-Jeg har eid all verdens kajakker, stort sett alle har vært av den lekne sorten til bruk i bølger, forteller Edd Bjørke fra Ålesund. Men, jeg har savnet en kajakk som tillater at man kan herje og manøvrere oppå bølgen, uten at den er så retningsstabil som en havkajakk, og uten at den er så spesiell som de rene surfekajakkene. Dermed tegnet og laget jeg den perfekte surfekajakk, som jeg mener er padlesportens svar på randonee-ski!
Edd Bjørke brukte koronatiden på å lage surfekajakken han alltid har savnet! Foto: Christian Remøy
To lidenskaper -Jeg har to lidenskaper, og det er kajakkpadling og det å skape noe, være kreativ, fortsetter Edd. Det er 16 år siden han begynte å padle, og han ble tidlig fasinert av brottpadling, bølger og kajakksurf. Parallelt med utallige timer i bølgene, har han gått hele stigen til Norges Padleforbund og er Veileder Hav. -Min fasinasjon med bølger begynte nok på padleturer i havkajakk, der man utpå fjorden kunne få surf på kajakken i vindgenererte bølger, deler Edd.
Vårsamlingen Bulandet/Værlandet
-På denne tiden var det få steder man kunne lære seg brottpadling og kajakksurf, fortsetter Edd. Det var få padlere som drev med dette, så den første tiden holdt jeg på alene og lærte litt etter litt. Det første jeg aktivt gjorde var å melde meg på vårsamlingen til Njord på Bulandet/Værlandet. Etter denne turen kom det endelig litt mere bølgeaktivitet inn, fordi jeg møtte folk fra Herøy Padleklubb som også holdt på med kajakk i bølger. Våre felles interesser gjorde at jeg ble medlem i klubben i Herøy. Med bare en kjøretur på 1,5 timer fra Ålesund til Herøy, så har det blitt mange turer dit!
Edd Bjørke i sin Edge-kajakk på vei ut til de grønne surfebølgene under Hoddevik Surfesymposium nå i oktober. Foto: Torkjell Hjertvik
-Laget kajakken jeg savnet!
Edd er utdannet tømrer og har lenge vært interessert i kajakkdesign. -I 2009 kjøpte jeg tegninger av Nick Shade, og laget meg en strippbygget kajakk, fortsetter han. Dette gav meg en bakgrunn i bygging av kajakk, og basert på den kunnskapen, det at jeg er tømrer, og med min lidenskap for padling i brott og surf, så begynte jeg i slutten av november 2020 med å lage en kajakk som jeg har savnet på markedet. Jeg bygget prototypen i tre, da dette er et materiale jeg kan. I april 2021 var den ferdig. Da hadde jeg rett og slett laget kajakken jeg savnet i alle disse årene!
I bølgene
-Det var enormt spennende da jeg skulle prøve den for første gang, mimrer Edd. Ville den oppføre seg slik jeg hadde tenkt i bølgene? Den var ferdig til Påsken i fjor, og sammen med min kompis Christian Remøy dro vi spente til stedet Borgundgavlen, som ligger øst for Ålesund sentrum. Det var mye vind denne dagen, og forholdene var for krevende til å gå langt utpå med en helt uprøvd kajakk, men jeg fikk prøvd den både i surfebølger, til rulling og generell padling!
Ikke havkajakk og ikke ren surfekajakk
-Og du verden for en opplevelse det var å kjenne på kajakkens egenskaper, smiler Edd, og legger til at han bygget kajakken så ekstrem som han kunne. -Med alle kajakkene jeg har hatt og prøv, så har jeg hele tiden savnet muligheten til å herje og manøvrere bedre og lettere oppå bølgetoppene. Jeg har følt at havkajakkene har litt for høy retningsstabilitet under surf slik at man ikke får manøvrert lett og raskt nok. Og kajakker bygget kun for surf, har ofte et design som ikke egner seg til å padle dit du skal før du kan begynne i brott og surf, disse er laget mer for at du bærer kajakken til stranden og starter surf der og da.
Ekstrem rockerform!
-Min kajakk er derfor en hybrid, som har et skrog ekstremt tilpasset surf, og en overdel med dekk som ser ut som en havkajakk ut ifra luker og dekksrigg, fortsetter Edd. Når det kommer til rockerformen, så valgte jeg å være ekstrem! Det at den har så mye sprang, og samtidig har flat bunn, gjør at den svinger veldig lett. Spranget bak gjør også at den kan surfes baklengs! Å surfe baklengs i Edge-kajakken fungerer som bare det!
Toppen av kajakken er inspirert av havkajakker, noe som ses i luker og dekksrigg. Foto: Edd Bjørke
Randonee-kajakken!
– Jeg har nå padlet høyt og lavt med kajakken i halvannet år, og det har virkelig vært en eye-opener å prøve prototypen, smiler Edd. Han er meget fornøyd med prototypens egenskaper både når det gjelder padling til brott- og surfe-stedet, og når man leker i bølger og brott. -Mine og andres tilbakemeldinger viser at dette virkelig er en morsom og god kajakk å padle i bølgene, fortsetter Edd. Jeg tenker at jeg har jobbet fram kajakkverdenens randonee-ski!
Vår faste kajakktester her i magasinet Padling, Hallvard Torp, kommer til å teste og omtale denne kajakken, noe både Edd og vi gleder oss til!
Inn i 3D-tegneprogram
-Da jeg startet byggingen så tegnet jeg en 1:1-skisse av kajakken, uten noen tegneprogram, men rett på et papir, forteller Edd. Jeg hadde ikke noe kunnskap til 3D-tegneprogrammer, men nå har jeg fått med en skipsarkitekt som har fått kajakkprototypen, og de forbedringene som jeg har gjort på den, inn i et 3D-tegneprogram. Den er klar til å produseres!
Lykken er å lage en kajakk med de egenskapene man har savnet i andre kajakker! Foto: Christian Remøy
Produseres i kompositt
Edds forbedringer av prototypen er klar, og han er nå videre i prosessen med å få kajakken produsert. – Jeg har skaffet en samarbeidspartner som skal produsere kajakken i kompositt! Dette er et norsk komposittfirma, og produksjon av prototypen starter til vinteren, om alt går etter planen. Edge-kajakken blir et helnorsk produkt!
Vi i magasinet Padling kommer til å følge Edd Bjørke og utviklingen av Edge-kajakken i nær fremtid, så følg med utover våren!
