Denne søndagsmorgenen i november ble vi i redaksjonen invitert til sesongens første bassengtrening for Oslo Kajakklubbs polomiljø. Jon Anders Berthelsen er spillende trener for kajakkpolo-laget i klubben og forteller at de trener her i bassenget på Norges Idrettshøgskole stort sett hver uke gjennom vintersesongen.
Lagoppsett og kamp
Det er fem spillere på hvert lag, og man kan ha opptil tre innbyttere. Disse kan rullere fortløpende. Kampene spilles i to runder a ti minutter, med tre minutters pause imellom. Videoen under er fra treningen søndag 14. november og der ser du hvordan kampen startes.
Slik startes polokampen. Oslo kajakklubbs polotrening søndag 14. november 2022. Film: Laila Reigstad.
Rekruttering
-Vi er rundt 20 i polomiljøet i klubben, men bare rundt halvparten av disse er aktive hele året, forteller Jon Anders. Det kommer alltid noen nye fjes på innetreningene i vintersesongen, og mange av de blir også med ut og spiller på vår kajakkpolo-bane like ved bryggen i klubben. Nå håper vi at vi får med oss både de som var med ute i sommer, pluss flere nye fjes. Vi har i tillegg kontaktet elvepadlemiljøet og tre elvepadlere er med her i dag!
8 kajakkpolomiljøer Kajakkpolo startet opp som en sideaktivitet i noen av landets største klubber på slutten av 1990-tallet. I 2002 opprettet Norges Padleforbund Teknisk Komite Polo, TK Polo. -Det er åtte miljøer i landet som driver med kajakkpolo, opplyser Jon Anders. Disse finner man i Oslo, Larvik, Bergen, Stavanger, Trondheim, Bodø, Tromsø og på Svalbard.
De 10 spillerne på banen kjører på i treningskampen! Film: Laila Reigstad
Artikkelen fortsetter under!
_______________________________________________
Vil du lære mer om kajakkpolo?
Kontakt en av miljøene nevnt ovenfor, og les gjerne vårt intervju
med Oslo kajakklubbs spillende trener Jon Anders Berthelsen HER!
____________________________________________
Nytt polomiljø starter opp!
–En gledelig nyhet er at det har blitt startet opp et nytt kajakkpolo-miljø det siste halve året, deler Jon Anders. Det er Kristiansand kajakklubb som startet opp nå på sensommeren. I tillegg skal Norges Padleforbund snart lage film og for å promotere kajakkpolo ytterligere!
Vil du lære mer om kajakkpolo eller se på kajakkpolo?
Da har du flere muligheter.
-For å få en oversikt over sporten og miljøet, les vårt intervju med Oslo kajakklubbs spillende trener Jon Anders Berthelsen HER!
-Ta kontakt med et av kajakkpolo-miljøene nevnt overfor.
-Kikk på livesendingen fra treningen 14. november i år. Klikk deg inn HER!
-Sjekk informasjon inne på sidene til Norges Padleforbund. Her kommer også oversikt over NM og Norges Cuper 2023!
Gjennom året har vi hatt fotokonkurranse gående i magasinet Padling, og dermed også her på nettsidene. Det er kommet inn rundt 80 bilder og vi kan røpe at de fleste av disse er mobilbilder som er tatt for å beskrive stemningen der og da. Akkurat slik det er når man er på padletur og omgivelsene gjør at man blir betatt, salig og glad!
32 utvalgte bilder
Av de rundt 80 bildene som dere padlere har sendt inn, har redaksjonen i magasinet Padling fortløpende valgt ut bilder. Noen av disse bildene er havnet i årets fire magasiner, og noen er kommet inn etter at septembermagasinet gikk i trykken. Tilsammen har vi da 32 utvalgte bilder!
Vår mann innen film og foto på padletur!
Om du leser magasinet Padling, eller om du leser mest her digitalt på Padlesiden, så kjenner du til at en fast spalte nå i 2022, har vært film og fotospalten til Tomasz Furmanek. Han har gjennom året lært oss om smart bruk av mobiltelefonkamera, GoPro, 360-kameraer og speilreflekskameraer, samt allskens artige tilbehør til disse, som passer for oss som er i nærheten av (salt)vann. Vi sendte Tomasz de 32 bildene og ba han om plukke ut 10 av dem som skulle videre til en semifinale.
Det viste seg å være litt vanskelig, så han valgte ut 16 bilder til semifinalen!
Finalebildene
Vi henvendte oss derfor videre til Hege Eian i Eian Fritid, fordi det nettopp er Eian Fritid som har gitt den gjæve premien, nemlig en Ursuit tørrdrakt til en verdi av 9900 kroner!
Hege kikket gjennom bildene og var helt enig med Tomasz; bildene skildrer alle sammen gode stemninger på padleturer, om det er solnedgang, snøvær, brottpadling, møte med seler, om det er stemningen i teltleiren etter en dag i kajakken, eller om det er et kaldt og nedrimet landskap du glir gjennom med kajakken. Men, Hege gjorde jobben, og nå sitter vi her med 10 finalebilder! Nedenfor ser du alle de 10 finalistbildene inkludert hvem som har tatt de og hvor de er tatt.
Livesending fredag 11. november kl 19
Disse 10 bildene tar vi med oss når vi i magasinet Padling fredag 11. november drar til Eians butikk i Mjøndalen. Vinneren skal kåres på en livesending som vi starter kl 19.
Følg med på Facebook!
Livesendingen sendes på vår Facebook-side PADLESIDEN. Der vil du møte Hege Eian og du vil få se hvilken Ursuit-drakt som er premien og høre om hvorfor Eian har nettopp denne drakten i sitt sortement. Og så kårer vi vinneren, og forhåpentligvis klarer vi å ringe live til vedkommende!
Kom til Eian Fritid!
Dersom du er i nærheten, eller har lyst på en liten tur, så kom gjerne til Eian Fritid i Mjøndalen! Butikken har ekstra gode tilbud fra klokken 12 til klokken 20. Da får du også møte oss i redaksjonen.
