Lat lapskaus, når middagen er dagens viktigste måltid

Frokosten har lenge vært måltid nummer en. Ikke bare det første. Men det viktigste. Nå rokkes det på denne sannheten.

– Middagen, skriver Marit Kolby og Hanne Fisher – det er dagens viktigste måltid. Årsaken er ganske innlysende. Det er gjerne nå vi spiser sammen. Det er nå vi får i oss en kombinasjon av vitaminer, fett og protein. På tallerkenen ligger grønnsaker, kjøtt og fisk. Det er nå vi skal fylles av nye krefter!

forfattere som spiser middag
Kjelen på bordet: Forfatterne Hanne Fisher og Marit Kolby legger stor vekt på middagen. Foto: Frisk Forlag

 

Kanskje har du hørt at frokosten er dagens viktigste måltid? Det er vi helt uenige i!

Spesielt for dem som i løpet av en lang dag bruker mye energi, eksponeres for vær og vind og i tillegg bruker mye hjernekapasitet til vurderinger og strategi, er middagen et viktig satsningsområde. Skal du få resultater, da slurver du ikke med næringssammensetningen her. Men hvordan komponere gode middager hver dag? Hva skal vi egentlig spise?

Middagen tar kaka

Spørsmålet er så relevant at det faktisk er blitt bokas tittel. Og joda, forfatterne tar med både frokost, lunsj og middag – til og med desserten gir de oss. Likevel er det altså middagen som er måltidet nummer en. Her inngår eksempelvis ekte kraft kokt på knoker og avskjær. Et suipertips er eksempelvis å ikke kaste avskjæret og skrell fra grønnsakene. Hvis du ikke har tid med det samme – finn fram en  lynlåspose og legg det hele i fryseboksen. Når du skal lage kraft neste gang, da legger du det frossent rett i kjelen.

kjøtt
Kjøtt er kjøtt: Rein mat for pengene. Foto: Frisk Forlag

Mye mat, lite avfall

Mange av oppskriftene i kokeboka viser til retter som kanskje er bedre dagen etter. Ikke minst kan de spises som rester. Med andre ord blir det ikke bare styrkende måltider, men også mindre svinn. Enkelte tips kan virke litt vel enkle. Har vi virkelig sunket så dypt at vi ikke vet hvordan vi lager en enkel hvit saus?  Kanskje har vi det? Hva skal vi spise kan på mange vis sammenlignes med Ingrid Espelid Hovigs blå-og hvit-rutete kokebok. Maten tas på alvor, det er reelle oppskrifter som tar sulten på alvor.

Samtidig skriver vi 2024 og en god kokebok må også, som denne, inkludere mål om lite avfall og mye mat for pengene.

Hva skal vi spise
Bord, dekk deg: – Hjelp vi trenger noe på tallerkenen, men hva? Foto: Frisk Forlag

 

 

 

 

 

Spis tang og tare på padleturen!

Siden i fjor vår har vi plukket masse brunt fra verdenen under kajakken. Vi har lært masse, smakt masse, ledd masse, laget grimaser og nytt tilberedt tang og tare rundt bålet på svaberget! Men hva er egentlig «tang og tare»? Tang og tare er alger som deles inn i klassene brun-, grønn- og rødalger. De er flerårige og lever  i ulike soner der man generelt sier at tang er knyttet til fjæresonen, mens tare vokser på dypere vann. Tare er større enn tang og har en flerårig stilk mens bladdelen er ettårig. De fleste typene tang og tare vi har lett tilgjengelig i fjæresonen hører til brunalger.

 

Alt er spiselig

All tang og tare i Norge er spiselig. Men husk at dette er ferskvare som bør nytes kort tid etter høsting. Når man kikker ned på tang  og tare, enten det er fra svaberget, kajakken eller båten, så er det likevel ikke alltid den ser så fristende ut! Ofte er den overgrodd med andre vekster som algekolonier og mosdyr. En gylden regel er derfor å plukke det som ser friskt, lite begrodd og blankt ut. Og det må sitte fast på underlaget. Da vet man hva man spiser. En sterk anbefaling er kun å plukke der det er god gjennomstrømming av sjøvann. Brunalger smaker best, og ser blankest og renest ut nå på våren.

Perfekt sted å ta med tare til lunsj.
Perfekt sted å ta med tare til lunsj.

 

Den brune fargen på tang og tare kommer av fargestoffet fukoxantin. Når man varme- behandler den blir både tang og tare grønn med det samme. Det skyldes at fukoxantin brytes ned. Dermed kommer det mer varmestabile grønne klorofyllet frem.

 

Plukk både på flo og fjære

Man finner tang og tare overalt og det er helt tydelig en soneinndeling i fra øverst i fjæra og nedover i dypet. Tang vokser i tuppene så det mest smaksrike er skuddene og den påfølgende blæren. Taren derimot vokser fra stam- men og er derfor ferskest og mest smaksrik der heller enn i tuppene. I motsetning til dykkere så er det lettest for oss padlere å få tak i det som gror øverst i strandsonen. Men er det fjære sjø så kan du padle litt utover og prøve deg på den herlige tareskogen.

