Test av surfskien Think ACE

I likhet med multisportkajakker og turracere, er trening og turer med begrenset oppakning surfskienes primære nedslagsfelt. Det blir som nakne motorsykler uten kåpe og vesker. Åpen sittebrønn, i kombinasjon med god hydrodynamikk, gjør at padlingen gjerne blir oppfattet som mer fartsfylt og involverende. Her er det uansett opplevelsen underveis som teller. Surfskien Think ACE må kunne kalles allsidig, siden den trives like godt på flatt vann, som i mer eksponerte forhold. Fin stabilitet gjør at også nybegynnere vil få følelsen av mestring. Sikkerheten er vel ivaretatt, for etter litt øving er det enkelt å komme seg om bord etter en velt.

Fine fartsressurser gjør den lettpadlet i vanlig turfart. Fine fartsressurser gjør den lettpadlet i vanlig turfart.

 

Surfskien Think ACE er letthåndterlig

Testutgaven av Think ACE er laget av kompositt bestående av glassfiber, kevlar, karbon og epoxy. Siden det ikke kan spores noen skjøt mellom skrog og dekk, kan båten synes å være fremstilt i ett stykke. I realiteten handler det om to deler (skrog og dekk) som på alminnelig vis har blitt sammenstøpt. Deretter er det hele forsterket med matter som er spunnet rundt enheten. Til slutt har båten blitt lakket med gelcoat. Opplevd kvalitet og finish er god. Vekten på femten kilo gjør den veldig letthåndterlig. De spesielt interesserte kan bestille kajakken i en tikilos karbonversjon.

 

Denne testen stod på trykk i Padling 2.2015. For å lese mer om denne flotte surfskien kan du kjøpe digitalversjonen av bladet eller bli fast abonnent på Norges eneste padleblad. Det er bare å følge linken: https://padlesiden.no/abonner/

 

 

Med kajakk langs Sunnmørskysten

Tekst og foto: Andreas Skagøy

Det er 250 meter bæring fra huset til sjøen. Pakksekker og utstyr går i en runde, kajakk og padleutstyr i neste. Vel ute på vannet, lener jeg hodet bakover. Der opp ser jeg hvordan blå himmel, og store Cumulus-skyer, dominerer juli-himmelen.  Rett framfor meg pløyer Hjørundfjorden ei bein stripe mot sør-øst, ei lang vanngate omgitt av 1400 meter høye fjellsider.

 

Floa tar kajakken på Sunnmørskysten

Roret vrir seg i vannet. Snart tar Amassaliken de fire nautiske milene på skrå over til Nordre Vartdal. Det er stille på fjorden, blikkstille hvis du ser bort fra små etterlevninger fra båtbølger, som løfter båten fra tid til annen. Måsene flyr i flokker, der jeg passerer en sjark på vei hjem med dagens fangst. Jeg vinker til den smilende, gamle fiskeren, før de siste milene tar meg trygt inn i fjæresteinene på øya Eikå.

 

Middag og kaffe fyres opp. Plutselig ser jeg at kajakken er tatt igjen av flo-sjø, og dupper stillferdig noen meter fra land. Talentløst! Heldigvis er vegen kort fra svaberget til avkjølende saltvann, på varme sommerkvelder som dette. Snart kan roen atter senke seg over min lille øy, der sommernattas søvnige skumring har festet et varsomt grep.

Seien er en spreking, veldig morsom å fiske fra kajakk. Seien er en spreking, veldig morsom å fiske fra kajakk.
 

 Når Kjeholmen

Etter noen korte timer i posen, setter jeg meg tilbake i cockpiten og staker ut en nordvestlig kurs. De trange farvannene mellom Hareidlandet og Gurskøy, er en padleperle av de virkelig sjeldne. Trange sund, godt vedlikeholdt kulturlandskap og stadige buktninger gjør vegen spennende.

 

Snart åpenbarer et stort skipsverft seg på styrbord side. Jeg er kommet til Ulsteinvik. Etter et trivelig besøk hos venner av familien, krysses siste rest av tare, tang og sjøsprøyt, frem til Kjeholmen. En ny morgen forsvinner i kjølvannet av farkosten min. Jeg har lagt fjordene bak meg, herfra er det åpne farvann og storhavet som regjerer. Det er fantastisk å se det vidstrakte maritime landskapet åpenbare seg!

 

Fiskelykke og stekt sei

Litt utenfor Flåvær, finner jeg frem et fiskesnøre. Jeg driver med strømmen, mens jeg frister fiskelykken. Det danser livlig i andre enden av snøret, og en fin liten sei kan hektes av kroken! Vel i land, tilberedes stekt sei til middag. Kortreist mat, en sommerdag i den ytterste skjærgård. En drømmeferie for eventyrsøkende padlere!

 

Omgitt av vakre øyer, preget av kystens klima, spisse knauser og lav vegetasjon, glir kajakken inn i bassenget utenfor Fosnavåg. Remøya smiler mot meg der fremme. Ytterst ute ser jeg en flik av dagens mål, fugleøya Runde!

Fyret på Runde, DNT tilbyr overnatting og selvbetjening her. Fyret på Runde, DNT tilbyr overnatting og selvbetjening her.

 

 

Sjarmerende Runde havn

Saltvannet har begynt å renne i årene mine nå. Som i en søken etter noe jeg vet jeg sårt trenger, men ikke enda helt vet hva er, dras jeg lengre ut mot havet. Det er noe eget med en ren horisont, en vatret linje mellom himmel og hav, uforstyrret av land. Dette lokker på meg, og gir meg ikke fred før kjølen slipper tak i tang og tare på sin ferd mot åpent farvann.

 

Sola kysser horisonten varsomt, når jeg ærbødig bukker for brua, og krysser over mot Runde. Vinden som gjerne lager bølger på den åpne strekka, er nå tyst, og etterlater en enorm, sølvskimrende flate som duver stille med dønningene fra storhavet. Kajakken glir inn på land, nær Runde havn. Ved et sjarmerende slitt og gammelt naust, finner jeg ro, mat og hvile, i denne lyse, varme kvelden.

Johan skytt, en steinformasjon som stikker rett ut av Alnesfjellet. Johan skytt, en steinformasjon som stikker rett ut av Alnesfjellet.

 

Freden senker seg

I den rolige tiden som skiller daggry og soloppgang, står en lykkelig padler og tar inn synet av hav, øyer, gamle trehus, og sjarker på veg ut til fiskefeltet med skrikende måker svevende etter på den lette vinden. Roen hersker i gatene, svartbaken hersker i havna, freden hersker i meg! Dagen i dag skal være en padlefri dag. Jeg vil opp for å se fyret, og det vidkjente fuglefjellet!

 

På vei til fyret synes toppskarven i skarveura på styrbord side, rank i holdning, med dusk på hodet. Bak de elegante svarte fuglene, rett utenfor land, ble ”Rundeskatten” funnet i 1972, av tre dykkere, i skipsvraket etter ”Ankerendam”.

 

Yrende Lundefugl liv

En bratt torvbakke, fører ned til Runde fyr, bygget allerede i 1767. Skarvene flyr over skjæret. Bårene synger sin taktfaste sang, mens noen gul-skallede havsuler glir på vindene over gresstustene ved kanten av bakken. Det er snart kveld, tiden da Lundefuglene kommer tilbake i store flokker, etter å ha tilbrakt dagen ute på havet. Snart fyller lundefuglene himmelen, som en gresshoppesverm på vei inn mot land. De vrimler langs klippene, og de mest freidige slår seg ned knappe to meter fra føttene mine.

 

Det er et mektig skue. Tiden flyr mens havets vakre papegøyer underholder oss med sin akrobatiske flyvning, vakre nebb og livlige oppførsel. Etter lang tid tar jeg kveld. Det myldrer av individer og arter i luften, der jeg går over Goksøyrmyrane på vei tilbake til kajakken. Det blir en særdeles lang morgen, godt å hvile ut, til lyden av bølgesus og måkeskrik. Målet for denne femte dagen på sjøreisen, er Flø, ei lita bygd på yttersida av Hareidlandet.

Lundefugl, havets papegøye. Lundefugl, havets papegøye.[/caption]

 

 

Tøff etappe

Hele dagen preges av padling i havgapet, med høye, jevne dønninger som gir følelsen av en verden i bevegelse. Åpenheten er overveldende, sjelden føler man seg så liten, som i møte med selve storhavet. Når jeg sklir inn i moloen på Flø, entrer jeg flatt vann, uten en krusning på vannflaten. Fra konstante løft og senkninger de siste timene, har jeg nå kommet til ei blank flate, hvor alt står stille i solnedgangen.