Abonnenttilbud
Vi vil gjerne høre hva du synes om magasinet og padlesiden.no sitt nye innhold i dette året etter at det kom ny redaktør, ny type innhold, og nye samarbeidpartnere. Hører gjerne også fra deg om det er noe du vil lese mer om, eller noe nytt du har lyst at vi skal skrive om. Vi går et nytt år i møte med nye muligheter. Dere som kommer til butikken, eller som følger oss på livesendingen, vil også få det beste tilbudet på å bli abonnent på magasinet Padling og padlesiden.no. Standard pris er 549, men du får det til 399 kr i butikken denne dagen og altså om du følger livesendingen. Dette abonnementet inkluderer allr trykte magasiner i 1 år, alle digitale utgaver av magasinet helt tilbake til 2013, og tilgang til alt det nye stoffet som kommer her på nettsiden, mye av det kommer aldri i magasinet. Og ja, så får du også dette:
Som ny abonnent får du GRATIS med boken «Alt nybegynneren trenger å vite om havkajakk», et oppslagsverk om alt rundt det å være ny eller litt erfaren innen havkajakkpadling. Tegner du abonnement ila morgendagen på Eian Fritid, så får du boken med deg rett i hånden fra kl 18ish og utover til kl 20.
Vi gleder oss til vi ses i morgen, fredag!
I mellomtiden, scroll deg gjennom de ti finalebildene nedenfor!
Vi ønsker alle lykke til under kåringen i morgen kl 19 sammen med Hege på Eian Fritid!
Oppblåsbart takstativ til kajakk, liksom?
Umiddelbart tenker du kanskje, hva skal man med det når det er så mange metall-kajakkstativer på markedet? De i metall festes enkelt i bilens langsgående takrails, eventuelt med klemme i overgangen mellom bildør og tak. Hvorfor trenger man da et oppblåsbart et?
Ingen takrails på bilen
Dersom du ikke har takrails til å feste kajakkstativer på så er de oppblåsbare laget nettopp for dette!
Personlig har denne utfordringen oppstått når man skal leie bil i utlandet. Man leier kajakker et sted, men ønsker å padle flere steder. De aller fleste bilutleiefirmaer har ikke leiebiler med takrails, og heller ikke hengerfester. Det kan derfor bli et problem dersom du vil reise rundt med kajakker på taket for å oppleve mer. Med oppblåsbare takstativer så kan du ta disse med deg i bagen sammen med padleutstyret og så er du good to go! Eller, er du det? Vi skal teste dette!
Vi tester nå i november!
Det finnes flere typer oppblåsbare takstativer. Vi i redaksjonen i Padling starter denne uken med å teste amerikanske HandiRack, som består av to tykke, doble, og oppblåsbare nylon «pølser» som du monterer på tvers av biltaket. Det skal tåle 80 kilo last, og har en egenvekt på fantastiske 2 kilo!
Som deg, så lurer vi litt på hvordan dette fungerer i vind, i høy hastighet og hvordan biltaket har det!
Har du oppblåsbart kajakkstativ til biltaket?
Vi tester altså dette takstativet nå i november, og dersom du, eller noen du kjenner, bruker oppblåst kajakkstativ til biltak, så vil vi gjerne komme i kontakt med deg/dem!
Send en melding til laila@padlesiden.no
Gleder meg til å høre dine erfaringer!
-Jeg har eid all verdens kajakker, stort sett alle har vært av den lekne sorten til bruk i bølger, forteller Edd Bjørke fra Ålesund. Men, jeg har savnet en kajakk som tillater at man kan herje og manøvrere oppå bølgen, uten at den er så retningsstabil som en havkajakk, og uten at den er så spesiell som de rene surfekajakkene. Dermed tegnet og laget jeg den perfekte surfekajakk, som jeg mener er padlesportens svar på randonee-ski!
To lidenskaper -Jeg har to lidenskaper, og det er kajakkpadling og det å skape noe, være kreativ, fortsetter Edd. Det er 16 år siden han begynte å padle, og han ble tidlig fasinert av brottpadling, bølger og kajakksurf. Parallelt med utallige timer i bølgene, har han gått hele stigen til Norges Padleforbund og er Veileder Hav. -Min fasinasjon med bølger begynte nok på padleturer i havkajakk, der man utpå fjorden kunne få surf på kajakken i vindgenererte bølger, deler Edd.
Vårsamlingen Bulandet/Værlandet
-På denne tiden var det få steder man kunne lære seg brottpadling og kajakksurf, fortsetter Edd. Det var få padlere som drev med dette, så den første tiden holdt jeg på alene og lærte litt etter litt. Det første jeg aktivt gjorde var å melde meg på vårsamlingen til Njord på Bulandet/Værlandet. Etter denne turen kom det endelig litt mere bølgeaktivitet inn, fordi jeg møtte folk fra Herøy Padleklubb som også holdt på med kajakk i bølger. Våre felles interesser gjorde at jeg ble medlem i klubben i Herøy. Med bare en kjøretur på 1,5 timer fra Ålesund til Herøy, så har det blitt mange turer dit!
-Laget kajakken jeg savnet!
Edd er utdannet tømrer og har lenge vært interessert i kajakkdesign. -I 2009 kjøpte jeg tegninger av Nick Shade, og laget meg en strippbygget kajakk, fortsetter han. Dette gav meg en bakgrunn i bygging av kajakk, og basert på den kunnskapen, det at jeg er tømrer, og med min lidenskap for padling i brott og surf, så begynte jeg i slutten av november 2020 med å lage en kajakk som jeg har savnet på markedet. Jeg bygget prototypen i tre, da dette er et materiale jeg kan. I april 2021 var den ferdig. Da hadde jeg rett og slett laget kajakken jeg savnet i alle disse årene!
I bølgene
-Det var enormt spennende da jeg skulle prøve den for første gang, mimrer Edd. Ville den oppføre seg slik jeg hadde tenkt i bølgene? Den var ferdig til Påsken i fjor, og sammen med min kompis Christian Remøy dro vi spente til stedet Borgundgavlen, som ligger øst for Ålesund sentrum. Det var mye vind denne dagen, og forholdene var for krevende til å gå langt utpå med en helt uprøvd kajakk, men jeg fikk prøvd den både i surfebølger, til rulling og generell padling!