-Jeg laget Edgenokså ekstrem når det kommer til spring både framme og bak, forteller Edd. Foto: Edd Bjørke
Fakta
Navn: Prototype 1: Edge
Produsent: Edge Kajakkdesign AS
Lengde: 399 cm
Bredde: 55 cm
Vekt prototype i tre: 21,3 kilo
Materiale: Prototype i tre, kommer i kompositt i 2023
Havkajakk-inspirasjon: TideRace Xtra
Surfekajakk-inspirasjon: P&H Hammer
Kontaktperson: Edd Bjørke, eddbjorke@gmail.com
Mye av det padleutstyret du kjøper i landets padlebutikker blir altså tatt inn i butikkene basert på samtaler mellom utstyrsleverandører og forhandlere under to store europeiske kajakk- og padleutstyrsmesser. Begge er nyetablerte etter korona, og de kjemper om å bli den viktigste kajakk- og padleutstyrsmessen i Europa!
-Veldig behagelig!
-Det er veldig behagelig å ha en messe for oss leverandører og forhandlere, begynner Kim Andre Larsen i West Systems på Alnabru i Oslo. Her samles både de store veletablerte leverandørene, men også mindre leverandører. Messen i Lyon hadde et stort område med stands. De store leverandørene, som for eksempel NRS og Palm hadde store stander og viste svært mye av sitt sortiment. På andre stander kan det være firma som presenterer et enkelt produkt, så messen byr på litt av av alt. I tillegg er det demonstrasjoner av utstyr på en elv like ved lokalene, enten på elven, eller på den kunstig bølgen, som er laget i elven. Bølgen brukes til en del av demonstrasjonene, og er blitt veldig populær. På messen er det også et stort lerret der det vises padlefilmer, som en liten padle-filmfestival.
Rundt 150 utstillere har stand på Paddle Sports Show i Lyon. Foto: Kim Andre Larsen/West System
5 dager
Fjorårets Paddle Sports Show i Lyon var det første, og ble påvirket av at det fortsatt var mye korona rundtom, samt at leverandører hadde mye etterslep på leveranser. Årets Paddle Sports Show startet onsdag 26. september og holdt på til langt utpå søndag 30. september. I forkant gikk komiteen ut med at det ble 150+ utstillere og en forventning om at 2500 forhandlere ville delta. -Det var mange forhandlere i år, flere enn i fjor, men aner ikke om det var 150 stands, fortsetter Kim, og legger til at det ikke var så mye folk under minglingen på standene, noe som gav en flott mulighet til å få møte mange leverandører uten for mye trengsel og venting.
Travle dager -Det er behagelig og samtidig temmelig travelt, forteller Kim om hvordan messen i Lyon var. Vi hadde møter med enkeltleverandører fra klokken 10 til klokken 17 hver dag vi var der. Etterpå gikk vi rundt på standene og møtte nye leverandører, samt pratet med de vi kjenner fra før.
Opp mot 2000 representanter fra ulike bedrifter besøkte Paddle Sports Show i Lyon i september. Vi vet at noen av de var West Systems i Oslo og Eian Fritid i Mjøndalen. Foto: Alle bilder er hentet fra Paddle Sports Show sine 2022-nettsider.
Lite direkte bestillinger
På spørsmålet om det er på denne messen at de norske butikkene gjør sine innkjøp så svarer Kim at det er det ikke. -Vi har mange samtaler med nye leverandører, nye mennesker hos våre etablerte leverandører, og vi får sett mye nytt padleutstyr, fortsetter Kim. -Møtene vi har med leverandørene under messen handler i hovedsak om de innledende fasene av et eventuelt innkjøp, og det blir lite direkte bestillinger. Selve bestillingene for 2023 blir gjort hjemmefra i oktober – november.
The Paddle Sports Show foregår både i messehallen, og i/ved elva Rhone, som renner bare 250 meter unna messehallen. Foto: Alle bilder er hentet fra Paddle Sports Show sine 2022-nettsider.
Nye kajakker eller utstyr?
-Jeg vil si at det på messen i år kom mer nytt padleutstyr enn nye kajakker, deler Kim. Det var såklart nye kajakker der også, men jeg fikk et inntrykk av at det på kajakksiden var mer forbedrede utgaver av eksisterende modeller heller enn nytt. Vi gleder oss til å kunne tilby noe av det nye utstyret vi fikk presentert på messen både på nett og i butikk!
Hvem er han, mannen bak podkasten «Kajakkpodden»? Foto: Reidar Sether/privat.
PODKAST: Det mørkner ute, kanskje tid for å få inspirasjon om en rekke padletemaer?
Les gjerne vårt intervju med mannen bak «Kajakkpodden»! Dette er den eneste podkasten i Norge som dreier seg om padling! Les og lær her!
Kreative ideer kan oppstå når man som student vil formidle at sopp kan erstatte plast, isopor og lær! Vi i Padling snakket med Ayers om hvorfor man lager en kano av sopp! Foto: Katy Ayers, privat.
Ja, du leste riktig! Studenten Katy Ayers ved Columbus Universitetet i Nebraska har laget en padlebar kano i sopp! Hun forteller til redaksjonen i Padling at hun for tiden ser på mulighetene for å studere videre i Norge, så les gjerne om hennes originale prosjekt, kanskje blir det videreutviklet her i landet!
Myconoe
Ayers ga kanoen navnet Myconoe, som er en sammensetting av kano (canoe) og myco, som er det greske ordet for sopp. Til prosessen brukte hun sopptypen Reishi, en kjuke som vokser på løvtrær. Denne soppen har hatt en enorm popularitet gjennom tidene, omtalt som å gi helbredelse og åndelig styrke, et «livseliksir»! I dag er dette den mest brukte soppen innen medisin, og dyrkes kommersielt iblant annet USA, Malaysia, Kina, Taiwan, Japan og Korea. Kanskje kjenner du den fra te, kjøpt på helsekostbutikker. Som utvokst er det altså en hard kjuke, men den delen av soppen som går fra kjuken og inn i treet, og ned i jorda rundt treet, kalles mycel, og er hvitaktige lange sopphyfer. Det er disse som er brukt til kanoen.
Trengte en form
Sopp-mycelet vokser svært tett og raskt, og danner et vanntett lag med god oppdrift. Men, mycelet blir ikke hardt nok til å holde formen til en kano, og særlig ikke siden denne skulle bære en padlende person! Ayers laget derfor en kano-form av pappmache, altså papir og tapetklister, med en lengde på 2,4 meter.
Kanoen er helt vanntett, og tåler at to personer padler den sammen! Foto: Katy Ayers, privat.
Grodde på en uke!
Før oppstart dyrket Ayers sopphyfene i forkulturer. Da disse var klare, ble de overført til pappmache-formen, som hang i en hengekøye i et rom oppvarmet til 26-32 grader. Det tok bare en uke før hele pappmache-kanoen var overdekket av det hvitaktige soppmycelet. Da hadde soppen også vokst igjennom kanoskroget, slik at den var like dekket på yttersiden som på innersiden! Kanoen veide nå drøye 46 kilo, og ble lagt i solen for å tørke. Deretter var det dags for prøvepadling. Soppen gjør kanoen helt vanntett, så sterk og med så god oppdrift at den har blitt padlet av to voksne samtidig!
