Det har blitt mai og nå starter hovedsesongen for padling!
Sommervarmen er på vei, fuglene ligger på rede ute i holmene, og padlefarkostene dukker atter opp på sjøen og ferskvann. Det er en herlig tid, men denne tiden er også litt vanskelig når det kommer til padlebekledning. Det kan føles for varmt med tørrdrakt og ull, men det er kaldt med våtdrakt!
Vanntemperaturen har mye å si for hvor fristende det er å øve redning, og hvor lenge du holder ut dersom du skulle falle ut i og må redde deg selv.
Hvor kaldt er det egentlig i sjøen nå?
Du kan måle selv, eller du kan bruke gratis online-tjenester.
Dataene du finner online er temperaturer på overflatevannet. Målingene kommer fra tusenvis av målelokaliteter, som for eksempel målebøyer som flyter rundt på alle verdenshavene, værstasjoner og målinger via satellitt.
Kalde fakta!
Vi brukte online-informasjon og sjekket raskt rundt i landet i dag mandag 9. mai 2022.
Her er temperaturene på overflatevannet i noen større byer:
Overraskende kaldt?
Norges Padleforbund guider deg litt på veien med tanke på bekledning og andre tips til padleturene nå på våren. Her kan du lese forbundets anbefalinger i artikkelen de nettopp har kommet med:
«Padling når vannet er kaldt og solen steker».
Når blir du så kald at det er farlig?
Les gjerne vårt intervju med Redningsselskapets Matt Skuse, om de ulike fasene innenfor nedkjøling, og hvor det begynner å bli farlig, eller direkte livstruende. Her leser du artikkelen «Når blir du livstruende kald?».
Hvor mange er vi? Hvor ofte padler vi? Hvor mange er med i en klubb? Hvilken aldersgruppe padler mest? Er det like mange kvinnelige som mannlige padlere? Vi har kontaktet Norges Padleforbund og Statistisk sentralbyrå for å lære litt om oss selv!
Tall fra Statistisk sentralbyrå Før vi starter å kikke på statistikken er det fint å vite hvor vi har tallene fra. Kjenner du til Statistisk sentralbyrås årlige Levevilkårsundersøkelse? Dette er en årlig undersøkelse, og dekker de fleste aspekter av vårt dagligliv. Grunnlaget for undersøkelsen er svarene til 6000 tilfeldige uttrekte personer og de har svart om sin aktivitet de siste 12 måneder. Vi har kikket inn i den delen av Levevilkårsundersøkelsen som omhandler friluftsliv. Tallene inngår i undersøkelsen for år 2021.
I denne undersøkelsen kommer vi padlere inn i den potten som omtales som «båttur med kano, kajakk eller robåt». Vi er altså puttet i potten med de som ror robåter. Da vi ikke kan utelukke disse fra de oppgitte tallene, slik at vi bare hadde sittet igjen med oss som padler kano og kajakk, så kommer vi til å omtale tallene til å være «padlere» heretter, selv om en andel nok utgjør robåt-roere.
Tall fra Norges Padleforbund Tallene som gir status på landets padleklubber er fra Norges Padleforbund. De er oppgitt i samtale med Martin Lillehagen Hanssen, som er organisasjons- og lederutvikler i Padleforbundet.
Vi padler og padler, men hvem er vi? Vi lar tall fra Levevilkårsundersøkelsen og Norges Padleforbund svare på dette! Foto: Laila J Reigstad
Hvor mange padlere er vi egentlig her i landet? Personene som er med i undersøkelsen får altså spørsmålet: Var du i løpet av de siste 12 måneder på «båttur i kano, kajakk eller robåt?». Andelen som svarte ja, er overveldende, i alle fall for artikkelforfatter! Om vi ser på alle aldersgrupper samlet, og begge kjønn, så svarer 23,6 prosent av befolkningen at de i løpet av det første halvåret i 2021, var minst en gang i kano, kajakk eller robåt. Dette utgjør hele 1 030 000 personer!
Hvor ofte padler vi?
Dersom vi ser alle aldersgrupper samlet og begge kjønn, så er vi 155 000 padlere som padler minst en gang i måneden. Og hele 93 000 av oss padler en gang i uken!
Flest kvinner eller flest menn som padler? Av de 93 000 av oss padlere som padler en gang hver uke, så er det 62 000 menn og 31 000 kvinner, når vi ser alle aldersgrupper under ett. Dersom man ser på alle padlerne som er med i Padleforbundets 131 medlemsklubber, så er fordelingen mellom kjønnene ganske nøyaktig 50/50. Det er likevel lav kvinneandel i styrene i landets padleklubber. Norges Idrettsforbund jobber mot at idrettslag skal ha minst 40 prosent kvinner i styret, men da dette har vært vanskelig å få til, så har det blitt «myknet opp» litt for idrettslag, slik at det som nå er pålagt er at minst to fra hvert kjønn sitter i styret.
Oversikt fra 2001 til 2021 over økning i medlemstall (blå kolonner og skala på venstre side), og oversikt over antall padleklubber (orange linje og skala til høyre). Kilde: Norges Padleforbund.
