Padling på regulerte vassdrag

Tekst og foto: Jørulf Vullum

Ved lav vannstand blir det ofte en mørk, vegetasjonsfri sone langs vannkanten, og man mister ofte følelsen av å bevege seg rundt i urørt natur. Men oppdemminger og reguleringer, for eksempel kanalisering mellom vann, kan også medføre at ferdselen langs vassdrag blir vesentlig enklere å gjennomføre. Her er noen momenter som vil kunne påvirke mange av oss som ferdes på og langs regulerte vann og vassdrag.

Mange steder blir det bare gjørme igjen når regulerte vann tappes ned.
Mange steder blir det bare gjørme igjen når regulerte vann tappes ned.

Bløtt og ufarbart

Lav vannstand er gjerne det første man tenker på når man tenker padling på regulerte vassdrag. Litt lavt vannivå er jo vanlig i de fleste vassdrag når det lir litt utpå somme- ren. Men villmarksfølelsen forsvinner når man har en bred, svart og «død» stripe hele veien langs land som opprinnelig var myr, gress eller skog. Der det tidligere var myr er det, etter regulering og fjerning av vegetasjon, gjerne veldig bløtt og ufarbart ettersom gress og trær er borte, og ikke noe som lenger binder sammen jordmassene like bra.

Jeg opplevde selv at en sjuåring som skulle ta snarveien over ei vik ble stående fast i myra, ikke langt fra vannkanten. Det er nok ikke alltid like enkelt å komme til overalt, men løsningen den gangen ble å ta rennefart med kanoen inn på land slik at hun fikk noe å holde seg i, for å dra opp både seg selv og støvlene.

Nedsenket vannstand kan gjøre kanalene smale og utfordrende å padle. Samtidig kan strømmen bli såpass svak at man kanskje kan padle begge veier.
Nedsenket vannstand kan gjøre kanalene smale og utfordrende å padle. Samtidig kan strømmen bli såpass svak at man kanskje kan padle begge veier.

Dukker opp strender

Lavt vannivå kan også medføre utfordringer ved passering av smale sund og langsetter elvene mellom vannene. I blant kan det også være greit at vannet du camper ved er tappet litt ned. Noen steder dukker det da opp ei fin strand like ved teltplassen. På slike steder trives unger og kan utfolde seg nesten uten begrensinger i timevis. I nedtappede vann er det også enkelt å finne en trygg og god bålplass, selv om det er veldig tørt i terrenget rundt.

Høy vannstand byr gjerne på mer risikofylte utfordringer enn lav vannstand. Resultatet av mye nedbør, eller at regulanten tapper vann fra et magasin til et annet, er at vannet får mer fart. Dette kan selvfølgelig som oftest være morsomt, men det kan også være farlig. Spesielt for padlere som har lite erfaring med padling i raskt vann. Å styre en kano eller kajakk trygt og kontrollert gjennom et stryk krever erfaring. Her er det viktig å lære seg egnede padleteknikker for best mulig styring gjennom stryket. Det nok best å starte med et enkelt stryk, for så å øke vanskelighetsgraden gradvis etter hvert som man kjenner at man har kontroll. Det er i alle fall ikke spesielt morsomt for en førstegangspadler å evakuere ungene fra en kano som har kilt seg fast i land mens vannmassene presser hardt mot farkosten fra siden, og truer med å velte den.

Når vannstanden øker og magasinet fylles opp mot vegetasjonen blir gjerne villmarksfølelsen mer og mer fremtredende igjen. Høyest vannstand er det som regel på våren og forsommeren, når snøen i fjellet smelter fortere enn regulanten bruker vannet fra det aktuelle magasinet. Trange sund, bekker og kanaler mellom dammene blir mer egnet for padling når vannstanden stiger, men ofte blir de tyngre å forsere. Dette medfører kan-skje at man slipper å bære eller dra kanoen over land for å komme videre.

Ei av tømmerrennene i Femundsmarka. Vær oppmerksom på at disse varierer i bredde og kan derfor være både morsomme og farlige opplevelser.
Ei av tømmerrennene i Femundsmarka. Vær oppmerksom på at disse varierer i bredde og kan derfor være både morsomme og farlige opplevelser.

Skumle greier

Demninga og vanninntaket kan være skumle greier. Hold god avstand og respekter eventuell skilting og varsling for din egen sikkerhet. Det finnes mange slags demninger. Det er ganske vanlig med terskeldamer. Det vil si at hele bredden på demningen fungerer som overløp ved høy vannføring. Når man kommer ovenfra kan det i blant være veldig vanskelig å se selve demningen, og hvor vannet slutter og går over til å bli ei elv.

Enda vanskeligere er det å se hvordan elva videre nedover er. Men i forbindelse med terskeldammer er det veldig sannsynlig at det på nedsiden går over til en foss eller et kraftig stryk. Kommer man for nærme kanten blir kreftene etter hvert så sterke at det ikke lenger er mulig å snu. Det har skjedd at padlere har blitt dratt utfor slike terskeldammer med fatalt resultat.

Mange vannkraftverk har vanninntaket plassert under vannoverflaten et lite stykke ovenfor demningen. Her kan det danne seg malstrømmer som suger til seg det meste som kommer for nærme. Slike steder er vanligvis skiltet. Men de skiltene snur som regel mot land og er sjelden synlige for oss som kommer vannveien. Noen steder er det lagt ut lenser oppstrøms for vanninntaket for å markere at det ikke er trygt å komme nærmere. Enkelte utbyggere har etablert egne trillestier for kano- og kajakkfolket forbi de skumleste områdene, forbi dammen og fossen/stryket nedenfor.

Det kan i blant være greit å finne et berg å tørke klær og utstyr på.
Det kan i blant være greit å finne et berg å tørke klær og utstyr på.

Kanaler

Mange steder der den regulerte delen av et vassdrag har liten høydeforskjell mellom de enkelte magasinene kan det iblant være gravd ut kanaler. Disse er som regel utformet med jevnt fall og på en måte som gjør dem veldig padlevennlige og morsomme å ferdes i. Men vær klar over at en kraftstasjon stoppes og startes uten varsling. Dette gjør at vannstanden plutselig kan øke voldsomt. Eller falle voldsomt. Begge scenarier kan medføre store utfordringer for både fisk og padlere.

Tuneller og grotter kan være flotte og spennende å utforske. Ikke gå eller padle inn i tunneler. Som oftest kommer tunnelen fra et annet vannmagasin. Hvis regulanten plutselig åpner lukene lenger opp vil tunnelen fylles helt opp i løpet av sekunder. Der det kommer vann ut fra slike tunneler er det også viktig å være klar over at det kan oppstå uforutsigbare strømninger i vannet utenfor tunnelåpningen.

Nedtappet vann og lang fjære gjør det greit å finne trygge bålplasser hele sommeren.
Nedtappet vann og lang fjære gjør det greit å finne trygge bålplasser hele sommeren.

Sluser og tømmerrenner

Sluser kan gjøre en padletur spennende og bidra til nye fine opplevelser når slusene fylles og tømmes med vann. I det vannivået endres inne i slusen kan det i blant oppstå uforutsigbare og til dels sterke bevegelser i vannet inne i slusekammeret. Derfor kan det være en fordel å holde seg litt unna selve sluseportene der det naturlig nok vil merkes best. Er det flere kanoer eller kajakker sammen, kan det være en fordel å holde fartøyene sammen for å bedre stabiliteten.

Tømmerrenner er morsomme å ferdes i. I Femundsmarka, for eksempel, finnes flere slike på rekke og rad, og dette har blitt ei populær kanorute. Disse ble i sin tid bygget for å fløte tømmer fra Femunden og ned mot Røros og kobberverkene. Et par av disse tømmerrennene er padlebare, mens noen er for smale. For smal tømmerrenne fører til at den ene siden av kanoen blir presset opp og farkosten velter. Mang en padler har mistet kontroll over kanoen i disse rennene. Ved utløpet av den ene tømmerrenna har det av den grunn oppstått en velbrukt leirplass etter folk som har måttet ta en pause for å tørke klær og annet utstyr.

«Strømvirvel, dykket tappeløp, inntak». Dette skiltet snur mot land, padlere kan derfor ikke se denne advarselen. Her er det trolig et undersjøisk vanninntak et sted, men det er ikke mulig å se hvor hen.
«Strømvirvel, dykket tappeløp, inntak». Dette skiltet snur mot land, padlere kan derfor ikke se denne advarselen. Her er det trolig et undersjøisk vanninntak et sted, men det er ikke mulig å se hvor hen.

Fakta:

Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) har utarbeidet en egen veileder til Damsikkerhetsforskriften: «Sikringstiltak ved vassdragsanlegg». Her kan det være mye nyttig informasjon å hente om farer og sikkerhet ved ferdsel i regulerte vassdrag. Det er spesielt kapittel 3 (Tilgjengelighet og ferdsel) og 4 (Farer ved vassdragsanlegg) som er aktuelle for padlere.

Veilederen finner du på følgende nettadresse:

www.nve.no/damsikkerhetog- kraftforsyningsberedskap/ damsikkerhet/regelverk/ veileder-for-sikringstiltak-vedvassdragsanlegg/

Flott vinterpadling i vakre omgivelser

Tekst og foto: Rolv-Erik Berge

Men vi lot ikke det stoppe oss og værutsiktene så bra ut. Men som så ofte stemmer ikke alltid det som blir spådd på forhånd, så vi la ut fra kai i øsende regn. Vi hadde pakket bilen dagen i forveien, og dro rett fra jobb. Det blir tidlig mørkt om vinteren, så da alt var pakket over i kajakkene var det i tillegg helt mørkt. Heldigvis er det godt merkede teltplasser på kartet, så det var bare å padle langs land og la hodelyktene jobbe.