Hvorfor?
Om du spør Ayers hvorfor hun laget denne Myconoe-kanoen, ja, så kunne vi skrevet en hel artikkel på temaet hun brenner for, nemlig sopp! Hovedformålet er å opplyse om at sopp-mycel kan brukes til mye mer enn mat. De brukes allerede til å bryte ned forurensning og kjemikalier. Og nyest ut er at erstatte produkter vi er avhengige av, og som i dag produseres i plast, isopor eller lær. Det finnes allerede sopp-mycel pakningsmateriale, visstnok brukt av både Ikea og Dell. -Jeg har tre notatbøker fulle av konkrete ideer til hva vi kan lage av sopp, forteller Ayers, og nevner blant annet bikuber, isolasjon i hus og møbler av sopp!
Da været ble tøffere kom personene i padlegruppen fra hverandre. En av padlerne, Ketil Smith, velter, men klarer ikke å redde seg selv. Kreftene forsvinner. Å trykke på nødknappen ble løsningen for Smith!
En gruppe i surfski 51-åringen fra Kristiansand begynte å padle i fjor, og har sammen med en gjeng erfarne padlere øvet og prøvd seg fram det siste året. Han padler en surfski. -Vi skulle ut og surfe på bølger, utfordre oss selv og ha det gøy, forteller Smith. Det å ramle av surfskien er en del av gamet, og noe vi i gjengen øver på ofte. Denne lørdagen startet fint. Vi dro ut til Søgne, og skulle padle tilbake til Flekkerøya. Padleforholdene ble gradvis verre, og vennegjengen kom etter hvert bort fra hverandre på grunn av de mer krevende forholdene.
Ketil Smith bestemte seg for å trykke på nødknappen dag surfskigruppen kom fra hverandre og han veltet, men ikke klarte å komme seg opp i kajakken igjen. Foto: Ketil Smith/privat.
Lar seilbåtene passere Uten å ha noen padlevenner rundt seg velter Smith i surfskien. Etter å flere ganger ha prøvd å komme seg opp i båten, blitt slått ned og veltet, ligger Smith på tvers av kajakken og peser og puster og vurderer hvilke muligheter han har. Flere seilbåter passerer, men han er optimist og tenker han vil klare det selv. Likevel merker han etter halvannen time padling og noen re-entry at kreftene er slutt. Han kommer seg rett og slett ikke opp i båten igjen. – Selvinnsikten stod ikke i stil til selvtilliten, innrømmer Smith. Jeg trodde jeg var bedre enn det jeg var, og ble utslitt. Han mener det ligger mye selverkjennelse i opplevelsen.
Jeg har jo klart det før, så hvorfor ikke nå?
-Surfskipadler Ketil Smith da han ikke klarte å komme opp i kajakken igjen-
Makspuls og utslitt Smith forstår alvoret da han ser ned på GPSen, som også viser pulsen hans. Han har makspuls, og vet at han er utslitt og må hvile. Det er rundt 2 kilometer til land og 10 grader i vannet. Han vet ikke hvor kald han vil bli. -Hvor galt skal det være før man trykker? tenker Smith. Med RS Aktiv-medlemskap i Redningsselskapet bruker han appen «RS SafeTrx» til å spore turen, og har også en nødknapp hengende på vesten. Om han trykker på denne vet han at han varsler Hovedredningssentralen om at han er i fare.
Redningsskøyta har trent på redning av kajakkpadlere og kajakker. Her ligger Smiths kajakk festet på dekk etter redningsaksjonen i mai i år. Foto: Redningsselskapet.
Trykker på nødarmbåndet Liggende og kave i sjøen, utstyrt med RS Aktiv nødknappen, bestemmer Smith seg for å trykke på nødknappen, og får med det varslet Hovedredningssentralen, som blant annet får varslet redningsskøyta «Bendt R. Rasmussen». – Fra jeg trykket på knappen brukte jeg tiden på å svømme så godt jeg kunne, og tenke at jeg ikke måtte bli skylt rett på svaberget, men komme meg bak et skjær eller en holme, forteller Smith.
Skryter av profesjonelt mannskap Så fort han runder skjæret hører han sirenene fra brannbåten. Han blir først tatt om bord der, før han blir overført til redningsskøyten for videre transport til land. Der venter ambulanse og medpadlerne. Smith forteller at det var en stor lettelse da han kom om bord på redningsskøyta. Først da innså han at han var mer utslitt enn forventet. Et par uker etter hendelsen skryter han av jobben mannskapet i Redningsselskapet gjorde den dagen. –For det første var det den gjengen som kom dønn rolige og profesjonelle. Det var heller ikke noe bebreidelse på hvorfor jeg skulle padle i det været, forteller Smith.
Anbefaler å padle sammen Styrmann på redningsskøyta, Arild Mulder, var på vakt da de ble kalt ut av Hovedredningssentralen. Han forteller at situasjonen løste seg fint denne gangen, og at Smith var i nokså fin form da de kom inn til land. Mulder mener det var en lur avgjørelse av padler Smith å trykke på nødknappen i denne situasjonen. Samtidig oppfordrer han padlere til å holde sammen på sjøen under litt røffere forhold. – Hadde de vært samlet hadde han ikke hatt samme behov for å trykke på knappen, sire Mulder. Padlere er flinke til å være sammen for tiden, og tipset er å prøve å holde øye med hverandre, avslutter han.
Arild Muller er kaptein på redningsskøyta «Bendt R. Rasmussen», som reddet surfskipadleren. Foto: Redningsselskapet.
Redningsselskapet (RS) samarbeider med oss i magasinet Padling og har sin faste spalte i hvert av årets magasinutgaver. RS bestemmer selv innholdet i spalter. Spalten flagges derfor som annonsørinnhold.
Vi måtte vidare, finne eit skur, eit naust. Eit forlate industribygg. Primus. Meksikansk gryte, og bønner. Herlighet.
-Du såg på kartet, så om to timar kjem vi til ein campingplass, der kan vi leige ei hytte, ta ein dusj og få tørka kleda. Skal vi? Padle over fjorden, mot fjellet der framme? Rundt det og litt inn ein lang tarm?
Det regna. Vi hadde ikkje teke ein dusj på mange dagar. Svette og regn, støle musklar. Inga strand i sikte.
Det var eit eller anna som vakna i meg ved tanken på å sleppe å sove ute i natt.
Denne campingplassen hadde kanskje middag, vin og dusj. Men kvar skulle eg hente energi i frå, for å få tilbake rytmen i åretaka?