 

Turens nest siste daggry, gir liv til en sliten kropp. Denne dagen skal bringe med seg en spennende etappe, fra Flø til Alnes fyr på Godøy. På veg mot Hessa, utenfor Ålesund, blåser det opp, og bølgene på dette utsatte fjordstykket slår opp fra flere retninger. Med ett har en fredelig padletur blitt en kamp for å holde seg i kajakken, og jeg kjenner meg tidvis maktesløs i denne kampen. Ingen er herre over havet. Man kan ikke gjøre annet enn å fortsette å padle. På vegen over til Godøy forsvinner tidsbegrepet, alt fokuset går med til å fokusere på oppgaven, rette opp båten når vinden tar tak og holde seg stødig i bølgene. Utslitt når jeg fjæresteinene på Godøy.

Stiv kuling utenom landet. Stiv kuling utenom landet.

 

Strandbukta på Alnes

Solnedgangen lager en rosa stripe i det sølvskimrende havet, der jeg nyter den fra svaberget. På blåmyra er veien kort mellom en altoverskyggende fare, og det intenst vakre. Kroppen kommer seg, etter en stund er den klar for siste reis langs leia mot Alnes. Fyret på den flate, langstrakte odden, troner i landskapet på yttersiden av øya. En strabasiøs avslutning på en eventyrlig soloreise langs Sunnmørskysten, har tatt meg til strandbukta på Alnes.

 

Bare et steinkast fra land, slår en kraftig bølge meg ut av kajakken og ned i sandbunnen. Det er heldigvis grunt her! Jeg finner igjen fatningen, og drar båten langt inn på stranden. Så er man altså fremme! En ny mann går i land. Rik på opplevelser, inntrykk og begeistring over kystens mangfoldighet! Pulsen går ned. Jeg finner roen på en sanddyne her ute i havgapet, Med kajakken trygg for flo og bølger, og øynene festet på himmelen. Det er natt, dag seks, i morgen blir jeg hentet med bil. Men først skal jeg sovne til lyden av havet, fuglene og vinden.

 

 

 

 

 

Høsttokt på Børtervann

Tekst og foto: Øyvind Wold/Marit Lien

Rundt oss skinner den skarpe høstsola i furukronene på et stort antall øyer. Stillheten og villmarksfølelsen rår. Vi er på nærekspedisjon i vår egen bakgård; Børtervannet i Enebakk. Helgen nærmer seg, værmeldingen lover sol og varme, selv nå ut i september. Dette må utnyttes og vi begynner straks å lage turplaner. Både fjellet og sjøen diskuteres. Skjebnen vil likevel at vi ender opp i indre Østmarka. Det angret vi ikke på.

I nordenden av Raudsjøen padler man en halv kilometer gjennom en trang kanal.

 

Plass til mye oppakning

Lørdag formiddag vinker vi adjø til sjåføren som har kjørt oss til Bysetermåsan parkeringsplass. Vi laster litt for mange kilo bagasje på ryggen. Her er det sekker og vanntette bagger med fullt campingutstyr, varme klær, masse mat og et kosedyr. For sikkerhets skyld har vi også med et par liter vann.

Vi bruker en time på å gå den fine blåmerkede stien nordøstover gjennom skogen til Vangen skistue. Her henter vi årer og vester og går ned til Mosjøen noen hundre meter unna. Vi sjøsetter den tunge kanoen, som tydelig er velbrukt men likevel virker både solid og stødig, noe som kanskje er det viktigste for oss. Med litt lirking og jobbing får vi dyttet all bagasjen og oss selv på plass. I det vi skyver fra land kommer en frisk og kjølende regnskur, ikke en del av planen vår! Men ferske værrapporter fra Vangen har likevel gitt oss håp om lettere vær utover dagen.

To padler, og en fotograferer.

 

All bagasje må ut

Mot Rausjøen Vi skal til Børtervann noen kilometer i sørøst, men det skal vise seg at det ikke er gjort i en håndvending å komme seg dit. Vi padler to kilometer sørover til den smale enden av Mosjøen. Så må all bagasjen ut fordi vi må bære kanoen tredve meter over til den trange Mosjørenna som tar oss inn i Rausjøen. Her er det et kort padlestrekk før vi må ta kanoen opp på medbragt kanotrille, og skyve/trekke den en drøy kilometer østover til Børtervann. Litt slitsomt, men samtidig er omgivelsene helt nye for oss, noe alltid er artig på tur.

Valgets kval Vel ute på Børtervann setter vi kursen sørover. Her viser kartet en rekke øyer. Noen av dem må vel være mulig å sette opp et telt på? Padlingen er både trygg og morsom. Vannet er smalt og vi er aldri mange meter fra land. Kano er på mange måter den ultimate familieaktivitet, hvor barn og voksne kan bytte på å padle. Det går like fort for alle uansett. Man kan også tillate oss å ta med masse tung bagasje, som er helt uaktuelt på for eksempel en fjelltur der alt skal bæres på ryggen.

Det å flyte og bevege seg på elementet vann, med alle bevegelser, mønstre, refleksjoner og lyder er også noe som barn elsker. Vi kjører slalåm mellom øyene, og flere steder er det sund på bare et par meter som vi smyger oss igjennom. Større og mindre holmer dukker opp, med svaberg og litt furuskog men også noen med små sletter som ser veldig fine ut for en leir. Men hvilken skal vi velge? Inn i en liten bukt ser vi en holme der noen har laget enkle benker av stokker og vi går for den. Vi skjønner fort at det har flere her før oss. Vi finner en hendig grillrist, oppkuttet ved og et gammelt sagblad. Det er nesten som å komme til dekket bord.

Alene i kanoen en blikkstille høstkveld.

 

Hypnotisk bål

Lys i mørket Noe av det spennende med å campe på denne tiden av året er at det blir virkelig mørkt når sola går ned. Vi har med fakler og lommelykt som plan B, men plan A er vedfyring. Når tussmørket senker seg har vi grillet maten og sitter og koser oss ved flammene. Bålet er nesten hypnotisk, det lyser opp ansiktene våre og rundt oss er en sekk av mørke. Bålet varmer, det lukter godt og lyden av knitringen og sprakingen er både behagelig og beroligende.

For alt vi vet, har det sittet jegere eller fiskere ved et bål på denne øya for hundre eller tusen år siden. De kjente i så fall sikkert den samme fascinasjonen og gleden over det som oss. Sjøen og skogen rundt oss er stille, det er ikke en krusning på vannet. Vi hører svake lyder av skogsfugler. Om de er hundre meter eller en kilometer unna, er umulig å avgjøre. Vi hadde ikke regnet med å finne denne ekte villmarka bare en liten fot- og kanotur unna riksveien.

Vind Vi våkner av at det rusker lett i teltduken. Kanskje får vi medvind på returen? Vi kan fort konstatere at det blir motvind. Ingenting å gjøre med det, så la oss heller ta det viktigste først – frokost! Det er ingen grunn til å lide i matveien på en kanotur, for her slipper man å tenke noe særlig på vekt og kan få med seg mye godsaker. Vi disker opp med bålstekte pannekaker med marka-blåbær og cottage cheese. I bakhånd har vi brød, frukt og masse pålegg. Når kaffekjelen koker over glørne har skylaget sprukket opp og solen titter fram. Frokosten blir lang, ingen ting haster, nå vet vi jo en del om hva som venter på returen.

Etter å ha ryddet leiren og slukket glørne setter vi oss i kanoen. Planen for dagen var egentlig å utforske mer av den sørlige delen av dette store og krokete vannet. Men vinden kommer i såpass sterke kast at vi skjønner at vi bør satse på å sette kursen direkte hjemover. Det passer egentlig bra – for nå har vi et påskudd for å komme tilbake …

Kveldsbålet er både varme, lys og trivsel på en hustrig høstkveld.

 

FAKTABOKS

Børtervann ligger i Enebakk kommune, areal 2,58 kvadratkilometer, høyde 193 moh.

Komme dit Den raskeste måten å komme seg til vårt utgangspunkt ved Mosjøen er å ha med sykler på bilen, og sykle 3,5 km fra P-plassen ved Bysetermåsan. Parkeringsplassen ligger fire km østover langs Rausjøveien. Du tar av ved Fv.155, ved Fjell. Du kan også leie hytta Øvresaga, med tilhørende kanoer, som ligger en snau kilometer vest for Børtervann. Øvresaga ligger 3,5 km østover fra Bysetermåsan.

Turen passer for Selve padlingen er lett og kan passe for hvem som helst. Men terskelen for å komme seg både til Vangen, og fra Mosjøen til Børtervann, er noe høy fordi det tar tid og innebærer litt kronglete bæring på smal sti og en småkupert trilleetappe som tar tid. Turen kan passe for turvante barn fra fire-fem års alder.

 

Anbefalt kart Turkart Østmarka 1:25 000, Oslo Østmark 1:50 000

 

Kanoutleie www.vangenskistue.no

Test av Sweet Intergalactic tørrdrakt

Tørrdrakten Sweet Intergalactic er testet vår/sommerhalvåret. Den er testet på hav, rolig padling og brottpadling. Drakten er laget mest med tanke på elvepadlere som har lyst å holde hodet kaldt, men kroppen tørr. Det betyr jo selvfølgelig ikke at den ikke kan brukes på havet, se for eksempel på hjelmene til Sweet. Intergalactic er en pen tørrdrakt, den ser forseggjort ut og de har valgt fine fargekombinasjoner.