Gidder vi å padle når vi blir gamle?
Levevilkårsundersøkelsen bryter også statistikken ned i aldersgrupper. Av oss 93 000 padlere som padler en gang i uken, så er 48 000 av oss mellom 45-66 år, 22 000 av oss er mellom 25-44 år, og 12 000 er ungdommen mellom 16-24 år. Og vi gidder faktisk å padle når vi blir «gamle» også, for av de som padler en gang i uken, så er 11 000 over 67 år! Her er det mennene som er mest aktive, da 9000 er menn og 2000 er kvinner.
Hvor mange av oss er med i padleklubber? Å være med i en padleklubb er både hyggelig og lærerikt. Medlemstallet i Norges Padleforbund svinger litt, men viser en klar, økende trend. I de 131 klubbene var det per januar i år 23874 aktive medlemmer. -Vi er fornøyde med den jevne økningen av medlemmer, og synes klubbene gjøre en god jobb, sier Lillehagen Hanssen. Vi er et mellomstort særforbund i Norges Idrettsforbund. I koronaperioden har mange særforbund mistet medlemmer fordi mange typer idrett har vært nedstengt over lange perioder, men Padleforbundet har hatt en positiv trend i koronatiden. Vi ligger blant de beste særforbundene i prosentvis økning.
Geografisk oversikt over de 131 medlemsklubbene i Norges Padleforbund. Foto: Skjermdrop av forbundets digitale oversiktskart. Sjekk https://padling.no/klubber/.
Hvor er alle disse padleklubbene da? Padleklubbenene er fordelt over hele landet, men færrest finner man fra Tromsø og nordover. De fleste klubbene er kystnære, men noen holder til i innlandet.
Hvor store er padleklubbene?
Majoriteten av medlemsklubbene i Norges Padleforbund er på 20-60 medlemmer. I de større byene er det en del klubber som har 150-500 medlemmer. Mange klubber økte medlemstallene sine i koronatiden. For eksempel fikk Tromsø Havpadleklubb rundt 200 nye klubbmedlemmer i perioden, men uvisst om økningen bare har med korona å gjøre! Padleklubber drives ulikt. De har ulike fokus, tiltrekker ulike typer padlere, og har derfor ulike medlemsbetingelser. I noen klubber blir man automatisk medlem dersom man tar et padlekurs i klubben. Medlemsavgiften varierer veldig, noe som vil reflekteres i antall klubbmedlemmer. Med ulikt fokus og ulike typer medlemmer menes her at noen klubber driver etter treningsmodellen og jobber opp mot konkurranse, andre klubber er mer opp mot havpadling og turpadling. Sistnevnte klubber har mye mer turfolk som medlemmer, og de bygger opp store parker med utstyr, der det er billig å bli medlem. Disse klubbene har ofte fast padledag en gang i uken og har 1-2 helgeturer ila året.
Hvem er de største klubbene?
Vi har her rangert topp 5 av padleklubber her i landet, basert på antall registrerte aktive medlemmer ved utgangen av 2021 (Tall i punkt 1-2-3-5 fra Norges Padleforbund, tall i punkt 4 er fra klubben).
1. Nøklevann Ro- og padleklubb med 3715 medlemmer,
2. Oslo Kajakklubb med 1470 medlemmer,
3. Akerselva Padleklubb med 1031 medlemmer,
4. Stavanger Kajakklubb med 999 medlemmer
5. Tromsø Havpadleklubb med 816 medlemmer.
Våttkort
Det er per i dag delt ut nesten 200 000 Våttkort. Vi kommer tilbake med en artikkel om Våttkortets historie i juli-utgaven!
Påsken er over og mange av oss starter padlesesongen nettopp i denne tiden.
Vi nordmenn kan Fjellvettreglene, iallefall noen av dem, men det finnes også Padlevettregler.
Hørt om dem?
10 Padlevettregler!
Padlevettreglene er satt opp gjennom et samarbeid mellom Sjøfartsdirektoratet og Norges Padleforbund.
Det er 10 regler, her har du dem:
1. Velg båt som passer til dine ferdigheter og til turen.
2. Sjekk at utstyret er i orden.
3. Kle deg etter vanntemperaturen. Ta med reservetøy.
4. Ha alltid på deg godkjent padlevest.
5. Overvurder ikke dine egne ferdigheter. Øv deg på redningsteknikker.
6. Dersom du velter, forlat ikke båt eller åre.
7. Ha respekt for vær og vind, og sjekk værvarslingen før du går ut i kajakk eller kano.
8. Hold god avstand til andre båter. Sørg for å bli sett.
9. Lær deg livredning.
10. Vær miljøbevisst. Vis hensyn overfor naturen. Husk sporløs ferdsel.
Det er trygt og meget hyggelig å være på padletur sammen med andre! Foto: Laila J Reigstad
Livredningskursene er basert på våttkortsystemet, og refereres til som «Våttkortstigen Livredning ute» eller «Livredningsstigen». Denne Våttkortstigen er uviklet i samarbeid mellom Norges Padleforbund, Redningsselskapet og Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet. Ambisjonen er at dette skal bli en livrednings-kursstige som er i kontinuerlig utvikling med et levende fagmiljø, tilrettelagt av Padleforbundet og Redningsselskapet.
