Stikkord: Kajakkpolo

Padlings lesere er stort sett godt kjent med minst én måte å padle på. For de fleste dreier dette seg om padling i havkajakk eller i turkano. Innenfor padlingen finnes det imidlertid mange andre grener og spesialiteter som bør prøves, både for variasjonens skyld og fordi ulike padlegrener gjør deg til en bedre padler på mange måter.

I det store og hele dreier padling seg om å kunne komme seg effektivt framover i vannet, styre farkosten forbi hindringer til dit man vil, holde seg trygt i farkosten og kunne redde seg selv eller andre om noe skulle skje noe uventet. For mange dreier det seg også om å kjenne litt på adrenalin og mestringsfølelse, mens det for andre handler om å senke skuldrene.

Effektiv framdrift

Det finnes få måter som er bedre til å trene fremdriftstak på enn å sette seg i en flattvannskajakk og bli med på en organisert trening. I denne eliminerer du stort sett alle andre faktorer, bortsett fra fremdrift og balanse. Et tegn på at du skal jobbe med fremdriftstaket ditt er dersom du aldri klarer helt å følge med de du padler sammen med, eller om du er veldig stiv i armer og skuldre etter en padletur. Et dårlig fremdriftstak kjennes godt dersom man tauer en annen båt over lengre distanse. Mange havpadlere vil også kunne ha godt av å prøve å padle SUP eller kano alene, fordi dette vil øke forståelsen for hvordan årens isett og bevegelse svinger båten.

Håndtering av båten

-Jeg har ror på båten min, så håndtering av båten går fint, sier du kanskje. Javel, men hva da hvis ror-linen ryker? Eller hva om du blir nødt til å navigere inn i et trangt, steinete sund med bølger i ryggen? Realiteten er at de aller fleste av oss har mye å forbedre på styretak og kanting av båt. Og hvordan får du så forbedret dette? Det enkle svaret er å oppsøke de mest tekniske måtene å padle på. Ta på deg hjelmen, meld deg på grunnkurs elv, oppsøk bølgene rundt holmer og skjær eller kom deg på kajakkpolo-treningen.

Et stalltips for de som vil bli gode havpadlere er først å melde seg på grunnkurs hav i våttkortstigen, deretter ta grunnkurs elv for så å gå tilbake og ta teknikkurs hav. På den måten slipper du å måtte avlære deg mange uvaner, som du tillærer deg på flatt vann senere, når du oppsøker vann i bevegelse.

Holde deg stabil i båten

Det å holde seg stabil i båten handler om grunnleggende balanse og å vite hva du skal gjøre med åre og kropp når noe uventet skjer. Den grunnleggende balansen er det flere måter å få på plass. Flattvannspadling med rank båt er kanskje det som raskest avslører mangel på- og som trener opp den grunnleggende balansen. Padling av SUP gjør også underverker på balansen. Men annen type lek, som det å reise seg opp i kajakken eller å balansere på line. vil gjøre underverker.

Men dette er bare første steg. Steg to er selvfølgelig også å utfordre seg selv ved å oppsøke elv, surf og brått. Dette er den eneste måten å innøve reflekser for å håndtere bølger og andre ting som vil vippe deg rundt. Det hjelper ikke å ha lært om støttetak på et grunnkurs om ikke refleksen sitter når du trenger den.

Redning

Se for deg følgende scenario: Du har øvd på åreposeredning i viken ved hytten, og det gikk ganske bra. Du legger åreposen bak setet og padler en tur ut til de ytterste skjærene utenfor hytten for å se på solnedgangen. Plutselig er solgangsbrisen der med ti sekundmeter vind og skvalpesjø på toppen av de halvmeter store dønningene, som var der fra før. I et uoppmerksomt øyeblikk blir du tippet rundt av en skarp bølge. Du er nå desorientert, litt kald, må finne fram åreposen, blåse den opp og komme deg opp i båten i de samme bølgene som veltet deg over ende. Hvordan tror du det går?

Redningsteknikker er ferskvare og må trenes i realistiske omgivelser. Både grunnkurs hav, elv og kano har redning innbakt i kursene. Det samme har sikkerhetskurs elv/kano og teknikkursene. Det finnes i tillegg en lang rekke kurs utenfor våttkortstigen som hjelper deg til å bli bedre på redning. Men kursene er bortkastet om du ikke øver videre i realistiske forhold. Den beste måten å gjøre dette på, er igjen å oppsøke elv, surf og brått sammen med andre som er mer kompetente enn deg.