Fant brukbar teltplass

Det ble noen grunnstøtinger i front mens hodelyktene for det meste var rettet inn mot land, og man kan trygt si at lyden av stein mot glassfiber låter betraktelig verre i vintermørke enn en deilig varm sommerdag. Det er da heller ikke like overraskende når man ser hvor man padler. Til slutt fant vi det vi tenkte var en brukbar plass og gikk i land. Det var blitt sent, vi var småkalde og ville komme oss i teltet. Teltet ble satt opp i en myr, men det fikk holde. Det var ikke noe bedre sted på denne øyen uansett, og det var beksvart. Vel ute av tørrdraktene og inne i soveposene fikk vi fort varmen i oss.

Regnet ga seg utover natten og vi våknet til klarvær. Det var rimfrost på bakken utenfor teltet, mens i ytterteltet hvor skoene stod rant det en liten bekk. Solen kom ikke fram over trærne på en god stund enda, så vi benyttet tiden til å drikke kaffe og spise frokost. Vi ville gjerne tørke opp teltet litt før vi pakket det sammen, så det ble flyttet ytterst på svaberget så snart solen traff land.

Blåtimen: Både gradestokken og lyset skiftet fra rødt til blått.
Blåtimen: Både gradestokken og lyset skiftet fra rødt til blått.

Prioriter soloppgang

Et nyttig tips når man camper om vinteren er å tenke mer på soloppgang enn solnedgang. «Varmen» fra solen er kjærkommen på vinterdager, både for kropp og sjel – og ikke minst trivselen. Vel ute på vannet igjen, var det en nydelig tur i klart og fint vintervær. Det var kaldt, men likevel flott. På flatt vann og i vindstille gled vi lydløst bortover og kunne observere et yrende fugleliv og en og annen fisk som hoppet. Vannet var krystallklart og vi så bunnen flere meter under oss. Vi padlet mellom holmer og skjær mens vi så oss om etter et passende sted å gå i land. Etter litt manøvrering gjen- nom en sterk strøm i sikksakk, fant vi en liten vik hvor vi tok lunsjen i solen før vi padlet videre.

På kartet var det merket av en teltplass litt lengre nord så vi padlet på. Heldigvis for oss bommet vi på den, og fant i stedet en flott liten strand med en gressbakke bak. Vi slepte kajakkene på land og slo opp teltet. Deretter gikk vi en liten runde på øyen og kunne beundre en nydelig solnedgang fra en høyde like ved. Det var kaldt og klart ute, så vi inntok kveldsmaten foran bålet ved teltet og satt i noen timer og så på stjernene før vi gikk tom for drivved og vi måtte komme oss i teltet. Her ble det litt lesing og ett slag Yatzy før vi sovnet.

Det var fint å kunne sette teltet opp i dagslys og utnytte siste rest av solstråler til litt opptørking. Det var nesten som om vi kjente varmen.
Det var fint å kunne sette teltet opp i dagslys og utnytte siste rest av solstråler til litt opptørking. Det var nesten som om vi kjente varmen.

Omringet av sauer

Da vi stod opp om morgenen oppdaget vi at vi slettes ikke var alene på øyen. Teltet var omringet av et tjuetalls sauer. De var svært så nysgjerrige, men i godt humør. Vi hadde denne gangen slått leir på et sted hvor morgensolen kom relativt tidlig, så frokosten ble fortært utenfor mens rimet slapp taket i teltduken.

Det gikk enda noe tid før vannet hadde rent av nok til at vi ville pakke det ned, så det ble en kaffe til mens vi planla neste etappe. Vi skulle ha en natt til ute, men tenkte det var dags for å komme oss litt nærmere bilen. Været var flott og vi fant en plass på kartet som virket å være strate-gisk plassert. Vi skulle padle igjennom de sagnomsuste Lindåsslusene og innover i noen trange sund og kanaler.

En deilig morgen i isfri led. Heldigvis var vi ikke frosset inne, og kunne fint sette kursen hjemover.
En deilig morgen i isfri led. Heldigvis var vi ikke frosset inne, og kunne fint sette kursen hjemover.

Traff halvtykt islag

Det var blikkstille og padlingen gikk strålende. Kun forstyrret av en og annen motorsag på land, var det eneste vi hørte årene som traff vannet og praten som gikk lystig. Det var inntil kajakkene traff isen. Lyden av glassfiber som skjærer gjennom et halvtykt islag kan få det til å gå kaldt nedover ryggen når man ikke er forberedt. Når man er forberedt er det kun ubehagelig, og man lurer på når det kalde vannet skal trenge inn i skroget.

Selv om kajakkene virket å tåle det, gav vi opp planen om den originale teltplassen og fant en som lå litt nærmere. Fortsatt inne i en trang kanal fant vi en fin plass mellom noen trær. Det var litt styr å få kajakkene opp på land, men det gikk til slutt og vi fant en dugende flate på baksiden av vår lille holme. Så etter noen turer fram og tilbake med utstyr, var alt klart for å lage middag. Denne gangen disket Silje opp med skikkelig god lammefilet, stekt på primusen. Tilbehøret var en herlig avocadosalat. Vi var litt bekymret for at isen skulle fryse til og stenge oss inne i løpet av natten, men da vi lå inne i teltet og hørte regnet slå mot duken forsvant den tanken og vi sovnet godt.

Morgenen bød på et flott lag med rim på både båt og åre. Det tok heldigvis ikke så lang tid før solen tinte det bort, og tanken på å komme seg utpå ble litt lettere.

Avsluttet i duskregn

Vi våknet til regn og susing fra vinden i tretoppene. Men nede på bakken var det vindstille og vi fikk i oss både frokost og kaffe inne i teltet, før vi pakket sakene og gikk i skytteltrafikk fram og tilbake gjennom skogen til båtene. Vi fikk pakket båtene nesten helt uten uhell, kun en sovepose som trillet på vannet, og vi padlet ut av det isfrie sundet i duskregnet. Greit at vi skulle hjem, da det tar litt tid å tørke sovepose i kaldt regnvær.

Da vi rundet neset og satte kursen mot bilen, var det sterk motvind og hvite skumtopper på sjøen. Padlingen holdt oss i det minste varme, selv om fingrene kunne hatt det bedre. Relativt surt vær på de siste kilometerne satte motivasjonen på prøve, men vi bestod med glans, og selv med litt knoting med kalde kropper og fingre som skulle åpne luker og pakke i bilen i regnet, fikk vi det til. Men da alt var på plass og vi satt i bilen, kom varmen fort tilbake. Vi stoppet innom en egnet plass for en skikkelig god burger, og motivasjonskontoen var fylt opp. Vi hadde rett og slett hatt en nydelig vintertur på vannet!

Lesernes Blinkskudd.

Eksponert tur på flatt hav

Dette flotte bildet er fra en padletur fra Gjerdsvika til Sandshamn på Sunnmøre. Fotografen Sindre Slettestøl skriver at dette er en litt eksponert tur som følge av en to kilometer kryssing over åpent farvann. Men det flotte været på Sunnmøre i romjulen gjorde turen forsvarlig, slår Slettestøl fast. Han legger til at området rundt Sandsøya og Sandshamna har mange flotte områder som er velegnet for padling, både godt beskyttede og mer eksponerte områder.

Vakre Helgelandskysten

Vakre helgelandskysten

Dette bildet er tatt av Roger Ellefsen på en rekognoseringstur på Helgelandskysten rett utenfor Dønna, med Sandnessjøen og de syv søstre i øst. Her er det kveldssol og speilblank sjø. Vi hastet ned fra Dønnamannen og kastet oss i kajakkene da vi så hvordan været var i ferd med å bli. Men i hastverket ble kameraet dessverre liggende igjen i bilen, skriver fotografen. Men hva gjør det når mobilkameraet leverer flotte bilder som dette i både god oppløsning og av god kvalitet.

Action i Bulandet
Action i Bulandet

Action i bulandet

Fotografen av dette actionbildet er Robert Haakonsen i øyriket Bulandet, som ligger ytterst mot havet i Askvoll kommune. Blinkskuddet ble tatt på et kurs i bølgepadling, og her ute i havgapet er det gode forhold for nettopp bølger. Bølgene bryter hvitt over grunner, og det er spennende å ligge og vente på at den som er litt større enn alle de andre, skal dukke opp. Her får kajakk og padler skylt seg litt i skummende hav, med utsikt til den majestetiske fjellformasjonen Alden i bakgrunnen, skriver fotografen.

Blinkskuddpremie

Blinkskudd-konkurransen fortsetter i 2021, og det trekkes som vanlig en vinner blant de 18 bildene som vil står på trykk i Padling i løpet av kommende år. Hva som ble premien for 2020, og hvem som vant, kan du lese mer om i neste utgave. Premien for 2021 lanseres i samme utgave. Og som vanlig er det snakk om spennende og aktuell premie for deg som padler, i stil med Blinkskudd-premiene de siste årene. Dermed er det bare å fortsette med å sende inn bilder til epostadressen: edmund.mongstad@mediadigital.no. Husk at sjansene for å vinne er meget god med tanke på at trekningen vil blir gjort blant totalt 18 bilder ved årets slutt. Lykke til med fotograferingen!