Styrke den generelle kompetansen For oss padlere vil dette styrke den generelle kompetansen vi har. Opplæringen vil gå på metoder rundt sikkerheten på, og ved, sjøen, vann og elver. Det kan for eksempel være bruksmåter for tau og liner, det å mestre livreddende førstehjelp, hvordan drive søk etter personer i sjøen. Deltakerens forståelse og kompetanse innen livredning skal skje gjennom oppdagende livredning, mestring underveis i kurset, og erfaringsutveksling mellom kursholdere og deltakere.
Hvem er Livredningsstigen for? Den nye Livredningsstigen er aktuell for mange aktivitetstilbydere. For klubber, lag og foreninger som driver med vannaktiviteter, så dekker kursene i Livredningsstigen de HMS-kravene til forventet kompetanse for å gjennomføre vannaktiviteten trygt. I tillegg så er Livredningsstigen tilpasset skoleverket sin læreplan etter at det i fagfornyelsen 2020 kom nye kompetansemål i svømming, selvberging og livredning, og at dette skal foregå utendørs.
Hvilke Livredningsskurs er det? Tilsvarende Våttkortstigen for øvrige greiner innen Norges Padleforbund, som blant andre havkajakk, surfski, packraft, kano, flattvann og elv, så inneholder «Våttkortstigen Livredning ute» et Introkurs på 4 timer, Grunnkurs på 16 timer, et førstehjelpskurs på 16 timer og et Aktivitetslederkurs på 16 timer. HER kan du lese om innholdert i de ulike kursene!
Gratis for medlemsklubber i Norges Padleforbund! Norges Padleforbund og Redningsselskapet har per i dag ikke tilstrekkelig med instruktører til å dekke etterspørselen innen Våttkortstigen Livredning ute, og Norges Padleforbund ønsker derfor å bidra til at klubbene selv har egne aktivitetsledere som kan holde Introkurs og Grunnkurs Livredning for klubben.
Padleforbundet tilbyr derfor gratis kurs for 1-3 deltagere fra hver medlemsklubb. Kursene vil arrangeres regionsvis og valg av kurssted blir annonsert etter at forbundet har sett hvor stor interesse der er fra de ulike regionene. Reiseutgifter dekkes av klubb eller deltager.
Oslofjorden er en perle for kajakkpadlere og besøkes av mange turglade mennesker hver sommer. Nå er rutene Ro- og padleled Oslofjorden i ferd med å kategoriseres og settes i system. Leden fra Halden i øst via Oslo i nord til Risør i sør er på rundt 399 kilometer og innenfor dette området er det per i dag satt opp hele 3000 kilometer med lokale ro- og padleruter!
Innen prosjektslutt i mai 2023 er målet å ha hele 4000 kilometer med padleruter. Og da vil det foreligge både en portal og en app som setter alt i system!
Denne uken kom den nye brosjyren på padleled-prosjektet i Oslofjorden. Den kan du lese HER!
Norges Padleforbund har fast spalte her hos oss i magasin og nettsider, og i magasinet som kom ut sist uke kan du lese en artikkel om Ro- og Padleleden i Oslofjorden. Forbundets artikkel leser du HER!
Innen prosjektslutt i mai 2023 er målet å ha hele 4000 kilometer med padleruter, og ni padlehuker fra Halden til Risør. Da vil det foreligge både en portal og en app som setter alt i system!
Hva er en padleled? En padleled består av flere lokale padleruter der leden er det som knytter disse rutene sammen. En ro- og padleled er en slags «delingsmodell» der man som padler ønsker å dele turen med andre, eller ønsker å søke opp ruter andre har padlet. Rutene er graderte. I leden finner du all relevant informasjon om en tur, for eksempel viktige ting som butikker, toaletter, dusj, muligheter til å kvitte seg med avfall, og hva som for eksempel finnes av severdigheter på turstrekningen. På forsidebildet ser du Ildverket padlehuk i Padleleden Vestfold og Telemark, som et eksempel på stilen padlehukene i Oslofjorden vil få. Bildet er tatt av Tormod Amundsen i produksjonsfirmaet BIOTOPE.
Sparebankstiftelsen DnB gav 14,6 millioner kroner! Norges Padleforbund søkte Sparebankstiftelsen DnB om støtte til et prosjekt for å utvikle turmulighetene. I 2019 kom svaret og Sparebankstiftelsen DnB ga 14,6 millioner kroner til å utvikle Ro- og padleled Oslofjorden! Prosjektet utføres av Padleforbundet i samarbeid med Norsk Friluftsliv, Oslofjordens Friluftsråd og Forbundet Kysten. Området som skal dekkes er fra Halden i øst til Risør i sør, med en liten sving innom Oslo. Prosjektet ble startet i 2019, og er godt i gang. Dato for avslutning er 31. mai 2023.