Adrenalin og mestring

I norsk barneidrett står begrepet lek sentralt for å utvikle ferdigheter. Men må man være barn for å kunne leke? På ingen måte. Det er ikke bare lov for voksne å leke, det er også lurt. Stå opp og balanser i båten. Se om det går an å padle stående. Kan man også stå på hodet? Klarer man å surfe den bølgen baklengs, eller den som treffer steinen med kastelina får en sjokoladebit.

Jo mere du leker, jo mer kan du utforske videre. Plutselig rutsjer du ned fra svaberget i kajakken din uten å velte, og du padler Normalen i Sjoa uten å svømme. Fortsett denne utviklingen resten av padlekarrieren. Ta en tur med rafting. Øv på rullen i bølger. Meld deg på det elvepadlekurset som går. Surf de bølgene på stranda. Bare lek og kos deg og flytt grensene litt og litt videre.

Senke skuldrene

Ok, så handler det ikke bare om å føle mestring og ha adrenalin til over ørene. Kanskje handler det for deg om å senke skuldrene, oppleve naturen og være sammen med andre, komme seg til den fine teltplassen og fange torsken til middag på veien dit? Men du har faktisk flere muligheter enn du tror. Havkajakken og kanoen er jo åpenbare alternativer. SUP og Yoga har blitt to aktiviteter som ofte er koblet sammen de siste årene. Men hva med bare å duve ned en rolig elv uten stryk i en raft? Eller gjøre det samme i en packraft?

På de neste sidene får du en oversikt over en rekke muligheter som finnes i padleverden. Kanskje du skulle teste en av disse det neste året?

Havpadling

Havkajakken er som fjellsko for havet. Med over hundre tusen kilometer kystlinje, er det kanskje ikke så rart at salget av havkajakker i Norge har eksplodert. Havpadling gjøres i ulike former, fra padling i skjermet farvann til mer eksponert padling, og fra dagsturer til ekspedisjoner. En tradisjonell havkajakk har ett eller flere vanntette skott, senkekjøl eller ror for å kunne holde kursen i vind og strøm. Dessuten har den dekksliner og mulighet for å montere tettsittende spruttrekk. De fleste havkajakker som selges i dag har mulighet for låse fast knærne til skroget.

Hvorfor teste havpadling?

• Havpadling kan gi deg flotte naturopplevelser i alle slags farvann.
• Du får en større aksjonsradius enn ved bruk av for eksempel kano
• Muligheter for rask mestring ved litt kyndig veiledning

Kajakksurfing og bråttpadling

Den lange kystlinjen vår kan benyttes til langt mer enn bare å padle tur fra A til B. Bølger og skjær gjør kystlinjen vår til en ypperlig lekeplass i kajakk. Har du først kjent på følelsen av å bli dyttet av gårde av en bølge, er det lett å bli hektet. Bråttpadling innebærer at man leker rundt holmer og skjær der bølgen bryter eller skvalper over skjærene. Kajakksurfing ligner på tradisjonell surfing hvor man bruker et større område hvor bølgene bygger seg opp fra et dypt til et grunt område. Både bråttpadling og surfing kan gjennomføres med helt vanlige havkajakker, særlig kajakker av britisk type, som har litt bananform. I kajakkjungelen finnes det selvfølgelig også båter som er spesielt egnet for surfing og bråttpadling, og disse har gjerne ekstra mye bananform, mer volum i front og er litt bredere og/eller er flatere under sittebrønnen enn tradisjonelle havkajakker. I tillegg finnes det egnede surfekajakker som i praksis ser ut som en elvekajakk montert oppå et surfebrett.

Hvorfor teste bråttpadling og surfing?

• Man blir aldri for gammel til å leke litt.
• Du får bruk for og får testet ut alle teknikkene som du lærer på kurs, men som du normalt ikke bruker. Dette inkluderer ulike støttetak, styretak, eskimorulle og rett som det er ulike redningsteknikker.

Flattvannspadling

Med flattvannspadling menes i denne sammenheng bruk av flattvanskajakker som er mer laget for fart enn havkajakkene, og hvor man sitter med knærne løst i båten. Mens havkajakken er fjellskoene, er flattvannskajakken mer som joggeskoene i kajakkverdenen. Mange havpadlere er skeptiske til flattvannskajakkene. Noen synes båtene oppleves ustabile, mens andre ser det som en unødvendig begrensning at båtene ikke egner seg like godt i bølger som havkajakkene. Det fines imidlertid mange grunner til å sette seg i en flattvannskajakk litt oftere. Følelsen av flyt i en flattvannskajakk med slankere og rettere skrog, er en helt annen enn i en tradisjonell havkajakk. De er også bedre egnet for trening enn bruk av havkajakker, fordi topphastigheten er langt høyere.

