekstra slitne en stund senere. Det ble startet med oppvarming, og noen av øvelsene fra dagen før og noen nye. Deretter ble det kampspilling. Man kunne se at folk var litt merket av kjøret dagen før. Innsatsen var det likevel ikke noe å si på. Det ble mye spilling og masse mål før tida var ute og nedrigging startet.

 

 

Lagbilde av noen av Larvik Padleklubb sine spillere. Denne gjengen vant NM 2011 som ble avholdt i Bergen. Fra venstre: Peter Gidske Mol, Bjarne Haugen (hvit hjelm), Grim-Torkild Lolland, Ørjan Skjærvik (bokoverlent bakerst), Eirik Aanstad (bakerst i bilde). Foran: Jonny Haugen i midten, Kim Krohn Berle til høyre…

 

Først polooblat

Senere bar det ned til Idrettens Hus for oppsummering av helgen. Vi fikk også se noen klipp fra polokamper fra Danmark som Peter hadde tatt med seg. Deretter fikk vi noen senarioer som ble analysert og diskutert, for å se hva vi hadde lært i løpet av kurset. Alle bestod kurset og fikk utdelt de første polooblatene i våttkorstigen i Norges historie. Dermed håper jeg dette er starten på noe mye større i fremtiden, fordi dette er en sport som er en super kombinasjon av padling, ballspill og lagspill, pluss noen innslag av ekstremsport.

Grunnkurs på 71 grader nord

Det var seks spente og motiverte deltakere som brukte siste helga av kulturuka til å lære seg noen grunnleggende teknikker om kajakkpadling. Ingen hadde noen erfaring fra dette tidligere, men under trygg veiledning fra instruktørene Geir Kristoffersen og Bjørn Harald Hansen fra Alta Kajakklubb forsvant den første usikkerheten rimelig fort. Gjennom to dager ble det øvd på en rekke grunnleggende teknikker som er viktig å beherske for å få gode og positive opplevelser i kajakk.

 

 

Fornøyde kursdeltakere og instruktører.

 

 

Mye utstyr som trengst for en kurshelg.

 

 

Teori hører med. Instruktør Geir Kristoffersen forklarer.

 

Deltakerne fikk erfare at med riktig bruk av tørrdrakt og flytevest så er det helt ufarlig om man skulle være uheldig å falle i sjøen, og at det faktisk går greit både å tømme kajakken for sjø mens man ligger i sjøen og ikke minst komme seg ombord igjen i kajakken.

 

 

Aksel Giæver stortrivdes i kajakken.

 

Alta Kajakklubb hadde med seg kajakker og alt av utstyr, og deltakerne fikk mulighet til å prøve forskjellige typer kajakker med tanke på kjøp av eget utstyr. Det var fornøyde kursdeltakere som kunne motta våttkortet søndag ettermiddag som synlig bevis på at de grunnleggende ferdighetene er på plass.

 

 

Kenneth Johnsen øver redningsteknikk.

 

Med kajakk på timeplanen

Opplegga i skulen med kajakkane til Friluftsrådet  viser seg ofte å vere det første møte barna får med kajakk, dersom ikkje foreldra sjølve er interesserte padlarar. Men vi opplevde at både eigen aktivitet og skulane som lånte kajakkane praktiserte ”happening” med kajakk. Elevane sitt møte med kajakk vart i regelen berre ei kort økt på sjøen der elevane fekk prøve å padle litt. Ei kjekk oppleving for elevane, men dessverre lite erfaringslæring. Og utifrå ynskje om meir og betre uteskule tenkte vi at det var på tide å heve kvaliteten på opplegga. Målet er å gi elevane erfaring i tillegg til oppleving!

 

 

Ilandføring.

 

Natursekken

Friluftsrådet ved Christer Lundberg Nes i samarbeid med lærar Torgeir Olsen på Hessa barneskule fekk midlar frå www.natursekken.no til å gå i djupna med  kajakk på timeplanen.

Tid og storleik på skuleklassene var dei to største utfordringane. Vi tok utgangspunkt i 6.klassetrinn og utifrå tre dagar med kajakk som einaste tema på timeplanen – såg vi på kva vi kunne få til innanfor denne tidsramma. Både i forhold til faglig formidling og organisering.