Ikke havkajakk og ikke ren surfekajakk
-Og du verden for en opplevelse det var å kjenne på kajakkens egenskaper, smiler Edd, og legger til at han bygget kajakken så ekstrem som han kunne. -Med alle kajakkene jeg har hatt og prøv, så har jeg hele tiden savnet muligheten til å herje og manøvrere bedre og lettere oppå bølgetoppene. Jeg har følt at havkajakkene har litt for høy retningsstabilitet under surf slik at man ikke får manøvrert lett og raskt nok. Og kajakker bygget kun for surf, har ofte et design som ikke egner seg til å padle dit du skal før du kan begynne i brott og surf, disse er laget mer for at du bærer kajakken til stranden og starter surf der og da.
Ekstrem rockerform!
-Min kajakk er derfor en hybrid, som har et skrog ekstremt tilpasset surf, og en overdel med dekk som ser ut som en havkajakk ut ifra luker og dekksrigg, fortsetter Edd. Når det kommer til rockerformen, så valgte jeg å være ekstrem! Det at den har så mye sprang, og samtidig har flat bunn, gjør at den svinger veldig lett. Spranget bak gjør også at den kan surfes baklengs! Å surfe baklengs i Edge-kajakken fungerer som bare det!
Randonee-kajakken!
– Jeg har nå padlet høyt og lavt med kajakken i halvannet år, og det har virkelig vært en eye-opener å prøve prototypen, smiler Edd. Han er meget fornøyd med prototypens egenskaper både når det gjelder padling til brott- og surfe-stedet, og når man leker i bølger og brott. -Mine og andres tilbakemeldinger viser at dette virkelig er en morsom og god kajakk å padle i bølgene, fortsetter Edd. Jeg tenker at jeg har jobbet fram kajakkverdenens randonee-ski!
Vår faste kajakktester her i magasinet Padling, Hallvard Torp, kommer til å teste og omtale denne kajakken, noe både Edd og vi gleder oss til!
Inn i 3D-tegneprogram
-Da jeg startet byggingen så tegnet jeg en 1:1-skisse av kajakken, uten noen tegneprogram, men rett på et papir, forteller Edd. Jeg hadde ikke noe kunnskap til 3D-tegneprogrammer, men nå har jeg fått med en skipsarkitekt som har fått kajakkprototypen, og de forbedringene som jeg har gjort på den, inn i et 3D-tegneprogram. Den er klar til å produseres!
Produseres i kompositt
Edds forbedringer av prototypen er klar, og han er nå videre i prosessen med å få kajakken produsert. – Jeg har skaffet en samarbeidspartner som skal produsere kajakken i kompositt! Dette er et norsk komposittfirma, og produksjon av prototypen starter til vinteren, om alt går etter planen. Edge-kajakken blir et helnorsk produkt!
Vi i magasinet Padling kommer til å følge Edd Bjørke og utviklingen av Edge-kajakken i nær fremtid, så følg med utover våren!
Fakta
Navn: Prototype 1: Edge
Produsent: Edge Kajakkdesign AS
Lengde: 399 cm
Bredde: 55 cm
Vekt prototype i tre: 21,3 kilo
Materiale: Prototype i tre, kommer i kompositt i 2023
Havkajakk-inspirasjon: TideRace Xtra
Surfekajakk-inspirasjon: P&H Hammer
Kontaktperson: Edd Bjørke, eddbjorke@gmail.com
Hva sier egentlig Sjøveisreglene (Forskrift om forebygging av sammenstøt på sjøen) om kravene til lanterneføring på kajakk? På oppfordring sendte Sjøfartsdirektoratet hvilke regler i Sjøveisreglene som særlig omhandler oss kajakkpadlere når det kommer til å være synlig. En kajakk omfattes av Regel 25 og 43 i Sjøveisreglene.
Regelverket «Regel 25 Fartøy som blir rodd»:
«Et seilfartøy på mindre enn 7 meters lengde skal, hvis praktisk mulig, vise de lanternene som er foreskrevet i denne regel (rød lanterte på babord, grønn lanterne på styrbord. Red. anm). Hvis det ikke gjør det skal det ha klart for hånden en elektrisk lykt eller en tent lanterne med hvitt lys som skal vises i så god tid at sammenstøt forebygges». «Regel 43 Små fartøy»:
«Et fartøy som bli rodd som i henhold til Regel 23c eller 25d, bare fører eller viser en lanterne med hvitt lys, skal når det nærmer seg andre fartøy eller det ser andre fartøy nærme seg, manøvrere med forsiktighet, gå med redusert fart og om nødvendig stoppe farten. Slike fartøy skal holde godt av veien for andre fartøy».
Med dette i bakhodet går vi gjennom bruk av ulike lykter, og plassering av reflekser, plassering:
I praksis: når du skal lese kart
Har du et hvitt kart foran deg på dekket og skal kikke på dette underveis i mørkepadlingen, så er det fint med et hvitt lys, men det vil redusere nattesynet ditt for noen minutter. Det kan derfor være smart å ha en hodelykt med rødt lys istedet. Da kan du lese kart og samtidig unngå å bli blendet. Vær imidlertid oppmerksom på at alt som er skrevet eller merket med rødt i kartet vil bli usynlig når vi benytter rødt lys. Hvitt lys fra for eksempel en hodelykt trenger ikke by på store problemer, fordi man ikke kikker så ofte på kartet. Man kan også skjerme lyset med hånden når man lyser ned på kartet.
I praksis: bli sett med refleks!
Lys og lanterne er viktig, men reflekser kan være vel så viktig. Med refleksene blir du nemlig synlig på flere hundre meters avstand, og kan bli sett lenge før du tror at du er sett. Plasser refleksene smart. Reflekser på vesten bør være høyt oppe slik at de ikke forsvinner dersom du padler i bølger, eller om du velter og ligger i sjøen. Kanskje fungerer det med refleks på lue og hjelm, eller bruke en reflekslue. Videre er reflekser på årebladene smart siden de beveger seg og vil skape oppmerksomheten til de som ser de. Og så er det lurt å feste reflekser på selve kajakken. Padlere som bruker refleksvest utenpå padlevesten viser veldig godt.