Smart nødantenne for VHF

Tekst og foto: Kjell Arne Steinsvik

Iden signalfargede oppbevaringsposen finner man en oppblåsbar pølse (1,6 meter) med antenne på innsiden, tre gasspatroner for automatisk oppblåsing, diverse adaptere og en hyssing til å fortøye antennen med. Integrerte borrelåser gjør at man enkelt kan feste antennen i rekkestøtter og lignende. Pølsen kan blåses opp manuelt gjennom et munnstykke.

I oppblåst tilstand vil rekkevidden til en håndholdt VHF bli kraftig forsterket, særlig om nødantennen kan festes til et høyt punkt. Kabelen fra antennen til pluggen er seks meter lang, så radioen trenger ikke å stå i umiddelbar nærhet. I enden av kabelen sitter en PL-259-plugg som kan kobles direkte i de fleste stasjonære VHFradioer. Det følger også med en overgang til SMA-tilkobling, som gjør at antennen kan kobles rett i håndholdte VHF-er.

Med den medfølgende adapteren, kan nødantennen kobles rett i en bærbar VHF. Alternativt kan man koble den til en stasjonær radio under dekk.
Med den medfølgende adapteren, kan nødantennen kobles rett i en bærbar VHF. Alternativt kan man koble den til en stasjonær radio under dekk.

Bruksområdet for en slik VHF-antenne kan være alt fra kajakkpadlere til brukere av mindre båter, som får behov for å kommunisere over lengre avstander enn den vanlige håndholdte enheten normalt vil rekke. Andre som kan nyttiggjøre seg av en nødantenne, er yrkesbåter, som mindre fiskefartøy, eller seilbåter som knekker masten med fastmonterte antenner i toppen. Om man må klippe riggen eller om den fastmonterte antennen forsvinner på andre måter, kan en viktig kommunikasjonsmulighet bli med ned i dypet.

Nødantennen kan da festes i høyeste punkt på båten og kobles rett i den stasjonære VHF-en under dekk eller i styrehuset. Den kan også erstatte en manglende eller skadet AIS-antenne. Antennen kan blåses opp manuelt, testes og pakkes sammen igjen uten at man trenger å skifte noen deler i ettertid. I både kajakker, fritidsbåter og yrkesbåter, kan en slik nødantenne trygt få plass i «grab-bagen» sammen med eventuell nødpeilesender og annet essensielt sikkerhetsutstyr.

Når den er oppblåst, måler antennen 1,6 meter. I tillegg er det 6 meter kabel frem til pluggen. Antennen kan henges opp eller festes til et høyt punkt på båten (eller på land).

Til fjells med kajakk

Stort sett befinner havkajakken min seg på saltvann, og i hvert fall ikke langt til fjells over tregrensa. En torsdag kveld på sensommeren møttes 19 forventningsfulle padlere i Skarvheimen. Fordelt på to privathytter, en i Ål og en i Hol, startet fjelleventyret.

Etter en deilig frokost fredag morgen bar det avsted til Djup for litt høyfjellspadling. Ved demningen i sørøstenden av vannet fikk vi parkert og satt ut kajakkene. Det svære vannet, også kalt Stolsvatnmagasinet, ble demmet opp i 1948 og består opprinnelig av flere småvann, blant annet Frosen, Buvatnet, Svaravatnet, Geitevatnet, Øvre og Nedre Stolsvatnet og lengst nord Djupsvatnet. der Iungdalshytta ligger i nordvest.

Havpadlere på toppen av Helvetet, 1574 meter over havet.
Havpadlere på toppen av Helvetet, 1574 meter over havet.

Bindeledd mellom to fjellområder

Skarvheimen ligger mellom Hardangervidda og Jotunheimen. På 1100 meters høyde er vi omgitt av fjell og snødekte topper, og det fine med ferskvannspadling er at vi ikke trenger å tenke på om vi har med nok vann på turen. Etter en god lunsj slår værmeldingen til. Vinden tar seg opp og regnet pisker mot vannflata og gir et hvitt skjær over vannet.

Bare gøy med høljeregn når man er ikledt tørrdrakt og sydvest.
Bare gøy med høljeregn når man er ikledt tørrdrakt og sydvest.

I høljeregn og medvind, tørrdrakter og sydvester bærer det nordover, forbi øyer og grunner og tidvis med surf på kajakkene. Etter to mil er vi i mål. Kajakkene blir tømt og deretter samlet på en bitteliten øy noen meter fra land. På Iungdalshytta er det nemlig geiter, som er svært så glad i å smake på alt mulig.

Lørdagsmenyen ble servert i lavvoen.
Lørdagsmenyen ble servert i lavvoen.

Topptur til Helvete

t Det har vært DNT-hytte i Iungsdalen siden 1917. Den betjente hytta har alt vi drømmer om: seng, dusj, tørkerom og deilig mat og drikke. I bagasjen har vi med dagstursekker og fjellstøvler og på lørdag vandrer vi opp Fødalen i nydelig terreng til Helvetet, 1570 meter over havet. Vi nyter utsikten og kaffen før vi returnerer til hytta og noen tar seg et forfriskende bad før servering i lavvoen. På menyen står signaturretten til Iungsdalshytta: rømmegrøt og spekemat, servert med øl og Fjellvitt. Rømmen er så klart lokalprodusert og kortreist.

Fødalen i Skarvheimen byr på herlig turterreng.
Fødalen i Skarvheimen byr på herlig turterreng.

Mens bålet brenner i midten av lavvoen, får vi lokalhistorie om Eivind Fredlaus og barske kår på 1700-tallet, servert av hyttas bestyrer Jarle Tvedt.

I løpet av natten snur vinden, og vi er så heldige å få medvind over vannet på retur også. Vi tar oss tid til en god lunsj og noen avslutter turen med en dukkert før bilene pakkes opp og vi kjører i flokk og følge tilbake til byen, noen via sitatutstillingen av forfatter Jens Bjørneboe i Leveld.

Høyfjellspadling ga jammen mersmak!

Sivsjøen, et område mellom to av øyene i vannet. Var litt av et syn å se padlerne gjennom der.
Sivsjøen, et område mellom to av øyene i vannet. Var litt av et syn å se padlerne gjennom der.

Størst av alt er kajakkpadling

-Kan vi ikke i stedet snakke om det som virkelig gjelder?

Kajakkinstruktør Tine Raisbæk nærmest parodierer seg selv. Ikke sjeldent får hun spørsmål om fødested. Hvor i Danmark er hun fra? Hvorfor kom hun til Norge? Hva savner hun med hjemlandet? Etter så mange år her i landet, hvordan kan det ha seg at hun ikke snakker bedre norsk?

Tine sukker: – Å, alle disse spørsmålene!

Heldigvis har hun sine teknikker, ja ikke bare i båten, men også innen kommunikasjon. Kort tid etter de innledende frasene, klarer hun å pensle samtalen over på viktigere saker og ting. Viktige saker og ting det er selvsagt padling, kajakk, hav, vær og natur.

Smør på skiva

Kajakkpadling utgjør egentlig bare en liten bit av Tines utdannelse. Som ung var hun aktiv volleyballspiller, hun svømte regelmessig og fikk etter hvert også sansen for yoga. Ved Universitetet i hjembyen Århus, startet hun på studier innen friluftsliv og fullførte studiene ved Universitetet i Sørøst-Norge, avdeling Bø.

– Jeg brukte et år ekstra på bacheloroppgaven min bare fordi jeg syntes det var så gøy, sier Tine overbevisende.

En annen årsak var at hun også gjerne ville bli litt lenger i Norge og Telemark. Her lå alt til rette for vandringer, ski og jakt. Padling sto også høyt på lista. Allerede som 16-åring, som elev ved folkehøgskole på Fyn, ble hun padlefrelst.

– Jeg kjøpte meg ganske raskt en kajakk. Men først da jeg byttet den inn og fikk en bedre utgave, forsto jeg at padling virkelig var tingen for meg! Dette bare måtte jeg praktisere, i alle fall noen ganger i året, forteller Tine.

Kjønn og kajakk: Damene blir ofte flinkere på teknikk, mens menn kompenserer med kraft. Dette er en av mange erfaringer Tine har gjort seg etter over ti år i bransjen. Etter mange år uten logo, har hun selv blitt temmelig sterk på merkevarebygging.
Kjønn og kajakk: Damene blir ofte flinkere på teknikk, mens menn kompenserer med kraft. Dette er en av mange erfaringer Tine har gjort seg etter over ti år i bransjen. Etter mange år uten logo, har hun selv blitt temmelig sterk på merkevarebygging.

Vinterdrømmer

Noen ganger i året har nå ekspandert til å bli hver dag. Tine gjør en rettelse;

– I dag er det fire dager siden jeg var ute da, jeg padler ikke hele tiden heller!

Langt unna er det likevel ikke! I løpet av de fire hviledagene har hun rukket å klippe en hel hekk, planlagt bedriftens nettsider, gjort regnskap og dessuten investert i nytt utstyr tilpasset vintersesong.

– Jeg legger ikke opp til en ny knall sesong altså, men kan vise til 11 splitter nye tørrdrakter. Det er jo ingen vist i å gå rundt og lure på om kurs i vinterpadling vil bli populært. Da er det bedre å teste det ut, bedyrer Tine.

Dyktig eller bare litt korona?

Det er fjorårets sesong med padlesuksess som nå gjør det økonomisk forsvarlig å realisere nye vinterdrømmer.

– Et padlekurs står på mange menneskers «to do-liste», og korona førte til at de endelig kunne prioritere den aktiviteten, forteller Tine.

