-Det skulle selges en hytte i Bodøområdet for to år siden og i et uthus ved hytta lå kajakken, begynner Paul Erik Herstad, leder i kajakklubben «Den stille fjering» i Meløy kommune. -De som skulle selge hytta la ut et bilde av kajakken. Jeg hentet den og tenkte at dette er noe man bør ta vare på for fremtiden!
Kajakken fra 1940-50-årene trengte en kjærlig hånd! Foto: Paul Erik Herstad.
Bærum kajakk- og skifabrikk
-Det var ikke så mye informasjon om kajakken fordi hun som vant den ikke lever lengre, men hennes datter husker at det ble fortalt at moren vant den på lodd nummer 16, en gang i tidsrommet 1952-57. Hvilket lotteri det var vites heller ikke, men det antas å være et nasjonalt lotteri, deler Paul Erik. -Kajakken har ingen firmanavn på seg, men inni kajakken fant vi padleåren som kom med, og i den er det svidd inn «Bærum kajakk- og skifabrikk». Fabrikken lå i Bærum og kajakken var meget forseggjort.
Bærum kajakk- og skifabrikk´s annonse i Norges Kajakkforbunds offisielle organ «Kajakk-Idrett» i 1949.
Spantekajakk med duk
I den spede start av kajakkpadling her i landet så var det spantekajakker med duk som var vanligst. Dette var gjeldene fra tidlig på 1930-tallet og godt ut over 1960-tallet. Etter hvert gikk man i enkelte miljøer over til kajakker bygget i finér, særlig dersom man skulle delta i nordiske konkurranser, der man var nødt til å ha finérkajakker. Byggingen av finérkajakkene startet på slutten av 1930-tallet, noe du kan lese om i artikkelen om klenodiene funnet i Oslo kajakklubb i januar i år. Spantekajakken som Paul Erik har restaurert i Glomfjord, er 570 centimeter lang, 50 centimeter bred og rundt 30 centimeter høy. Den har ingen skott, så det er en åpen konstruksjon fra baug til akter. Bak på kajakken er det satt inn en firkantet luke med en markert kant, og med et lokk oppå. Lokket er ikke tett, og luken går ikke ned til noe eget rom, men gir bare tilgang til bakre delen av kajakken.
Slik så kajakkskjelettet ut da den gamle duken ble fjernet. Foto: Paul Erik Herstad.
Stor sittebrønn!
Kajakken er helt rund under, ingen tegn til verken V-form eller spring. Sittebrønnen er rund og stor. -Denne kajakken er helt klart laget til en voksen, og en person på 120 kilo har ingen problemer med å sitte i den, forteller Paul Erik og legger til at en markert list i eik utgjør kanten rundt sittebrønnen. Basert på dette tror jeg nok at de padlet den med spruttrekk.
Kobberstifter og messingskruer
Det er mange flotte detaljer på kajakken og disse har Paul Erik tatt med inn i restaureringsarbeidet. Den gamle duken var stiftet fast i rammen med kobberstifter. -Disse kobberstiftene stod med to centimeters mellomrom så her snakker vi flere hundre stifter, smiler Paul Erik. Videre var fenderlisten laget i eik og festet med messingskruer. Jeg har fått tak i samme type nagler og skruer så den nye duken er sirlig festet på samme måte. Underveis har jeg fått kyndige råd fra Anders Thygesen.
Den nye duken er en blanding av glassfiber og bomull. Legg merke til den høye kanten på sittebrønnen, og den firkanta luken bak. Foto: Paul Erik Herstad.
Styrefinne i vindusglass!
-Kajakken har en eikekjøl langs hele dens lengde, forteller Paul Erik. Da jeg undersøkte denne eikekjølen, fant jeg restene etter en styrefinne. Det er for så vidt noe man kunne forvente at de hadde på kajakkene, men det som virkelig overrasket meg var at den var laget i vanlig vindusglass! Styrefinnen var knust, men da jeg rensket kajakken fant jeg mange glassbiter. Under restaureringen laget jeg en tilsvarende i pleksiglass slik at den i alle fall skulle ligne en gjennomsiktig finne i glass!
Restaureringen
-Jeg begynte med å fjerne duken, og hadde på et tidspunkt en ide om å gjenbruke den, men den var rett og slett for morken etter rundt 70 år siden den var satt på, og de mange siste år uten noe vedlikehold, deler Paul Erik. Dette var er stiv og tett lerretsduk satt inn med hvit linolje. Under restaureringen la jeg på en duk bestående av glassfiber og bomull. Denne ble behandlet 13-14 strøk med en svart beis og ferniss. I utgangspunktet ville jeg ha kajakken i hvit slik som den opprinnelig var, men da jeg hadde behandlet alt treverket med tjære og linolje for å unngå videre forråtnelse, så trenger tjæren gjennom duken og dersom den var hvit så ville man se tjærestripene.
Kajakken har en stor sittebrønn med markert kant laget i eik. Og bilen i bakgrunnen kom ikke inn i garasjen på en stund! Foto: Paul Erik Herstad.
Padleopplevelse anno 2023!
Hvordan er det så å padle en kajakk som var kommersielt produsert på 1950-tallet når man vet hvordan dagens kajakker er å padle? -Det første er jo at sittebrønnen er så stor, nesten unødvendig stor, begynner Paul Erik. I tillegg sitter man annerledes fordi setet er helt flatt og hardt der det ligger løst oppå noen av spantene. Videre oppdager man raskt at den har god sekundær stabilitet, den var nesten vanskelig å velte med! Og så føles den lite retningsstabil. Akkurat dette eksemplaret har muligens blitt litt skadet under lagring, for den trekker hele tiden mot venstre. Uansett, det har vært en fornøyelse å bli kjent med denne kajakken under restaureringen og det føles godt å kunne vise videre en bit av den norske kajakkhistorien både til oss som padler mye og til de ungdommene i klubben!
Lese mer om gamle kajakker og kajakkens spede start her i landet? Klikk rett HER!