I praksis: bli sett med lykt!
En ting er at du ser andre fartøy, lykter, fyr, broer, bydeler, RIBer og Danskebåten, men spørsmålet er alltid: Ser de deg? Som kajakkpadler bør du alltid gå ut ifra at båtene ikke har sett deg, og det gjelder virkelig ved mørkepadling. Det er få båtførere som i det hele tatt tenker på at det er kajakkpadlere ute etter mørkets frembrudd! Så du må gjøre deg synlig. Og det både forfra og bakfra. På samme måte som småbåter, forplikter kajakker å føre lys, fra solnedgang til soloppgang. Som du ser i Regel 25 over, så er det ikke påbudt med røde og grønne sidelanterner, men du «skal ha klart for hånden en elektrisk lykt eller tent lanternemed hvitt lys som skal vises i så god tid at sammenstøt forebygges». Du skal altså ha klar en tent, hvit rundtlysende lanterne, eller en elektrisk lykt/lommelykt.
I praksis: lommelykt lite egnet! For padlere er det lite egnet å hente frem en lommelykt, både fordi at en båt kan komme raskt mot deg (for eksempel en RIB eller vannscooter) mens du sliter med å huske om lommelykten lå i dagluken, i lommen i vesten eller i en tørrpose somewhere. Og samtidig kommer du kanskje til å kludre med hanskene, som innimellom må av for at du skal få åpnet dagluken eller lommen på vesten. Og har du en lommelykt liggende permanent i vesten, så er det ikke sikkert den fortsatt har batteri som virker, eller kanskje den har rustet og er ødelagt etter sist du øvet redning uten at den ble skylt i ferskvann etterpå.
Og finner du lommelykten, men situasjonen fordrer at du må padle, ja så må du bruke tid på å feste lommelykta på dekket slik at den fortsatt lyser dit den skal og ikke inn i baugen av kajakken eller inn i det andre du har liggende på dekket din. Du kan også padle mens du holder lykten med munnen, men da kan du plutselig verken snakke eller rope til de du padler sammen med, noe som går ut over gruppedynamikken.
En rundtlysende hvit lanterne på bakdekket sparer deg for alle disse eventualitetene med lommelykten og er løsningen både for å oppfylle regelverket med belysning, og for å bli sett.
I praksis: hvit, rundtlysende lanterne
Den hvite rundtlysende lanternen er veldig praktisk for oss som padler. Den festes på bakdekket og du blir synlig bakfra. Lanternen festes enten ved å skru dens feste inn i skroget, eller ved å skru dens feste til en treplanke eller lignende, som du så igjen fester under strikk og stropper bak sittebrønnen. Det finnes lavere stativ med sugekopper som sitter godt på glassfiber- og glatte plastkajakker. Du kjenner sikkert også til at det finnes lykter der det er magnet bakpå lykten, slik at du legger en magnet under dekket i bakluken din sånn at de to magnetene møtes og lykten henger fast. Dersom du gjør det på denne måten og du har en kajakk med banan/rocker-form (for eksempel en NDK Romany) vær oppmerksom på at da forsvinner både lykt og lyset fra den når man ser kajakken rett bakfra. Du har altså montert lykt, men du ses ikke på grunn av skrogets form. I tillegg vil lanterner som er plassert så lavt ikke gjøre deg særlig synlig dersom du padler i bølger. Disse hvite rundtlysende lanternene bør derfor monteres på et høyt stativ, eller et teleskopstativ, da er du synlig uansett skrogform, og i bølger.
I praksis: ta med en god hodelykt!
Hodelykt er noe av det viktigste du må ha med på mørkepadlingen. Dersom det blir en velt så må man kunne lyse opp området slik at den i vannet ser både kajakken og åren, og gjerne andre saker som lå på dekk og som løsnet ved velten. Å ligge og kave i sjøen i mørket gir heller ingen god følelse. Dersom noen må i land i mørket så er det viktig å kunne lyse opp svaberget slik at man finner et sted det er mulig å gå i land, og for å trygge landstigningen. Og ikke minst, trenger dere hjelp og noen skal finne dere, så er det lettere å bli sett når området er opplyst.
Om man skal padle med hodelykten tenkt, er et omdiskutert tema. Mange mener man blir blendet av medpadlernes lykt, at alle mister nattesynet. Andre mener at alle bør ha lykt når man padler slik at man er synlig. Permanent bruk av hodelykt på mørkepadling er kanskje en smakssak. Som ansvarlig for utallige mørkepadlinger i områder der det ikke bor noen og der det er få lykter å orientere seg etter, er det min erfaring at det svært lett å telle at alle padlerne er med dersom alle har lykt. Da er man også synlig umiddelbart dersom det kommer en båt rundt en holme og rett mot kajakkflokken.
Med hvit rundtlysende lanterne på bakdekket og hodelykt som lyser fremover, er du synlig både forfra og bakfra!
I praksis: Vanntett, ekstra batteri og lumen
Det finnes veldig mange gode hodelykter å ta med seg, og de fleste holder det de lover, inntil det begynner å bli kaldt i lufta og de blir utsatt for sjøsprøyt eller kommer helt under sjøen ved velt. Gå derfor for noe som er vanntett, selv om det koster. Heller det enn å kjøpe flere lykter som blir ødelagt fordi de ikke er vanntette. Sjekk at du har fulladet batteri får du går hjemmefra. Og nevner også kort her at mørket på havet sluker lyset i hodelykten din. En lykt med 200 lumen i styrke vil bare forsvinne. Skal du skaffe deg lykt til mørkepadling, uansett om du vil bruke den hele tiden eller ei, så anbefales lykt fra 800 lumen og oppover, og en som du kan regulere styrken på. Lykter med 2-3000 lumen er ikke noe man skal lyse rundt med i en gruppe på padletur, men heller ha tilgjengelig dersom noe skulle skje. Ikke alle i padlegruppen trenger å ha med lys av denne styrken.
Hodelykt eller ei, husk at du på mørkepadling må bruke lys for å bli sett, kanskje mer enn for å se.