Padleglede for alle! I hele Oslofjorden skal det tilrettelegges for turpadling og roing med utsettingssteder, padlehuker, kajakkhotell og lignende tiltak. Dette skal bidra til at uerfarne padlere opplever det som trygt og sikkert å utøve friluftsliv, mosjon og trening i kajakk. Gjennom tilrettelegging av trygge og kvalitetssikrede ruter, som er knyttet tett opp mot bebyggelse der folk bor og oppholder seg, vil man kunne legge til rette for flere aktive padlere. Leden vil til sammen utgjøre mer enn 4000 kilometer med eventyrlige turmuligheter for roere og padlere. Prosjektet skal fremme det nære friluftslivet og aktiviteter i Oslofjorden, både for nye brukere og mer erfarne roere og padlere, og passer veldig bra inn visjonen til Norges Padleforbund, nemlig Padleglede for alle!
Utvikling av portal og app Prosjektet ønsker å videreføre modellen som er brukt av den allerede etablerte Padleled Vestfold. Det er ønskelig å gjennomføre prosjektet i samarbeid med andre organisasjoner og aktører som representerer «myke trafikanter» i Oslofjorden. I prosjektperioden 2019-2023 skal det utvikles en digital ro- og padleportal samt en app, som viser trygge rutealternativer og hvor man kan finne en padlehuk, gå i land for en hvil, hvor man kan nyte matpakka, eller rett og slett vise til nærmeste matbutikk, hotell, campingplass, kystledhytte eller fyr!
Trond Glesaaen er prosjektleder for Ro- og padleleden Oslofjorden. Foto: Dag Roland.
Prosjektleder med solid padleerfaring Trond Glesaaen er ansatt som prosjektleder for Ro- og padleled Oslofjorden. Han er en dedikert tur- og havpadler som har 13 kajakker i garasjen, og overnatter rundt 50 netter i telt hvert år, og da mesteparten i Oslofjorden. Han sier dette om sin rolle i prosjektet og hva han tenker om muligheten til å utvikle og videreutvikle padlemulighetene:
– For det første så føler jeg meg privilegert som får være del av et så godt og inkluderende miljø som havpadlemiljøet. Det var noe jeg følte helt fra starten av, og nå gir det meg mye glede å få gi noe tilbake! Videre handler det om så mye mer. Blant annet så setter vi padlerne på kartet på den måten at enda flere kan bli oppmerksomme på oss. Vi vil kjempe for at også myke trafikanter har tilgang på vannet, og at vi kan ferdes trygt når vi er ute og ror eller padler.
-Ro- og padleleden er rett og slett – i tillegg til å lage flotte ro- og padleruter – en flott markedsføring av en aktivitet som både er miljøvennlig og sunn! Vi ønsker at leden skal få flere til å utforske kysten for egen kraft.
Prosjektstyreleder med 40 års padleerfaring Thomas Pindard er prosjektstyreleder for Ro- og padleled Oslofjorden. Han er til daglig Utviklingsleder i Norges Padleforbund med blant annet ansvaret for utviklingen av NPF Våttkort, og har drevet med elve-, slalåm- og havpadling i 40 år. Pindard sier følgende om padleledprosjektet:
-Dette er en kjempemulighet for NPF til å realisere visjonen om Padleglede for alle. Prosjektet er veldig konkret, det knytter sammen padlere på vannet under trygge rammer!
Det er firmaet BIOTOP som produserer padlehukene. Denne står på Færder og er en del av padleleden i Vestfold og Telemark. Foto: Trond Glesaaen.
Padlende kommunikasjonsansvarlig Pål Løwe er ansatt som kommunikasjonsansvarlig for prosjektet. Han er selv en ivrig padler og langrennsløper, og liker visjonen om Padleglede for alle. Han sier dette om prosjektet:
-Kortreist friluftsliv er aktuelt som aldri før. Vi har et fantastisk land som venter på oss rett utenfor stuedøren. Det er likevel vanskelig å komme i gang for mange. Ro- og padleled-prosjektet vil tilgjengeliggjøre og forenkle bruken av kystlinjen rundt Oslofjorden.
-Vi er glade for den store oppmerksomheten prosjektet får både i pressen og blant befolkningen. Det er særlig de fine padlehukene for overnatting som tiltrekker seg glede og omtale. Det blir en fin forbedring av muligheter for overnatting og leirliv. Vi som arbeider med formidling i prosjektet gleder oss til perioden som kommer nå, med ferdigstillelse og presentasjon av det hele.
Den første padlehuken er allerede på plass! Her åpner biskop i Oslo bispedømme, Kari Veiteberg padlehuken Biskopen, som du finner i Bjørvika. Foto: Pål Løwe.
Padlehukene Prosjektet har som mål å få på plass ni padlehuker fra Halden til Risør. Den første er allerede på plass i Bispevika i Oslo. Hukene egner seg for både rast og overnatting, og de designes av Biotope, et arkitektfirma som holder til i Vardø i Finnmark. Deres padlehuker har fått stor oppmerksomhet nasjonalt og internasjonalt både for form og funksjon. Padlehukene skal inngå i Skjærgårdstjenestens normale oppsynstjeneste, og de er plassert der det er toaletter og et opplegg for levering av søppel.