 

 

Her blir det øvd på hjerte og lungeredning.

 

Det å få tid til å utveksle erfaring og gå i djupna på planlegginga var utruleg verdfullt. Opplegget fungerte svært bra og progresjonen på elevane i løpet av undervisninga var imponerande! Det gjorde at vi fekk tid til mykje meir leik og utforsking av kajakken sine eigenskapar enn vi trudde i utgangspunktet. Både vandring på flåte og ilandføring vart testa ut med alle elevane. Samt at nokre elevar også klarte å utføre god kameratredning med x-redning.

 

Kajakksertifikat

Vi ynskte at elevane i løpet av undervisninga skulle lære nokre grunnleggande ferdigheiter. Det var å gå inn og ut av ein kajakk, padle framover, stoppe, padle bakover og padle slalåm.

Vi la difor opp til at undervisningsopplegget skulle bli avslutta med ei ”prøve” der elevane skulle vise at dei meistra desse ferdigheitene, og få eit kajakksertifikat som synleg bevis.

Å ta kajakksertifikatet var ei kjempegulrot og alle klarte den med god margin – sjølv om elevane sjølve hausa opp prøvesituasjonen…

 

 

Instruksjon i flåte.

 

Alle turmål til og i vatn har sine eigne moglegheiter og potensielle farar, anten det gjeld vind og straum/bølgjer eller uhell i og ved sjøen. Det er lærarane som må gjere vurdering i forhold til naturelementa i eit slikt undervisningsopplegg. På grunn av talet på elever i ei skuleklasse er det naturleg å dele klassa inn i to grupper. Der den eine gruppa er på land med andre aktivitetar, medan den andre gruppa held på med kajakkopplegget. Akkurat som redning frå båt og kajakk er eit naturleg element for læraren å meistre – er redning frå land noko som ein skal ha tenkt gjennom og ha gjort ei vurdering av korleis ein skal handtere ulike scenario.

 

 

Slalåm.

 

Høgskulen i Volda

I samarbeid med friluftslivsseksjonen på Høgskulen i Volda tok vi tak i problemstillinga med å nytte sjø som lærestad. Vi meiner det er viktig å kombinere opplæring i bruk av kajakk med opplæring i farevurdering, livredning, førstehjelp og hjarte-lungeredning. Det viktigaste er å tenke gjennom undervisningsopplegget og organiseringa slik at ein unngår ulykker, med andre ord tur etter evne. Men dersom uhell skulle skje er det viktig erfaringslæring for lærarane å øve på situasjonar med forlenga arm, eller redning.

 

Mest truleg er Hessa barneskule den første barneskulen i landet som har prioritert dette så høgt at så godt som heile personalet – unge som gamle – har gått gjennom eit opplegg om trygg ferdsel, farevurdering og redning ved sjø. Kurset vart gjennomført av Høgskulen i Volda, og avslutta med utandørs livredningsprøve: å hoppe ut i kaldt vatn med kleda på, dykke med varierande sikt, finne øvingsdukka mellom tang og tare, og føre den inn til og opp på kaia. På bryggekanten er det å sette direkte i gang med hjarte-lungeredning med våte kle og kalde stive fingrar. Fantastisk innsats av tilsette på Hessa barneskule!

 

 

Ut på tur.

 

Utstyrsbasen

Kajakkhengaren med utstyr er finansiert av Møre og Romsdal fylke og Friluftsrådet. Den inneheld små kajakkar og nokre doble for tilpassa opplæring. Den er komplett utrusta med årer, vestar, slepetau og kasteline. I tillegg er det med ein stor to manns ”sit on top” kajakk som følgje- og redningsbåt.

 

 

Klart for utdeling av sertifikat.

Teknikkurs Ung

Det var seks ungdommar som hadde meldt seg på. Alle har teke grunnkurs i klubben vår dei siste åra. Grunnkurset har også vore eit gratis tilbod til ungdommane. Kurshaldar var formann i klubben; Roger Kløvtveit.