Mye av det padleutstyret du kjøper i landets padlebutikker blir altså tatt inn i butikkene basert på samtaler mellom utstyrsleverandører og forhandlere under to store europeiske kajakk- og padleutstyrsmesser. Begge er nyetablerte etter korona, og de kjemper om å bli den viktigste kajakk- og padleutstyrsmessen i Europa!
-Veldig behagelig!
-Det er veldig behagelig å ha en messe for oss leverandører og forhandlere, begynner Kim Andre Larsen i West Systems på Alnabru i Oslo. Her samles både de store veletablerte leverandørene, men også mindre leverandører. Messen i Lyon hadde et stort område med stands. De store leverandørene, som for eksempel NRS og Palm hadde store stander og viste svært mye av sitt sortiment. På andre stander kan det være firma som presenterer et enkelt produkt, så messen byr på litt av av alt. I tillegg er det demonstrasjoner av utstyr på en elv like ved lokalene, enten på elven, eller på den kunstig bølgen, som er laget i elven. Bølgen brukes til en del av demonstrasjonene, og er blitt veldig populær. På messen er det også et stort lerret der det vises padlefilmer, som en liten padle-filmfestival.
5 dager
Fjorårets Paddle Sports Show i Lyon var det første, og ble påvirket av at det fortsatt var mye korona rundtom, samt at leverandører hadde mye etterslep på leveranser. Årets Paddle Sports Show startet onsdag 26. september og holdt på til langt utpå søndag 30. september. I forkant gikk komiteen ut med at det ble 150+ utstillere og en forventning om at 2500 forhandlere ville delta. -Det var mange forhandlere i år, flere enn i fjor, men aner ikke om det var 150 stands, fortsetter Kim, og legger til at det ikke var så mye folk under minglingen på standene, noe som gav en flott mulighet til å få møte mange leverandører uten for mye trengsel og venting.
Travle dager -Det er behagelig og samtidig temmelig travelt, forteller Kim om hvordan messen i Lyon var. Vi hadde møter med enkeltleverandører fra klokken 10 til klokken 17 hver dag vi var der. Etterpå gikk vi rundt på standene og møtte nye leverandører, samt pratet med de vi kjenner fra før.
Lite direkte bestillinger
På spørsmålet om det er på denne messen at de norske butikkene gjør sine innkjøp så svarer Kim at det er det ikke. -Vi har mange samtaler med nye leverandører, nye mennesker hos våre etablerte leverandører, og vi får sett mye nytt padleutstyr, fortsetter Kim. -Møtene vi har med leverandørene under messen handler i hovedsak om de innledende fasene av et eventuelt innkjøp, og det blir lite direkte bestillinger. Selve bestillingene for 2023 blir gjort hjemmefra i oktober – november.
Nye kajakker eller utstyr?
-Jeg vil si at det på messen i år kom mer nytt padleutstyr enn nye kajakker, deler Kim. Det var såklart nye kajakker der også, men jeg fikk et inntrykk av at det på kajakksiden var mer forbedrede utgaver av eksisterende modeller heller enn nytt. Vi gleder oss til å kunne tilby noe av det nye utstyret vi fikk presentert på messen både på nett og i butikk!
PODKAST: Det mørkner ute, kanskje tid for å få inspirasjon om en rekke padletemaer?
Les gjerne vårt intervju med mannen bak «Kajakkpodden»! Dette er den eneste podkasten i Norge som dreier seg om padling! Les og lær her!
Ja, du leste riktig! Studenten Katy Ayers ved Columbus Universitetet i Nebraska har laget en padlebar kano i sopp! Hun forteller til redaksjonen i Padling at hun for tiden ser på mulighetene for å studere videre i Norge, så les gjerne om hennes originale prosjekt, kanskje blir det videreutviklet her i landet!
Myconoe
Ayers ga kanoen navnet Myconoe, som er en sammensetting av kano (canoe) og myco, som er det greske ordet for sopp. Til prosessen brukte hun sopptypen Reishi, en kjuke som vokser på løvtrær. Denne soppen har hatt en enorm popularitet gjennom tidene, omtalt som å gi helbredelse og åndelig styrke, et «livseliksir»! I dag er dette den mest brukte soppen innen medisin, og dyrkes kommersielt iblant annet USA, Malaysia, Kina, Taiwan, Japan og Korea. Kanskje kjenner du den fra te, kjøpt på helsekostbutikker. Som utvokst er det altså en hard kjuke, men den delen av soppen som går fra kjuken og inn i treet, og ned i jorda rundt treet, kalles mycel, og er hvitaktige lange sopphyfer. Det er disse som er brukt til kanoen.
Trengte en form
Sopp-mycelet vokser svært tett og raskt, og danner et vanntett lag med god oppdrift. Men, mycelet blir ikke hardt nok til å holde formen til en kano, og særlig ikke siden denne skulle bære en padlende person! Ayers laget derfor en kano-form av pappmache, altså papir og tapetklister, med en lengde på 2,4 meter.
Grodde på en uke!
Før oppstart dyrket Ayers sopphyfene i forkulturer. Da disse var klare, ble de overført til pappmache-formen, som hang i en hengekøye i et rom oppvarmet til 26-32 grader. Det tok bare en uke før hele pappmache-kanoen var overdekket av det hvitaktige soppmycelet. Da hadde soppen også vokst igjennom kanoskroget, slik at den var like dekket på yttersiden som på innersiden! Kanoen veide nå drøye 46 kilo, og ble lagt i solen for å tørke. Deretter var det dags for prøvepadling. Soppen gjør kanoen helt vanntett, så sterk og med så god oppdrift at den har blitt padlet av to voksne samtidig!
Hvorfor?
Om du spør Ayers hvorfor hun laget denne Myconoe-kanoen, ja, så kunne vi skrevet en hel artikkel på temaet hun brenner for, nemlig sopp! Hovedformålet er å opplyse om at sopp-mycel kan brukes til mye mer enn mat. De brukes allerede til å bryte ned forurensning og kjemikalier. Og nyest ut er at erstatte produkter vi er avhengige av, og som i dag produseres i plast, isopor eller lær. Det finnes allerede sopp-mycel pakningsmateriale, visstnok brukt av både Ikea og Dell. -Jeg har tre notatbøker fulle av konkrete ideer til hva vi kan lage av sopp, forteller Ayers, og nevner blant annet bikuber, isolasjon i hus og møbler av sopp!