Eg byrja puste med kvart åretak, førestilte meg at eg drog pusten frå halebein, mage, bryst, og via hals, opp i hovudet. Hugsa chakrakurset eg hadde vore på nyleg, klassisk yoga.
På toppen av hovudet:
Ein raud lotusblomst, breidde seg over heile skallen. Og midt i hovudet, bak augnebrynsenteret var det ein lilla farge, og eit tilhøyrande symbol. Symbolet for pinealchakraet:
Eit lite gyllent egg.
Eg drog den svarte åra gjennom vatnet, pusta ut. I halsen ein nektardråpe, kjensle av kulde. Bak hjarta, i ryggrada ein farge, mørkeblå. Bak navlen, i ryggrada, oransje.
Pusten strøyma opp og ned langs ryggrada. Gjennom energipunkta som byrja lyse, eg forestilte meg fargane. Pusta ut og inn, opp og ned gjennom overkroppen, så passande i lange drag med åra. Og kajakken skaut fart.
Chakraene; farger og lokaliteter. Illustrasjon: Pixabay
Vi var begynt å kapppadle, fordi eg padla med magen. Eg la meg i selen. Eg padla med brystet, vi nådde fjellet, eg padla med halsen. Og for kvar stad i kroppen eg padla med, endra padleteknikken seg. Energien strøyma ut i kroppen, via åra ned i vatnet, og kajakken fossa fram.
Du skjønna ikkje kva som hadde skjedd, då vi kom inn til campingplassen samtidig. Heilt svette.
Det viste seg, at campingplassen som skulle hatt seng, mat og vin, var omgjort til asylmotak..
Hildegunn Dale er Bergenspoet. Blant de sju poesibøkene hennes finner du tema vi padlere kan kjenne oss igjen i, som i den nyeste «Rapporter fra havet». Hildegunn har padlet i 20 år med blant annet Bergen-Tromsø på merittlisten. Redaksjonen i Padling huket tak i henne og spurte om hun ville gi oss et skråblikk på padlingen. Sette ord på den mentale dybden vi alle kjenner på under padleturen, men som er så vanskelig å beskrive. Padlepoeten vil i denne faste spalten komme med helt nye tekster, skrevet kun til oss i Padling. De skrives underveis i året, og vil derfor påvirkes av det som skjer rundt oss og inni oss, så verken vi eller #padlepoeten ante hvor disse mentale padleturene ville gå! Nå vet vi det!
Hildegunn Dale er poet, ein padlande poet, som gjennom året 2022 har sett på padleverdenen med eit anna blikk enn det vi vanlegvis har! Foto: Dale/privat.
Høst, mørkere dager, regn og jakttid. På tide å hente ut hagla fra våpenskapet igjen. Sjøfugljegeren skal beherske flere ferdigheter. Kajakk, jakt og våpen. Perfekt kombo eller bare utfordringer?
Skuddet som tok jaktlysten
Jakthunden min ble syk, og jeg valgte å avlive den selv. Pang! Og det vennskapet var slutt. Men skuddet tok også med seg all jaktlyst. Våpen ble solgt og byttet i fotoutstyr og all tid gikk til foto og jakt på fisk. Så på en måte jaktet jeg videre. Men så sitter jeg her igjen, i kajakken, med ny hagle og skal finne både fugl og jaktlyst. Jegeravgift betalt, og jeg er «good to go». Sjøfugljegeren våkner til liv igjen.
Hvilke fugler?
Når jeg skriver om sjøfugljakt er det med tanke på skarv, ender og gjess. Alle arter du vil møte på og finne i og ved sjøen. Som padlende jeger vil du, litt avhengig av hvor du bor, finne alle disse i større og mindre grad i ditt jaktområde. Noen vil kanskje spesialisere seg på en art mens andre vil ta det som dukker opp. Gjess er en fin måte å starte sesongen på og er som storvilt å regne for en småviltjeger. Endene litt senere samme måned. Jakt på skarv starter senere på høsten og er for mange den største arten de jakter på.
En drømmedag som kajakkjeger! Foto: Tore Njøten.
Hvilket våpen?
Valget mitt falt på kaliber 12, og det er så enkelt som at der er det mest å velge i og lettest å finne ammo. Av erfaring vet jeg at det lett kan gå mye skudd en dag på sjøen og at avstandene fort kan bli opp mot 30-35 m. Det handler ikke om at jeg liker å tøye grensene, men at det er svært lett å feilbedømme avstand. Ideelt tilstreber jeg en skyte avstand på 20-25 m. Det gir best effekt på hagl/dekning og mindre skadeskyting. Det er lett å tro at bare jeg bruker grove nok hagl så spiller avstand mindre rolle. Det er feil tankegang. Rett avstand med bedre dekning gir mye bedre effekt selv med finere hagl (US 5-6 blyhagl). Denne haglstørrelsen feller lett alt fra småender til skarv, dersom avstanden er rett. Større fugler, fra skarv til gjess, kan med fordel felles med grovere hagl (US 3-4 (blyhagl).
½ til full trangboring
Jeg ville ha et våpen med nok slagkraft og med utskiftbare choker for å kunne velge trangboring som passer det jeg jakter. I skogen velger jeg imp. sylinder til ½ trangboring, på sjøen ½ til full trangboring. Det handler enkelt og greit om skyteavstand. Jeg har benyttet hagle kaliber 10 og 16 tidligere, men finner mer ulemper med de kontra kaliber 12.
Jakt fra kajakk handler mye om speiding etter vilt. I en stødig kajakk kan du bruke kikkert til å artsbestemme/oppdage vilt. Du ser gjerne viltet uten kikkert, men noen ganger kan det være vrient å artsbestemme. Da kan en god kikkert gjøre oppgaven mye lettere. 8 eller 10 x passer ypperlig og helst i en liten kompakt utgave. Kikkerten bør også være lett tilgjengelig. Foto: Tore Njøten.
Så hvilken hagle passer best?
Først og fremst, haglen må passe deg. Et våpen du ikke treffer med har liten verdi og fører bare til bom eller skadeskyting. Kom deg ut i kajakken, kle deg med alt utstyr som kreves, sørg for at du har en padlevest som ikke er i veien for god skulderkontakt, og skyt. Se og føl om alt stemmer, om ikke justerer du og sjekker igjen. Hagler kommer i ulike modeller. O/u, s/s, enkeltløp, pumper og automater. Her har vi alle våre favoritter. En enkeltløper er enkel i utførelse også og enkel å stelle. Dessuten er den rimelig. Ett skudd til rådighet gir også en bedre jeger pga du må tenke deg godt om før skudd. Enkeltløper er ypperlig til deg som er fersk sjøfugljeger. O/u, s/s er skogsfugljegerens valg, men kan brukes i kajakken. Litt verre å holde fri for rust og har du en rimelig modell kan du oppleve det min venn gjorde under trening/leirdueskyting. At to skudd går av samtidig. Du kan unngå dette ved å bruke snillere ammo. Selv foretrekker jeg pumper og halvautomater. Disse er røffe, rimelige hagler som tåler mye. Mitt våpen har et belegg/lakk som beskytter mot rust. Denne type våpen er dessuten helt uten cast off (vridning på kolben) og kan lett brukes fra begge skuldre. Noe som etter min mening øker bruksområdet og effektiviteten fra kajakken.