Hva du får tak i på fjære sjø er veldig varierende med hvor du bor i landet. Med opp mot fire meter forskjell på flo og fjære i Øst- Finnmark, en drøy halvmeter på Vestlandet og tilnærmet null centimeter ved Egersund, er det klart at menyen vil variere!

 

Navnsatt etter bondens dyr!

Det er ikke noe nytt at vi i dette tiåret tar i bruk tang og tare som en ressurs her i landet. I tidligere tider høstet man tang og tare til dyrefor tidlig på våren da det begynte å bli slunkent med høy. Det har blant annet gitt navn til to av de lettest tilgjengelige tangartene, nemlig sauetang og grisetang, som du finner øverst i fjæra. Den innsamlede tangen ble også lagt utover markene der den fungerte som gjødsel.

Det er økende begeistring for tang og tare i befolkningen!
Det er økende begeistring for tang og tare i befolkningen!

 

Dikterpresten Petter Dass skrev i Nordlands Trompet på 1600-tallet at det i Tromsøregionen ble kokt en blanding av tang, tare og fiskeavfall til kufor, og   at kalvene som ble født av tangspisende kuer var vesentlig større enn de som var matet på høy. Og melken skulle visstnok smake salt.

Du trenger bare en stekepanne for å kunne servere sprøtt tarechips
Du trenger bare en stekepanne for å kunne servere sprøtt tarechips.

 

Historisk bruk

Tang og tare har vært brukt til mer enn dyrefor. På 1700- og 1800-tallet ble store mengder brent og asken brukt til utvinning av soda til produksjon av glass. Senere ble jod utvunnet fra tangasken, da det den gang var flere jodfabrikker i landet. At tilkomsten til tang og tare var viktig vises i dokumenter fra Utskiftningen på 1820-tallet da landet skulle deles opp mer fornuftig enn det eksisterende teige-systemet. Det ble da tatt hensyn til tarebevokste sjøområder som var lett tilgjengelig på fjære sjø.

I dag produseres det tangmel og tangekstrakter av mer enn 30.000 tonn grisetang per år her i landet. Det tråles også etter stortare, og mer enn 160.000 tonn høstes årlig. Dette går i sin helhet til utvinning av alginat i den norske alginatindustrien, som er blant verdens stør- ste. I tillegg dukker det opp tangoppdrett flere steder langs kysten, med produksjon både til mennesker og dyr, i inn- og utland.

Se - en hel bukt full av mat!
Se – en hel bukt full av mat!

 

Er det sunt?

Tang og tare inneholder alle vitaminer og mineraler kroppen trenger, inkludert B12 som vi ellers kun får i oss via animalske produkter. Sammenlignet med planter som vokser på land inneholder tang og tare ti ganger mer mineraler, og faktisk 14 ganger mer kalsium enn i kumelk, og mer A- og D-vitamin enn i tran. Noen tarer inneholder så mye jod at det foreløpig ikke anbefales å spise for store mengder av det på daglig basis. Både tang og tare inneholder glutaminsyre, som gir umamismaken.

Jeg prøvde mitt beste, men det var ikke så lett å unngå å skrive uttrykket «tang og tare». «Tang og tare» ble nevnt 16 ganger i teksten, så langt. Konklusjonen må være at uttrykket «tang og tare» er kommet for å bli, og det er vel tang og tare også!

 

FAKTA

Tang og tare kan spises rå, tørkes, knuses og marineres, men her får du tre lette tangoppskrifter til å starte med, der du bruker råvaren direkte. Og husk at både tang og tare er ferskvare, så bruk den kort tid etter høsting.

LETTEST:

Direkte i steikepanna
Plukk sauetang, blæretang, grisetang, sukkertare, butare eller stortare, klipp den i centimeterlange biter og steik den direkte i panna, kun sammen med nøytral olje, for eksempel rapsolje. Du trenger ikke krydder, den er jo salt i seg selv. På kort tid i steikepannen blir den sprø som potetgull og passer som snacks før man padler videre.

KULEST:

Pakk inn fisken
Om du har fisket fra kajakken eller har med deg fiskefilet på padleturen så dropp aluminiumsfolien og pakk heller fileten direkte inn i tare og legg den på grillen. Dette gir en fin smak til fisken uten å bli for fremtredende, og det ser kult ut!

AVANSERT:

Marinert tang med fetaost
Kjøp et glass med fetaost-terninger i olje og kutt opp tang eller tare og putt det oppi glasset. La det marinere en halv dag på padleturen eller over natten i kjøleskapet. Dette brukes som tilbehør direkte, eller gir en smaksforsterker til en ellers grønn salat.

Scampi og nudler med på tur

Et knippe suksessfaktorer er verdt å nevne her. Den viktigste er at vi bruker rå scampi – og at disse får godgjøre seg en liten stund i en smakfull marinade før de stekes på relativt høy varme. Dersom scampiene er blitt tinet og rensket, så blir det gjerne litt vann på dem. Ta deg bryet med å tørke krepsehalene med kjøkkenpapir eller et rent kjøkkenhåndkle før du legger dem i marinade. Mengden kommer jo litt an på, men åtte per person bør holde.