Tørrdrakten Intergalactic fra Sweet

Fin å se på

Drakten som er testet er nesten sjøgrønn. Det er ikke helt praktisk med tanke på sikkerhet og det å være synlig. Enn om farge på vest og drakt kanskje er det som man senest klarer å bestemme, om man ser noen i sjøen. Da er det ikke uten grunn til at de fleste tørrdrakter lages i sterke farger. «Alle monner drar». Men den er fin å se på, og dette er Sweets nye og hittil eneste tørrdrakt. Du får den forresten også i en sterkere oransje farge, så da kan du velge.

Drakten er lett å ha på, og faktisk utrolig lett. Det kjennes nesten som å ha på seg en lett allværsjakke samt bukse. Stoffet er mykt og bevegelig, noe som er et stort pluss. Dette var også et av målene til Sweet når de begynte å planlegge plagget. Den skulle være mer bevegelig enn draktene til konkurrentene.

 

Puster bra

Drakten puster nokså bra, på høyde med Kokatat Expedition. Men den er litt tynnere enn Kokatat, og man må gjerne derfor ha på litt mer klær under. Det trenger ikke å være noen ulempe. I halsen er det lateksmansjetter. Det setter jeg pris på, da jeg opplever dette som tettere enn neoprenløsninger. Ellers er drakten utstyrt med lommer både her og der. Lommene på lårene blir litt bortkastet for oss i havkajakk, men er kanskje mer praktisk på elv? Jeg har aldri savnet en lomme på låret før i en havkajakk og har hittil ikke brukt den til noe som helst.

Borrelåsen rundt anklene går titt og ofte opp igjen, det ender med at man plutselig subber med seg både tang og tare på vei opp til lunsjen. Skulle det gå helt ille og borrelåsene hekter seg fast i feil fot så klarer du antakelig å holde deg på bena takket være at dette er en svært bevegelig tørrdrakt.

Savner flik å ta tak i

Borrelåsen rundt livet er stor, er fin å se på, men tilnærmet umulig å få tak i. Grunnen er ganske enkelt at det er mothaker hele veien ut på lappen. Dette er jo stilig, men det viser seg altså at det er med god grunn at slike detaljer på jakker og drakter generelt har en liten flik helt ytterst som man kan gripe tak i. På plussiden er det at selve borrelåsfeltet er så bredt, noe som gjør det lett å få det meget tett mellom drakt og spruttrekk. Dette er bra!

Ved flere anledninger har det kommet vann ned hals/nakke. Det har selvfølgelig vært under brottpadling. Jeg har padlet mest med drakter med hette, som antakelig har tatt av en del av vannet som treffer i dette området. I følge Sweet så har de ikke fått kommentarer på dette fra andre testere/brukere, så det kan skyldes en feil med prøveeksemplaret eller rett og slett tjukkelsen på min hals kontra størrelsen på halsmansjetten.

Laget for elv

Drakten er laget for elv, hvor det kanskje er mindre aktuelt og praktisk med hette enn på hav. Jeg skulle gjerne hatt en der slik at jeg kunne velge. Det kan ikke trekke ned. Vil du ha en drakt med hette så får du nesten kjøpe en drakt med hette. Intergalactic er ikke rendyrket for havpadling, og det finnes for eksempel ikke noen reflekser på den.

Glidelåsen for å entre drakten er plassert på skrå over magen/brystet. I utgangspunktet liker jeg denne løsningen bedre enn de draktene som har inngangen plassert mellom skuldrene. De burde derimot latt glidelåsen gå litt lenger ned. Nå stopper den akkurat slik at den kommer under vesten, noe som gjør at hver gang jeg har brukt drakten, så har jeg måttet gjøre noen akrobatiske øvelser for at glidelåsen ikke skal klemme seg under og ligge og irritere. Et av Sweet sine mål med å lage denne drakten var å finne en metode for enkelt å komme seg inn og ut av drakten uten assistanse eller å måtte dele ytterskjørtet. Det har de for så vidt klart.

Drakten er testet over et halvt års tid. Den puster fortsatt bra og selve stoffet er selvsagt vanntett, som forventet av en drakt til 10.000. Det er gjerne ikke før en tørrdrakt er både to og tre år gammel at man aner om man har kjøpt en god, middels eller dårlig tørrdrakt. De dårligste draktene jeg har hatt har vart under ett år før de trakk til seg vann som svamper. Den beste holdt i nesten syv år. Den var gul og var også laget i Gore-Tex.

Tørrdrakten Intergalactic fra Sweet

Tørrdrakt som anbefales sterkt

Sweet har etter min mening laget en fin og forseggjort drakt. Det mangler riktignok et par detaljer som etter hvert er blitt vanlig på tørrdrakter til havpadling, som refleks. Men du og du så deilig det er å ta på seg denne drakten i forhold til alle andre tørrdrakter jeg har prøvd.

Noen vil kanskje si at det er urettferdig å teste en drakt laget for elv på hav og så klage på at drakten ikke er laget til hav. Da har jeg ikke uttrykt meg klart nok. Dette er en super tørrdrakt, og det er den mest bevegelige drakten jeg noen gang har hatt på meg. Det er den selvsagt både på elv og hav. Dersom du savner refleks og hette så kjøper du en drakt som har det. Dersom du har lyst på en behagelig tørrdrakt så anbefales denne sterkt.

Sweet Intergalactic

Veiledende pris: 9.999,-
Hvor den kan kjøpes: Ut i Naturen og Strie Strømmer

Pluss: Pen, bevegelig drakt som puster bra.
Minus: Kommer litt lett vann inn i halsen, litt borrelåstrøbbel.

Sterling IL4 Illusion HV – et amerikansk ambisjonsprosjekt

Ingen skal beskylde amerikanerne for å være beskjedne. Fraser om å være både størst og best har gått igjen i decennier. Til tross for manglende bluferdighet, er det ikke til å stikke under en stol at kajakken vi har hatt til disposisjon byr på noe ekstra. Den skal ikke studeres særlig lenge før man skjønner at det handler om solid og gjennomført håndverk. Litt nytenkning her og der, gode idéer og smarte triks røper at vi har å gjøre med noe utenom det vanlige. I aller øverste prisklasse forventes det mye, så det er lov å stille krav. Har Sterling med Sterling IL4 Illusion HV nådd sitt ambisiøse mål om å være best, eller er det bare en «Illusion»?

Sterling IL4 Illusion HV - Designet over vannlinjen preges av harmoni.
Designet over vannlinjen preges av harmoni.

 

 

For hvem

Testobjektet er av typen havkajakk som i særlig grad henvender seg til dem som har forutsetninger for å kunne verdsette et ekstravagant produkt. Selv om en og annen nybegynner utvilsomt vil kunne falle for båten, er det åpenbart at det er de viderekomne som vil være primærkundegruppen. Lek, moro og skarp respons er høyt prioritert. Samtidig byr kajakken på fasiliteter som gjør den egnet for helgeturer. Siden vi har å gjøre med HV-utgaven (high volume), tar den i betydelig grad hensyn til dem som ønsker seg komfortable plassforhold. Padlere fra 75 kilo og oppover vil ha størst forutsetninger for å kunne hente ut kajakkens innebygde egenskaper.

 

Testeksemplaret er fremstilt av glassfiberkompositt, og støpen er av infusjonstypen. Teknikken begrenser materialbruken uten at styrken reduseres. Dekkets avanserte grafikk er intet annet enn oppsiktsvekkende. Støpen har høy finish, noe som gjenspeiles i jevne, blanke og lytefrie overflater. Komposittbåndet som dekker skjøten mellom skrog og dekk sladrer derimot om at topcoat har blitt påført med kost. Skjøten er i tillegg samvittighetsfullt forseglet på innsiden, så innvendingen er av ren visuell karakter. Bruk av sprøyte, eller i det minste en korthåret rulle, ville etter min mening gitt et mer helhetlig inntrykk.

DSCN1218

Med tight og god sittebrønnskontakt, går sculling lekende lett.

 

Konvekse og konkave

Studert fra enkelte vinkler, kan midtpartiet langs sittebrønnen fremstå som en tanke drektig. Bratte skrogsider gir noen ganger inntrykk av at bredden er større enn hva den egentlig er. Synsbedraget kompletteres ved at det konvekse midtpartiet nokså brått går over i konkave kurver mot stevnene. Bunnen er v-formet og overgangen mot skrogsidene er av knekkspanttypen. Kjøllinjen har spring (langsgående bue) som tenderer til medium-pluss. Skrogdesignet ivaretar både flott retningsstabilitet og kvikk kantingsrespons.

 

Senkekjølen befinner seg nærmere sittebrønnen enn hva vi er vant til. Virkningen er ikke spesielt dominant, men den er et bra supplement under krevende forhold. Selve kjølbladet er plassert noe off-center. Spalten i skrogbunnen er redusert til et absolutt minimum. Kavitasjon (vakuumdannelse i vannet) mellom skegboks og bunn er dermed totalt eliminert. Kjølbladet kan om nødvendig dras ut ved hjelp av en liten tamp.