Hvordan graderes rutene? Det er ikke så enkelt å synliggjøre turruter til vanns, da det er så mange ulike faktorer som spiller inn. Ro- og padleled Oslofjorden har derfor basert seg både på fargekoding i henhold til Euro Paddle Pass, og stjernesystemet til det engelske padleforbundet British Canoeing.
Denne artikkelen er levert av Norges Padleforbund som et bidrag til deres faste spalte i magasinet Padling, i mars 2022.
Padleleden Vestfold og Telemark
Denne padleleden startet opp allerede i 2018, og kommer i dag med over 700 kilometer turer , og fem ferdige padlehuker, fra Svelvik til Kragerø, inklusive Telemarkskanalen. Her kan du lede om Padleleden Vestfold og Telemark!
Nå er årets første magasin endelig klart!
Du leser det digitalt nå, og så kommer papirutgaven neste uke!
Klikk på linken helt nederst!
Men, du sitter ikke bare med årets første utgave av magasinet Padling, dette er også den første utgaven jeg som nyansatt redaktør har laget!
Det er en spennende reise, med mål om å dekke mer bredde innen norsk padleaktivitet, å dykke litt dypere ned i mer alvorlige padletemaer, underholde, bidra til økt kunnskap, inspirere og være en informasjonskilde på det som rører seg i PadleNorge.
Du vil derfor se store endringer både her i magasinet og på våre nettsider.
Så hvem er nå engang «PadleNorge»?
Vi ser på dette som alle oss som holder på med padling i en eller annen form, og støtteapparatet rundt oss. Da vi er i full gang med å kontakte og prate med dere der ute, vil du i denne utgaven bli introdusert til en del av PadleNorge! Du får møte litt av den actionfylte kajakkpologjengen vi har i Norge. Du møter tre klubber som virkelig skaper glede og mestring ved å invitere til parapadling. Kanskje blir du også fristet til å padle i det hvite skummet i bølgene langs land når du får møte en ihuga brottpadler, eller vil roe ned tempoet og virkelig kose deg på den skjerma turen gjennom Blindleia, altså mellom Lillesand og Kristiansand.
Guide gjennom jungelen av både packrafter og surfski
Vi har bedt to eksperter om å guide oss gjennom jungelen av både packrafter og surfski, så er du en som skal ut å handle, så få med deg eksperttipsene fra Harald Rishovd og Hallvard Torp!
Våre fem nye faste spaltister!
Og apropos eksperter. Møt våre nye faste spaltister, alle eksperter på sitt felt og alle deler de av sin kunnskap for helt konkret å guide deg inn i noe nytt og artig innenfor padling.
I reparasjonsspalten vil du møte Vidar Aasgård, som er mer enn gjennomsnittet interessert i glassfiber, herdeplast, kevlar, og karbonfiber!
I fotospalten vil selveste Tomasz Furmanek guide deg gjennom en rekke tips for hvordan å ta bedre bilder på tur. Hans 83 tusen følgere på Instagram tar ikke feil, denne mannen kan foto av/fra kajakk.
Og så har vi hanket inn den padlende poeten Hildegunn Dale, som vi har gitt den vanskelige oppgaven, nemlig det å beskrive hvorfor padling gir oss så mye mentalt!
Og klart vi må ha med Tore Njøten, som bruker sin havkajakk til jakt og fiske, hele året, hele døgnet! I tillegg klarer å dokumentere det hele slik at det kjennes ut som du er der selv!
Og matspalten har endret seg i takt med at turmaten endrer seg. Vi inviterer til 2-retters på svaberget, med håp om å inspirere og at du skal få ekstra cred fra padlekompisene!
To tunge temaer: ulykker og retttssak
Gjennom to artikler går vi dypere inn i mer alvorlige temaer i vår padleverden. Vi gir en oversiktlig gjennomgang av alle landets dødsulykker i kajakk og kano de siste 20 år, bygget på intervju med dosent André Horgen ved Universitetet i SørØst-Norge. Og vi har gjennomgått domspapirene i det som trolig er landets første rettssak etter at motorbåt kjørte inn i kajakk. Man kan lære mye av begge disse temaene.
Norges Padleforbund og Redningsselskapet
Videre har vi startet samarbeidet med de to viktige aktørene for oss myke trafikanter på sjøen, nemlig vårt eget Norges padleforbund, og Redningsselskapet! I dette magasinet tar forbundet deg gjennom Ro- og padleleden i Oslofjorden, og Redningsselskapet forteller om hvordan de hjelper oss padlere på sjøen og hvordan vi kan støtte dem tilbake!
Velkommen til et nytt Padling!
Laila Johanne Reigstad
-padlende redaktør-
Laila Johanne Reigstad er ny redaktør for magasinet Padling og de tilhørende nettsidene. Hun startet i januar i år, så dette er «hennes» første magasin.