 

Gjør grovarbeidet hjemme

Enda en gang gjør vi altså grovarbeidet hjemme, slik at logistikken blir enkel på padleturen, og at det ikke går med altfor lang tid til å bli spiseklare når vi bryter av turen for mat og hvile. Ute på tur blir tingene gjort litt enklere, men det skal ikke gå på bekostning av smaksopplevelsen. De ferdigrensede og lett tørkede scampiene – bare slik at det ikke er vann på dem – marineres i en blanding av olivenolje, søt chilisaus, finhakket chilipepper, koriander,ingefær, hvitløk og lime- eller sitronsaft. Dette kan du gjøre i et norgesglass eller en beholder som er tett. Marineringen skjer da i tiden frem til sjøkrepshalene skal stekes.

Marinaden skal sikre at scampiene blir både «juicy» og smakfulle når de stekes. Bruk høy varme til du har fått stekt dem i et minutt på hver side. Deretter reduserer du varmeeffekten og steker videre til krepsehalene har fått en fin rødfarge.
Marinaden skal sikre at scampiene blir både «juicy» og smakfulle når de stekes. Bruk høy varme til du har fått stekt dem i et minutt på hver side. Deretter reduserer du varmeeffekten og steker videre til krepsehalene har fått en fin rødfarge.

 

Nudler, focaccia og aïoli

Nudler eller pasta fungerer bra som ekstra tilbehør. De fleste nudler er ferdig til å spises på få minutter. Det samme gjelder for fersk pasta. Dette er uansett ting som bør kokes etter produsentens anvisning på pakken. Focaccia – brødet med smaker av Middelhavet – er elsket av nordmenn. Dynk litt olivenolje på focacciabrødet før det revarmes, for å unngå at det blir tørt. Cherrytomater, litt fersk timian og to – tre oliven per person kan tas med som ekstra tilbehør – om ønskelig. Middelhavssaltet og krydderne skal bidra til at vi får en perfekt balanse til de smakfulle, sprøe og saftige krepsehalene.

Dersom vi nå kan se litt bort fra sunnhetskriteriet et lite øyeblikk og kun tenke på deilige, harmoniske smaker, så vil jeg anbefale aïoli som det «siste» tilbehøret til rekene, nudlene og brødet. Egg, sennep, eddik (eller sitronsaft), solsikkeolje, finhakket hvitløk, litt lunkent vann og litt salt er i så fall ingrediensene du trenger. I praksis er dette majones med finhakket hvitløk – mer avansert er det ikke.

 

Scampi – Saftig og smakfullt

Fordelen med dressing er at det ikke gjør så mye dersom scampiene og focacciaen ikke er så «juicy» som de burde være. Summen av ingrediensene på tallerkenen gir uansett et saftig og smakfullt måltid. For den som liker mye smak anbefales et dryss kajennepepper og noen dråper tabasco eller sitronsaft. Det kan være fint å ha den typen aromater og smaksboostere tilgjengelig. Selv liker jeg at det smaker friskt, og samtidig biter litt. Men hvor hot det skal være bør bli opp til hver enkelt padlekompis å bestemme. Ta gjerne en titt på nettet for å få inspirasjon til ulike kombinasjoner med scampi; du vil finne oppskrifter og anbefalinger signert alt fra husmødre og hobbykokker til profesjonelle matbloggere og renommerte kjendiskokker.

 

Se andre mattips til neste padletur

Mat til Padleturen – Pasta carbonara

Før jeg skulle lage pasta carbonara for første gang, tok jeg en søkerunde i matbøker og supplerte med tips på nettet. Jeg fant mange ulike oppskrifter, ble inspirert og endte opp med en kombinasjon av flere av disse. Ett av anretningsbildene likte jeg spesielt godt – her var pasta carbonara blitt servert med en rå eggeplomme i et halvt eggeskall plassert i midten av tallerkenen.

Dersom du vil prøve dette på padletur er det viktig å emballere eggene godt, slik at det ikke blir altfor mye søl på den fronten.

I tillegg til den obligatoriske eggeblandingen kan det være fint med en soppstuing til.

Soppstuing

Aromasopp deles i skiver og stekes i en blanding av smør og olje sammen med finhakket løk, hvitløk og oppkuttede soltørkede tomater i en panne. En fløteskvett helles i når ingrediensene er så godt som ferdigstekt. Cherrytomater kan erstatte soltørkede tomater, men det er ingenting i veien for å bruke begge deler, slik jeg gjorde i den varianten som er avbildet. Begge har en fin syrlighet iboende i seg, men smaken blir enda bedre om du tilsetter friske urter som timian og basilikum. Soppstuingen kan lages ferdig hjemme, før du drar på padletur, slik at den bare krever en kjapp oppvarming rett før du skal servere padlekompisene dine.

Eggeblanding

Også eggblandingen er praktisk å lage med en gang, slik at den er klar når du trenger den. En eggblanding bestående av lett vispede egg (hele, med eggehvitene), litt olivenolje, raspet eller finrevet parmesan, nykvernet pepper og frisk timian skal vendes inn i pastaen – når denne er kokt og har rukket å kjølne av et lite halvminutt.