Hvorfor teste flattvannspadling?

• Du får effektivisert fremdriftstaket ditt
• Du får bedre balanse
• Skulle du ikke egentlig hatt litt bedre kondis og mindre bilring?

Surfski

Surfskier karakteriseres med at de oftest er lengre enn både flattvanskajakker og havkajakker. De har et skrog som en flattvannskajakk under vannlinjen, mye volum i skroget foran, og har en åpen cockpit som er selvlensende. Disse båtene kan du selvfølgelig bruke som en hvilket som helst treningskajakk, men de kommer virkelig til sin rett når de padles i dønninger. Det lange skroget egner seg godt til å surfe de lange, slake bølgene som du ofte vil slite med å få surf på i en havkajakk.

Hvorfor teste Surfski?

• Du oppnår den samme treningseffekten som ved en flattvannskajakk.
• Du kjenner sommerfuglene i magen når bølgene dytter deg framover. Iiiiii-haaaaa!
• Enkelt å komme oppi igjen om man faller ut.

Elvepadling

Elvepadling dreier seg i stort om padling i rennende vann med stryk. For mange kan dette virke skremmende, men elver finnes i alle kategorier. Det er lurt å starte elvepadlekarrieren med å ta grunnkurs elv i våttkortstigen til Norges Padleforbund, og det er en rekke klubber rundt om i landet som har organiserte elvepadlingsaktiviteter. Elvepadlere utvikler oftest tekniske padleferdigheter raskere enn havpadlere, fordi man i elva får mye raskere svar om man gjør noe feil. I tillegg har man kontinuerlig behov for styretak og støttetak. Innenfor elvepadling finnes det flere ulike grener, herunder turpadling, slalåmpadling og freestyle (bruk av bølger til å surfe og gjøre triks).

Hvorfor teste elvepadling?

• Spenning og mestringsfølelse
• Du blir en teknisk bedre padler.
• Du får oppleve natur og naturkrefter på en annerledes måte.

Kanopadling

De fleste er kjent med kanopadlingen gjennom tradisjonelle turkanoer. Disse egner seg godt for å dra på tur på innsjøer og vannsystemer, og er svært familievennlige. De er også fine å fiske fra. Men kanopadling har også sin ekvivalent i nær sagt alle grener hvor man driver med kajakkpadling. Det finnes kanoer for elvepadling og for konkurransepadling på flattvann. Ekvivalenten til surfskiene finnes i det som kalles «outrigger canoes.»

Hvorfor teste kanopadling?

• Noen liker to åreblad, andre like ett.
• Senk skuldrene og ha dype samtaler med kona, barna og myggen.
• Lastekapasiteten er ofte enorm, så du får fint plass til både lavvo og et par sixpacks.

Sup

SUP står for «Stand up paddle boarding», og utføres på et stort surfebrett som padles stående med en lang åre med ett blad. Padlemåten ble utviklet av surfere på Hawaii for å kunne tilbakelegge en større distanse enn det som er praktisk med et normalt surfebrett. Brettene kommer nå i ulike former og fasonger. De er enten oppblåsbare eller laget i fast materiale som et surfebrett. Med et brett laget for fart, kan du benytte SUP’en omtrent som du ville brukt en kajakk i rolige farvann. Om du detter av brettet, er det bare å krabbe oppå igjen og forsøke på nytt. Det finnes også noen som bruker SUP til elvepadling.

Hvorfor teste SUP?

• I en kajakk ser du maksimalt 60-70 cm opp fra vannet. I en SUP ser du i full stå-høyde.
• En oppblåsbar SUP tar svært liten plass. Ta den med på sykkeltur eller pakk den i bagasjen på flyet.
• Glem situps. Du trenger ikke å ta dem lenger. Ikke balanseøvelser heller, for den sakens skyld.

Rafting

Rafting er en form for elvepadling som utføres med en oppblåsbar flåte. Padlerne sitter på sidetubene i båten og padler på samme måte som i en kano. Fordi flåten er bred, kreves det mindre balanse hos deltakerne enn ved bruk av elvekajakk. Rafting tilbys som opplevelse av en rekke kommersielle aktører, samt av enkelte padleklubber, som Oslo Elvesportklubb og Kongsberg padleklubb. Rafting åpner for at personer med ulik erfaring og padleferdighet kan padle i den samme båten. Rafting er også en adrenalinfylt konkurranseidrett.

Hvorfor teste rafting?