Hoddevika ligg på Stadlandet og byr på en 800 meter bred sandstrand som byr til surf både på brett og i kajakk. Surfesymposiet har base i huset til Stadt Surfing, bare et steinkast fra selve stranden
Tak på rundt 20 deltakere
Det er Gloppen padleklubb som arrangerer av symposiet, og primus motor er Bjarte Øygard. -Det er 8. ende året vi har surfesymposiet her i Hoddevika, bare avbrutt av koronaåret 2020, forteller Bjarte. Alle årene har vi hatt samme antall deltagere og grunnen til dette taket er rett og slett at i Hoddevika er mange brettsurfere. Selv om vi har et kajakk surfesymposium så ønsker vi ikke å ta over stranden i Hoddevika. Ved å være rundt 20 padlere, så er det fint plass til både oss og brettsurferne. Denne lørdagen var det hele 40 brettsurfere utpå samtidig som vi holdt på, og det er helt problemfritt siden på vi i kajakk og brettsurferene er god til å følge med det som skjer rundt en i sjøen.
Todeling
-Man trenger ikke være hardcore padler for å være med på surfesymposiet, fortsetter Bjarte. Noen kommer igjen og igjen til symposiet, og noen er her for første gang. I tillegg er det hvert år padlere som ikke har prøvd bølgesurfing i kajakk tidligere. Vi deler gruppen i to slik at alle får prøve seg ut i fra det nivået de er på.
Nybegynnerene i de skummende bølgene
Instruktør for nybegynnerne er Bjarte. -Etter briefing på stranden så stiller jeg meg ut i sjøen og aktiviteten foregår rundt meg, opplyser han. I tillegg til å styre aktivitetene fungerer jeg også som en markør for de som er utpå ved at de ser på meg og finner ut om man driver til en eller annen side på grunn av strømmen som alltid er inne i Hoddevika.
Grønne bølger
Edd Bjørke er instruktør for de viderekomne kajakksurferne nå i helgen. -Vi holdt til i sørenden av stranden da her er større bølger enn mer midt på stranden der nybegynnergjengen holdt til, forteller Edd. Vi padler lengre ut, forbi de hvite skummende, brytende bølgene for å sikte oss inn på de grønne bølgene. Edd har padlet i rundt 10 år, og ble hektet på surf i kajakk fra dag en. -Jeg var tidlig ute med surfing her i landet, forteller Ed. Kajakksurf var stort i utlandet, men lite her hjemme. Jeg har tatt noen kurs etter hvert, men er selvlært. Vi var et par stykker som dro til surfestrender med kajakker og prøvde ut teknikk. Jeg bor nå i Ålesund og der har vi stranda på Alnes der vi surfer i kajakk. Paralellt med surfeinteressen har jeg tatt kursstigen innen havkajakk, og ble Veileder Hav i 2018.
Sikkerhetspadler
-Nytt av året er at vi har med oss en sikkerhetspadler på surfesymposiet, forteller primus motor Bjarte. Dette er Joakim Eiksund, som egentlig hadde denne rollen allerede i fjor, men i år har vi gort rollen mer formell. Joakim står inne på stranden og har overblikket over nybegynnergruppen. I tillegg hjelper han til med både å få folk ut fra stranden i kajakken, og hjelper med løse kajakker som suser inn mot stranden når padlerne har veltet og ikke nolder fast i kajakken.
Det kommer mer fra surfesymposiet og Gloppen padleklubb, så følg med både her og på FB-sidene Padlesiden.
Siden entusiastbutikken Eian Fritid tok over ansvaret i 2017, har den vokst og blitt en av de største padlefestivalene i landet, og er også stor i Europeisk sammenheng. Deltakerrekorden ble satt i 2019 med 242 deltakere! Hit kommer ivrige havpadlere fra hele landet for lære, utveksle erfaringer og ikke minst ha en sosial helg med mange likesinnede.
Padling for alle
Under utviklingen av programmet for Bølgefestivalen er det lagt vekt på at det skal være et tilbud for alle, enten man er god til å padle i bølger, brott, surf, kajakkrulle eller ønsker å lære mer om dette.
Årets festival markerer også starten på et spennende samarbeid mellom Eian Fritid og Norges Padleforbund. Eian Fritid vil som tidligere stå for selve arrangementet, mens Padleforbundet har ansvar for turer, kurs og aktiviteter. Dette er et prøveår, men begge parter har som mål å fortsette samarbeidet og utvikle festivalen videre.
Vi ønsker oss bølger og fine forhold
Redaksjonen klarte å huke tak i en travel Hege Eian dagen før dagen for å høre litt om forberedelsene.
– Festivalen er blitt stor og det er mye tilrettelegging og logistikk når så mange padlere samles, sier hun. Men vi har opparbeidet oss gode rutiner og er sikre på at alle skal få en flott helg her i Gurvika i år også. På en Bølgefestival sier det seg selv at deltakerne ønsker seg bølger og fine forhold, og det ser det ut til at vi får denne helga. Samtidig er vi opptatt at å ha et tilbud til alle, tilpasset deltakernes ferdigheter, farvannet og forholdene. Artikkelen forsetter under.
Samarbeidet med Norges Padleforbund
– Sikkerhet har alltid stått i fokus under Bølgefestivalene, forsetter hun. I de årene vi har vært arrangør har vi jobbet frem gode HMS-rutiner. I år forsterker vi dette fokuset ytterligere gjennom samarbeidet med Norges Padleforbund. – Det er Padleforbundet som vil ha ansvaret for alle turer og aktiviteter, og kvalitetssikringen av disse. I tillegg har Padleforbundet også et større apparat enn det vi har, så for oss er dette samarbeid er helt ideelt!