Baconsurr

Ferdigkuttede baconterninger sprøstekes i panne; her lønner det seg å være forsiktig med bruk av olje og smør. Baconkjøtt skal stekes – ikke kokes. Unngå altfor høy varme når du steker, og sørg for at terningene ikke brenner seg fast. På grunn av saltsmaken i bacon bør ikke dette tilføres mer salt. Men salt i pastavannet bør det absolutt være.

Bruk fersk pasta

Når baconet surres i stekepanna er det greit å begynne med pastaen. Fersk pasta – eksempelvis Toro sin fettuccine grønnsakspasta som inneholder 40 prosent brokkoli og erter – er svært kjapt å gjøre serveringsklart, da koketiden er minimal. I fosskokende vann er ett minutt alt som skal til. Når pastaen er ferdig kokt, siler du av vannet og har den tilbake i kasserollen; gjerne med litt olje i bunnen, slik at pastaen ikke så lett fester seg til metallet.

Anrettes med kjærlighet

Når du har vendt inn eggeblandingen i pastaen er du klar for å gjøre nesten det samme med soppstuingen – her kan du jo selv velge om du vil legge den rundt eller utover pastaen, og deretter «strø» ferdigstekt bacon oppå dette. Tenk på hvordan du kan gjøre tallerkenen innbydende. En gul eggeplomme i et halvt eggeskall – anrettet sammen med grønne urteblader, oppkuttede burgunderfargede soltørkede tomatbiter, knallrøde cherrytomatbåter, dryss av revet parmesan over baconterninger og pastastrimler – er visuelle detaljer som bør kunne vekke appetitten.

Fløte eller ikke?

I denne varianten av pasta Har du lyst har du lov!

Da jeg var i dagligvarebutikken og gjorde innkjøp til pasta carbonaramåltidet, som her er avbildet og omtalt, var jeg litt i tvil om jeg skulle handle inn fløte. Jeg har lest at mange bruker det, men at feinsmeckere mener det ikke hører hjemme i en «ekte» pasta carbonara. Mens jeg stusset litt på dette fikk jeg øye på «gamlepresten» i kommunen. Han gikk av med pensjon for noen år siden, og jeg spurte hvordan pensjonisttilværelsen artet seg. Den tidligere sognepresten sa det gikk veldig fint, og spurte så hva jeg hadde fore. Jeg kikket kjapt ned på handlekurven og sa som sant var, at jeg hadde planlagt padletur med en kompis og at vi skulle spise middag på en holme.

Jeg skal lage noe jeg ikke har laget før – pasta carbonara, fortsatte jeg.

Aaah, det er jo kjempegodt! Jeg og kona spiser det ofte, kommenterte den pensjonerte presten.

De lærde strides hvorvidt man skal bruke fløte i denne retten; hva foretrekker du? spurte jeg.

Vi bruker alltid fløte, svarte han raskt – og før jeg rakk å si noe la han til:

Og du skal vite det, Gunnar – jeg har fortsatt gode forbindelser!

Han pekte mot taket da han sa «goooo’e forbindelser» på sin Ålesundsdialekt. Mye høylytt latter fulgte fra oss begge. LOL, altså. Men da var jo den saken klar – det ble selvsagt en fløteskvett i carbonara’en

 

Lyst på noe svinaktig godt på neste padletur? Hvorfor ikke prøve svinekjøtt neste gang

Pannestekt brosme

Fisk er i utgangspunktet sunt og næringsrikt, med proteiner som vårt eget kroppsmaskineri – helt ned til cellenivå – elsker. De som vet at de sjelden spiser fisk, men ønsker å kompensere for manglende nivå av proteiner som denne fullverdige proteinkilden gir, tar gjerne kosttilskudd i form av Omega 3-fettsyrer eller lignende saker. Slike tabletter eller kapsler har sin misjon, men ernæringsmessig sett er det ingenting som slår inntak av de essensielle aminosyrene i form av den ekte, naturlige (rå)varen. 

Tilberedning av brosme

Pannestekt brosme kan smake fantastisk; du trenger ikke så mye mer enn en god råvare og en stekepanne. Her var det ganske store fileter – gjennomstekt men saftige, med en delikat smak. Et bedre måltid til padleturen kan jeg knapt tenke meg. Til liks med breiflabb og steinbit er brosme av en slik konsistens at den også egner seg til grilling.
Pannestekt brosme kan smake fantastisk; du trenger ikke så mye mer enn en god råvare og en stekepanne. Her var det ganske store fileter – gjennomstekt men saftige, med en delikat smak. Et bedre måltid til padleturen kan jeg knapt tenke meg. Til liks med breiflabb og steinbit er brosme av en slik konsistens at den også egner seg til grilling.

Yrkeskokker velger gjerne å salte brosme og annen hvit fisk rikelig – og deretter skylle av saltet etter om lag ti minutter, for så å tørke filetene med kjøkkenpapir eller et rent kjøkkenhåndkle før steking. Det er sjelden jeg gjør dette selv; det vil si at jeg lar være den avskyllings- og tørkegreia når jeg er ute på tur.