DSCN1387

En smalere spalte mellom senkekjøl og kajakkbunn har vi aldri sett.

 

Gripevennlige

Fremme og bak er det bære- og redningshåndtak som kan spennes fast mot dekket. Liner og strikk har solide dimensjoner og alle de påkostede festene er nedsenket. Sikkerhetslinene er på strategiske steder forsynt med strømper av PVC-plast. Dermed blir de langt mer gripevennlige. Linene er samtidig utstyrt med smarte strammepatenter i form av små hylser. Like bak sittebrønnen er kajakken utstyrt med langsgående fester spesielt tiltenkt åreposeredning. Her er det bare å tre åren inn på tvers. Deretter ligger den fjellstøtt under strikkene.

 

Foran og bak finner vi fleksible bøyler som gjør det enkelt å stikke på plass en reserveåre. På framdekket fungerer løsningen kjempebra. I kombinasjon med strikkene foran sittebrønnen, blir åren liggende godt fastspent. Akterdekket synes ikke å være like formålstjenlig. Foruten selve bøylen, løper det kun ett eneste strikk på tvers som skal skjøtte oppgaven. Hverken årer eller annen last ligger trygt uten tversgående tilleggssikring.

DSCN1381

Vi finner smarte linestrammere både fremme og bak.

DSCN1372

For åreposeredning er strikkene det beste og mest funksjonelle vi hittil har sett.

 

Smart romdeling

Den fremre luken på ti tommer er kraftig nedsenket. I tillegg til at det ser pent ut, elimineres unødig sprut fra sjøer som ellers ville truffet lokket. Dagluken på styrbord side bak aktre cockpitkant, har en åpning på åtte tommer. Rommet er tilnærmet kvadratisk siden det midt i båten er avgrenset med et langsgående skott.

 

Som en stor overraskelse befinner senkekjølsboksen seg her nede. På testeksemplaret er den plassert hele fem centimeter til styrbord for det langsgående skottet. Jeg stusser litt over av at produsenten ikke har sett verdien av slå to fluer i en smekk. Det burde være en enkel affære å integrere boks og skott. Støpearbeidet rundt innfestningen innvendig i dørken har en noe grov finish. Senkekjølsspalten på yttersiden synes derimot å være skåret ut med kirurgisk presisjon. Som en ren gevinst av at senkekjølen er flyttet fremover, er det aktre lasterommet helt glatt og slett i dørken. Den asymmetriske formen gjør at det på babord side blir frigjort ekstra plass i lengden. Tilgangen skjer via en lukeåpning på 17 x 10 tommer.

DSCN1380

Fothvilerne er velfungerende, og enkle å justere.

 

Lettere å betjene

Av rent personlige preferanser savner jeg en liten og praktisk dagluke foran cockpitsargen. Et høyt plassert lokk i synsfeltet er lettere å betjene og blir i mindre grad eksponert for høy sjø. Samtlige plastlokk er produsert av Sea Dog. Vinyl er stivere enn tradisjonell gummi. Derfor krever det en fastere hånd når lokkene skal løsnes. Til gjengjeld smetter de på plass med et tydelig klikk.

 

Etter mye sculling og gjentatte ruller, hadde det kun kommet inn et fåtalls dråper vann i lasterommene. Lukechassisenes (rammene) innfestning føyer seg inn i rekken av gjennomarbeidede detaljer. Datafreste hull i dekket åpner for at de tre chassisene hver for seg kan føres på plass fra undersiden og limes fast. Skottveggen bak setet har også har fått dekkets grafikk. Selvsagt snakker vi om rene designertriks, men det er artig å registrere at produsenten ønsker å fremstå som innovativ og annerledes.

DSCN1367

Kajakken har komfortabelt sete.

 

Glimrende sete

Setets grove polyuretanskum-overflate kan ved første øyekast virke uferdig. I praksis har seteprodusenten Redfish etter min mening truffet blink. Her tilbys det nemlig superkomfort som samtidig gir flott kontroll ved teknisk padling. Kunststoffet både varmer og isolerer. Overflaten må «sette seg» litt de første turene for å kunne tilpasse seg padlerens anatomi. En bieffekt er at den store friksjonen mellom sete og kropp hindrer vridning av torso ved hard og rask padling.

 

Polstringer langs skrogsidene er også laget av samme faste skum. Mellom dørken og setet finner vi en bred kile. Setets forkant hever seg i takt med at kilen presses bakover. En lav hoftestøtte gjør det mulig å legge seg langt bakover ved rullen. Likevel gir den uklanderlig support på lengre turer. Støtten presses heller ikke sammen ved røff eller uheldig entring av sittebrønnen.

 

Nevnte jeg at Illusion er enkel å rulle? Her kommer de innvidde garantert til å kose seg! Lårstøttenes integrerte posisjon i cockpitsargen virker nøye tilmålt. Polstringen på undersiden er fast og friksjonen sikrer god kontakt. Fornuftig avstand til dørken tillater samtidig gunstig knevinkel. Sargens montasje mot dekket er imponerende forseggjort og sladrer om millimeterpresisjon av høy klasse. I likhet med plastlokkene, kommer også fothvilerne fra Seadog. De er fri for irriterende motstand og blir derfor forbilledlig enkle å forflytte med tærne. Ønsket posisjon låses med en lett tilgjengelig forlengelsesarm. Produsenten har heldigvis unngått å feste skinnene med gjennomgående skruer i skrogsidene.

DSCN1394

Bunnen har et særegent formspråk.

DSCN1257

Her ser man tydelig hvordan linjene skiller seg ut i forhold til en klassisk kystkajakk.

 

Delikat følsomhet

Begrepet stabilitet er en subjektiv greie. En båt som føles ustabil for noen, kan oppleves som altfor lite engasjerende for andre. Det hele spørs hva man er vant til. Siden testeksemplaret primært frir til havpadlere med erfaring, blir stabilitetsmønsteret lett å like for utøvere med et kurant sammenligningsgrunnlag. Som en liten tilføyelse, hadde en av våre forholdsvis uerfarne padlevenner ingen problemer med å mestre testobjektet på en rolig dag.

 

Medium – minus primærstabilitet vil for de aller ferskeste uansett oppleves som en mild prøvelse, særlig dersom man fristes av halvmeter høye bølger. Padlere med noen sesonger på samvittigheten vil derimot føle at Sterling har vært usedvanlig heldig med sin stabilitetsmessige avveiing. Båtens delikate følsomhet rundt nullpunktet fanger opp små forandringer i vannskorpen og sender nyttig informasjon tilbake til personen om bord. Sekundærstabiliteten overtar sømløst ved beskjeden kanting. Her stritter det middels imot i takt med at det krenges. Selv om progresjonen er beskjeden, ender krengningsmønsteret opp i en sluttstivhet (punktet like før kajakken tipper over) med fast karakter. Dermed kan kajakken på en kontrollert måte kantes bratt, noe som også er nødvendig for å oppnå skarp svingrespons.

 

Skroget er lettdrevet i fartsområdet som har særlig stor betydning for turpadleren. Uten større anstrengelser kan fire knop holdes over lengre tid. Med større kraft på åren, endte jeg i vår testløype opp med 4,55 knop som gjennomsnittsmåling. Toppfarten kulminerte ved 6,0 knop.

DSCN1352

Joda, dekkets grafikk må gjerne kalles «verden beste».

 

Klassens referanse

Testbåten er i klartekst svært god og komfortabel å padle. Oppførselen i meterhøye bølger er uklanderlig, både når det padles i forskjellige vinkler mot vinden, og når været kommer fra siden. Gangen er uvanlig myk for å tilhøre en knekkspantkajakk. Kombinasjonen av komfort, retningsstabilitet og svingrespons seiler inntil videre opp som vår referanse i klassen. Forskipets skarpe bunnprofil kløyver bølgene behagelig og elegant. Dermed skal det nokså mye til før baugen begynner å slå. Ved litt ugunstig vinkel mot været, kommer det noe sjø over dekk. Avrenningen fremstår uansett som effektiv. Lukedreneringene er også gode.

 

Gjentatte forsøk avdekker at oppførselen i sidevind befinner seg i grensesjiktet mellom nøytral og marginalt avfeldig (å dreie vekk fra vinden). Ved stilleliggende sidedrift i frisk bris stabiliserer båten seg når den har dreiet cirka 110 grader mot fartsretningen. Som forklaringsreferanse tilsvarer 90 grader å ligge på tvers. Når det padles i turfart, med samme vindstyrke inn fra siden, fremstår båten som både nøytral og retningsstabil selv om senkekjølen ikke er i bruk. En slik oppførsel er etter manges mening tett på det optimale. Derfor har produsenten trolig kunnet finne det forsvarlig å flytte senkekjølen såpass langt frem. Om kajakken hadde vært mer logjerrig (å vende opp mot vinden), ville det vært nødvendig å hatt den plassert lenger bak. Her det i grunnen bare til å ta av seg hatten for Sterlings vellykkede avveining.