Kan man bruke rifle?
Sjøfugljakt med rifle kan også være noe å tenke på. Skyting fra kajakken er svært krevende og kan fort føre til skadeskyting. Skyting med rifle er også noe helt annet med tanke på sikkerhet. En kule kan fly langt og ett skudd krever mye mer omtanke. Rifle er et presisjonsvåpen og fungerer best fra land der du står/ligger på fast grunn. Da kommer momentet med grunneier inn i bildet og jakten blir noe mer komplisert. Har du kontroll på alt dette, er bruk av rifle bare positivt. Gode kaliber til fuglevilt begynner med 22 hornet til 6,5 x 55. Skyting med rifle gir fort skuddskader på vilt, da kjøtt blir ødelagt eller skudd i stykker. En hagle er derfor mye bedre i så måte.
Før hadde jeg med både rifle og hagle, men innså etter hvert at det bare ble mer styr en hva som var hensiktsmessig. Ett våpen, fullt fokus på bruk av det ene, gir en bedre jeger.
Ta dette med på jaktpadlingen! Bore Snake, en klut og litt olje. Med dette lett tilgjengelig kommer du langt i stell av våpen. Foto: Tore Njøten.
Saltvann og våpen
Sjøfugljakt, hagle eller rifle og kajakk er ensbetydende med saltvann. Mange vil nok kvie seg for å ta med våpen i kajakken. Våpen blir utsatt og det oppstår lett rust. Velg derfor en hagle som enten tåler det, eller en som du kan tåle at får rustflekker. Mye beror på forberedelser i form av godt stell, både før og etter endt jakt. Du kan ikke utsette vask og olje til senere på dagen. Saltvann må tørkes av/skylles bort og oljekluten må brukes flittig. Enkelte børsemakere/verksteder kan også tilby Ceracoating, en form for lakk som gir ypperlig beskyttelse mot rust. Koster noen kroner, så kjenn etter hvor glad du er i våpenet ditt. Du kommer langt med en fille og litt olje.
Kajakken
Bruk den du liker og er trygg i. Egenskaper som stabilitet og ror står høyt på listen. Strengt tatt kan du bruke robåt og kano om du vil. Begge deler har sine fordeler og ulemper. Kajakken, med sin historie, har jakt som utgangspunkt. Den ligger lavt i vannet, er lite påvirket av vind og er effektiv, stille og relativt lett å manøvrere. Kajakken er den perfekte farkosten til jakt på sjøen. Den moderne jeger kan velge en kajakk som passer sin stil og smak, tilpasse den enkelt til jakten og få mye gode opplevelser på sjøen. Tilpassing handler om å legge til rette for våpenet, slik at jakten blir så effektiv som mulig samtidig som våpenet ligger trygt og sikkert.
Grundigere stell tar du hjemme! Demonter, skyll og ha på ny olje. Husk også at aluminiums deler i låskasse (vanlig på pumper/halvautomat) kan få irr og i beste fall får du funksjonsfeil (våpen virker ikke). Om du ikke føler deg kompetent til å sjekke låskasse/avtrekksmekanisme bør du levere inn våpen til børsemaker etter endt jakt hver høst. Det oppstår fort rust på fjærer, sikring blir treg og andre irriterende ting. Foto: Tore Njøten.
Hvordan jakte fra kajakken?
Så sitter jeg altså der, i kajakken. Haglen ligger på dekk, kikkerten, skuddene, alt innen rekkevidde. Jeg tar de første padletakene og jakten er i gang. Jaktformene jeg vet fungerer best i kajakken er støkkjakt, smygjakt og posteringsjakt. Alle jaktformer vi kjenner fra jakt på land. Som sjøfuglejeger må du beherske alle og du må kunne kombinere og bytte mellom dem fortløpende.
Støkkjakt
En jaktform som er svært spennende, gir hurtige skudd og krever gode lokalkunnskaper. Jakten går ut på å padle rundt, gjerne tett inntil land, og komme overaskende på fuglene. Skarv som jakter, ender som dykker, eller sitter i sola og samler krefter. Ender, skarv og gjess er alle aktuelle fugler du kan treffe på under denne formen for jakt. Jaktformen krever mye av deg som jeger og padler. Du kommer gjerne tett på og ting skjer hurtig. Du må være skuddklar på sekundet og beherske fluktskudd godt.
Smygjakt
Smygjakt er jaktformen du bruker når du vet hvor fuglene er. Her gjelder det å se viltet, for så å planlegge jakten. Bruke naturlige skjul for å komme usett på skuddhold. Skarv som sitter på et skjær, er ypperlig til denne jaktformen. Ender som svømmer bak en holme, ja du skjønner tegningen. Jaktformen er krevende. Alt beror på hva som finnes av skjul, og mulighetene til å utnytte dem.
Posteringsjakt
Prosteringsjakt er når du vet at mulighetene for at viltet kommer din vei er stor. Gjess som kommer trekkende på morrakvisten, eller skarvens favorittskjær er ypperlig til denne jaktformen. Klarer du å finne naturlig skjul, og bli sittende i kajakken, handler det kun om tålmodighet. Når skarven så kommer, må du være klar. Gir hurtige skudd og høy puls, men er svært givende.
Lag gjerne en liten holder i skummateriale slik at våpenet ligger støtt under padlingen. Her er forfatterens egen løsning! Foto: Tore Njøten.
Ikke slipp de av syne! Du som jeger må til enhver tid vurdere hva som fungerer best. Padle rundt, se hva som dukker opp, eller gjemme seg og vente? Jeg liker best å padle, være aktiv jeger. Din jakt og ditt jaktområde kan ha andre muligheter. Kanskje lokkefugler er rett for deg, kanskje du kan sitte på trekk. Jakt spenner over mye og du må gjøre dine valg ut fra hva som fungerer best for deg. Jakten kan også by på overraskelser i form av værforhold. Overskyet vær, litt vind, bølger og du kan få noen utfordringer. Om det blåser kan det brukes med fordel mot arter som letter motvinden (fiskender/skarv), men kan også gjøre det svært vanskelig å finne igjen skutt fugl som ligger i sjøen. Ser du bort et øyeblikk kan du ende med å slite skikkelig med å finne skutt fugl i bølgene. Skarv, som er svart og i utgangspunktet ligger dypt i vannet, er særdeles vanskelig å finne igjen. Dette er spesielt vanskelig med skadeskutt fugl. Selv store fugler som gås kan forsvinne i bølgene. IKKE slipp dem av syne!