Man kan selvsagt også gjøre dette før man drar, men jeg velger heller å salte filetene moderat, og bruker Santa Maria Seafood & Fish krydderbøsse med kvern. Kryddermiksen på denne er spesielt velegnet til hvit fisk. Litt sitronpepper drysses også over filetene før de legges på den allerede varme stekepanna.

Pannestekt smaker best

Steking på panne er kanskje noe mer krevende på et stormkjøkken enn på komfyren hjemme på kjøkkenet. Men det er i alle fall lurt å følge med på stekeprosessen. Bruk halvannet til to minutter med steking på høy varme, der alle sider av brosmefiletene stekes (uten lokk). Deretter fem til åtte minutter med steking på middels varme – og med lokk over.

Her vil steke- dampetiden avhenge av størrelsen på fiskefiletene. Store stykker krever en del lengre tid enn små, særlig når varmen holdes moderat. Og det må til for å beholde saften i fiskekjøttet. Dampeffekten medvirker til at juicen beholdes i fiskekjøttet. Sjekk tilstanden under lokket og tilsett smør underveis. Noen sitron- eller limedråper er fint å tilsette de ferdigstekte filetene rett før servering.

Grønnsaker er aldri feil

Dersom vi velger bort potetene, ligger alt til rette for at vi kan mekke til et velsmakende måltid på få minutter. Denne gangen valgte jeg også bort fløte-/ rømmesaus og gikk for en gjennomført sunn middagsrett, der brosmefiletene fikk følge av oppkuttede gulrøtter og noen brokkolikvaster. Det smakte helt fantastisk!

På vei hjem igjen, god og mett etter padletur med brosme på menyen.
På vei hjem igjen, god og mett etter padletur med brosme på menyen.

 

Kan du heller tenke deg svinekjøtt på neste padletur? Hvorfor ikke slå til med helstekt indrefilet av svin

 

 

Hjemmelagde burgere

Mat på padleturen som smaker helt fantastisk

På tross av at min bror har kokkebakgrunn ble jeg imponert. Jeg ble også nysgjerrig, og tenkte at dette kunne kanskje jeg også klare. Og så oppdaget jeg at det ikke er noen heksekunst å få til. Og så oppdaget jeg at det ikke er noen heksekunst å få til. For å bruke Hellstrøm-terminologi kan jeg jo bare si at mine egne burgere smaker helt fantastisk!

Denne artikkelen er viet burgere, og du får tips til hvordan du kjapt kan gjøre burgermåltidet spennende gjennom et rikt tilbehør. Du kan like gjerne trå til med å lage tolv med en gang, fordi det ikke tar så mye lengre tid enn om du vil lage bare fire. Du fryser ned det som ikke går med de første dagene.

Du trenger

Du trenger kvernet karbonadekjøttdeig. 800 gram fra storfe og 400 gram fra svin gir en bra miks. Men begynn gjerne med de flytende tingene og rør inn krydderet slik at dette fordeler seg jevnt og fint. Du trenger en tilstrekkelig stor bolle som rommer alt du skal ha i den, og hvor du får elte og jobbe med deigblandingen som skal stekes til saftige og smakfulle burgere.

Du begynner med eggene, og fortsetter deretter med de andre saftige greiene slik som sennep, ketsjup, BBQ-saus og krydder. Rør inn strøkavringen og visp sammen for å få en jevn blanding før du har i kvernet karbonadekjøttdeig, finhak- ket løk og chilipepper. For å få jevn og god kvalitet på burgerne er det viktig at alle ingredienser blandes godt. Det trengs litt arbeid i form av knaing og elting, slik at alt sammen er jevnt og fint blandet med alt det andre, før du lager burgeremnene og steker dem.

Strøkavringen vil sørge for en porøs, deilig og knasende konsistens i burgerne. Men mest av alt vil disse oppleves saftige og krydrete sammen med dressingennår du tar deg en munnfull. Lag gjerne burgerne litt tykke, noe som er bra når de senere skal varmes opp igjen. Nå har du et supert utgangspunkt til deilig turmat, og herfra kan du variere med ulikt tilbehør.

En ost som jeg har erfart smelter fint på burgerne er revet mozzarella av merket Apetina, men det lønner seg å ha lokk over stekepannen på stormkjøkkenet når du har lagt på osten, uavhengig av hvilken type og hvilken produsent du måtte velge. Bruk moderat varme. Blåmuggoster et spennende valg, men kanskje ikke det tryggeste om du satser ene og alene på  dette til en stor gruppe padlekompiser. Å ha det som en av flere valgmuligheter er langt tryggere. La deg inspirere av bildene. Noe fasitsvar på hva som smaker best fin- nes ikke. Du og dine turkamerater oppfordres herved til å finne frem til deres egen favorittkombinasjon.