DSCN1354

Akterdekket har begrensede festemuligheter for last og løsøre.

 

Blir livlig

I medvindspadling, og særlig på surf, transformeres egenskapene til å bli enda mer lekne, spretne og krevende. Under slike forhold inviterer den padlere med relevant erfaring opp til dans. Kajakken kan noen ganger virke litt kresen på føden. Behovet for en viss bølgehøyde og passende avstand mellom toppene er jevnt til stede for at den skal få fullklaff på surf. Til gjengjeld belønnes du med både fart og fyrrig engasjement når spikeren treffes på hodet. Dersom senkekjølen trekkes inn, blir bestemte styretak en forutsetning for å kunne holde kursen i nevnte øvelse. På raske surfer stusser den nemlig ikke, den ellers så retningsstabile kajakken, med å pile ut til en av sidene dersom den selv får velge. Under mer normale forhold kan Illusion i grove trekk styres ved kun å kante skroget.

 

Teknisk bruk av åren vil gi ekstra respons og sette en delikat spiss på padlegleden. Båten er også enkel å vende ved hjelp av forlengs- og baklengs sveipetak.

 

Akterdekket har middels høyde. Lastevolumet begunstiges riktignok, men cowboyredning vil for enkelte oppleves som mer krevende på grunn av et noe fornøyet tyngdepunkt. Til gjengjeld forenkles øvelsen av at det ikke finnes en strikkopphengt ryggstøtte som kan trykkes ned i setet når sittebrønnen skal inntas. Fine plassforhold gjør også wet re-entry uproblematisk å utføre.

DSCN1251

Fremluken er nedsenket. Lokkene er sikret med line.

 

Konklusjon

Har Sterling gjennom Sterling IL4 Illusion HV oppnådd sitt interne mål om å lage verdens beste kajakk? Båtens to virkelig gode kort er relatert til byggekvalitet og stor anvendelighet. Flere utsøkte egenskaper er nemlig samlet i ett og samme skall. Produsenten har maktet å gi en leken playboat tilleggssider som høy retningsstabilitet, trygge sjøegenskaper, grei lastekapasitet og ikke minst super komfort.

 

Støpekvalitet og grafisk utsmykking er unektelig i toppklasse. Dermed skulle man tro at VM-pokalen var innen rekkevidde. Sparsommelig med tversgående strikk og egnede festepunkter på akterdekket trekker dessverre ned. Det samme gjelder en senkekjøl som hadde fortjent å bli integrert i det langsgående skottet. Totalinntrykket er uansett svært overbevisende. Sterling Illusion er etter vår mening, om ikke verdens beste, så i alle fall en havkajakk for dem som søker noe enestående.

DSCN1349

Undervannsskroget har uvanlige linjer.

 

Tekniske data Sterling IL4 Illusion HV  

Lengde                       518 cm.

Bredde                       55 cm.

Cockpit                       44 x 80

Oppgitt vekt               22 kilo

Veid av oss                 21,4 kilo                                             :

Pris fra                         Kr. 38.500,-

Pris testbåt                  Kr. 44.500,-

Importør/forhandler   Ut I Naturen, Stavanger – www.utinaturen.no

Damer på padletur for et feminint fellesskap

Tre driftige padledamer i Troms samlet på kort tid ble hele 47 damer på Sommarøya i Troms. De hadde hentet opp tre av Danmarks etter sigende dyktigste instruktører. Sammen med dem og vår egen Mia Kanstad Kulseng, som er veileder hav, sørget de for en inspirerende og lærerik padlehelg for damene i nord. En definitiv suksess!

«Hva skal dere være med på i morgen? Jeg er litt usikker på om jeg skal bytte workshop», undrer den ene av damene. Praten går livlig rundt bordet i sjøbua når jeg ankommer sent på fredag. Noen deler sjøbu, mens andre bor i telt eller hotell – det er fritt valg etter ønske, økonomi og behov.

Samling med damer Kirsti Bratsberg la fram hva hennes gruppe med damer mente det var viktig å vite før man skulle dra ut med det været som var der og da. Hun fikk også nyttig lærdom søndag, da det hastet med sleping i motvinden, og slepelina var «lang som et vondt år!».

 

Teste utstyret damer!

– Taueline til tusen kroner er kanskje litt overkill for en vanlig turpadler, ymtes det frampå til noen som vurderer kjøp. «Ja! Det tenkte jo jeg også.» Det må da holde med en vanlig, litt billigere en, undres det?

«Jeg har akkurat kjøpt denne her!» sier ei tredje, og drar fram sin nye investering. Den studeres rundt bordet. «Det der ser litt kronglete ut – vil ikke det fort bli vase når den skal brukes?» «Oj, se her da, det er jo blitt tull allerede. Hm.»

Det blir god anledning til å prøve utstyret i praksis i løpet av helgen, og finne ut av nettopp disse tingene. Flere fikk seg nok en liten overraskelse når de prøvde nytt eller ubrukt utstyr første gang.

Damer på padletur Lørdag ettermiddag gjorde været om på arrangørenes planer, og de fleste workshopene måtte holdes på land. Det ble ikke mindre lærerikt av den grunn, her deles erfaringer mens man setter ihop den perfekt utstyrte kajakken.

 

Mia og tøffe damer

Man startet om morgenen med yoga klokka sju. De som kom seg tidlig opp og deltok gir seg ikke på at det var herlig. Etter frokost var det deretter klart for flere runder med workshops. Boat, body and blade, balanse, intro til rulle, teknikk – mye å velge blant.

Lørdag ble de aller tøffeste med Mia på formiddagen. Det er de som er så tøffe at de tør å innrømme at de er redde for å henge opp ned i en kajakk! Her fikk man kjappe og enkle, men virksomme metoder for å gjøre noe med saken. En gradvis men likevel rask tilvenning. Imponerende effektiv metode!

Damer utfører eskimorulla Instruktør Paulette Topsøe fra Danmark ser fornøyd at Anita Nilssen enkelt ruller opp igjen med årepose til hjelp. Øvelsene hennes var nyttige for mange, som introduksjon til eskimorulla.

 

Kjerringhelg?

Alle virker kjempefornøyde etter workshopene, uansett hvilken de har vært på. Dyktige instruktører – uten tvil. Selv har jeg vært litt spent på hele helgen. Ville det bli annerledes å padle sammen med bare damer, for meg som padler mest sammen med større, sterke menn? Ei skikkelig «kjerringhelg»?

Det slår meg imidlertid langt utpå lørdag, at jeg har ikke tenkt på kjønnssammensetningen underveis i det hele tatt. En padler er en padler. Men stemningen her er slående løs og ledig, støttende og flirfull. Om det kan merkes en forskjell fra andre samlinger, er det kanskje at flere enn vanlig tør å stille de såkalte «dumme» (gode!) spørsmålene? Så herlig!

 

Damesamling Lisa Lennertsen fra Lofoten kjørte i ni timer for å være med på padlesymposiet, hun oppsummerer helgen som «rimeligfantastiskfantastisk».

 

Damer med kreativ energi

– Jeg har alltid leppestift med meg når jeg padler og kjører bil. Jeg er en mye bedre padler med leppestift – ja, og sjåfør. Ranveig Lind er passelig alvorlig i tonen, men smiler bredt med røde lepper når hun legger leppestiften i lommen på tørrdrakten. Jeg er da heller ikke i tvil om at hun har rett – det er klart man blir flinkere og får til ting når man føler seg vel!

Og nettopp det å føle seg vel, er nok et stikkord på ei sånn samling. Mange av deltakerne sier de ville kommet uansett – men drar fram at det blir en spesiell stemning, på en positiv måte. Fraværet av «søke råd og støtte hos menn», erstattes av kreativ energi til å våge å prøve sjøl, som den samme Ranveig så treffsikkert beskriver det.

Damesamling Trine Klemetsen og Ranveig Lind ble så inspirerte at de padlet en liten bonustur i området før de kjørte hjemover.

 

Sikkerheten først

Lørdag ettermiddag fikk vi en viktig påminnelse om prioritering av sikkerheten. Programmet måtte endres, fordi havet gikk nokså hvitt på yttersiden. Det tok imidlertid både arrangører og instruktører på strak arm.

 

Teknikkworkshopen holdt man et sted været ikke tok. De andre gikk over til landbaserte grupper med tema som å jobbe seg fram til den perfekt utstyrte kajakken, og hvilke vurderinger man måtte gjøre dersom man skulle ut og padle fra Sommarøya. Det var tydelig tema som engasjerte, selv om man ikke satt i kajakken.

 

Kontrast

Om kvelden var det felles middag, der festkledde damer sto i strålende kontrast til tørrdraktpadlerne de hadde vært tidligere på dagen. Og da de rundt 40 damene spontant på oppfordring fra Mia framførte oppvarmingsdansen «En lille and med vinge» til ære for de danske instruktørene, var stemningen definitivt i taket.