I denne artikkelen, skrevet av Harald rishovd, frister vi med en padleaktivitet du kanskje ikke har hørt om, men som så smått brer seg også her hjemme. Norges Padleforbund har i skrivende stund to utriggerkanoer, så kontakt forbundet dersom din klubb har lyst til å starte opp med denne fartsfylte padleaktiviteten, eller få erfaring fra bruk av utrigger til parapadling!
Langdistanse Utriggerkanoer er populære i langdistansekonkurranser over åpne havstrekk på samme måte som surfski. Hawaii er hovedsete for utriggerpadlingen som konkurranseform, men land som blant annet USA, Australia, Frankrike, Italia er også godt i gang. Den mest prestisjefylte konkurransen for utriggerkanoer nå er den 69 kilometer lange klassikeren Molokaʻi Hoe, og går mellom de to øyene Molokai and Oahu på Hawaii, ofte under ekstremt krevende forhold. Utriggeren gjør også kanoene godt egnet til konkurranser for padlere med ulike bevegelseshemninger.
De moderne utriggerkanoene er så smale, lette og ustabile at man er helt avhengig av utriggeren for å holde balansen! Foto: Nelo Kayaks.
Smale, raske og lettpadlede De moderne utriggerkanoene er både smale og raske, men de er og så ustabile at de er helt avhengig av utriggeren for å holde balansen. Utriggeren omtales altså som «ama».
En OC-1, altså enpersons utriggerkano, er ofte opp mot 6,5 meter lang, kun 40 cm bred og veier fra 10 kg. En OC-6, som er en sekspersoners utriggerkano kan være hele 13 meter lang, men er allikevel ikke mer enn rundt 50 cm bred!
Båtene styres med et fot-kontrollert ror, og årene brukes derfor hovedsakelig til fremdrift. På samme måte som med surfski-kajakker, er båtene spesielt konstruert for å surfe på store bølger, og farten kan bli så høy på surf at man faktisk ikke rekker å padle mens man glir ned bølgen!
Padleteknikken Årene har bøyd skaft, altså «bent shaft» slik vi kjenner fra årer brukt til havkajakkpadling. Bøyd skaft betyr at det er en bøy i overgangen mellom skaft og åreblad for å sikre at årebladet hele tiden gir maksimalt drag framover og at vannet skyves bakover uten at kanoen trekkes ned i vannet. I og med at styringen skjer med et fot-kontrollert ror, så trekkes åren så parallelt med kjøllinjen som mulig for å få minimal avdrift til sidene.
Padlerne sitter med føttene mot et sparkebrett. For å unngå ensidig belastning på muskulaturen, bytter man padleside med jevne mellomrom.
Med seks padlere går det svært rakt! Størrelsen på de opprinnelige utriggerkanoene fra Polynesia varierte fra små en-persons kanoer, til store med plass til 80 personer! Dette fotoet, samt fremsidefoto er tatt av Woo-Outrigger.
I et forsøk på å dekke diversiteten i landets padleaktiviteter, må vi såklart innom kajakkpolo! Dette er en meget underholdende og actionfylt form for padling, uansett om du spiller eller ser på!
9 kajakkpolomiljøer i Norge Det organiseres både VM og EM i kajakkpolo og rundt 27 nasjoner deltar. Her i landet er kajakkpolo er en nisje, men like fullt en egen definert grein i Norges Padleforbund. På slutten av 1990-tallet startet kajakkpolo opp som en sideaktivititet i noen av de etablerte padleklubbene i Norge, og i 2002 ble kajakkpolo innlemmet i Padleforbundet gjennom opprettelsen av Teknisk Komite Polo, TK Polo. Den opprettede komiteen skal profilere kajakkpolo og tilrettelegge for sesongplaner og terminlister, inkludert NM og to til tre NC. Man ønsker å få opp en konkurransekultur rundt kajakkpolo, med deltakelse både i konkurranser hjemme og i utlandet. Det er i dag 9 kajakkpolomiljøer her i landet. Disse finner man i Oslo, Larvik, Kristiansand, Bergen, Stavanger, Trondheim, Bodø, Tromsø og på Svalbard.
Startet opp i 2015 Redaksjonen i Padling dro på besøk til Oslo Kajakklubb (OKK) for å lære om kajakkpolo. Her møtte vi fantastiske Stein Ragnar Hagen-Breda som har full oversikt over alt som rører seg i OKK. Klubben var tidlig ute med kajakkpolo, forteller Hagen-Breda. Det hele startet i 2015 da vi var så heldig at italieneren Attilio Dell’Arte begynte i klubben og ble primus motor i oppbyggingsfasen. Dell´Arte har blant annet vunnet det italienske landsmesterskapet og deltatt i junior EM i kajakkpolo. I dag er det Jon Anders Berthelsen som er OKKs polokoordinator, og han ble tidlig hektet på polo. Jeg begynte med kajakkpolo i 2016 og har spilt siden. Vi er nå rundt 10 aktive seniorer pluss at vi har rekruttert 15 juniorer og nye spillere, så miljøet i klubben er bra!
Jon Anders Berthelsen er polokoordinator i Oslo Kajakklubb, og er inne i sitt 7 år som spiller. I bakgrunnen ses et kajakkpolo-mål, med kurven to meter over vannflaten. Foto: Laila Reigstad.