 

Den første dagen gjekk deltakarane gjennom pensum for kurset i rolege forhold. Det vart terpa mykje på framdriftstak, støttetak, styretak og kanting. I tillegg vart det øvd på ulike redningar. Alt dette skulle det vise seg at dei fekk bruk for på den andre dagen.

 

 

Marie er klar for bølgjene.

 

Då bar det av stad til Staveneset for å smake litt på dønningane frå havet. På veg ut til Staveneset vart ungdommane litt bleike om nebbet då dei såg bølgjene ute på havet. Men Roger kunne roe dei ned, og fortalte litt om stjernesystemet til NPF. Padlinga gjekk føre seg i ei vik, der dønningar og vinden kjem inn. Ein trygg stad for trening i bølgjer og båtkontroll. Skulle det hende noko her, driv ein inn mot stranda. I områda utanfor vika, var det opp mot fire stjerners forhold. Vinden var opp i  kuling styrke, og laga kvite bølgjetoppar. 

 

Roger tok med seg to om gongen ut i bølgjene for å øve støttetak og kanting. Eg var med som hjelpar om det skulle vere trong for det. Etter å ha leika seg litt i dønningane ytst i vika, var det høve til å surfe inn att mot stranda. Dette var svært populært! Dei ivrigaste ville ut fleire gonger for å prøve å få surf inn att.

 

 

Deltakarane er klar for bølgjepadling.

 

Eg spurte ungdommane om kva dei syns om kurset. Ein ting som gjekk att hos fleire, var at dei syns det var spanande å padle i bølgjer. I tillegg syns dei det var kjekt å prøve ting som dei ikkje har gjort før. Surfinga var spesielt moro! Då fekk vi nok utfordringar, meinte fleire. Det å vere ute i naturen, vart også nemnd som ein god ting.

 

 

Venter på surf.

 

Eg spurte også Roger om kva han syns om ungdommane.

– Dei var veldig ivrige med å få setje i gong med badinga, og mindre ivrig på å rydde og spyle utstyret etter bruk. Elles kunne dei godt pensumet på grunnkurset.

Kva legg du vekt på når du skal halde kurs for ungdom?

– Denne gjengen likte ikkje så godt å padle lengre turar. Difor vart det viktig å legge opp kurset med mykje leik og moro. Det er betre å leggje inn øvingane spredt utover eit område. Då får dei øve på framdriftstaka mellom plassane. Elles er det viktig at dei forstår nytteverdien av god teknikk. Difor vart dei teken med ut i litt større sjø, den andre dagen.

 

 

Eskimoredning.

 

Kva tankar gjer du deg om rekruttering i padlesporten?

 

– I Askvoll padleklubb har vi born og ungdom som hovudsatsningsområde. Vi gjev tilbod om padling til dei fleste skulane og organisasjonane i kommunen vår. Nesten alle born her i området under 10 år, har prøvd kajakk. Elles har vi hatt tilbod om gratis grunnkurs for ungdom i fleire år. Rekrutteringa i Askvoll er bra! Oppfølginga av dei som har teke kurs er også viktig. Mange av dei blir med som hjelparar på arrangement i klubbregi. Dei har også tilbod om å få vere med på padling om hausten.

 

Har du opplevd noko som var spesielt moro på dette kurset?

 

-Kurset har fungert slik eg tenkte. Det var moro å ta dei med ut i bølgjene. Då fekk dei bruk for god teknikk.  Det å sjå at nokon av dei fekk surf, var flott!

 

 

Marita tek ein fin telemarksving.

 

Andre ting du vil nemne?

 

– Eg meiner at padleklubbar rundt i landet bør vere flinkare å satse på born og ungdom. Nokre klubbar gjer ein flott innsats, men framleis er det slik at mange tenkjer at padleaktivitetar høver best for middelaldrande menn som likar å padle turar. Elles er det svært viktig at ungdom lærar seg å handtere ver og vind på sjøen. Staden vi bur på, er eit utsatt område. Veret kan skifte fort, og då er det viktig at dei kan handtere dei forhalda som kan oppstå. Det er også viktig å få ungdom aktivisert i ei tid der stillesitting og trening av datamusklar, er vanleg.