Kajakkinstruktøren velger likevel å tro at det ikke er pandemien alene, men også hennes genuine forretningsidé, iherdige innsats, samt gode samarbeidspartnere, som trekker kunder. Bare i perioden mai til august, fant hele 300 interessenter fram til kajakkpadling.no.

Høye deltakertall er likevel ikke det eneste som har toppet statistikken i år. Kvantiteten, men også kvaliteten, er blitt høyere.

-Jeg synes å kunne se en helt annen innstilling denne sommeren. Der jeg tidligere har skviset et kajakkurs inn mellom langhelgen i Barcelona og jenteturen på Geilo, har det nå vært en større ro over situasjonen. Jeg er sikker på at denne sommeren har mange flere vært mer mentalt til stede, sier Tine mens hun hviler blikket på en strøken horisont.

Fyrtårn i bransjen: Du blir ikke nødvendigvis en god instruktør ved å ta instruktørutdannelsen, dette sier Tine Raisbæk. Innen padlefaget er det formidlingsbiten hun liker aller best!
Fyrtårn i bransjen: Du blir ikke nødvendigvis en god instruktør ved å ta instruktørutdannelsen, dette sier Tine Raisbæk. Innen padlefaget er det formidlingsbiten hun liker aller best!

Pedagogikk takk

Det beste med padlingen er, ifølge Tine, nettopp formidlingsbiten. Jovisst elsker hun å padle selv, men det er noe helt eget å dele opplevelsen. De som er med Tine ute på havet, kan ikke unngå å få tekniske tips. Underlig er det at hun likevel klarer å gi disse rådene uten å virke verken autoritær eller utålmodig. Rettelsen, eller også rådet, kommer med et smil.

– Når jeg har familier på kurs, hender det at de er mer opptatt av de andres prestasjon, medgir Tine.

Til familier anbefaler hun derfor dager der kun denne ene familien deltar. En annen mulighet er selvsagt å gå på hvert sitt kurs. Familiekurs gjelder fortrinnsvis når barna er små, presiserer hun. Er barna fylt 12 er de uansett ikke interessert i å lytte til foreldrenes restriksjoner.

Tines varierte tilbud spenner seg fra å sertifisere våttkort på introkurs, grunnkurs, teknikkurs og guidede turer. I bunn ligger alltid et ønske om å verve så mange kajakkentusiaster som mulig, dele kajakkgleden, frihetsfølelsen og skape et padlende, trygt felleskap. Men kan rollen som kajakkinstruktør seg koples med verdig lønn?

Et kurs i hver havn

Tine Raisbæk ler rått. Å bli rik har aldri vært hennes mål i livet. Bankboka bestående av opplevelser der imot, den er tykk som en bibel. Hun har padlet i hjemlandet Danmark, men også tatt kajakken med seg på ferie og padlet over skjær og inn i fossefall i Telemark, i Oslofjorden, i Hardanger, på Lindesnes og Alta. Hun har deltatt på konkurranser som Nøtterøy Rundt, Vandvittig og Malmø 24 timer i surfski. Kajakken har også vært utenlands. Her kan nevnes Zealand, De Vestindiske Øyer og Venezia.

I dag er det Helgeroafjorden som står for tur. Det er som om havet har forstått tegninga. Nå legger det seg flatt for hennes føtter. Rettere sagt, den legger seg flat for hennes blå båt.

– Ingenting er som å oppdage nye farvann, smiler Tine. Nye utfordringer er noe av det beste hun vet.

Hun elsker at nye og gamle padlere foreslår nye destinasjoner. Ved Helgeroa holdt hun introkurs for første gang denne sommeren. Aldri hadde hun besøkt det lille stedet i grenseland Vestfold – Telemark. Aldri hadde hun parkert bil og henger på Langholdtstranda. I det samme hun hadde stroppet av sine 18 båter og fått et overblikk over området, brøt hun ut i fryd: – For et sted!

Rett fram: Tine Raisbæk er selv et rett-fram-menneske og setter stor pris på at andre møter henne med samme ekte innstilling. Når deltakerne ber om hjelp, har Tine alltid gode råd.
Rett fram: Tine Raisbæk er selv et rett-fram-menneske og setter stor pris på at andre møter henne med samme ekte innstilling. Når deltakerne ber om hjelp, har Tine alltid gode råd.

Ekte saker

Direkte og uminkede utsagn er et av Tines kjennetegn. Hun anser seg selv som ekte og ser helst at andre er det samme. Hvis en deltaker på kurs ikke sitter godt i båten, strever med årene, får vondter, føler seg utrygg eller på andre måter er utilpass, da vil hun helst vite det med det samme. Å si i fra på en ordentlig måte er ikke det samme som å syte, presiserer hun. Ofte er det bare små justeringer som skal til for å rette opp saken.

Lang erfaring og hundrevis av kurs, har gjort sitt til at Tine er god på å dele ut både kajakker og årer. I dag har hun utstyr tilpasset mennesker på alt fra 20 til 100 kilo. Tross godt øyemål og en god porsjon teft, hender det likevel at hun tar feil.

– Skal vi utrede et problem, sjekker jeg først ut deltakerens teknikk. Hjelper det ikke med noen veiledende ord og tips, da prøver vi ut en annen lengde på åra, eller også bytter vi båt. Ingenting av dette anses som et nederlag. For hva er vel bedre enn at deltakeren føler på mestring? Det er jo bare på den måten de kommer tilbake, sier Tine.

Spørsmål og svar: Tine Raisbæk jobber nå ivrig med å få på plass nettsiden sin. Her vil det etter hvert legges inn en egen fane med vanlige spørsmål. Går du inn her, kan du få gode, kloke svar.
Spørsmål og svar: Tine Raisbæk jobber nå ivrig med å få på plass nettsiden sin. Her vil det etter hvert legges inn en egen fane med vanlige spørsmål. Går du inn her, kan du få gode, kloke svar.

Størst av alt er kajakk

Tine har passert Omlid Rogn, padlet rundt Lille Arøya, tatt sikte mot Siktesøya og padlet gjennom Bukkespranget. På vei tilbake har hun snittet Håøya og passert Blokkebukta på styrbord side. På babord side er Geoparken Mølen. Utenfor der, bortenfor horisonten, ligger Danmark.

– Det eneste jeg savner er språket, innrømmer Tine. Men er glad for at hun, nå endelig i dag, ikke har behøvd å male ut om sitt danske opphav, sin litt dårlige norsk. I dag har hun snakket om det som virkelig betyr noe.

Men nå er det på høy på tid å gå i land. Den lille familien, mannen Henning og Dina på tre år, venter. Samme ettermiddag skal de på en ny tur. Tine skal delta i Telemarkpadleren, konkurransen som hun en gang var med å etablere. I år er arrangementet koronaavlyst, men Tine velger likevel å ta de 22 kilometerne alene. Vinden øker, er det derfor kajakken hennes sakker farten? Vil hun kanskje ikke på land?

– For en fantastisk tur, avslutter Tine Raisbæk. Hun kunne like gjerne snakket om hele sesongen under ett!

Bli en mer allsidig padler

Padlings lesere er stort sett godt kjent med minst én måte å padle på. For de fleste dreier dette seg om padling i havkajakk eller i turkano. Innenfor padlingen finnes det imidlertid mange andre grener og spesialiteter som bør prøves, både for variasjonens skyld og fordi ulike padlegrener gjør deg til en bedre padler på mange måter.

I det store og hele dreier padling seg om å kunne komme seg effektivt framover i vannet, styre farkosten forbi hindringer til dit man vil, holde seg trygt i farkosten og kunne redde seg selv eller andre om noe skulle skje noe uventet. For mange dreier det seg også om å kjenne litt på adrenalin og mestringsfølelse, mens det for andre handler om å senke skuldrene.

Effektiv framdrift

Det finnes få måter som er bedre til å trene fremdriftstak på enn å sette seg i en flattvannskajakk og bli med på en organisert trening. I denne eliminerer du stort sett alle andre faktorer, bortsett fra fremdrift og balanse. Et tegn på at du skal jobbe med fremdriftstaket ditt er dersom du aldri klarer helt å følge med de du padler sammen med, eller om du er veldig stiv i armer og skuldre etter en padletur. Et dårlig fremdriftstak kjennes godt dersom man tauer en annen båt over lengre distanse. Mange havpadlere vil også kunne ha godt av å prøve å padle SUP eller kano alene, fordi dette vil øke forståelsen for hvordan årens isett og bevegelse svinger båten.

Håndtering av båten

-Jeg har ror på båten min, så håndtering av båten går fint, sier du kanskje. Javel, men hva da hvis ror-linen ryker? Eller hva om du blir nødt til å navigere inn i et trangt, steinete sund med bølger i ryggen? Realiteten er at de aller fleste av oss har mye å forbedre på styretak og kanting av båt. Og hvordan får du så forbedret dette? Det enkle svaret er å oppsøke de mest tekniske måtene å padle på. Ta på deg hjelmen, meld deg på grunnkurs elv, oppsøk bølgene rundt holmer og skjær eller kom deg på kajakkpolo-treningen.

Et stalltips for de som vil bli gode havpadlere er først å melde seg på grunnkurs hav i våttkortstigen, deretter ta grunnkurs elv for så å gå tilbake og ta teknikkurs hav. På den måten slipper du å måtte avlære deg mange uvaner, som du tillærer deg på flatt vann senere, når du oppsøker vann i bevegelse.