• Kjenn på adrenalinet når vannet skyller rundt deg.
• Få den gode lagfølelsen når hele båten klarer stryket uten å flippe.
• Konkurranserafting gir både utholdenhet og styrke i hele kroppen

Dragebåt

En dragebåt er, for alle praktiske formål, en stor kano hvor det er plass til 10-20 personer. De er utstyrt med et dragehode i front og en hale bak, og sporten kommer opprinnelig fra Kina. Padlerne sitter to og to på hver tofte, og båten har en dedikert styrmann akter. I konkurranser sitter det i tillegg en trommeslager i front som sørger for at alle i båten padler i takt. Dragebåtmiljøet i Norge er mikroskopisk, men Oslo Dragebåtklubb har båter nok til å sette ca. 80 personer på vannet samtidig.

Hvorfor teste dragebåtpadling?

•  Godt trening for hele kroppen.
• Veldig sosialt.
• Vi har alle en liten kineser i oss.

Sit-on-top og rekreasjonskajakker

Dette er en samlebetegnelse på kortere, bredere båter som er designet for å være stødige og lettsvingte. I denne kategorien finner du også spesialutviklede fiskekajakker, som ofte blir uglesett av både havpadlere, flattvannspadlere og elvepadlere. Men de har ofte et ufortjent dårlig rykte. Rekreasjonskajakkene er som ofte kortere og bredere enn havkajakkene. De er ideelle å benytte i sakteflytende elver hvor elva uansett dytter deg nedover. Grensen mellom en rekreasjonskajakk og en kajakk som egner seg til bråttpadling og bølgelek er ikke alltid så lett å definere. I tillegg er disse båtene godt egnet for de som trenger en ekstra stødig kajakk.

Hvorfor teste en sit-on top eller rekreasjonskajakk?

• De er ofte billige
• Kortere lengde gjør båtene enklere å snu og manøvrere i sakteflytende elver.
• Passer godt sammen med turkanoen.

Packraft

Packraftene er noe av det siste som har inntatt padleverden med storm. Kategorien består av små, oppblåsbare båter som er ekstremt lette. Dette gjør det enkelt å frakte dem i sekken, eller ferdig oppblåst utenfor sekken, når du er på tur. Der du tidligere måtte gå flere turer med både kano og ryggsekker, tar du nå alt i en tur. Det finnes båter som er tilpasset både flattvann og elver, og du får dem både med og uten spruttrekk. Ikke forvent den helt store padlefarten. Til det er båtene for korte.

Hvorfor teste packraft?

• Du og Monsen. Dere hører til i villmarka, dere.
• Enkelt å få padlet utenfor allfarvei.
• Lett å bære og plasseffektiv oppbevaring.

____________________________________________

Ny i packraft? les vår flotte introduksjonsartikkel til nettopp livet med packraft og hva du bør tenke på til nettopp ditt type tur!
Den finner du HER!

_______________________________________________________________________

Kajakkpolo

Kajakkpolo utøves som vannpolo, bortsett fra at man sitter i en kajakk. Hvert lag har fem båter på vannet, og det spilles med en ball som skal inn i motstanderens mål. Med en bane på 35X23 meter er det ikke vanskelig å forstå at det lett kan gå hardt for seg i et spill, og det er ikke uten grunn at båtene har polstret tupp, og at spillerne kler seg i hjelm med visir. I fjorårets NM stilte det lag fra Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger, så på disse stedene finnes det aktive miljøer å trene i.

Hvorfor teste kajakkpolo?

• Adrenalinfylt lagidrett.
• Svært god kondisjons- og styrketrening.
• Du lærer deg å få båten raskt opp i fart og finmanøvrere, og du vil garantert se behovet for å øve inn eskimorulle.

___________________________________________

Vi i redaksjonen i magasinet Padling dro til Oslo kajakklubb og fikk et innblikk i kajakkpoloens verden, med fokus på poloverdenen i Norge! HER blir du kjent med polo!
Vi dro også på bassengtrening i Oslo! HER ser film fra polotreningen på Norges Idrettshøyskole rett før jul!
_______________________________________________________________________

Andre padleaktiviter

Denne listen er selvfølgelig ikke komplett. Vi kunne skrevet om flere padlekategorier og kajakktyper som luftkajakker, origamikajakker, pedaldrevne kajakker og uthulede gresskar. At en aktivitet eller båt-type ikke er nevnt her, betyr ikke at du ikke skal bruke, eller teste den. Det betyr bare at du har enda flere muligheter til å utfolde deg på vannet med deg selv eller naturkreftene som motor.