Skadeskutt fugl Som jeger gjør vi alt for å unngå skadeskyting, men du vil havne der om du jakter lenge nok. Da er det viktig at du er ditt ansvar bevist. Fugl som er skadeskutt, skal forfølges og avlives så hurtig som mulig. Ikke noe videre jakt før du har gjort en grundig jobb. Husk at forfølgingsretten ikke gjelder på annen manns grunn (feks. dersom fuglene går på land og du ikke har jaktrett).
Hva når fuglen dykker?
Ender dykker ofte og svømmer mot land hvor de gjemmer seg i tangen, eller går på land og gjemmer seg der. Det kan være svært vanskelig å se fugl som trykker, kamuflert inne i tangen. Her gjelder det å bruke øynene flittig og ikke haste av gårde. Skarv dykker også om den blir skadet. Om det ikke er for mye vind/bølger, kan du se luftbobler som viser hvilken retning den tar. Når de ser retningen, må du padle alt du kan etter. Skarv svømmer kjapt under vann. Her gjelder det å komme så tett som mulig og gi ett avgjørende skudd før den dykker på ny, gjerne i en ny retning. Marginene er små, men du må ikke gi opp. God jaktmoral er essensielt i verktøykassen.
Behandling av felt vilt
I motsetning til skogsfugl, som kan modnes med innmat i, må sjøfugl få disse fjernet. Gjess og gressender: Her fjerner du innvoller ganske umiddelbart (når du tar en pause i jakten). Skarv og fiskender: Her må fuglene flås, dvs. av med skinnet, bort med fett (ofte gult av farge) og bort med innvoller. Dette for å unngå at det setter smak på kjøttet. På skarv og fiskender gjør jeg dette på land. Deretter pakker jeg kjøttet ned og legger det kjølig. Under jakt vil det si, ned i en luke hvor jeg lar sjøen være kjøleelement. Videre modning gjøres kontrollert hjemme i kjøleskapet.
Jakt fra kajakk er annerledes enn jakt når du står med begge beina på landjorda. Foto: Tore Njøten.
Krevende, spennende og lærerikt!
Sjøfugljakt er krevende, spennende og lærerikt. Ikke la utfordringer stoppe deg. Det er læreprosessen som er den aller gøyeste tiden. Når viltet lurer deg, når du blir dyktigere, når du feller din første fugl, når du kan servere mat du har høstet og tilberedt selv. Stemningen på sjøen, lydene og artene du lærer mer om. Hensyn til vind, til lys og skygger. Sol og fint vær er koselig padlevær, men som jeger ønsker du en grå dag med regn og litt vind. Da øker dine muligheter og andre brukere av sjøområdet holder seg hjemme. Jakten er på sitt beste fra oktober, i alle fall her på Vestlandet.
Som jeger vil du bare lykkes, om du lærer mest mulig om naturen og viltet du jakter. Begynn forsiktig, ta deg tid til å bli kjent med kombinasjonen, kajakk, våpen og jakt. Sørg for å tenke sikkerhet for deg selv og andre. Ta med deg respekten for naturen, glede av å se liv og høste; med tanke på at det skal være slik også i årene som kommer. Skitt jakt!
Oppholder du deg på jakt der det ikke er dekning med mobilen?
Les vår omtale av Garmin InReach Mini, som vi har hatt med på tur i 2 år, både på Grønland og i den norske fjellheimen. Omtalen finner du HER.
Og, trenger du tørrdrakt?
Les vår splitter nye omtale av 10 tørrdrakter som finnes på det norske markedet. Her har vi spurt erfarne padlere hvilke drakter og hvilke aktiviteter de bruker sin tørrdrakt til og fått de til å omtale draktene helt ærlig! Les omtalene HER!
Det var Vått og Vilt som gav premien i fjorårets fotokonkurranse, og nå har vinneren Katrin Wiegmann fra Ringsaker dratt til Voss og nytt to dager i elva!
Vinnerbildet 2021
-Jeg var så heldig å vinne konkurransen i fjor og premien var elvepadling, skriver Katrin. Det ble et 2 dagers grunnkurs elv med Mads Rio, elvepadlepioneren og driveren av Vått og Vilt på Voss.
Frostrøyk og ettermiddagssol over Mjøsa ble vinnerbildet i Fotokonkurransen i fjor! Foto: Katrin Wiegmann.
Fra hav til elv!
-Takk for to lærerike dager i fantastiske omgivelser, fortsetter Katrin. For meg ble overgangen fra hav til elv stor, men med oppdagende læring og god veiledning av Mads Rio, er dette et kurs som er både lærerikt og gøy. Jeg vil anbefale det på det sterkeste!
Katrin Wiegmann og Mats Rio i elva på Voss under grunnkurset i elvekajakk! Foto: SK Øen. Fremsidefoto: Mads Rio.
Årets fotokonkurranse
-Takk også til magasinet Padling som motiverer mange padlere til å dele blinkskudd fra unike padleopplevelser i magasinet, skriver Katrin. Ønsker lykke til i årets konkurranse!
Vil du med i årets Fotokonkurranse?
Del ditt beste padlebilde og bli med i Fotokonkurransen 2022. Frist er 1. november.
Premien har en verdi på over 10 000 kr og er gitt av Eian Fritid. Vinneren kårer vi i en livesending fra Eian Fritid i Mjøndalen 11. november!
Send ditt bilde til padling@aboservice.no.
Gleder oss til å se bilder!
Det første vi må vurdere er om kniven er en del av sikkerhetsutstyret, eller om kniven skal være et nytteredskap med bredt bruksområde. Deretter må vi tenke litt på hvor mye penger vi vil bruke på kniven. Jo mer spesialisert behov vi har, jo mer penger er vi normalt villige til å bruke på kniven.
Kniv som sikkerhetsutstyr Elvepadlere, brottpadlere og havpadlere har taueline eller kasteline som standard utrustning. All bruk av line krever at du har en kniv lett tilgjengelig slik at du raskt kan kutte linen dersom det skulle bli nødvendig. En slik kniv er en del av sikkerhetsutstyret. Den blir her omtalt som padlekniv. Den må kunne festes på vesten slik at den er raskt tilgjengelig i en kritisk situasjon, og den må ha egenskaper som gjør at den lett kan kutte liner.