Hvordan spiller man?
Man kan omtale kajakkpolo som håndballspill i kajakk. Er man hurtig, har styrke, teknikk og taktikk, ja så er man god i kajakkpolo. Men, hvordan spiller man, egentlig? Banen som brukes i konkurransene er satt opp med de internasjonale målene på 35 meter lengde og 23 meter bredde. Det konkurreres om å kaste vannpolo-ballen i en kurv med dimensjonene 1 x 1,5 meter. Det henger en slik kurv to meter over vannet i hver ende av banen. Man kan gripe og kaste ballen med hendene, i tillegg til at man kan bruke padleåren til å kaste eller føre ballen. Det er ikke lov å bruke åren til å slå ballen. På hvert av de to lagene er det fem spillere, og man kan ha opptil tre innbyttere. Disse kan rullere fortløpende. Kampene spilles i to runder a ti minutter, med tre minutters pause imellom. Dommeren kan kreve en time-out, da stoppes tiden. Hvert angrep kan maksimalt vare i et minutt. Dersom man går over dette minuttet tildeles motstanderen ballen. Regelen gjør at man unngår passivt spill.
Kontaktsport
Kajakkpolo defineres som en kontaktsport der det med visse begrensinger er tillatt å ramme og dytte motspillere. Ved overtredelser deles det ut grønt, gult eller rødt kort. Grønt kort gis som advarsel til spilleren, gult kort gjør at spilleren må av banen i to minutter og blir ikke erstattet, og rødt kort er utvisning fra kampen. Rødt kort kan gis til spiller, men også til trenere og lagledere. Det er utviklet en egen dommerløype for kajakkpolo. I 2020 deltok 16 padlere på dommerkursene for kajakkpolo.
Norgescup spilles på banen til Oslo kajakklubb. Det er fem spillere på hvert lag. Foto: Stein Ragnar Hagen-Breda.
Utstyret
La oss se på utstyret som brukes. Først kajakken. Det finnes egne polokajakker både i plast og karbon, men man kan bruke elvekajakker som et alternativ. -Vi har stadig økende antall polokajakker her i klubben, da spillingen øker i popularitet, forteller Berthelsen. I tillegg til våre egne så har vi fått låne fem polokajakker hos Norges Padleforbund. Polokajakkene kan ikke ha skarpe kanter eller noe som stikker ut, da det ville føre til skade på hverandre og/eller utstyr under trening og kamp. Etter hvert som polokajakkene blir godt brukt taper vi en hel del på dem, særlig på «bumpene» fremme og bak! Heller ikke padleårene kan har skarpe kanter eller metallforsterkede endestykker. Årene er maksimalt 220 centimeter lange. For å beskytte kroppen mot slag og støt fra både kajakk, årer og motspillere, er padlevesten veldig viktig. Vi bruker tykke vester, aldri tynnere enn rundt 2 centimeter. Det er påbudt med hjelm. Disse minner nok litt om ishockeyhjelmer! Gitteret er fast montert på hjelmen og er laget i hardplast eller metall.
Ute og inne
Her i OKK har vi en kajakkpolobane like ved klubblokalene, men har planer om å bygge to baner til like bortenfor, forteller Hagen-Breda. Med den fine rekrutteringen fra klubbens yngre så gleder vi oss over at vårt polomiljø stadig er i vekst! Om vinteren er alt tilfrosset her så da trener pologjengen en dag i uken i basseng til Norges Idrettshøgskole på Sognsvann. Om sommeren er det mye mer aktivitet. Da trener de tre ganger i uken her på banen. Før trening varmer de opp ved å padle en kjapp tur rundt Killingen i de korte polokajakkene. Etter runden er de klar til spilling og holder på i 1,5 til 2 timer! Det er finfin underholdning for oss som er på vei til eller fra padleturer, smiler Hagen-Breda, da OKKs polobane ligger like ved klubbens lokaler.
Om vinteren trenes det kajakkpolo i basseng. Her et glimt fra Oslo kajakklubbs trening i bassenget på Norges Idrettshøgskole i februar 2022. Foto: Stein Ragnar Hagen-Breda.
Rett inn på nasjonalt toppnivå! Det er mange artige ting med polo, smiler Berthelsen som er OKKs spillende polokoordinator. Først så er kajakkpolo en veldig underholdende sport, både for oss som spiller og for de som ser på siden det er høyt tempo og mye action. For det andre så er det mye å lære, både regler, hurtig manøvrering av kajakken, bli god på rullen både med og uten åre, kast og mottak av ball, taktikk, bruke årene både til padling og til å stoppe, eller nå tak i ballen. For det tredje så møter man mange ivrige mennesker innenfor denne morsomme nisjen. Her i OKK er vi et internasjonalt lag, med spillere både fra Polen, Danmark, Tyskland og Italia. Til sist vil jeg nevne er morsom sak som gjelder for oss polospillere i Norge, nemlig det at om du begynner å spille i et av landets miljøer, ja så kommer man rett inn på et topplag på nasjonalt nivå!