Smuldrepai med rabarbra, eple og mandler

Jeg har i stor grad fokusert på varmretter – og da helst sunne middagsretter. Så derfor har jeg lyst til å gjøre et lite sprell denne gangen. Jeg vil rett og slett servere deg en smak av det søte liv – i form av en smuldrepai med en mild «sur-søt» smak av rabarbra, eple og mandler. Dette vil være en sikker vinner til desserten, sammen med en litt sterk kaffe. Skulle du ha iskrem for hånden, så er det selvsagt bare å kjøre på. Kombinasjonen vil garantert smake himmelsk. Men så spørs det jo hva man får med seg i en kajakk; kjøleskap er det gjerne litt begrenset med, men noen fryseelementer kan jo være med på å berge en iskrem eller i alle fall vaniljesausen et stykke på vei.

Smuldrepai ble en del av frokosten

Jeg minnes med glede en padletur en sommermorgen, der denne paien ble en vesentlig del av frokosten. Vi var bare to karer, men når våre ganer først hadde fått smaken på pai, så var det faktisk helt umulig for oss å slutte før paiformen var tom. Det var like før jeg ga den navnet suksesspai; det finnes jo noe som heter suksessterte, så hvorfor ikke? Vi hadde stått opp grytidlig for å kunne oppleve soloppgangen fra sjøen. Det var en helt vanlig hverdag – nesten i alle fall. Vi skulle begge på jobb etter endt tur, og nå fikk vi masse herlig energi innabords; i dobbel forstand.

Paien er ganske så enkel å lage, og dersom vi befinner oss i mai eller juni måned er dette en spesielt bra timing. Det er da rabarbraen er på det aller beste når det gjelder smak og konsistens. Etter hvert blir den mer trevlete som følge av at planten bygger opp næring til neste sesong. Rabarbrabitene og de renskede eplebåtene er en herlig kombinasjon. Sammen gir de en saftig opplevelse i munnen, og en mild syrlighet som står veldig fint til det søte – i form av sukker, kanel og mandler – som denne oppskriften gir oss.


Smuldrepai til kaffen.
Her kommer oppskrift til 4 – 6 personer, alt ettersom hvor stor paiformen din er:

Du trenger

300 – 400 g rabarbraterninger

200 – 300 g skrellede eplebåter

3 – 4 dl sukker

3 – 4 ss potetmel

2 – 3 ts malt kanel

 

Smuldretopping

80 – 100 g hvetemel

80 – 100 g sukker

80 – 100 g smør

80 – 100 g oppkuttede mandler

 

Begynn med det sistnevnte – smuldreblandingen, som skal utgjøre den øverste delen av paien. Mel og sukker blandes i en bolle; deretter blandes klatter av smør inn i dette. Tilsett oppkuttede mandler og bland de fire ingrediensene godt sammen.

Rabarbrabladene har du allerede kvittet deg med, og du ser om rabarbrastilkene er fine som de er, eller om de bør skrelles, skylles og tørkes med kjøkkenpapir før videre tilberedning. Så skjærer du opp stilkene slik at du får små, fine terninger av rabarbra; en til halvannen centimeters biter er passelig. Legg bitene i paiformen som du har funnet frem.

Skrell et par epler, ta bort kjernen fra disse og skjær den resterende, friske eplemassen opp i biter eller båter. Legg de små, oppskårede eplestykkene i paiformen. Bland sukker, potetmel og kanel, og vend den ferdige blandingen inn i rabarbra- og eplebitene, som ligger noenlunde jevnt fordelt i den ildfaste formen.

Dryss smuldreblandingen jevnt over alle de øvrige ingrediensene, og stek det hele på 180 – 200 grader C i en halvtime. Det vil lett kunne piple over formen etterhvert, så det kan være smart å legge et stekebrett under den rillen du har paien på.

Når du tar med den ferdigstekte paien på padletur, vil jeg anbefale å varme den et par minutter på stormkjøkkenet eller den varmekilden du har tilgengelig – slik at de gode smakene på nytt trylles frem. En lun pai er definitiv å foretrekke, men har du ikke medbrakt varmekilde så går det nok helt sikkert veldig fint det også. Med vaniljesaus og kaffe er det jo uansett bare å nyte smaken av det søte liv!

Mat til padleturen – Svinaktig godt

Om det er indrefilet, ytrefilet eller andre deler av grisen du har anskaffet kjøtt av, er en hel filet eller om du har kjøpt svinekjøtt ferdig oppkuttet i strimler, så har du en råvare med mange muligheter. Hva du velger til padleturen vil kanskje bero på hvor viktig måltidet er – om det er en spesiell dag eller noe som er verdt å feire. Helstekt indrefilet av svin kan jo høres litt fisefint ut på en padletur, men hvorfor ikke?

– Vi har jukset litt

Det krever bare litt mer forarbeid og planlegging, ikke minst i forhold til logistikken, da det er en del man må huske å ta med seg, i alle fall dersom en tenker å lage et fullverdig festmåltid. Men det er selvsagt lov å jukse litt hjemme, slik at vi slipper å ta med oss «hele kjøkkenet» på tur.