Holde deg stabil i båten

Det å holde seg stabil i båten handler om grunnleggende balanse og å vite hva du skal gjøre med åre og kropp når noe uventet skjer. Den grunnleggende balansen er det flere måter å få på plass. Flattvannspadling med rank båt er kanskje det som raskest avslører mangel på- og som trener opp den grunnleggende balansen. Padling av SUP gjør også underverker på balansen. Men annen type lek, som det å reise seg opp i kajakken eller å balansere på line. vil gjøre underverker.

Men dette er bare første steg. Steg to er selvfølgelig også å utfordre seg selv ved å oppsøke elv, surf og brått. Dette er den eneste måten å innøve reflekser for å håndtere bølger og andre ting som vil vippe deg rundt. Det hjelper ikke å ha lært om støttetak på et grunnkurs om ikke refleksen sitter når du trenger den.

Redning

Se for deg følgende scenario: Du har øvd på åreposeredning i viken ved hytten, og det gikk ganske bra. Du legger åreposen bak setet og padler en tur ut til de ytterste skjærene utenfor hytten for å se på solnedgangen. Plutselig er solgangsbrisen der med ti sekundmeter vind og skvalpesjø på toppen av de halvmeter store dønningene, som var der fra før. I et uoppmerksomt øyeblikk blir du tippet rundt av en skarp bølge. Du er nå desorientert, litt kald, må finne fram åreposen, blåse den opp og komme deg opp i båten i de samme bølgene som veltet deg over ende. Hvordan tror du det går?

Redningsteknikker er ferskvare og må trenes i realistiske omgivelser. Både grunnkurs hav, elv og kano har redning innbakt i kursene. Det samme har sikkerhetskurs elv/kano og teknikkursene. Det finnes i tillegg en lang rekke kurs utenfor våttkortstigen som hjelper deg til å bli bedre på redning. Men kursene er bortkastet om du ikke øver videre i realistiske forhold. Den beste måten å gjøre dette på, er igjen å oppsøke elv, surf og brått sammen med andre som er mer kompetente enn deg.

Adrenalin og mestring

I norsk barneidrett står begrepet lek sentralt for å utvikle ferdigheter. Men må man være barn for å kunne leke? På ingen måte. Det er ikke bare lov for voksne å leke, det er også lurt. Stå opp og balanser i båten. Se om det går an å padle stående. Kan man også stå på hodet? Klarer man å surfe den bølgen baklengs, eller den som treffer steinen med kastelina får en sjokoladebit.

Jo mere du leker, jo mer kan du utforske videre. Plutselig rutsjer du ned fra svaberget i kajakken din uten å velte, og du padler Normalen i Sjoa uten å svømme. Fortsett denne utviklingen resten av padlekarrieren. Ta en tur med rafting. Øv på rullen i bølger. Meld deg på det elvepadlekurset som går. Surf de bølgene på stranda. Bare lek og kos deg og flytt grensene litt og litt videre.

Senke skuldrene

Ok, så handler det ikke bare om å føle mestring og ha adrenalin til over ørene. Kanskje handler det for deg om å senke skuldrene, oppleve naturen og være sammen med andre, komme seg til den fine teltplassen og fange torsken til middag på veien dit? Men du har faktisk flere muligheter enn du tror. Havkajakken og kanoen er jo åpenbare alternativer. SUP og Yoga har blitt to aktiviteter som ofte er koblet sammen de siste årene. Men hva med bare å duve ned en rolig elv uten stryk i en raft? Eller gjøre det samme i en packraft?

På de neste sidene får du en oversikt over en rekke muligheter som finnes i padleverden. Kanskje du skulle teste en av disse det neste året?

Havpadling

Havkajakken er som fjellsko for havet. Med over hundre tusen kilometer kystlinje, er det kanskje ikke så rart at salget av havkajakker i Norge har eksplodert. Havpadling gjøres i ulike former, fra padling i skjermet farvann til mer eksponert padling, og fra dagsturer til ekspedisjoner. En tradisjonell havkajakk har ett eller flere vanntette skott, senkekjøl eller ror for å kunne holde kursen i vind og strøm. Dessuten har den dekksliner og mulighet for å montere tettsittende spruttrekk. De fleste havkajakker som selges i dag har mulighet for låse fast knærne til skroget.

Hvorfor teste havpadling?

  • Havpadling kan gi deg flotte naturopplevelser i alle slags farvann.
  • Du får en større aksjonsradius enn ved bruk av for eksempel kano
  • Muligheter for rask mestring ved litt kyndig veiledning
Havpadling er en fantastisk sport. Her et bilde fra en padletur på Øst-Grønland. FOTO: EDMUND MONGSTAD.

Kajakksurfing og bråttpadling

Den lange kystlinjen vår kan benyttes til langt mer enn bare å padle tur fra A til B. Bølger og skjær gjør kystlinjen vår til en ypperlig lekeplass i kajakk. Har du først kjent på følelsen av å bli dyttet av gårde av en bølge, er det lett å bli hektet. Bråttpadling innebærer at man leker rundt holmer og skjær der bølgen bryter eller skvalper over skjærene. Kajakksurfing ligner på tradisjonell surfing hvor man bruker et større område hvor bølgene bygger seg opp fra et dypt til et grunt område. Både bråttpadling og surfing kan gjennomføres med helt vanlige havkajakker, særlig kajakker av britisk type, som har litt bananform. I kajakkjungelen finnes det selvfølgelig også båter som er spesielt egnet for surfing og bråttpadling, og disse har gjerne ekstra mye bananform, mer volum i front og er litt bredere og/eller er flatere under sittebrønnen enn tradisjonelle havkajakker. I tillegg finnes det egnede surfekajakker som i praksis ser ut som en elvekajakk montert oppå et surfebrett.

Hvorfor teste bråttpadling og surfing?

  • Man blir aldri for gammel til å leke litt.
  • Du får bruk for og får testet ut alle teknikkene som du lærer på kurs, men som du normalt ikke bruker. Dette inkluderer ulike støttetak, styretak, eskimorulle og rett som det er ulike redningsteknikker.
Jan Flohr skyter fart i en rask flattvannskajakk. FOTO: MALIN STRAND.
Jan Flohr skyter fart i en rask flattvannskajakk. FOTO: MALIN STRAND.

Flattvannspadling

Med flattvannspadling menes i denne sammenheng bruk av flattvanskajakker som er mer laget for fart enn havkajakkene, og hvor man sitter med knærne løst i båten. Mens havkajakken er fjellskoene, er flattvannskajakken mer som joggeskoene i kajakkverdenen. Mange havpadlere er skeptiske til flattvannskajakkene. Noen synes båtene oppleves ustabile, mens andre ser det som en unødvendig begrensning at båtene ikke egner seg like godt i bølger som havkajakkene. Det fines imidlertid mange grunner til å sette seg i en flattvannskajakk litt oftere. Følelsen av flyt i en flattvannskajakk med slankere og rettere skrog, er en helt annen enn i en tradisjonell havkajakk. De er også bedre egnet for trening enn bruk av havkajakker, fordi topphastigheten er langt høyere.

Hvorfor teste flattvannspadling?

  • Du får effektivisert fremdriftstaket ditt
  • Du får bedre balanse
  • Skulle du ikke egentlig hatt litt bedre kondis og mindre bilring?
Knut Holmann utfordrer bølgene utenfor Bygdøy i Oslo. FOTO ANN KARIN ØVERGAARD.
Knut Holmann utfordrer bølgene utenfor Bygdøy i Oslo. FOTO ANN KARIN ØVERGAARD.

Surfski

Surfskier karakteriseres med at de oftest er lengre enn både flattvanskajakker og havkajakker. De har et skrog som en flattvannskajakk under vannlinjen, mye volum i skroget foran, og har en åpen cockpit som er selvlensende. Disse båtene kan du selvfølgelig bruke som en hvilket som helst treningskajakk, men de kommer virkelig til sin rett når de padles i dønninger. Det lange skroget egner seg godt til å surfe de lange, slake bølgene som du ofte vil slite med å få surf på i en havkajakk.

Hvorfor teste Surfski?

  • Du oppnår den samme treningseffekten som ved en flattvannskajakk.
  • Du kjenner sommerfuglene i magen når bølgene dytter deg framover. Iiiiii-haaaaa!
  • Enkelt å komme oppi igjen om man faller ut.
Elvepadling som dette er actionfylt og krever mye trening og god teknikk. FOTO: RON FISHER.
Elvepadling som dette er actionfylt og krever mye trening og god teknikk. FOTO: RON FISHER.

Elvepadling

Elvepadling dreier seg i stort om padling i rennende vann med stryk. For mange kan dette virke skremmende, men elver finnes i alle kategorier. Det er lurt å starte elvepadlekarrieren med å ta grunnkurs elv i våttkortstigen til Norges Padleforbund, og det er en rekke klubber rundt om i landet som har organiserte elvepadlingsaktiviteter. Elvepadlere utvikler oftest tekniske padleferdigheter raskere enn havpadlere, fordi man i elva får mye raskere svar om man gjør noe feil. I tillegg har man kontinuerlig behov for styretak og støttetak. Innenfor elvepadling finnes det flere ulike grener, herunder turpadling, slalåmpadling og freestyle (bruk av bølger til å surfe og gjøre triks).

Hvorfor teste elvepadling?

  • Spenning og mestringsfølelse
  • Du blir en teknisk bedre padler.
  • Du får oppleve natur og naturkrefter på en annerledes måte.
Kanopadling med barn gir minner for livet. FOTO: ØYSTEIN VEA.
Kanopadling med barn gir minner for livet. FOTO: ØYSTEIN VEA.