Kniv som turkompis Turpadling, rekreasjonspadling og padling for trim og trening betyr som regel at man ikke har taueline som del av utrustningen. Da er ikke kravet om en raskt tilgjengelig kniv relevant. Imidlertid kan det være greit å ha en kniv for andre behov på en tur. Spikke fliser til opptenning av leirbål, skjære opp mat, sløye fisk, åpne en kråkebolle, eller reparere småsaker og andre ting underveis på turen.
En padlekniv som er en del av sikkerhetsutstyret ditt, skal være spesielt egnet til å raskt å kunne kutte tau og liner. Pilot Knife fra NRS (øverst) er et eksempel på en kniv som har en god lås som er enkel å operere med kalde fingre eller med tynne padlehansker. Hikos padlekniv (midten) ligger godt i hånden, men har en lås som jeg opplever som for svak. Kniven løsner lett fra sliren hvis den blir utsatt for ytre påvirkning. En foldekniv (nede) tar liten plass og bladet er beskyttet når kniven er foldet sammen. Det er mer mekanikk som må vedlikeholdes og smøres. Bladet bør være 8 cm eller lenger. Dette kan være et meget godt alternativ for friluftsliv. Foto: Christian Harstad
Padlekniv for actionpadleren Du som driver med elvepadling, brottpadling eller havpadling har helt sikkert allerede en favorittkniv, eller du vet hvilken kniv du ønsker deg. Du som har tenkt du vil prøve deg på disse typene padling har muligens begynt å se etter en egnet kniv som del av sikkerhetsutstyret ditt. Det er mange padlekniver som er laget spesielt for elvepadling, brottpadling eller havpadling. Felles for disse knivene er at de har serratert knivegg slik at tau og liner lett kan kappes dersom man skulle havne i en situasjon der det er nødvendig. Videre har slike kniver et butt blad. Det er bra, for et spisst og skarpt knivblad øker faren for å kutte hull i drakt og vest, og faren for personskade.
Tenk over dette før du kjøper padlekniv!
Padlekniver skal ha en hard plastslire med en lås som hindrer at kniven løsner utilsiktet. Flere av de knivene jeg har sett har dårlig lås. Jeg anbefaler derfor at du gjør en ekstra vurdering av dette. Låsen skal holde padlekniven på plass, også når du øver redning, og den må kunne betjenes selv om man er våt og kald på hendene, gjerne også med hansker.
Personlig liker jeg godt NRS sin «Pilot knife», men det er mange alternativer. Det viktigste er at du finner en padlekniv som du føler passer i hånden din, og som er egnet for det du skal bruke den til. Videre må du tenke på at padlekniven har en slireløsning med lås som er lett å løse ut, og samtidig holder kniven på plass inntil du skal bruke den.
Noen vester har forberedt feste for padlekniven. Mange foretrekker at kniven er festet på skulderstroppen, noe som ofte krever kreative løsninger med velcro og Gaffatape. Det er uansett lurt å ha en tynn line som ekstra feste på padlekniven dersom den skulle løsne fra sliren. Foto: Christian Harstad.
Her fester du padlekniven!
Et annet aspekt er å finne en padlekniv som kan festes der du liker å ha den. Kniven bør festes slik at den er lett tilgjengelig, og at tilgangen ikke er hemmet av annet utstyr vi har på oss. Jeg liker at padlekniven er festet på skulderstroppen av padlevesten. Da er den ikke i veien, samtidig som den er lett tilgjengelig. Jeg har ikke funnet en padlekniv som er veldig godt tilpasset for plassering på skulderstroppen. Her må vi derfor være litt kreative og lage en løsning som passer. Velcrobånd og/eller en kraftig armert tape kan gi en god løsning. Det er også viktig at du fester en ekstra line i padlekniven slik at om den skulle falle ut av sliren, så har du et ekstra festepunkt.
Kniv for turpadleren For deg som bruker kajakken til trening, rekreasjon og rolige turer så har du som regel ikke med deg taueline eller kasteline, så da vil både foldekniver og kniver med fast blad være gode alternativer. Jeg anbefaler en foldekniv med minst 8 cm langt blad, eller en fast kniv med en god slire av nylon eller plast. En foldekniv har mer mekanikk enn en fast kniv, og krever mer vedlikehold. En fast kniv tar noe mer plass, men er enklere å vedlikeholde. Det viktigste kriteriet er at du velger en kniv med et skjefte som ligger godt i hånden.
Hvor du oppbevarer kniven er opp til deg, men det er fint om den har et fast sted der den er lett tilgjengelig. Det kan være i dagluken, i en lomme på vesten, i en tørrpose som henger i skuldrestroppen på vesten.
Rust og korrosjon Padling er en aktivitet som medfører at vi oppholder oss i et fuktig miljø. Rust og korrosjon er et problem for alt metall vi bruker i nærheten av saltvann. Man kan kjøpe kniver som ikke er like utsatt for korrosjon, men disse knivene er dyre og ofte vil også de over tid bli skadet av saltvann. Det beste er derfor å venne seg til enkelt vedlikehold som beskytter kniven.
Slik beskytter du kniven mot rust og korrosjon!
Uansett kniv, vedlikehold trengs. Skyll kniven i ferskvann etter padleturen, la den tørke og smør den inn med et beskyttende lag silikon eller olje. Silikonspray anbefales. Hvis man gjør dette til en vane kan man ha kniven lenge uten at den ruster eller korroderer. Silikonspray kan også brukes til mye annet vedlikehold, som å beskytte karabinkroker mot korrosjon, og smøre innsiden av lokkene til lastelukene slik at de er lettere å få på.
Hold kniven skarp Hvor lenge kniven holder seg skarp avhenger av hvor mye den brukes, og kvaliteten på stålet. Dyre kniver har som regel bedre stål, der eggen holder seg skarp lengre og tåler mer bruk og belastning. For vanlig turbruk kan man fint klare seg med en rimelig kniv, og heller slipe eggen litt oftere.
Norge er et langt og variert land både når det kommer til geografi og til klima, så høst- og vintersesongen i kajakken fortoner seg veldig ulikt alt etter hvor du bor. På et tidspunkt fortalte jeg en venn i Nord-Norge at jeg skulle vinterpadle. Min vinterpadling her blant øyene vest for Bergen er som regel snøfri og en 8-10 grader i lufta. Da lo nordlendingen høyt og utbrøt: «Det dær høres ut som sommerpadlinga vårres!»
Fellesnevnerer for vinteren!
I septembermagasinet forbereder vi høst- og vinterpadlingen, for selv om vi har ulike vintre så er det fellesnevnere. Det er mørkt om kveldene, sjøen er kald, andre trafikanter på sjøen forventer ikke at det kommer en gjeng kajakkpadlere, tørrdrakten må på, lanterner og lys må tas med, batteri må lades opp, og kroppen må holdes tørr og varm. Her ser du litt av det du kan lese om i septembermagasinet:
I magasinet kan du lese regler og tips til både å se og bli sett på mørkepadlingene! Foto: Laila Reigstad
Vi starter ut med mørket!