Du kan for eksempel gratinere eller grille svinekjøttet hjemme, kanskje sammen med poteter, slik at du bare behøver å gjøre noen kjappe grep for å komplettere padlemiddagen når dette revarmes på stormkjøkkenet.

Bruk steketermometer på svinekjøttet

Ved å stoppe stekingen på riktig steketemperatur i kjøttets kjerne beholder du saftene i kjøttet. Dette viser seg som en rosa kjerne når du skjærer steken på tvers, i skiver. Temperaturen på kjøttet skal da holde omtrent 68 – 70 grader. Ønsker du steken gjennomstekt må temperaturen være litt høyere, cirka 73 – 75 grader.

Dersom dere, av logistikkhensyn, skal varme opp kjøttet på turen, kan det være smart å holde litt igjen ved første gangs varmebehandling; kjøttet skal med andre ord være litt mindre stekt enn du vil ha det når det skal spises.

mat til padleturen – svinaktig godt – varer

Valg av tilbehør til svinekjøtt

Brokkoli, spinat, cherrytomater og oppkuttede gulrøtter i skiver passer utmerket til helstekt svinefilet og fløtegratinerte poteter, og det tar bare noen få minutter å gjøre disse ingrediensene serveringsklare. En deilig saus i tillegg til alt dette, gjør selvsagt susen. Også sausen kan du lage ferdig hjemme, slik at den bare trenger en lett oppvarming rett før turmiddagen.

Det er ikke noe fasitsvar på hva som er de riktige krydderne/ urtene til svin, men rosmarin, timian, koriander, fennikel og salvie er noen eksempler på hva gourmetkokkene anbefaler – i tillegg til salt og pepper.

Enklere middag

Dersom du mener helstekt svin er hakket for ambisiøst å diske opp med, så kan du jo heller velge strimlet svinekjøtt i kombinasjon med pasta, ris eller en salatmiks. Alle ingrediensene til middagen vil da kunne være tilberedt på under 15 minutter, uten at det vil kreve noe spesielt forarbeid.

Har du lyst å prøve deg på burger neste gang du drar på tur?  Se Hjemmelagde burgere

Varmmat og dessert til padleturen

Og hva er digg? Det kan jo egentlig være hva som helst – men det bør absolutt være varmmat, eventuelt også kaffe og dessert etterpå.

En fyldig omelett, en indisk kylling-variant og deilig sunnmørsk svele er de hete tipsene du får servert i denne artikkelen. Det som er fint med disse rettene er at de raskt blir serveringsklare når du er ute på tur – såfremt du har tid til å gjøre litt forarbeid hjemme, før du treffer padlekompisene dine. Når det gjelder tilbehør som nudler og brokkoli, som bare trengs å trekke noen få minutter, velger du selv hvorvidt det er fornuftig å gjøre forarbeid, eller at du gjør dette «on location», der rastepausen tas.

Har dere flere gassbrennere og kasseroller, samt tilstrekkelig med tid disponibelt til å gjøre alt sammen der og da, så blir hele måltidet i større grad en ferskvare. Selv synes jeg det er en klar fordel å slippe å ta med et helt arsenal av ulike krydder, kasseroller – det blir jo alltids nok av ting å ta med seg i kajakken. Fremgangsmåte på tilberedning som følger disse oppskriftene er derfor basert på at dere er på dagstur, og at det skal være kjapt og enkelt å tilberede et smakfullt måltid.

1

Fellesmåltid med deilig varmmat og annet snadder er i høyeste grad med på å påvirke totalopplevelsen av padleturen. Tar du ansvar for maten, og lykkes, så kan du fort bli turfølgets store helt eller heltinne.

Omelett

Følgende oppskrift gir omelett som pålegg til fem brødblingser. Tre egg, 100 gram oppkuttet gulost, 3 dl lettrømme, 50 gram oppkuttet purreløk, en spiseskje middels sterk tacosaus (eller tomatpuré), 50 gram oppkuttet kokt skinke, 50 gram oppkuttet chorizopølse. Alt dette røres godt sammen før det helles over på en noenlunde varm stekepanne, som du gir en skvett med raps- eller solsikkeolje i forkant – slik at omeletten ikke brenner seg så lett.

Bruk middels varme og lokk over de første 15 – 20 minuttene. Mot slutten av steketiden, når du ser at omeletten begynner å bli fast i formen, tar du av lokket; nå kan du gjerne legge på litt ruccola, noen ringer av purreløken og oppskårede cherrytomatbåter, dersom du har dette i kjøleskapet; skiver fra «vanlige» tomater funker selvsagt greit, det også. Grunnen til at kuttede tomater ikke legges i røren, er at den da kan bli vassen, og du får ikke den konsistensen på omeletten som du ønsker ved servering.

2a

Omeletten er ferdig stekt. Om du har tid til det, så la den gjerne kjølne noen minutter før du skjærer stykker og pakker porsjonene inn i aluminiumsfolie. Disse bør uansett varmes opp før servering.