Kanopadling

De fleste er kjent med kanopadlingen gjennom tradisjonelle turkanoer. Disse egner seg godt for å dra på tur på innsjøer og vannsystemer, og er svært familievennlige. De er også fine å fiske fra. Men kanopadling har også sin ekvivalent i nær sagt alle grener hvor man driver med kajakkpadling. Det finnes kanoer for elvepadling og for konkurransepadling på flattvann. Ekvivalenten til surfskiene finnes i det som kalles «outrigger canoes.»

Hvorfor teste kanopadling?

  • Noen liker to åreblad, andre like ett.
  • Senk skuldrene og ha dype samtaler med kona, barna og myggen.
  • Lastekapasiteten er ofte enorm, så du får fint plass til både lavvo og et par sixpacks.
Stand Up Paddling (SUP) har blitt stadig mer populært de siste årene. FOTO: EDMUND MONGSTAD.
Stand Up Paddling (SUP) har blitt stadig mer populært de siste årene. FOTO: EDMUND MONGSTAD.

Sup

SUP står for «Stand up paddle boarding», og utføres på et stort surfebrett som padles stående med en lang åre med ett blad. Padlemåten ble utviklet av surfere på Hawaii for å kunne tilbakelegge en større distanse enn det som er praktisk med et normalt surfebrett. Brettene kommer nå i ulike former og fasonger. De er enten oppblåsbare eller laget i fast materiale som et surfebrett. Med et brett laget for fart, kan du benytte SUP’en omtrent som du ville brukt en kajakk i rolige farvann. Om du detter av brettet, er det bare å krabbe oppå igjen og forsøke på nytt. Det finnes også noen som bruker SUP til elvepadling.

Hvorfor teste SUP?

  • I en kajakk ser du maksimalt 60-70 cm opp fra vannet. I en SUP ser du i full stå-høyde.
  • En oppblåsbar SUP tar svært liten plass. Ta den med på sykkeltur eller pakk den i bagasjen på flyet.
  • Glem situps. Du trenger ikke å ta dem lenger. Ikke balanseøvelser heller, for den sakens skyld.
Rafting er en sosial aktivitet og kan padles på alle vanskelighetsgrader i elv. FOTO: ØYSTEIN VEA.
Rafting er en sosial aktivitet og kan padles på alle vanskelighetsgrader i elv. FOTO: ØYSTEIN VEA.

Rafting

Rafting er en form for elvepadling som utføres med en oppblåsbar flåte. Padlerne sitter på sidetubene i båten og padler på samme måte som i en kano. Fordi flåten er bred, kreves det mindre balanse hos deltakerne enn ved bruk av elvekajakk. Rafting tilbys som opplevelse av en rekke kommersielle aktører, samt av enkelte padleklubber, som Oslo Elvesportklubb og Kongsberg padleklubb. Rafting åpner for at personer med ulik erfaring og padleferdighet kan padle i den samme båten. Rafting er også en adrenalinfylt konkurranseidrett.

Hvorfor teste rafting?

  • Kjenn på adrenalinet når vannet skyller rundt deg.
  • Få den gode lagfølelsen når hele båten klarer stryket uten å flippe.
  • Konkurranserafting gir både utholdenhet og styrke i hele kroppen

Dragebåt

En dragebåt er, for alle praktiske formål, en stor kano hvor det er plass til 10-20 personer. De er utstyrt med et dragehode i front og en hale bak, og sporten kommer opprinnelig fra Kina. Padlerne sitter to og to på hver tofte, og båten har en dedikert styrmann akter. I konkurranser sitter det i tillegg en trommeslager i front som sørger for at alle i båten padler i takt. Dragebåtmiljøet i Norge er mikroskopisk, men Oslo Dragebåtklubb har båter nok til å sette ca. 80 personer på vannet samtidig.

Hvorfor teste dragebåtpadling?

  •  Godt trening for hele kroppen.
  • Veldig sosialt.
  • Vi har alle en liten kineser i oss.

Sit-on-top og rekreasjonskajakker

Dette er en samlebetegnelse på kortere, bredere båter som er designet for å være stødige og lettsvingte. I denne kategorien finner du også spesialutviklede fiskekajakker, som ofte blir uglesett av både havpadlere, flattvannspadlere og elvepadlere. Men de har ofte et ufortjent dårlig rykte. Rekreasjonskajakkene er som ofte kortere og bredere enn havkajakkene. De er ideelle å benytte i sakteflytende elver hvor elva uansett dytter deg nedover. Grensen mellom en rekreasjonskajakk og en kajakk som egner seg til bråttpadling og bølgelek er ikke alltid så lett å definere. I tillegg er disse båtene godt egnet for de som trenger en ekstra stødig kajakk.

Hvorfor teste en sit-on top eller rekreasjonskajakk?

  • De er ofte billige
  • Kortere lengde gjør båtene enklere å snu og manøvrere i sakteflytende elver.
  • Passer godt sammen med turkanoen.
Packraften åpner for utforsking. Ta båten på ryggen og finn nye steder å padle. FOTO: SVEIN BJARNE SÆTRE.
Packraften åpner for utforsking. Ta båten på ryggen og finn nye steder å padle. FOTO: SVEIN BJARNE SÆTRE.

Packraft

Packraftene er noe av det siste som har inntatt padleverden med storm. Kategorien består av små, oppblåsbare båter som er ekstremt lette. Dette gjør det enkelt å frakte dem i sekken, eller ferdig oppblåst utenfor sekken, når du er på tur. Der du tidligere måtte gå flere turer med både kano og ryggsekker, tar du nå alt i en tur. Det finnes båter som er tilpasset både flattvann og elver, og du får dem både med og uten spruttrekk. Ikke forvent den helt store padlefarten. Til det er båtene for korte.

Hvorfor teste packraft?

  • Du og Monsen. Dere hører til i villmarka, dere.
  • Enkelt å få padlet utenfor allfarvei.
  • Lett å bære og plasseffektiv oppbevaring.

Kajakkpolo

Kajakkpolo utøves som vannpolo, bortsett fra at man sitter i en kajakk. Hvert lag har fem båter på vannet, og det spilles med en ball som skal inn i motstanderens mål. Med en bane på 35X23 meter er det ikke vanskelig å forstå at det lett kan gå hardt for seg i et spill, og det er ikke uten grunn at båtene har polstret tupp, og at spillerne kler seg i hjelm med visir. I fjorårets NM stilte det lag fra Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger, så på disse stedene finnes det aktive miljøer å trene i.

Hvorfor teste kajakkpolo?

  • Adrenalinfylt lagidrett.
  • Svært god kondisjons- og styrketrening.
  • Du lærer deg å få båten raskt opp i fart og finmanøvrere, og du vil garantert se behovet for å øve inn eskimorulle.

Andre padleaktiviter

Denne listen er selvfølgelig ikke komplett. Vi kunne skrevet om flere padlekategorier og kajakktyper som luftkajakker, origamikajakker, pedaldrevne kajakker og uthulede gresskar. At en aktivitet eller båt-type ikke er nevnt her, betyr ikke at du ikke skal bruke, eller teste den. Det betyr bare at du har enda flere muligheter til å utfolde deg på vannet med deg selv eller naturkreftene som motor.

Et litt bortgjemt padleeldorado

Noen steder stuper berget rett uti vannet, andre steder er det ei fin steinstrand eller myr helt ned til vannkanten. Her finnes også flere fine sandstrender som kan by på rolig strandliv. I de urørte skogene rundt vannsystemet er det et rikt og variert dyre- og fugleliv. Og her er det alltid ved å oppdrive til et trivelig, lite leirbål.

Start ved Langvatnet

Ifølge kartet ligger alle tre vatna, Langvatnet, Djupsetervatnet og Svanemsvatnet, på 38 meters høyde. Dette stemmer nok ikke helt, for det er en del fall i bekkene som renner mellom dem. Langvatnet er det øverste vatnet, og kanskje også der det er enklest å starte padleturen. Like ved nordøstenden er det vanligvis greit å sette fra seg bilen.

Det er relativt lite trafikk på veien som går langs Langvatnet, så det er bare trivelig å padle seg rolig vestover mot utløpsbekken, et naturskjønt gruntvannsområde. Der vil du nok oppdage at det er veldig mye vegetasjon i vannet og at bekken er altfor liten og gjengrodd til å kunne padles. For å komme over til Djupsetervatnet, eller Sengsdalsvatnet som det står på noen kart, må kanoen eller kajakken dras over land. Derfor bør kursen settes mot Langvatnets sørligste punkt.

Det er gode muligheter for å få fisk i dette området.
Det er gode muligheter for å få fisk i dette området.

Hjortebrøl vanlig

Hold øynene åpne når du padler lydløst langs «Valan» mellom vatna, for her ferdes det til dels mye hjort og elg. Om høsten kan man faktisk oppleve hjortebrøl på nært hold gjennom hele dagen. Det smaleste eidet mellom vatna er på i underkant av hundre meter. Selv om det er noen få meter lenger enn det korteste alternativet, er det best å trekke farkosten over myra mot sørvest. Her er det ikke bare jevnere underlag med mindre friksjon, men det er også bedre forhold for sjøsetting på stranda i denne lille bukta.

Djupsetervatnet er det største vatnet på denne turen. Her finner både laks, sjøørret og vanlig ørret. I åsene rundt finnes mye hjortevilt. Her har orrfuglen sine trofaste spillplasser og her kan tromminga fra hakkespetten høres på lang avstand. Kommer du glidende stille rundt et nes kan du også være heldig å komme på kloss hold av oter som leker seg i vannet. Her finnes også våtmarksområder som fungerer som viktige oppvekstområder for mange arter. Vis respekt for naturen, og hold god avstand til alt fugle- og dyreliv når du ferdes.