Vi har lest Sjøveisreglene og funnet ut hva som gjelder for lyssetting av kajakk og padler. Det finnes noen regler, men mye er opp til hver og en av oss. Vi vet at her er det delte meninger, og det er lov. Mye avhenger av hvor du padler, hvor mange som padler sammen, været, skydekket, båttrafikk, lys fra land og erfaringen til dem som padler. Tenk igjennom at det både er viktig ha lys for å bli sett, men også viktig å ha lys for å se. I tillegg har vi fått vår faste skribent Hallvard til å guide oss i hvordan man navigerer i mørket.
Velkjente padlere har omtalt sine favoritt-tørrdrakter!
20-siders kjøpsguide på tørrdrakter!
De aller fleste av oss bruker tørrdrakt med ull under om vinteren, men det er jo en jungel av tørrdrakter å velge mellom! For å hjelpe deg på vei, enten det er din første tørrdrakt du skal kjøpe, eller om du må ha deg en ny en, så har vi kontaktet 9 erfarne, velkjente og dyktige padlere innen ulike grener, for å be de komme med omtaler av sin favoritt tørrdrakt.
VI stiller krav til hvilke drakter som skulle omtales:
Draktene må være i salg her i landet og ikke være en utgående modell,
må komme fra en anerkjent produsent,
må være til salgs flere steder,
dekke ulike prisklasser,
og være brukt over tid av den som omtaler drakten!
Padlerne leverte tilbake ærlige vurderinger av draktene, både det de liker og det de savner, hvordan draktene oppfører seg til deres bruk, og hvor holdbar de har vært over tid. Dermed foreligger en 20-siders kjøpsveiledning til deg der du får konkrete tips basert på hva du skal bruke drakten til og hva du har lyst å bruke av peng. God tur inn i jungelen!
Vi har testet Garmins InReachMini! Foto: Laila Reigstad
Og det kommer mer praktisk stoff! Hva med kniv, må man egentlig ha det med på padletur?
Vi dveler over temaet.
Og hva med kommunikasjon når mobilen ikke har dekning?
Du kan lese vår test av Garmins InReachMini, som vi har hatt med på øde turer i 2 år.
Hvordan ta unike bilder?
Vår faste spaltist innen foto, Tomasz, har allerede testet ut tre plattformer til ditt actionkamera slik at du lett finner hva du trenger for å ta de unike padlebildene du drømmer om!
Tør man jakte sjøfugl fra kajakk?
Vår padlende jeger Tore, guider deg til hvordan å lykkes på sjøfugljakt fra havkajakk.
Og hva med oss som har smadret skegg-kassen?
Har du også bumpet litt hardt med kajakken så trenger kanskje du også hjelp fra Vidar til å fikse skegg-kassen?
Og så får du tips til noe helt nytt på matfronten på padleturen!
I matspalten lager vi saftig 2-håndsburger og steiker pommes frites på svaberget for første gang. Det endret måltidet!
Pommes frites på padleturen? Det var første gang for oss også! Foto: Laila Reigstad.
Og, aldri et magasin uten turinspirasjon!
Vi har packraftet hele Akerselva, fra Maridalsvannet til Munchmuseet, og vi digget denne urbane og varierte turen.
Du kan også bli med inn i padledrømmen til Eivind, og la deg fasinere over hvorfor han lenge har kjent draget mot Skomvær, det lille fyret rundt 75 kilometer sør for Å i Lofoten.
Eller hva med å la deg flyte med når den ærlige Daniel forteller om mentale og fysiske aspekter da han i sommer padlet hele Norskekysten. Alt gikk ikke helt som planlagt!
VI brukte 5 timer ned Akerselvas 10 kilometer lengde, fra Maridalsvannet til Munchmuseet! Foto: Laila Reigstad.
Redningsselskapet og Padleforbundet runder av bladet, der du blant annet kan lese om hvorfor Padleforbundet nå overtar hoveddelen av aktivitetene på Bølgefestivalen i Nevlunghavn!
Vi gleder oss til å snart kunne sende ut septembermagasinet til dere!
Oslo Rullefestival dras igang lørdag 20. og søndag 21. august og stedet er friluftsområdet på Breivoll Gård, rundt 20 kilometer sør for Oslo sentrum.
Det er første gang festivalen arrangeres og primus motor bak festivalen, Einar Knutsen aka Eventyrpadleren, har hatt en travel tid med å få alt i boks.
-Det er en del jobb med mye som må ordnes, både i god tid i forveien og nå dagen før det braker løs, forteller Einar Knutsen på telefon til Padling. For å få dette til så har jeg med meg tre ildsjeler, Jon David Jenssen, Inge Hanche-Olsen, og Fredrik Lindland. Vi gleder oss!
Knutsen anbefaler alle å ankomme lørdag morgen, sette opp teltet og være klar til den offisielle åpningen lørdag kl 10. Lørdag klokken 11 blir det rulleoppvisning i verdensklasse. Da kommer norske Jon David Jenssen, som er både grønlandsk-, nordisk-, svensk-, og norges-mester i rulling. Han vil demonstrere alt fra enkle ruller til de mer krevende og eksotiske rullene.
Dette etterfølges av rullekurs i ulike ferdighetsklasser frem til lunsj.
Programmet for Oslo Rullefestivals 20-21. august. Skjermdropp fra FB Oslo Rullefestival.
Lørdag klokken 16 blir det oppvisning i rulling i tau, som nok er noe mange av oss aldri tidligere har sett!
Etter sosialisering og grilling lørdag kveld, blir det rullekurs søndag formiddag. Klokken 13 braker det løs med en uhøytidlig og meget publikumsvennlig konkurranse!
Møt oss!
På Oslo Rullefestival kan du også møte oss i magasinet Padling. Vi har stand på festivalen der du kan bla i både årets utgaver av magasinet Padling, og boken «Alt nybegynneren trenger å vite om havkajakk», som ble gitt ut på høsten i fjor. Vi stiller såklart med supertilbud på abonnement på magasinet, og gir også noen årsabonnement på magasinet som premier i festivalkonkurransene!
Vi prøver også å sende live fra festivalen, og komme med noen intervjuer!
Vi gleder oss til helgen og håper å treffe på deg der!
This website uses cookies so that we can provide you with the best user experience possible. Cookie information is stored in your browser and performs functions such as recognising you when you return to our website and helping our team to understand which sections of the website you find most interesting and useful.
Strictly Necessary Cookies
Strictly Necessary Cookie should be enabled at all times so that we can save your preferences for cookie settings.
If you disable this cookie, we will not be able to save your preferences. This means that every time you visit this website you will need to enable or disable cookies again.