Tacosaus gjør underverk

Krydder som trengs i røren er salt, sitronpepper og timian – et dryss av hver direkte i røren. Et ørlite dryss chilipepper i denne kan være bra, men en omelett skal ikke være for sterkt krydret. Spiseskjeen med tacosaus gir uansett et deilig, syrlig bidrag – som gjør underverk for smaksopplevelsen. Når omeletten er ferdig stekt porsjonspakkes denne i fem deler (jf. fem brødblingser).

Bruk dobbelt lag med aluminiumsfolie, slik at innholdet i porsjonspakkene ikke blir svidd dersom dere skulle foreta en rask oppvarming på stormkjøkkenet (eller engangsgrillen). Når oppvarmingen er gjort, brettes hver omelettporsjon ut av sine respektive foliepakker og rett ned på brødblingsene. Du ville neppe gjort dette i et finere selskap hjemme i stua, men det er veldig praktisk når man er ute på en eller annen holme, og det garanteres at du blir dagens helt – for dette kommer til å smake helt nydelig.

4b

Ofte er det smart å gjøre unna grovarbeidet hjemme. Bildet viser kyllingfilêt i indisk-krydret saus med nudler og brokkoli. Dette pakkes i aluminiumsfolie og varmes opp med det du har for hånden – gassbrenner, stormkjøkken eller engangsgrill.

Indisk kylling

For fem voksne karer trenger du 750 gram kyllingfilêt, 6 dl chilisaus, 4 dl kokosnøttmelk, 1 stor brokkoli, 250 gram eggnudler, en pakke nanbrød, samt stekeolje og krydder. Kyllingfilétene skjæres i passe terningbiter og stekes noen minutter i olje; deretter tilsetter du chilisaus og kokosnøttolje, som må røres inn til en jevn og fin blanding. Eggnudler og brokkoli trekkes i kjele, helst hver for seg.

Kyllingfilét, saus, brokkoli og nudler porsjonspakkes så i aluminiumsfolie, slik at de lett kan varmes opp på stormkjøkken eller en engangsgrill – det kan være smart å ta med begge deler. Hvordan du pakker dette i porsjoner er opp til deg selv. Alt kan i prinsippet blandes ferdig i hver av porsjonspakkene, men for smaken og konsistensens skyld kan det lønne seg å holde både nudler og brokkoli adskilt fra kyllingsausen.

Mild madras curry

Den beste smaken på kyllingsaus får vi ved å bruke krydder fra indiske krydderprodusenter, men disse krydderne får du neppe kjøpt i butikkene til de største norske dagligvarekjedene. Stikk heller innom en lokal innvandrerbutikk og spør etter karri (min favoritt er «mild madras curry»), koriander, cumin, garam masala og tikka masala – alle disse kryddervariantene får du som finmalt krydderpulver.

Når du tar en liten klype fra hver av disse fem krydderpulverne i kombinasjon med søt chilisaus på flaske – eksempelvis fra produsenten Santa Maria, som er lett tilgjengelig i mange norske dagligvarebutikker – får du en veldig fint sammensatt, nyansert smak. Og det kommer garantert til å smake indisk, selv om en indisk mesterkokk trolig ville tilberedt dette noe annerledes. Konsistensen på sausen bestemmer du selv, men det er ikke praktisk at den blir for tynn. Rør gjerne litt maizenna-jevningspulver inn i kokosnøttmelken, før denne blandes med chilisausen – om du ønsker en litt fyldig kyllingsaus.

Et lite lad av ferdigstekte sveler. Også disse kan med fordel pakkes i aluminiumsfolie og varmes opp på engangsgrillen. Husk at det kan være lurt med flere lag folie – dette gjelder særlig dersom maten skulle bli varmet over en flammende grill, som jo bør unngås. Et lite lad av ferdigstekte sveler. Også disse kan med fordel pakkes i aluminiumsfolie og varmes opp på engangsgrillen. Husk at det kan være lurt med flere lag folie – dette gjelder særlig dersom maten skulle bli varmet over en flammende grill, som jo bør unngås.

 

Svele på sunnmørsk vis

Følgende sveleoppskrift gir tilnærmet samme kvalitet som de svelene som selges om bord i fergene som går skytteltrafikk i de mange fjordene på Nordvestlandet. Svelene deres sies å være uovertrufne i kvalitet. Suksessfaktoren bak et vellykket resultat når det kommer til smak og konsistens på svele, er forholdet mellom de ulike ingrediensene, så her er det en fordel å være nøyaktig ved oppmåling av mengden av disse. Er dere fem personer og dere trenger tre–fire sveler på hver, så har du rett mengde her:

5 egg, halvannen kopp sukker, 1 liter kulturmelk, 1 liter hvetemel, 1 teskje natron, 1 teskje hornsalt og 75 gram smeltet margarin – som helles til slutt. Visp og rør godt om, slik at du får en jevn og fin blanding, fri for klumper. Det kan også være smart å ha litt margarin til å smøre takka med, som for øvrig bør ha en ganske høy temperatur for at stekeprosessen skal bli vellykket. Her må du passe på, slik at du snur svelene før de blir brent.

Svele er nydelig i seg selv, men også fantastisk med brunost, sukker eller rørt bringebær- eller jordbærsyltetøy. Dette kan fint fungere som dessert til kaffen.