IMG_2405-4

«Æ kjenn at æ har padla!» utbryter Lisa Lennertsen ved frokostbordet søndag. Hun har kjørt sammen med ei padlevenninne i ni timer helt fra Vest-Lofoten for å delta på samlinga. Hun har fått mye ny input, og synes det har vært mer enn vanlig takhøyde for å tørre å prøve og feile her på damesamlingen. En fantastisk helg som var verdt den lange kjøreturen. Hun vil definitivt komme tilbake.

Etter frokost er det klart for nye runder med workshops. Siden alt av vær ble levert på lørdag, ble det for lite action til rockhopping. – Ingen problem fastslår veileder Mia. – Da øver vi på redning og tauing, fortsetter hun og setter gruppen i gang med å løse oppgaver.

Det går litt i ball til å begynne med, men damene lærer raskt av erfaringene de gjør seg. Når utstyr og redningsmetoder først har blitt testet litt ut, går det hele straks som en lek.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERAFortsetter neste år

I den grad jeg fortsatt kunne være i tvil om behovet for en egen padleleir for damer, fordampet nok den siste da vi under avslutningen fikk høre spørsmålet en annen (mannlig) journalist hadde stilt en av deltakerne.

– Men føler du deg trygg her da, det er jo bare damer her? Etterfulgt av et rått latterbrøl fra en hel dameleir.

Og én ting er sikkert, det blir ny anledning til å være med på damesamling neste år. Noe av det første arrangøre gjorde da de oppsummerte årets arrangement, var nemlig å fastsette dato og booke fasilitetene. 29. – 31. mai 2015 er helgen damene setter av i kalenderen.

 

Test av Current Designs Squall GTS

Current Designs Squall GTS har lenge vært regnet som en litt mindre utgave av fabrikkens egen Storm. Etter at båten i fjor kom i en kraftig modifisert GTS-versjon, føles det unyansert kun å snakke om en nedskalert kajakk.

 

Nordamerikanske Current Designs har for lengst befestet sin posisjon i markedet. Kajakkene preges av godt konstruerte skrog og flott finish. I PADLING nummer 1-2014 testet vi produsentens populære polyetylenkajakk «Storm». Stikkord som superstabil, rask, rommelig og sjøsterk sitter fremdeles i hukommelsen. På testbåten, som er andre generasjons Squall, er kjøllinjen gjort både strakere og lengre. Selve bunnprofilen er også forandret. Dermed har fartsegenskapene i særdeleshet blitt spisset.

 

De innbyrdes målene i sittebrønnen er også justert. Designet er derimot fremdeles skremmende likt den store Storm. Men, det er bare over vannlinjen. Etter vår oppfatning bør man heretter legge seg på minnet at det handler om to båter med nokså ulik oppførsel. Les mer om denne kajakken i Padling 6, og få med deg tester Jan Fjeldes konklusjoner.

 

Test av Rockpool Taran 16 og 18

DSCN9764

Taran har lett gjenkjennelige linjer.

 

Engelske Rockpool holder hus en god times kjøretur vest for Liverpool. Irskesjøen blir dermed fabrikkens testarena og boltreplass. Fra før er produsenten godt kjent for senkekjølskajakkene Menai, Alaw og Alaw Bach. Attenfoteren Taran ble designet for å kunne tilby padlere et raskere havgående fartøy enn tradisjonelle havkajakker. Siden har også den nedskalerte Taran 16 kommet på markedet. De to båtene har mange likhetstrekk. Ulikhetene har derimot dannet grunnlaget for en sammenligningstest.

 

 

For hvem

Havracerne Taran 16 og 18 er sjødyktige og lastevennlige kajakker med et utvidet bruksområde. Parallelt med at de er som skapt for å kunne tilfredsstille padlere som jager etter de store fartsopplevelsene i vær og vind, egner de seg glimrende til lengre overnattingsturer. Stabiliteten er høy nok til at mange padlere vil kunne få gode opplevelser på fine dager. Konseptet fra Rockpool er uansett øremerket fart og sjødyktighet. Derfor passer de aller best i hendene på erfarne utøvere med god padleteknikk. Båtene er utstyrt med ror og styrepedaler. Selv om rulleegenskapene er glimrende, er ikke kajakkene et særlig egnet valg for rockhoppere, eller til bruk på viderekomne kurs.

Taran 18

Taran 18 har et ekstra voluminøst forskip. Fabrikken tilbyr kundene spesiell utsmykning av båtene. Sikkerhetslinene er på denne kajakken forbundet med kuler som gjør det enkelt å plassere en hel reserveåre.

 

Skrog og dekk er vakuumstøpt i glassfiberarmert polyester. Byggekvalitet og finish er flott. Et kraftig og dominerende baugparti med høye skrogsider, reduserer muligheten for å kjøre baugen fast i stor sjø. Lastevolumet blir samtidig i stjerneklassen. Under vannlinjen skiller kajakkene seg diametralt fra hva vi tidligere har sett på havracere. Utgangspunktet er et skrog med fremhevet rocker(spring), buede skrogsider og rund bunn. Deretter fjernes et elliptisk område som er tre meter langt, med en største bredde på cirka tretti centimeter. Feltet som nå er skåret ut erstattes med en tilnærmet sideveis flat bunn, men som har beholdt noe av den langsgående springen. Tyske Prijon har en lignende bunnprofil på sine kajakker, men her er det flate feltet strakt som en linjal.

 

Selvoppretting

Summen av skrogform, og et lavt plassert sete gir en påfallende fornemmelse av selvoppretting i kraftig sidesjø. Fartsresursene er hele tiden gode, og de fremhever seg i særdeleshet på surf. Det flate feltet gjør at skroget slår forholdsvis kraftig når det lander i en større bølgedal. Siden begge båtene ble testet uten last, har vi grunn til å tro at fenomenet reduseres i takt med at båtene fylles opp. Sjøegenskapene har ikke på noen måte fått lide, for de må helt udiskutabelt kunne kalles prima under alle forhold. Overgangen mellom de buede skrogsidene og den flate dørken danner en hard chine med redusert vinkel. Sammenlignet med de mest svingvillige senkekjølskajakkene, er carvingresponsen mer beskjeden. I bølger, og i forhold med strøm, føles det helt naturlig å benytte kajakkenes glimrende ror fra SmartTrack.

Taran

Til tross for det store, flate bunnpartiet, har båtene tydelig spring.

 

Båtenes rigging har det aller meste til felles. Størstemann, som var brukt, har fått ettermontert to plastkuler på tvers av fremdekkets sikkerhetsliner. Dermed blir det enkelt å stikke på plass en hel reserveåre. Sekstenfoteren er utstyrt med håndtak foran og bak. Slikt er også standard på helt nye attenfoterne. Fremre luke på 21 centimeter er dypt nedsenket. Strikkene foran sittebrønnen fremstår som solide og har et fornuftig avveid mønster. Det 17 centimeter store lokket dekker en forbilledlig dagluke. Et indre volum på drøye fem liter, gjør den superpraktisk! Akterdekkets layout skiller seg lite fra mer tradisjonelle havkajakker. Funksjonelle strikk og liner sitter der de skal. Gode festepunkter for delbar reserveåre er også på plass og alle fittings er nedsenket. Samtlige punkt er beskyttet med små plastbrikker. Slike detaljer er like smarte som de er uvanlige. Et pluss i margen for låsepunktet like bak sargen. Akterluken er av den store og ovale typen på 47 x 29 centimeter. Dermed blir det lett å få på plass større kolli. Lukene var satt inn med slippmiddel av forhandleren. Vi har grunn til å tro at kundene er ofret like stor omtanke. -Glimrende! Lasterommenes totalvolum er store på begge båtene. Selv om akterdekket kan virke forholdsvis lavt, medfører de svært runde skrogsidene at kajakken føles en anelse rank når man sitter på akterdekket. Cowboyredning vil for enkelte kreve litt ekstra øvelse før den sitter.

Taran

Roret fra SmartTrack kan heves 180 grader.

 

Rullevennlig

Cockpiten er også helt identisk på båtene. De todelte pedalene fra SmartTrack reguleres med forlengelsesarmer. Glassfibersetet er helt fri for polstring. Passformen er god og sitteposisjonen er dyp og trygg. Setets innfestning mot skrogsidene er av en art som jeg gjerne skulle ha sett på flere kajakker. Ingen skruehoder ligger og gnikker mot padleklærne. Ryggstøtten sitter lavt, men likevel glimrende plassert. Den hadde dog ikke tatt skade av en noe mykere og mer bekvem kontaktflate mot padleren hofteparti. Stramme -og reguleringsmulighetene er fine og gjenspeiler atter en gang at det har vært jobbet med detaljene. Den aktre sargkanten er vinklet slik at den gir behagelig støtte når padleren legger seg bakover for å rulle eller utføre oppdriftstak. Fremre sargkant også har samme vinkling. Dermed forsvinner tre – fire tiltrengte centimeter i lengderetning. Knestøttenes form gir god støtte og høyden over dørken gir en god padlevinkel for knærne. Sittebrønnens ergonomi vurderes som absolutt tilfredsstillende. Selv rullet jeg kun attenfoteren. Maken til rullevennlig «fullsizer» skal det letes lenge etter! Ingen grunn til å skjule at jeg er både overasket og forundret.