Dette er et åpent padleområde, men likevel er du aldri langt fra land.
Dette er et åpent padleområde, men likevel er du aldri langt fra land.

Fine teltplasser

Noen få gårdsbruk ligger idyllisk plassert rundt vatnet, men de fleste av dem er fraflytta og brukes nå som stort sett som fritidsboliger. Det finnes mange fine steder og slå opp teltet etter en lang dag og flotte muligheter for et bad på ei av sandstrendene, og et lite kveldsbål i vannkanten. Til slutt er ingenting bedre enn å krype inn i soveposen og sovne til den stemningsfulle lyden av Storlom ute på vatnet, selveste lyden av villmark.

Ved Djupsetervatnets sørøstligste ende, Øyabukta, kommer den største tilførselselva inn, Lægdelva. En tur oppover her anbefales. Dette er en veldig fin og koselig elvestrekning å padle. Den nederste delen er dyp og lettpadla, og svinger seg elegant gjennom bjørkeskogen som henger ut over elva. Her kan du vanligvis stifte bekjentskap med bjørkefinken og dens særegne lokkesang.

Med litt hell kan du risikere å møte på en hjort som lurer på hva som glir stille forbi ute på vatnet.
Med litt hell kan du risikere å møte på en hjort som lurer på hva som glir stille forbi ute på vatnet.

Mot Valåsen

Ved stor vannføring skal Lægdelva være padlebar nesten helt opp til Sagfossen, en god kilometer opp langs elveløpet. Et tips her er at hvis du befinner deg i Vassvika litt lenger vest, så er det bare femti meter å dra kanoen fra sandstranda, over myra og bort til Lægdelva. Dette anbefales i hvert fall når vannføringa ikke er for lav. Ved for liten vannføring risikerer du å grunnstøte noen ganger på vei ned Lægdelva.

Når Djupsetervatnet er ferdig utforska kan baugen snues mot gården Valåsen. Padle inn bukta nord for gården og under brua som passerer over utosen. Over brekket under brua pleier det å være grunt. Men det går som oftest greit å skubbe seg over, og dermed kan man flyte stille og rolig med strømmen. Denne elva ble visstnok rettet ut og kanalisert noe for lang tid siden, av en bonde som bodde i området og som pleide å ro ned til Svanem. Det er få hindringer i elva, og den er grei å padle både medstrøms og motstrøms.

Man får oversikt over området hvis man går på toppene rundt.
Man får oversikt over området hvis man går på toppene rundt.

Flott sandstrand

Vel nede på Svanemsvanet åpner terrenget seg igjen og da er det bare å se seg litt rundt og bestemme seg for hvor man vil. Helt sør i vatnet ligger ei lang, fin sandstrand som egner seg til både bading og bygging av sandslott. Her kan både voksne og barn kose seg i timevis mens sola sakte siger mot høyre. Det anbefales i det minste å stanse opp for en rast på denne stranda.

I den øverste, rolige delen av Svanemselva, som renner ut fra Svanemsvatnet, er det ofte isfritt store deler av vinteren, og i perioder pleier en liten flokk med sangsvaner å holde til her. Dette er trolig opprinnelsen til at «Svanem» finnes i både vassdragog gårdsnavn. Men denne elva er ikke padlebar så veldig langt nedover, så når du kommer du hit må du nok snu eller gå på land.

Hvis du er sliten etter alle opplevelsene i dette flotte naturområdet så er det enklest bare å padle bort til Yttereidet og rusle bort for å hente bilen. Ønsker du likevel å utforske området enda litt til før du finner fram til bilen, er det mulig å dra kanoen eller kajakken de 150 meterne gjennom Midteidet og opp til Langvatnet igjen. Det første stykket videre er Langvatnet så smalt at det nesten føles som å padle på ei halvstor elv. Men etter hvert utvider det seg, og da er det bare å runde neset på høyre side i rolig tempo og gli bort til det samme stedet som turen starta.

Et flott turterreng. Lett tilgjengelig, men likevel får du hele området for deg selv.
Et flott turterreng. Lett tilgjengelig, men likevel får du hele området for deg selv.

Stille vann, godt padleføre og flott kalksteinsgrotte

De største vassdraga i dette området er regulert til kraftproduksjon. Når vannstanden er normal eller høy blir nok villmarksfølelsen i dette området høyere enn om høsten. Men nå, i begynnelsen av september, var vannstanden på det aller laveste, noe som gjorde at det rundt hele vannet var ei bred stripe uten vegetasjon. Jeg fryktet i utgangspunktet at denne stripa stort sett bestod av bløt gorrmyr, men heldigvis var det stort sett stein og berg, og det viste seg å være greit å gå i land de aller fleste stedene.

Fant grunn kanal

Vi starta fra Austergarden helt øst ved Krokvatnet. Det var alt for lenge siden forrige kanotur, så det var virkelig godt å komme utpå og gli stille framover igjen. Været var mildt, lettskyet, vindstille og ikke ei krusning viste seg på vannflata i begynnelsen. Vi padla forbi holmer og hytter, gjennom smale sund og forbi en annen familie som var ute i kanoen sin.

Ei stund trodde vi at vi måtte dra kanoen over til Litl-Vaulavatnet, men da vi kom helt inntil enden av Krokvatnet så vi at det var en grunn kanal mellom dem. Videre ned til Vaulavatnet gikk det også en kanal. Vannføringa var akkurat stor nok til at vi fikk oss over brekket under gangbrua. Vel forbi brua var det bare å seile rolig med strømmen det siste stykket ned til Vaulavatnet. Der satte vi kursen mot et naust med ei brygge tilhørende markagården Vaulen.

Utsikt fra vollen på Vaulen. Dette er utvilsomt et velegnet område for padlere.
Utsikt fra vollen på Vaulen. Dette er utvilsomt et velegnet område for padlere.

Engelsk lakselord

Vaulens historie strekker seg i alle fall tilbake til 1600-tallet, men den vegløse gården ble trolig fraflytta allerede på 1700-tallet. I 1895 ble Vaulen kjøpt av en rik engelsk lakselord, John P C Musters, som bygde flere nye hus på gården. Hans sønn, James -ornitolog, eventyrer og krigshelt, brukte mye tid her på å studere fugler og dyr.

Nå er det Surnadal kommune som eier gården. Etter storstilt dugnadsinnsats står nå huset på gården klart for utleie til enkeltpersoner eller grupper med 20 sengeplasser. Ute er det satt opp en WC og en stor, fin gapahuk som kan benyttes av alle forbipasserende. Årlig slås engene på Vaulen som kultiverings- og bevaringstiltak, noe som gjør stedet trivelig og attraktivt å besøke.

Etter å ha kost oss på vollen ei stund med både lek og sjokolade rusla vi ned til kanoen ved brygga igjen og gjorde unna dagens siste padleetappe bort til østenden av Litl-Solåsvatnet. Der fant vi et lite nes og ei myk og fin telttomt som var akkurat stor nok til seksmannsteltet vårt.

Limåskjerka er ei fin og delvis romslig marmorgrotte.
Limåskjerka er ei fin og delvis romslig marmorgrotte.

Flott naturreservat

Dette var like innenfor grensa til Høgmyran naturreservat. Reservatet er på 2270 dekar og er freda for å ta vare på et fint utvikla myrområde med verdi som regionalt typeområde. I forskrifta står det at all skog, også døde busker og trær, er freda mot enhver form for skade og ødeleggelse. Heldigvis fant vi mye fin og tørr drivved oppe på stranda, så da kunne vi kose oss med bål likevel.

På stranda var det flere steder lagt opp steiner til bålplasser. Ungene valgte seg ut en av dem og erklærte at de ville ordne med bålet helt selv. Så mens de saga ved og plukka kvister og greiner begynte jeg å sette opp teltet. Og allerede før teltet var oppmontert, kjente jeg den umiskjennelige lukta av bålrøyk. Ei lukt som kan dra fram villmarksfølelsen på de mest utrolige steder!

Ingen kaffelars i bagasjen

Ingen av turdeltagerene var noe til kaffedrikkere, men uansett var det nå på tide å lære bort forskjellen på Kaffelars og Kaffekjerring. Men, som nevnt; siden ingen av oss var noe til kaffedrikkere, så hadde vi selvfølgelig heller ingen kaffelars i bagasjen. Men vi hadde i alle fall en helt vanlig kjele som vi kunne fylle med vann og henge på kaffekjerringa. Og da kjelen omsider var blitt forvandlet til en svartkjele var også vannet ferdig oppkokt. Middagen var av det lettvinte slaget: Rett i koppen-pasta; tilsett kun vann, vent i fem minutter og spis!

Da magene var blitt mette, skylte vi tomkoppene og plukket dem fulle med blåbær på bare noen minutter. I «kjøleskapet», nedsenket under en stein i vannet, hentet vi fram en liten boks med vaniljesaus som vi tømte over blåbærene. Og vips, så hadde vi en aldeles nydelig, fersk og kortreist dessert.

Etter middagen forsvant plutselig begge ungene inni teltet for å lese litt. Da ble det stille. Virkelig stille. Ikke et vindpust. Ikke et eneste plagsomt insekt. Bare en stillferdig, liten flokk meiser som passerte på søken etter litt mat og lyden av rolige flammer som sakte spiste opp veden. Sommeren har gitt opp for denne gang, myrene har blitt brunoransje og skogen har begynt å gulne. September er starten på ei fin tid.