Dette er lov! Med visse begrensinger er det tillatt både å padle inn i en motspillers kajakk og å dytte til motspilleren. Foto: Norges Padleforbund.
Både havkajakkpadlere og elvepadlere vil kunne finne sin nye padleaktivitet i kajakkpolo! Søk gjerne opp filmer om kajakkpolo på nettet, og les inne på Norges Padleforbunds sider under polo. Du vil fort oppdage at kajakkpadling + ballspill = sant!
Her kan du se live kajakkpolo i år:
NC1 går i Oslo 14-15. mai.
NM og NC2 arrangeres i Skien 25-26. juni.
NC3 går i Trondheim 3-4. september.
I tillegg ligger polobanen til Oslo kajakklubb flott til!
Norges Padleforbund er premissgiver av kompetanse til padling, uansett alder, nivå og aktivitet, og brenner for at alle som ønsker det skal gis mulighet til å utøve padling ut fra sine ønsker og behov. Med enkle, dog gjennomtenkte, tilpasninger blir padling tilgjengelig for veldig mange mennesker!
Denne artikkelen om parapadling er en del av magasinet Padling og padlesiden.no sitt bidrag til å dekke og opplyse om bredden innen norsk padling. Vi padlere er mer varierte enn det vi kanskje tror!
Tekst: Laila Reigstad, redaktør
Foto: Havstril Padleklubb, Austevoll, Norges Padleforbund
Paraidrett og parapadling Norges Idrettsforbund har i sin dagligtale tatt i bruk betegnelsen paraidrett, i stedet for «idrett for mennesker med funksjonsnedsettelse». Innenfor padleaktiviteter er betegnelsen parapadling satt som standarden fremover. Parapadling vil ha fire hovedgrupper av deltakere: bevegelseshemmede, hørselshemmede, synshemmede og utviklingshemmede.
I Havstril padleklubb drives parapadling for synshemmede i samarbeid med lokalavdelinga av Norges Blindeforbund på Austevoll! Hvordan de organsierer parapadling i enkle havkajakker kan du lese om i intervju med leder Trond Hagenes. Foto: Havstril padleklubb.
Nasjonale padlesamlinger
Norges Padleforbund arranger nasjonale samlinger for parapadlere. Målet med samlingene er å inspirere flere bevegelseshemmede til å padle gjennom god aktivitet, sosialt fellesskap og flotte naturopplevelser. Alle interesserte, fra nybegynnere til mer erfarne padlere, er velkommen. Det er mulig å ta Våttkort for de som ønsker det.
Etterutdanning for aktivitetsledere Med bakgrunnskunnskap, samtale med de det gjelder og med enkle og gjennomtenkte tilpasninger kan padling bli tilgjengelig for veldig mange mennesker. For å spre denne kunnskapen i klubbene, avholder Norges Padleforbund etterutdanning innen parapadling.
Her deltar både trenere og aktivitetsledere, og i 2019 fullførte 16 personer etterutdanningen. De representerte 8 ulike klubber spredt over hele landet.
Parapadling vil ha fire hovedgrupper av deltakere: bevegelseshemmede, hørselshemmede, synshemmede og utviklingshemmede. Foto: Norges Padleforbund.
Vi i hjelper dere på vei!
Det rører seg allerede parapadling i mange av landets padleklubber, både i store og små klubber. Noen er inne i sitt første år, andre har hatt aktiviteten i flere år og har virkelig fått verdifull erfaring!
Vi i magasinet Padling og www.padlesiden.no vil gjerne formidle hvordan klubber i Norge driver parapadling, og har derfor vært på besøk i tre klubber: Oslo Kajakklubb,
Havstril padleklubb i Austevoll,
og hos kajakkgruppen i Asker Skiklubb!
Du vil i de kommende ukene møte disse tre klubbene og høre hvordan deres opplegg er. Vår erfaring er at klubbene løser utfordringene litt ulikt, og at i de klubbene som tilbyr paraidrett, er det en ildsjel som får sakene i gang!
Bare til å glede seg til ny kunnskap om at små ting kan gjøre en stor forskjell for mange som aldri før har prøvet padling!
Er din klubb interessert?
Kontakt gjerne din lokale padleklubb for å høre om de har et eget opplegg for parapadling. Hvis ikke de har det, så kan det hende at forespørselen din sørger for at det blir. Norges Padleforbund har mulighet til å bistå klubber med støtte til instruktører, trenere og til kompetanseheving. Forbundet har også egne veiledere til disposisjon for dere som vil spesialisere dere på aktiviteter for parautøvere dersom klubben selv ikke innehar egne instruktører. Ta gjerne kontakt med martinlillehagen.hanssen@padling.no.
This website uses cookies so that we can provide you with the best user experience possible. Cookie information is stored in your browser and performs functions such as recognising you when you return to our website and helping our team to understand which sections of the website you find most interesting and useful.
Strictly Necessary Cookies
Strictly Necessary Cookie should be enabled at all times so that we can save your preferences for cookie settings.
If you disable this cookie, we will not be able to save your preferences. This means that every time you visit this website you will need to enable or disable cookies again.