Litt uvant
– Det er uvant å gi deler av kontrollen med arrangementet til Padleforbundet, innrømmer hun. Men vi har blitt så store, og selv om forbundet har tatt ansvar for aktivitetene, så mangler det ikke ting som skal gjøres! Rundt 200 padlere er allerede påmeldt og de fleste kommer fredag. Jeg gleder meg, og har en følelse av at dette blir veldig bra, avslutter Hege og er på full fart inn i neste punkt på to-do-listen!
Nyheter under årets Bølgefestival Så hva er nytt i år? Det blir flere kurs og turer, deltakerne kan velge mellom hele 17 ulike aktiviteter. Spennende er det også at deltakerne for første gang kan bli med på Coasteering. Inne på festivalområdet blir det også noen endringer. Stiftelsen Gurvika åpner kafe under festivalen. Den blir lokalisert i Gjestehuset og her kan man blant annet glede seg til nystekte burgere!
Spennende foredrag på lørdag Lørdag kveld blir det foredrag med tidligere landslagspadler i flattvann, Daniel Salbu. Han vil fortelle om sin fantastiske ekspedisjon fra Svenskegrensa til Russergrensa i sommer.
Magasinet Padling ønsker lykke til med arrangementet og gleder oss til å høre hvordan det gikk når denne aktive helgen er over!
Kan flate Danmark virkelig by på en elv med noe tak i? Stein Samnøy og de 8 andre padlerne i følget brukte 5 dager på turen, altså drøye 3 mil om dagen og forteller om en variert elv der det til tider føltes som man var langt ute i villmarken!
Fra sør til nord
Gudenåen renner fra sør mot nord. Her har du et kart over alle steder det er verdt å kjenne til slik at du kan føle med når Stein Samnøy guider oss langs elven der både elvebredde, butikker, vegetasjon, sluser, campingplasser og bussetrasnporter er inkludert.
Etappe 1: Tørring til Voervadsbro
Starten på Gudenå er tre små oppkommer 65 meter over havet i naturvernområdet Tinnet Krat, som ligger nær Vejle. Noen få hundre meter fra kildene ligger vannskillet. Her begynner Gudenåen å renne nordøstover. De som padler hele Gudenå starter i byen Tørring, som er drøye 10 kilometer fra kildene, noe som resulterer i en padledistanse på rundt 155 kilometer Stein Samnøy fra Bergen var med i en gruppe på totalt 9 padlere som padlet hele elven i sommer. -Mellom Tørring og Klostermølle er det begrensninger på hvor mange som kan padle gjennom per uke fordi at også dette er et landskapsvernområde, begynner Stein. Bare 50 personer får passere gjennom hver uke, og man trenger et seilasbevis for å gjøre det. Det er derfor viktig å være ute i god tid å kjøpe dette beviset, som koster rundt 80 danske kroner, og kjøpes www.sejlaspaagudenaaen.dk. Mellom Tørring og Klostermølle kan man bare padle mellom klokken 9 og 18, det er ikke lov å spille musikk på turen og man må såklart overnatte på campingplassene. En bekk i en allé!
-Starten på Gudenåen ved Tørring var nesten som er bekk å regne, forteller Stein. Det var veldig smalt og vi padlet gjennom områder med mye siv. Dette endret seg etter en stund og vi kom inn i et område med sterk strøm med skarpe svinger. Der fikk vi litt teknikktrening. Det var andre som padlet kano der. Vi så at de hadde problemer med manøvrering i disse områdene med strøm, men i havkajakk var det ingen problemer. 15 meters fall!
I løpet av turens første dag fra Tørring til Voervadsbro padlet Stein og vennene nedover 15 høydemeter, og teltet slås opp 30 meter over havet på en enkel campingplass. Fra Vestbirk til Voervadsbro faller elven 2 meter per kilometer, noe som gir både fart og lyd. Denne første dag, pluss dag to, så er de dagene på turen med størst reduksjon i høydemeter. Man har også en sluse i vente lengre ned!
Etappe 2: Voervadsbro til De små fisk På turen nedover Gudenåen padler man gjennom 67 vann, i ulike størrelser. Mange av disse vannene er blitt til fordi man gjennom årenes løp har demmet opp elven for å kunne utnytte vannkraften i møller. De fem største vannene ligger 20 til 23 meter over havnivå. Alle disse vannene gjør at det er mye stillestående vann i Gudenå, noe som igjen gir rikt dyre og planteliv i elven. -Det var mange vann å padle over, og får man motvind så blir det tunge kilometer, fortsetter Stein. Overbæring ved mølle
-Det var også en mølle ved Klostermølle og der må man bære over et kort stykke, opplyser Stein. Dette er heldigvis tillaget ved at det står traller til kajakkene slik at man triller heller enn bærer! Det hele er veldig godt tilrettelagt, langs hele Gudenåens trasé. Himmelbjerget og Julsø
-Til tider gikk elven gjennom tett løvskog på begge sider, og med løvtrær hengende over elven slik at det dannet seg en veldig idyllisk grønn allé med svært stillegående vann, fortsetter Stein. På dette strekket mellom Voervadsbro og De Små Fisk padler en over innsjøen Julsø. Her er det trafikk med motorbåter. Vi hadde lunsj ved Himmelbjerget. Her er det mulig å kombinere padlingen med å gå fottur opp på Himmelbjerget. Turen tar cirka 40 minutter hver vei. Da vi nærmet oss overnatting dag 2 «De små fisk», dukket det opp vanvittig flotte villaer helt nede til elvebredden. Siden det var juli og nesten 30 grader i luften så var omtrent alle i villaene ute og grillet. Vi var begynt å bli sulten, og fjaset litt om at vi bare burde padlet bort til en av bryggene ved villaene og invitert oss selv på grillmat og vin! Overnattingen
Overnattingen ved bredden av De Små Fisk var på en campingplass med store flate gressplener. Her var flott tilrettelagt med toaletter, vann, benker og bålpanne. Det var ganske mange andre padlere, mest kanopadlere, men ikke følelse av trengsel.