Taran

Båtene har helt identiske sittebrønner. Skrå sargkant akter, er supert. At den er skrå i forkant, er ikke like logisk. Sete, knestøtter og ryggstøtte fungerer slik det skal.

 

Sekstenfoteren har medium primærstabilitet, medium-pluss sekundær og høy sluttstivhet. Taran 18 har marginalt bedre verdier. Den vurderes til medium-pluss primærstabilitet, medium-pluss/høy sekundær og ekstra høy sluttstivhet. Begge kajakkene stritter imot helt til spruttrekket når vannet. Jo mer det blåser, til bedre sitter disse skrogene i sjøen. I forhold til Taran 18, føles den kortere og lettere sekstenfoteren en anelse kvikkere i bevegelsene. Den møter bølgene mer proaktivt og fremstår som en smule mer responsiv og på hugget i tøff sjø. Vindfang og avdrift er også mindre. Attenfoteren føles roligere og mer autoritær under samme forhold. Høyere vekt og større volum gjør at de sideveis bevegelsene får en lavere aksjonshastighet. Farten på surf er større og baugens ekstra volum utsetter tendensen til å kjøre seg fast. Dens majestetiske gange og stoiske ro i krevende sidesjø plasserer den helt i toppsjiktet for hva vi tidligere har opplevd i klassen for havracere.

 

Briljerer i kuling

I møtende kuling (13,5 sekundmeter i følge Metereologisk institutt) synes jeg at særlig attenfoteren briljerer når den går i cirka 45 grader mot vinden. Det kan virke som det oppstår et overtrykk/undertrykk langs det voluminøse baugpartiet. Båten skyter fart i takt med at den skrå vinkelen mot vinden finjusteres. I kulingen kunne en typisk GPS-måling vise at hastighet rett mot vinden på 1,9 knop, økte til gode 4,4 knop i takt med at angrepsvinkelen ble optimalisert. Det er verdt å merke seg at særlig attenfoteren har et større vindfang enn hva mange av oss før har vært vant til. Den legger seg riktignok helt nøytralt på tvers av vinden, men den driver samtidig hurtig avgårde. Sekstenfoteren er også veldig nøytral med roret i bruk. Med dette ute av vannet viser den noe større tendenser til å vende opp mot vinden.

Taran

Taran Ryggstøttens oppheng gir god bevegelsesfrihet. Pedalene fra SmartTrack fungerer klanderfritt. Daglukens oppbevaringsrom stjeler ikke særlig mye plass til tross for at den har et stort, indre volum.

 

Båtene har tilnærmet identiske fartsegenskaper ved normal -og noe forhøyet turfart. Fartsresursene går i attenfoterens favør først ved treningsfart og topphastighet. Hovedtester er 180cm./92kilo. Gjentatte GPS-målinger har gitt følgende resultat med en Kajner4 -wingåre på 220 centimeter. Taran 16: Turfart normal belastning: 4,5 knop. Turfart med høyere belastning: 4,8 knop. Treningsfart/ 30 minutter: 5,05 knop. Toppfart: 6,8 knop. Taran 18: Turfart normal belastning: 4,5 knop. Turfart med høyere belastning: 4,85 knop. Treningsfart/ 30 minutter: 5, 2 knop. Toppfart: 7,0 knop

 

Second opinion

Hallvard Torp, 181 cm./82 kilo. Testen ble gjort med en Kajner3-wingåre.Testinntrykk av Taran 18. Testen den første dagen foregikk på flattvann med 6–8 sekundmeters vind, og bølgehøyde på 20 -30 centimeter. Kajakken er stabil og fin, og lett å styre i vinden med ror. Fart rett mot vinden havnet på fire knop. I 45 graders vinkel økte den med en knop. Styreegenskapene med vinden er også gode. Andre dag ble den utfordret på utsiden av Hisøy i 12 – 15 sekundmeters vind. Kajakkens store vindfang og betydelige avdrift gjør at man må passe på litt. Flott stabilitet gjorde at jeg ikke trengte å legge ut noen støttetak. I min egen Inuk hadde det nok vært nødvendig under tilsvarende forhold. Bølger inn fra siden er helt uproblematisk. Kajakken bare duver opp og ned. I mye vind må roret brukes. Under rolige forhold reagerer båten greit på carving. Roret er derfor ingen nødvendighet.

Taran

Rulle og oppdriftstak er oppsiktsvekkende enkle å utføre om bord i attenfoteren.

 

Jeg trodde ikke at det var mulig å lage en like rask båt som Inuk, som samtidig har høyere stabilitet. Taran føles mye tryggere og har langt bedre sittekomfort. Kontakten mellom kropp og båt er helt topp for mitt vedkommende. Pedalsystemet fungerer fint for meg, selv om meningene kanskje er litt delte. I forhold til hva jeg vant til, synes jeg at cockpitkanten er litt høy i akterkant. Lastekapasiteten er fenomenal! Båtene har en marsjfart rundt 4,5 knop, noe som er identisk med min egen Inuk. Treningsfart gjennom et par timer ligger mellom 4,85 og 5,4 knop. Toppfart på flatt vann: 7,4 knop (identisk med Inuk). Surfehastighet i dønninger. 9,7 knop.

 

Konklusjon

De to båtene fra Rockpool er identiske på flere områder. Vi finner også forskjeller. Sekstenfoteren veier mindre og har noe kvikkere respons i mye sjø. Ved identisk padlervekt har den også en smule lavere ytelser i øvre fartsregister. Attenfoteren oppfører seg roligere i stor sjø, har litt større fartspotensial og surfer best. Båtenes rulleegenskaper er i referanseklassen. Kajakkene er et spennende valg for padlere som ønsker seg fart og kontroll i mye vær.

Taran

 

Tekniske data, Taran 18:

Lengde                                  549 cm.

Bredde                                  52 cm.

Volum                                   383 liter

Veid av oss                           26, 3 kg.

 

Taran 16

Lengde                                  508 cm.

Bredde                                  51,5 cm.

Volum                                   369 liter

Veid av oss                           23,6 kilo

 

Felles for begge båter:

Cockpit                                 76 x 41 cm.

Fremluke                              21 cm.

Dagluke                                17 cm.

Akterluke                             47 x 29 cm.

Pris                                         Kr. 27.900,-

Utlånt av Bjørns Kajakk, Tromsø

www.bjornskajakk.no

 

PADLING tester Valley Gemini SP

BritiskeValley trenger knapt noen videre presentasjon. Etter over førti år på markedet har båter som Anas Acuta, Avocet og i særdeleshet Nordkapp, satt sitt preg på havpadlemiljøet. Testbåten er ene halvpart av Valley sitt «prosjekt-Gemini». Det handler om to kompakte kajakker med mye felles. Forskjeller i undervannsskroget gjør ST (Sport Touring) spesielt turorientert, mens testeksemplaret -Sport Play- fremstår som den mest lekne av disse to.

 

For hvem

Gemini SP er en kompakt, havgående senkekjølskajakk av britdesign-typen. Målgruppen er primært teknisk interesserte padlere mellom førtifem og nitti kilo. Sjødyktighet, bølgelek og moro har stått sentralt under utviklingen. Sport Play får i særdeleshet vist hva den duger til i hendene på en padler med litt erfaring. Samtidig hilser den, under fornuftige forhold, den absolutte nybegynner hjertelig velkommen. I kurssammenheng regnes kajakken som velegnet for både instruktører og elever.

Gemeni SP F. Jan Fjelde

Senkekjølen har moderat areal.

 

V-bunn

Gemini SP er femten fot, eller som vi sier, fire og en halv meter. Skroget er fremstilt av karbon/kevlar-armert polyester. I dekket er det brukt glassfiberduk. Beskjedne mål gjør den både responsiv og letthåndterlig. Kjøllinjen har kraftig spring og bunnen er v-formet. Langs sittebrønnen er overgangen mot de bratte skrogsidene skarpt avrundet og grenser til hard chine. Forskipet har mye volum og god oppdrift, men baugens skarpe v-bunn og konkave sider gir samtidig kajakken utpreget myk gange. Akterskipet slipper vannet godt i normal turhastighet. Senkekjølen (skeget) fra Kari-Tek løper i en strømpe med lav motstand. Hendelen befinner seg på babord side av sittebrønnen. Det effektive arealet vil nok for enkelte utøvere føles noe begrenset i sterk medvind og på surf. Skeget på testobjektet er, slik jeg ser det, i hovedsak beregnet for å trimme retningsstabiliteten i sidevind, samt å bistå med ekstra kursstabilitet i strøm og over lengre strekk. Til slik hjelp er arealet tilstrekkelig. På surf blir det mest naturlig å anvende styretak. Med skeget innfelt er kajakken i en slik setting virkelig underholdende. Her får de beste padlerne utvilsomt vise hva de har lært.