Denne gangen var det ungene som fikk fyr på bålet.
Denne gangen var det ungene som fikk fyr på bålet.

Røya forsvant

Etter hvert begynte mørket å sige på. Jeg fortalte ungene at dette var ei stund der fisken ofte er litt mer bitevillig, siden den blir mindre sky i mørket og gjerne kommer inn mot land for å finne mat. I samme øyeblikk var niåringen på vei ned til vannkanten med fiskestanga i hendene for å prøve lykken. Med en liten blank og grønn skjesluk var det ikke mange kast som skulle til før fisken satt på kroken. Han sveiva inn, men da fisken skulle opp på land løsna den. Vi fikk så vidt et glimt av den stekepannestore røya før den forsvant ut i vannet igjen. Dette var den eneste kontakten vi hadde med fisk på denne turen.

Vi sov lenge den neste morgenen. Ikke før i halv åttetida var alle våkne og klare for en ny, fin dag.

Været var like bra som dagen før, og det var mildt i lufta. Men regnelingen som passerte i natt har gjort alt litt våtere. Ivrige etter gårsdagens suksess ville ungene tenne frokostbålet også. Veden var selvfølgelig også blitt litt våtere, så det ble ikke fullt så enkelt å tenne opp denne gangen, men med litt veiledning så gikk det helt greit. Etter

frokost med kakao og solbærtoddy begynte ungene å fiske. Mens jeg pakka sammen resten av utstyret i kanoen og gjorde klar til dagens padleetappe.

Vi starta dagen med å padle kanalen opp til litl-Vaulavatnet. Trangest kanal og mest strøm var det da vi skulle under brua. Men med full innsats på alle tre årene slapp vi heldigvis å gå i land for å dra kanoen oppover. Det var samme ruta som dagen før, bare motstrøms og med en liten ekstra avstikker til et litt spesielt sted.

Naturen vartet opp med råvarer til desserten. Nyplukket blåbær med vaniljesaus.
Naturen vartet opp med råvarer til desserten. Nyplukket blåbær med vaniljesaus.

Flott kalksteinsgrotte

Oppdemminga av Krokvatnet slukte i sin tid et lite vann som før het Svartvatnet. Vi tok en avstikker dit. Den lave vannstanden gjorde kanalen mellom vatna veldig grunn, men vi staka oss gjennom med nød og neppe. I vestenden av Svartvatnet renner det ut en liten bekk. Vi gikk i land og gikk opp til dagens turmål ved Midtgardskvernavatnet. I følge kartet ser det ut som at dette vannet ikke har noe utløp. Slik ser det ut fordi denne bekken renner rett gjennom fjellet. Det er en del kalkårer i fjellene her og akkurat denne bekken har gjennom årtusener gravd ut ei stor og flott kalksteinsgrotte. Den har fått navnet Limåskjerka, eller Vaulakjerka som det står på kartet. Inngangen var ikke så lett å se, men den var merka fra turstien som passerer like ved.

Vi hadde heldigvis med oss hodelykter, for det viste seg at vi kunne gå mye lenger innover enn vi hadde trodd på forhånd. Vi tok på oss hodelyktene og krøp inn gjennom inngangen. Nå var vi veldig glade for at vannstanden var lav, for den første biten innover mot mørket måtte vi vasse. Her var det store edderkopper og merkelige biller, men jo lenger inn vi kom, jo færre var det av dem. Et stykke inni grotta fant vi to større rom med en litt trang passasje mellom. Vi brydde oss ikke om å gå lenger innover enn anslagsvis femti meter. Videre virket det trangt, dessuten var det så flott der vi var. Marmorerte, lyse vegger fulle av strømskåler. Blanke og matte, med enkelte vanndammer i gulvet. Veggene var både ruglete, glattslipte og kantete, med sprekker og passasjer mellom rommene. Limåskjerka var kort og godt ei fin grotte. Flere steder har noen skrevet navnene sine. Den eldste vi fant var datert 1879. Nå i nyere tid får vi håpe at folk er såpass opplyste at de lar være å skrible på veggene på slike steder.

På turens siste bål grilla vi ungenes favorittwraps.
På turens siste bål grilla vi ungenes favorittwraps.

Favorittwraps

Etter opplevelsen inne i fjellet var det på tide å lage middag. Vi fikk tent bål og skifta våte klær og støvler. Mens jeg laga og grilla ungenes favorittwraps dreiv de og ståka de med et eller annet borte ved kanalen, den eneste padlebare veien ut fra Svartvatnet. Snille storebror hadde lagt ut store steiner over kanalen slik at lillesøster ikke skulle bli våt på skoene sine når de skulle krysse over. Men senere å skulle passere her med kano…

Sola kikka fram fra en sky og trivselsfaktoren økte om mulig enda noen hakk. Vi fikk flytta steinene bort fra kanalen igjen, slik at vi kunne komme oss utpå Krokvatnet og gli rolig bortover den speilblanke vannflata de siste kilometerne til bilen. Bettet var dårlig, men stemninga var god hele veien, også på denne turen. Nå, ved veis ende, gjenstod bare to ting; å pakke utstyret inn i bilen og å kjøpe isnede i bygda.

Fakta:

Vis grottevett:

• Ta ingenting annet enn bilder
• Etterlat ingenting annet enn fotavtrykk (og knapt nok det)
• Slå ikke i hjel annet enn tid

Grotting er regnet som en risikosport og det er alltid en risiko for at uhell kan skje. Derfor er det utarbeidet egne grottevettregler:

1. Legg ikke ut på langtur uten tilstrekkelig trening.
2. Meld fra hvilken grotte du skal i og når du regner med å være hjemme igjen. 3. Lytt til erfarne grottere.
4. Vær rustet mot uhell selv på korte turer.
5. Husk hvilken vei du kom.
6. Gå ikke alene.
7. Vend i tide, det er ingen skam å snu.
8. Spar på kreftene.

Grotter

• Grotter er underjordiske rom dannet av naturlige prosesser.

• En snakker oftest om karsthuler som er dannet ved at grunnvann løser opp kalkstein og danner kanaler som etter hvert tørrlegges.

• Miljøet mangler lys og har meget lav energitilførsel.

• Danner habitat (levested) for endemisk (stedegen) fauna og flora.

• Bevarer sitt innhold over meget lang tid.

• En av de mest seiglivede landformene som finnes, de forsvinner ikke før den omkringliggende bergmassen er slitt vekk.

• Grotter fungerer som «arkiv» for miljøhendelser svært langt tilbake i tid, med nøyaktig aldersdatering.

• Grotter er funnsteder for dyreog planterester, dryppstein og sedimenter som forteller om tidligere tiders miljøendringer.

• Gjenspeiler både naturhistorie og kulturhistorie.

• Landformen er særdeles sårbar for ytre påvirkning grunnet lav energigjennomstrømning.

• Naturtypen grotter er rødlistet grunnet at bestanden er truet. Forskere mener trusselen stammer fra økt ferdsel fra mennesker og i noen tilfeller etablering av infrastruktur.

Kilde: Stein-Erik Lauritzen, Institutt for Geovitenskap, Universitetet i Bergen.

Deltagerrekord på Askøy

For sjette år på rad arrangerer Askøy Kajakklubb padlefestival. Etter å ha variert innhold og oppholdssted har festivalen slått rot på friluftsområdet i Kollevåg. I løpet av helgen skal det arrangeres lange og korte padleturer. For de som vil lære noe nytt kan kurs i teknikktrening, rullekurs og bruk av grønnlandsåre være spennende aktiviteter.

Telt og kajakk. Klar for festival.
Telt og kajakk. Klar for festival.

Deltagerrekord

Nesten 80 deltakere har meldt seg på årets festival og det er en solid rekord. Kanskje ikke så rart når det meste av arrangementer har blitt avlyst i år, og de fleste er sulteforet på sosiale opplevelser. I tillegg er deltakerprisen satt til et minimum i et forsøk på å lokke både erfarne padlere og nybegynnere til festivalen. Det ble en svært vellykket strategi.

På padletur utenfor Kollevåg.
På padletur utenfor Kollevåg.

Smittevern

På de fleste festivaler, også denne, er den sosiale biten veldig viktig. Og felleskapet regnes for å være Askøy Kajakklubb sitt varemerke. Vanligvis samles alle til felles frokost og middag. For årets festival fører Korona situasjonen til at alt som går under kategorien felles må utelates og ekstra avstand må ivaretas.

To kajakker på en gang går bra det også.
To kajakker på en gang går bra det også.

Ved hjelp av QR-kode holder arrangementskomiteen orden på hvem som er til stede på hvilken dag. Smittevern tas på alvor, og de siste ukene har det vært tett kontakt med smittevernlegen på Askøy.

Kurs i bruk av grønnlandsåre ved Thor Mittet. FOTO: THOMAS TANDE.
Kurs i bruk av grønnlandsåre ved Thor Mittet. FOTO: THOMAS TANDE.

Sosialt samvær

Når felles måltider tas bort må man skape felleskap på andre måter. I år ble det samlingen rundt bålet på kvelden som ble festivalens høydepunkt. I en kjempestor ring, med god varme fra bålet på en litt kjølig kveld, sitter latteren løst. De gode samtalene er mange og når gitaren kommer frem og fyller mørket med muntre toner er det ingen som tenker på å legge seg.

Gode samtaler og mye latter rundt bålet.
Gode samtaler og mye latter rundt bålet.