Etappe 3: De små fisk, via Silkeborg, til Kongensbro -På vei mot Silkeborg padler man inn i en skog, med høye trær på begge sider av elven, forteller Stein. Rett før Silkeborg kommer man under en bro, og deretter bærer det inn i byen med barer og restauranter på begge sider av elven. Kontrasten til starten på dagens etappe er stor! Kammerslusen
I Silkeborg kommer man så til Kammerslusen. Den ble laget for 102 år siden og brukes i dag stort sett til kanoer og kajakker. -Vi var 9 kajakker inne i slusen og da var den nokså full, husker Stein. Etter Silkeborg utvider elven seg. Overnatting
Denne kvelden slo vi opp teltet på Kongensbro campingplass, og like ved siden av ligger Kongensbro Kro. Denne hadde vi fått anbefalt å besøke, og det var virkelig god mat! Husk å bestille på forhånd for her kan det bli fullt.
Man er aldri langt fra folk og veier, men her fikk man virkelig villmarksfølelsen. Det er som om man padler helt alene på en øde elv!
-Stein Samnøy-
Etappe 4: Kongensbro til Bamsebro
På denne etappen padler man på Tange sø. Dette er Danmarks største kunstige innsjø og utgjør 5,4 kvadratkilometer. Innsjøen er veldig flott, og er en lang etappe. -I nordenden av Tange Sø var det en bukt på venstre hånd, husker Stein. Der gikk vannet hvitt på grunn av sidevind. På disse store åpne sjøene kan det være utfordrende om man får vind og bølger imot.
Overbæring
-I enden av Tange sø kom vi til en ny overbæring. Det var ved demningen ved kraftverket Tangeverket, der fallet er på hele 10,5 meter. Her lå det store kajakktraller klar til bruk, med plass til to kajakker i hver tralle. Denne forflytningen gikk derfor raskt, selv om det er noen hundre meter i forflytning. Etter Tangeverket padlet vi gjennom den lille byen Bjerringbro, og her er det muligheter for påfyll av proviant og fint og ta en liten pause. Overnatting
Vi sov i telt på Bamsebro Camping. Denne var annerledes i forhold til de tidligere campingplassene, da det her er butikk, ordentlig kjøkken, og dusjer.
Siste etappe: Bamsebro til Randers by
Etter Bamsebro er elven bredere og her merket vi at vinden tok, fortsetter Stein. Padlingen går gjennom kulturlandskap med dovne kuer og sauer langs elvebredden. Rundt havveis mellom Bamsebro og Randers ligger Langå. -Dette var siste stopp for de to i padlegjengen som hadde leid kajakker i Tørring, forsetter Stein. Utleier ønsker ikke at man tar kajakkene inn til Randers. Etter å ha levert kajakkene i Langå, tok noen av våre medpadlere toget tilbake til Bjerringbro der vi hadde parkert bilene. I sesongen 25.06 til 07.08 går det gratis «motstrøms buss» mellom Tørring camping og Klostermølle, en buss som stopper på camping og rasteplasser langs elven. Jeg har inntrykk av at disse leiekajakkene var av helt ok kvalitet, og det er jo spesielt viktig når man på turen skulle krysse større vann og det var motvind. Og så ankom vi målgangen, som er den blå bro i Randers. Det var en god følelse og ha padlet Gudenåen og ha nådd målet, men samtidig er det alltid litt vemodig at turen var over.
Randers Fjord Det må hele tiden mudres ved Randers, da Gudenåen fører med seg sand og mudder som ellers ville dannet et stort delta utover i Randers fjord og hindret aktivitet i havnen og seilasen ut og inn av byen. Randers fjord er en smal fjord med 30 kilometers lengden. Den er spesiell i form av at den mates med ferskvann fra Gudenåen, samtidig som det ved vind fra øst kommer mye saltvann inn via den smale fjordåpning ved havet. Det er derfor ikke så lett å si hvor elva slutter, og havet begynner! Uansett, slutten på padleturen i Gudenå regnes som den blå bro i Randers!
Overlevd siden istiden!
Naturvernområdet Tinnet Krat, der de tre kildene til Gudenå ligger, har en av Danmarks tetteste konsentrasjoner av kilder. Svær interessant er at noen av kildene har vann som holder samme temperatur året rundt. Det er temperaturer på 11-12°C, noe som har medført at en samling av dyr og planter har overlevd her siden istiden!
Turtips!
-Byr på litt logistikk ved bruk av egen bil og kajakker.
-Bilen kan settes i Tørring.
-Vi padlet fra klokken 9 til klokken 19 de to første dagene og frem til ca. 17.00 hver dag, da inkludert lunsjpause og som regel to korte stopp utenom det. Dette ble jo lange dager, så en anbefaling er å bruke litt lengre enn våre 5 dager, så får man kanskje sett litt mer underveis, selv om det gikk helt greit slik vi gjorde det.
-Starten på elven fordrer at du har handlet når du starter turen. Såklart er det mulig å finne butikker litt unna elven, men det føles mer som en padletur om man har mat med for de første dagene og slipper å gå opp i småbyer «hele» tiden. Det er butikker ved elvebredden i Tørring, Silkeborg, Bjerringbro og Ry.
-Bestem datoer tidlig slik at dere får kjøpt seilasbeviset til ønsket dato.
-Jeg anbefaler å ha med egen kajakk, selv om det er fullt mulig og leie både kano og kajakk. Det finnes mange utleiefirma.
Hvem anbefales turen til? Dersom en ønsker og padle hele strekket slik som vi gjorde må en nok ha padlet litt på forhånd, da våre strekk pr dag lå mellom 20-35 kilometer.
Dersom en ønsker og padle med barn kan to altarenativer være:
1) Padle første strekket Tørring til Klostermølle, med overnatting på Vestbirk camping.
2) Padle Bjerringbro til Randers, med overnatting på Bamsebo Camping.
This website uses cookies so that we can provide you with the best user experience possible. Cookie information is stored in your browser and performs functions such as recognising you when you return to our website and helping our team to understand which sections of the website you find most interesting and useful.
Strictly Necessary Cookies
Strictly Necessary Cookie should be enabled at all times so that we can save your preferences for cookie settings.
If you disable this cookie, we will not be able to save your preferences. This means that every time you visit this website you will need to enable or disable cookies again.