Gemeni cockpit1 F. Jan Fjelde

Cockpitåpningen er av medium størrelse. Sete og ryggstøtte imponerer. Cockpitrammen er forsynt med gode lårstøtter. Under: Ryggstøttens geometriske oppheng gjør dens funksjon helt lytefri.

Gemeni cockpit 2 F. Jan Fjelde

 

Gjennomtenkt

Dekksriggen er både praktisk og gjennomtenkt. Foran og bak finner vi solide håndtak. Her får en person i vannet et godt grep, samtidig som de kan dras rundt stevnene og anvendes til bæring. Strikk med krok sikrer dem mot slamring. Alle dekksfestene er nedfelt. Bak sittebrønnen befinner det seg også et solid låsepunkt. Sikkerhetslinene sitter der de skal og er dimensjonert for hard bruk. Alle lukene, samt aktre cockpitkant, er dypt nedsenket. Rent personlig synes jeg at hele cockpitrammen sitter for nært dekket. Mitt tykke neoprenetrekk lot seg ikke alltid feste like kjapt som ønskelig. Valley vet at folk har forskjellige preferanser. Derfor kan rammen monteres høyere dersom dette spesifiseres av kunden.

 

Den fremste luken har en åpning på ti tommer. Av båtens samlede fasiliteter, er volumet i forskipets lasterom et av de få punktene som røper at vi har å gjøre med en kompakt kajakk. I forkant av luken er det klargjort for montering av et kompass fra Silva. Strikkene foran sittebrønnen sitter i et tett mønster som gir gode festemuligheter for kart og nødvendig løsøre. Kajakken kan om ønskelig også utstyres med en praktisk dagluke her fremme.

Gemeni pedaler F. Jan Fjelde

Den innvendige finishen er flott. Pedalene lar seg lett betjene med tærne.

 

Flyttet langt bak

Testutgavens dagluke er plassert til styrbord på akterdekket. Lokket på seks tommer gir tilgang til et rom hvor skottet mot sittebrønnen er moderat vinklet. Tømming av cockpiten blir dermed mer effektiv. Lasterommet lengst akter er utstyrt med en stor og oval luke som gjør lastingen enkel. Senkekjølsboksen er flyttet forholdsvis langt bak og stjeler derfor lite plass. Vurdert i sin helhet, er båtens samlede lastevolum uansett imponerende godt utnyttet. Gummilukene til Valley er kjent for å holde høy kvalitet. De er i dette tilfellet sikret med ytre liner.

 

Sittekomforten er helt i referanseklassen. Setet og ryggstøtte er moderat polstret. De har en form og ergonomi som støtter og avlaster i timesvis. Ryggstøtten er forbundet med setet via et nedre punkt som er dreibart. Strikk med gjennomtenkt geometri sørger for at ryggstøtten oppnår riktig kontakt over hoften. Et solid strammebånd med borrelås regulerer selve vinkelen. Lårstøttene er pent integrert i sargen og gir denne en moderat nøkkelhullsfasong. Knærne får godt feste i den konkave undersiden, noe som gir solid kontakt til båten. Rulle og oppdriftstak går helt etter boken. Wet re-entry og cowboyredning utføres også enkelt om bord i testeksemplaret. Fotstøttene er fremstilt av metall. Gummiert overflate på betjeningsdelen gir ordentlig fotfeste. Låsehendelen på baksiden betjenes enkelt med tærne. Berøring med hendene blir derfor ikke nødvendig.

Gemeni fordekk F. Jan Fjelde
Fremre dekksrigg holder absolutt mål. Under: Akterdekket har gode sikkerhetsliner. Pluss for det integrerte låsepunktet. Samtlige lukens ytre sikringsline er en god detalj. Da unngås det at den kommer i klem under lokket.

 

Gemeni akterdekk F. Jan FJelde

 

Kompenserende grep

V-bunn og markert spring setter sitt preg på båtens stabilitet og generelle oppførsel. Den tekniske primærstabiliteten (uten padler om bord) er i utgangspunktet lavere om bord i en v-bunnskajakk, enn på versjoner med flatere bunn. Valley har tatt kompenserende grep ved å montere setet så lavt som mulig. En kjøllinje med kraftig spring er også med på å senke padlerens tyngdepunkt. Førstestabiliteten befinner seg derfor innenfor gjennomsnittlige rammer.

 

Siden primærstabiliteten opererer over et større arbeidsområde enn flatere bunnkonstruksjoner, legger kajakken seg noe mer over på siden før den sekundære stabiliteten trår til for fullt. Den flotte sekundærstabiliteten kulminerer i en solid sluttstivhet med et forholdsvis bredt arbeidsfelt. Båten er nemlig lett å holde bratt på kant. Reaksjonen på kanting (carving) er skarp og konsis. Kajakken skal slett ikke vippes mye på kant, før den svarer. I kombinasjon med tilpassede åretak blir svingradiusen ekstra liten. Det tar heller ikke mange sekundene å vende 180 grader. Til tross for skrogets kvikke reaksjonsmønster, er retningsstabiliteten god. Egenskapen fremheves særlig når vær og vind tiltar.

Gemeni håndtak F. Jan Fjelde

Begge håndtakene er smart hengt opp med strikk og krok.

 

Et godt valg

Å måle toppfarten på kajakk med slike linjer og skrogdata, har lite for seg. I parentes kan det nevnes at GPSen viste en peak på 5,3 knop. Til gjengjeld briljerer Gemini SP med å være virkelig lettpadlet i fornuftig turfart. Flere lengre og såkalt raskere kajakker, har ofte en høyere friksjon mot vannet i selv moderat fart. Under fire knop er testkajakken såpass lettdrevet at padlerens energiforbruk kan holdes på et hyggelig lavt nivå. I vår faste løype havnet gjennomsnittsfarten, med noe kraft på åren, på 4,45 knop. Om det skal padles på tur i noen timer i moderat tempo, kan et slikt skrog være et godt valg for personer i den aktuelle vektklassen.

 

Skroget oppfører seg med tydelig autoritet i mye vær og vind. Den skarpe baugen møter brytende sjøer med en stil og selvsikkerhet som bare forbindes med større kajakker. Forskipet styrer trygt og målbevisst mot de skummende toppene. Det påfølgende fallet mot neste bølgedal dempes elegant av forskipets skarpe v-bunn. En såpass lavmælt og stille båt er det lenge siden jeg har padlet. Harde slag og umusikalske plask er ord som er fraværende i dens vokabular.

 

Kort avstand mellom stevnene og mye spring, gjør at skroget lever i full harmoni med bølgene. Dersom det padles direkte mot kulingen, kan kajakken med meg (på 92 kilo) om bord oppleves som noe våt. Periodevis farer vannet over fremdekket og havner i fanget. Et stramt neoprenetrekk er derfor å foretrekke når naturkreftene skal utfordres. Den våte tendensen reduseres merkbart dersom sjøene møtes i skrå vinkel. Kajakken er forutsigbar i sidevind. Det lave skroget har lite vindfang og er bare middels logjerrig (evnen til å dreie opp mot vinden). Retningsstabiliteten finjusteres enkelt ved å ha skeget delvis nedsenket.

Gemeni rorbetjening F. Jan FJelde

Hendelen for den lettbetjente senkekjølen sitter til babord.

 

Konklusjon

Gemini SP er et resultat av at Valley tør å tenke annerledes. Kombinasjonen med kraftig spring og markert v-bunn er ikke daglig kost i kompaktklassen. Grepene har ført til en båt som både reagerer kvikt, og har flotte sjøegenskaper. Svært lite er overlatt til tilfeldighetene, for her fremstår alt som både ordentlig og gjennomført. Lettere og middels tunge padlere bør så absolutt unne seg en prøvetur.

Valley Gemeni SP F. Jan Fjelde

Gemini har kompakte og tøffe linjer.

 

Tekniske data:

Lengde                                  452 cm.

Bredde                                  56 cm.

Anbefalt padlers vekt        45-86 kilo.

Oppgitt vekt                         20,5 kilo (uten lukelokk).

Veid av oss (komplett)       23,6 kilo.

Pris                                         Kr. 22.900,-

Utlånt av                              God Tur, Bergen, www.god-tur.no

Hurricane Expedition 140

Meget komfortabel og stødig båt. Den er godt beskrevet i test i Padling som ligger her på Padlesiden. Jeg opplever samsvar med egne erfaringer. Jeg har flere flerdagers turer i båten. Den båten som selges er svært lite brukt og i god stand, fordi jeg fikk ny båt på grunn av en støpefeil rundt sargen.

Ny pris nok 13000, min pris nok 8500,-, båten befinner seg på Feiring ved Mjøsa. Ring 913 28 706 eller mail steihy@online.no